NO160230B - Roerledningssystem, saerlig et flerkanal-roerledningssystem,samt fremgangsmaate til fremstilling av roerledningssystemet - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et rørledningssystem, særlig et fler-kanal-rørledningssystem, for transport av minst ett flytende og/eller gassformet medium, henholdsvis suspensjoner, eksempelvis fjernvarmeledning, kjølemiddelledning, jordolje- henholdsvis jordgassledning, med et ytterrør og med minst ett innerrør samt eventuelt ekstra inne» i ytterrøret anordnede rør, eksempelvis utluftings- og ventileringsrør, hvorhos det i innerrøret er et av metall eller plast bestående mediumrør som under friholding av en luftspalte mellom innerrøret og mediumrøret er forskyvbart lagret i aksialretningen ved hjelp av føringsstykker, og hvor hulrommet mellom ytterrøret og innerrøret henholdsvis innerrørene samt eventuelt de ekstra rør er utskummet med elastisk plastskum, fortrinnsvis polyuretanskum, slik at det eller de i ytterrøret anordnede rør holdes i innbyrdes avstand og varmebrofritt ved hjelp av dette plastskumlegeme.

Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av dette rørledningssystem, som angitt i krav 16.

Ved fjernvarmeledninger er det vanlig å legge de av varme-mediet gjennomstrømmede, isolerte rør i mantelrør for å beskytte de førstnevnte mot ytre påkjenninger. Slike mantel-rør kan også benyttes for dampledninger, kjølemiddelled-ninger osv. i den kjemiske industri.

Fra AT-PS 295.093 er det kjent en dobbeltvegget rørledning med en ytre rørstreng hvori en indre, isolert rørstreng av metall-, særlig stålrør er glidbart lagret ved hjelp av avstandsholdere, idet hver avstandsholder består av minst tre ribber som er anordnet fortrinnsvis i like innbyrdes avstander om omkretsen av den indre rørstreng og rager ut fra denne i omtrentlig radiell retning. Ved denne kjente rørledning, som ofte anvendes som fjernvarmeledning, består den ytre rørstreng av fibersement-, fortrinnsvis asbest-sementrør og hver ribbe er likeledes tilformet av fibersement, eksempelvis asbestsement, og festet separat til den indre

rørstreng.

Disse kjente rørledninger har hittil for det meste vært

lagt enkelvis. Ved fjernvarmeledningssystemer med tilløp og returløp, gir dette et betydelig utleggingsarbeide, og varmeisoleringen vil også være utilfreldsstillende.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå disse ulemper og å tilveiebringe et særlig som flerkanal-rørledningssystem anvendbart rørledningssystem, slik at varmetapene ved fjernvarmeledninger osv. kan reduseres og omkostningene i forbindelse med leggingen av rørsystemet kan reduseres.

Den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at plastskumlegemet i de enkelte med et ytterrør og minst ett inner-rør utformede rørseksjoner ved forbindelsesstedene rager aksialt ut over endene til ytterrøret og fortrinnsvis også ut over enden eller endene til innerrøret/rørene, slik at plastskumlegemene i hosliggende rørseksjoner har innbyrdes fullendeflatekontakt.

Oppfinnelsen tilveiebringer således et optimalt varme- eller kuldeisolert en-, to- eller flerleder-mantelrørlednings-system, idet rommet mellom innerrøret (kjernerøret) og det ytre (mantel-)rør er utfylt med et plastskum. I et man-telrør kan det således føres så vel tilløpsledninger som returledninger for et eller flere temperaturområder,

hvilket gir en meget hurtig og rasjonell leggemåte. Dette system har videre den fordel at isoleringens gjennomfukting av dag-, grunn-, kondens-, og i skadetilfeller opptred-

ende mediavann hindres på en absolutt sikker måte ved inn-byggingen av en egen dreneringsinnretning. Derved er en korrodering av mediarørene utenfra ikke lenger mulig. Plast-skummet har herunder samtidig en funksjon som en avstandsholder og sikrer en stillingsriktig avstandsholding av rørene i forhold til hverandre.

Ifølge oppfinnelsen rager plastskumlegemet ut over ytter-rørets ender og fortrinnsvis også ut over innerrørets eller innérrørenés ender, eksempelvis 0,5-20 mm, slik at plastskumlegemene i hosliggende rørlengder kan ligge an mot hverandre med full flatekontakt når de enkelte rør-lengder sammenskjøtes. På denne måten hindres oppståelsen av en varme- eller kuldebro i forbindelsesstedet mellom rørlengdene•

For forbindelse av de enkelte rørlengder i rørlednings-systemet er det hensiktsmessig at ved gjennomløpende med-iumrør i forbindelsesstedene mellom hosliggende ytterrør er ytterrørene utvendig eller innvendig omgitt av en muffe som strekker seg over endene til hosliggende ytter-rør, med mellomlegg av eventuelt forspente tetningsringer.

Skal også mediumrørene forbindes, så er det hensiktsmessig ved forbindelsesstedet mellom hosliggende mediumrør å sørge for at endene til hosliggende ytterrør og innerrør er forskjøvet i aksialretningen i forhold til dette forbindelsessted, idet det mellom de hosliggende rørlengder er innsatt et i hovedsaken likeartet oppbygget, koaksialt isolasjonslegeme som har tett anlegg, og at ytterrørene utvendig er omgitt av en muffe eller en hylse som strekker seg fra enden av den ene rørlengde, over isolasjonslegemet og til enden av den andre rørlengden.

Det er herunder fordelaktig, dersom isolasjonslegemet består av to eller flere, ved hjelp av minst ett spennelement sammenholdte segmenter, idet skillefugene mellom elementene fortrinnsvis strekker seg i aksialplan.

Det er gunstig, dersom de aksiale endesidene til. skumstofflegemet og/eller isolasjonslegemet i hovedsaken er utformet plane, hvorpå det på disse endesider fortrinnsvis er anordnet fremspring og/eller fordypninger for oppnåelse

av en stillingsikring.

Der er herunder hensiktsmessig at isolasjonslegemets skumstofflegeme rager ut over endesidene til isolasjonslegemet, eksempelvis 0,5-20 mm, slik at ved sammenskjøting av isolasjonslegemets skumstofflegeme vil skumstofflegemet legge seg an med full flatekontakt mot røranordningens skumstofflegeme.

Med hensyn til lagringen av mediumrøret i det indre rør, hvilken lagring eksempelvis også kan utføres som i AT-PS 295.093, foreslås det ifølge oppfinnelsen særlig at de for føring av mediumrøret i innerrøret anvendte glidestykker skal være utformet som på mediumrørets ytteromkrets fastholdte glideskinner, særlig ved hjelp av et spennelement, eksempelvis et spennbånd, slik at det oppnås en kraft-henholdsvis friksjonssluttende fastholding, idet hver glideskinne for det første har to i aksialretningen i innbyrdes avstand anordnede støtteflater for avstøtting mot mediumrørets ytteromkrets og for det andre har minst en støtteflate for avstøtting mot innerrørets inneromkrets.

Disse glideskinner anordnes på mediumrøets omkrets, idet

to eller flere grupper anordnes i innbyrdes aksialavstand. Antall glideskinner og deres dimensjoner bestemmes etter

de foreliggende forhold.

Ifølge oppfinnelsen kan glideskinnene bestå av et i et aksialplan forløpende, fortrinnsvis U-, V- eller W-formet tilbøyet bånd med fra endene utragende ben som danner glicfeskinnens støtteflater mot mediumrøret. Slike glideskinner kan fremstilles på enkel måte ved tilbøying av et bånd.

Det er her hensiktsmessig at spennelementene ligger utvendig an mot benene som danner støtteflåtene mot medium-røret, og at de aktuelt er forbundet med disse, eksempelvis ved punktsveising. ■ Spennelementet omslutter herved de i et radialplan anordnede glideskinner utvendig og sikrer således skinnenes friksjonssluttende forbindelse med mediumrøret.

For å bedre føringen er det fordelaktig at glideskinnen

har et fortrinnsvis sentralt anordnet, særlig i et aksialplan forløpende steg som på sin mot innerrøret vendte side er forbundet med glideskinnen og i hovedsaken strekker seg til inn i området til mediumrørets ytteromkrets.

En ekstra stillingssikring oppnås dersom steget på sin mot mediumrøret vendte side er forsynt med riller, innsnitt eller lignende.

Det er fordelaktig å la glideskinnens støtteflater i hovedsaken være plane.

Det er imidlertid også mulig å la glideskinnens radielt

sett ytre støtteflate, som tjener til avstøtting av glideskinnen mot innerrørets inneromkrets, være konveks krummet.

Herunder er det hensiktsmessig at støtteflatens krummings-radius er mindre enn krummingsradien til innerrørets inneromkrets .

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av rør-ledningssystemet består i at i et, fortrinnsvis av fiber-henholdsvis asbestsement bestående ytterrør skyves minst et, fortrinnsvis likeledes av fiber- henholdsvis av asbestsement bestående innerrør inn, hvoretter hulrommet mellom ytterrør og innerrør utskummes med elastisk skumstof f,, særlig polyuretan-skumstoff, idet skumstofflegemet i aksialretningen rager ut over endene til ytterrøret, eksempelvis 0,5-20 mm, hvoretter de enkelte, på denne måten dannede rørlengder sammenskjøtes, idet skumstofflegemenes aksiale endeflater trykkes mot hverandre i aksialretningen og det innvendig eller utvendig skyves en hylse eller en muffe over ytterrørenes forbindelsessted, og at mediumrøret inn-

føres i innerrøret og lagres ved hjelp av glidestykker.

Ved gjennomføringen av denne fremgangsmåte kan ved medium-rørenes forbindelsessteder først disses ender forbindes med hverandre, f.eks. ved sveising, lodding, klebing eller lignende, hvoretter det over dette forbindelsessted anbringes et isolasjonslegeme som har et i aksialretningen ut over endesidene fremspringende skumstofflegeme, eksempelvis med en utraging på 0,5-20 mm, hvoretter de enkelte rørlengder under mellomkopling av dette isolasjonslegeme trykkes mot hverandre i aksialretningen og det over isolasjonslegemet skyves en muffe eller en hylse som strekker seg over endene til de hosliggende ytterrør.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor det er vist utførelseseksempler av opp-finneIsesgjenstanden.

På tegningene viser:

Fig. 1 et tverrsnitt gjennom én røranordning ifølge opp finnelsen, med bare et mediumrør (en-léder), Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom røranordningen ifølge

oppfinnelsen, med to mediumrør (to-leder),

Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en røranordning ifølge

oppfinnelsen, med tre mediumrør (tre-leder),

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom en røranordning ifølge

oppfinnelsen, med fire mediumrør (fire-leder),

Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom en røranordning ifølge oppfinnelsen, med flere mediumrør og ekstra ven-tilerings- og dreneringsrør (fler-leder),

Fig. 6 viser et snitt etter linjen VI-VI i fig. 5,

Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom røranordningen i området ved forbindelsesstedet mellom mantelrørene (kort-f<p>rbindelse), Fig. 8 viser et lengdesnitt gjennom en røranordning i området til forbindelsesstedet mellom mantelrør og mediumrør (lang-kopling), Fig. 9 viser et snitt gjennom en vertikal avgreningssjakt,

Fig. 10 viser et snitt etter linjen X-X i fig. 9,

Fig. 11 viser et lengdesnitt gjennom den indre, av mantel-rør og mediumrør bestående dobbeltveggede rørled-ning ,

Fig. 12 viser et snitt etter linjen XI1-XII i fig. 11,

Fig. 13 viser detaljen A fra fig. 11 i større målestokk, Fig. 14 viser et forstørret bilde av glideskinnen, i snitt,

Fig. 15 viser et grunnriss av fig. 14, og

Fig. 16-20 viser forskjellige utførelsesformer av glideskinnene, samtlige i snitt.

Ved rørledningssystemet ifølge fig. 1 er det i et ytterrør eller et mantelrør 1 av fibersement eller asbestsement anordnet et innerrør eller et kjernerør 2 av fibersement eller asbestsement. I kjernerøret 2 er et av metall bestående mediumrør 3 lagret forskyvbart i aksialretningen ved hjelp av glideskinner 4. Innerrøret 2 er varmebrofritt anordnet i ytterrøret 1 over hele dets lengde, idet det ringformede hulrom mellom ytterrøret 1 og innerrøret 2 i hovedsaken er fullstendig utskummet med et elastisk kunststoffskum 5. I skumstofflegemet er det dessuten innlagt et utluft-ningsrør 6 og et dreneringsrør 7.

Innerrøret holdes stillingsriktig i ytterrøret ved hjelp

av skumstofflegemet, som fortrinnsvis består av elastisk hård-polyuretan-skumstoff.

Ringspalten mellom innerrøret og mediumrøret er ikke fylt med skumstoff, men er utformet som en luftspalte 8.

Ved rørledningssystemet i fig. 2 er det i et ytterrør eller mantelrør 1 av fibersement eller asbestsement anordnet to i innbyrdes avstand anordnede innerrør eller kjernerør 2

av fibersement eller asbestsement. I innerrørene er det anordnet et respektivt av metall bestående mediumrør 3

som er lagret forskyvbart i aksialretningen ved hjelp av

glideskinner 4. Innerrørene 2 er varmebrofritt anordnet 1 ytterrøret 1 over hele dets lengde, idet det ringformede hulrom mellom ytterrøret 1 og innerrørene 2 er i hovedsaken fullstendig utskummet med elastisk kunststoffskum 5. I skumstofflegemet er det dessuten også her innlagt et utluftingsrør 6 og et dreneringsrør 7.

Ved rørledningssystemet ifølge fig. 3 er det i et ytterrør eller mantelrør 1 av fiber- henholdsvis asbestsement anordnet tre i innbyres avstand anordnede innerrør eller kjernerør 2 av fiber- henholdsvis asbestsement. I innerrørene er det anordnet et respektivt av metall bestående mediumrør 3 som er lagret forskyvbart i aksialretningen ved hjelp av glideskinner 4. Innerrørene 2 er varmebrofritt anordnet i ytter-mantelen 1 og i forhold til hverandre over hele lengden, idet det ringformede hulrom mellom ytterrøret 1 og inner-rørene 2 i hovedsaken er fullstendig utskummet med elastisk kunstskum 5. I skumstofflegemet er det dessuten innlagt et dreneringsrør 7.

Som vist er tverrsnittene til innerrørene ulik store,.dvs.

at et innerrør har et mindre tverrsnitt enn de to andre.

Ved rørledningssystemet i fig. 4 er det i et ytterrør eller mantelrør 1 av fiber- henholdsvis asbestsement anordnet fire i innbyrdes avstand anordnede innerrør eller kjernerør 2 av fibersement eller asbestsement. I innerrørene er det anordnet et respektivt av metall bestående mediumrør 3 som er lagret forskyvbart i aksialretningen ved hjelp av glideskinner 4. Innerrørene 2 er varmebrofritt anordnet i ytter-røret 1 og også i forhold til hverandre over hele lengden, idet det ringformede hulrom mellom ytterrøret 1 og inner-rørene 2 er i hovedsaken fullstendig utskummet med elastisk kunststoffskum 5. I skumstofflegemet er det dessuten innlagt utluftningsrør 6, dreneringsrør 7 og hjelperør 9.

I fig. 5 og 6 er det vist et rørledningssystem hvor det

i et ytterrør 1 er anordnet fire innerrør 2. Disse har innbyrdes avstand og er anordnet varmebrofritt. Hvert innerrør inneholder et mediumrør 3 som lagret aksialt forskyvbart ved hjelp av glideskinner 4. Dessuten er det i ytterrøret 1 anordnet et ventileringsrør 6, drensrør 7 og signalleder-hjelperør 9. Hulrommet mellom ytterrøret 1

og innerrørene 2 er som i de forangående utførelseseksempler utskummet med hård-polyuretanskumstoff 5. I skumstofflegemet 5 er det utformet kanaler 10, en dypde på ca.

5-10 mm fra skumstoffoverflaten, hvilke kanaler fører fra innerrørene 2 og til dreneringsrørene 7.

Som særlig vist i fig. 6 rager skumstofflegemet 5 ca.

5-10 mm ut over endene til ytterrøret 1 henholdsvis inner-rørene 2 i aksialretningen. Overmålet, dvs. den utragende strekning av skumstofflegemet 5 i de nevnte ender, er i fig. 6 betegnet med a.

Fig. 7 viser forbindelsen mellom ytterrørene 1 ved et av de foran beskrevne rørledningssystem. Det dreier seg her om en kortforbindelse, hvor det ikke er nødvendig med en mediumrør-skjøt. Tegningen viser et en-ledersystem ifølge fig. 1, men kan i prinsippet også anvendes for to- og fler-ledersystemene ifølge fig. 2-6.

I venstre halvdel av fig. 7 er det vist en muffeforbindelse som omslutter ytterrørene 1 i området ved de hosliggende ender. I muffen 11 kan det eksempelvis plasseres to til fire tetningsringer 12.

I den høyre halvdel av fig. 7 er det vist en hylseforbindelse med to til fire over ytterrørenes 1 ender spente tetningsringer 12 som er omgitt av en hylse 13.

I begge tilfeller presses endeflatene til skumstofflegemene

5 i hosliggende rørlengder mot hverandre med flate anlegg.

Fig. 8 viser forbindelsen mellom ytterrørene 1 ved en av de foran beskrevne røranordninger. Det dreier seg her om en langforbindelse, hvor også mediumrørene skjøtes. Som i fig. 7 viser tegningsfiguren et en-ledersystem ifølge fig. 1, men utførelsen kan også anvendes for to- og fler-ledersystemene ifølge fig. 2-6.

Den langforbindelse innbefatter en muffe 11 eller en hylse 13 som i fig. 7, men muffen/hylsen er vesentlig lengre enn i fig. 7. Mellom de hosliggende ytterrør 1 er det anordnet et isolasjonslegeme 14 hvis oppbygning er identisk med røranordningen, og således også har et skumstofflegeme 5'.

I samsvar med antall innerrør eller mediumrør 2 henholdsvis 3 er isolasjonslegemet delt i et antall segmenter. Disse segmenter holdes sammen ved hjelp av spennbånd 15. Muffen II henholdsvis hylsen 13 strekker seg således i aksialretningen fra enden av det ene ytterrør og over isolasjonslegemet 14 i retning mot enden av det andre ytterrør. Endeflatene til de ut over endene av ytterrørene 1 henholdsvis isolasjonslegemet 14 ragende skumstofflegemer 5 henholdsvis 5' er på samme måte som i fig. 7 presset fast mot hverandre. Forbindelsesstedet 3' for mediumrørene 3 er forskjøvet i aksialretningen i forhold til de aksiale endeflatene til skumstofflegemene 5 og endene til ytterrørene 1 og inner-rørene 2, og ligger inne i isolasjonslegemet 14. Forbindelsen mellom tilstøtende mediumrørender skjer på kjent måte ved sveising, lodding, klebing, osv.

Skumstofflegemet 5' består av et elastisk kunststoffskum, fortrinnsvis av samme materiale som i skumstofflegemet 5, eksempelvis hård-polyuretanskum.

Fig. 9 og 10 viser en vertikal avgreningssjakt for et rør-ledningssystem ifølge oppfinnelsen. Denne sjakten er isolert tilsvarende. Den med 16 betegnede sjakt innbefatter et sjaktlegeme 17 med et sjakttak 18 og en innstigningsdom 19 som kan lukkes med et isolert lokk 20 på en cverflate-vanntett og varmeisolerende måte. Hele sjakten er forsynt med en innerforing 21 av hård-polyuretan-skumstoff, og er innvendig kledd med et varmereflekterende sjikt 22. Gren-koplinger henholdsvis sjaktkoplinger 23 er isolert på samme måte som selve rørstrengen.

Ved rørledningssystemet i fig. 11 og 12 er et innerrør eller kjernerør av fibersement eller av asbestsement anordnet i et ytterrør eller mantelrør 1 av fibersement eller asbestsement. I innerrøret er et av metall bestående mediumrør 3 lagret forskyvbart i aksialretningen ved hjelp av glideskinner 114. Innerrøret 2 er varmebrofritt anordnet i ytterrøret 1 over hele dets lengde, idet det ringformede hulrom mellom ytterrøret 1 og innerrøret 2 i hovedsaken er fullstendig utskummet med et elastisk kunststoffskum 5. I skumstofflegemet er det dessuten innlagt et utluft-ningsrør 6 og et dreneringsrør 7.

I fig. 13-20 er glideskinnen 114 vist nærmere. Glideskinnen 114 har form av et broformet flere ganger tilbøyet eller avvinklet bånd som har to i aksialretningen i innbyrdes avstand liggende støtteflater 118,119 for avstøtting mot ytteromkretsen til mediumrøret 3 og en støtteflate 110 for avstøtting mot innerrørets 2 inneromkrets. Flere slike glideskinner 114 er anordnet i innbyrdes avstand over medium-røets 3 omkrets, i et og samme radialplan, og holdes kraft-sluttende henholdsvis friksjonssluttende fast mot medium-rørets omkrets ved hjelp av to spennbånd 111. Spennbåndene 111 kan være forbundne med glideskinnene 114, eksempelvis ved hjelp av punktsveising. For avstøtting av et medium-rør 3 kan det alt avhengig av dets lengde anvendes to eller flere slike i et radialplan anordnede grupper av glideskinner.

Som særlig vist i fig. 14 og 15 er glideskinnen 114 forsynt med et sentralt steg 112 som strekker seg i et aksialplan tvers over ringspalten mellom innerrøret 2 og mediumrøret 3. På sin mot innerrøret 2 vendte side er steget fast forbundet med glideskinnen 114. På den mot mediumrøret

3 vendte side er steget 112 forsynt med riller 113, inn-

snitt eller lignende.

1 det viste utførelseseksempel er støtteflåtene 118,119,110 plane. Støtteflåtene kan imidlertid også være krumme. Særlig kan den radielt sett ytre støtteflate 110, som

tjener til avstøtting av glideskinnen 114 mot innerrørets 2 inneromkrets, ha en konveks krumming. Det er da hensiktsmessig at krummingsradien til støtteflaten er mindre enn krummingsradien til innerrørets inneromkrets.

I utførelseseksempelet i fig. 16 er den for aksial føring

av mediumrøret 3 i innerrøret 2 anvendte glideskinne 14 dannet av et i hovedsaken U-formet tilbøyet bånd. Under-siden av U-en danner støtteflaten 110 for avstøtting mot innerrørets 2 inneromkrets, mens støtteflåtene 118,119 for avstøtting mot mediumrørets 3 ytteromkrets dannes av fra U-ens øvre ender utragende ben. Spennbåndene 111 ligger

an mot disse benene og holder glideskinnen 114 fast på mediumrøret 3. Steget 112 er utformet som i fig. 14 og 15.

Fig. 17 viser en glideskinne 114 som består av et omtrentlig trapesformet tilbøyet bånd med utragende ben og et steg 112. Steget 112 må ikke nødvendigvis være anordnet sentralt, men kan også være anordnet ensidig eller ved begge de ytre aksiale ender. Fig. 18 viser en glideskinne 114 som består av et omtrent trekantformet eller V-formet tilbøyet bånd med utragende ben for spennbåndene 111. Med denne utførelsen er det eksempelvis ikke nødvendig med noe steg. Fig. 19 og 20 viser glideskinner 114 i form av dobbeltbuer eller dobbeltskinner, idet spennbåndet 111 ligger an mot et sentralt anordnet steg 113.

Glideskinnene kan være av metall, særlig stål, og kan eventuelt være overf latebehandlet ..eller forsynt med et belegg slik at det tilveiebringes en tilsvarende korrosjonsbeskyt-telse så vel som en friksjonsreduksjon.

Oppfinnelsen kan anvendes for rørstrenger med vilkårlige tverrsnitt, altså også urunde eller kantede tverrsnitt, eksempelvis ovale, elliptiske eller mangekantede tverrsnitt, henholdsvis tverrsnittet til en Releaux-trekant.

Som materiale for ytterrør og innerrør kan i tillegg til fibersement eller asbestsement også anvendes betong, kunst-harpiksbetong, stentøy, kunststoffer, metall osv.

Når oppfinnelsen anvendes for fjernvarmesystemer, kan rør-anordningen særlig anvendes for så vel transport av,"kald fjernvarme", geotermisk vann, varmtvannssystemer opptil 90°, varmtvannssystemet opptil 130°, og varmtvannssystemer opptil 170°C.

Ved transport av "kald fjernvarme" er et aktuelt anvendelses-område transport av kjølevann med meget lavt temperaturnivå fra kraftverker og industrier. I en-rørsystemet transporteres mediet til forbrukerne og blir der bragt opp til den nødvendige oppvarmingstemperatur ved hjelp av varmepumper. Det av varmepumpene avkjølte vann blir bortført lokalt i

en resipient. Slike systemer er meget økonomiske, da de kan legges på billigste måte, på samme måte som en vannled-ning. Undersøkelser har vist at det også uten isolering kan relativt "varmt vann" med ca. 15-20°C transporteres på en økonomisk måte over flere kilometere, men av økologiske grunner anordnes allikevel en isolering.

Ved transport av geotermisk vann anvendes særlig rør av asbestsement som forsynes med en varmeisolering i samsvar med de foreliggende krav. Den ved stålrørsystemer oppstå-ende korrosjon som følge av drensvann kan utelukkes ved anvendelse av rør av asbestsement som er et ikke-metallisk materiale. Selvfølgelig må det sørges for at det bare anvendes isolasjonsmaterialer som bibeholder sin virkning også ved fuktighetspåvirkning, altså eksempelvis ingen fiberisolasj onsmaterialer.

Ved de foran beskrevne systemer dreier det seg om åpne kretsløp (en-rørsystem), dvs. at mediumvannet etter varme-uttaket hos forbrukeren (eksempelvis varmepumpe eller omformer) ledes til nærmeste resipient.

Ved varmtvannssystemer opptil 90°C benyttes et varmetransport-system bestående av asbestsement-trykkrør som mediumrør for tilløp og returløp, et felles mantelrør av asbestsement og en oppskumming av hulrommet mellom medium- og mantel-

rør ved hjelp av polyuretanskum. Forbindelsen mellom rørene (medium- og mantelrør) skjer ved hjelp av vanlige asbestsement-koplinger forsynt med varmtvannsbestandige tetninger. Som følge av rørenes utvidelsesmuligheter i hver kopling

kan man gi helt avkall på ekstra utvidelseskompensatorer og fastpunkter. I forhold til vanlige systemer muliggjøres derfor store innsparinger under byggingen og leggingen.

Ved varmtvannssystem opptil 90°C benyttes et lukket krets-løp (to-rørsystem), hvor returvannet føres tilbake til kjeleanlegget for fornyet oppvarming. Asbestsementrørene for mediumrørene kan alt etter den kjemiske sammensetning av det gjennomførende vann og vanntemperaturen også være forsynt med belegg.

Ved varmtvannssystemer opptil 13 0°C så vel som varmtvannssystemer opptil 170°C er røroppbyggingen den samme. I et mantelrør av asbestsement bygges det inn et eller flere kjernerør av asbestsement, i hvilke mediumrør av stål legges inn, med avstandsholding av hjelp av glideskinner mot kjernerøret. Dette kan skje enten på fabrikasjonsstedet eller på byggestedet. Rommet mellom mantelrøret og kjerne-røret utskummes med polyuretan, idet isolasjonstykkelsen velges i samsvar med de aktuelle temperaturområder - 130°C

og 170°C.

Systemene dimensjoneres slik at en skjøting av asbestsement-mantelrørene bare finner sted i området for stålrør-sveisesømmene, idet det benyttes isolerte langkoplinger (opptil stål DN 200 hver 11 m og derut over hver 16 m).

De mellomliggende mantelrør forbindes med hverandre ved hjelp av kortkoplinger.

Denne koplingsanordning medførex- den fordel at hver av de på byggestedet utførte sveisesømmer blir liggende i området til en langkopling, slik at overprøvingen av disse sveise-sømmer kan skje uten forsinkelse for den videre legging.

Disse systemer byr også på den mulighet å trekke inn stål-rørstrenger opptil en lengde på 300 m i en eneste arbeids-gang i det allerede lagte mantelrør og de deri anordnede kjernerør.

Videre er det også mulig å bytte ut lengre stålrørstrekninger, idet man ved tilsvarende store kjernerør også kan foreta senere kapasitetsutvidelser ved å legge inn større stålrør (større lysåpning) uten at det derved er nødvendig å grave opp eller demontere hele systemet.

De foran beskrevne systemer kan benyttes i by-fjernvarmenett og for store transportledninger over land. I sistnevnte tilfelle kan leggingen skje underjordisk så vel som over marken.

For å oppnå en jevn isolering over hele fjernvarmesystemet, begynnende ved varmefrembringeren og endene ved varmefor-brukeren, isoleres også samtlige deler som hører til et komplett system. Derved er man sikret at det i hele systemet ikke finnes noen svake steder med hensyn til iso-lasjonens kvalitet. Undersøkelser har nemlig vist at i enkelte tilfeller kan varmetapene gjennom sjakter, fastpunkter, kompensatorer og andre byggekomponenter utgjøre flere ganger varmetapet til selve rørledningen. Dessuten vil en ofte mangelfull byggeutførelse forårsake en vesentlig funksjonsredusering av isoleringen og således bevirke en økning av driftskostnadene.

For at slike svake steder skal unngås, anvendes forisolerte rørledninger, forisolerte koplinger, forisolerte fastpunkter og forisolerte sjaktkomponenter.

Ved at alle disse komponenter gjøres ferdig fra verk er

man sikret at det varmetap som legges til grunn for plan-leggingen heller ikke overskrides. Ubehagelige overraskel-ser i form av ikke beregnede varmetap, som ellers først gjør seg gjeldende etter at fjernvarmenettet er tatt i bruk, kan således med sikkerhet utelukkes.

For ytterligere å forsterke den fordel man oppnår med en prefabrikasjon, anvendes det også et byggekomponentsystem for de installasjonstekniske innretninger, hvilket system eksempelvis innbefatter prefabrikerte avgreningssjakter, prefabrikerte pumpesjakter, prefabrikerte kompensatorsjakter og prefabrikerte leveringsstasjoner.

Ved utførelsen av disse anleggsdeler kan man også ta hensyn til de individuelle ønsker fra fjernvarmeoperatøren, samtidig som man kan oppnå en standardisering i teknisk og økonomisk henseende. Disse byggedeler kan også etter ønske leveres allrede ferdig installert på byggeplassen.

Som følge av den i sterk grad komplette prefabrikering kan det ikke bare tilbys teknisk og økonomisk optimale produkter, men man kan også oppnå at fjernvarmenett i fremtiden kan bygges på kortere tid og således billigere. De herfor vesentlige kriterier for systemene er: bruk av flerleder-mantelrør ifølge oppfinnelsen, hvilke rør har vesentlig mindre ytterdiametere enn i tradisjonelle systemer, og det komplette program av prefabrikerte systembyggedeler.

Med oppfinnelsen kan man således i forhold til de idag anvendte fjernvarmesystemer oppnå store besparelser, både med hensyn til byggeomkostninger så vel som med hensyn til - hvilket er enda mer avgjørende - driftsomkostningene, som følge av mindre varmetap.

Eksempel 1

Eksemplet vedrører en fjernvarmeforsyning av en mindre by, hvor det som følge av den lave tilløpstemperatur på 90°C

ble anvendt et varmtvannssystem med 90°C.

Problemstillingen var å forsyne 320 forbrukere med tilsammen ca. 7,5 MW totaleffekt. Et ekstrakrav var dessuten at systemet skulle utføres slik at det lett skulle kunne bygges ut til et større nett til tross for den lave første tilknytnings-tetthet.

Følgende verdier for anlegget ble spesifisert:

Som det går frem av tabellen, kan det pr. løpemeter fjern-varmtrasé med ledningsdimensjoner fra DN 20 - DN 250 oppnås innsparinger på ca. 50% sammenlignet med forisolerte stål-rør. En sammenligning med kulvertkanalanlegg var ikke relevant, da bunnforholdene og topografien på forhånd ute-lukket et slikt system.

Eksempel 2

Eksemplet vedrører den mest økonomiske løsning for anlegget av en fjernvarme-transportledning med følgende tekniske verdier:

Det forelå et krav om et system som med samme regulerings-tverrsnitt både muliggjorde en legging så vel over som under jorden. På grunn av den høye transporteffekt ble det foreslått å dele ledningstverrsnittet opp i to tilløp henholdsvis returløp. Dette ga ikke bare den optimale løs-ning for leggetverrsnittet, men medførte også den fordel at det i sum ble lavere installasjonsomkostninger for de nødvendige 4 x ståldiameter 450, enn ved 2 x ståldiameter 650 .

Varmetapene for dette fler-ledersystem ifølge oppfinnelsen, med varmtvann på 130°C henholdsvis 170°C vil over en total-lengde på 17500 m ca. 1 K med et maksimalt temperaturavfall.

Dette meget lave varmetap kunne oppnås som følge av anvend-elsen av fler-ledersystemet og ved en konsekvent utsjalting av samtlige svake steder (lågere, fastpunkter, sjakter)

som følge av bruk av prefabrikerte og forisolerte byggedeler.

Byggeomkostningene for dette system (inkl. jordarbeider)

er vesentlig lavere enn for kjente systemer, idet man også for dette system for samtlige komponenter benyttet fabrikk-fremstilte prefabrikerte byggedeler. Samtlige fastpunkter, kompensatorsjakter og avgreningssjakter har varmeisolerende utførelse.

Til sammenligning vil en utførelse som kulvert kanal, med vesentlig høyere totalkostnader, gi et beregnet vesentlig høyere temperaturtap på ca. 7 K på den ca. 17500 m lange trasé.

Claims (17)

1. Rørledningssystem, særlig et flerkanal-rørledningssystem, for transport av minst ett flytende og/eller gassformet medium, henholdsvis suspensjoner, eksempelvis fjernvarmeledning, kjøle-middelledning, jordolje- henholdsvis jordgassledning, med et ytterrør (1) og med minst ett innerrør (2) samt eventuelt ekstra inne i ytterrøret (1) anordnede rør, eksempelvis utluftings- og ventileringsrør (6,7,8), hvorhos det i innerrøret (2) er et av metall eller plast bestående mediumrør (3) som under friholding av en luftspalte mellom innerrøret (2) og medium-røret (3) er forskyvbart lagret i aksialretningen ved hjelp av føringsstykker (4), og hvor hulrommet mellom ytterrøret (1) og innerrøret (2) henholdsvis innerrørene (2) samt eventuelt de ekstra rør (6,7,8) er utskummet med elastisk plastskum, fortrinnsvis polyuretanskum, slik at det eller de i ytterrøret (1) anordnede rør (2,6,7,8) holdes i innbyrdes avstand og varmebrofritt ved hjelp av dette plastskumlegeme (5), karakterisert ved at plastskumlegemet (5) i de enkelte med et ytterrør (1) og minst ett innerrør (2) utformede rør-seksjoner ved forbindelsesstedene rager aksialt ut over endene til ytterrøret (1) og fortrinnsvis også ut over enden eller endene til innerrøret/rørene (2), slik at plastskumlegemene (5) 1 hosliggende rørseksjoner har innbyrdes fullendeflatekontakt.

2 . Rørledningssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte føringsstykker (4) er utformet som kraft-/friksjonssluttende fastholdte glideskinner (114), på ytteromkretsen til mediumrøret (3), fastholdt ved hjelp av et spennelement (111) , idet hver glideskinne (114) har to i aksialretningen i innbyrdes avstand anordnede støtteflater (118,119) for avstøtting mot mediumrørets (3) ytteromkrets samt minst én støtteflate for avstøtting mot inneromkretsen til innerrøret (2).

3. Rørledningssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved gjennomløpende mediumrør (3) er det ved forbindelsesstedet mellom hosliggende ytterrør (1) anordnet en ytterrørene på utsiden eller innsiden omgivende muffe eller hylse (11,13), hvilken muffe/hylse under mellomkopling av eventuelt forspente tetningsringer (12), strekker seg ut over endene til de hosliggende ytterrør (1) (fig. 7.)

4. Rørledningssystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ved forbindelsesstedet mellom hosliggende mediumrør (3) er endene til de hosliggende ytterrør (1) og innerrør (2) forskjøvet i aksialretningen i forhold til dette forbindelsessted, idet det mellom de hosliggende rørsek-sjoner er innsatt et i hovedsaken på samme måte oppbygget, koaksialt isolasjonslegeme (14) som har tett anlegg, mens ytterrørene (1) på utsiden er omgitt av en muffe eller hylse (11,13) som strekker seg fra enden på den ene rørseksjonen, over isoleringslegemet (14) og til enden på den andre rør-seksjon (fig. 8).

5. Rørledningssystem ifølge krav 4, karakterisert ved at isoleringslegemet (14) består av to eller flere, ved hjelp av minst ett spennelement (15) sammenholdte segmenter, idet skillefugene mellom elementene fortrinnsvis går i aksialplan.

6. Rørledningssystem ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at de aksiale endesider på skumstofflegemet (5) og/eller isoleringslegemet (14) på i og for seg kjent måte er utformet i hovedsaken plane, idet det på disse endesider er anordnet fremspring og/eller fordypninger for stillingssikring.

7. Rørledningssystem ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at skumstofflegemet (5<1>) i isoleringslegemet (14) rager ut over dets ender, slik at ved sammensett-ingen vil skumstofflegemet (5<1>) i isoleringslegemet (14) få fullt endeflateanlegg mot skumstofflegemet (5) i røranord-ningen (fig. 8) .

8. Rørledningssystem ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at det i skumstofflegemet (5) er utformet minst én, fortrinnsvis i et radialplan forløpende kanal (10), hvilken kanal går fra omkretsen til et innerrør (2) og til et utluftings-/ventileringsrør (6,7) (fig. 5).

9. Rørledningssystem ifølge krav 2, karakterisert ved at glideskinnene (114) består av et i et aksialplan forløpende, fortrinnsvis U-, V- eller W-formet tilbøyet bånd med fra endene utragende ben som danner støtteflåtene (118, 119) for glideskinnene (114) mot mediumrøret (3) (fig. 14,16, 17,18) .

10. Rørledningssystem ifølge krav 9, karakterisert ved at spennelementene (111) ligger an mot utsiden av de ben som danner støtteflåtene (118,119) mot mediumrøret (3), og eventuelt er forbundne med disse.

11. Rørledningssystem ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at glideskinnen (114) har minst ett, fortrinnsvis sentralt eller sideveisanordnet, særlig i et aksialplan forløpende steg (112) , som på sin mot innerrøret (2) vendte side er forbundet med glideskinnen (114) og i hovedsaken strekker seg frem til området til mediumrørets (3) ytteromkrets (fig. 4).

12. Rørledningssystem ifølge krav 11, karakterisert ved at steget (112) på sin mot mediumrøret (3) vendte side er forsynt med riller, innsnitt eller lignende (113) '(fig. 14) .

13. Rørledningssystem ifølge et av kravene 9-12, karakterisert ved at støtteflåtene (118,119) på glideskinnen (114) er i hovedsaken plane (fig. 14-20).

14. Rørledningssystem ifølge et av kravene 9-13, karakterisert ved at de radielt ytre støtteflater (110) på glideskinnen (114) , hvilke støtteflater tjener til avstøtt-ing av glideskinnen (114) mot innerrørets (2) inneromkrets, har konveks krumming.

15. Rørledningssystem ifølge krav 14, karakterisert ved at støtteflatens (110) krumningsradius er mindre enn krumningsradien til innerrørets (2) inneromkrets.

16. Fremgangsmåte til fremstilling av rørledningssystemet ifølge et av kravene 1-15, karakterisert ved at i et, fortrinnsvis av fiber- henholdsvis asbestsement bestående ytterrør innskyves minst ett, fortrinnsvis likeledes av fiber- henholdsvis asbestsement bestående innerrør, hvoretter hulrommet mellom ytterrør og innerrør utskummes med elastisk skumstoff, særlig polyuretanskumstoff, idet skumstofflegemet i aksialretningen, bringes til å rage ut over ytterrørets ender, hvoretter de enkelte, på denne måten dannede rørsek-sjoner sammenføyes, hvorunder skumstofflegemenes aksiale endeflater trykkes mot hverandre i aksialretningen og det over forbindelsesstedet mellom ytterrørene skyves en hylse eller muffe, og mediumrøret innføres i innerrøret og opplagres ved hjelp av glidestykker.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisert ved at ved forbindelsesstedene mellom mediumrørene blir først disses ender forbundne med hverandre, hvoretter det over disse forbindelsessteder anbringes et isoleringslegeme som har i aksial retning ut fra endesidene ragende skumstofflegeme, hvoretter de enkelte rørseksjoner under mellomkopling av dette isoleringslegemet trykkes mot hverandre i aksialretningen og det over isoleringslegemet skyves en hylse eller muffe som strekker seg over endene til de hosliggende ytterrør.