NO160537B - Avlederinnretning. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en avlederinnretning som angitt i ingressen til det etterfølgende krav 1. Avlederinnretningens oppgave er å omdirigere borefluid eller -slam og kaks som ellers ville bli blåst opp til riggdekket under et eventuelt tilbakeslag ved den innledende boring. Innretningen er spesielt beregnet for bruk i forbindelse med flytende boreutstyr.

Ved boring av en olje- eller gassbrønn, opprettes et grunt borehull med stor diameter. Beskyttende drivrør eller lederør, som typisk har en diameter på tretti tommer (762 mm), festes i det grunne borehull gjennom hvilket boringen finner sted. Ved offshore-boring strekker et undervanns-stigerør seg fra sjøbunnen til den marine boreplattform. Strømningsavledere er typisk anordnet under riggdekket og mellom lederøret og boreriggens rotasjonsbord i den hensikt å sikre avlasting av ubalansert borehulltrykk som kan forårsake oppstrømning av borefluid i røret med tilstrekkelig kraft til at borefluidet strømmer ut fra toppen av røret og derved utgjør en fare for personell og utstyr. En slik situasjon, som kalles et "tilbakeslag", typisk av formasjonsgass-samlinger i fluidet i røret, opptrer ofte ved boring av topphull, og gjør det nødvendig med en strømningsavleder før utblåsningssikringene (også kalt boresikringsventiler) forbindes med boresystemer, særlig for offshore-anvendelser. En strømningsavleder er ansett for å

være nødvendig for sikker drift på en flytende offshore-borerigg, der boresikringsventiler plasseres på sjøbunnen først etter at foringsrøret er satt til en dybde, vanligvis flere hundre fot under sjøbunnen.

Tidligere avledersystemer har hovedsakelig vært av to typer. Den første omfatter en strømningsavlederenhet som krever pakningsinnsatser av forskjellig diameter for å kunne oppta rørelementer av forskjellig diameter. Slike avledersystemer kan ikke avstedkomme fullstendig avstengning av uforet hull. Det annet system har omfattet en ringformet utblåsningssikring som er plassert over avlastnings- eller avløpsledningen der en ventil bringes i åpen tilstand først når den ringformete utblåsningssikring stenger rundt borerøret eller annen gjenstand i borehullet, som reaksjon på et tilbakeslag i borehull-ringrommet.

I den første type strømningsavledere må pakningselementer skiftes ut for rørelementer av forskjellig størrelse som anvendes under boring og pakningselementene må fjernes under tripping av bunnhullenheten. En slik oppgave betyr hardt slit for riggpersonellet. Borehullet blir vanligvis etterlatt ubeskyttet når der ikke er noen gjenstand i borehullet, ettersom avlederen ikke er i stand til å stenge ved uforet hull.

I den andre type strømningsavledersystem kan den totale høyde av den ringformete utblåsningssikring og av avlastnings-ledningens sideutløp under den ringformete utblåsningssikring kreve uforholdsmessig stort, fritt rom under riggdekket.

For begge typer tidligere kjente systemer har der oppstått et betydelig sikkerhetsproblem som følge av kravet om åpning av en utvendig ventil i avlastningsledningen og stengning av ventilen som typisk leder til borerigg-fluidsystemets borekaks-sikt. Tidligere er slike ventiler ofte blitt stengt av riggpersonell iunder testing av strømningslederen, men etter at strømningsavlederen er blitt brakt i drift under boring, har man uforvarende tillatt utvendige ventiler å forbli stengt. I enkelte tilfeller er styresystemelementene uforvarnede blitt feilaktig koplet med den følge at alle avledersystemventilene samt selve avlederen stenges samtidig. Dersom kjente strømnings-avledere har stengt rundt'ringrommet til et borerør eller annen gjenstand i borehullet, har slike strømningsavledersystemer skapt en ekstremt farlig situasjon, og i enkelte tilfeller har de eksplodert med tap av liv og eiendeler som følge.

Som eksempler på teknikkens stand kan nevnes US patent-skrifter nr. 4 326 584 og 2 021 104 samt GB patentskrift nr.

135 811.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe tetningsorganer for bruk i strømningsavlederanordningens hus for å tette rundt avlastnings- og strømningsledningene som er permanent montert i et hus under riggdekket.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved en avlederinnretning av den innledningsvis nevnte art, med de nye og særegne trekk som er angitt i karakteristikken til det etterfølgende krav 1. Fordelaktige utføringsformer av oppfinnelsen fremgår av de øvrige, etterfølgende krav.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse av en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen, i sammenheng med de medfølgende tegninger hvor: Figur 1 viser en borerigg 20 på et flytende boreskip, lekter eller halvt nedsenket fartøy som strømningsavlederanord-ningen er festet til under riggdekket og over borerørledningen som strekker seg til den undersjøiske overflate, Figur 2 viser en foretrukket utførelse av strømningsavleder-anordningen på plass i et hus og forbundet med avløps- og strømningsledninger der huset og avløpsledningene er festet under boreriggdekket, Figur 3 viser strømningsavlederanordningen i hvilken et ringformet pakningselement er blitt lukket rundt et rør i boringen i anordningen og i hvilken en avløpsledning er blitt åpnet og en strømningsledning er blitt stengt, Figur 4 viser en innrettingsnøkkel ved hjelp av hvilken strømningsavlederen kan innføres i et permanent hus og innrettes vinkelmessig i forhold til det permanente hus, Figur 4A viser detaljer ved innrettingsnøkkelen vist i figur 4, Figurene 5 til 10 viser i forskjellige riss og snitt en foretrukket utføringsform av tetningen utført i henhold til oppfinnelsen og anvendt for tetning rundt en åpning i anordningen som strekker seg enten til avløpsledningen eller strømningsled-ningen ifølge oppfinnelsen. Figur 1 viser en borerigg 20 på et flytende boreskip, lekter eller halvt nedsenket fartøy 21. Strømningsavlederen ifølge oppfinnelsen, som generelt er vist ved 22, er anordnet under boreriggen 20 i et permanent installert hus 24 som er montert under boreriggens 20 rotasjonsbord 28. Avlederen 22 er forbundet med et rør 30, i dette tilfelle et kuleledd eller fleksibelt ledd for forbindelse med et indre stigerørløp 32. I et boresystem på et flytende fartøy vil der typisk være et teleskopledd 34 som opptar fartøyets stampe-, duve- og rulle-bevegelse og stigerørledd 36 strekker seg til sjøbunnen der et

brønnhodeelement 38 er anordnet rundt en tretti tommer (762 mm) rorledning 40 inn i jordoverflaten.

Det skal påpekes at selv om de foretrukne omgivelser i hvilke strømningsavlederen og -systemet er vist er i forbindelse med marin boring fra et flytende fartøy, kan oppfinnelsen også brukes med en strømningsavleder og -system for marin boring fra en på bunnen understøttet plattform eller for landboring fra en landbasert rigg. Figur 1 viser også en avløpsledningsinnrtning 42 og en strømningsledningsinnretning 43 som kan være permanent anordnet og festet til huset 24. Strømningsavlederens 22 forbindelse med huset 24 samt avløpslednings- og strømningsled-ningsanordningene vil bli nærmere beskrevet nedenfor.

Figur 2 viser den foretrukne utføringsform av strømnings-avleder og -system i hvilken tetningsorganet ifølge oppfinnelsen anvendes. Avlederen 22 er vist på plass i et hus 24 som er montert under riggdekket 44 der boringen 46 i avlederen 22 er på linje med rotasjonsbordets 28 boring. Avlederens 22 bredde er hensiktsmessig slik konstruert at den kan senkes gjennom rotasjonsbordet til inngrep med det permanent festete hus 24. Huset 24 er fiksert i forhold til riggdekket 44 ved hjelp av I-bjelker 46 som er festet ved hjelp av bæreelementer 47 som vist.

Avlederen 22 omfattter en generelt sylindrisk hoveddel 50

i hvis øvre parti et ringformet pakningselement 52 er anordnet. Avlederen omfatter et fotstykke 54 hvis øvre parti delvis understøtter det ringformete pakningselement 52. Et ringformet rom mellom fotstykket 54 og den ytre hoveddel 50 er innrettet til å oppta et første stempel, en ytre ventilhylse 56, og et annet, ringformet stempel 58. Det ringformete stempel 58 er stort sett av den type som anvendes i ringformete utblåsnings-sikringer (ringventiler). Den øvre del 110 av stempelet 58 er i form av en konisk skål for inngrep med pakningselementet 52 på vanlig måte. Et hode 60 danner strømningsavlederens topp-parti og er forbundet med hoveddelen 50 ved hjelp av pinneskruer 62. Et distansjestykke eller en slitering 64 holder pakningselementet 52 på plass i strømningsavlederhuset.

Strømningsavlederen passer inn i boringen i det permanent monterte hus 24 og er festet ved hjelp av en låsemekanisme, som for eksempel flerskuldrete knaster 66 i inngrep med komplementære spor i avleder-hoveddelen 50. Knastene 66 drives av et stempel 68 og stang 70. En låsåpning 72 er anordnet for tilførsel av hydraulisk trykkfluid bak stempelet 68 for å drive knasten 66 i inngrep med avleder-hoveddelen 50. En frigjøringsåpning 74 er anordnet for å drive stempelet 68 bort fra avleder-hoveddelen for derved å frigjøre knastene 66. Arealet av stempelet 68 på dets låseside 69 er hensiktsmessig mindre enn dets frigjørings-side 69' for å lette frigjøring også dersom knastene har kjørt seg fast.

Strømningsledning er permanent montert i huset 24 ifølge oppfinnelsen. Et avløpsledningsorgan 80 og et borefluid-strømningsledningorgan 82 er vist permanent festet til huset 24, idet befestigelsen for eksempel utgjøres av sveiser 83, men strømningsledningsorganet kan med fordel festes ved hjelp av bolting eller andre festeorganer. Avløpsledningsorganet 80 strekker seg bort fra boreriggen slik at når avlederen åpner boringen i bore-rørledningen til avløpsledningen, kan borefluid under trykk ledes bort fra boreriggen og, når det gjelder et borefartøy, kan ledes til fartøyets leside. Strømningslednings-organet 82 ledes fortrinnsvis til boreriggens borefluidsystem, som regel til borekakssikten der borekaks som er blitt spylt av borefluidet fjernes fra fluidet og der fluidet kan gjeninnføres i boresystemet på konvensjonell måte.

Det første stempel eller ventilhylse 56 er utformet med to kanaler eller hull 84 og 86 i hylseveggen. Likeledes er ringstempelet 58 utformet med to hull 88 og 90 i veggen som vist i figur 2. Dessuten er hull 92 og 94 utformet i fotstykkets 54 vegg. Likeldes er hull 96 og 98 utformet i avleder-hoveddel-veggen 50, etter innføring i huset 24, og er innrettet på linje med avløpsledningsorganet 80 og strømningsledningsorganet 82.

Figur 2 viser strømningsavlederen i dens normale tilstand hvorunder boreoperasjoner utføres gjennom boringen i avlederen og hvorunder tilbakeføringen av borefluid via ringrommet finner sted. Boringen i avlederen er innrettet for fluidkommunikasjon med boringen i borerørledningen som er festet under avlederen 22 som vist i figur 1. Borefluid tilbakeføres til boreriggens "slam"- eller fluidsystem via hullet 94 i fotstykket, hullet 90 i ringstempelet og derfra gjennom hullet 86 i ringhylsen 56 og hullet 98 i hoveddelveggen for fluidkommunikasjon gjennom strømningsledningsorganet til boreriggens fluidsystem.

På den annen side dekker ventilhylsens 56 øvre del 100 hullet 96 som er utformet i hoveddelen 50, slik at intet borefluid fra avlederens indre kan kommunisere med avløpsled-ningsorganet 80. Under normale boreoperasjoner er således ringpakningen 52 i sin normale, avlastete stilling hvorunder der dannes et ringformet rom mellom et eventuelt rør eller en gjenstand og boringen i avlederen og der foreligger fluidkommunikasjon mellom avlederboringen og strømningsledningsorganet 82.

En hydraulikk fluidledning 102 står i forbindelse med et forråd (ikke vist) av hydraulikk-styrefluid under trykk via en åpning 104 for tilførsel av hydraulisk trykkfluid under ventilhylsestempelet 56 og ringstempelet 58. Under et "tilbakeslag" kan en operatør åpne åpningen 104 til forrådet av hydraulisk trykkfluid der trykkfluidet tilføres området 106 under ventilhylsen 56 og ringstempelet 58.

Ventilhylsen 56 bringes til å beveges oppad i aksialretnin-gen før ringstempelet 58, fordi ventilhylsens 56 underside har større areal enn arealet under ringstempelet 58, og fordi den motvirkende effekt av ring-pakningselementet 52 på det koniske skålparti 110 av ringstempelet 58 og fordi det har mindre masse enn ringstempelet 58 som motvirker bevegelsen. Under et tilbakeslag driver hydraulikkfluid under ventilhylsen 56 og ringstempelet 58 ventilhylsen 56 oppad, hvorved hullet 86 i ventilhylsen 56 drives oppad og ut av flukt med hullet 98 i hoveddelveggen. Samtidig drives hullet 84 i ventilhylseveggen oppad og i flukt med hullet 96 i hoveddelens 50 vegg.

Ringstempelet 58 begynner å bevege seg etter ventilhylsen 56 og derved vil stempelets 58 øvre koniske skålparti 110 tvinge pakningselementet 52 radielt innad. Når ventilhylsen 56 beveger seg oppad, er den øvre overflate 111 på hylsen 56 innrettet for inngrep med en nedadvendt skulder eller ansats 112 på stempelets 58 koniske skålparti, hvilket gir ytterligere oppadrettet kraft til stempelet 58 inntil ventilhylsen når sin maksimale oppadbevegelse. Stempelet 58 beveges fortsatt oppad inntil ringrommet mellom borerøret eller annen gjenstand i borehullet og boringen i avlederen skal stenges.

Figur 3 viser avlederen etter at ringstempelet 58 og ventilhylsen 56 har beveget seg til sine "aktiverte" stillinger og har brakt ringpakningselementet 52 til å stenge om røret 112

i boringen i avlederen. Hullet 84 i ventilhylsen 56 har beveget seg til det er i flukt med hullet 96 for derved å tillate fluidkommunikasjon via hullet 92 som er utformet i avlederens fotstykke og hullet 88 i veggen til ringstempelet 58. Eventuell boretrykkfluid i avlederboringen blir på sikker måte avledet bort fra boreriggen via avløpsledningsorganet 82. Hullet 88 er tilstrekkelig stort til at strømning mellom boringen i hoveddelen via hullet 92 ikke hindres når stempelet 58 beveges oppad.

Den nedre del 214 av ventilhylsen 56 dekker, som vist i figur 3, hullet 98 som er i flukt med strømningsledningsorganet 82, og hindrer derved ytterligere fluidkommunikasjon mellom avlederboringen og strømningsledningsorganet 82 til borefluidsystemet. Avstengning av strømningsledningsorganet 82 vil derved hindre at muligvis meget ildsfarlig borefluid under trykk skal strømme til rigg-borefluidsystemet. Når det dreier seg om en flytende borerigg, kan fluidsystemet befinne seg i avgrenset del av borefartøyet og vil kunne skape ekstremt farlige forhold dersom borefluidstrømmen, som står under trykk av gass fra en undergrunnsformasjon, ikke avbrytes så hurtig som mulig.

Figur 2 viser også en innretning som sikrer at ventilhylsen 56 ikke unnlater å stenge strømningsledningsorganet 82 og åpne avløpsledningsorganet 80 under tilbakeslag. En ring 114 som er anordnet i nedre del av ringstempelet 58 er innrettet for inngrep med en ringformet skulder eller ansats 116 på ventilhylsen 56. Dersom ventilhylsen 56 skulle sette seg fast og hindres fra å bevege seg oppad når hydraulikk-fluid påtrykkes under dets areal 106, ville stempelets 54 ring 114 under sin oppadbevegelse komme i inngrep med ansatsen 116 og derved tvinge ventilhylsen 116 oppad. Ringen 114 ville tvinge hylsen 56 oppad inntil hullet 84 kommer i flukt med hullet 96 for derved å åpne boringen i avlederen til avløpsledningsorganet 96 og samtidig bevirke at ventilhylsens 56 nedre parti dekker hullet 98 i avlederboringen og derved hindrer ytterligere fluid-kommunikasjon til borerigg-fluidsystemet.

Organer er anordnet for tilbakeføring av strømningsavlederen til dens normale, stilling etter at en farlig situasjon er blitt avklart. En hydraulikkledning 120 er via en port 122 anordnet for tilkopling til et forråd av hydraulisk styrefluid under trykk til et areal 126 over en ansats som er utformet i bunnen av ventilhylsen 56. Når hydraulikk-fluid via porten 104 fjernes, vil tilføring av hydraulisk trykkfluid via porten 122 drive ventilhylsen 56 nedad til dens normale stilling.

Ansatsen 116 i inngrep med ringen 114 presser ringstempelet 58 nedad til dets hvile- eller normal-stilling.

Et antall tetningsorganer er innrettet til å holde enten hydraulisk trykkfluid under ventilhylsen 56 og ringstempelet 58 eller til å tette rundt andre åpninger og hull i stemplene og hoveddel-veggene. For eksempel hindrer tetningsorganer 121 og 122 at hydraulisk trykkfluid under ventilhylsen 56 skal unnslippe til avlederens indre. Likeledes tetter tetningsorganer 124 og 126 mot tap av hydraulikk-fluid under ringstempelet 58. Tetningsorganer 130 og 132 danner tetning for ringstempelets 58 øvre koniske skålseksjon 110 når stempelet beveges oppad for å tvinge det ringformete pakningselement radielt innad.

I henhold til oppfinnelsen er enhetlige tetninger 140 anordnet på avlederens 22 vegg 50 for avtetning av avlederveggen 50 mot veggen i det permanente hus 24 samt også for å danne tetning med ventilhylsen 56 idet denne beveges oppover åpningene 96 og 98 i hoveddelveggen. En nærmere beskrivelse av en foretrukket utføringsform av tetningene 140 er angitt nedenfor.

Som det fremgår av figur 4, som viser et parti av et tverrsnitt gjennom ledningen.4-4 vist i figur 2, er organer anordnet for å rette inn avlederen 22 i det permanent monterte hus 24. Som tidligere omtalt er avlederen innrettet til å nedsenkes ved hjelp av borerigg-løpeblokken gjennom rotasjonsbordet og inn i boringen i huset 24. Organer er anordnet for å rette inn avlederen 22 både aksielt og vinkelmessig slik at hullene 96 og 98. er i flukt med det permanent monterte avløps-ledningsorgan 80 og strømningsledningsorgan 82 som er permanent festet til huset 24. Aksiell innretting oppnås ved anordning av en innadvendt ringformet ansats 150 i det permanente hus 24 og en komplementær, utadvendt ansats 151. Inngrep mellom de komplementære ansatser 150 og 151 bringer avlederen til hvile når den er korrekt aksielt eller vertikalt rettet inn i huset 24.

Vinkelmessig innretting oppnås ved hjelp av en innrettings-nøkkel eller -kile 160 som strekker seg gjennom veggen 50, gjennom ventilhylsen 56 og gjennom ringstempelet 58 til inngrep med fotstykket 54. Kilens 160 hode 162 strekker seg delvis ut fra veggen 50 for inngrep i en aksial slisse 164 som er utformet i et parti av husets 24 vegg. Kilen 160 virker til å hindre vinkelomdreining av ventilhylsen 56 og ringstempelet 58 for derved å sikre at hullene 84 og 86 i ventilhylsen 56 og hullene 88 og 90 i ringstempelet 58 ikke beveges ut av vinkel-retting såsnart avlederen er på plass i det permanente hus 24. Den utadstikkende del av kilens 160 hode 162 som passer inn i slissen 164, sikrer at avlederen 22 er vinkelmessig innrettet i forhold til huset 24, slik at hullet 96 i hoveddelveggen er i flukt med avløpsledningensorganet 80 og hullet 98 er i flukt med strømningsledningsorganet 82. Slissen 164 i huset utgjør det middel ved hjelp av hvilket hodeforlengelsen 162 sikrer den vinkelmessige innretting.

En slisse 165, som er vist i figur 4A, er utformet i kilen 160 slik at borefluid i ringrommet som strekker seg mellom hullene 92 og 94 i fotstykket 54 og hullene 88 og 90 i ringstempelet 58 ikke hindres på grunn av selve kilen fra å strømme opp eller ned, men isteden kan strømme fritt gjennom kilen. Som det best fremgår av figur 2 og 3 er hydraulikk-fluidporten 104 og 122 også innrettet i flukt med åpninger 170 og 172 i avlederens 22 hoveddel 50 når innrettingskilehodet 162 passer inn i innrettingssporet 164 i det permanente hus 24. Tetningsorganer 180 og 182 danner en tetning rundt den hydrauliske fluidåpning 170, mens tetningsorganer 184 og 186 tetter rundt åpningen 172 i forhold til veggen til det permanente hus 24.

Det er således anordnet et middel ved hjelp av hvilket avlederen 22 enkelt rettes inn både aksielt og vinkelmessig slik at kanalene i veggen til avlederens hoveddel rettes inn i flukt med avløpslednings- og strømningsledningsorganene samt med de hydrauliske porter for drift av avlederen.

I figur 2 er kilens 160 stilling vist når avlederen er i en normal, ikke påvirket tilstand. Slissene 290 og 292 viser slissene i detjførste stempel eller ventilhylse 56 og andre stempel eller i^ingstempel 58 som tillater hylsen og stempelet å bevege seg i forhold til den faste kile 160. Figur 3 viser kilens 160 stilling når ventilhylsen 56 og ringstempelet 58 har beveget seg oppad under en nødsituasjon.

I figur 2 er vist et utad-forløpende, ringformet rom 200 som er innrettet til å oppta et testeverktøy, som derved simulerer et testerør eller annen gjenstand som strekker seg gjennom boringen i huset og rundt hvilket den ringformete pakningsenhet 52 kan lukkes med sikte på å teste avlederens funksjon.

Figur 5-10 viser den enhetlige tetning 140 ifølge oppfinnelsen, som er anordnet i avlederens 22 vegg 50. Tetningen er innrettet til å festes i veggen rundt åpningen 96 eller åpningen 98 i hoveddelens vegg. Hullene 96 og 98 er hensiktsmessig avlange på hoveddel-veggens innside, men sirkulære på veggens utside. Hensikten med å anordne en slik kanal gjennom hoveddel-veggen er å holde høyden av hullet i hoveddel-veggens indre på et minimum, samtidig som der opprett-holdes et maksimalt areal for utløpskanalen for ikke å vesentlig hindre strømningen gjennom denne for derved å hindre at der oppstår potensielt farlig mottrykk under avlastning gjennom avløp i en nødsituasjon. ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig å anordne en utløpskanal med minste mulig høyde i det indre av avlederveggen, slik at der kreves mindre aksiell oppadbevegelse av ventilhylsen 56 for enten å åpne eller stenge hullet. På den annen side er avløpsledningsorganet 80 og strømningsledningsorganet 82 normalt sylindriske rørelementer med en sirkulær åpning, hvilket krever at utløpet på avlederens utvendige vegg har sirkulær form.

Følgelig er der rundt åpningen i hoveddel-veggen hensiktsmessig anordnet et enhetlig tetningselement 140 for avtetting mot det permanente hus på avlederveggens utside og mot ventilhylsens 56 bevegelse på avlederveggens innside. Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen er tetningen utført som et formet eller støpt element som er enkelt å fremstille, slik at det blir unødvendig å maskinere to hull med uvanlig form i hvert avlederhus idet slike hull er kostbare og forholdsvis vanskelige å maskinere. Tetningselementet 140 er således fortrinnsvis et enhetlig element av elastomer-materiale og har fortrinnsvis et innstøpt støtteelement for øket styrke. Alternativt kan tetningselementet 140 være et enhetlig element som er fremstilt av ikke-elastomer-materialer. For eksempel kan det bestå av støpestål, keramikk eller et sammensatt materiale.

Figur 5 viser tetningselementet sett fra dets utside, og det fremgår av figuren at åpningen 141 på dets utside er av sirkulær natur og at det innvendige hullet 142 er avlangt.

Ytre tetningsringer 143 er vist for avtetting av det permanente hus 142 mot avleder-hoveddelens utside. Figur 8 viser tetningselementet sett fra avlederens innside og viser at den indre åpning 142 har avlang form hvor åpningens høyde er mindre enn dens bredde. Den ytre sirkulære åpning 141 er også vist. En innvendig tetningskant 144 er anordnet for avtetting mot ventilhylsen 56 når denne enten kommer i flukt med åpningen 142 eller avtetter åpningen med en øvre del av hylsen der avløpsledningsorganet er dekket eller den nedre del av stempelet der strømningsledningsorganet er dekket. En tetningsskulder eller -ansats 145 er anordnet for avtetting av tetningsenheten 140 mot husveggen 50. Figur 6 viser tetningselementets form sett fra den side av elementet der den avlange åpning 142 er vist, såvel som den sirkulære åpning 141. Et metallisk støtte-element 190 er hensiktsmessig anordnet i tetningselementet 140 og strekker seg helt rundt den krumme overflate som avgrenses av elementet som forbinder den sirkulære åpning 141 med den avlange åpning 142. Figur 9 og 10 viser i tverrsnitt hvorledes støtte-elementet 190 fortrinnsvis er anordnet i selve tetningselementet.

Forskjellige modifikasjoner og endringer i de beskrevne konstruksjoner vil fremgå klart for fagmenn på området ifølge ovenstående beskrivelse, som ikke avviker fra oppfinnelsens ramme.

Claims (8)

1. Avlederintrretning, omfattende et hus (24) med en aksielt gjennomgående boring (46) for opptak av en borestreng (112) , en pakning (52) for avtetning av ringrommet rundt borestrengen, og i det minste en kanal (96, 98) i husveggen (50) som står i forbindelse med en avløpsledning (42, 43) utenfor huset, hvilken kanal (96, 98) forbinder et avlangt hull (142) i veggens (50) innside med et stort sett sirkulært hull (141) i veggens (50) utside, karakterisert ved en tetning montert i kanalen, hvilken tetning omfatter et enhetlig element (140) som har en ytre seksjon som er i det vesnetlige tilpasset krumningen til den sylindriske husveggs (50) utside og har i det vesentlige sirkulær åpning (141) med minst én i det vesentlige sirkulær tetningsansats (143) anordnet utad fra den sirkulære åpning (141), en indre seksjon som i det vesentlige er tilpasset krumningen til den sylindriske husveggs (50) innside og har en avlang åpning (142) med en første avlang tetningsansats (144) anordnet utad fra den avlange åpning (142) , en forbindelsesseksjon mellom den ytre seksjon og indre seksjon med en boring som forbinder det sirkulære hull (141) med det avlange hull (142), samt organer (145) for forsegling av tetningen til husveggen (50).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det enhetlige element (140) er konstruert av elastomer-materiale.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at minst et stivt støtteelement (190) er innstøpt i elastomermaterialet.

4. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at det stive støtteelement (190) har en ytre seksjon som er anordnet rundt den øvre åpning, en indre seksjon som er anordnet rundt j den krumme flate som dannes av boringen som forbinder det sirkulære hull (141) med det avlange hull (142) og en indre seksjon som er anordnet rundt den indre åpning.

5. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det enhetlige element (140) er konstruert av sammensatt materiale og at den sirkulære tetningsskulder (143) og den avlange tetningsskulder (145) er konstruert av elastomer-materiale.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det enhetlige element (140) er konstruert av stål og at den sirkulære tetningsskulder (143) og den avlange tetningsskulder (145) er konstruert av elastomer-materiale.

7. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det enhetlige element (140) er konstruert av keramisk materiale og at den sirkulære tetningsskulder og den avlange tetningsskulder er konstruert av elastomer-materiale.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at organene for forsegling av tetningen til husveggen (50) er en annen avlang tetningsskulder (145) som er anordnet på den indre seksjon og utenfor den første avlange tetningsskulder (143).