NO160918B - Trijodbenzen-derivater og radiologiske preparater inneholdende disse. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og innretning for feste

av kapselkorker på beholdere.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte og en innretning

for feste av kapselkorker på beholdere ved påkrymping.

Oppfinnelsens gjenstand ble opprinnelig utviklet for å overvinne visse problemer som forekom ved påsetting av lettmetallkapselkorker av den type som kan ødelegges og fjernes manuelt, uten bruk av verktøy. Overraskende nok har man imidlertid funnet at oppfinnelsen er like godt egnet for anvendelse i forbindelse med påsetting av kapselkorker av andre typer, f.eks. den vanlig kjente kronekork. Oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med påsetting og fastgjøring av lette kapselkorker, men oppfinnelsen er som ovenfor nevnt ikke begrenset til et slikt snevert anvendelsesområde.

Hittil har det vært vanlig å påsette avtagbare, lette kapselkorker på flasker eller andre beholdere ved hjelp av valsing eller rulling. Til en slik påsetting benyttes det et valsehode med flere skivelignende ruller som er beregnet til å bli beveget radielt innover slik at de deformerer kapselkorkens skjørt innover til tettende samvirke med flaskehalsen. Denne valsing krever ikke bare et relativt komplisert utstyr, men betinger også et helt spesielt valseutstyr fordi valsehodene ikke kan innsettes i vanlige standard kronekorkinnretninger eller kronekorkhus. Kostnadene for disse spesielle innretninger er en alvorlig hindring for bruk av valsing ved påsetting av kapselkorker. Man har også funnet at bruk av valsing for feste av lette kapselkorker som skal kunne fjernes for hånd, gir korkene dårlige og uønskede egenskaper. For eksempel overdefor-meres metallet i korken og det stivner og hårdner, og rivesvekkene

har en tendens til å bli åpnet når valserullene utøver en innvirkning på dem. Alle disse ulemper og andre ulemper ved valsefremgangsmåten og valseinnretningene unngås ved den nye fremgangsmåte og innretning ifølge oppfinnelsen.

Fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen er som før nevnt beskrevet nærmere i det etterfølgende i forbindelse med påsetting og fastgjøring av lette aluminiums-kapselkorker som når de er skikkelig påsatt byr på en trykkmotstandsdyktig tetning av flaske-åpningene eller åpningene i andre beholdere samtidig som de kan ødelegges og fjernes for hånd ved at det er anordnet en rivestrimmel mellom svekklinjer. Disse svekklinjer strekker seg vesentlig tvers over toppen av korken, ned over bøyen og fortsetter ned i skjørtet. Mellom seg danner de en rivestrimmel som strekker seg nedenfor skjørtet i form av et øre. Bruk av konvensjonelt kapselkorkkrympe-verktøy for påsetting av slike lette kapselkorker på flasker har vist seg lite egnet fordi slikt verktøy medfører en klemming eller rynking av metallet, slik at man får de kjente utoverragende vertikale ribber i skjørtet. Disse ribber kan strekke seg helt opp til overgangen til den flate toppdel. Slike utoverrettede ribber eller rygger kan ikke tillates, fordi de på innsiden danner lekkasjerenner. Selv om slike korker ikke lekker, så er likevel deres trykkmotstands-evne liten. Metallet i det rynkede område kan bli så svekket at korken kan blåses av når den er påsatt en flaske med et visst innvendig overtrykk.

Ved påsettingen av korkene vil det i praksis være så å si umulig å innrette korkene i forhold til verktøyet. En slik utoverrettet rynkedannelse som foran nevnt kan derfor godt skje ved en av svekklinjene, og denne svekklinje vil i så tilfelle ofte brytes. Korken vil derved allerede ved påsettingen være ødelagt.

Alle disse ulemper som foreligger ved tidligere kjente krympeverktøy unngås med den nye fremgangsmåte og innretningen ifølge oppfinnelsen. Ifølge oppfinnelsen oppnås det en meget forbedret tetning av lette kapselkorker påsatt på flasker og andre beholder-åpninger, sammenlignet med tidligere kjent krymping og valsing.

Den nye fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen, hvilken fremgangsmåte er beregnet for feste av en kapselkork med en skivelignende topp og et hovedsakelig sylindrisk skjørt til en beholderåpning med vulstkant, hvor kapselkorkens skjørt tres nedover vulstkanten og det utøves et trykk mot den nedre del av skjørtet for å presse skjørtet radielt innover, er kjennetegnet ved at trykket utøves med flere innbyrdes uavhengige klembakker slik utformet at de går sammen til en ring, idet hver av klembakkene beveges radielt i retning innover, med innbyrdes overlapping av hosliggende klembakker i plan som forløper i en spiss vinkel i forhold til ringens plan. Ytterligere trekk ved

fremgangsmåten vil gå frem av kravene.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebragt en innretning for utførelse av fremgangsmåten, hvilken innretning omfatter flere klembakker montert for radiell bevegelse mot en senterakse, idet hver klembakke har klemflater som utgjør deler av en klemring når klembakkene er beveget radielt innover til innbyrdes sidesamvirke, og det som kjennetegner innretningen ifølge oppfinnelsen er at hver klembakke er utformet for overlapping med hosliggende klembakker , idet overlappingsplanenes skjæringskanter med klembakkens klemflate forløper skrått over klemflaten.

Ytterligere trekk ved innretningen vil gå frem av kravene. Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser et oppriss av en korkfesteinnretning i samsvar med oppfinnelsen og for utøvelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen . Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom korkfestehodet og tilhørende deler, med krympekjevene i åpen stilling. Fig. 3 er et vertikalsnitt som i fig. 2, med kjevene i lukket eller krympestilling.

Fig. 4 e** et riss etter linjen 4 - 4 i fig- 3-

Fig. 5 er et utsnitt etter linjen 5 - 5 i fig. 4» med de

sammenstøtende klembakker brettet ut i et plan.

Fig. 5a viser det innsirklede område i fig. 4 i større

målestokk, med klembakkene i lukket stilling.

Fig. 5° er et riss etter linjen 5b - 5D i fig. 5a.

Fig. 5c er et riss som i fig. $ a, med noen av klembakkene

mer innskjøvet eller lukket enn de andre.

Fig. 5d er et riss etter linjen 5d - 5d i fig. 5c

Fig. 6 er et forstørret utsnitt av samvirket mellom en klembakke og kapselkorken for feste av kapselkorken rundt en flaske- ' åpning. Fig. 6a er et riss som i fig. 6, med en foretrukken

utførelsesform av klembakken.

Fig. 7 viser et par samvirkende klembakker forskjøvet i

forhold til hverandre.

Fig. 8 viser et utsnitt av et oppriss av klemhodet til et korkfesteapparat med en tilhørende flaske forsynt med kapselkork og anordnet i riktig stilling i forhold til hodet for krymping av korken . Fig. 9 viser delvis et grunnriss og et horisontalt snitt gjennom en mekanisme for fremføring av flasker, påsetting av korker og krymping av korkene. Fig. 10 viser et utsnitt av korkinnmatningsanordningen, en nedholder og et krympehode og viser nærmere hvordan korkene settes på flaskene og holdes i stilling på flasken under fremføringen til krympehodet. Fig. 11 viser et vertikalsnitt gjennom et kapselkork-festehode og tilhørende deler av den utførelse som er vist i fig. 8, og med krympekjeven vist i åpen stilling. Fig. 12 viser samme' snitt som i fig. 11, men med kjevene i

lukkestilling eller krympestilling.

I fig. 1, 2 og 3 er korkfestehodet betegnet med 1. Et lager for korkfestehodet 1 er betegnet med 2, og en drivinnretning for korkfestehodet er betegnet med 3» Korkfestehodet 1 kan beveges mot og fra flasken ved hjelp av drivinnretningen 3» som er oppbygget som en konvensjonell dobbeltvirkende arbeidssylinder. Korkfestehodet 1 er festet til stempelstangen i drivinnretningen 3 ved hjelp av gjengeforbindelsen 4> 5 mellom den øvre enden av hodet og stempelstan-gens nedre ende.

Hodet 1, som er vist mer detaljert i fig. 2 og 3> omfatter en sylinder 6 som er glidbart lagret i det stasjonære lager 2. Den nedre enden til sylinderen 6 har en radielt utragende vegg 11 som går over i et sylindrisk hus 7« Som best vist i fig. 2 og 3 går det gjennom den største del av sylinderen 6 en boring 13. Innerflaten til boringen er delvis gjenget som vist ved 8 for opptak av den gjengede endedelen til en hylse 9« En omløpende flens 10 ved den nedre enden til hylsen 9 ligger an mot veggen 11 når hylsen er helt innskrudd i sylinderen 6. Et par nøkkelspor 12 er utformet i flensen 10 på undersiden for å lette innføringen og uttagningen av hylsen.

En spindel 15 er glidbart anordnet i hylsen 9- Spindelen

15 har en krave 16 ved den øvre enden og ender i en tapp 17 med redusert diameter. Rundt tappen 17 er det anordnet en skruetrykkfjær l8 som virker mellom kraven 16 og endeveggen 19 i boringen 13 og er

beregnet til normalt å holde kraven 16 i kontakt med enden av hylsen 9. Den nedre enden til spindelen 15 er forsynt med et senterhull 20 og en konsentrisk grunn boring 21. Til den nedre enden av spindelen 15 er det ved hjelp av skruen 22 festet en innsatsdel 23 hvis øvre ende har en redusert del 24 som passer inn i boringen 21, og den nedre frie enden til innsatsdelen er utformet med en korkopptagende hulning 25. En krave 26 strekker seg utover fra innsatsdelen 23 og danner en øvre skulder 27 hvorpå flere langs en sirkel anordnede kjever 28 er svingbart understøttet.

Alle kjevene 28 er identiske med unntak av forskjellige utførelser av de deler av klembakkene 60 og 80 som er festet til kjevene og utgjør deler av disse. Disse bakker skal beskrives nærmere nedenfor. Ved den viste utførelse er det anordnet tolv kjever som er fordelt i innbyrdes avstander rundt hulningen 25, men antall kjever kan varieres etter behov. Den øvre enden av hver kjeve 28 har en utsparing' 29 beregnet for opptak av kraven 26, og hver kjeve har en motsatt liggende utragende hæl 30» En kamflate 32 er anordnet rundt innsiden av det nedre kantområde til huset 7 °g er beregnet for samvirke med hælene 30 ^or derved å bevege kjevene. Hælen på hver kjeve forhindrer også at kjevene forskyves fra den svingbart understøttede stilling på skulderen 27. Som vist i fig. 2 holdes kjevene 28 normalt i uttrukket eller åpen stilling ved samvirke mellom hælen 30 og kamflaten 32•

Hver kjeve har en skrå kamflate 33 Pa sin nedre og utad-vendte flate, og denne kamflate samvirker med en kamflate 38 som er utformet på innsiden av en delt lukkehylse 34• Lukkehylsen 34 består av flere sirkelbueformede segmenter 35' Ved denne utførelse består lukkehylsen 34 av fire like segmenter, men antall segmenter kan naturligvis varieres etter behov. Hvert segment har en innvendig utsparing 36 i den øvre del for samvirke med flensen 37 Pa huset 7• Kamflaten 38 har en skråvinkel som er litt større enn skråvinkelen til kjevens kamflate 33> slik at ved en nedadgående bevegelse av segmentene 35» som danner lukkehylsen 34» presses kjevene radielt innover. Skråflaten 38 på hvert segment 35 holdes i kontakt med skråflaten 33 Pa kjevene 28 ved hjelp av fjærer 31 som løper rundt de nedre endene til segmentene 35- Som vist i fig. 2, 3 °g 4 benyttes det fire separate fjærer 31> hvilke fjærer med sine ender er festet til hosliggende segmenter 35 ved hjelp av stifter 39* Det kan også brukes en eneste kontinuerlig fjær.

Klembakkene 60 og 80 er vist nærmere i fig. 4 °g 7* I fig. 4 er vist alternerende bakker 60 og 80 anordnet i ringformasjon. De er festet til bunnflatene på kjevene 28 ved hjelp av skruene 53 og låsepinner 54* Bakkene 60 og 80 kan naturligvis også utformes i ett med de respektive kjever 28 eller festes til kjevene ved hjelp av andre midler. Som vist i fig. 7 har annenhver bakke 60 en toppflate 6l, en bunnflate 62, hovedsakelig vertikale og parallelle sideflater 63 og hull 64 og 65 for skruene 53 °g låsepinnene 54' Sideflatene 63 er delvis avskrådd slik at det dannes et par skrå flater 66. Hver av de skrå flater 66 er maskinert eller på annen måte formet i en vinkel slik at de ligger i et plan som krysser formeflaten 70 etter linjer 67 som strekker seg innover fra bunnflaten 62 og opp til toppflaten 6l med en vinkel på 45° i forhold til vertikalen. Regnet fra linjen 67 skrår flatene 66 oppover og utover samt bakover og ender ved punktet 68. Overgangen mellom den vertikale sideflate 63 og den skrå flate 66 utgjøres av en linje 69. Den fremre del eller nesen til bakken har en bakken har en sirkelbuekrummet flate " JO som begrenses av de skrå sidekanter 67 og er slik profilert at den samsvarer med formen til underkanten av vulsten 55 rundt flaskeåpningen.

De skrå flater 86 som forefinnes på de bakker som er betegnet med 80 er anordnet motsatt av flatene 66 på bakkene 60. Flatene 86 krysser således formeflaten 90 etter linjer 87 som strekker seg innover fra toppflaten 8l til bunnflaten 82, og vinkelen er 45° i forhold til vertikalen. Fra linjene 87 skrår flaten 86 nedover og utover samt bakover og ender ved punktet 88. Overgangen mellom de vertikale sideflater 83 og de skrå flater 86 dannes av linjene 89. Nesen eller den fremre delen til bakken 80 har en sirkelbueformet flate 90 som begrenses av de skrå sidekanter 87 og likesom formeflaten 70, er profilert til samsvar med formen til undersiden av vulsten 55 rundt flaskeåpningen.

Skråflatene 66 og 86 på annenhver bakke gjør det mulig å la flatene " JO og 90 Pa bakkene angripe sideveggen eller skjørtet til kapselkorken uten at det forefinnes vertikale spalter mellom de enkelte bakker i formeringen. Når bakkene beveges innover til lukket stilling, som vist i fig. 4» 5» 5a > 5° og 5^, vil de overlappe hverandre horisontalt slik at det ikke forefinnes noen vertikal spalte hvor metallet i skjørtet kan rynke seg utover. Viktig er det at skjørtet trekkes inn jevnt og tett mot undersiden av vulsten nedenfor enden 44 til korkpakningen, og denne jevnt fastgjøring strekker seg også ned til området rundt flaskens hals.

Fig. 9 °g 10 viser delvis skjematisk hvordan krympehodet ifølge oppfinnelsen kan benyttes i samvirke med en vanlig fyllelinje og erstatter normale kronekorkinnretninger. Flaskene 40 som tran-sporteres ved hjelp av transportbelteleddene 91 i et standard innmat-ningssystem tas med av utsparingene 92 i stjernehjulet A og bringes av dette stjernehjul langs styreskinnene B til en stilling under enden C som fører frem kapselkorker 41» Kapselkorkenes ører 48 stikker ut gjennom en sliss i bunnen av rennen C.

Ved enden av rennen C er det anordnet en mekanisme D som muliggjør at en flaske 40 påsettes en kapselkork 41 fra rennen. Denne påsettingsmekanisme består av et par .fjærtapper 93> en Pa hver side av rennen, som samvirker med ytterflaten til skjørtet på hver kork slik at det dannes et svingepunkt for korken ved slutten av rennen. Derved kan korken vippe slik at en del av skjørtet 50 får samvirke med flaskehalsvulsten 45* Samtidig hindres at korken faller ut av rennen dersom det ikke forefinnes noen flaske under slutten av rennen. En vektbelastet svingbart lagret låsedel 94 virker mot toppen av korken og orienterer korken i riktig vinkel slik at korken kan tas med av flasken 40.

Dersom flaskene underveis til lukkestasjonen er fylt med øl eller annet innhold under trykk, slik at innholdet, særlig når det dreier seg om øl, skummer ut, er det nødvendig å hindre at korken forskyves av skummet etter at den er påsatt flasken og før den er krympet fast rundt vulsten. Dette oppnås ved at det er anordnet en nedholderplate 95 som overtar ved enden av rennen og låsedelen 94 ettersom flaskene beveges fremover ved hjelp av stjernehjulet A.

Platen 95 hindrer at korken 41 kan bevege seg så langt opp at den frigjør seg selv, men korken tillates å gå så langt opp at gass kan unnvike fra flasken under dennes bevegelse. Platen 95 strekker seg under og forbi det første festehode 100 som er anordnet ved X, idet dette kappehode i denne stilling er hevet ut av veien. Platen 95 vil således holde korken på plass på flasken, mens flasken med kork beveges til en stilling ved siden av det neste festehode 100, som er anordnet ved Y. Ved slutten av platen 95 vil korken gå inn under bunnflaten 124a til den nedadrettede nedholderhylse 122 i hodet 100. Nedholdersleiden 122 fullfører påsettingen av korken på flasken og deretter krympes korken på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor. Under krympingen er flasken 40 blitt transportert fra stjernehjulet A til en utsparing 96 i stjernehjulet E. Flasken holdes i utsparingen 96 ved hjelp av føringen F og stjernehjulet E beveger seg synkront med dekslet G som bærer de enkelte krympehoder. Derav følger at de fylte flasker med påsatte korker beveges synkront med de respektive krympehoder under krympingen, hvilken krymping er nærmere vist i fig. 11 og 12.

Fig. 8, 11 og 12 viser en foretrukken utførelse av et korkkrympehode ifølge oppfinnelsen beregnet til å innsettes i en standard klemhodesylinder 100 og betjenes av mekanismen i klemhode-huset. Krympehodet bæres av kompensasjonssleiden 101 som er en standarddel spesielt utført for opptak av krympehodet. Kompensasjonssleiden er montert i den førnevnte standard klemhodesylinder som igjen er anordnet i boringen i et standard klemhodehus. Den nedre enden av den sylindriske sleide 101 er utvidet radielt i form av en ringformet del 103 som har en diameter som er større enn diameteren til resten av sleiden 101. En boring 104 i sleiden 101 er gjenget som vist ved 105 for opptak av den gjengede del av en hylse 106. En flens 107 rundt den nedre enden av hylsen 106 ligger an mot den nedre enden av den sylindriske sleide 101 når hylsen 106 er skrudd helt inn i sylinderen.

En spindel 108 med en krave 109 i den øvre enden er glidbart anordnet i hylsen 106 og ender ovenfor den nevnte krave i en tapp 110 som har en redusert diameter. Rundt tappen 110 er det anordnet en skruetrykkf jaer 111 som strekker seg mellom kraven 109 og endeveggen 112 i boringen 104 og er beregnet til å klemmes mellom disse to flater og normalt holde kraven 109 i kontakt med den indre ende av hylsen 106.

Den nedre ende av spindelen 108 er forsynt med en senterboring 113, hvilken senterboring er omgitt av en grunn, konsentrisk boring 114. En sylindrisk innsatsdel 116 er festet til den nedre enden av spindelen 108 ved hjelp av en skrue 115• En utoverragende krave ll8 er anordnet omtrent midt på den sylindriske innsatsdel 116. Innsatsdelen 116 har en innvendig boring 120 som strekker seg ned fra delen 117» og ved sin nedre frie ende er boringsomkretsen utformet til en korkopptagende hulning 121, og innsatsdelen har i dette område en sidevegg 141 som avstøtter sideveggen eller skjørtet til korken under påkrympningen.

Et korknedholderorgan bestående av en hylse 122, hvis øvre ende 123 har en større ytterdiameter, er glidbart opptatt i boringen 120. Den nedre del av hylsen 122 har en endevegg 124 hvis indre flate 124b danner anslag for den nedre ende av en trykkfjær 125-

Den nedre flate 124a i hylsen 122 får kontakt med toppflaten 51 til korken 41 når verktøyet beveger seg nedover. Den øvre ende av fjæren 125 avstøtter seg mot endeveggen i boringen 120. Hylsen 122 holdes glidende igjen inne i boringen 120 ved hjelp av et par stifter 126 som er anordnet i horisontale boringer 127 i den sylindriske innsats ll6. Hver av boringene 127 er slik anordnet at en lengdehalvpart av de respektive stifter vil ligge under kraven 123 på hylsen 122. Stiftene 126 holder således hylsen 122 på plass i boringen 120.

Kravens ll8 periferi er krummet som vist og danner svingepunkt for flere rundt kraven anordnede kjever 128 som er forsynt med til kravens krummede overflate samsvarende flater. Alle kjevene 128 er like med unntagelse av klembakkene 60a og 80a som respektivt er festet til annenhver kjeve. Disse klembakker har samme samvirkende skråflater som forklart ovenfor i forbindelse med klembakkene 60 og 80. Ved denne utførelse er det tolv kjever, to sett med seks kjever i hvert, anordnet i innbyrdes avstander rundt den korkopptagende hulning 121. Antall kjever kan naturligvis varieres etter behov.

En segmentdelt hylse 129 utgjør et lukkeorgan for kjevene 128. Likesom lukkehylsen 34 i fig. 2 og 3 er denne hylse 129 utformet av flere adskilte bueformede segmenter 130 som er like. Utførelseseksemplet har seks slike segmenter, men antall segmenter kan naturligvis varieres etter behov. Den øvre ende av hvert segment skrår innover og danner en kravedel 131 med en utoverrettet konvekst krummet kant 131a som samsvarer med en konkav kanal 132 utformet i innerflaten til sleidedelen 103. Hylsen som består av segmentene 130 holdes i sving-bar forbindelse med den konkave kanal 132 ved at flensen 107 ligger an mot den innoverrettede endeflate 131b på hver segmentkrave 131. Den nedre ende av hvert segment 13O er utvidet radielt utover og har innvendig en kamflate 133-

Klembakkene som er utformet som separate deler som er festet til endene av de i fig. 11 og 12 viste kjever, har samme samvirkende skrå sideflater 66 og 86 som vist og beskrevet i forbindelse med fig. 1 - 5 °g 7> slik at en nærmere redegjørelse for utførelsen her ikke er nødvendig. Derfor har klembakkene fått tilsvarende henvisningstall 60a og 80a, selv om den viste figur ikke er helt riktig, fordi det foreligger et likt antall klembakker. I tegningen skulle derfor enten to motliggende klembakker 60a eller 80a være vist, men for å tydeliggjøre at det foreligger to sett klembakker må man tenke seg det ene sett klembakker forskjøvet på tegningen.

Bakkene 60a og 80a har flater " JOa og 90a beregnet for påvirkning av kapselkorkens skjørt. Disse flater har en litt annen profil enn den som. er vist i fig. 1, 2 og 6. Denne profil, best vist i fig. 6a, har en øvre del 70b som er litt avflatet og beregnet for samvirke mød den.skrå underflaten til flaskevulsten, og for å sikre at korkskjørtet 50 får tett samvirke med vulsten umiddelbart under vulstens største diameter, d.v.s. rett nedenfor der hvor pakningen slutter. Nedenfor delen 70b har bakken en mer avrundet profil. Skal verktøyet og fremgangsmåten benyttes i forbindelse med påsetting av korker, f.eks. kronekorker som er av et stivere materiale enn de aluminiumskapselkorker som hittil har vært forutsatt, vil det være nødvendig å profilere formeflatene på bakkene tilsvarende, slik at de får et skikkelig samvirke med de utoverrettede ribber som allerede forefinnes på kronekDrken når den påsettes flaskeåpningen for å festes til denne.

Bakkene 60a og 80a er utsparet som vist ved 60b og 80b for opptak av hodene til festeskruene, hvilke skruer er skrudd inn i kjevene 128. En eller flere ringer 60c av et sterkt ettergivende plastmateriale, f.eks. uretan, er anordnet mellom skrueboltenes hoder og bunnene i utsparingene 60b og 80b. Disse ringer utfyller bunnene i utsparingene, men er tilstrekkelig ettergivende til at bakkene kan svinge om kjevekantene 60d og 80d slik at arbeidsflatene 70a og 90a på bakkene kan svinge nedover en liten distanse dersom det er nød-vendig for å få riktig fastklemming av kapselkorkskjørtet i det viktige område hvor skjørtet ligger under og har kontinuerlig samvirke med den nedre flate 55 til flaskehalsvulsten 45*

Kamflåtene på kjevene i utførelsen i fig. 2 og 3 er i fig. 11 og 12 anordnet på de bakre flater 136 til bakkene, slik at man derved forenkler produksjonen av den sammensatte kjeve- bakke-del.

Selv om bakkene 60a og 80a bare holdes på plass ved hjelp av skruen i de respektive utsparinger 60b og 80b, så kan likevel de enkelte bakker ikke rotere om disse bolter, fordi kamflatene 136 er krummet vertikalt og overensstemmer med krumningen til kamflatene 133 Pa segmentene 13O. Disse flater holdes i innbyrdes kontakt. Etter behov kan man imidlertid, eventuelt for å få en jevnere og mykere gang, anordne kilelignende organ i vinkelrommene mellom de enkelte bakker. Vinkelrommene vises best i fig. 5a °g 5c.

I den øvre enden av hver kjeve 128 er det anordnet et utoverragende fremspring 135 som har glidekontakt med innerflaten til hosliggende segment 130 og som tjener til å holde den øvre ende av kjeven i svingkontakt med kraven ll8. Rundt den sylindriske innsats ll6 er det anordnet en ring 137 av elastisk materiale. Ringen har en radielt utragende, fleksibel krave 138 med redusert tykkelse, og denne krave samvirker med de innovervendte flater på kjevene 128 og utøver en. kontinuerlig presskraft på kjevene utover, slik at kamflatene 136 på bakkene stadig holdes i kontakt med de samsvarende kamflater 133.

Segmentene 130 i hylsen 129 hindres i å svinge utover og vekk fra kjeven 128 ved at det er anordnet en ringformet krave 139 som overligger og omgir en større del av segmentene 13O. Kraven I39 har en fast, øvre del 139a> hvorfra det rager ned flere elastisk ettergivende fingre 140, som vist i fig. 8. Disse fingre 140 har flater 140a som vender innover og er i kontakt med ytterflatene til segmentene 130 slik at fingrene 140 holder segmentene 130 fjærende igjen mot radielle, utoverrettede bevegelser. Dersom en eller flere av kjevene 128 ved den radielt innoverrettede krympebevegelse stoppes av en eller annen abnormalitet i flaskehalsen, før kjeven har fått beveget seg sin normale distanse innover, vil en eller flere fingre 140 som ligger i denne kjeves område, gi elastisk etter. På grunn av denne ettergivende effekt, vil det ikke utøves noe ekstra trykk mot flaskehalsen, og mens resten av segmentene 13O beveger seg innover, vil det segment som støter på motstand stoppe. Kapselkorkens skjørt vil krympes tett rundt overalt, men man hindrer at det utøves en kraft som er tilstrekkelig til å bryte istykker flaskehalsen.

Til den nedre ende av hvert segment 130 er det festet bunnplatesegmenter 134 som rager innover i retning mot flaskehalsen. Den indre endeflaten til hvert platesegment 134 har en konveks profil 134a som starter ved den øvre flaten til platen og skrår nedover og utover. Ved normal stilling av platesegmentene vil de indre endeflaters kanter støte sammen slik at det dannes en kontinuerlig ringform. Denne ringform tjener til å trykke kapselkorkøret nedover, som vist i fig. 12, for derved å lette pakkingen. Alterna-tivt kan det være anordnet et eneste slikt ringformet organ for dette formål, hvilket organ i så tilfelle må være fritt lagret.

Visse deler av det ovenfor beskrevne verktøy er spesielt utført for samvirke med lette aluminiumskorker forsynt med riveører, men som forsøk også har vist, kan verktøyet naturligvis med rent fagmessige modifikasjoner og reguleringer tilpasses for fastgjøring av andre korktyper for derved å påsette og fastgjøre slike korktyper på forskjellige typer flasker og beholdere. Forsøk har f.eks. vist at krympefremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, utført med det beskrevne verktøy, er mer effektivt for fastgjøring av kronekorker enn det hittil vanlige kronekorkpåsettingsutstyr som har vært i bruk i mange år. Dessuten byr krympingen ifølge oppfinnelsen på en ekstra sikkerhetsfaktor fordi flaskene allerede er påsatt kapselkorker, eventuelt med en forkrymping, når de beveger seg under krympehodet. Derved oppnår man en meget stor sikkerhet mot at glassbrudd fra en tidligere flaske skal falle ned i en åpen flaske, noe som lett kan hende ved vanlig kronekorkpåsettingsutstyr hvor kronekorkene føres rett inn i fastgjøringsverktøyet, og flaskene således er åpne i det øyeblikk verktøyet begynner å samvirke med flaskehalsen for påsetting og fastgjøring av korken.

Den nevnte lette aluminiumskapselkork som benyttes i samband med de beskrevne utførelser av verktøyet er i de forskjellige figurer betegnet med 41 og har en flat topp 51 i form av en skive som er avrundet ved periferien Qlb og går over i en sidevegg eller et skjørt 50, hvilket skjørt strekker seg nedover og ender i en fri endekant 49•

Kapselkorken 41 har en elastisk pakning 42 anordnet inne i selve korken i området ved den avrundede del 41b, og før feste av korken ligger pakningen litt under toppen 51 °g litt nedover skjørtet 50, som best vist i fig. 2 og 9« Et par svekklinjer 46 begrenser en rivestrimmel 47 s°m slutter i et gripeøre 48. Dette gripeøre 48 strekker seg ned fra den frie endekanten 49 til kapselskjørtet 50, som vist i fig. 1, 8 og 10. Svekklinjene åfi strekker seg kontinuerlig opp skjørtet 5O1 rundt den avrundede del eller bøy 41b og tvers over toppen 51* Svekklinjene utformes fortrinnsvis på innsiden av korken, men de kan naturligvis også utformes på utsiden.

Ved den utførelse som er vist i fig. 1-6 plasseres korken 49 først på plass over åpningen til en flaske eller glassbe-holder 40 med pakningen 42 i anlegg mot åpningens øvre kant. Når flasken med kork 41 er anordnet i riktig stilling under uthulningen 25 i verktøyet og med riktig høyde i forhold til verktøyet, betjenes verktøyet ved hjelp av en egnet innretning som f.eks. stemplet .3, slik at hulningen 25 i krympehodet får anlegg mot korken 41 °g presser den ned på flaskeåpningen og klemmer pakningen 42 mellom korken og den pakningsopptagende del 45a av flaskeåpningens avslutning eller vulst. Hulningen 25 har en periferi som omslutter den avrundede del 41b på korken og strekker seg et stykke nedover skjør-tet 50. Derved får man en sikring mot utbulning av korken rundt vulsten, som følge av den sterke kompresjon av pakningen inne i korken.

Når pakningen 42 er komprimert nok ved hjelp av den nedadgående bevegelsen til hulningen 25 på spindelen 15, vil en videre betjening av sylinderen 6 tjene til å trykke sammen fjæren 18. slik, at sylinderen 6 og hylsen 9 vil fortsette sin nedadgående bevegelse, mens hulningen 25 forblir i ro. Den relative stasjonære stilling til hulningen 25 medfører at kraven 26 også blir stående stille, slik at en videre nedadgående bevegelse av sylinderen 6 vil trykke segmentene 34 nedover og ved samvirke mellom flatene 33 °g 38 på respektivt segmentene 34 og kjevene vil de nedre deler av kjevene svinge innover. Derved presses formeflåtene " JO og 90 Pa bakkene 60 og 80 til anlegg mot kapselkorkens skjørt like nedenfor sideveggen 43 som omgir hulningen 25, d.v.s. like nedenfor den nederste kanten 44 til pakningen 42.

Idet sylinderen 6 fortsetter et lite stykke nedover, mens f ormef låtene ' JO og 90 er i anlegg mot skjørtet, vil formeflatene forsøke å trekke skjørtet nedover samtidig som skjørtet presses tett innover til tettende samvirke med flaskehalsen under vulsten 45. Ifølge oppfinnelsen angripes kapselkorkens skjørt alltid av formeflatedeler på hosliggende bakker, hvilke formeflatedeler overlapper hverandre horisontalt, slik at metallet i skjørtet, når skjørtets diameter reduseres, ikke kan rynke seg utover og danne de førnevnte rynker eller ribber. Denne rynking, som fremkommer ved tidligere kjente krympemetoder, kan ikke aksepteres ved festing av korker fremstilt av lettmetall, fordi formingen av slike utoverrettede rynker vil ha en tendens til å åpne svekklinjene og vil også ofte kunne tilveiebringe lekkasjer, slik at innholdet i beholderen kan lekke ned rundt vulsten og nedover på innsiden av skjørtet. Enten flaskehalsens avslutning er perfekt eller ikke, vil kapselkorken, når den er festet med et verktøy og i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, være festet tett mot flaskehalsavslutningen, særlig der hvor avslutningen runder innover under avslutningsvulstens største diameter. Dette bidrar i høy grad til tilveiebringelsen av et lukke som kan motstå høye trykk. Viktig er også at svekklinjene 46 på hver side av rivestrimmelen påvirkes lite eller ingenting av krympingen som foretas ifølge oppfinnelsen, slik at kapselkorkene kan fjernes meget lett ved at man river løs strimmelen, idet man griper tak i riveøret 48•

Verktøyet som er vist i fig. 8-12, har stort sett samme generelle virkemåte som beskrevet ovenfor. Dette verktøy er anordnet i et system som er konstruert for bruk i forbindelse med fyllemaskiner med meget stor kapasitet, slik de brukes i store bryggerier, og ved denne utførelse plasserer man derfor kapselkorkene på flaskene før de kommer frem til krympestasjonen, og man holder kapslene på plass på flaskene helt til krympehodet overtar. Det maskineri som skal til for å muliggjøre dette er allerede beskrevet foran i samband med fig. 9 °g 10-

Krympehodet som er vist i detalj i fig. 11 og 12, er vist i samvirke med en flaske 40 med på forhånd påsatt kapselkork. Flasken er kommet frem til riktig stilling under hulningen 121 i krympehodet, og det er allerede tilveiebragt et samvirke mellom kapseltoppen og overflaten 124a på nedholderhylsen 122, som vist i fig. 10, d.v.s. at krympehodet her har overtatt kontrollen med kapselkorken. Idet hodet beveges nedover, komprimeres fjæren 125, °g kapselkorken 41 presses lenger ned på flasken helt til kapselkorken er kommet inn i hulningen 121. Nu begynner komprimeringen av den større fjæren 111, og hulningen 121 vil derfDr presse med større kraft mot kapselkorken 41. Komprimeringen av den sistnevnte fjær fortsetter helt til den forutbestemte nedadrettede kraft utøves på kapselkorken, og den kompenserende sleidesylinder 101 og hylsen 106 vil så begynne den nedadrettede bevegelse i forhold til spindelen 108. De tar med seg segmentringen 129 nedover slik at segmentene 130 vil bevege platesegmentene 134 nedover, hvorved platesegmentenes konvekse flater 134a bretter eller presser riveøret 48 nedover og innover til anlegg mot flaskehalsen.

Samtidig får kamflatene 133 Pa segmentene 130 samvirke med de samsvarende kamflater som er utformet bak på de respektive bakker 60a og 80a. Bakkene 60a og 80a beveges derved radielt innover fordi kjevene 128 kan svinge om kraven 118, og den utøvede kraft er tilstrekkelig til å overvinne fjærkraften til kraven 138 på den elastiske ring 137- Arbeidsflatene 70a °g 90a på bakkene angriper skjørtet like under den nedre ende av kraven 141 som omgir hulningen 121. Denne krave 141 har hindret at kapselkorkens skjørt ekspanderer over flaskehalsens vulst under komprimeringen av pakningen som er anordnet inne i kapselkorken. Bakken presser skjørtet innover under flaskehalsens vulst og trekker samtidig skjørtet litt nedover. For « utøvelsen av denne funksjon er bakkenes arbeidsflater utført med spesiell profil, som antydet med 70a og 7:0b i fig. 11 og fig. 6a.

Dersom vulsten rundt flaskehalsen strekker seg litt lenger ned enn normalt, vil den ettergivende ring 60c tillate at ambolten svinger litt nedover rundt kanten 60d på kjeven, slik at den eventu-elle differanse utlignes. En svingning av bakken medfører en forandring i samvirket mellom kamflatene 133 °S 13&. men dette utlignes igjen ved at'fingrene 140 på kraven 139 er utført fleksible. Denne fine justeringsmulighet garanterer at man til enhver tid vil kunne presse kapselkorkens skjørt tett rundt flaskehalsen under vulsten.

Fig. 5C viser litt overdrevet hvordan hver bakke for seg kan oppta variasjoner av flaskehalsdiameteren eller variasjoner som skyldes deformasjoner i flaskehalsen. I fig. 5^» som viser formeflåtene etter linjen 5d - 5d i fig. 5c i utfoldet tilstand, ser man at det foreligger en avstand mellom motliggende kanter 67 og 87 på formeflatene 70 og 90. Disse avstander er vist like store, men det behøver ikke nødvendigvis, være tilfelle fordi de kan variere i samsvar med variasjoner vedrørende flaskehalsens utførelse. På tross av at det mellom bakkene forefinnes en avstand, s, så ser man at de motliggende flater likevel til en viss grad overlapper hverandre, som vist med de stiplede linjer sl, s2, s3 og s4- Selv i normal tilbaketrukket stilling av alle bakker, vil linjen s2 på bakkene 70 ikke bevege seg forbi linjen s3 på bakkene 90* I alle tilfelle vil svikt i fremføringen av en bakke skyldes at flaskehalsen er slik "utført eller deformert at bakken hindres i å komme helt inn. På det sted hvor en del av kapselkorkens skjørt påvirkes av en slik bakke, vil skjørtet bli formet like tett og jevnt mot flaskehalsen som i resten av skjørtet som påvirkes av de bakker som er kommet helt inn. Utseendemessig vil man ikke se noen særskilt forskjell og det vil heller ikke forefinnes noen lett kjennbar skillelinje mellom disse områder, fordi differanser i diameter vil være meget små.

Under de første arbeider med fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen fant man at det i noen av de fastgjorte kapselkorker forefantes innoverragende rynker i den nedre del av kapselkorkens skjørt. Dette" antok man skyldtes urundhet eller andre deformasjoner i flasken under flaskehalsens vulst, og man antok at det skyldtes det faktum at kapselkorkens skjørt ikke var istand til å rynke seg utover på grunn av at bakkene overlappet hverandre helt rundt i horisontalretningen slik at overskytende metall ikke hadde noen andre steder å gå enn innover i form av korte, vertikale rynker nær enden av skjørtet. Med mer nøyaktig anordning av verktøydelene med' skikkelig justering av dem, og særlig etter at man gikk over til å bruke uretanskiver 60c istedenfor de til å begynne med anvendte plane metallskiver, fant man at den nevnte innoverrettede rynking ble delvis eliminert. Når nu slik rynking forekommer, er det som regel et resultat av at en eller flere deler av verktøyet er dårlig jus-tert.

En slik dårlig justering, dersom den ikke er særskilt grov, eller en vesentlig deformasjon av flaskehalsen, som alene eller begge i kombinasjon kan medføre den førnevnte innoverrettede rynking, har ingen negativ effekt på den gode holdekraft mot innvendig trykk som en lett aluminiumskapselkork har når den er påsatt på en flaske ifølge oppfinnelsen. Holdekraften oppnås ved at kapselkorkens skjørt deformeres og trykkes jevnt og tett nedover mot undersiden 55 på flaskehalsens vulst 45 nedenfor pakningen i kapselkorken. Hva som skjer ved ytterkanten til skjørtet ser ikke ut til å ha noen innfly-telse på holde- og tetningsegenskapene. Rynking, dersom slik forekommer, har således bare en negativ effekt med hensyn til utseende, og i de fleste tilfelle kan slik rynking helt elimineres ved riktig justering av verktøyet.

Ved anvendelse i flere store bryggerier har det vist seg

at kapselkorker som er påkrympet ved hjelp av utstyret og fremgangs-

måten ifølge oppfinnelsen, får et så pent utseende at det er vanske-

lig ved ren visuell inspeksjon å avgjøre om kapselkorken er påsatt ved hjelp av valsing eller rulling eller ved hjelp av krymping.

River man av kapselkorken, vil man imidlertid lett kunne avgjøre

hvilken fremgangsmåte som har vært brukt, fordi en pårullet kapsel-

kork vil kreve større rivekraft enn en kapselkork som er påkrympet.

Den nye festemetode og den nye innretning for feste av

kapselkorker ifølge oppfinnelsen er en vesentlig forbedring av tid-

ligere festemetoder og utstyr og gjør det mulig å benytte seg av krympeprinsippet for effektiv festing av lettmetallkapselkorker i flasker og andre beholdere, også slike hvor det forefinnes et vesent-

lig innvendig trykk som kapselkorken må motstå, samtidig som kapsel-

korken relativt lett skal kunne fjernes manuelt uten verktøy. Som nevnt foran kan fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen anvendes for flere forskjellige typer kapselkorker og beholder-åpningsutførelser, og fremgangsmåten er godt egnet for feste av kapselkorker i forbindelse med hurtigarbeidende fyllemaskiner.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til feste av en kapselkork med en skivelignende topp og et hovedsakelig sylindrisk skjørt til en beholderåpning med vulstkant, hvor kapselkorkens skjørt tres nedover vulst-

   kanten og det utøves et trykk mot den nedre del av skjørtet for å presse skjørtet radielt innover, karakterisert ved at trykket utøves med flere innbyrdes uavhengige klembakker (60, 60a, 80, 80a), slik utformet at de går sammen til en ring, idet hver av klembakkene (60, 60a, 80, 80a) beveges radielt i retning innover, med innbyrdes overlapping av hosliggende klembakker i plan (66, 86) som forløper i en spiss vinkel i forhold til ringens plan.
2. 2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisertved at lukkebevegelsen fortsettes helt til noen av overlappings-flatene (66, 86) er bragt til innbyrdes kontakt.
3. 3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykket utøves ettergivende rundt skjørtet (50) for derved å presse skjørtet mot åpningshalsen (55) under vulstkanten (45)> uavhengig av skader eller deformeringer i den sylindriske åpningshals (55) eller i vulstkanten (45)-
4. 4. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at noen av klembakkene (60, 60a, 80, 80a) beveges ettergivende vertikalt i samsvar med variasjoner i konturen til halsåpningen (55') eller vulstkanten (45)*
5. 5. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kapselkorken (41) trekkes nedover av det i det vesentlige radielt innover utøvede trykk på klembakkene (60, 60a, 80, 80a), idet klembakkene til å begynne med er innbyrdes avskilt med mellomrom hvis bredder reduseres ved fortsatt utøvelse av presskraft, slik at noen eller alle mellomrom elimineres, hvorved skjørtet (50) beveges stramt inn under vulstkanten (45) °g mo^ åpningshalsen (55) under vulstkanten uten at det tillates dannelse av vertikale rynker i skjørtet.
6. 6. Innretning for utførelse av fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 - 5»°g omfattende flere klembakker montert for radiell bevegelse mot en senterakse, idet hver klembakke har klemflater som utgjør deler av en klemring når klembakkene er beveget radielt innover til innbyrdes sidesamvirke, .karakterisert ved at hver klembakke (60, 60a, 80, 80a) er utformet for overlapping (66, 86) med hosliggende klembakker, idet overlappingsplanenes skjæringskanter (67, 87) med klembakkens klemflate forløper skrått over klemflaten.
7. 7- Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at hver klembakke (60, 60a, 80, 80a) ved klemflaten (70, 70a, 90, 90a) har sidekanter (67, 87), idet hosliggende sidekanter overlapper hverandre og ligger i parallelle plan, hvorhos sidekantene, når klemringen fullføres ved radiell sammentrekking av klembakkene (60, 60a, 80, 80a) vil få samvirkende anlegg.
8. 8. Innretning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved i ringform anordnede segmenter (130) som påvirker klembakkene (60a, 80a) for bevegelse radielt innover, hvilke segmenter er omgitt av en krave (139) hvorfra det rager frem flere ettergivende fingre (140) som er i kontakt med de respektive segmenter (130).
9. 9. Innretning ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at klembakkene (60a, 80a) er svingbart montert på respektive kjever (128).
10. 10. Innretning ifølge krav 9»karakterisert ved at klembakkene (60a, 80a) er festet til de respektive' kjever (128) ved hjelp av bolter, idet svingebevegelsen til klembakkene (60a, 80a) tilveiebringes ved anordningen av en ring (60c) av et sterkt og ettergivende materiale, hvilken ring er anordnet mellom de respektive bolthoder og klembakker.
11. 11. Innretning ifølge et av kravene 8-10, karakterisert ved at det på de utadvendende ender av klembakkene (60a, 80a) er utformet kamfølgeflater (136) som samvirker med kamflater (133) Pa segmentene (130), hvorhos det er anordnet en frem- og tilbakebevegbar sleide (101) for bevegelse av kamflatene (133) relativt kamfølgeflatene (136), idet de ettergivende fingre (140) holder kamflatene (133) i kontakt med kamfølgeflatene (136).