NO160338B - Suspensjon av ammoniumkarbonat og/eller -hydrogenkarbonatmed forbedret stabilitet og anvendelse derav. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en suspensjon av amrao-niumkarbonat og/eller ammoniumhydrogenkarbonat i en vann-oppløsning, som er mettet med hensyn på de nevnte salter og eventuelt også inneholder urea, videre anvendelse av denne suspensjonen til behandling av karbamidharpiksbund-

ne, trebaserte platematerialer, som f . eks. kryssfiner-, spon-

og fiberplater.

Europeisk patentsøknad nr. 80 106 013.8 (publiseringsnum-

mer 0 027 583) beskriver en fremgangsmåte til nedsettelse av emisjonen av formaldehyd fra sponplater ved at platene sprøytes med en oppløsning av minst ett termisk dekompo-nerbart ammoniumsålt. Det anvendes fortrinnsvis en vann-oppløsning av ammoniumkarbonat og/eller ammoniumhydrogenkarbonat, og i en spesielt foretrukket utførelse innehol-

der oppløsningen også urea.

Det vannet som tilføres sammen med oppløsningen er uønsket

med tanke på kondisjonering og anvendelse, derfor bør vannmengden holdes så lav som mulig, men her har den be-grensede løseligheten for ammoniumkarbonat og ammoniumhydrogenkarbonat satt en grense sammen med det forholdet

eat suspensjonen av krystaller av disse saltene i mettet oppløsning ikke er stabile, men krystallene sedimenterer og vokser sammen slik at det dannes et hardt sediment, og suspensjonen kan ikke gjenopprettes på enkel måte som f.eks. ved omrøring. En slik suspensjon vil ved driftsav-brudd bl.a. forårsake at ledningene fra tilberedningska-

ret for suspensjonen frem til de munnstykker hvorigjennom suspensjonen sprøytes på platene raskt tettes igjen.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en suspensjon av ammoniumkarbonat og/eller -hydrogenkarbonat i en vannoppløsning, som er mettet med hensyn på de nevnte salter og som dessuten fortrinnsvis inneholder urea,hvor suspensjonen har forbedret stabilitet slik at den sedimenterer relativt langsomt og da gir et sediment hvorfra suspensjonen lett kan gjenopprettes ved enkle mekaniske foranstaltninger som f.eks. omrøring, eller fortrinnsvis holder.seg homogen i dager.

Ifølge foreliggende oppfinnelse har man funnet at stabili-teten av en suspensjon av den ovenfor nevnte type kan for-bedres vesentlig dersom man til suspensjonen setter polyakrylsyre med en middelmolekylvekt (f^) i området 4x10^ - 1x10 , fortrinnsvis ca. 7,5x10 .

Følgelig vedrører oppfinnelsen en suspensjon av den inn-ledningsvis angitte type, som kjennetegnes av at den også inneholder polyakrylsyre med en middelmolekylvekt (Hw) i området 4xl0<5> - lxlO<6>, fortrinnsvis ca. 7,5xl0<5>.

Mengden polyakrylsyre som kreves for å oppnå en viss akseptabel stabilitet avhenger av flere faktorer, som f.eks. valget av ammoniumsalt eller -salter, mengden salt og lagringskarets dimensjoner, egnet mengde kan i hvert enkelt tilfelle bestemmes ved hjelp av en serie enkle for-forsøk. Også tilstedeværelsen av urea og mengden av denne påvirker den mengde polyakrylsyre som kreves. Forsøk i laboratoriskala tyder imidlertid på at konsentrasjonen generelt ikke bør være lavere enn 0,4-0,6 vekt-% og fortrinnsvis 0,8-1,2 vekt-% beregnet på grunnlag av den sam-menlagte vekt av salt og eventuelt urea. Generelt oppnås ingen ytterligere positiv effekt om konsentrasjonen økes utover 1,5 vekt-% beregnet på basis av vekten av salt og eventuelt urea.

Den maksimale konsentrasjonen av salt og eventuelt urea som kan oppnås i en suspensjon som er stabilisert ifølge oppfinnelsen avhenger av stoffenes art og mengde,,;samt lagringskarets dimensjoner.

De oppnådde suspensjonene har overraskende god stabilitet og samtidig lav viskositet, hvilket muliggjør at suspensjonen kan transporteres gjennom rørledninger og sprøytes gjennom munnstykker. Dersom det ønskes høyere viskositet kan det anvendes fortykningsmidler som f.eks. naturgummi, alginat og lignende midler, i små mengder som ved avdamp-ning av vannet gir så lite rester som mulig. Slike for-tyk.kede suspensjoner påføres gjerne ved hjelp av valse-teknikk, mens ufortykkede suspensjoner først og fremst på-føres ved sprøyting ved hjelp av munnstykker.

Som polyakrylsyre anvendes f.eks. "Carbopol 910" som har en middelmolekylvekt (f^) på ca. 750 000.

Når suspensjonen anvendes for å nedsette formaldehydemi-sjonen fra sponplater gis suspensjonen vanligvis et inn-hold av urea i forhold til de restmengder formaldehyd som kan tenkes å frigjøres en tid etter behandlingen.

Suspensjonen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved at man under omrøring setter polyakrylsyre, ammoniumsalt og eventuelt urea og fortykningsmiddel til vann med en temperatur på fortrinnsvis høyst 60°C. Omrøringen må ikke være for voldsom for å unngå nedbrytning av polymeren. En blanding av ammoniumkarbonat og -hydrogenkarbonat eller ammoniumkarbonat alene kan også oppnås ved å tilsette ammoniumhydrogenkarbonat til vann og deretter tilsette ammoniakk.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av suspensjonen ifølge oppfinnelsen til behandling av karbamidharpiksbundne, trebaserte platematerialer som f. eks. kryssfiner-, spon-og trefiberplater for å nedsette emisjonen av formaldehyd fra disse.

Oppfinnelsen illustreres i det følgende nærmere ved hjelp av eksempler på utførelse.

Eksempel 1

Til 20 ml destillert vann med temperatur 55°C ble det under omrøring og oppvarming, for å opprettholde en temperatur på 50-55°C, tilsatt 5 g urea. Etter at all urea var løst ble varmen slått av og 15 g knust ammoniumhydrogenkarbonat ble tilsatt. Når gassutviklingen hadde avtatt ble det tilsatt 0,2 g polyakrylsyre med molekylvekt (f^) ca. 750 000 ("Carbopol 910") under fortsatt omrøring.

Det ble oppnådd en suspensjon som etter 6 ukers lagring fremdeles var stabil, hvor mindre enn 3% klar vannfase kunne oppdages.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt, men i 10-dobbel skala. Ved lagring av den oppnådde suspensjonen på ca. 200 ml ble det observert 10% klar vannfase etter 24 dager og ca. 20% klar vannfase etter 34 dager.

Eksempel 3

Det ble anvendt samme betingelser som i eksempel 2, med unntak av at mengde polyakrylsyre var 1,6 g.

Ved lagring av den oppnådde suspensjonen ble det observert ca. 2% klar vannfase etter 2 dager og ca. 20% klar vannfase etter 4 dager.

Suspensjonen kunne lett gjendispergeres.

Sammenligningseksempel

Eksempel 1 ble gjentatt i to forsøk, men i stedet for "Carbopol 910", ble det anvendt A) 0,2 g polyakrylsyre med middelmolekylvekt (F^) ca. 1250000 ("Carbopol 941"), og B) 0,2 gelatin, hvor det i tilfellet B) ble tilsatt urea

og ammoniumhydrogenkarbonat før gelatinet.

Ved lagring observerte man etter 2 dager ved suspensjonen A), som inneholdt polyakrylsyre, ca. 50% klar vannfase og ved suspensjonen B), som inneholdt gelatin, ca. 40% klar vannfase.

Claims (3)

1. Suspensjon av ammoniumkarbonat og/eller ammoniumhydrogenkarbonat i en vandig oppløsning, som er mettet med hensyn på nevnte salter og eventuelt dessuten inneholder urea, karakterisert ved at den også inneholder polyakrylsyre med en middelmolekylvekt (f^) i området 4xl0<5> - lxlO<6>, fortrinnsvis ca. 7,5xl05.

2. Suspensjon ifølge krav 1, karakterisert ved at polyakrylsyren er tilstede i en mengde på minst 0,4-0,6 vekt-%, fortrinnsvis 0,8-1,2 vekt-%, beregnet på basis av den totale vekt av salt og urea.

3. Anvendelse av en suspensjon ifølge et av kravene 1 eller 2 til behandling av karbamidharpiksbundne, trebaserte platematerialer for å nedsette emisjonen av formaldehyd.