NO160675B - Baererem for v pen. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av sammensatte filtaktige flåtestrukturer.

Det er kjent å fremstille filtaktige flåtestrukturer av ull, idet man nyttiggjør disse fibres egenskaper til "filtning". Fibre av syntetiske polymere har ikke en slik tendens. Når man fremstiller filt av disse fibre, er man i det vesentlige bundet til anvendelsen eller med-anvendelsen av krympbare fibre. Man fremstiller eksempelvis på karden et flor som inneholder en viss mengde krympbare fibre, binder dette flor sammen ved sying og underkaster det til slutt en behandling hvor de krympbare fibre trekker seg sammen. Plordannelsen kan selvsagt også foregå på annen måte, eksempelvis ved avsetning av fibre fra vandige dispersjoner på wire-bånd slik det er kjent fra papirfremstillingen. Videre kan da for-

arbeidelsen foregå på den ovennevnte eller på lignende måte.

I de nevnte fremgangsmåter er det imidlertid vanlig først å fremstille fibrene, hvilket foregår etter vanlige fremgangsmåter ved spinning av polymerisatene i form av endeløse tråder og kutting resp. riving av trådkabelen. Floret fremstilles ved et £ra spinneprosessen, såvel romlig som også tidsmessig forskjellig frem-gangsmåtetrinn.

Det er dessuten kjent å fordele tråder umiddelbart

i tilknytning til spinning og strekning ved hjelp av en avlegnings-dyse (gicleur) på et bevegelig underlag. På denne måte kan det unngås blandeprosesser resp. kardering.

Det er nå blitt funnet at man kan gjennomføre flor-dannelsen umiddelbart i tilknytning til spinneprosessen når man presser ut en polyamidsmelte fra en dyse i en vanndampstrøm hvis temperatur utgjør 320-340°C og hvis hastighet utgjør 70-250 m/sek, og samler de således dannede ikke krympbare endeløse tråder sammen med krympbare polyetylentereftalat-tråder eller -fibre, som frembringes ved utpressing av en polyestersmelte i en luftstrøm, hvis temperatur utgjør 300-350°C og hvis hastighet utgjør 70-250 m/sek, på et bevegelig, transverserende underlag og deretter underkaster floret en i og for seg kjent krympebehandling.

Til fremstilling av trådene resp. fibrene anvender man innretninger tilsvarende tegningens fig. 1 som består av en ommantlet dyse. Smeiten presses gjennom et sylindrisk rør 1 som løper ut i en med dyseåpninger utstyrt kjegle 2. Ved sin nedre ende er dette rør omgitt av en mantel 3, hvor det på siden munner inn en tilførsel 4 for luft- resp. vanndampstrømmen. Por å oppnå høyest mulig luft-resp. damphastigheter er det ved uttredelsesenden anordnet et inn-satalegeme 5 som omgir dysen ringformet. Trådenes resp. fibrenes tykkelse kan man variere innen vide grenser ved valg av dyseåpnin-gens dimensjoner, spinnehastighet, såvel som luft- resp. vanndampens temperatur og strømningshastighet.

Ved utpressing av en polyamidsmelte i en vanndampstrøm på 320-31*0<0>C oppstår det, uavhengig av de øvrige fremgangsmåtebe-tingelser, altså uavhengig av smeltens utpresningstrykk og vanndampens strømningshastighet innen de grenser som skal overholdes ifølge oppfinnelsen, endeløse tråder som ikke har krympningsevne.

Spinner man på samme måte polyetylentereftalatsmelte

i en luftstrøm, så oppstår ved 300-330°C fibre. Over 330°C kan

man få endeløse tråder når luftens strømningshastighet ikke er for høy. Tråder eller fibre har en overordentlig høy krympningsevne.

Polyamidtråder på den ene side og polyestertråder

resp. fibre på den annen side samles sammen på et bevegelig, vekslende underlag. Hertil kan man eksempelvis anvende en roterende trommel eller et endeløst bånd som er anordnet under spinneinnretningen. Ved regulering av samleinnretningens rotasjons-hastighet og ved dens vekslingsbevegelsestype og grad har man det for hånden å frembringe ethvert ønsket uorientert lag av tråder resp. fibre i floret. Høyere omkretshastighet og/eller langsommere vekslingsslag av innretningen fører til en viss orientering av fiber-lagene i florets lengderetning. Selvsagt kan på samme måte også florets tykkelse innstilles for hver ønsket grad. Hvis ønskelig kan det også anordnes flere spinneinnretninger ved siden av eller etter hverandre.

Graden av flatekrympningen ved florets etterbehandling

kan på kjent måte påvirkes ved valg av behandlingsmiddel og -betin-gelser. Bortsett herfra er krympningen imidlertid også avhengig av forholdet mellom ikke-krympende polyamidtråder og krympbare polyestertråder resp. fibre. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen byr imidlertid dessuten på en ytterligere mulighet til å innvirke på flatekrympningen. Hvis man anordner begge spinneinnretninger radialt over en trommelformet oppfangningsinnretning (fig. 2),

så viser floret en i lengde- og tverretning omtrent jevn krympning.

Lar man imidlertid polyamidtrådene treffe radialt og polyester-

trådene derimot tangensielt, så får man et flor som krymper sterkere i lengderetning (fig. 3).

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et

par eksempler.

Eksempel 1.

En til 285°C oppvarmet smelte av kaprolaktamets poly-

amid spinnes gjennom en dyse med ni åpninger hvis diameter utgjør 0,5 mm som vist på fig. 1. Gjennom dysens ommantling strømmer vanndamp av 330°C med en hastighet på 70 m/sek. Den i trådform uttredende mengde av polyamid utgjør 150 g/time.

På samme måte utpresses en til 290°C oppvarmet smelte

av polyetylentereftalat gjennom en dyse med fire åpninger, hvis diameter utgjør 0,4 mm i en luftstrøm av 340°C og med en hastighet på 70 m/sek. Pr. time utstøtes omtrent 68 g polyester i form av

endeløse tråder.

De to spinneinnretninger er, som vist på fig. 2 anordnet således over-en trommelformet oppfangningsinnretning at de to tråder treffer omtrent radialt. Dysenes avstand fra trommelens overflate utgjør 40 cm. Trommelen har en diameter på 65 cm og en bredde på 50 cm. Den har en omkretshastighet på ca. 10 m/min. og utfører pr. omdreining 1,5 slag i akseretning mot høyre og venstre.

Trådene avlegges i uorientert lag til et jevnt flor

på trommeloverflaten, og man får et flor som pr. flateenhet inneholder ca. 30$ polyester tråder og 70$ polyamidtråder. Floret har en tykkelse på 1,20 mm. Man underkaster deretter floret en kjent krympebehandling, idet man utsetter det i spenningsløs tilstand i ett minutt innvirkningen av vanndamp av ca. 100°C. Derved opptrer det en i lengde- og tverretning omtrent jevn flatekrympning på 25-30$, florets tykkelse øker til 3,06 mm.

Når man med samme anordning av spinneinnretningene over trommelen og samme trommelbevegelse arbeider således at luftens strømningshastighet i polyesterspinneapparaturen endres, mens be-tingelsene i polyamidspinneinnretningen imidlertid bibeholdes, så får man de resultater som fremgår av tabellen.

Eksempel 2.

Når man gjennomfører fremgangsmåten på den i eksempel

1 beskrevne måte, men imidlertid lar polyamidtrådene treffe trommelen radialt og polyestertrådene tangensialt på trommelen (fig. 3) så får man et flor som før krympebehandlingen har en tykkelse på 1,35 mm, etter krympebehandling en tykkelse på 5,76 mm. Florets krympning utgjør i lengderetning 40-45$, i tverretning 25-30$.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en sammensatt, filtlignende flåtestruktur av tråder som blir presset ut fra en dyse under strekk og samlet på et bevegelig underlag, hvilke tråder delvis er krympbare, karakterisert ved at man presser ut en polyamidsmelte fra en dyse i en vanndampstrøm, hvis temperatur utgjør 320-340°C og hvis hastighet er 70-250 m/sek, og samler de således dannede ikke krympbare endeløse tråder sammen med krympbare polyetylentereftalattråder eller -fibre, som frembringes ved utpressing av polyestersmelten i en luftstrøm hvis temperatur utgjør 300-350°C og hvis hastighet er 70-250 m/sek., på et bevegelig, traverserende underlag i florform og i tilknytning hertil underkaster floret en i og for seg kjent krympebehandling.