NO160709B - Fremgangsmaate for omdannelse av metan til i det minste ett hydrokarbon med hoeyere molekylvekt. - Google Patents

Abstract

FREMGANGSMÅTE FOR OMDANNELSE. AV METAN TIL I DET MINSTE ETT HYDROKARBON MED HØYERE. MOLEKYLVEKT.

Description

Anordning for behandling av legemsåpninger.

Denne oppfinnelse vedrører anordning for behandling av legemsåpninger.

En av oppfinnelsens hensikter er å fremskaffe et middel til å gjøre det mere behagelig for en pasient under behandling av legemets hulrom, åpninger og passasjer.

En annen hensikt er å fremskaffe et forbedret middel til å administrere anestetika gjennom lengere perioder og i sam-menheng med observerbare virkninger av tidligere dosering.

En spesiell hensikt med oppfinnelsen er å fremskaffe forbedret mekanisk utstyr, spesielt trachialrørutstyr og suppositorier, som administrerer overflatevirksomme anestetika gjennom lengere perioder på en forbedret måte.

Det er tidligere kjent å innføre et flytende medikament gjennom et organ, som f.eks. et klede, gummi osv. til en del av legemet. På lignende måte har medikamenter i form av overflateeffektive anestetika tidligere vært kjent. På samme tid har det imidlertid foreligget et kontinuerlig og tidligere ikke løst behov med hensyn til den medisinske behandling av legemsåpninger. Med hensyn til innføringen av organer eller innretninger, f.eks. gjennom en åpning for å medføre en forlengelse av livet, som f.eks innføring av luft til lungene, bør den al-vorlige irritasjon i halsen som følge av det endotrachale rør unngåes. Lignende proble-mer foreligger med hensyn til fremgangsmåter for behandling av andre legemshul-rom, f.eks. post-roperativ behandling av hemorrhoidectomies, for å lette den alvor-lige smerte som ledsager slike operative inngrep.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning for behandling av legemsåpninger hvilken anordning er slik dimensjonert og utformet at den kan innføres i åpningen og ligge i legemsåpningen i et begrenset tidsrom for tilføring av et anestetikum gjennom membraner til legemet, og anordningen er karakterisert ved at den omfatter en fortrinnsvis sirkulær vegg innrettet til i det vesentlige å bringe veggen i intim kontakt med de overflatevev som danner legemspassasjen, hvorved veggen utgjør en del av et fleksibelt rør eller beholder beregnet for utøvelse av et elastisk trykk mot veggene i de respektive åpninger eller passasjer, slik at veggen kan anta samme form som vevet, idet nevnte trykk oppstår ved at en væskemengde er avsperret i eller til-føres nevnte rør eller beholder, og nevnte vegg omfatter en membran med en diffu-sjonskarakteristikk som på i og for seg kjent måte tillater at et overflatevirksomt anestetikum kan passere gjennom veggen og komme i intim kontakt med vevet i legemspassasjen, og nevnte rør eller beholder med nevnte vegger egnet for å inneholde en konsentrasjon av nevnte anestetikum som er tilstrekkelig til å holde vevet i anestetisert tilstand, hvilken vegg eventuelt omslutter og er forbundet med et forholdsvis stivt rørformet behandlingsorgan som er innført i passasjen.

Membranorganet kan inneholde et flytende, overflatevirksomt anestetikum, og det oppnåes en progressiv frigjøring ved riktig hastighet til kroppsvev som er i kontakt med membranen. Ved dette middel kan det oppnåes særlig forlenget overflate-anestesi av vevene. Et slikt membranred-skap, kombinert med et mekanisk apparat, tillater bruk av sistnevnte gjennom et langt tidsrom uten å forårsake smerter..

Oppfinnelsen drar fordel av membran-materialets bremsende diffusjonskarakteri-stikk, slik at frigjøringshastigheten kontrolleres ved selve valget av membran, så vel som ved væskens egne betingelser.

En rekke materialer kan tilpasses til en slik membran. Blant dem er cellofan som forøvrig er ganske sterk og som for tiden blir foretrukket, kollodium, dyriske membraner som innvoldsvegger, så vel som nye membranmaterialer, etter hvert som de blir utviklet. Nye materialer som for tiden synes lovende, omfatter plastiske materialer som er gjort halvgjennomtrenge-lige ved bombardement med partikler fra kjernefisjon, og visse silikonmaterialer.

Valget av membran avhenger av ka-rakteristikken hos den spesielle anestesi-væske. Således er cellofan en meget god membran ved et anestetikum i vannløsning, hvilket er foretrukket, og doseringshastig-heten kan kontrolleres ved membran-tyk-kelsen. Kollodium og animalske membraner kan også brukes.

Andre trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse.

I tegningene er

fig. 1 oppfinnelsens apparat for en foretrukket utførelse, sett fra siden;

fig. 2 er et mediansnitt av et menneske og illustrerer bruken av apparatet i henhold til fig. 1;

fig. 3 er et snitt på samme måte som fig 2 med en annen foretrukket utførelse i henhold til oppfinnelsen;

fig. 4 viser en annen fortrukket ut-førelse av oppfinnelsen, sett fra siden og delvis i lengdesnitt;

fig. 5 viser endotrachialrøret fra fig. 4, innført i en pasients luftrør.

I fig. 1 er et rør, 10, med diameter D av fleksibelt membranmateriale knytt med knuter på begge ender, 12, 14, og utgjør således en sekk. Et elastisk rør, 16, med mindre diameter, Di, og med større stivhet enn veggene i røret 10, er anbrakt innenfor sekken ved den ene enden, 14. Ved hjelp av bånd, 18 og 20, blir sekken truk-ket sammen mot røret, 16, og danner således folder i sekken. Hull, 22 og 24, er anbrakt i det tynne rør på begge sider av båndet, 18, og setter således den del av sekken som omslutter røret, i stand til å motta væske fra den vide ende av sekken-Sekken fylles- med et flytende, overflate-aktivt anestetikum, 26, idet membranen og de anestetiske egenskaper virker sammen for å tillate det nevnte anestetikum å slippe ut gjennom membranen med en effektiv doseringshastighet. En sekk, 28, f.eks. i form av en profylaktisk gummiartikkel, omgir hele den nevnte oppbygning og luk-kes ved 30.

Under bruken virker den vide ende av røret, 10, som en bom som hindrer at apparatet beveger seg videre innover. Denne ende virker også som reservoar. Den elastiske sekk, 28, som i fig. 2 er vist i struk-ket stilling, tjener til å vedlikeholde et trykk på sekken for å hjelpe til med be-vegelsen av det anestetiske stoff. Den tjener også til å dekke den vide enden av membransekken og hindrer således tap av anestetisk materiale fra dette område.

Under bruk er det ikke nødvendig at det anestetiske stoff blir uttømt i løpet av kort tid eller at sekken er helt full. Der-imot kan, på grunn av membranens bremsende diffusjons-karakteristikk i forhold til det anestetiske stoff, en doseringshastighet fastholdes ved et i det vesentlige effektivt nivå og kroppsvevet som er i kontakt med membranen, kan derved kontinuerlig anestetiseres.

Eksempel 1

Et rektalt suppositorium som vist i fig.

1 ble laget og fylt med overflate-effektivt

anestetikum I denne hensikt ble et cello-fanrør med 5 cm lengde og 2% cm indre diameter og med en veggtykkelse på 0.05 mm. knyttet igjen ved den ene enden ved 12, og fylt med 30 cm» 2 % vannløsning av xylokain (varemerke hos Astra Phar-maceutical Products, Inc., Worcester, Mass. for lidocaine hydrochloride).

Røret, 16, som ble brukt til fylling, var i dette tilfelle et gummirør med 1.45 cm ytre diameter og 0.32 cm veggtykkelse. Det var innført i den åpne enden av cellofan-røret og denne åpne ende var bundet fast omkring gummirøret ved 18 og 20.

Cellofanrøret som ble brukt var et konvensjonelt steriliseringsrør som leveres til hospitaler av Edward Weck & Co., avde-ling av Sterling Precision Corp. 49—33 31st Place. Long Island City 1, New York. Røret er regenerert cellulose plastisert med gly-serol og smurt med nøytral hvit olje (White Oil).

Etter å være fylt ble cellofanrøret, 10, overbundet ved 14, og det lukket da fullstendig for gummirøret.

Suppositoriet ble innført i pasienten etter en hemorroid-operasjon i den stilling som er vist i fig. 2. Innføringen ble lettet ved den relative stivhet hos gummirøret, 16.

Pasienten hvilte komfortabelt uten trang til narkotika i mere enn 6 timer før han følte noen smerte.'Dette skyldes ad-ministrasjonen av det anestetiske stoff ved hjelp av suppositoriets membranvegg.

Ved senere forsøk har pasienten hvilt behagelig i mere enn 12 timer.

Suppositoriet medførte ingen skade på vevet.

I motsetning til dette føler pasienten ved de vanlige fremgangsmåter intens smerte og blir vanligvis administrert 8—10 mg morfin hver tredje til fjerde time i løpet av de første 24 timer etter opera-sjonen.

Suppositoriets effektivitet kan forlen-ges ved å avgrense membranarealet til det som omfatter operasjonsarealet Dette kan oppnås ved fullstendig eller delvis avtet-ting av resten av veggene, for eksempel ved å gjøre disse veggene tykkere eller ved å anvende et dekklag slik som gummi, eller ved hjelp av sekken, 28, som vist i fig. 2. Flere kontrollmuligheter for doserings-hastigheten av det anestetiske stoff er muliggjort ved apparatet. Først og fremst har man der muligheten for valg av art og konsentrasjon av det anestetiske stoff og membranmaterialet. Etter at membranmaterialet er valgt, f.eks. cellofan, kan man velge dets tykkelse. En veggtykkelse på 0.1 mm vil for eksempel slippe igjennom en mindre, skjønt effektiv, dose enn en vegg på 0.05 mm tykkelse. Så kan man under bruken innstille størrelsen av trykket på anestesimaterialet, avhengig av ob-servasjonen av pasienten, og likeledes kan temperaturen i den anestetiske vesken inn-stilles, og man kan øke eller minske dose-ringshastigheten.

I tillegg til det flytende anestetikum, kan andre rektale medikamenter admini-streres gjennom membranen. Man kan for eksempel til de 20 ml 2 % lidokain hydroklorid i eksempel 1, sette epinephrin i en konsentrasjon på 1 til 100 000. Dette vil medføre hemostase (stanse blødning) og vil forbedre virkningen av det anestetiske materiale på grunn av dets sammentrek-kende virkning på blodkarene og på den måten begrense den hastighet hvormed blo-det kan skylle bort det anestetiske materiale.

I fig. 3 er vist et rektalt supposito-

rium i form av en manual. Fortrinsvis blir begge ender av manualen laget av membranmateriale fylt med overflatevirksomt anestetikum og satt i stand til å administrere det anestetiske stoff i henhold til oppfinnelsen.

Det store volum av endene, 32 og 34, hos manualen tjener som bommer og hindrer derved bevegelse innover eller ut-over.

Fortrinsvis blir i det minste den inner-ste ende, 34, laget av et flertall av konsentriske membransekker, 35, 36, 37, 38.1 hvert av de rom som oppstår mellom hvert par av disse sekkene, inneholdes det en del av den totale mengde av det overflate-virk-somme anestetikum. Denne del kan tilmå-les slik at i tilfelle den ytre vegg, 35, ved et uhell skulle gå i stykker, vil den plutse-lige utstrømning av en porsjon av overflatevirksomt anestetikum i kroppen bli begrenset til en mengde som kroppen lett kan tolerere. Hvert av rommene kan for eksempel fylles med 6 cm<3> 4 % lidokain hydroklorid

Videre vil de mange sekk-vegger brem-se overføringshastigheten av det anestetiske materiale fra sentrum av sekken, og således tjene til å forlenge den anestetiske virkning hos apparatet og kontrollere do-seringshastigheten.

Apparatet kan lett lages ut fra et en-kelt rør ved ombinding, fylling, ombinding av den andre enden, innføring av røret over den fylte del, fylling av mellomrom-met fra den andre enden, ombinding av den andre enden osv.

I enkelte tilfelle er det fordelaktig å fylle en sentral sekk, f.eks. 38, med vann eller et annet nøytralt stoff og å lage denne sekkens vegg av ugjennomtrengelig materiale. På den måten kan man forøke total-størrelsen av apparatet uten samtidig å øke mengden av anestetikum som brukes.

I utførelsene som er gjengitt i figurene 4 og 5, sees et endotrakeal rør, 42, som er utstyrt med en mansjett, 40.

Røret, 42, kan være av konvensjonell utførelse, som gir anledning til en luft-passasje som strekker seg fra overgangen, 44, ved den ytre ende til den indre ende. Røret er utstyrt for tilkobling til en ven-tilator som kan gi luft til lungene hos en nasient og til å trekke luft ut fra lungene. Røret er laget av elastisk materiale, f.eks. av tykk gummi.

Mansjetten, 40. er anbrakt like ved den indre ende på en konvensjonell måte. Den omgir røret, 42, og danner således en ringformet beholder, dvs. et hylster av kort lengde. Den er mere fleksibel enn røret 42.

Et relativt lite tilførselsrør, går ut fra man- ]

sjetten for å kunne utvide den.

I henhold til oppfinnelsen blir den

vegg, 48, av mansjetten, 40, som kommer i kontakt med vevet, konstruert og arran-

gert som en membran som har en diffu-sjonskarakteristikk som gir anledning til en effektiv doseringshastighet av det overflatevirksomme flytende anestetikum, 49,

som trenger gjennom veggen til luftrørets vev.

Det går an å fylle tilførselsrøret, 46,

med en sprøyte. Utbuktningen av mansjet-

ten oppnås imidlertid bedre ved hjelp av en hydrostatisk søyle, 49, se fig. 5. Dette er muliggjort ved hjelp av det meget fleksible materiale som mansjetten er laget av og ved å gjøre mansjetten med større diame-

ter enn luftrøret Mansjetten kan derfor bli utvidet uten noe vesentlig trykk (ulike konvensjonelle elastiske mansjetter), og det nødvendige utvidelsestrykk for å frem-

bringe tetting bestemmes ved respirato-

rens trykk. En hydrostatisk søyle på 20 til 30 cm vil således være passelig for å ut-

side mansjetten.

Det resulterende ubetydelige trykk

hvorved mansjetten virker mot veggene på

luftrøret, sammen med evnen til å admi-

nistrere kontrollerte mengder anestetikum.

gjør apparatet hensiktsmessig til bruk gjennom meget lange tidsrom for polio-

pasienter og andre som trenger den slags behandling. Trykket kan lett finnes ved av-

lesning av overflaten av den hydrostatiske kolonne.

Eksempel 2

Et konvensjonelt endotrakealrør ble

modifisert ved å ta bort den konvensjo-

nelle, relativt tykkveggede gummimansjett og ved å feste på en mansjett dannet av membranmateriale. I dette tilfelle ble man-

sjetten laget av cellofanet beskrevet i ek-

sempel 1, og ved 41 og 43 bundet til rø-

ret, 42.

Cellofanet ble foldet for å kunne slut-

te tett til den ytre overflate av endotra-

kealrøret, 42, og røret ble innført gjennom munnen på nasienten. Når røret var nå

Dlass ble flvtende anestetikum (2 % lido-

kain hydroklorid) innført gjennom tilfør-

selsrøret. 46. til mansjetten, 40. hvorved mansjetten ble brakt til å utvide seg osr slutte til en ring i luftrøret, 47, hvorved der ble dannet en forsegling.

Mens pasientens luneer ble ventilert

ved hielrj av røret 42. ble det flytende ane-

stetikum etter hvert tilført til det tilstøt-

ende luftrørsvev med en effektiv dosering

på grunn av membranens bremsende diffu-

sj onskarakteristikk.

Dette anestetiserte vevet og medførte at

pasienten kunne ha det meget behageligere enn normalt er tilfelle når der brukes et konvensjonelt rør med bare sprøyteapplika-

sjon av det anvendte anestetikum før rø-

ret ble plasert i luftrøret.

Bruk av den beskrevne endotrakeal-

mansjett muliggjør at en våken pasient kan tåle endotrakealrøret. Ofte vil pasien-

ter som er svekket etter operasjon være ute av stand til å puste ordentlig etter opera-

sjon og kan bukke under av asfyksi hvis de ikke får hjelp til å puste. Ofte blir det endotrakealrør som blir brukt under opera-

sjonen, fortsatt liggende på plass etter at pasienten er kommet til bevissthet. Endo-trakealrøret bevirker imidlertid kraftig hoste, som meget ligner en persons reak-

sjon når han ved et uhell har fått litt av en nøtt inn i luftveiene. Når pasienten rea-

gerer slik, er det ikke mulig å hjelpe ham effektivt med å puste. Bruken av utførel-

sen i henhold til figurene 4 og 5 forebygger imidlertid denne vanskelighet, for pasi-

entens luftrørsvev vil ikke merke at røret er der. En fylling med 6—10 ml 2 % lido-

kain hydroklorid vil vare omkring 10—12

timer.

Blant de overflatevirksomme aneste-

tiske medikamenter som passer å anvende er følgende: Lidokain 1—4%, Tetrakain 0.2—0.5 %, Dyklonin 0.5—1 %, Diotan 1 %,

Heksylkain 5 %, Kokain 3—5 % løsning.

Lidokain 2 % i mengder på 10—20 ml er

for tiden det mest foretrukne middel Beholdere som er laget med vegger av diffusjonsbremsende membraner, og fylt med et eller annet av de nevnte overflate-

virksomme anestetiske stoffer, kan innfø-

res i legemets åpninger under eller etter operative inngrep og vil yte effektiv over-flateanestesi i 8—12 timer.

Claims (9)

1. Anordning for behandling av legemsåpninger, hvilken anordning er slik dimensjonert og utformet at den kan inn-

føres og ligge i legemsåpningen i et begrenset tidsrom for tilføring av et anestetikum gjennom membraner til legemet,karakterisert ved at anordningen omfatter en fortrinnsvis sirkulær vegg (40, 10 eller 35) innrettet til i det vesentlige å bringe veggen i intim kontakt med de overflatevev som danner legemspassasjen, hvorved veggen utgjør en del av et fleksibelt rør eller beholder beregnet for utøvelse av et elastisk trykk mot veggene i de respektive åpninger eller passasjer, slik at veggen kan anta samme form som vevet, idet nevnte trykk oppstår ved at en væskemengde er avsperret i eller tilføres nevnte rør eller beholder, og nevnte vegg omfatter en membran med en dif f usj onskarakteristikk som på i og for seg kjent måte tillater at et overflatevirksomt anestetikum kan passere gjennom veggen og komme i intim kontakt med vevet i legemspassasjen, og nevnte rør eller beholder med nevnte vegg er egnet for å inneholde en konsentrasjon av nevnte anestetikum som er tilstrekkelig til å holde vevet i anestetisert tilstand, hvilken vegg eventuelt omslutter og er forbundet med et forholdsvis stivt rørformet behandlingsorgan (42) som er innført i passasjen.

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den omfatter en del (10, 44, 32) som er slik utformet og anbrakt at den stikker ut fra legemsåpningen og kan gripes for å fjerne anordningen.

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved et forholdsvis stivt endotrachalt rør (42) som gjennom munnen kan innføres i pasientens hals og tillater innføring av den nødven-dige luftmengde i pasientens lunger.

4. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den omfatter en stikkpille (10, 35) med en slik form at den kan innføres i anus av pasienten, og er forsynt med vegger for å anestetisere de smertefulle vev som resulterer fra en he-morroidectomi.

5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at den omfatter en utvidet fleksibel ytre vegg (10, 32) som er slik konstruert og anordnet at den kan anbringes utenfor anus for å inneholde det flytende anestetikum, og et forholdsvis stivt rør (16) for å innføre anestetikum innover i de veggdeler som berører det smertefulle vev.

6. Anordning som angitt i påstand 4 eller 5, karakterisert ved at den omfatter en i og for seg kjent innover utvidet del (10, 34) som bringer den aneste-tikumførende vegg i kontakt med det smertefulle vev.

7. anordning som angitt i de foregående påstander, karakterisert ved at det nevnte flytende anestetikum (26) er en væske hvis hovedkomponent er vann, og at den nevnte membran (10, 35, 36, 37, 38, 48) er valgt fra gruppen som består av cellofan, kollodium og dyriske membraner.

8. Anordning som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det omfatter minst to i sin alminnelighet konsentriske, fleksible vegger (35, 36, 37, 38), idet den indre vegg avgrenser et sentralt rom og de to vegger sammen avgrenser et ringformet rom (35— 36, 36—37, 37—38), at begge rom blir fylt med væske for å utvide apparatet, at i det minste det nevnte ringformede rom er fylt med flytende overflate-effektivt anestetikum, og at i det minste den nevnte ytre vegg (35, 36, 37) utgjør den nevnte membran.

9. Anordning i henhold til en av de foregående påstander omfattende også et tilførselsrør (46) forbundet med den nevnte beholder (10, 32, 34, 40) og innrettet til å innføre det anestetiske stoff i den nevnte beholder når det nevnte mekaniske in-strument er på plass, karakterisert ved at det nevnte tilførselsrør også omfatter en opprettstående hydrostatisk søy-le (46) som er innrettet for å vedlikeholde et forut bestemt væsketrykk innenfor den nevnte beholder og mot den nevnte membran.