NO161221B - Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive cefalosporinsalter. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk aktive cefalosporinsalter med den generelle formel I

hvori M betyr kationet til en farmasøytisk anvendbar base, i hydratisert form samt i den syn-isomere form.

Eksempler på salter av forbindelsene med formel I er alkalimetallsalter, som natrium- og kaliumsalter, ammonium-salt, jordalkalimetallsalter, såsom kalsiumsalter, salter med organiske baser, som salter med aminer, f.eks. salter med N-etyl-piperidin, prokain, dibenzylamin, IJ.N'-diben-zyletyletylendiamin, alkylaminer eller dialkylaminer, samt salter med aminosyrer, som f.eks. salter med arginin eller lysin.

Forbindelsene med formel I kan være hydratiserte.Hydratise-ringen kan skje under fremstillingsprosessen eller etter hvert som følge av hygroskopiske egenskaper hos et opprin-nelig vannfritt produkt.

Produktene fremstilles ifølge oppfinnelsen i den syn-isomere form ved at man omsetter en forbindelse med den generelle

formel III

hvori X betyr en 1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-3-ylgruppe hhv. 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylgruppe og 6-hydroksygruppen, karbok-sygruppen og/eller aminogruppen kan foreligge i for cefalosporinkjemien vanlig beskyttet form, med en i den syn-isomere form foreliggende syre med den generelle formel IV

hvor R betyr t-butoksykarbonyl, trityl, trifluoracetyl, kloracetyl, bromacetyl eller jodacetyl,

eller med et reaktivt derivat av denne syre, og spalter av R og eventuelt andre foreliggende beskyttelsesgrupper, hvoretter man isolerer det dannede produkt som et farma-søytisk anvendbart salthydrat.

Den i utgangsforbindelsen med formel III tilstedeværende karboksygruppe kan om ønsket være beskyttet, f.eks. ved for-es tring til en lett spaltbar ester, såsom silylésteren, f. eks. trimetylsilylesteren. Også lett hydrolyserbare estere kommer i betraktning. Som lett hydrolyserbare estere menes forbindelser hvis karboksygruppe foreligger i form av en lett hydrolyserbar estergruppe. Eksempler på slike estere, som kan være av vanlig type, er de lavere alkanoyl-oksyalkylestere, f.eks. acetoksymetyl-, pivaloyloksymetyl-, 1-acetoksyetyl- og 1-pivaloyloksyetylesteren; de lavere alkoksykarbonyloksyalkylestere, f.eks. metoksykarbonyloksy-metyl-, 1-etoksykarbonyloksyetyl- og 1-isopropoksykarbonyl-oksyetylester; laktonylesteren, f.eks. ftalidyl- og tio-ftalidylester; de lavere alkoksymetylestere, f.eks. metoksy-metylesteren, og de lavere alkanoylaminometylestere, f.

eks. acetamidometylesteren. Aminogruppen i forbindel-

sen med formel III kan f.eks. være beskyttet ved en silyl-beskyttelsesgruppe, som trimetylsilyl. Mulige R-beskyttelsesgrupper av utgangsforbindelsene med formel IV er f.eks. syre-hydrolytisk avspaltbare beskyttelsesgrupper, såsom f. eks. t-butoksykarbonyl eller trityl, eller også basis-hydrolytisk avspaltbare beskyttelsesgrupper, såsom f.eks. trifluoracetyl. Foretrukne R-beskyttelsesgrupper er klor-, brom- og jodacetyl, spesielt kloracetyl. Sistnevnte beskyttelsesgrupper kan også avspaltes ved behandling med tiourea.

Som reaksjonsdyktige funksjonelle derivater av syrer med formelen IV kommer f.eks. halogenider, dvs. klorider, bro-mider og fluorider; azider; anhydrider, spesielt blandete anhydrider med sterkere syrer; reaktive estere, f.eks. N-hydroksysuccinimidestere, og amider, f.eks. imidazolider på tale.

Omsetningen av 7-aminoforbindelsen med formel III med syrer med formel IV eller et reaktivt funksjonelt derivat derav kan utføres på i og for seg kjent måte. Således kan man f.eks. kondensere en fri syre med formel IV med en av de nevnte estere tilsvarende formel III ved hjelp av et karbodiimid, som,dicykloheksylkarbodiimid, i et inert løs-ningsmiddel, som eddikester, acetonitril, dioksan, klor-oform, metylenklorid, benzen eller dimetylformamid, og deretter spalte estergruppen av. Endelig isolerer man det dannede produkt som et farmasøytisk anvendbart salthydrat. I stedet for karbodiimider kan man også som kondensasjonsmiddel anvende oksazoliumsalter, f.eks. N-etyl-5-fenyl-isoksazolum-3<1->sulfo-nat .

Ifølge en annen utførelsesform omsetter man et salt av en syre med formel III, f.eks. et trialkylammoniumsalt, såsom trietylammoniumsaltet, med et reaktivt funkskjonelt derivat av en syre med formel IV som ovenfor nevnt i et inert løsningsmiddel, f.eks. ett av de ovenfor nevnte. Videre isoleres produktet sam et farmasøytisk anvendbart salthydrat.

Ifølge en ytterligere utførelsesform omsettes et syrehalogenid, fortrinnsvis kloridet av en syre med formel IV, med aminet med formel III. Omsetningen skjer fortrinnsvis i narver av et syrebindende middel f.eks. i nærvær av vandig alkali, fortrinnsvis natronlut, eller også

i nærvær av et alkalinætallkarbonat, som kaliumkarbonat, eller i nærvær av et lavere-alkylert amin, som trietylamin. Som løsnings-middel anvendes fortrinnsvis vann, eventuelt i blanding med et inert organisk løsningsmiddel, såsom tetrahydrofuran eller dioksan. Man kan også arbeide i et aprotisk organisk løsningsmiddel, som f.eks. dimetylformamid, dimetylsulf oksyd eller héksametylfosforsyretriamid. Ved anvendelse av silylerte utgangsforbindelser med formel III arbeides i et vannfritt medium. Produktet isoleres som et farma-søytisk anvendbart salthydrat.

Omsetningen av 7-aminoforbindelsen med formel III med syren med formel IV eller et reaktivt funksjonelt derivat derav kan hensiktsmessig skje ved temperaturer mellom ca. -40°C og romtemperatur, f.eks. ved ca. 0-10°C.

Omsetningen av forbindelsene med formel III med karboksyl-syrene med formel IV eller et reaktivt funksjonelt derivat derav gir cephalosporinderivater med den generelle formel

hvori X har ovenfor angitte betydning, og

R er en avspaltbar beskyttelsesgruppe.

Disse forbindelser med formel II kan overføres til forbindelsene, hvori R er hydrogen, idet man avspalter aminobeskyttelsesgruppen R. Beskyttelsesgrupper som kan spaltes av ved sur hydrolyse fjernes fortrinnsvis ved hjelp av en lavere alkankarboksylsyre som eventuelt kan være ha-logenert. Spesielt anvender man maursyre eller trifluored-diksyre. Temperaturen er som regel romtemperatur, selv om det også kan anvendes litt høyere eller litt lavere tempe-ratur, f.eks. i områdene 0°C til +40°C. Alkalisk avspaltba-

re beskyttelsesgrupper hydrolyseres i alminnelighet med fortynnet vandig lut ved 0°C til 30°C. Kloracetyl-, bromacetyl- og jodacetylbeskyttelsesgruppene kan avspaltes ved hjelp av tiourea i surt, nøytralt eller alkalisk miljø ved ca. 0-30°C. Hydrogenolytisk avspaltning (f.eks. avspaltning av benzyl) er her uegnet, da hydrogenolysen reduserer oksim-funksjonen til aminogruppen.

Etter avspaltning av aminobeskyttelsesgruppen R av-

spaltes en eventuelt karboksybeskyttelsesgruppe som er til-stede i reaksjonsproduktet• Når béskyttélsesgrup^

pen er en silylgruppe (silylester), kan denne gruppe spesielt lett avspaltes ved behandling av omsetningsproduktet med vann. Lavere alkanoyloksyalkyl-, alkoksykarbonyloksy-alkyl-, laktonyl-, alkoksymetyl- og alkanoylaminometyleste-

re spaltes fortrinnsvis enzymatisk ved hjelp av én egnet esterase (ved ca. 20-40°C). Når karboksylgruppen er beskyttet ved saltdannelse (f.eks. med trietylamin), kan avspaltningen av denne saltdannende beskyttelsesgruppe skje ved behandling med syre. Som syre kan det her anvendes f.eks. saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller sitronsyre.

Karboksybeskyttelsesgruppen kan avspaltes på samme måte som nettop beskrevet også før avspaltningen av beskyttelses-gruppen R.

Fremstillingen av salter og hydrater av forbindelsene med formel I henholdsvis av hydratene av disse salter kan skje på i og for seg kjent måte, f.eks. ved omsetning av karboksylsyren med formel II med en ekvivalent mengde av den ønskete base, hensiktsmessig i et løsningsmiddel, slik som vann eller i et organisk løsningsmiddel, slik som etanol, metanol, aceton og flere andre. Ved anvendelse av en andre ekvivalent base skjer saltdannelsen også på en eventuelt tilstedeværende tautomer enolform (2,5^dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-^ylgruppe X), hvorunder et disalt dannes. Temperaturen for saltdannelsen er ikke kritisk. Den ligger i alminnelighet ved .romtemperatur, men kan også ligge litt over eller lavere, såsom i området fra 0°C til 50°C.

Fremstillingen av hydratene skjer for det meste automatisk under fremstillingsprosessen eller som følge av et først vannfritt produkts hygroskopiske egenskaper. For målrettet fremstilling av et hydrat kan et helt eller delvist vannfritt produkt utsettes for en fukticr atmosfære, f.eks. ved ca. +10°C til +40°C.

Forbindelsene med formel I er antibiotiske, spesielt bakterizid virksomme. De har et bredt virkningsspektrum mot gram-positive og gram-negative mikroorganismer, innbefattet P-laktamase dannende stafylokokker og forskjellige e-laktamase-dannende gram-negative bakterier, som f.eks. B. Pseudomonas aeruginosa, Haemophilus influenzae, Escherichia coli, Serratia marcescens, Proteus- og Klebsiella- arter.

Forbindelsene med formel I kan anvendes for behandling og profylakse av infeksjonssykdommer. For voksne kommer en dagsdose på ca. 0,1 g til ca. 2g i betraktning. Den parenterale administrering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er særlig foretrukket.

For å påvise den antimikrobielle virkning hos de nevnte produkter ble følgende representative forbindelser undersøkt: Produkt A: (6R,7R)-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-(Z- metoksyimino)acetamido]-3-/ tø2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre

Produkt B: (6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetamido)-4-tiazolyl]-2- (Z-metoksyimino) acetamido/-3-/ [(2 , 5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre

Aktivitet in vitro: Minste hemningskonsentrasjon (yug/ml)

Aktivitet in vivo

Grupper på 5 mus infiseres med en vandig suspensjon av Escherichia coli intraperitonealt. Tre ganger, dvs. 1 time, 2 1/2 timer og 4 timer etter infeksjonen appliseres forsøkssub-stansen subkutant i fysiologisk koksaltløsning. Antallet overlevende dyr bestemmes på 4. dag. De gis forskjellige do-seringer og ved interpolasjon bestemmes den dose ved hvilken 50% av forsøksdyrene overlevet (CD5Q, mg/kg).

I det tyske utlegningsskrift 27 15 285 og den norske patentsøknad nr. 77.1285 er det beskrevet cefalosporinderi-vater som i likhet med cefalosporinene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har en 7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-(Z-metoksyimino)-acetamido]-gruppe. Cefalosporinene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse adskiller seg imidlertid karakteristisk ved konfigurasjonen til substituenten i 3-stilling, hvorved nye forbindelser med overraskende virkningsfordeler tilveiebringes. Således viste en sammenligning med en strukturelt mest sammenlignbar forbindelse fra den ovenfor nevnte teknikkens stand (eneste forbindelse som i 3-stilling i likhet med cefalosporinene som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse har en 6-leddet N-heterocyklisk tiometylgruppe, nemlig (6-metyl-l-oksydopyridazin-3-yl)-tiometylgruppen), at cefalosporinene med formel I, som fremstilles ifølge foreliggende oppfinnelse, er lagt overlegen i virkning (mer enn 50 ganger sterkere) i profylaktisk in vivo forsøk på mus mot de patogene mikroorganismer Serratia marcescens, Klebsiella pneumoniae, Proteus mirabilis og Proteus vulgaris.

Produktene som fremstilles ifølge oppfinnelsen kan anvendes som legemidler, f.eks. i form av farmasøytiske preparater som inneholder dem eller deres salter i blanding med et for den enterale eller parenterale applikasjon egnet farma-søytisk, organisk eller uorganisk inert bæremateriale,

slik som vann, gelatin, gummi arabicum, melkesukker, sti-velse, magnesiumstearat, talkum, vegetabilske oljer, poly-alkylenglykoler, vaseliner, osv.. De farmasøytiske preparater kan foreligge i fast form, f.eks. som tabletter, dra-géer, suppositorier, kapsler, eller i flytende form, f.eks. som løsninger, suspensjoner eller emulsjoner. Eventuelt er de sterilisert og henh. eller inneholder hjelpestoffer såsom konserverings-^ stabiliserings-, fukte- eller emulge-ringsmidler, salter for forandring av det osmotiske trykk, anaestetika eller pufre. De kan også inneholde andre terapeutisk verdifulle stoffer. Forbindelsene med formell og deres salter henh. hydrater kommer fortrinnsvis i betraktning for parenteral applikasjon og tilberedes for dette for-? mål fortrinnsvis som lyofilisater eller tørrpulvere for for-^ tynning med vanlige fortynningsmidler, såsom vann eller iso-tonisk koksaltoppløsning.

EKSEMPEL 1

Fremstilling av (6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetamido)-4-tiazo-lyl]-2-(Z-metoksyimino)acetamido/-3-/[(2 ,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)-tio]metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo-[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre.

22,24 g 2-(2-kloracetamido-tiazol-4-yl)-2-(Z-metoksyimino)-eddiksyre oppslemmes i 240 ml metylenklorid. Denne suspensjon tilsettes 13,39 ml trietylamin, hvorved en lysebrun løs-ning oppstår. Denne løsning kjøles til 0-5°C og blandes med 16,72 g fosforpentaklorid, og røres 5 minutter ved 0-5°C

og 20 minutter uten kjøling. Den gule løsning inndampes i vakuum ved 35°C. Inndampningsresten rystes 2 ganger med n-heptan og avdekanteres til slutt. Den harpiksaktige rest behand-les med 240 ml tetrahydrofuran, og det uløste trietylamin-hydroklorid f raf Utreres. Det gule filtrat inneholder syreklorid.

22 g (7R)-7-amino-3-desacetoksy-3-[(2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl) -tiometyl-cephalosporansyre oppslemmes i en blanding av 300 ml vann og 150 ml tetrahydrofuran. Til suspensjonen dryppes under god nitrogengjennom-blåsning 2-n natronlut ved hjelp av autotitratoren inntil en rødbrun løsning med pH 8 oppstår. Denne kjøles til 0-5°C og blandes 15 minutter dråpevis med den ovenfor fremstilte løsning av syreklorid i tetrahydrofuran. Deretter røres 2 1/2 time ved 25°C. pH i acyleringsblandingen holdes under tilsetning av 2-n natrolut konstant ved 8. Den nær svarte løsning befries i vakuum ved 40°C for tetrahydrofuran. Nå tilsettes 100 ml 2-n svovelsyre. Den derved utfelte substans frafUtreres, vaskes med vann og avsuges godt. Det fuktige, brune filtergods oppløses i 1,5 1 aceton. Den mør-ke løsning frafiltreres litt mørkt, uløst materiale gjennom hyflo, blandes med karbon, røres 30 minutter og filtreres igjen over hyflo. Det orange-røde filtrat tørkes over na-triumsulfat, inndampes i vakuum og avdampes med eddikester. Derved utfelles en svart harpiks som frafiltreres og kastes. Det 2-fasige og fremdeles vannholdige filtrat destilleres 3 ganger azeotropt med benzen i vakuum ved 40°C. Den derved utfelte substans filtreres og tørkes i vakuum ved 40°C. Sistnevnte røres 2 ganger med 1 1 aceton, hvorved en brun harpiks blir tilbake som kastes. De samlede orangefargede acetonekstrakter inndampes i vakuum ved 40°C til ca. 150 ml/ hvorpå en brun harpiks frafiltreres og kastes. Filtratet blandes med 1 1 eddikester og inndampes i vakuum ved 40°C. Den derved utfelte substans frafiltreres, vaskes med eddikester og deretter med eter [(6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetami-do) -4-tiazolyl]-2-(Z-metoksyimino)acetamido/-3-/[(2,5-di-hydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre, fraksjon I: en beige, amorf syre]. Denne fraksjon I kan anvendes direkte for fremstilling av det ønskete sluttprodukt.

Eddikestermoderluten inndampes sterkt i vakuum ved 40°C, fortynnes med eter og det utfelte produkt frafiltreres,

[(6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetamido)-4-tiazolyl]-2-(Z-metoksy-imino) acetamido/-3-/[(2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]-okt-2-en-2-karboksylsyre, fraksjon II: en lysbeige amorf syre, tynnsjiktkromatografisk noe renere enn fraksjon I].

For fremstilling av dinatriumsaltet oppløses 3,5 g syre(fraksjon II) i en blanding av 20 ml aceton og 11 ml vann. Løs-ningen blandes med 7 ml av en 2-n løsning av 2-etylkapronsyre-natriumsalt i eddikester, hvorved dinatriumsaltet krystalliserer. Nå tilføyes ytterligere porsjonsvis 25 ml aceton og blandingen oppbevares 2 timer i fryseskap. Deretter frafiltreres krystallisatet, man vasker i rekkefølge med 25 ml iskald aceton-vann-blanding (80:20), rent aceton og lavtkokende petroleter og tørker natten over i høyvakuum ved 40°C. Man får dinatriumsaltet av (6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetamido)-4-tiazolyl]-2-(Z-metoksyimino)-acetamido/- 3-/[(2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl/-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre som lysgule krystaller. [a]D^° = -142,7°

(c = 1 i vann). Kjerneresonansspektret :

£ -verdien i ppm; s=Singlett, d=Dublett, t=Triplett, q=Quartett, m=Multiplett, b=brett; Protontall oppført ved siden av multiplisiteten; oppløsningsmidlet i parentes.

(D20): ca. 3,6 (2-CH2) (AB-q, 2), 3,63 (NCH3) (s, 3) 4,05 (0CH3) (s, 3) 4,27 (3-CH2) (AB-q, 2), 4,43 (-C0-CH2-C1) (s, 2), 5,23 (H-6) (d, 1), 5,83 (H-7) (d, 1), 7,47 (tiazol-H)

(s, 1)

Mikroanal<y>se (C20<H>17<N>8O8S8ClNa2; som inneholder 4,39 % vann

og 0,2 mol aceton

Beregnet C 35,59 H 2,54 N 16,60 S 14,25 Cl 5,25 Funnet C 36,03 H 2,67 N 16,32 S 14,01 Cl 5,16

(omregnet til vannfritt og acetonfritt)

EKSEMPEL 2

Fremstilling av dinatriumsaltet av (6R,7R)-7-[2-(2-amino-4-tiazolyl)-2-(Z-metoksyimino)acetamido]-3-/[(2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-yl)tio]-metyl-8-okso-5-tia-l-azabicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre

15,3 g (6R,7R)-7-/2-[2-(2-kloracetamido)-4-tiazolyl]-2-(Z-metoksyimino)acetamido/-3-/[(2,5-dihydro-6-hydroksy-2-me-tyl-5-okso-as-triazin-3-yl)-tio]metyl/-8-okso-5-tia-l-aza-bicyklo[4.2.0]okt-2-en-2-karboksylsyre (fraksjon I, se det etterfølgende) oppslemmes sammen med 5 g tiourea i 150 ml vann. Under god nitrogengjennbmblåsning og røring stilles pH på 6,8-7,0 med mettet natriumhydrogenkarbonatløsning, hvorved en oransjefarget løsning oppstår. Ved hjelp av auto-titrator under tilsetning av natriumhydrogenkarbonatløsning holdes reaksjonsløsningens pH konstant ved 6,8.i 6 timer. Deretter tilsettes ytterligere 2,5 g tiourea og løsningen røres ytterligere 3 timer, hvorved pH holdes ved 6,8 under tilsetning av mettet natriumhydrogenkarbonatløsning. Deretter oppbevares den røde løsning natten over i kjøleskap, hvorved den blir mørkere. pH i denne løsning innstilles ved tilsetning av 100 %<1>ig maursyre på 2,0-2,5 hvorved

substansen utfelles. Denne frafiltreres og vaskes med 100 ml 10%'ig maursyre. Moderluten kastes. Det brunlige filtergods oppslemmes i 200 ml vann og pH stilles på 7 med trietylamin, hvorved en brun løsning oppstår. Denne løsning røres med 2jaktivt karbon i 30 minutter, filtreres fra kar-bonet og det stadig brune filtrat stilles under god røring på pH 3,5 med 100%<1>ig maursyre. Den derved utfelte substans frafiltreres, vaskes med 50 ml 10%'ig maursyre og kastes. Det mørke gule filtrat stilles på pH 2-2,5 med 100%'ig maursyre, hvorved substansen utfelles. Denne frafiltreres, vaskes med isvann og tørkes. Den erholdte cephalosporin-syre oppslemmes for overføring i dinatriumsaltet i en blanding av 40 ml aceton og 40 ml vann og blandes med 20 ml av en 2-n løsning av 2-etylkapronsyre-natriumsalt i eddikester. Den derved dannede oransjefargede løsning tilsettes 50 ml.(.aceton, hvorved en brun harpiks utfelles, som fraskilles ved filtrering. Det gule filtrat røres 30 minutter, hvorved dinatriumsaltet krystalliserer. Blandingen blandes ytterligere porsjonsvis med 50 ml aceton og oppbevares natten over i kjøleskap. Krystallisatet frafiltreres, vaskes i rekke-følge med en aceton-vann-blanding (85:15), rent aceton og lavt kokende petroleter og tørkes natten over i vakuum ved 40°C. Man får tittelforbindelsen som beigefargede krystaller. = -144° (c = 0,5 i vann). Kjerneresonansspektret tilsvarer den angitte struktur.

(D20): ca. 3,58 (2-CH2) (AB-q, 2) 3,62 (NCH3) S, 3)

3,98 (0CH3) (s, 3), 4,22 (3-CH2), (AB-q, 2), 5,20 (H-6) (d, 1), 5,77 (H-7) (d, 1), 6,99 (tiazol-H) (s, 1)

Mikroanalyse (C18H16<N>8<0>7S3NA2.3,5H20 (MG=661,59)

Beregnet C 32,68 H 3,50 N 16,94 S 14,54 H20 9,53 Funnet C 32,89 H 3,46 N 16,96 S 14,54 H20 9,50

Forsøksforbindelser

A = Sluttproduktet ifølge eksempel 2

X = Sluttprodukt f i eksempel 9 i DOS 27 15 385 og i norsk patentsøknad nr. 77.1285. Natrium-7-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-2-syn-metoksy-iminoacetamido]-3-(6-metyl-l-oksopyridazin-3-yl)-tiometyl-3-cepham-4-karboksylat.

Forsøk

In vivo forsøk for å måle den profylaktiske virkning på mus til sammenligning med antimikrobiell virkning av ovennevnte forsøksforbindelser mot forskjellige patogene mikroorganismer .

Forsøkets utførelse

Grupper av albinomus gis stigende doser av forsøksforbindel-sene i vandig løsning subkutant. Etter 2 timer gis en bakteriell suspensjon intraperitonealt (suspensjonen virker dødelig i løpet av 48 timer for 100% på ubehandlete dyr).

Den dose ved hvilken 50% av dyrene overlever (ED50, mg/kg s.c.) utregnes ved hjelp av probitmetoden på grunnlag av overlevelsesgraden 4 dager etter infeksjonen.

Resultat; (ED^Q, mg/kg s.c.)

Diskusjon

Resultatet viser at forbindelse A ifølge oppfinnelsen er betydelig mer virksom (mer enn 100 ganger) enn den tidligere kjente sammenligningsforbindelse X. Det faktum at A foreligger i synform, mens det ikke var mulig å syntetisere X i ren synform (X foreligger som en omtrentlig 1:1 blanding av syn/anti-formene) forandrer ikke denne konklusjonen vesentlig, for selv om det spekulativt antas at andelen av antiformen i syn/anti-blandingen er helt uvirksom (hvilket meget sannsynlig ikke er tilfellet), dvs. at tallene for synformen av X ville utgjøre halvparten av de ovennevnte tall, er A stadig svært meget bedre enn X (mer enn 50 ganger).

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av terapeutisk

aktive cefalosporinsalter med den generelle formel I

hvori M betyr kationet til en farmasøytisk anvendbar base, i hydratisert form samt i den syn-isomere form, karakterisert ved at man omsetter en forbindelse med

den generelle formel III

hvori X betyr en 1,2,5,6-tetrahydro-2-metyl-5,6-diokso-as-triazin-3-ylgruppe hhv. 2,5-dihydro-6-hydroksy-2-metyl-5-okso-as-triazin-3-ylgruppe og 6-hydroksygruppen, karboksy-gruppen og/eller aminogruppen kan foreligge i for cefalosporinkjemien vanlig beskyttet form,

med en i den synisomere form foreliggende syre med den generelle formel IV

hvor R betyr t-butoksykarbonyl, trityl, trifluoracetyl, kloracetyl, bromacetyl eller jodacetyl,

eller med et reaktivt derivat av denne syre, og spalter av R og eventuelt andre foreliggende beskyttelsesgrupper, hvoretter man isolerer det dannede produkt som et farmasøytisk anvendbart salthydrat.