NO161950B - Festeelement. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et festeelement, særlig for installasjons-rør eller- kabler på en vegg eller i et tak, som angitt i innledningen til krav 1.

For å feste elektriske rørledninger, kabler og lignende til vegger borer man hull i veggen i like avstander, setter dyvler inn i borhullene og skrur så fast montasjebøyler eller bære-stykker for montasjebøyler. En enklere monteringsvariant går ut på at det i borehullene kraftinnpresses sprededyvler som er utformet i ett med montasjebøylene.

En montering ved hjelp av skruer er arbeidsintensiv, dyr og

også vanskelig på dårlig tilgjengelige steder. De ovenfor nevnte alternative dyvelbøyler krever en større kraft ved innskyvingen i borhullene, og kan som regel trekkes ut igjen under utøvelse av en tilsvarende kraft. Av dette følger at disse festeelementer ikke tilfredsstiller alle belastningstilfeller.

Fra DE-A 22 46 833 er det kjent en festeinnretning med en i

en boring innsettbar foringsdel som har et i boringen inngrip-ende forankringsavsnitt. Dette er over i det minste en del av sin lengde gjennomtrengt av en sentral åpning og har en an-leggsflens som begrenser foringsdelens inntrengning i boringen. Videre forefinnes en tilknytningsdel med en i foringsdelen kleminnpasset, sentrert fastholdt stikktapp. Ytterflaten til

forankringsavsnittet har et antall loddrett fra avsnittet utragende og dette i det minste delvist omgripende, ribbeformede sperreelementer som er praktisk talt usammentrykkbare i radiell retning, men er deformerbare i lengderetningen. Sperreelement-ene er ikke i form av eksentere. Med sin basis er de enhetlig forbundne med forankringsavsnittet, men ikke på en svingbar måte, og de avsmalner fra basisen mot enden.

Fra publikasjonene "Soviet Inventions Illustrated Week B22

11. juli 1979, seksjon Q21 og SU-A 615-267, samt Soviet Inventions Illustrated Week Dll 22. april 1981 og SU-A 731-104" er det kjent et festeelement av den innledningsvis nevnte type. Det svingbart på skaftet lagrede eksenter er imidlertid ikke utført i ett med skaftet og svingepunktet ligger ikke i området ved skaftoverflaten og ér ikke realisert ved hjelp av en tynn bøyeforbindelse.

Oppfinnelsen tar derfor sikte på å tilveiebringe et festeelement som kan bringes inn i et borehull uten bruk av verk-tøy og bare med et relativt lite kraftforbruk, og som ved trekkpåkjenning legger seg i sterk grad slurefritt an mot boringsveggen og kan motstå samtlige av de i praksis fore-kommende belastningstilfeller. Dette oppnår man ved et festeelement av den innledningsvis nevnte type derved at sprede-legemene er utformet som eksentre hvis dreiepunkter henholdsvis dreieakser ligger i området ved skaftoverflaten, og hvis fra dreiepunktene henholdsvis- akséne i dreieretningen ved ut-trekking av festeelementet fra borhullet en økende avstand oppvisende eksenterflater vender fra skaftoverflaten. Ved en innskyving av festeelementet vil eksenterne vike unna og vil gli langs borehullveggen. Utøves det en trekkbelastning på festeelementet, så vil det belastede skaft bevege de mot borehullveggen anliggende eksentre fra hverande, altså i retning mot avstandsmaksimum for hvert eksenter i fra den respektive dreieakse. Med økende trekk-kraft øker holdekraften. Utfør-elsen egner seg for borehull med ulike diametre. Det er ikke nødvendig med noen nøyaktig boring, og dessuten spiller det ingen rolle om veggmaterialet er porøst og at boringens diameter således varierer. Eksenterne vil rulle seg mot veggen i boringen helt til kraftslutningen med veggen svarer til den utøvede trekk-kraft. Forspenningen av eksenterne i radiell retning utover bevirker at også et ubelastet festeelement utøver en viss, for virkningen nødvendig radiell kraftvirkning på borehullveggen.

Nærmere bestemt vedrører således oppfinnelsen et festeelement som angitt i krav l's innledning, med de i karakteristikken i krav 1 angitte kjennetegn.

Det er hensiktsmessig å la eksenterflaten være en kuleflate hvis midtpunkt ligger utenfor dreiepunktet henholdsvis dreieaksen. Kuleflaten ruller seg mot borehullveggen i skaftets aksialrétning og ligger i radiell retning, altså sett i tverrsnitt, i hovedsaken an mot boringsveggens totale omkrets i samtlige bevegelsesfaser. Eksenteret kan være utformet som et legeme som er skåret ut av en kule ved hjelp av to plan, idet de to plan skjærer hverandre og skjæringssporet ligger utenfor kulens midtpunkt. I området ved skjæringssporet ligger eksenterens dreieakse. Eksenteret kan også være utformet trapesformet, pæreformet eller ovalt (eksenterkammer) og kan være forbundet med festeelementets skaft i et punkt - dreiepunktet - eller langs en linje - dreieaksen. For å oppnå

en lettere dreibarhet kan det være anordnet et steg mellom eksenteret og skaftet. Festeelementet fremstilles som et masseprodukt av kunststoff, metall eller andre anvendbare materialer. For å unngå en slur ing ved belastning av festeelementet kan det være hensiktsmessig å la eksenterflåtene ha en oppruet, særlig en ribbet overflate. Hvilken overflate som velges vil være avhengig av materialet i veggen (gips, betong). Det har vist seg at ved porøse byggematerialer vil en glatt eksenteroverflate gi en større holdekraft for festeelementet enn en oppruet overflate.

gn særlig utførelsesform er kjennetegnet ved at skaftet har et omtrentlig rettvinklet tverrsnitt og at eksenterne utfyller festeelementets enderiss til en ovalform, idet ovalens minste diameter omtrent svarer til den nominelle diameteren til et korresponderende borehull. Denne oval oppnås når den i holderetningen vendte plane eksenterflate ligger an mot skaftet.

En særlig virkning ved det nye festeelement er at det av seg selv tilpasser seg ulike boringsdiametre og ved samme belastning vil sitte fast med en omtrent konstant holdekraft, uavhengig av borehulldiameteren. Eksenterne er forspent slik at de i alle tilfelle vil legge seg an mot borehullveggen.

Utførelseseksempeler av oppfinnelsen er vist på tegningene, hvor:

Fig. 1 viser skaftet til et festeelement i sideriss,

fig. IA viser et delsnitt av skaftet,

fig. IB viser en utførelsesform av et eksenter,

fig. 2 viser et grunnriss av skaftet,

fig. 3 viser et skråriss av skaftet,

fig. 4, 5 og 6 viser et festeelement anordnet i borehull med

ulike diamtre,

fig. 7, 8 og 9 viser et komplett festeelement i ulike

montasjetilstander, og

fig. 10,~11, 12 og 13 viser forskjellige klem- og holdestykker

som er tilknyttet festeelementets skaft.

Fig. 1 viser et skaft 1 for et festeelement. På skaftet er eksenteret 2 svingbart anordnet. Eksenterne 2 vil etter fremstillingen av festeelementet ha de viste stillinger. Denne stilling kan imidlertid også modifiseres, og eksenterne kan være spredt mer eller mindre ut. Skaftet 1 med eksenterne 5 fremstilles fortrinnsvis av kunststoff, når festeelementet skal benyttes for veggmontering av installasjonsdeler, såsom kabler eller rør. For støtte belastninger kan skaftet 1 og også eksenterne 2 være av metall eller andre materialer.

Hvert av eksenterne 2 begrenses av en kuleflate 3 og av to plan 4, 5, idet kulens midtpunkt ligger utenfor eksenterets dreieakse 6. Dreies to i et tverrsnittsplan av skaftet 1 liggende eksentre i samme retning, så vil festeelementets virksomme diameter i skaftområdet endre seg. Istedenfor som vist i fig. 1, hvor dreieaksen 6 ligger i berørings-punktet, kan eksenteret 2 også være festet til skaftet 1

ved hjelp av et steg. Fig. IA viser en mulig befestigelse av eksenterne på skaftet ved hjelp av et steg 6', henholdsvis ved hjelp av en bredere basisflate 6", som muliggjør en svinging av eksenteret. Eksenternes form er vist i skråriss i fig. 3. Eksenterne 2 er kulesegmenter hvis dreiepunkter ikke faller sammen med kulemidtpunktet.

Som fig. IB viser kan eksenteret 2 eksempelvis også være flatt utformet. En på skaftet 1 dreibart lagret plate 18 bærer en flat byggedel med den utad krummede eksenterflate 3.

Fig. 4, 5 og 6 viser borehull 7, 8, 9 med ulike diametre, men med like festeelementer plassert i borehullene. Skaftene 1 og eksenterne 2", 2" og 2"' i fig. 4 og 5 har således de damme dimensjoner. Borehullene 7, 8, 9 er vist kortere enn de vil være i praksis, slik at et respektivt eksenterpar fremdeles har den utgangsstilling som eksenterne har etter fremstillingen av festeelementet, slik at man får et bedre sammenligningsgrunnlag. Det i boringen 7 innskjøvne skaft 1 har eksentre 2<1> som ved innskyvingen i borehullet 7 dreier seg så mye som mulig, slik at eksenterne altså rager minst mulig ut fra skaftet. Eksenterne 2' ligger an mot borehullveggen med en forspenning som skyldes den materialavhengige elastisitet. Utøves det en trekk-kraft på skaftet 1 så vil eksenterne forsøke å øke den virksomme diameteren for skaftet 1 i borehullet, og det oppnås en radiell kraftvirkning mellom eksenterne 2' og borehullveggen, og det er denne kraftvirkning som gir den faste sitsen for festeelementet.

Fig. 5 viser et større borehull 8, og eksenterne 2' er her dreiet til en midtstilling ved innskyvingen av skaftet 1

i borehullet. Også i fig. 1 vil en trekkvirkning på skaftet føre til at den virksomme diameter øker fordi eksenterne 2" ruller seg av langs borehullveggen, slik at man også i dette tilfelle får en forankringsvirkning. Det samme gjelder for borehullet 9, som har enda større diameter, og hvor eksenterne 2"' ved innstikkingen av skaftet i borehullet bare har dreiet seg lite grann i forhold til den stilling eksenterne har etter at festeelementet er ferdig fremstilt og ligger klar til bruk.

For at også et ubelastet skaft skal påvirkes av en viss trekk-kraft kan det i skaftets hodeområde være anordnet skråstilte

ben 10, 11 (fig. 7) som ved en fullstendig innskyving trykkes fra den viste skråstilling og til en strekkstilling, mot den motstand som materialets elastisitet utøver. Reaksjons-kraften vil virke i festeelementets trekkretning og bevirke en fastspenning av festeelementet.

I fig. 7, 8 og 9 er benene 10, 11 dessuten vist med en for-tanning 12, og de viste klembakker 13 har fremspring 14 beregnet for inngrep i fortanningen. Trykkes festeelementet aksialt inn til anslag i borehullet (fig. 8), så vil frem-springene 14 gripe slik inn i fortanningen 12 at man er sikret en sentrering av klembakkene 13. Da skaftet 1 ved utførelsen ifølge fig. 7, 8 og 9 i sitt øvre område tillater en utbøying (fig. 9), kan klembakkene 13 ved innskyvingen av skaftet også fikseres i en eksentrisk stilling ved hjelp av fortanningen 12. Denne mulighet er viktig når borehullene for befestigelse av en rett ledning ikke er boret nøyaktig etter en rett linje. Små avvik til den ene eller andre siden kan således korrigeres ved sluttmonteringen, uten at det nødvendig å bore et nytt hull. Forløpet til en ledning kan altså være rett til tross for at man har plassert boringene noe feil.

Fig. 10 til 13 viser eksempler på utførelsesvarianter av holdere som kan være forbundet med et skaft 1. I fig. 10 er skaftet 1 todelt, og de to skafthalvdelene l<1>, 1" er forbundne med en sløyfe 14 av kunststoff eller lignende. I sløyfen 14 legges en kabel eller et rør inn, de to skafthalvdelene l<1>, 1" trykkes sammen og stikkes inn i et borehull. Dette gir en dyvelbøyle som kan stikkmonteres på en rask og sikker måte i en hvilken som helst stilling. Fig. 11 viser klembakker 15 hvori et mont-asjerør kan sneppes inn. For fastholding av to parallelle ledninger kan man benytte et festeelement som vist i fig. 12. En dobbeltbøyle 16 er her utformet på skaftet 1, og dobbelt-bøylen griper over ledningene og holder dem fast. Fig. 13 viser en nagle som består av et skaft 1 og et derpå anordnet hode 17. Et slik t fes teelement tjener til fiksering av gjen-stander som har hull, eksempelvis opplysningstavler eller lignende. Det kan her tenkes mange anvendelsesmuligheter,

da de holdere som kan kombineres med skaftet 1 kan ha mange ulike utforminger. Således kan skaftet bære en krok eller være forlenget i form av en gjengebolt, slik at en gjenstand kan skrus fast til veggen (taket, gulvet). Setter man først en hullplate eller underlagsskive på gjengebolten og der-

etter skrur på en mutter, så vil man ha et forspent strekk-anker, hvis utragende gjengebolt kan benyttes for befestigelses-formål.

Ved en utførelse med et delt skaft (eksempelvis fig. 10)

kan eksenterforspenningen oppnås under utnyttelse av sløyfens 14 spredevirkning. Eksenterne kan da være anordnet uten forspenning i forhold til skaftet. Det foretrekkes da en stilling for eksenterne på ca. 90°, dvs. en stilling hvor totaltverrsnittet til festeelementet er størst og området

for de med en konkret utførelse av et festeelement dekkbare borehull vil være maksimalt.

For å øke innsatsområdet kan det mellom benene skyves inn kjernestykker, slik at benene får avstand fra hverandre og eksenterne også kan gripe fast i et borehull som er så stort at festeelementet ville falle ut dersom det ikke ble anvendt et kjernestykke. Disse kjernene kan henge som tungelignende små plater på festeelementet og kan da enten rives bort eller ved behov stikkes inn mellom benene for å øke diameteren.

Det er også mulig å utforme et festeelement med mer enn to

ben, som alle har innbyrdes forbindelse (eventuelt elastisk og under radiell forspenning).

Når benene i en utførelse ifølge fig. 10 har i tverrsnitt avskrådde flanker (trapes- eller trekanttverrsnitt), så kan også et andre festeelement, dreiet 90°, stikkes inn i et borehull sammen med det førstnevnte festeelement. Man vil da ha fire ben i borehullet. På denne måten kan en kombinert utfør-else anvendes for enda større borehull. Sløyfen 14 griper da eksempelvis om et rør som skal monteres, mens sløyfen til det 90° om aksen dreiede festeelement kan tjene som underlag for dette rør og trykke det utover. Derved utøves det en trekk-kraft på de to benene til det ene festeelement, hvis eksenter således får en særlig god kraftsluttende forbindelse med borehullveggen.

Claims (8)

1. Festeelement, særlig for installasjonsrør eller- kabler på en vegg eller i et tak, hvilket element har et eventuelt på langs delt skaft (1) med av eksentere (2) dannede og i et plan gjennom skaftaksen svingbare spredelegemer for kraftsluttende forbindelse med en borehullvegg, idet eksenterflåtene (3) har økende avstand fra eksenternes (2) svingepunkter henholdsvis- akser (6), sett i festeelementets uttrekksretn-ing fra borehullet (7,8,9), og særlig danner en utad krummet linje i et snitt i skaftets (1) lengderetning, karakterisert ved at eksenterne (2,2' ,2" ,2"') er utformet i ett med skaftet (1) og er forbundet med dette ved hjelp av et tynt steg i området ved svingeaksen (6), idet eksenternes (2,2',2",2" ' ) svingepunkter henholdsvis- akser (6) ligger i området til skaftoverflaten (1).

2. Festeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at krumningen til eksenterflåtene (3) har sirkel-formet, elliptisk forløp eller følger omkretslinjen til en mangekant.

3. Festeelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at eksenterflaten (3) er en kuleflate hvis midtpunkt ligger utenfor dreiepunktet henholdsvis dreieaksen (6).

4. Festeelement ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at eksenterf laten (3) er en sylinderflate hvis akse ligger utenfor eksenterets (2) dreieakse.

5. Festeelement Ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at eksenterflåtene (3) har oppruede, særlig ribbede overflater.

6. Festeelement ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at skaftet (1) har et omtrentlig rettvinklet tverrsnitt og at eksenterne (2) utfyller festeelementets enderiss til en oval hvis minste diameter omtrent svarer til den nominelle diameter til et korresponderende borehull (7,8,9) når eksenterets (2) ene plan (4) ligger an mot skaftet (1) i en innskyvningsstilling (fig. 4).

7. Festeelement ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at eksenterne (2) er forspent i dreieretningen mot deres største utkraging.

8. Festeelement ifølge krav 7,, karakterisert ved at ved den største utkragingen vil eksenterflaten henholdsvis eksenterets andre plan (5) ligge an mot skaftet (1).