NO160591B - Sliteelement for knuser og fremgangsmaate for fremstillingav dette. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører et slitesterkt og støtsikkert sliteparti, beregnet på å festes til støtteflaten i en knuser og forsynt med en bearbeidet tilpasningsflate, samt en fremgangsmåte for fremstilling av dette og spesielt vedrører foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for fremstilling av knuseres kjevepla-ter og mantler.

De utskiftbare deler i en kjeveknuser omfatter den faste og bevegelige kjeves foringsplater samt såkalte kinnplater som beskyt-ter kjeveåpningens sider. Til en konknuser hører foringsmantler tilsvarende den bevegelige knusekon og den faste knuseskål.

Som foringsmateriale for knusere er det blitt anvendt hårdmanganstål inneholdende ca. 1,2 vekt-% karbon og ca. 14 vekt-% mangan, hvilket stål etter støping og varmebehandling har en Brinel-hårdhet på ca. 200. Hårdmanganstål kjennetegnes også ved at det er seigt og støtsikkert samt ved at dets støtteflater kan bearbeides etter støping. Derimot er et slikt manganstøpestål ikke holdbart mot slipende slitasje.

I små kjeveknusere er det dessuten blitt anvendt foringsdeler, som er blitt fremstilt av såkalt martensittisk hvitt støpejern (Delonge, K. A., Abrasion-resistant alloy reduces milling costs, Engineering Mining Journal 147 (1946):10, 60-62). Et slikt martensittisk hvitt støpejern inneholder vanligvis 2,9 - 3,9% karbon, 0,5 - 1,0 vekt-% kisel, 0,4 - 1,2 vekt-% mangan, 1,5 - 3,0% krom, 2,5 - 4,7 5 vekt-% nikkel samt muligens molybden, kobber og vana-dium. Et slikt martensittisk hvitt støpejern er meget holdbart mot slipende slitasje og også støtsikkert, når det ikke utsettes for bøyningsbelastning. Egenskaper ved martensittisk hvitt støpe-jern eller såkalt "Ni-hard" er blitt beskrevet i publikasjonen "Engineering Properties and Applications of Ni-hard", Internatio-nal Nickel Co, Bulletin, New York 1954.

Anvendelse av hvitt martensittisk støpejern for slitepartier som er utsatt for slag og spesielt for knuseres slitepartier er blitt hindret av at slikt støpejern ikke kan bearbeides til den nøyak-tighet som fordres for støtteflåtene. Vanskeligheter ved bearbei-delsen forårsaker at slitepartier som er fremstilt av martensittisk hvitt støpejiern ikke på ethvert punkt ligger an mot støtte-flåtene, idet slitepartiene bøyes og brytes lett når de utsettes for slag i knuser/en. I publikasjonen Vuoriteollisuus, nr. 1

(1960) 1-39, er også egenskaper ved martensittisk hvitt støpe-jern blitt sammenlignet med forskjellige stål. I denne publikasjon er det blitt konstatert at martensittisk hvitt støpejern med fordel kan anvendes som foringsmateriale i kverner. Forings-materialet i kverner utsettes dog ikke for slike bøyningsbelast-ninger som i knusere. I denne publikasjon er det ikke desto mindre blitt konstatert at man har hatt problemer, med skjørheten hos martensittisk hvitt støpejern i vanadiumfabrikkers tørrmalings-kverner, men at slitasjen har vært ubetydelig sammenlignet med hårdmanganstål, hvis store slitasje skyldtes at foringen var slett og maleglasset gled langs foringen.

Av det ovenstående fremgår at hårdmanganstål er blitt anvendt til fremstilling av knuseres slitepartier, fordi etter støping kan dets støtteflater bearbeides, men dets dårlige holdbarhet mot slipende slitasje er en ulempe. Av det ovenfor nevnte fremgår også at martensittisk hvitt støpejern ville vært et fordelaktigere materiale enn hårdmanganstål til knuseres slitepartier, fordi det er meget holdbart mot slipende slitasje og også mot slag, såfremt det ikke utsettes for bøyningsbelastninger. En forutset-ning for at et av martensittisk hvitt støpejern fremstilt sliteparti i en knuser ikke utsettes for bøyningsbelastninger i knuseren er dog at slitepartiet fremstilt av martensittisk hvitt støpejern kan bearbeides til den nøyaktighet som fordres for støt-tef låtene. Dette har vist seg å være meget vanskelig å utføre, da en støping fremstilt av martensittisk hvitt støpejern er meget hård, dens Brinel-hårdhet er ca. 500-600.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er således å fjerne foran nevnte vanskeligheter og tilveiebringe et sliteparti for en knuser, hvis tilpasningsflate kan bearbeides til den nøyaktighet som fordres for støtteflåtene og hvis sliteflate er like holdbar mot slipende slitasje som martensittisk hvitt støpejern.

Det slitesterke og støtsikre sliteparti.ifølge foreliggende oppfinnelse som er beregnet på å festes til en knusers støtteflate og som er forsynt med en bearbeidet tilpasningsflate, kjennetegnes ved at tilpasningsflaten er bearbeidbart bløtt stål og sliteflaten martensittisk hvitt støpejern.

Sliteflaten i knuseren ifølge foreliggende oppfinnelse fremstil-les ved at det bløte stål som utgjør den bearbeidbare tilpasningsflate og det hvite martensittiske støpejern som utgjør sliteflaten festes til hverandre ved varmesveising og at tilpasningsflaten bearbeides slik at den har samme form som støtteflaten. Den be-arbeidede tilpasningsflates og sliteflates varmesveising til hverandre kan tilveiebringes ved å støpe martensittisk hvitt støpe-jern på en eventuelt foroppvarmet plate av bløtt stål, idet det eventuelt er blitt dannet fordypninger eller tapper på den ene side av den bløte stålplate før martensittisk hvitt støpejern støpes på denne side.

Alternativt kan støpingen av det hvite martensittiske støpejern utføres først, hvoretter bløtt stål støpes på sliteflaten som utgjøres av det ennå varme martensittiske hvite støpejern, hvilket stål til slutt bearbeides til en tilpasningsflate.

Alternativt kan det i den bløte stålplate dannes hull, ved hjelp av hvilke et slitelager fremstilt av martensittisk hvitt støpe-jern ved sveising festes til den bløte stålplate.

Det er klart at uttrykket "bløtt stål" i denne sammenheng beteg-ner generelt slikt stål som kan bearbeides til den nøyaktighet som fordres for knuserens støtteflater og som uten å endre form tåler de belastninger som det blir utsatt for i knuseren.

Claims (6)

1. Slitesterkt og støtsikkert sliteelement, beregnet på å festes til støtteflaten i en knuser og forsynt med en bearbeidet tilpasningsflate, karakterisert ved at tilpasningsflaten er av bløtt stål og sliteflaten av martensittisk hvitt støpejern.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av et sliteelement som angitt i krav 1, karakterisert ved at det bløte stål som utgjør den bearbeidbare tilpasningsflate og det martensittiske hvite støpejern som utgjør sliteflaten festes til hverandre ved varmsveising og at tilpasningsflaten bearbeides til samme form som støtteflaten.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det martensittiske hvite støpe-jern støpes på den eventuelt foroppvarmede plate av bløtt stål.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at det tildannes fordypninger og/eller tapper på den ene side av den bløte stålplate før det martensittiske hvite støpejern støpes på denne side.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at en sliteflate først støpes av martensittisk hvitt støpejern og på denne støpes, før den har kjølnet, bløtt stål som utgjør den bearbeidbare til-pasningsf late .

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at det tildannes hull i den bløte stålplate, ved hjelp av hvilke den av martensittisk hvitt støpejern fremstilte sliteflate ved sveising festes til den bløte stålplate.