NO160820B - Signalleringssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et signaleringssystem for utveksling av data mellom signaleringsenheter ved hjelp av datameldinger, idet hver signaleringsenhet omfatter meldingssender •

og meldingsmottager, og signaleringssystemet omfatter styringsutstyr som samarbeider med signaleringsenhetene for overføring av datameldingene.

Slike systemer er tidligere kjent fra artiklene i "AXE-10 system beskrivelse" av M. Eklund m.fl. og "AXE-10 software structure" av G. Hemdal, begge publisert i Ericsson Review,

No. 2, 1976 sidene 70-89 henholdsvis 90-99. Dette funksjons-blokk-orienterte datasystem som styres av et lagret program,

er forøvrig også beskrevét i US pat. 3.969.701.

Dette kjente signaleringssystem som ugjør en del av et slikt telekommunikasjonskoblingssystem med lagret program, omfatter signaleringsenheter som består av såkalte software-funksjonsenheter som hver er forsynt med sine egne data og sitt eget program, og har bare adgang til sine egne data. Modulariteten som således oppnås, forbedrer påliteligheten til systemet, fordi data til en funksjonsenhet på denne måten ikke kan forandres av programmet til en annen funksjonsenhet. Men isteden må datameldinger utveksles mellom de forskjellige funksjonsenheter, og en slik datameldings-overføring er åpenbart en potensiell kilde til feil.

I det ovennevnte systemet kan det være nødvendig å erstatte en funsksjonsenhet med en ny funksjonsenhet, f.eks. for en feil-aktig virkende funksjonsenhet. Skjønt det i den ovennevnte litteratur ikke er gitt noen detaljert informasjon om meldings-overføringen, er det liKevel klart at en slik modifisering vil gi problemer i det kjente systemet,;fordi en slik modifisering normalt påvirker innholdet av meldinger som skal overføres til nye funksjonsenheter. Det vil særlig være påkrevet å tilpasse alle funksjonsenheter som. alle slike meldinger kommer fraftil den nye situasjonen, og dette er åpenbart en komplisert operasjon som derfor ikke kan utføres "on-line", dvs. så lenge systemet er i drift.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et system av ovennevnte type, men hvor man imidlertid tillater at signaleringsenheter eller funksjonsenheter erstattes i systemet uten at andre signaleringsenheter (funksjonsenheter) må tilpasses den nye situasjonen.

Dette er oppnådd ved å utforme signaleringssystemet i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Da bestemmelsesstedet ikke er indikert i meldingene, vil en erstatning eller utskiftning av en signaleringsenhet i systemet ikke påvirke innholdene i meldingene som overføres til denne signaleringsenhet, slik at signaleringsenhetene som utgjør utgangs-punktet for de aktuelle meldinger, ikke må tilpasses til den nye situasjonen. Det eneste som er nødvendig for å få systemet til å virke, er å informere styringsutstyret om modifikasjonen, og dette er en enkel operasjon som kan utføres "on-line".

En annen fordel med foreliggende system er at dersom signaleringsenhetene er funksjonsenheter av den typen som er beskrevet i de ovennevnte artikler og patenter, dvs. med egne data og egne programmer, kan en potensiell feilkilde som forårsakes av en programmerer som skriver styringsprogrammet for overføringen av meddelelser, elimineres, fordi programmereren ikke behøver å indikere og ikke en gang kjenne til bestemmelsesstedet for disse meldinger. Han behøver heller ikke å kjenne den generelle opp-bygning av systemet.

Et annet karakteristisk trekk ved foreliggende oppfinnelse

er at signaleringssystemet også gjør bruk av meldinger hvori den signaleringsenheten som utgjør bestemmelsesstedet er indirekte angitt.

Et ytterligere karakteristisk trekk ved foreliggende signaleringssystem er at den signaleringsenheten som utgjør bestemmelsesstedet er påvist i data som er tilforordnet meldingen.

Så snart bestemmelsesstedet er kjent, kan det gjøres bruk av meldinger, hvori bestemmelsesstedet er indikert i data som er tilforordnet meldingen,«'og en slik melding som kan kalles en dirigert melding, krever mindre maskintid for styringsutstyret enn de hvor bestemmelsesstedet overhodet ikke er indikert.

Et ytterligere karakteristisk trekk ved foreliggende signaleringssystem er at signaleringsenheten som utgjør bestemmelses stedet, er indikert som innholdet ved et forutbestemt lagringssted i et datalager for signaleringsenheten som sender ut meldingen.

Da det i de dirigerte meldinger bare er indikert et forutbestemt lagringssted i lagringsutstyret til den sendende signaleringsenhet, og ikke selve bestemmelsesstedet, vil den ovennevnte fordel med hensyn til erstatning av signaleringsenheten også oppnås.

Det skal bemerkes at det er generelt kjent å benytte program-meringsteknikker som generelt kan benevnes virtuell adressering, hvor programmereren kan ignorere systemets spesifikke struktur og spesielt den fysiske adresse til de data han arbeider med. Imidlertid forhindrer ikke virtuell adressering at ulike programmer kan ha adgang til de samme data.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et signaleringssystem av den type som er beskrevet ved innledningen til denne beskrivelse, og hvor de forutbestemte regler er utformet slik at de øker påliteligheten ved betjeningen av meldingen.

Dette oppnås ved å utforme signaleringssystemet i overensstemmelse med de nedenfor fremsatte patentkrav.

Ved et signaleringssystem i henhold til foreliggende oppfinnelse oppnås at data som overføres fra eller til hver signaleringsenhet, blir underkastet strenge regler, og bidrar derved til en forbedring av påliteligheten til systemet.

For å gi en klarere forståelse av foreliggende oppfinnelse, vises til nedenstående detaljerte beskrivelse av utførelseseksempler, samt til de ledsagende tegninger, hvor

fig. 1 viser en skjematisk oversikt over et signaleringssystem i henhold til foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser en representasjon av.dataområdet DA i fig. 1

mer detaljert,

figurene 3 og 4 viser meldingsområdene MAO og henholdsvis

MA5 fra fig. 2 mer detaljert,

fig. 5 viser funksjonsenhetene (signaleringsenhetene) FMMl

og FMM2 fra fig. 1 mer detaljert, og

fig. 6 viser en skjematisk fremstilling av meldingene som

kan sendes og mottas av .funksjonsenhetene (signaleringsenhetene) FMMl ogFMM2 i fig. 1.

Signaleringssystemet som er vist i fig. 1, utgjør en del av

et prosessorstyrt telekommunikasjonsnett som omfatter en sentral prosessorenhet CPU med en programteller PC, en hukommelse MEM og

et telekommunikasjonssvitsjenettverk TSN. CPU og MEM kan kommunisere med hverandre over databussen Bl, mens CPU og TSN kan kommunisere med hverandre over databuss B2;

Hukommelsen MEM omfatter flere signalerings- eller funksjonsenheter, av hvilke bare to er vist, dvs. FMMl og FMM2, og et driftsystem OS som omfatter en meldingsbetjenende krets MH for styring, i samarbeid med CPU, av overføringen av meldinger mellom par av disse funksjonsenheter.

Disse funksjonsenheter har følgende karakteristiske trekk

som alle bidrar til å øke påliteligheten til signaleringssystemet som helhet:

- hver enhet omfatter sine egne data og sitt eget program og har bare adgang til egne data, - hver enhet er i stand til å motta et forutbestemt sett av inngangsmeldinger og å sende ut et forutbestemt sett utgangs-meldinger, - hvér sekvens av minst én utgangsmelding fra settet av utgangs-meldinger sendes bare ut etter at en forutbestemt sekvens av inngangsmeldinger fra settet av inngangsmeldinger er mottatt. Herunder kan sekvensen på én eller flere inngangsmeldinger som

gir opphav til utsendelse av en sekvens på én eller flere utgangsmeldinger også inneholde den sekvens som fører til utsendelse av en annen sekvens av én eller flere utgangsmeldinger.

De egne programmene til hver funksjonsenhet omfatter mottag-nings- og sendeinstruksjoner i en forutbestemt sekvens. Hver av disse instruksjoner definerer en prosedyre som skal gjennomføres når en inngangsmelding mottas eller når en utgangsmelding sendes.

Den interne arbeidsmåte for en funksjonsenhet er fullstendig definert, skjønt riktignok indirekte, når alle sekvenser av inngangs- og utgangsmeldinger for denne enhet er definert.

En funksjonsenhet med de ovennevnte karakteristika kan

kalles en "endelig meldingsmaskin" FMM (finite message machine), fordi antall inngangs- og utgangsmeldinger som den er i stand til å motta henholdsvis sende, er begrenset eller endelig.

En slik endelig*meldingsmaskin (FMM) postulerer ikke eksistensen av interne tilstandsforhold som endelige statusmaskiner gjør. ;'En funksjonsenhet i som definert ovenfor kan f.eks. utgjøre en del av en telefonsentral og har.f.eks. følgende endelige sett av inngangsmeldinger: ;Telefonrøret løftes av ;Mottagning av sifre ;Telefonrøret legges på ;og følgende endelige sett utgangsmeldinger: ;Nummersendingstone ;Belegg av linje ;Nummersending ;Klar for oppsetning. ;I dette tilfelle er sekvensen av inngangsmeldinger som må mottas for å forårsake sending av utgangsmeldinger som angitt nedenfor, når de følgende to benevnelser brukes: ;siffer A angir de sifre som utgjør linjekoden, og siffer B angir resten av sifrene. ; I et anrop hvor en abonnent legger på røret mens han holder på å slå numrene, vil følgende sekvensoverlapping finne sted: ; Sekvensen som kreves for å sende utgangsmeldingen "Siffer-sending" inneholder også sekvensen som kreves for å sende utgangsmeldingen "Belegg av linje", slik at begge genereres. ;Det sett av inngangsmeldinger som er i stand til å bli mottatt av en funksjonsenhet, og det sett av utgangsmeldinger som er i stand til å sendes av denne enheten, definerer et grensesnitt ved hvilket denne enheten kommuniserer med resten av systemet. Disse meldinger benyttes til overføring av data som for det formål er innbefattet i meldingen, noe som vil bli forklart nærmere senere, og også til å løse problemet med synkronisering av forskjellige funksjonsenheter. Når f.eks. en funksjonsenhet bare kan fortsette sin drift etter at en annen enhet har utført en spesiell funksjon, så vil den førstnevnte enhet vente til den har mottatt en melding fra den sistnevnte. Det benyttes meldinger som inneholder en identitet samt data, hvor identiteten spesifiserer følgende: ;- typen av melding, ;- antall meldinger av denne type ;- prioriteten i henhold til hvilken meldingen skal betjenes, men hvor denne identiteten hverken spesifiserer opprinnelsen eller bestemmelsesstedet for meldingen. To typer meldinger benyttes: - grunnleggende systemmeldinger, hvor bestemmelsesstedet hverken er spesifisert i identiteten eller i data til meldingen, - rettede meldinger hvor bestemmelsesstedet er spesifisert i data tilknyttet meldingen. ;Grunnleggende systemmeldinger blir benyttet for å etablere ;en første forbindelse mellom to funksjonsenheter. Når en slik melding skal betjenes, må først bestemmelsesstedet til meldingen fastlegges ved hjelp av en veivalgtabell, hvoretter denne meldingen overføres til bestemmelsesstedet. En fordel med å benytte grunnleggende systemmeldinger (heretter bare kalt systemmeldinger) er at når en funksjonsenhet blir erstattet i systemet, så er den eneste operasjonen som må gjøres å tilpasse de ovennevnte veivalg-tabeller, det er således ikke nødvendig å informere de andre funksjonsenheter om denne forandring. Heller ikke behøver en programmerer som opererer på et system som gjør bruk av systemmeldinger å kjenne hverken bestemmelsesstedet eller den generelle struktur til selve systemet. Man kan f.eks. tenke på et system hvor en spesiell f unks jonsenhet ikke alltid eksisterer, f.eks-, en avgiftsfunksjonsenhet som benyttes i en telefonsentral. I dette tilfelle vil en systemmelding angående avgiftsinformasjon enten dirigeres til den tilsvarende funksjonsenhet, hvis denne er til stede og derfor nevnt i den ovennevnte veivalgtabell, eller den vil bli vraket, dersom denne enhet ikke nevnes i denne tabellen, men ingen feil vil bli gjort i det sistnevnte tilfelle. ;Rettede meldinger benyttes så snart en forbindelse mellom to funksjonsenheter er etablert, dvs. så snart som identiteten til den sendende funksjonsenhet er gitt til den mottagende funksjonsenhet og innskrevet på et adressested reservert for dette formål. Denne forbindelsen er dynamisk, idet den kan etableres, opprettholdes og frigjøres etter behov. Det skal bemerkes at bruken av rettede meldinger reduserer arbeidet som skal utføres, som nevnt ovenfor. ;I det foreliggende tilfelle, med en automatisk telekommunika-sjonssvitsjesentral, skal et stort antall identiske utstyr, som f.eks. samband, siffermottagere, som inngår i TSN, utføre et stort antall identiske funksjoner samtidig, dvs. i løpet av samme tidsrom, men ikke nødvendigvis nøyaktig samtidig. I stedet for å tildele hver "forekomst" av funksjonen en separat funksjonsenhet, noe som ville føre til et meget høyt antall slike enheter, gjøres bruk av en multippel funksjonsenhet som inneholder ett eneste felles program som definerer logikken til funksjonen og flere forekomst-data. Forskjellige forekomst-data kreves fordi hver forekomst kan kreve ulike data, f.eks. vil adressene til mottageren være forskjellige, og sifrene som hver av disse'krever, må lagres på forskjellige hukommelsessteder, osv. En funksjonsenhet som er konstruert på denne måten kalles en forekomstrelatert funksjonsenhet. ;For overvåkningsformål, f.eks. for å gjenkjenne eksistensen ;av de mange ulike forekomster som angår en slik forekomstrelatert funksjonsenhet, kan den sistnevnte enhet være tilforordnet en overvåkningsfunksjonsenhet som omfatter et overvåkningsprogram og overvåkningsdata, begge disse multiple, og overvåkningsfunksjons-enheter som sammen utgjør en sammensatt funksjonsenhet. Hver av disse multiple- og overvåknings-funksjonsenheter har de ovennevnte karakteristiske trekk. ;For å oppsummere, inneholder en sammensatt funksjonsenhet: ;- en forekomstrelatert eller multippel funksjonsenhet som håndterer det virkelige arbeide med funksjonen, - en overvåkningsfunksjonsenhet som overvåker den forekomstrelaterte funksjonsenhet. Den håndterer dessuten ressurstildelingen. ;I det tilfelle at en rettet melding sendes til overvåknings-delen til en sammensatt funksjonsenhet eller til en ordinær funksjonsenhet, kalles denne melding en eksternt rettet melding, mens denne melding kalles en lokalt dirigert melding når den dirigeres fra overvåkningsenheten i en sammensatt funksjonsenhet til en forekomst- eller funksjonsenhet i den tilforordnede multiple funksjonsenhet. ;Det gjøres bruk av sende- og mottagningsinstruksjoner i programmet til en funksjonsenhet for å utføre sending og mottaging av en melding. Disse instruksjoner betraktes heretter. ;Instruksjonen om å sende en melding har følgende form: TRANSMIT Ml (A, B, C, D) eller TRANSMIT M2 (I, J) til H, hvor: ;- Ml og M2 er identitetene til meldingene. Som ;allerede nevnt ovenfor, inneholder hver identitet en meldingstype, et tall innenfor denne type, og en prosess-prioritet, ;- A, B, C, D og I, J er identitetene til adressestedene i ;senderfunksjonsenheten hvor de data er lagret som skal overføres til den funksjonsenhet som utgjør bestemmelsesstedet. Det skal bemerkes at det ikke er mulig å sende en melding uten noen data, ;- H er identiteten til den adresse hvor en forbindelse til ;en annen funksjonsenhet lagres, denne adresse eller dette adressested benyttes bare når rettede meldinger foreligger. ;En funksjonsenhet kan indikere sin egen identitet i TRANSMIT-instruksjonen på følgende måte: ;TRANSMIT Ml (A, B, C, EGEN IDENTITET). ;Instruksjonen om mottagelse av melding har følgende form: ;VENT, ;AKSEPT (Ml, M30, M31), hvor: ;- VENT er en instruksjon som indikerer at funksjonsenheten kan akseptere nye meldinger, - AKSEPT er en instruksjon som indikerer de meldingene for hver VENT, f.eks. Ml, M30, M31, som kan aksepteres. Prosessering av enhver melding som er mottatt og som ikke er indikert av AKSEPT-instruksjonen, vil automatisk utsettes eller slettes i henhold til instrukser. ;AKSEPT-instruksjonen følges av en programblokk for hver melding som er akseptert. Denne programblokken indikerer de handlinger som skal utføres når den tilsvarende melding mottas, og hver" slik blokk etterfølges av identiteten til meldingen som den refererer seg til. Avslutningen av hver av disse programblokker er indikert ved instruksjonen ;ENDAKSEPT. ;Etter at denne programblokken er blitt utført, overføres styring til programmet som følger etter ENDAKSEPT-instruksjonen. ;Man kan også gjøre bruk av instruksjonene: ;ALLE ANDRE SLETTES eller ALLE ANDRE UTSETTES. ;Når denne instruksjonen utføres, vil betjeningen av enhver annen melding som mottas og som ikke er indikert i AKSEPT-instruks jonen, bli henholdsvis slettet eller utsatt. ;Det refereres på ny til fig. 1. Hver av funksjonsenhetene FMMl og FMM2 som er vist i denne figuren, omfatter et dataområde ;og et programområde, f.eks. DAl og PAI for FMMl og DA2 og PA2 for FMM2.Meldingshåndheveren MH omfatter et dataområde DA og et programområde PA. ;Funksjonsenheten FMMl er en sammensatt funksjonsenhet av den type som er beskrevet ovenfor,, og omfatter en overvåkningsf unks jons enhet og en forekomstrelatert eller multippel funksjonsenhet. Overvåkningsfunksjonsenheten omfatter overvåkningsdata SDl og et overvåkningsprogram SP1 med adgang til SDl bortsett fra styringsdata til samme, mens den forekomstrelaterte funksjonsenhet omfatter et forekomstrelatert program OPI med adgang til flere forekomstdata 0D11 til ODln, bortsett fra disses styringsdata. SDl og ODll til ODln blir lagret i DA1, mens SP1 og OPI blir lagret i PAI. Settene fra OPI, ODll til OPI, ODln utgjør funksjonsenheter eller forekomster med benevnelser0C11 (fig. 5) til henholdsvis OCln. ;Funksjonsenheten FMM2 er en enkel funksjonsenhet og omfatter overvåkningsdata SD2 og et overvåkningsprogram SP2 lagret i henholdsvis DA2 og PA2. SP2 har adgang til SD2 bortsett fra en del av denne som omfatter styringsdata. ;Meldingshåndheveren MH omfatter overvåkningsdata MHD og et overvåkningsprogram MHP lagret i DA og henholdsvis i PA. MHP har adgang til MHD og til alle data i de forskjellige funksjonsenhetene. ;Den ovennevnte meldingshåndhever MH omfatter som vist i fig. 2: ;- et meldingsbufferlager MB, ;- markører for meldingsmottager og for meldingssender MPR og MPS, - enlmarkør for det først tilgjengelige meldingsområde FAMAP (First Available Message Area Pointer), - flere par markører FUMAP (Po), LUMAP (Po) til FUMAP (Pm), LUMAP (Pm), (FUMAP - First Unlocated Message Area Pointer; LUMAP Last Unlocated Message Area Pointer), ;- en veivalgtabell SBMRT for (grunnleggende) systemmeldinger, ;- en køordner for forsinkede meldinger DMQ. ;Meldingsbufferlageret MB omfatter flere meldingsområder MAo til MAn, hver for lagring av en melding. Antall meldingsarealer er valgt så høyt at trafikkorker i bufferlageret aldri forekommer ;under normale driftsforhold i systemet, da heller ikke ved slike overbelastningssituasjoner som oppstår i normal drift. Dersom bufferoverfylling likevel forekommer, vil dette bli betraktet som og behandlet som en feil. Som det vil fremgå senere, blir meldingsområder belagt på en syklisk måte i overensstemmelse med den orden i hvilken meldingene blir sendt, og et meldingsområde blir ikke klargjort etter behandling av meldingene som lagres deri. Således vil bufferlageret alltid inneholde en fullstendig registrering av de n+1 siste meldinger, og derfor kan dette registeret benyttes for ulike formål, som f.eks. oppsporing av tidligere opptatte forbindelsesveier, statistiske analyser osv. ;Markøren for meldingsmottageren MPR benyttes for å peke på ;de mottatte meldinger og markøren for utsendte meldinger MPS benyttes til å markere meldinger som sendes ut. To markører benyttes for å tillate uavhengig mottagning og sending av data som inneholdes i meldingene. ;Markøren FAMAP benyttes til å administrere den sykliske belegning av meldingsområder og til å romme adressene til et tilgjengelig meldingsområde. Når et meldingsområde belegges under en overføringsoperasjon for å lagre en melding i dette, ;blir innholdene i FAMAP overført til markøren for meldings- ;senderen MPS, hvoretter FAMAP økes slik at denne markøren deretter peker mot det meldingsområde som i neste omgang skal belegges. ;Parene med markører FUMAP (Po), LUMAP (Po) til FUMAP (Pm), LUMAP (Pm) blir tildelt meldingsbehandlingsprioritetene Po hen^holdsvis Pm. Hver av disse markører FUMAP (Po) til FUMAP (Pm) markerer et første ubehandlet meldingsområde, og hver av markørene LUMAP (Po) til LUMAP (Pm) markerer det siste ubehandlede meldingsområde. Disse to markører gjør det mulig å organisere meldingene i køer med sammenlenkede meldinger. Herved har hver prioritet sin egen køhvori meldinger med den aktuelle prioritet er ordnet på en "først-inn-først-ut" basis. Dette vil bli forklart nærmere senere. ;Hver av markørene FUMAP (Po) til FUMAP (Pm) har to funksjoner, dvs. å indikere hvorvidt en ubehandlet melding med en bestemt-prioritet eksisterer eller ei og å peke på den første (eller eldste) ubehandlede melding med samme prioritet, hvis en slik melding foreligger. Derfor må hver slik markør enten inneholde en adresse til et meldingsområde eller en spesiell tom-kode E som indikerer at ingen melding med den foreliggende prioritet eksisterer. ;Hver av markørene LUMAP (Po) til LUMAP (Pm) tillater sammen-lenking av meldinger i en kø som tilsvarer prioriteten, og markerer eller peker på det siste meldingsområde med den gitte prioritet, eller kan inneholde spesielle "tom-koder" E som indikerer at ingen meldinger med den foreliggende prioritet eksisterer. ;Veivalgtabellen SBMRT (System Basic Messages Routing Table) benyttes for å indike're, for hver systemmelding melding, en tilforordnet funksjonsenhet som utgjør bestemmelsesstedet, f.eks. ;er FMM2 tildelt systemmeldingene med identitet Ml. Veivalgtabellen for systemmeldingene (SBMRT) bygges opp i det øyeblikk funksjonsenhetene lesses inn i systemet. ;Køen DMQ (Deferred Message Queue) benyttes for å lagre meldinger hvis behandling er blitt utsatt. ;Det vises til fig. 3. Meldingsområde MAo som er vist i dette, inneholder følgende data hva meldingen Ml angår: ;- en tilstandskode for meldingsområde MACo, som kan være: ;0 som indikerer at området er tilgjengelig for en ny melding, ;1 som indikerer at området er belagt ;2 som indikerer at området inneholder en ubehandlet melding, ;3 som indikerer at området inneholder en melding under behandling, ;- meldingens type og nummer MTo, begge inbefattet i identiteten ;Ml til meldingen, ;- meldingens prioritet MPo, dvs. prioriteten ifølge hvilken prioritet meldingen skal behandles. Denne prioriteten utgjør ;også en del av identiteten Ml, ;- meldingens format MFo, dvs. antall data-ord som inneholdes i . meldingen, - meldingens forbindelsesleddMLo som kan inneholde en markør som viser til neste melding med samme prioritet eller som lagrer ;"tom-koden" E, dersom ingen slik melding foreligger, ;- meldingens bestemmelsessted MDo, ;- meldingens data MDoo-MDpo. ;Meldingsområde MA5 som er vist i fig. 4, lagrer lignende data, men nå angående meldingen M2. ;Det vises nå til fig. 5. Forekomsten 0C11 til den sammensatte funksjonsenhet FMMl som er vist i denne figuren, omfatter: - første forekomst-data ODll, som omfatter brukerdata UDll, som bare er tilgjengelig for det forekomst-avhengige program 0P11, og styringsdata CDll, som bare er tilgjengelig for driftssystemet OS (Operating System). De sistnevnte data CDll omfatter en programmarkør PPll og en aksjonsindikator AIll for å indikere om funksjonsenheten befinner seg i sin vente-stilling, i hvilke den venter på nye meldinger, eller i sin utøvende tilstand, hvori den kan motta og videreføré meldinger. Brukerdataene UDll blir lagret i flere lagringssteder eller lagringsadresser, ;f.eks. lagringsadressene A, B, C, K, L, ;- et forekomst-avhengig program OPI som er som. følger: ;TRANSMIT Ml (A, B, C, EGEN IDENTITET), ;VENT, ;AKSEPT (M2, ALLE ANDRE■SLØYFET), ;M2 (K, L) , ;• • • • « • ;TRANSMIT M6, ;ALLE ANDRE SLØYFET, ;ENDAKSEPT. ;Dette programmet spesifiserer således at forekomsten 0CC11 av FMMl er i stand til å sende ut utgangsmeldingene Ml og M6.Herved blir (grunnleggende) systemmelding M6 sendt etter mottagelse av inngangsmeldingen M2. ;Funksjonsenheten FMM2 omfatter: ;- overvåkningsdata SD2, som omfatter brukerdata UD2 og bare. er . tilgjengelig for overvåkningsprogrammet SP2 og styringsdata CD2, som bare er tilgjengelig for driftssystemet OS. De sistnevnte data omfatter en programmarkør PP2 og en aksjonsindikator AI2 for å indikere om funksjonsenheten befinner seg i sin ;ventetilstand eller i sin utøvende tilstand, ;- et overvåkningsprogram SP2, som er bygget opp som følger: ;VENT ;AKSEPT (Ml, M30, M31, ALLE ANDRE SLØYFET), ;Ml (E, F, G, H), ;TRANSMIT M2 (I, J) til H, ;M30 (...): ;TRANSMIT M3 (M, N), ;M31 (...), ;TRANSMIT M4 (S>, Q, R) , ;ALLE ANDRE DROPPET, ;ENDAKSEPT, ;VENT, ;AKSEPT (M34, ALLE ANDRE DROPPET), ;M34 (S, T), ;• • • ;VENT, ;AKSEPT (M35, ALLE ANDRE DROPPET), ;M35 (U, V), ;I ;• • • ;TRANSMIT M5 (X, Y), ;ALLE ANDRE DROPPET, ;ENDAKSEPT. ;Dette programmet spesifiserer således at FMM2 er i stand til ;å sende følgende meldinger: ;- meldingen M2 som etterfølger mottagelsen av meldingen Ml, ;- meldingen M3 som etterfølger mottagelsen av meldingen M30, ;- meldingen M4 som etterfølger mottagelsen av meldingen M31, ;- meldingen M5 som følger etter mottagelsen av en hvilken som ;helst av sekvenser av meldingene Ml, M34, M35 eller M30, M34, ;M35 eller M31, M34, M35. ;Fra det ovennevnte følger, som vist i fig. 6 at: ;- 0C11 har et sett inngangsmeldinger som omfatter meldingen M2 og et sett utgangsmeldinger som omfatter meldingene Ml og M6. ;0C11 er i stand til å sende meldingen M6 som følger mottagelsen ;av meldingen M2, til hvilken M6 er tildelt, ;- FMM2 har et sett inngangsmeldinger som omfatter meldingene Ml, M30, M31, M34, M35 og et sett utgangsmeldinger som omfatter meldingene M2, M3, M4 og M5. Herved blir de sistnevnte meldinger tildelt sekvensene med inngangsmeldinger Ml, M30, M31 og Ml, ;M34, M35 eller M30, M34, M35 eller henholdsvis M31, M34, M35. ;Istedenfor en enkelt utgangsmelding kan også en sekvens av utgangsmeldinger tildeles en sekvens av inngangsmeldinger. ;Virkemåten og driften for det ovennevnte system blir forklart nedenfor. Imidlertid er bare en del av de ovennevnte programmer beskrevet, og da særlig de programmer som styrer overføringen av en (grunnleggende) syste*mmelding Ml ved forekomsten 0C11 av FMMl, denne forekomsten 0C11 omfatter ODll og OPI, og styrer de påfølgende overføringer av en dirigert meldingM2 fra FMM2 til denne forekomst 0C11 over det etablerte samband mellom OCll og FMM2.

Det antas at parametrene a, b og c tidligere er blitt lagret

i hukommelsessteder med de relative adresser A, B, C i UDll til 0C11 i FMMl (Fig. 5).

Som et resultat av gjennomføringen av programmet som ovenfor er gitt for FMMl, har systemmeldingen med type og nummer MTo og prioritet MPo blitt overført av forekomsten 0C11 til funksjonsenheten FMMl. På grunn av dette er data tilforordnet meldingen Ml blitt lagret i et meldingsområde, f.eks. MAo i MB. Etter gjennom-føringen befinner forekomsten 0C11 seg i VENT-tilstanden som følger den ovennevnte TRANSMIT Ml instruksjonen, aksjonsindikatoren AI11 indikerer at 0C11 befinner seg i VENT-tilstand, og program-markøren PP11 peker mot AKSEPT-instruksjonen som følger etter denne VENT-instruksjonen.

Meldingsområdet MAo lagrer:

MACo = 0

MTo

MPo = P4

MFo = 4

MLo = E

MDo = FMM2

MDoo = a

MD10 = b

MD20 = c

MD30 = OC11.

Av dette følger at meldingen Ml har prioriteten P4 og bestemmelsessted FMM2 og er tilforordnet 4 parametre a, b, c og 0C11. Det antas også at adressen AMAo til MAo er blitt lagret i markøren FUMAP (P4) tildelt prioriteten P4.

Det antas at programmarkøren PP2 til funksjonsenheten FMM2 viser mot instruksjonen:

AKSEPT (Ml, M30, M31, ALLE ANDRE DROPPET),

og at aksjonsindikatoren AI2 indikerer at funksjonsenheten FMM2 befinner seg i VENT-tilstanden.

Fordi systemmeldingen Ml blir skrevet inn i et meldingsområde, og spesielt i MAo til-MB, er denne melding klar for å bli sendt til funksjonsenheten som utgjør bestemmelsesstedet, her FMM2. Dette blir nærmere beskrevet nedenfor.

Det meldingshåndterende program MHP, styrer ved et bestemtøyeblikk utførelsen av følgende operasjoner, fig. 3:

- en av prioritetene Po til Pm, f.eks. P4, velges,

- markøren FUMAP (P4) tildelt denne prioritet P4 leses for å

finne adressen AMAo i det første, ubehandlede meldingsområde MAo,

- denne adressen AMAo skrives inn i meldingsmottagermarkøren MPR,

- meldingsforbindelsen MLo lagret i meldingsområdet MAo og indikert ved MPR skrives inn i FUMAP (P4) . Her antas det at MLo inneholder "tom-koden" E, og dette indikerer at ingen annen ubehandlet melding med prioritet P4 enn den som er lagret i MAo, foreligger, - koden MACo til MAo instilles til 3, og indikerer derved at meldingen som er lagret i området MAo er under behandling,

- meldingstypen og nummeret MTo og meldingens bestemmelsessted

MDo = FMM2 lagret i MAo, benyttes til å bestemme adressestedet for styringsdata til funksjonsenheten. Styringsdataene, som

således er fastlagt, er CD2 til funksjonsenheten FMM2,

- aksjonsindikatoren AI2 til CD2 blir modifisert slik at den

setter FMM2 i sin utøvende tilstand,

- programmarkøren PP2 blir lest inn i programtelleren PC i CPU.

På grunn av dette gjennomløpes programmet SP2 i funksjonsenheten FMM2, idet det starter med instruksjonen:

AKSEPT (Ml, M30, M31, ALLE ANDRE DROPPET).

Under styring av denne instruksjonen kontrolleres det om meldingen Ml lagret i meldingsområdet MAo blir ventet av FMM2

eller ei, dvs. hvorvidt identiteten Ml er spesifisert i den ovennevnte AKSEPT-instruksjon eller ei: = dersom svaret er negativt, hopper programmet SP2 til instruksjonen

ALLE ANDRE DROPPES, som vil bli omtalt senere,

= dersom spørsmålet besvares bekreftende, som antatt her, gjennom-løpes programblokkene Ml (E, F, G, H) til FMM2 slik at dataene a, b, c, 0C11 lagret i MAo blir overført til sine respektive adressesteder E, F, G og H for brukerdata UD2 i FMM2 (fig. 5). Her er H adressesstedet som er spesielt reservert for lagring

av opprinnelsen til en melding, og denne opprinnelse er bestemmelsesstedet for en etterfølgende melding som skal sendes til dette opprinnelsessted.

Av det ovenstående følger at systemmeldingen Ml er blitt akseptert i FMM2 og at identiteten til senderen, dvs. 0C11, er blitt lest inn ved det forutbestemte adressessted H i FMM2 slik at FMM2 deretter kan sende tilbake en styrt eller rettet melding M2 til 0C11. Dette blir beskrevet nedenfor.

Ved slutten av programblokken som er relatert til aksept av Ml, blir instruksjonen

TRANSMIT M2 (I, J) til H

utført.

Denne instruksjonen styrer gjennomføringen av følgende trinn, hvor det antas at parametrene e og f tidligere er blitt lagret på adressestedene I og J i UD2 (fig. 5):

- finn tilgjengelig meldingsområde i meldingsbuffer MB:

= ved å lese markøren FAMAP, fås adressen til det første

tilgjengelige meldingsområde i MB, f.eks. AMA5 i MA5 (fig. 4),

= tilstanden MAC5 til MA5 blir kontrollert. Dersom den er lik 0 eller 1, belegges MA5 ved å gjøre MAC5 lik 1. For verdier 2 eller 3 til MAC5 indikeres at en feil foreligger,

= innholdene i FAMAP, dvs. AMA5, skrives inn i MPS,

= markøren FAMAP økes ett trinn slik at den indikerer adressen AMA6 til det følgende tilgjengelige meldingsområdet MA6,

- arrangering av meldingsdata, ved å samle dem og lagre dem i meldingsområdet MA5 indikert ved MPS: = typen og nummeret MT5 samt prioriteten MP5 = Pl begge utledes

fra meldingsidentiteten M2,

= parametrene e, f leses fra lagringsstedene I, J til UD2.

Disse parametre lagres i MD05 henholdsvis i MD15,

= formatet MF5 settes lik 2 fordi det er 2 parametere e og f, = bestemmelsesstedet MD5 er lik OCll lest fra adressested H

(fig. 5).

- send meldingen avsted ved å gjennomføre følgende trinn:

= MAC5 i MA5 settes til 2, og dette indikerer at meldingen M2

som er lagret i MA5, er en ubehandlet melding,

= Dersom FUMAP (Pl), som er tildelt prioriteten Pl, inneholder den tomme kode E, så blir. adressen AMA5, som er lagret i MPS, skrevet inn i FUMAP (Pl). Bakgrunnen for denne arbeidsmåten er følgende: fordi FUMAP (Pl) inneholder koden E, er det ikke noe annet meldingsområde med prioritet Pl enn MA5, og derfor må adressen AMA5 skrives inn i FUMAP (Pl),

= dersom FUMAP (Pl) ikke inneholder koden E, så blir adressen AMA5, som er lagret i MPS, skrevet inn i meldingsforbindelsen til meldingsområdet indikert ved LUMAP (Pl), dvs. i ML2 til MA2 (ikke vist). Bakgrunnen for dette er følgende: fordi

FUMAP (Pl) ikke inneholder koden E, så foreligger det et annet meldingsområde enn MA5, f.eks. MAo, hvori det er lagret en melding med prioritet Pl, og derfor må MA5 forbindes med området MA2,

= adressen AMA5 lagret i MPS skrives inn i LUMAP (Pl) for å

indikere at MA5 er den siste mottatte melding med prioritet Pl,

= koden E skrives inn i meldingsområdet ML5 til MA5 fordi MA5

ikke er sammenlenket med et ytterligere område.

Av det ovennevnte følger at den styrte eller rettede meldingM2 er blitt overført av FMM2, noe som betyr at de data som er tilforordnet denne melding er blitt lagret i meldingsområdet MA5 til MB, og at denne melding er blitt sammenlenket med andre meldinger med samme prioritet.

Etter å ha utført instruksjonen TRANSMIT, hopper programmet SP2 til instruksjonen som følger etter ENDAKSEPT-instruksjonen, dvs. til:

VENT

ACCEPT (M34 ALLE ANDRE DROPPET).

Under styringen av VENT-instruksjonen blir følgende operasjoner utført: - koden MACo til MAo indikert av markøren MPR blir tilbakestilt til 0, og på grunn av dette blir området MAo på nytt tilgjengelig, - programmarkøren PP2 blir modifisert slik at den peker mot instruksjonen som følger etter VENT-instruksjonen, dvs. til den

sistnevnte AKSEPT-instruksjonen,

- aksjonsindikatoren AI2 modifiseres slik at den indikerer at FMM2 befinner seg i sin ventetilstand.

Som en oppsummering av beskrivelsen ovenfor følger at:

- aksjonsindikatoren AI2 til FMM2 settes til utførende tilstand, og på grunn av dette startes programmet som indikeres av

programmarkøren PP2,

- ved en AKSEPT-instruksjon blir data lagret i MAo og tilforordnet en systemmelding Ml, overført til hukommelsen i funksjonsenhet FMM2, - ved en TRANSMIT-instruksjon pakkes data som er tilforordnet den rettede melding M2 inn ved et tilgjengelig meldingsområde MA5 til meldingsbufferlageret MB og sendes avsted, f.eks. sammenlenket med andre meldinger med samme prioritet, - ved en VENT-instruksjon blir meldingsområdet MA5 satt til sin ubehandlede tilstand, programmarkøren PP2 settes slik at den peker mot en AKSEPT-instruksjon, og aksjonsindikatoren AI2 bringes over til den tilstand som indikerer at FMM2 befinner seg i sin VENT-tilstand.

Herved:

-FUMAP benyttes til å indikere det første tilgjengelige meldingsområde til MB, i hvilken en melding kan lagres, - FUMAP for hver prioritet benyttes til å indikere det første området i MB, hvori en melding av denne prioritet og som må

mottas først, er lagret,

- LUMAP for hver prioritet benyttes til å indikere området av MP hvori en melding blir lagret, sammen med hvilken den meldingen som har samme prioritet og som nylig er blitt sendt ut, må forbindes.

Ved å gjøre bruk av meldingsbufferlageret MB og de tilforordnede markører, blir meldingene lagret i sin utsendelsesrekke-følge, og flére køer av sammenlenkede meldinger dannes, idet de som har samme prioritet, og som er sammenbundet ved sin utsend-elsesrekkefølge, tilhører samme kø.

Meldingsbufferlageret (MB) er fortrinnsvis arrangert på følgende måter:Meldingsbufferlageret (MB) omfatter flere adressesteder som hvert er egnet for lagring av data relatert til en melding, hvilke data omfatter en tilstandsindikasjon (MAC) for et adressested, hvilken tilstandsindikasjon angir hvorvidt adressestedet er tilgjengelig eller er benyttet for lagring av data; eller om adressestedet inneholder data til en melding som ennå ikke er blitt behandlet eller blir behandlet av styringsutstyret.

En melding som blir behandlet av styringsutstyret blir endelig vraket ved å modifisere den tilsvarende tilstandsindikasjon (MAC) for adressestedet til det sted hvori meldingen er lagret, på en slik måte at tilstandsindikasjonen angir at dette lagringssted på ny er tilgjengelig for lagring av annen melding.

Prosesseringen av en melding som blir behandlet av styringsutstyret blir midlertidig forsinket ved modifisering av den tilsvarende tilstandsindikator (MAC) til det adressested hvori meldingen er lagret, på en slik måte at denne indikasjonen viser at adressestedet for denne melding inneholder en ubehandlet melding, og denne forsinkede melding blir senere på ny tilbudt til signaleringsenheten som utgjør bestemmelsesstedet.

Styringsutstyret omfatter en kø (DMQ), hvor forsinkede meldinger lagres og prosesseringsutstyret behandler de forsinkede meldingene med én forutbestemt av disse prioriteter.

I det som er forklart foran, har det vært forutsatt at meldingen Ml allerede er blitt sendt ut av FMMl. Det vil nå være klart at dette var resultatet av gjennomføringen av program OPI i 0C11 til FMMl og mer spesielt av

TRANSMIT Ml (A, B, C, EGEN IDENTITET), og

VENT

instruksjoner.

f

Denne gjennomføringen fører til overføring av data a, b, c lagret ved adressestedene A, B, C henholdsvis i UDll, 0C11 og 0C11, til det tilgjengelige meldingsområde MAo i MB som vist i fig. 3.

Det skal bemerkes at fordi meldingen Ml er en systemmelding, blir meldingens bestemmelsessted MDo fastlagt ved hjelp av veivalgtabellen SBMRT (fig. 2).

I det ovenfor beskrevne eksempel ble en systemmelding Ml sendt av 0C11 i FMMl og mottatt i FMM2. Dersom en slik systemmelding blir sendt av FMM2, og det finnes at den f.eks. har FMMl som bestemmelsessted, vil denne meldingen bli behandlet av overvåkningsprogrammet SPl til FMMl. Dette programmet tildeler da en forekomst, f.eks. OPI, ODll, til meldingen, og. deretter blir de data som er assosiert med systemmeldingen, oversendt til denne-forekomst ved hjelp av lokale, rettede meldinger.

Av det ovenstående følger at:

- for en systemmelding, slik som f.eks. Ml, blir bestemmelsesstedet bestemt ved hjelp av veivalgtabellen for systemmeldingen

SBMRT,

- for en rettet melding, slik som M2, blir ikke bestemmelsesstedet spesifisert i identiteten, men indirekte som innholdet i et reservert adressested H.

Av disse grunner har ikke erstatningen av en funksjonsenhet, som f.eks. FMM3, med en annen, f.eks. FMM2, noen innflytelse på disse meldingene, og alt som må gjøres for systemmeldinger er å oppdatere veivalgtabellen SBMRT ved ganske enkelt å erstatte identiteten til FMM2 i denne tabellen med identiteten til FMM3. Dette kan utgjøres "on-line".

En annen mulighet er å indikere i denne tabellen en alterna-tiv FMM, f.eks. FMM2 og FMM3 for meldingen Ml, og å benytte FMM3 bare for testformål. Etter at FMM3 f.eks. er blitt tilstrekkelig testet og med et godt resultat, blir bare FMM3 opprettholdt i

tabellen.

Som nevnt ovenfor, gjøres bruk av instruksjonene ALLE ANDRE UTSATT og ALLE ANDRE DROPPET, henholdsvis for å forsinke eller stryke behandlingen av ulike meldinger.

Mer spesielt gjelder når en droppet instruksjon skal bli utført i en funksjonsenhet: - aksjonsindikatoren for enheten settes til sin VENTE-tilstand, men programmarkøren opprettholdes i sin posisjon. Forholdet er at man fortsatt venter på den samme melding eller de samme, meldinger,

Claims (18)

1. det området i MB hvori meldingen som skal droppes er

   lagret, tilbakestilles til 0, slik at denne meldingen

   virkelig blir ignorert, mel dingshåndheveren anroper for å ta hånd om neste

   mel di ng.

   Dersom det foreligger en utsettelsesinstruksjon som skal gjennomføres i en funksjonsenhet, gjelder: på ny settes aksjonsindikatoren til funksjonsenheten i sin

   VENT-ti1 stand, mens programmets markør opprettholdes i

   denne posi sjonen, tilstanden til området i MB hvori meldingen er lagret,

   holdes lik 2, for derved å indikere at meldingen fortsatt ikke er behandlet.

   For å behandle slike forsinkede meldinger, kan man gjøre

   bruk av flere muligheter: sette meldingen på toppen av bufferlager MB slik at den på

   ny vil bli tatt i betraktning senere, sette meldingen i et spesielt mel dingskøsystem DMQ for

   utsatte meldinger, med en forutbestemt prioritet, og denne køen kan da behandles på en analog måte som beskrevet ovenfor for de andre køene.

   Flere modifikasjoner av signaleringssystemet kan tenkes uten å komme utenfor rammen av foreliggende oppfinnelse. Således kan f. eks. mel dingsoverføri ngen og chiffreringen av meldinger ved inngangen og utgangen til funksjonsenhetene, som stort sett er beskrevet ved hjelp av et software program, like gjerne kunne utføres av hardware løsninger. Patentkrav 1. Signal1eringssystem for utveksling av data mellom styringsenheter h.hj.a. datameldinger, idet hver styringsenhet omfatter mel dings-sender og mel dings-mottager, mens styrings-innretningen omfatter en styringskobling som samarbeider med styringsenhetene for overføring av datameldingene,karakterisert vedat det benyttes datameldinger (Ml) som ikke inneholder bestemmelsesstedets adresse, idet ingen styringsenhet (FMM2) angis som målet, men alle data angis som er nødvendige for å avgjøre stedet for den påkrevede videre

   behandling, og at styringskobli ngen (MH) p.g.a. disse data, befinner seg i en tilstand som tilforordner én målstyringsenhet (FMM2) til hver datamelding.
2. 2. Signal1eringssystem ifølge krav 1,karakterisert vedat mel dings-sender og mel dings-mottager i hver styringsenhet (FMM1.FMM2) er i stand til å sende ut en gitt serie med innbyrdes ulike utgangsdatameldinger (M1.M6; M2,M3,M4,M5) og henholdsvis motta en gitt serie av inngangsdatameldinger (M2; Ml,M30,M31.M34.M35), idet hver utgangsdatamelding inneholder en fast henvisning til den inngangsdatamelding eller de meldinger som den skriver seg fra, og at styringskob1 i ngen på basis av disse forutbestemte henvisninger til hver datamelding fastlegger hvilke styringsenheter som kommer i betraktning for den videre prosessering.
3. 3. Si gnalleringssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat styringskobli ngen (MH) inneholder en veivalgtabell (SBMRT) som for hver datamelding uten måladresse angir en styringsenhet (FMM2) som målsted.
4. 4. Signal1eringssystem ifølge krav 3,karakterisert vedat veivalgtabellen (SBMRT) lagrer en andre målstyringsenhet for minst én datamelding (Ml).
5. 5. Signal1eringssystem ifølge krav 2,karakterisert vedat det også benyttes datameldinger, i hvilke mål styringsenheten (FMMl) er angitt indirekte.
6. 6. Si gnalleringssystem ifølge krav 5,karakterisert vedat mål styringsenheten (FMMl) er angitt v.hj.a. dataene (H) som er en bestanddel av datameldi ngen.
7. 7. Si gnalleringssystem ifølge krav 6,karakterisert vedat målstyringsenheten (FMMl) er angitt i innholdet til en bestemt adresse i et datalager (DA2) i styringsenheten (FMM2) som sender ut denne datamelding (M2).
8. 8. Si gnalleringssystem ifølge ett av kravene 1-7,karakterisert vedat minst én av datameldingéne Ml i sine data inneholder et kjennetegn (OC11) som angir styringsenheten som sender ut denne datamelding (Ml).
9. 9. Signal1eringssystem ifølge krav 7 eller 8,karakterisert vedat når det mottas en datamelding (Ml) med et kjennetegn for den sendende styringsenhet, blir dette kjennetegn (0C11) lagret i den bestemte adresse til den mottagende styringsenhet (FMM2), som derved befinner seg i den tilstand at den sender en datamelding til nettopp den styringsenhet som er kjennetegnet ved den aktuelle adresse.
10. 10. Si gnal 1 eri ngssystem ifølge krav 6,karakterisertved at hver datamelding omfatter et kjennetegn og data, at kjennetegnet fastlegger datameldingens art og at det herav kan utledes om en målstyringsenhet er angitt eller ei i dataene som inngår i denne datamelding.
11. 11. Si gnall eri ngssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat det ved minst én datamelding er angitt en prioritet, ifølge hvilken datameldingen må bearbeides av styringskoblingen.
12. 12. Si gnal 1 eri ngssystem ifølge krav 10 eller 11,karakterisert vedat typen av kjennetegn som bestemmer datameldingen straks angir prioriteten.
13. 13. Signal1eringssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert' ved at minst én av styringsenhetene (FMMl) er en sammensatt styringsenhet som omfatter en overordnet styringsenhet (SP1, SP2) og flere underordnede styringsenheter (OPI, ODll, ... OPI, ODln)., at styringskoblingene er innrettet slik at de styrer over-føringen av de datameldinger som er bestemt for de sammensatte styringsenheter uten angivelse av målstedet på en slik måte at disse datameldinger bare kan mottas av de overordnede styringsenheter i den sammensatte styringsenhet.
14. 14. Signal1eringssystem ifølge krav 13,karakterisert vedat de underordnede styringsenheter (OPI, ODll, ..., ODln). har et felles programlager (OPI) og adskilte data-1'agringssteder (ODll-ODln), og at styringskoblingen utfører det felles program.
15. 15. Signal1eringssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat styringskoblingen til styringsenheter! kan stilles til en ventetilstand eller til en mottagningstilstand, i hvilken en bestemt datamelding ventes eller kan mottas, og at meldingsmottageren til styringsenheten i denne tilstanden befinner seg i en slik situasjon at den kan motta denne bestemte datamelding, men hindrer mottagelse av andre datameldinger.
16. 16. Signal1eringssystem ifølge krav 15,karakterisert vedat styringskoblingen er innrettet slik at den etter utsettelse av mottagning av en datamelding i en styringsenhet sørger for at datameldingen enten på ny blir tilbudt til styringsenheten eller endelig blir vraket.
17. 17. Signal1eringssystem ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat hver av styringsenhetene (FMM2) inneholder et første (UD2) og et andre (CD2) datalager, samt et programlager (SP2) og at programmet ved gjennomkjøring har tilgang til det første datalager (UD2) og styringskoblingen har tilgang til det første og det andre datalager (UD2, CD2) og kan utføre programmet.
18. 18. Signal1eringssystem ifølge krav 15 eller 17,karakterisert vedat det andre datalager (CD2) omfatter en aksjonsindikator (AI2) som muliggjør at styringskoblingen kan bringe styringsenheten enten til en VENTE-tilstand eller til en OPERATIV tilstand, idet styringskoblingen bringer signaleringsenheten over til dens operative tilstand når det tilbyr en melding for mottagelse til styringsenheten. 19« Signal1eringssystem ifølge krav 15 eller 17,karakterisert vedat programmet omfatter utsendelse av og mottagelse av instruksjoner som styrer.henholdsvis utsendelse og mottagelse av meldinger, idet hver av mottagelsesinstruksjonene spesifiserer den eller de forutbestemte meldinger som er i stand til å bli mottatt av styringsenheten. 20. Signal1eringssystem ifølge krav 15, 17 eller 19,karakterisert vedat det andre datalager (CD2) også omfatter en programmarkør (PP2) som peker mot en variabel del av

    programmet (SP2) som omfatter en mottagelsesinstruksjon som må utføres når en melding tilbys for mottagelse, og at styringskoblingen omfatter en prosessor med en programteller (PC), inn i hvilken innholdene til programmarkøren (PP2) blir overført når styringsenheten (FMM2) bringes over til sin operative tilstand. 21. Si gnalleringssystem ifølge krav 11,karakterisert vedat styringskoblingen omfatter et meldingsbufferlager (MB) for midlertidig lagring av meldingsdata, at utsendelse av en melding omfatter sammensetning av data som angår meldingen i meldingsbufferlageret, hvilke data omfatter styringsenheten som er bestemmelsesstedet for meldingen samt prioriteten (Po-Pm), med hvilken den skal prosesseres viderehen, og at mottagelsen av en melding omfatter tilbud om meldingsdataene til styringsenheten som er bestemmelsesstedet, med en prioritet spesifisert i dataene og etterfulgt av overføring av data til styringsenheten som er bestemmelsesstedet, eller ei. 22. Signal1eringssystem ifølge krav 19 eller 21,karakterisert vedat meldingsdataaene blir overført til styringsenheten som utgjør bestemmelsesstedet, når meldingen spesifiseres i mottagningsinstruksjonen, idet prosesseringen av meldingen ellers blir midlertidig forsinket eller meldingen blir endelig vraket. 23. signal 1eringssystem ifølge krav 21,karakterisert vedat méldingsbufferlageret (MB) har flere adresser som hver tjener til lagring av data i en datamelding, og at disse data inneholder en plasstilstands-markør (MAC) som angir om plassen er ledig, om den er beredt til oppsamling av data, eller om den inneholder en fullstendig datamelding som ennå ikke er bearbeidet av styringskoblingen eller som er behandlet av styringskoblingen. 24. Signal 1 eringssystem ifølge krav 22 eller 23,karakterisert vedat en datamelding som er bearbeidet av styringskoblingen blir endelig avvist ved at at plasstilstandsmar-køren (MAC) for den adresse som ble opptatt av denne datamelding i bufferlageret, angir at denne plassen atter blir markert som beleggbar for en annen datamelding.'<25.>Si gnalleringssystem ifølge krav 22 eller 23,karakterisert vedat den videre bearbeiding av en allerede bearbeidet datamelding i styringskoblingen blir forsinket, at plasstilstands-markeringen (MAC) til plassen som denne data meldingen opptar i bufferlageret deretter blir forandret, at forekomsten av en ennå ikke bearbeidet datamelding blir markert, hvoretter denne datamelding senere tilbys påny til styringsenheten for angivelse av bestemmelsessted. 26. Signal1eringssystem ifølge krav 11 eller 25,karakterisert vedat styringskoblingen omfatter en opplisting (DMQ) i hvilken de datameldinger hvis bearbeiding er utsatt blir listet, og at bearbeidingskoblingen tar hånd om de utsatte datameldinger ifølge en bestemt prioritet. 27. Signal1eringssystem ifølge krav 21,karakterisert vedat styringskoblingen omfatter en første markør-innretning (FAMAP) for indikasjon av at et første tilgjengelig meldingsadressested skal benyttes for lagring av meldingsdata under overføring av en melding.28. Si gnalleringssystem ifølge krav 21,karakterisert vedat styringskoblingen omfatter flere ytterligere markørinnretninger (FUMAP (Po) - FUMAP (Pm)J som hver er tildelt én spesiell av prioritetene (Po - Pm), og hver indikerer meldingens adressested i meldingsbufferlageret (MB) som inneholder meldingen av tilsvarende prioritet som først skal tilbys til den styringsenhet som utgjør bestemmelsesstedet. 29. Signal1eringssystem ifølge krav 21,karakterisert vedat styringskoblingen omfatter flere markørinn-retninger i et tredje sett med markører [(LUMAP (Po) - LUMAP (Pm)J tildelt til spesielle av prioritetene (Po-Pm) og indikerer meldingsområdet til meldingsbufferlageret (MB) som inneholder meldingen til den tilsvarende prioritet som sist ble lagret i bufferhukommelsen. 30. Signal 1eringssystem ifølge krav 28 eller 29,karakterisert vedat de meldingsadressesteder som inneholder meldinger med samme prioritet er sammenbundet ved hjelp av forbindelsesadresser, idet hvert meldingsområde inneholder en for-bindelsesadresse som refererer til en senere overført melding, og at styringskoblingen oppdaterer disse forbindelsesadresser samt andre og tredje markørinnretninger under sending og mottagelse av meldinger.