NO161451B

NO161451B - Fremgangsmaate for behandling av avlut fra en cellulosekokeprosess i en hvirvelskiktreaktor.

Info

Publication number: NO161451B
Application number: NO82820155A
Authority: NO
Inventors: Jorma Johani Nieminen; Folke Engstroem
Original assignee: Ahlstroem Oy
Priority date: 1976-09-22
Filing date: 1982-01-19
Publication date: 1989-05-08
Also published as: NO147529B; NO161451C; AU2709277A; GB1561237A; SE462398B; SE8207014D0; FR2365754A1; NO820155L; SE7709375L; DE2741285B2; CA1100817A; JPS5339670A; DE2759933C3; AU512867B2; FR2365754B1; US4311670A; NO147529C; SE8207014L; SE430000B; DE2741285C3

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av avlut fra en cellulosekokeprosess i en hvirvelskiktreaktor.

Det er tidligere kjent at en hvirvelskiktovn kan benyt-tes for forbrenning av forskjellige materialer. Materialet føres derved til ovnens skikt, hvor det kommer i kontakt med det varme fluidiserte skiktmateriale. Som et eksempel på en lignende til-pasning kan nevnes US patent 3.319.586 som beskriver forbrenning av slam inneholdende organiske stoffer. På grunn av disse mate-rialers høye fuktighetsinnhold medfører forbrenningen i en hvirvelskiktovn problemer.

Tidligere har kjemikalier i avluter fra sulfatcellulose-prosesser i alminnelighet vært gjenvunnet ved å forbrenne dem i en gjenvinningsovn, hvorved natrium og svovel som utgjør kokekjemikaliene, gjenvinnes fra smeiten i form av natriumkarbonat og natri-umsulfid. Natriumkarbonatet omdannes derefter til natriumhydroxyd ved kaustisering av den oppløste smelte. Forbrenningen av avluten skjer i tre trinn: Tørking, reduserende forbrenning og oxyderende forbrenning. På grunn av dette er det vanskelig å kontrollere de forskjellige trinn som foregår på samme sted, slik at et ønsket re-sultat oppnåes. Fremgangsmåten er for kostbar for små fabrikker. En dampkjele er dessuten ikke helt driftsikker, hvilket mange øde-leggende dampkjeleksplosjoner har bevist.

Kjemikaliene i avluter fra sulfitcelluloseprosesser kan gjenvinnes f.eks. slik som beskrevet i det finske patentskrift 4 5.880, hvor karbonat og svovelsulfid i grønnluten som erholdes fra smeiten fra en gjenvinningsovn, separeres, og den sulfidinne-holdende oppløsning får reagere med en bisulfitoppløsning, hvorefter det frigjorte hydrogensulfid brennes til svoveldioxyd. Svo-veldioxydet fra forbrenningen får reagere med en karbonat-vannopp-løsning i et absorpsjonstårn, hvorved nødvendig bisulfit for koke-oppløsningen oppstår.

Pyrolyse har vært anvendt for gjenvinning av kjemikalier fra avluter, f.eks. i den såkaldte SCA-Billerud-prosess, hvor natriumsalter i natriumsulfitavluter omdannes til natriumkarbonat og svovelforbindelser til hydrogensulfid. Hydrogensulfidet omdannes ved forbrenning til svoveldioxyd som absorberes i en karbonat-oppløsning. Denne metode beskrives blant annet i finsk patentskrift 45.518.

Det har også vært foreslått å anvende roterovner for behandling av avluter. US patent 3.787.283 beskriver en metode for gjenvinning av kjemikalier, hvor en konsentrert avlut fra en natriumbasert masseberedning blandes med reaktivt aluminiumhydrat og natriumaluminataske samt pelletiseres. De herved dannede moduler mates inn i en roterende ovn, hvor en temperatur som ligger under natriumaluminatets smeltepunkt opprettholdes. En del av natriumaluminatasken fra ovnen oppløses i vann, og oppløsningen får reagere med de svoveldioxydinneholdende røkgasser for å danne en suspensjon som inneholder natriumsulfit, fra hvilken aluminiumhydrat separeres. Den gjenværende del av natriumaluminatasken tilbake-føres og innblandes i avluten.

Roterovnen medfører flere ulemper. Den er dyr og ved-likeholdskrevende. Dens varmeøkonomi er utilfredsstillende, fordi støttebrensel må tilføres for å opprettholde den for reaksjonen nødvendige temperatur. Varmeoverføringen mellom gassen og materialet i ovnen er som kjent dårlig, hvilket medfører at anlegget blir stort. For å minske støvtapet må materialet pelletiseres, hvilket fordrer ekstra utstyr såvel før som efter ovnen. På grunn av pelletiseringen må materialet som mates til ovnen ha et høyt tørrstoffinnhold, hvilket medfører høye driftsomkostninger.

Det har også vært foreslått å forbrenne avluter i hvir-velskiktovner. Som et eksempel på en slik anvendelse kan nevnes US patent 3.635.790. Fordi forbrenningstemperaturen må holdes la-vere enn kjemikalienes smeltepunkt, f.eks. maksimalt 750°C, da avluter inneholdende natrium brenner, må forbrenningen skje innen et temperaturområde hvor det er vanskelig å opprettholde en stabil forbrenning. Temperaturen kan begrenses ved å mate til ovnen en avlut som har et lavt tørrstoffinnhold, eller ved å kjøle prosessen med et stort overskudd av luft. I begge tilfeller blir ovnen stor og vanskelig å styre.

For å unngå de ovennevnte ulemper har det vært foreslått å bringe materialet som skal behandles i kontakt med varmt materiale fra ovnens skikt innen det mates inn i hvirvelskiktovnen. En slik metode beskrives i den tyske patentsøknad 25 32 994. En av metodens ulemper er at skiktmaterialet må transporteres fra ovnen og tilbake til denne, og en annen ulempe er de reguleringsproble-mer som oppstår når materialmengden som skal behandles eller mate-rialets fuktighetsinnhold varierer. Skiktmaterialets samt anord-ningens slitasje medfører også problemer. Når varmeenergi for av-dampning av vann taes fra skiktet, må tilsvarende mengde varme overføres til dette, dvs. forbrenningen må skje i skiktet som der-for må være relativt stort. Materialet må tilføres skiktet for-delt langs flere ledninger, hvilket ytterligere fordyrer anleggs-omkostningene .

Gassene som avgår fra en hvirvelskiktovns brennkammer inneholder fint støv som kan fraskilles, f.eks. i en cyklonsepa-rator. Støvet inneholder aske, fine partikler fra skiktmaterialet og vanligvis nyttige kjemikalier. Dets varmeinnhold er betydelig. Avhengig av den hastighet på luften som strømmer gjennom hvirvelskiktovnen kan dens funksjonsmåte variere. Jo høyere hastigheten er, desto mere skiktmateriale rives med av den fluidiserende luft, og desto flere fine partikler vil avgå med røkgassene.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for behandling av avlut fra en cellulosekokeprosess i en hvirvelskiktreaktor, ved hvilken varme partikler som omfatter natriumaluminat, skilles fra røkgassene fra reaktoren og hvor avluten bringes i kontakt med minst en del av de utskilte partikler før denne innmates i hvirvelskiktovnen, hvoretter den sammen med de utskilte partikler umiddelbart innmates i hvirvelskikt-reaktorens brennkammer, hvilken fremgangsmåte er kjennetegnet ved at aluminiumhydrat og i det minste en del av de partikler inneholdende natriumaluminat som fraskilles fra røkgassene fra hvirvelskiktreaktoren, blandes med avluten i en for-

reaktor fra hvilken gass og damp avgår slik at en konsentrer-

ing av avluten finner sted innen denne innmates i hvirvelskiktreaktoren .

Fordelene ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen i sam-menligning med tidligere kjent hvirvelskiktteknikk er følgende: Den nye fremgangsmåte krever merkbart mindre energi i form av støttebrensel ved forbrenning av fuktig slam enn tidligere kjente hvirvelskiktprosesser.

Røkgassenes volum i den nye fremgangsmåte er ca. 50 % av tilsvarende volum ifølge tidligere kjent hvirvelskiktteknikk. Følgelig blir hvirvelskiktovnen og gassrensningsapparaturen meget mindre.

Omblandingsforholdene i den nye fremgangsmåte er mere fordelaktig enn i tidligere kjent hvirvelskiktteknikk. Følgelig blir forbrenningstettheten høyere, og det krevede volum mindre.

På grunn av hvirvelskiktovnens mindre volum og den mere effektive omblanding er det lettere å mate inn materialet som skal behandles i ovnen. Spesielt innmatning av torv medfører problemer og høye omkostninger i tidligere kjent hvirvelskiktteknikk.

På grunn av de resirkulerte partiklers strålingsevne

er forbrenningen stabil også ved lave temperaturer. De resirkulerte partiklers stabiliserende innflytelse medvirker også til dette.

På grunn av at fuktigheten i materialet avdampes før forbrenningen kommer forbrenningstemperaturen til å øke, og på grunn av hvirvelskiktets store varmeoverføringsevne vil varmeover-føringsoverflåtene for dampdannelsen bli mindre.

Trykktapene i hvirvelskiktovnen samt kraftbehovet for viften blir mindre.

Den nye fremgangsmåte gjør det mulig å ivareta avdamp-ningsvarme for oppvarmning.

Hvirvelskiktovnen i hvilken den nye fremgangsmåte anvendes er lett å regulere.

Oppfinnelsen beskrives i det følgende nærmere under hen-visning til de medfølgende tegninger i hvilke:

Fig. 1 viser et flytskjema for fremgangsmåten tilpasset på avluter fra en natriumbasert cellulosekokeprosess hvor natrium gjenvinnes i form av Na^CO^/ Fig. 2 viser et flytskjema for fremgangsmåten tilpasset på avluter fra en natriumbasert cellulosekokeprosess hvor natrium gjenvinnes i form av NaOH, Fig. 3 viser et flytskjema for fremgangsmåten tilpasset på avluter fra en sulfittkokeprosess, Fig. 4 viser et flytskjema for fremgangsmåten tilpasset på avluter fra en sulfatkokeprosess. Fig. 1 viser et system for gjenvinning av kjemikalier fra en avlut fra en NaOH-basert celluloseprosess hvor natrium gjenvinnes i form av en væske inneholdende Na2C0.j» fra hvilken en kokevæske kan erholdes ved kaustisering.

I fig. l betegner henvisningstall 24 en hvirvelskiktovn til hvilken fluidiserings- og forbrenningsluft tilføres gjennom ledning 25. Avluten mates gjennom ledning 26 inn i en omblander 27 til hvilken også tilføres aluminiumhydrat som er fraskilt i et filter 28 samt gjennom ledning 29 reaktivt AlCOH)^ som komplette-ringskjemikalie. Aluminiumhydratet reagerer dels med natriumet i avluten, hv6rved natriumaluminatforbindelser dannes, hvilke gjennom ledning 30 tilføres en forreaktor 31 i form av et slam hvis tørrstoffinnhold utgjør 30 - 70 %. Varmen i røkgassene som avgår fra ovnen utnyttes for dampfremstilling i en avgasskjele 32, hvorfra røkgassene strømmer til en gassvasker 33. Endel av støvet i røkgassene avsetter seg, nedkjølt til ca. 300°C på bunnen av avgasskjelen, hvorfra det føres gjennom ledning 34 til forreaktoren 31, og en annen del derav fraskilles i gassvaskeren.

Endel av de støvpartikler, inneholdende natriumaluminat, som er fraskilt fra røkgassene i avgasskjelen 32 føres til en opp-løer 39. Fra oppløseren mates natriumaluminatsuspensjon til gassvaskeren 33, hvor den reagerer med carbondioxyd i røkgassene og nøytraliseres til en pH-verdi på ca. 9, hvorved Al(0H)3 utfelles. Suspensjonen mates derefter fra oppløseren via en utfellingstank 41 hvor aluminiumhydrat utkrystalliseres, til filtret 28 hvor aluminiumhydratet separeres fra de oppløste natriumsalter. Opp-løsningen inneholdende natrium føres til kokevæsketilberednings-avdelingen, og aluminiumhydrat gjennom ledning 43 til omblanderen 27.

Fig. 2 viser et system for gjenvinning av natrium i form av NaOH-oppløsning fra en avlut fra en natrium-basert celluloseprosess.

I fig. 2 betegner henvisningstall 44 en hvirvelskiktovn til hvilken forvarmet luft tilføres gjennom ledning 45. Avluten mates gjennom ledning 46 til en omblander 47 til hvilken også til-føres aluminiumhydrat separert i et filter 48 og gjennom ledning 49 Al-salter slik som Al(OH)3 og Al-pO-j som kompletteringskjemikalier. Den dannede natriumaluminatsuspensjon mates til en forreaktor 51 gjennom ledning 50. Til forreaktoren føres også gjennom ledning 53, endel av av det natriumaluminatholdige støv som er avskilt fra røkgassene fra hvirvelskiktovnen. Gassene som dannes i forreaktoren avgår gjennom ledning 54, og damp kan fraskilles fra disse og føres i form av kondensat gjennom ledning 55.. Ukondenserte gasser ledes til ovnen gjennom ledning 56 og for-brennes der. Det tørkede materiale innmates i ovnen gjennom ledning 57. Gassene som dannes ved forbrenningen og andre kjemiske reaksjoner avgår fra ovnens øvre del gjennom ledning 58, hvorfra de strømmer til en støvavskiller 52, en avgasskjele 59 og en gassvasker >60.

Endel av de natriumaluminat-holdige støvpartikler som fraskilles i støvavskilleren 52 føres til en oppløser til hvilken vann tilføres gjennom ledning 61. Den dannede suspensjon fø-res til en sedimenteringstank 64 hvor oppløselige forurensninger utfelles ved en temperatur på ca. 90°C. Forurensningene føres gjennom ledning 65, og aluminatvæsken mates gjennom ledning 66 til en kjøler 67. Henvisningstallene 68 og 69 betegner innløps-og utløpsledningene for kjølemediet. Aluminatoppløsningen, kjølt til ca. 50°C, føres til en utfellingstank 70, hvor Al(OH)., utfelles efter følgende hovedreaksjoner:

Det utfeldte Al(OH)^ separeres i filtret 48, vaskes med vann gjennom ledning 71 og mates til omblanderen 47 gjennom ledning 72. Natriumkjemikaliene avgår gjennom ledning 73 for gjenvinning i kokevæsken.

Fig. 3 viser et system for gjenvinning av kjemikalier fra en avlut fra en sulfittcelluloseprosess hvor natrium og svovel gjenvinnes i form av natriumsalter, slik som NaSO^, NaHSO^, Na2C03 og NaHCO^ i oppløsning.

I fig. 3 betegner henvisningstall 74 en omblander til hvilken inndampet avlut 75 tilføres. Til omblanderen mates også aluminiumhydrat 76 som er blitt avskilt i et filter 77 og tørket i en tørke 78. Kompletteringskjemikalier 78 tilføres også ved behov. Fra omblanderen pumpes avluten sammen med de kjemikalier som har vært iblandet i denne, til en forreaktor 81 gjennom ledning 80. Til forreaktoren føres også varmt støv 82 inneholdende natriumaluminat som er blitt skilt fra røkgassene fra en hvirvelskiktovn 84 i en støvavskiller 83. I forreaktoren skjer en pyrolyse av avluten, hvorved gass og damp dannes. Luft 8 5 kan også tilføres, hvorved en partiell forbrenning skjer. Gassen som inneholder hovedmengden av svovlet i avluten, hovedsakelig i form av hydrogensulfid, og dampen avgår fra forreaktoren gjennom ledning 86, og det faste materiale mates til hvirvelskiktovnen gjennom ledning 87. Gassen og dampen som dannes i forreaktoren, til-veiebringer' en effektiv sammenblanding av avluten og de varme støvpartikler, hvilken kan intensifiseres med mekaniske midler. Temperaturen i forreaktoren holdes mellom 200 og 900°C, og for-trinnsvis ved ca. 700°C Gassene fra forreaktoren føres alterna-tivt til hvirvelskiktovnen gjennom ledning 89 eller til et efter-forbrenningskammer 90, hvor de forenes med røkgassene fra hvirvelskiktovnen. Hydrogensulfidet brennes til svoveldioxyd i den øvre del av hvirvelskiktoven eller i efterforbrenningskammeret. Varmen i røkgassene kan utnyttes i en avgasskjele, fra hvilken gassene strømmer til gassvaskerne 92 og 93.

Endel av det natriumal.uminatholdige støv som fraskilles i støvavskilleren 83 føres via en kjeler 94 til en oppløser 95 til hvilken også vann 96 tilføres. Efter oppløsningen fraskilles de tungtoppløselige komponenter i en sedimenteringstank 97, oq den natriumaluminiatholdiqe onpløsninq 98 mates til en qassvasker 93

i hvilken den nøytraliseres ved hjelp av røkgasser inneholdende svoveldioxyd. Aluminiumet utfelles derved i form av hydrat, mens natriumsaltene forblir i oppløsningen i form av Na2S02» NaHSO^, NaHCO-j og Na2C03 avhengig av Na/S-forholdet og pH-verdien.

Aluminiumhydratet separeres fra natriumsaltene i filtret 77. For å effektivisere separeringen føres suspensjonen 99 først til en utfellingstank 100, hvor aluminiumhydrat krystallise-rer innen det mates til filtret. Efter separeringen tilbakeføres aluminiumhydratet til prosessen gjennom ledning 101 for å innblandes i avluten. Oppløsningen inneholdende natriumsalter avgår fra filtret gjennom ledning 102 til kokeriet.

Fig. 4 viser et system for gjenvinning av kjemikalier fra en avlut fra en sulfatcelluloseprosess hvor natrium og svovel gjenvinnes hovedsakelig i form av NaOH og Na2S i oppløsning.

I fig. 4 mates avluten 103 til en omblander 104. Til omblanderen mates også aluminiumhydrat 105 separert i et filter 106. Fra omblanderen føres avluten foruten de kjemikalier som er blitt innblandet i denne til en forreaktor 107. Til forreaktoren føres også varmt støv 108 inneholdende natriumaluminat som er blitt skilt fra røkgassene fra en hvirvelskiktovn 110 i en støvavskiller 109. De i forreaktoren dannede pyrolysegasser som inneholder svovel, hovedsakelig i form av hydrogensulfid, føres gjennom ledning

111 til et absorpsjonstårn 112, til hvilket en oppløsning inneholdende natriumhydroxyd fra en sedimenteringstank 113 tilføres gjennom ledning 114. Hydrogensulfidet absorberes i absorpsjonstårnet, hvorved en oppløsning hovedsakelig inneholdende NaOH og Na^S dannes, som mates til filtret 106 gjennom ledning 115. Endel av det

natriumaluminatholdige støv som fraskilles i støvavskilleren 109 føres gjennom ledning 116 til en oppløser 117 til hvilket også

vann 118 tilføres. Efter oppløsningen separeres aluminiumhydratet ved utfelling fra den dannede natriumhydroxydaluminatoppløsning i sedimenteringstanken 113 og føres til filtret 106.gjennom ledning 119. I filtret fraskilles aluminiumhydratet som tilbakeføres til prosessen, mens oppløsningen inneholdende natriumsalter mates til kokeriet gjennom ledning 120.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved følgende eksempler:

Eksempel 1

Behandling av avlut fra en natriumbasert celluloseprosess og gjenvinning av natrium i form av ^200^ (fig. 1).

1,24 kg/s avlut med et tørrstoffinnhold på ca. 45 %

ble matet til blanderen til hvilken også ble tilført 0,2 kg/s aluminiumhydrat. Blandingen av avlut og aluminiumhydrat ble ført til forreaktoren til hvilken 5,8 kg/s natriumaluminatstøv ble tilført. Ca. 0,53 kg/s vann ble avdampet, og den tørkede avlut sammen med

innblandede kjemikalier ble ført inn i hvirvelskiktovnen. Forbrenningen skjedde ved en temperatur på ca. 1000°C. Natriumalu-miniumforbindelsene ble omdannet til natriumaluminat som for stør-ste delen avgikk med røkgassene. Endel av antriumaluminatet, dvs. 0,2 kg/s, ble ført til oppløseren hvor nøytralisering ved hjelp av røkgassene skjedde , hvorved en Na2C0.j-oppløsning ble erholdt.

AlJOH)^ ble utfeldt i utfellingstanken, aluminiumhydratet ble derefter fraskilt i filtret, og 0,22 kg/s natriumcarbonatoppløsning ble erholdt for tilberedning av kokevæske. Gassvaskeren ble til-ført 0,8 kg/s vann.

Eksempel 2

Behandling av avlut fra en sulfittcelluloseprosess og gjenvinning av natrium og svovel i form av

Na2S0 og Na2C0% (fig. 3)

24,4 kg/s avlut med et tørrstoffinnhold på 8 % ble inndampet i en termokompressorinndamper til 36 % ;, hvorefter den

ble inndampet til 60 % i en venturiskrubber. I avluten ble derefter innblandet 0,60 kg/s Al^ O^ tilsvarende et molforhold Na20/Al203=l i blandingen, som derefter ble pumpet til forreaktoren. Blandingen ble pyrolysert ved en temperatur på ca. 700°C. Temperaturen ble regulert ved å variere mengden tilført varmt støv. Partiell forbrenning ble tilveiebragt ved å blåse inn luft i forreaktoren. Avluten inneholdende Na-Al-salter og uforbrent carbon ble innført 1 hvirvelskiktovnen hvor Na-Al-saltene ble omdannet til natriumaluminat ved en temperatur på ca. 950°C. Gassene fra forreaktoren bestående av svovel, hovedsakelig som H2S, uforbrente gasskomponenter slik som H2, CO samt inerte gasskomponenter slik som C02, H-jO og N2 ble ført til hvirvelskiktovnen eller efterforbrenningskammeret. Luft og olje ble tilført hvirvelskiktovnen. Forbrenningen i ovnen var mildt reduserende, og røkgassene hadde følgende sammensetning: 02 = 1,3 %, C02 = 16,6 %, N2 = 76 %, CO = 1,3 %

CH4 = 0,4 % H2 = 1,4 %, H2S = 1,3 %

Efterbrenningen av røkgassene skjedde med tilsetning av 3,4 kg/s luft, hvorved H,,S ble omdannet til S02- Varmegjenvinnin-gen skjedde i en dampkjele, hvorved røkgassenes temperatur sank fra 1100 til 400°C. Røkgassene ble derefter ledet til en venturiskrubber for inndampning av avluten og videre til den annen skrub-ber for absorpsjon av S02 med natriumaluminatoppløsning. Natrium-aluminatoppløsningen ble erholdt ved å oppløse 1 kg/s støv fra røkgassene i 5 kg/s vann. Ved absorpsjon av S02 og C02 ble opp-løsningen nøytralisert, hvorved Al(OH)3 ble utfeldt, og som ble skilt fra oppløsningen. Den gjenværende oppløsning hvis konsen-trasjon ble regulert ved å variere mengden vaskevæske til filtret, som i dette tilfelle utgjorde 5 kg/s, inneholdt

106 g/l Na2S03

38 g/l Na2C03

og kunne anvendes som sådan som kokevæske. Al(0H)3 ble tilbake-ført for å innblandes i avluten.

Eksempel 3

Behandling av avlut fra en sulfatcelluloseproséss og gjenvinning av natrium og svovel i form av NaOH og Na2S (fig. 4)

I 2,2 kg/s inndampet avlut med et tørrstoffinnhold

65 % ble innblandet 0,9 kg/s Al(0H)3, inneholdende 0,7 kg/s vann. Materialet ble blandet i forreaktoren med ca. 1000°C støv fra røk-gassene, hvorved en pyrolyse skjedde ved en temperatur mellom 300 og 900°C. Ved pyrolysen avgikk svovel hovedsakelig som hydrogensulfid som ble absorbert i en oppløsning inneholdende natriumhydroxyd og natriumaluminat. Natriumhydroxydaluminatoppløsningen ble erholdt ved oppløsning av 0,9 kg/s natriumaluminat som ble avskilt fra røkgassene i støvavskilleren og avgasskjelen. Før H2S-absorp-sjonen ble der fraskilt utfeldt Al(0H)3. Fra oppløsningen ble fraskilt 0,9 kg/s A1(0H)3 som ble tilbakeført til prosessen, mens mens oppløsningen inneholdende 2,9 mol/s svovel og 5,7 mol/s natrium, hovedsakelig som NaOH og Na2S, ble anvendt som kokevæske.

Ved metoden ifølge oppfinnelsen er det mulig å redusere svovlet i avluter under lett kontrollerbare forhold innen avluten brennes. Kokekjemikaliene gjenvinnes i en slik form at de kan anvendes som sådanne som kokevæske. Avhengig av den erholdte opp-løsnings pH-verdi kan de også forekomme i andre former enn de som er angitt i eksemplene. Man har gjennom forsøk kunnet påvise at den natriumaluminatmengde som blir igjen i oppløsningen ikke har noen skadelig effekt på kokningen.

Claims

1. Fremgangsmåte for behandling av avlut fra en cellulosekokeprosess i en hvirvelskiktreaktor, ved hvilken varme partikler som omfatter natriumaluminat, skilles fra røkgassene fra reaktoren og hvor avluten bringes i kontakt med minst en del av de utskilte partikler før denne innmates i hvirvelskiktovnen, hvoretter den sammen med de utskilte partikler umiddelbart innmates i hvirvelskikt-reaktorens brennkammer, karakterisert ved at aluminiumhydrat og i det minste en del av de partikler inneholdende natriumaluminat som fraskilles fra røkgassene fra hvirvelskiktreaktoren, blandes med avluten i en forreaktor fra hvilken gass og damp avgår slik at en konsentrering av avluten finner sted innen denne innmates i hvirvelskiktreaktoren.

2. Fremgangsmåte ifølge krav I, karakterisert ved at denne anvendes ved cellulosekokeprosesser på basis av alkaliforbindelser.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at en andre del au partiklene oppløses i vann, hvorefter aluminiumhydrat fraskilles ved utfelling fra den erholdte oppløsning hvorved en kokevæske inneholdende NaOH erholdes.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at en andre del av partiklene oppløses i vann, hvorefter den erholdte oppløsning nøytraliseres ved at den bringes i kontakt med røkgasser inneholdende carbondioxyd for å danne aluminiumhydrat som fraskilles, hvorved en oppløsning inneholdende Na^CO^ erholdes.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den anvendes ved en cellulosekokeprosess på basis av alkali- og svovelforbindelser.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at materialet som skal behandles ar avlut fra en sulfittkokeprosess, og at det dannede hydrogensulfid omdannes ved forbrenning til svoveldioxyd, som absorberes i en natriumaluminatholdig oppløsning som skilles fra røkgassene, for å danne aluminiumhydrat.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at aluminiumhydratet fraskilles oppløsningen, hvorved en natriumsulfittkokevæske erholdes.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det materiale som skal behandles er avlut fra en sulfatkokeprosess, og at det dannede hydrogensulfid absorberes i en oppløsning inneholdende natriumhydroxyd for å danne aluminiumhydrat.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at aluminiumhydrat skilles fra oppløsningen, hvorved en natriumsulfatkokeoppløsning erholdes.