NO159673B - Skjaerkant for veiskraper, graveskuffer eller liknende. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en skjærkant for veiskraper, graveskuffer eller liknende, hvor skjærkanten er oppdelt flere ganger i lengderetningen og hvor hver av de enkelte skjærkantdeler omfatter en til skuffkanten festet adapter, et på denne påstukket skjær, og et låseelement som forbinder adapteren løs-bart med skjæret, idet adapterne og skjærene har i hovedsaken plateliknende form og deres sidekanter ligger an mot hverandre.

En sådan skjærkant er kjent fra US-patentskrift

3 685 177. Den kjente skjærkant oppviser på skjæret anordnede og i retning av adapteren utragende forhøyninger eller rygger som tjener til stabilisering av skjærkanten. Den kjente skjærkant har riktignok vist seg å stå sin prøve i praksis, men dens fremstillingsomkostninger er imidlertid upassende høye på grunn av den kompliserte utforming.

Formålet med oppfinnelsen er således å utføre den kjente, i lengderetningen flere ganger oppdelte skjærkant kon-struktivt på en slik måte at fremstillingsomkostningene kan reduseres ved like stor evne til å tåle påkjenninger.

Ovennevnte formål oppnås med en skjærkant av den inn-ledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenneteg-net ved at det i hver sidekant av adapterne og skjærene er utformet et langsgående spor, og at det i sporene for to tilgrensende sidekanter er anordnet en respektiv tapp for stabilisering av adapterne og skjærene.

Ved hjelp av utformingen ifølge oppfinnelsen blir adapterne og skjærene stabilisert som følge av en lastoppdeling, slik at de benyttede, konstruktive midler kan realiseres på enkel og prisgunstig måte.

Særtrekket med belastningsoppdeling, som tilveiebrin-ges ved hjelp av sporene og tappene, gjør det mulig å benytte adaptere og skjær som er to eller flere ganger smalere enn de som er kjent fra det nevnte US-patentskrift, og man oppnår der-ved enda bedre motstand mot nedbøyning av skrape- eller skuffkanten. Når graveskuffens eller veiskrapens slitekanter beveger seg gjennom løst materiale, blir tappen ikke virksom. Når imidlertid en nedgravd stein eller et hardt sted, såsom en leiremasse, er blitt påtruffet, har konstruksjonen ifølge oppfinnelsen vist seg å være meget vellykket når det gjelder skjærets eller adapterens motstand mot brudd, da den tilstøtende adapter og det tilstøtende skjær opptar en andel av belastningen. Generelt har det vist seg at tilføyelsen av tappene øker skjær-kantens totale styrke med minst 2 5 %.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er an-gitt i de avhengige krav.

Andre formål med og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende, nærmere beskrivelse av oppfinnelsen under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et ufullstendig perspektivriss av en jordbevegende enhet som er utstyrt med en todelt skjærkant som er dannet i overensstemmelse med oppfinnelsen, fig. 2 viser et ufullstendig grunnriss av et parti av skjærkant-

konstruksjonen på fig. 1, fig. 3 viser et forstørret snittriss etter linjen 3-3 på fig.2, fig.4 viser et for-

størret snittriss etter linjen 4-4 på fig. 2, fig. 5 viser et ufullstendig snitt etter linjen 5-5 på fig. 2, fig. 6

viser et ufullstendig, utspilt perspektivriss av delene av et parti av skjærkantkonstruksjonen, nemlig veltefjøl, adapter, skjær, lås og stabiliseringstapp, fig. 7 viser et ufullstendig perspektivriss av en installert skjærkantkonstruksjon sammen med det spesielle fjerningsverktøy som benyttes for låsfjerning, fig. 8 viser et liknende riss som fig.7, men med fjerningsverktøyet delvis innsatt i skjæråp ningen for låsfjerning, fig. 9 viser et liknende perspektivriss som fig. 7 og fig. 8 og viser det avsluttende trinn ved låsfjerning, fig. 10 viser et forstørret, ufullstendig side-

riss, delvis i snitt, og viser detaljene ved låsen og fjerningsverktøyet slik de vil bli sett langs snittlinjen 10-10 på fig. 8, fig. 11 er et ufullstendig, i lengde-

retningen gjennomskåret riss som viser fjerningsverktøyet helt innført i de innrettede åpninger i adapteren og skjæret og med låsen i ferd med å bli fullstendig fjernet, fig. 12

viser et forstørret riss etter linjen 12-12 på fig. 10, og fig. 13 viser et liknende riss som fig. 5, men tatt etter linjen 13-13 på fig. 2.

Oppfinnelsen skal beskrives i forbindelse med en skrapebladmontasje som er betegnet generelt med henvisningstallet 20 på fig. 1 og som er anordnet som en del av et jord- eller masseflyttende kjøretøy S som er vanlig benyttet f. eks. ved bygging av veier. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til skjæret på skrapeblad, og kan anvendes på nesten hvilken som helst jordflyttende eller jordgravende utrustning for hvilken det ønskes et utskiftbart skjær.

I denne forbindelse kan det henvises til det forannevnte

US- patent 3 685 177 med henblikk på ytterligere detaljer og bakgrunnsinformasjon.

Skrapebladet 20 omfatter en konvensjonell veltefjøl 21 (sammenlikn, fig. 1-3) og en utskiftbar, totelt skjærkant-montasje som er betegnet generelt med henvisningstallet 22. Skrapebladet på fig. 1 omfatter for eksempel åtte sett av adapter/skjær-kombinasjoner som er anordnet i side-om-side - forhold. De fire sentersett kan rage ytterligere fremover eller ligge på linje i forhold til de to sett som flankerer hver side. Hvert sett omfatter en overgangs- eller adapter-del 23 og en skjærdel 24 (sammenlikn fig. 2 og 3). Alle skjærdeler 24 er identiske, men de to utvendige adaptere og skjær som flankerer de fire senteradaptere,

er noe kortere og er betegnet henholdsvis 23a og 24a på

fig. 2. De nøyaktige forhold kan variere for å passe til en spesiell konstruksjon og modell av en maskin.

Hver av adapterne 23 eller 23a er festet til velte-fjølen ved hjelp av et antall bolter 25 (se også fig. 4) . Hvert skjær 24 eller 24a er festet til en tilhørende adapter 23 (eller 23a alt etter tilfellet) ved hjelp et flens- og lommearrangement som vist ved henholdsvis 26 og 27 på fig.3 og 4, og en stiv låsdel som er generelt betegnet med 28

(se fig. 4).

Det finnes et antall ubenyttede hull i montasjen som vist ved 25' (se fig. 2) . Dette er gjort for å tilveiebringe et minimalt antall adaptermønstre.

Slik som best vist på fig. 6, er hver sidevegg av adapteren 23 utstyrt med en fordypning eller utsparing 29, og hver sidevegg av skjæret 24 er utstyrt med en liknende, innrettbar fordypning eller utsparing 30, dette for opptagelse av en langstrakt sperretapp 31. Nærmere bestemt samvirker hvert tilstøtende par av adaptere 23 eller 23a og hvert tilstøtende par av skjær 24 eller 24a for å tilveiebringe partier av den i hovedsaken rørformede utsparing som opptas av tappen 31. Der hvor for eksempel tappen er plassert bak, dvs. i kjøretøyets S bevegelsesretning i forhold til skjærene 24, er den totale utsparing dannet av halvsylindriske spor 29 i adapternes 23 sidevegger, se særlig fig. 5.

Lenger fremme er imidlertid den totale utsparing som opptas av tappen 31, dannet av spor eller underdreininger i fire deler, se fig. 13. Idet det igjen henvises til fig.6, vil det innses at utsparingene 30 i hver skjærdel i virkeligheten tilveiebringer øvre og nedre vegger 32 og 33 som også er vist på fig. 13. På fig. 6 er den fremoverragende flens 26

på adapteren 23 vist å være smalere enn selve adapteren, og de midtre, høyre og venstre partier av de utsparingstilveie-bringende deler på fig. 13 frembringes således av flensene 26 på tilstøtende adaptere.

Den totale utsparing, enten den dannes utelukkende

av adapterne som vist på fig.5, eller av adapterne i kombinasjon med sine tilhørende skjær, strekker seg delvis langs lengden (i forover/bakover-retningen) av både adapterne og skjærene, slik det kan innses lettest ved en betraktning av fig. 2 hvor de totale, rørformede utsparinger er betegnet med 34. Sperre-tappene 31 virker under langsgående skjærspenning idet de gjør motstand mot bjelkebelastning (beam loading), nemlig de i hovedsaken vertikale krefter som frembringes ved graving og som strekker seg normalt på kjøretøyets S lengdedimensjon, dvs. igjen fremover/bakover-retningen. Det foretrekkes å benytte runde stenger eller tapper på grunn av den lettere støpbarhet og evnen til å tilveiebringe skjærbelastnings-understøttelse, også etter hvert som skjæret slites. Imidlertid kan også firkantede eller sekskantede tapper benyttes .

Lås

Låsen 28 er vist mer detaljert på fig. 10 og 12.

Låsen er anbrakt i to innbyrdes adskilte, innrettede åpninger 35 og 36 i sliteskjæret 24 og en i flensen 26 anordnet åpning

37 som kan innrettes med åpningene 35 og 36 (sammenlikn fig. 6 og 10). Når for eksempel skjæret 24 beveges bakover, dvs. i retning av pilen på fig. 6, går en bakoverragende tange 38 på skjæret 24 inn i en fatning 39 som er anordnet på den øvre overflate av adapteren 23. Når tangen 38 er riktig anbrakt i fatningen 39, er åpningene 35, 36 innrettet med åpningen 37. Deretter kan låsen 28 innføres. Låsen 28 er forskjellig fra den vanligvis benyttede lås ved at den er deformerbar for innføring eller fjerning, ikke ved hjelp av en kraft som forløper parallelt med retningen for monterings-bevegelse (pilen på fig. 6), men er deformerbar ved hjelp av en kraft som utøves på tvers av denne monteringsretning. Låsen 28 er således på effektiv måte stiv mot krefter som forløper fremover/bakover i forhold til den monterte adapter og det monterte skjær.

For dette formål er låsen konstruert av to ben 40 og 41 som vist på fig. 10. Benene er forbundet med hverandre ved hjelp av en trykkfjær 42 som har sine ender enten støpt eller sveiset til benene som vist ved 43 på fig. 10 og 12. Hvert ben 40, 41 er dessuten utstyrt med et hakk 44 (se den venstre del av fig. 10) som danner inngrep med en liknende utformet profil på de åpningstilveiebringende sidevegger av adapteren 23, eller 23a, dvs. sideveggene av åpningen 37.

Virkemåte av lås

Når åpningene 35-37 er innrettet med hverandre, monteres låsen 28 lettvint ved at den bankes på plass med en liten slegge eller hammer H, slik det fremgår av fig. 8 angående låsfjerning. Trykkfjæren 4 2 sammentrykkes under kamvirkning frembrakt av den indre del av den nedre skråflate 45 (se igjen den venstre del av fig. 10) mot den skulder-liknende profil 46 av åpningens 37 sidevegg. Etter hvert som låsen innføres ytterligere, opphører kamvirkningen mellom flatene 45 og 46 og trykkfjæren 42 smekker benene 40, 41 på plass i den stilling som er vistpå fig. 10.

For ytterligere å hindre låsen 28 fra "klapring" (selv om den står under innvirkning av trykkfjæren 42), er det tilveie-brakt tilleggsfjærer 47. Disse C-formede fjærer strekker seg rundt benene som vist på fig. 12 og er noe sammentrykket når låsen 28 er montert i de innrettede åpninger. Det vil innses at toleransene i produksjonsdeler er slik at det tilveie-bringes en variasjon i graden av innbyrdes avstand, og fjærene 47 kan således benyttes til å hindre "klapring". Disse kan imidlertid unnværes på grunn av at åpningene meget ofte blir fylt med sammenpresset jord som selv er et anti-klapringsmiddel.

For fjerning eller demontering kan det med fordel benyttes et spesialverktøy som er generelt betegnet med 48. Verktøyet 48 har en plateliknende ende 49 som er i hovedsaken trapesformet og har nedhengende føtter 50 som vist på fig. 7. Den største ende av trapesplaten 49 innføres i den øvre åpning 35 på den måte som er vist på fig. 8 og også er vist i delsnitt på fig. 10. Kraft som utøves av hammeren H, forårsaker at låsbenene 40, 41 presses mot hverandre under påvirkningen av fjerningsverktøyets ben 50. Dette er i virkeligheten en annen kamvirkning, idet benene 50 beveger seg nedover de ytre, hellende vegger av benene 40, 41. Dette,

i kombinasjon med den nedadrettede kraft som utøves på platen 49, forårsaker at låsen 28 beveges nedover og delvis ut av de innrettede åpninger 35-37.

Vanligvis er denne første fjerningsvirkning utilstrek-kelig til å fullføre fjerning av låsen 28 fra de innrettede åpninger 35-37. Når dette er tilfelle, reverseres platen 49 på fjerningsverktøyet 48 på den måte som er vist ved 49' på fig. 9, og ytterligere hammerslag anvendes for å drive platen 49' fullstendig inn i de innrettede åpninger 35-37

på den måte som er vist på fig. 11 som også illustrerer utdrivningen av låsen i ufullstendig form ved 28'. Deretter kan skjæret 24 fjernes fra adapteren 23.

Virkemåte

Det innledende trinn ved monteringen av det todelte skjær ifølge oppfinnelsen er å fastbolte et antall adaptere 23 og 23a i side-om-side-forhold på veltefjølen 21. Når man ønsker at visse av skjærene 24 skal rage mer fremover, dvs. også nedover, benyttes den sentrale og bakre rekke av bolt-hull i motsetning til den midtre og fremre rekke når man ønsker en skjærkant med på linje beliggende skjær.

Deretter monteres skjærene 24 og 24a på den måte som er vist på fig. 6. En tapp 31 innføres i utsparingen 30 i den venstre del av fig. 6, og skjærene 24 og 24a beveges bakover i retning av pilen i den sentrale del av fig. 6. Den bakre kant eller overflate av skjærene 24 og 24a har i hovedsaken en C-form i vertikalsnitt, slik det kan innses ved en betraktning av fig. 3 og 4. Denne C-form strekker seg tvers over hele bredden av skjærene 24 og 24a og gir plass for flensen 26 som rager fremover fra adapteren 23. Når tangen 38 går inn i fatningen 39 og åpningene 35, 36 innrettes med åpningen 37, innføres låsen 28 i disse, for eksempel ved banking med en hammer, slegge, treklubbe, etc. Detaljene ved innføring og fjerning er beskrevet foran under overskriften "Virkemåte av lås". Det vil innses at låsen for eksempel kan benyttes ved andre jordbearbeidende anvendelser, for eksempel i gravetenner hvor lommen og flensen 26, 27 kan anta formen av en fatning og en nese.

Claims (3)

1. Skjærkant for veiskraper, graveskuffer eller liknende, hvoif skjærkanten er oppdelt flere ganger i lengderetningen og hvor hver av de enkelte skjærkantdeler omfatter en til skuffkanten (21) festet adapter (23), et på denne påstukket skjær (24), og et låseelement (28) som forbinder adapteren (23) løsbart med skjæret (24), idet adapterne (23) og skjærene (24) har i hovedsaken plateliknende form og deres sidekanter ligger an mot hverandre, KARAKTERISERT VED at det i hver sidekant av adapterne (23) og skjærene (24) er utformet et langsgående spor (29, 30), og at det i sporene (29, 30) for to tilgrensende sidekanter er anordnet en respektiv tapp (31) for stabilisering av adapterne (23) og skjærene (24).

2. Skjærkant ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at tappen (31) har i hovedsaken sirkulært tverrsnitt.

3. Skjærkant ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at adapteren (23) oppviser en i retning av skjæret (24) utragende og i dette inngripende flens (26), og at sporet (30) i området for skjærene (24) er delvis begrenset av flensens (26) sidekanter.