NO159208B - Fremgangsmaate ved reparasjon av en skadet roerledning paa store dyp, og anordning til bruk ved utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved reparasjon av en skadet rørledning på store dyp, også mere enn 600 m, ved at rørledningen kappes på begge sider av skadestedet, hvoretter endene lukkes og heves til et overflatefar tøy, der de utstyres med nye endepartier, hvoretter endene senkes til sjøbunnen og innrettes ved hjelp av verktøy som bæres av et rammeverk, og en rørdel tilpasses avstanden mellom endepartiene og sammenføyes med disse.

Dessuten angår oppfinnelsen en anordning til bruk ved ut-førelse av fremgangsmåten, omfattende et rammeverk som består av langsgående bjelker, vertikale staver og tverrstaver samt to par hydraulisk drevne gripekjever som kan beveges radialt i forhold til rørpartiene, for å gripe og innrette disse etter hverandre.

Det økende behov for rørledninger på sjøbunnen gjør det nød-vendig å kunne reparere slike rør når de blir skadet, f. eks. som en følge av at de blir truffet av ankere som trekkes langs sjøbunnen, lekkasjer på grunn av sveisefeil, eller skader for-årsaket av utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller rust-beskytelse.

En fremgangsmåte som angitt innledningsvis er kjent fra GB patent 1.413.319. Skriftet beskriver imidlertid en fremgangsmåte som er egnet til bruk på forholdsvis små dybder.

Skriftet viser bruk av ventiler som monteres på endepartiene,

og ventilene etterlates i den reparerte rørledning, hvilket er uøkonomisk. Dessuten kan ventilene bli skadet ved nedsenkningen, f. eks. ved at de treffer store Stener eller annet på sjøbunnen. Et annet og vesentlig problem er å oppnå til-strekkelig nøyaktig innretting av en ny rørdel i forhold til rørendene for tilkobling av ventilene, uten at det er nød-vendig å foreta manuelle inngrep.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte som eliminerer de problemer som er knyttet

til fremgangsmåten som fremgår av GB patent 1.413.3 19.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en hen-siktsmessig anordning til bruk ved utførelse av fremgangsmåten .

Disse formål er i henhold til oppfinnelsen oppnådd med en fremgangsmåte og en anordning angitt i de etterfølgende patentkrav.

De hoder som benyttes i henhold til den foreliggende oppfinnelse fjernes før anbringelse av den nye rørdel, og hodene kan derfor brukes flere ganger. Under nedsenkningen av rør-endene beskyttes disse av hodene, som ikke representerer øm-fientlige deler slik som ventilene som benyttes ifølge GB patent 1.413.3 19. Koblingsmuffene som festes til endene av den nye rørdel ombord i overflatefartøyet lar seg koble til overflatebåndene på rørendene utelukkende ved hjelp av verk-tøy på rammeverket.

Det er således kommet frem til en fremgangsmåte og en anordning som er egnet til bruk på store dyp, også mere enn 600 m, og som muliggjør reparasjon uten av kostbare deler må etterlates på sjøbunnen.

Oppfinnelsen og dens virkemåte vil fremgå klarere av den føl-gende beskrivelse av en foretrukket utførelsesform, under hen-visning til de vedføyde tegninger. Fig. la til lm viser skjematisk suksessive trinn ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, ved reparasjon av et skadet rør som er lagt på sjøbunnen. Fig. 2 viser, delvis i lengdesnitt, den ene ende av rør-ledningen etter kapping og påsetting av et kompensa-sjonsrør og et endestykke ombord i fartøyet. Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom et hode som er festet til den frie rørende vist i fig. 2. Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom hodet, etter linjen A-A i

fig. 3.

Fig. 5 viser et rammeverk som inngår i anordningen i henhold til oppfinnelsen, sett fra siden, anbragt over de to innbyrdes innrettede rørpartier.

Fig. 6 viser rammeverket i fig. 5 sett ovenfra.

Fig. 7 viser et tverrsnitt gjennom rammeverket, etter linjen

B-B i fig. 5.

Fig. 8 viser i forstørret målestokk en vogn i rammeverket,

vist uten frontplate.

Fig. 9 viser et tverrsnitt gjennom vognen, etter linjen C-C

i fig. 8.

Fig. 10 viser skjematisk rammeverket sett i perspektiv, og viser en innretning for bestemmelse av den frie avstand mellom de to ender av de innbyrdes innrettede rørpartier som skal repareres, og viser dessuten hjelperammen, idet denne er i ferd med å bli hevet til overflatefartøyet sammen med de to hoder.

Fig. 11 viser hjelperammen sett fra siden.

Fig. 12 viser hjelperammen i fig. 11 sett ovenfra.

Fig. 13 viser et snitt etter linjen D-D i fig. 11.

Fig. 14 viser i forstørret målestokk og delvis i lengdesnitt

en vogn på hjelperammen, festet til et hode.

Fig. 15 viser et tverrsnitt gjennom vognen, etter linjen E-E

i fig. 14.

Fig. 16 viser et tverrsnitt gjennom vognen, etter linjen F-F i fig. 14, og viser midlene for å løsgjøre et hode fra vognen. Fig. 17 viser, delvis i lengdesnitt, en koblihgsmuffe på en ny, midtre rørdel, anbragt på, men ikke festet til endestykket på ett av rørpartiene. Fig. 18 viser i forstørret målestokk et lengdesnitt gjennom

midlene for tetning for koblingsmuffen.

Fig. 19 viser et lengdesnitt som illustrerer det stadium der de to vogner på hjelperammen føres til og festes til hodene på de to rørpartier som holdes innbyrdes innrettet ved hjelp av rammeverket. Fig. 20 viser et lengdesnitt som illustrerer det trinn som følger etter trinnet vist i fig. 19, og der de to hoder, som er løsgjort fra de rue overflater av endestykkene på de to innrettede rørpartier ved hjelp av midlene på vognene på hjelperammen, er trukket tilbake fra endestykkene ved hjelp av vognene. Fig. 21 viser et lengdesnitt som illustrerer det trinn der de to koblingsmuffer på den nye rørdel, etter å være festet til de to vogner på hjelperammen, er i ferd med å anbringes på de to rørpartier som holdes innbyrdes innrettet av rammeverket. Fig. 22 viser et lengdesnitt som illustrerer det trinn som følger etter trinnet vist i fig. 21, og der de to koblingsmuffer, anbragt på de respektive endestykker ved hjelp av vognene på hjelperammen, festes til de rue overflater på endestykkene ved hjelp av gripe-anordningene på vognene på hjelperammen.

I alle figurene er like deler gitt de samme henvisningstall.

Fig. la til lm viser et overflatefartøy 1 som er forankret til sjøbunnen 2 ved hjelp av kabler 3 som er forbundet med ankere, hvilke ikke er vist i figurene. Operasjonene for reparasjon av et skadet rør på sjøbunnen 2 skal utføres fra fartøyet. Rørledningen omfatter to uskadede partier 4 og 5 som er innbyrdes forbundet via et skadet rørparti 6. En anordning 9 senkes fra fartøyet 1 ned til enden av det uskadede parti 4 av røret, ved hjelp av en kabel 7, og styres av to styrekabler 8 som er strukket mellom fartøyet og rørpartiet 4 (se fig. la). Ved hjelp av anordningen kappes det skadede rørparti 6 løs fra rørpartiet 4. Et løftehode 10 føres deretter inn på og festes til enden av den frie rørende 4.

Deretter heves anordningen 9 til fartøyet 1 (se fig. lb), og en kabel 11 hektes fast til løftehodet 10, som senkes fra fartøyet 1 for å heve enden av rørpartiet 4 til fartøyet 1 (se fig. lc) etter at vannet i rørpartiet 4 er tømt ut. Løfte-hodet 10 fjernes deretter fra den hevede ende av rørpartiet 4, og rørenden sveises til et kompensasjonsrør 12, som igjen er sveiset til et endestykke 13 med et rugjort overflateparti 14 (se fig. 2) som et løstagbart hode 15 er festet til (se fig. Id). Deretter senkes enden av rørpartiet 4, som på denne måte er forberedt ombord i fartøyet 1, til sjøbunnen 2 ved hjelp av en kabel 16 (se fig. le) som hektes til hodet 15, og alle de ovenfor nevnte operasjoner gjentas, for å løsgjøre det annet rørparti 5 fra det skadede rørparti 6, for å heve rør-enden 5 til fartøyet 1 og for å senke rørenden 5, som er utstyrt med et kompensasjonsrør 12, et endestykke 13 og et løstagbart hode 15 festet til den rue overflate på endestykket 13 (se fig. lf). På dette stadium senkes et rammeverk 19 (se fig. lg) fra fartøyet 1 og ned til sjøbunnen 2, over de to forberedte rørender 4 og 5, ved hjelp av to kabler 17 og 18. Ved hjelp av rammeverket gripes endene av rørpartiene 4 og 5, og heves noe fra bunnen 2 og bringes til innbyrdes innretting mellom faste understøttelser i rammeverket (se fig. lh), og etter at de innbyrdes innrettede rørpartier 4 og 5 er fylt med vann, senkes en hjelperamme 21 (se fig. lh) fra fartøyet, ned i en langsgående åpning i rammeverket 19, ved hjelp av en kabel 20, og styres ved hjelp av kablene 17 og 18 for rammeverket 19. Hjelperammen 21 er nedentil utstyrt med to vogner 22 for tilbaketrekking og innføring, og hodene 15 på de to rørpartier 4 og 5 gripes av disse vogner (se fig. 19), løs-gjøres og trekkes tilbake fra endestykkene 13 på rørpartiene 4 og 5 (se fig. 20), og til slutt heves hodene 15 samtidig til fartøyet 1 ved å heve hjelperammen 21 (se fig. li og fig. 10). Etter dette senkes på nytt hjelperammen 21 fra fartøyet 1 og ned i den langsgående åpning i rammeverket 19, etter å ha blitt utstyrt med en ny rørdel 23 (se fig. 11), som på hver side er utstyrt med en bevegelig koblingsmuffe 24 og har en lengde som tilsvarer den frie avstand mellom de to endestykker 13 på de to rørpartier 4 og 5, idet denne avstand på forhånd er blitt bestemt ved hjelp av en måleinnretning i rammeverket

19. Rørdelen 23 sentreres mellom de to endestykker 13 ved passende bevegelse av de to vogner 22 på hjelperammen 21, og vognene festes til de bevegelige koblingsmuffer 24 på rørdelen 23 (se fig. 21). Deretter føres muffene 24 inn over endestykkene 13 ved hjelp av vognene 22, og festes til de rue overflater 14 på endestykkene (se fig. 22). Endelig, etter at det er oppnådd tetning ved trykkinnsprøytning av en plastblanding i en innløpsdyse på de to koblingsmuffer 24, og etter at hjelperammen 21 er løsgjort fra koblingsmuffene og rammeverket 19 er løsgjort fra rørledningen, heves hjelperammen 21 og rammeverket 19 opp til overflatefartøyet 1 (se fig. lm).

De løstagbare hoder 15, som skal festes til de rue overflater 14 på de to endestykker 13 av rørpartiene 4 og 5, er vist detaljert i fig. 3 og 4.

Hvert hode 15 omfatter en skyveanordning som består av et hovedsakelig sylindrisk hus 25, og i den fremre ende av dette er endestykket 13 på ett av rørpartiene 4 eller 5 ført inn, mens den annen, koniske ende 26 er lukket og utstyrt med en bolt 27 for festing av en endeløkke 28 på kabelen 16. En støttebrakett 29 er sveiset til en ribbe 28 i skyveanordningen 25, 26 ved den koniske enden 26, og til braketten er stangen 3 0 til stempelet 31 i en horisontal, dobbeltvirkende, hydraulisk sylinder 3 2 hengselforbundet, idet sylinderen også er hengselforbundet med en bæreplate 33 sveiset til en side av en vertikal plate 34, til hvilken er sveiset bolter 3 5 fordelt langs en sirkel, og returfjærer 3 6 som er ført inn på boltene er komprimert ved hjelp av muttere 3 7, mot en ringformet flate 38 på en hylse 3 9 som endestykket 13 er ført inn i, slik at endestykket således er fjærende festet til den vertikale plate 34, som sammen med endestykket danner en fast motholdsanordning, slik at skyveanordningen 25, 26 kan beveges i lengderetningen, drevet av den dobbeltvirkende, hydrauliske sylinder 32, mens rotasjon hindres av en vertikal, innvendig bolt 40 i den bevegelige skyveanordning 25, 26, idet bolten er ført inn i en langsgående føring 41 i hylsen 39 på den faste motholdsanordning. På sin annen side er den vertikale plate 34 utstyrt med en tetningsring 42, med hvilken platen trykker mot den fremre kant av enden til endestykket 13, samt med et sylindrisk kammer 43 som er ført inn i endestykket 13 og holder, ved hjelp av braketter 44, sylindrene 45 for drift av det hydropneumatiske system for drift av de dobbeltvirkende, hydrauliske sylindrene 3 2. Dette hydropneumatiske system omfatter en ledning 46 utstyrt med en stengeventil 4 7, hvilken ledning forbinder sylindrene 45 med en ledning 48 som kom-muniserer med arbeidskammeret 51 i sylinderen 32, ved hjelp av en styreventil 49 utstyrt med et rør 50 som fører til utsiden av huset 25, samt med en ledning 52 som er forbundet med fire ledninger 53, 54, 55 og 56 som er innbyrdes forbundet og anordnet med 90° vinkelavstand, idet ledningene er utstyrt med styreventiler 57, 58, 59 og 60 (i fig. 3 er styreventilen 60 ikke synlig, fordi den befinner seg foran det viste snitt). Disse ventiler er vanligvis lukket, og kan åpnes ved betjening av trykknappene 61 (i fig. 3 er bare to av disse fire trykknapper synlige) i den ene ledning 62 som er forbundet med styreventilen 49 ved hjelp av ledningen 63, og til det annet arbeidskammer 64 i den dobbeltvirkende, hydrauliske sylinder 32, ved hjelp av en T-kobling 65.

De fire trykknapper 61 for styreventilene 57, 58, 59 og 60 som er anordnet med 90° vinkelavstand er tilgjengelige fra utsiden av hodet 15, gjennom fire åpninger 66 (bare to av disse åpninger er synlige i fig. 3) anordnet med 90° vinkelavstand i huset 25 på den bevegelige skyveanordning, som på en innerflate, i en stilling som samsvarer med det utvendige, rugjorte område 14 på endestykket 13, er utstyrt med langsgående, skrådde slisser 67 med svalehaleform, fordelt rundt omkretsen (se fig. 4) og i disse slisser er innført låsekiler 68 (se fig. 3) med fortannet overflate 69 som vender mot den rue overflate 14 på endestykket 13, idet kilene trykkes fjærende mot den fremre kant 70 på hylsen 39 i den faste motholdsanordning, ved hjelp av skyvere 71 som påvirkes av fjærer 72, og som er anbragt i langsgående utsparinger 73 anordnet rundt omkretsen av huset 25 for den bevegelige skyveanordning, med åpning mot slissene 67.

Virkemåten for hodet 15 skal beskrives i det følgende.

Hodet føres inn på endestykket 13 inntil tetningsringen 42

på den vertikale plate 3 4 i motholdsanordningen støter mot den fremre kant av enden til endestykket 13, hvorved det sikres at låsekilene 68 vender mot den ytre, rue overflate 14 av endestykket 13 . Arbeidskammeret 51 i den dobbeltvirkende, hydrauliske sylinder 3 2 tilføres fluid fra sylindrene 45, mens styreventilene 57, 58, 59 og 60 er lukket, og den bevegelige skyveanordning 25, 26 beveges i lengderetningen mot høyre (se fig. 3) ved hjelp av den hydrauliske sylinder 3 2.

Når skyveanordningen 25, 26 og følgelig de skrådde flater

på de langsgående slisser 67 beveger seg mot høyre, beveges låsekilene 68 radialt mot innsiden av hodet, og tennene på de fortannede flater 69 føres inn i tilsvarende tenner på den ytre flate 14 på endestykket 13, slik at hodet låses til endestykket 13 . Når låsekilene beveges radialt av den fremre kant 70 på hylsen 3 9, og når denne hylse trykkes fjærende mot den vertikale, faste plate 34 og således bare kan ut-føre minimale langsgående bevegelser i forhold til denne, hindres skader på fortanningen på flaten 14 selv om tennene ikke treffer mellomrommene mellom de tilsvarende tenner på flaten 69 på låsekilene 68. Dersom det oppstår kontakt mellom tennene på noe sted, vil den lille forskyvning av hylsen 3 9 bringe tennene på kilene 68 i inngrep med tennene på flaten 14. For å løsgjøre hodet 15 trykkes en av de fire trykknapper 61 inn ved hjelp av en stempelstang eller lignende som føres inn i den tilhørende åpning 66 i huset 25 på den bevegelige skyveanordning. Dersom f. eks. trykknappen 61 for styreventilen 58 trykkes inn (se fig. 3), åpner denne styreventil og slipper fluid fra sylindrene 45 gjennom ledningene 52 og 54 og inn i ledningen 62, og fluidet strømmer til det annet arbeidskammer 64 i den hydrauliske sylinder 32, og ved hjelp av ledningen 63 på styreventilen 49 stenges innløpet for fluid i ledningen 48 til arbeidskammeret 51 i den hydrauliske sylinder 32, samtidig med at arbeidskammeret 51 settes i forbindelse med utløpsrøret 50. På denne måte beveges skyveanordningen 25, 26 i lengderetningen i motsatt retning av tidligere, dvs. mot venstre, ved hjelp av den hydrauliske sylinder 32, og låsekilen 68 beveger seg således radialt utover fra hodet og løsgjøres fra flaten 14 på endestykket 13.

Rammeverket 19 som anvendes for innretting av rørendene ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 5, 6, 7, 8, 9, 10, 19, 20, 21 og 22.

Rammeverket 19 omfatter et langstrakt fagverk med firkantet tverrsnitt, dannet av to øvre, langsgående bjelker 74 med sirkeltverrsnitt, sammenbundet ved hjelp av øvre tverrstaver 75 og avstivningsbjelker 76 (se fig. 6, der de to rørpartier

4 og 5 er vist liggende med stor innbyrdes avstand, slik at det fremgår at den sideveis avstand mellom hodene 15 på de to rørpartier kan være nesten like stor som den utnyttbare bredde av rammeverket), og av to tilsvarende, nedre, langsgående bjelker 77 med sirkeltverrsnitt, sammenbundet vertikalt med de øvre, langsgående bjelker ved hjelp av vertikale staver 78 og hjelpestaver 79 og 80, idet de nedre, langsgående bjelker er sammenbundet horisontalt ved hjelp av nedre tverrstaver 81 (i fig. 6 er disse tverrstaver ikke synlige, fordi de ligger under de tilsvarende øvre tverrstaver 75). Fagverket, som er forsterket av horisontale staver 82 som forbinder de vertikale staver på hver side av fagverket, av vertikale staver 83 som forbinder de øvre tverrstaver 75 med de tilsvarende, nedre tverrstaver 81 (se fig. 7 og 10) og av forsterkningsbjelker 84, har en langsgående åpning 85 (se fig. 6) i det øvre, midtre parti, langs lengdeaksen. Hjelperammen 21 kan føres inn i denne Åpning 85, som avgrenses av to langsgående, Øvre bjelker 86 som med sine ender er sveiset til to av de øvre tverrstaver 75, og er forbundet med de øvre, langsgående bjelker 74 ved hjelp av horisontale staver 87 og ved hjelp av tilsvarende, nedre langsgående bjelker 88 (se fig. 7) sveiset med sine ender til to nedre tverrstaver 81. To vertikale bsresøyler 89 med avrundede ender er anordnet ved endene av den langsgående åpning 85, i det langsgående, vertikale midtplan for rammeverket 19, og er øverst tilkoblet de to bsrekabler 17 og 18 for rammeverket 19, og er nederst sveiset til to braketter

90 som rager ut fra to av de nedre tverrstaver 81, og under disse er fastsveiset to opp-ned V-formede understøttelser 91 langs rammens vertikale midtplan. Ytterligere to opp-ned V-formede understøttelser 92 er sveiset langs det langsgående, vertikale midtplan til rammeverket 19, til undersiden av de to nedre tverrstaver 81 ved endene av rammeverket 19. Rammeverket 19 er utstyrt med 8 vertikale føringer 93 ved de fire par av vertikale staver 78 anordnet parvis motstående på en side av midtlinjen, og ved de øvrige fire par vertikale staver 78 anordnet parvis motstående på den annen side. De vertikale føringer 93 er øverst sveiset til stavene 82 som forbinder de to vertikale staver 78 i hvert par, og nederst til de langsgående, nedre bjelker 77. I hver av disse vertikale føringer 93 er dreibart lagret en vertikal, gjenget skrue 94

(se fig. 7) som er ført gjennom en gjenget hylse 95 anordnet inne i den vertikale føring og sveiset til en ende av en horisontal bjelke 96, og til den annen ende av denne er det sveiset en tilsvarende, gjenget hylse 97 ført inn i den vertikale føring 93 på motsatt side, idet en vertikal skrue 94 er ført gjennom denne vertikale føring.

Disse åtte vertikale skruer 94 kan dreies, ved hjelp av en hydraulisk motor 98 koblet til et reduksjonsgir 99 som er tilkoblet skruene, for å bevege de fire horisontale bjelker 96 vertikalt, idet de hydrauliske motorer 98 er synkronisert innbyrdes. Hver av de fire horisontale bjelkene 96 som kan beveges vertikalt er nederst, i hele sin lengde, utstyrt med to parallelle tannstenger 100 og 101, sant med en bjelke 102 med opp-ned T-tverrsnitt, og som utgjør en styring for en vogn 103 som kan bevege seg i begge retninger langs den horisontale bjelke, og således i tverretning av rammeverket 19. Hver av de fire vogner 103 har en brokonstruksjon 104 (se fig. 8 og 9) som er anordnet over bjelken 102 og kan bevege seg langs denne ved hjelp av fire par hjul 105 som er lagret på bolter 106 på de to innsider 104' av broen i brokonstruksjonen 104, idet hjulene har anlegg mot de to flenser 107 på bjelken 102. Bro-konstruks jonen 104 drives av to hydrauliske motorer 108 og 109 som er montert på de to innersider 104',slik at tannhjulene 110 på motorene er i inngrep med de parallelle tannstenger 100 og 101 på den horisontale bjelken 96. Konstruksjonen 104 omfatter en nedre, midtre sadel 111 for et av rør-partiene 4 eller 5, og, på hver side av sadelen 111, to parallelle, langsgående, gjennomgående bolter 112 og 113, på hvilke er svingelagret de to kjever 114 i en klemanordning, drevet av fire dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 115, av hvilke to er hengslet til en side av brokonstruksjonen 104 og to til den annen side, mellom endene av kjevene 114 og en holder 116 sveiset vertikalt til de indre sider 104' av brokonstruksjonen 104. Rammeverket 19 er utstyrt med en bevegelig innretning for måling av den frie avstand mellom de to endestykker 13 på rørpartiene 4 og 5. Denne innretning omfatter (se fig. 6 og 10) en horisontal, gradert stang 117 anordnet i lengderetningen av rammeverket 19, og stangen er på sine ender utstyrt med to armer 118 som med sine andre ender er hengslet, ved hjelp av bolter 119 til braketter sveiset til de nedre ender av de to vertikale staver 79, hvilke er sveiset til en av de nedre, langsgående bjelker 77 i rammeverket 19. På denne måte befinner den graderte stang 117 seg i en stilling som tilsvarer den langsgående åpning 85 i rammeverket 19, og under og mellom endestykkene 13 på rørpartiene 4 og 5. Den graderte stang 117, som kan dreies og anbringes mot de to endestykker 13 ved hjelp av de to hydrauliske sylindre 120 6om er hengslet mellom armene 118 og den nedre, langsgående bjelke 77, er Øverst utstyrt med en midtre, oppstående markering 121, og nederst med en tannstang 122 i hele lengden av stangen,

og understøtter dessuten to forskyvbare vogner 123 som kan forskyves langs stangen i motsatte retninger fra den midtre markering 121, ved hjelp av et fortannet målehjul som ikke er vist, idet dette hjul måler antall omdreininger det gjør, og er i inngrep med tannstangen 122 på stangen 117, for å drives rundt av en hydraulisk motor anordnet på hver vogn, ikke vist i figuren. Den hydrauliske motor stopper ikke før et anslag 124 på hver vogn 123, utstyrt med en bryter som ikke er vist, for stopping av motoren, treffer den fremre ende av endestykkene 13 på de to innbyrdes innrettede rørpartier 4 og 5. Det utførte antall omdreininger av målehjulet på de to vogner 123 under bevegelsen av vognene fra den midtre markering 121

på stangen 117 til de fremre ender av endestykkene 13 over-føres til fartøyet 1 ved hjelp av ikke viste midler.

Rammeverket 19 senkes fra fartøyet 1 og ned til sjøbunnen 2, over de forberedte rørpartier 4 og 5. De hydrauliske motorer 108 og 109 på de to vogner 103 til venstre på rammeverket og de to vogner 103 til høyre på rammeverket settes i drift, slik at vognene beveger seg langs de horisontale bjelker 96, slik at de anbringes over rørpartiene 4 og 5. De hydrauliske motorer 98 anvendes deretter til å senke bjelkene 96 og vognene 103 inntil de to rørpartiene 4 og 5 er ført inn i sadlene 111 på vognene 103, idet kjevene 114 i klemanordningene på vognene 103 er åpne. Kjevene 114 lukkes deretter rundt rørpartiene 4 og 5 ved bruk av de fire dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 115 på hver vogn, og de hydrauliske motorer 108 og 109 samt de hydrauliske motorer 98 settes på nytt i drift for å føre rørpartiene 4 og 5 inn i de faste understøttelser 91 og 92

på rammeverket 19, der rørpartiene holdes innbyrdes innrettet. Etter at hodene 15 er fjernet fra endestykkene 13 på rør-partiene 4 og 5, settes de dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 120 i drift for å anbringe den graderte stang 117 mot endestykkene 13, idet lengden mellom endestykkene avleses ved hjelp

av markeringene på den graderte stav. Dersom disse markeringer . er dårlig synlige, anvendes de hydrauliske motorer for de to vogner 123 for å bestemme den frie avstand mellom de to endestykker, ved hjelp av antall omdreininger for de fortannede målehjul på vognene.

Alle de ovenfor nevnte operasjoner utføres ved fjernstyring

fra fartøyet 1.

Fig. 10 - 16 viser hjelperammen 21, som, i henhold til oppfinnelsen, anvendes i samvirke med rammeverket 19.

Hjelperammen 21 omfatter en ramme med trekantet tverrsnitt,

med slike dimensjoner at den kan føres ned i den langsgående åpning 85 i rammeverket 19, og er dannet av en øvre, langsgående bjelke 125 med sirkeltverrsnitt, hvilken øverst er utstyrt med to ører 126 for bærekabelen 20, og av to nedre, langsgående bjelker 127 og 128 med sirkeltverrsnitt. Disse nedre bjelker er innbyrdes forbundet ved hjelp av staver 129

som er forsterket med hjørnestykker 130, og på endene er hjelperammen utstyrt med hylser 131 som bærekablene 17 og 18 for rammeverket 19 er ført gjennom, for å styre de to hylser 131 slik at de kan føres ned over søylene 89 på rammeverket, for å feste hjelperammen til rammeverket. En bjelke 132 med dobbelt T-tverrsnitt er festet langs midten og til undersiden av hjelperammen, og to parallelle, langsgående tannstenger 134 er sveiset til undersiden av de nedre flenser 133 på denne bjelke. Bjelken 132 understøtter de to vogner 22 slik at disse kan beveges langs bjelken, og hver av vognene består av en dobbelt brokonstruksjon dannet av to broelementer 135 og 136 (se fig. 14 og 15) som er anordnet slik at de rager over og på tvers av bjelken 132, og er sammenkoblet ved hjelp av langsgående bjelker 137 på hver side (bare en slik bjelke er synlig i fig. 14, idet den annen bjelke befinner seg på motsatt side av bjelken 132), og er nederst utstyrt med en langsgående sadel 138, samt, på sidene av sadelen, med to parallelle, langsgående rør 139 som forbinder de to broelementer 135 og 136,

og rager ut fra begge ender av brokonstruksjonen. Ved midten av rørene 139, mellom de to broelementer 135 og 136 i bro-konstruks jonen, er svingbart lagret to par kjever 140 og 141

i to gripeanordninger som begge drives av to dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 142 som er hengselforbundet mellom endene av kjevene og virikelstykkene 143 som er sveiset til stavene 137. Hver vogn 22 er bevegelig opplagret på bjelken 132 ved hjelp av fire par hjul 144 som er lagret på bolter 145 på inn-sidene av de to broelementene 135 og 136 og er ført inn mellom flensene på bjelken 132 fra motsatte sider. Hjulene har parvis anlegg mot de nedre flenser 133 på bjelken 132,og drives av to hydrauliske motorer 146 montert på utsiden av bro-elementet 135, idet tannhjul 147 på motorene er i inngrep med de to langsgående, parallelle tannstenger 134 på bjelken 132.

Midler 148 for å løsgjøre et hode er montert på de ender av rørene 139 som rager ut fra hver vogn 22 på den side som vender mot den annen vogn. Midlene 148 består av en bueformet bærebro 149 (se fig. 14 og 16) som er festet på endene av rørene 139 ved hjelp av to braketter 150 som er sveiset til rørendene. Bærebroen 149 har på sin fremre ende 149' (se fig. 14) et bueformet spor 151 med svalehaletverrsnitt, og dette spor gir dreieopplagring for en annen, bueformet bro 152 anordnet koaksialt med den første og utstyrt på sin ytterflate med en bueformet tannstang 153 og to hydrauliske sylindre 154 anordnet med 120° mellomrom, idet stempelstengene 155 for sylindrene rager innover fra den indre, buede overflate av den annen bueformede bro 152.

Den annen bueformede bro 152 kan dreies ved hjelp av to hydrauliske motorer 156 som er montert på den bueformede bare-bro 149, idet tannhjulene 157 på motorakslene 158 er i inngrep med tannstangen 153 på den annen bueformede bro 152, via planetdrev 159 som er dreibart opplagret på den bueformede bærebro 149. Låseanordningene for koblingsmuffen er montert på de andre, utragene ender av de to rørene 139 på hver vogn 22, og består av en bueformet låsebro 160, idet det til endene av denne er festet to hylser 161 som er anordnet over endene av rørene 139 og er stivt forbundet med stempelstengene 162

til to horisontale, dobbeltvirkende, hydrauliske sylindre 163 (fig. 14 viser bare en hydraulisk sylinder 163, idet den annen sylinder befinner seg på motsatt side), som er festet til endene av rørene 139. Den bueformede låsebro 160, som således kan beveges langs rørene, er på sin indre, buede overflate utstyrt med et bueformet spor 164 beregnet til å samvirke med et bueformet fremspring på skyveanordningen til en koblings-muf fe.

Hjelperammen 21 anvendes på følgende måte:

Ved hjelp av bærekabelen 20 senkes hjelperammen 21 fra fartøyet

1 og ned i den langsgående åpning 85 i rammeverket 19, inntil de to vertikale hylser 131 på hjelperammen er ført helt ned utenpå de vertikale søyler 89 på rammeverket, slik at hjelperammen 21 kobles fast til rammeverket 19. For å løsgjøre og trekke tilbake hodene 15 fra endestykkene 13 på rørpartiene 4 og 5 aktiveres de hydrauliske motorer 146 på vognene 22 på hjelperammen 21, slik at vognene beveges i motsatte retninger langs bjelken 132 så langt som til hodene 15. Deretter aktiveres de dobbeltvirkende, hydrauliske sylindrene 142 på vognene for å klemme kjevene 140 og 141 på vognene rundt det sylindriske hus 25 på skyveanordningen for de to hodene 15 (se fig. 14 og 19). De hydrauliske motorene 156 som inngår i midlene 148 for løs-gjøring av de to vogner aktiveres deretter, inntil de to stempelstengene 155 i de to dobbeltvirkende, hydrauliske sylindrene 154 i den dreibare, bueformede bro 152 i anordningen 148 på de to vogner 22 kommer i en stilling som samsvarer med en av de fire åpninger 66 i de to hoder 15 (se fig. 14), slik at stempelstangen 155 føres inn i åpningen 66 ved aktivering av den tilhørende hydrauliske sylinder 154, for å trykke inn en trykknapp 61 for styreventilen til den dobbeltvirkende hydrauliske sylinder 32 for hodene 15. Således løsgjøres

hodene fra endestykkene 13. De hydrauliske motorer 146 på

de to vogner 22 aktiveres deretter på nytt, for å bevege vognene langs bjelken 132 i motsatte retninger i forhold til den foregående, dvs. mot hverandre, for å trekke hodene 15 bort fra endestykkene 13 (se fig. 20).

Tilslutt heves hjelperammen 21 med hodene 15 (se fig. 10) holdt av kjevene 140 og 141 til fartøyet 1. Alle de ovenfor nevnte operasjoner fjernstyres fra fartøyet 1. Bruken av hjelperammen 21 for å feste de to bevegelige hylsekoblinger til en midtre rørdel til de rue overflateområder 14 på endestykkene 13 til de to rørpartier 4 og 5 skal beskrives nærmere i det følgende.

Fig. 17 og 18 viser en av de to koblingsmuffer 24 som under-støttes forskyvbart på rørdelen 23, mellom et ringformet fremspring 165 på enden av rørdelen og en indre skulderring 166 sveiset til rørdelen 23 i en slik stilling at når koblings-muf f en holdes mot ringen 166, slik som vist med stiplet linje og antydet med henvisningstallet 24' i fig. 17, rager ikke muffen ut fra enden av rørdelen.

Den bevegelige koblingsmuffe 24 omfatter en motholdsanordning som består av en langsgående, hul sylinder 167, idet den ende av sylinderen som vender mot den annen koblingsmuffe er festet ved hjelp av bolter 168 fordelt langs omkretsen, til en feste-ring 169, mens den fremre ende av sylinderen 167 er festet ved hjelp av en lignende omkretsrekke av bolter 170 til en for-bindelsesdel 171 som en bevegelig skyveanordning 172 i form av et hult element er ført delvis inn i. Den bevegelige skyveanordning 172 har ved sin frie ende et bueformet fremspring 173 beregnet til å samvirke med et tilsvarende, indre, buet spor 164 i låsebroen 160 på en av de to vogner 22 på hjelperammen 21, og har en indre skråflate 174 for å lette sammen-koblingen med endestykket 13 på et av de to rørpartier 4 og 5. På ytterflaten av skyveanordningen inne i forbindelsesdelen

171 er anordnet et omkretsspor 175 for anbringelse av et mykt sirkelsegment 166 beregnet til A komme inn i et tilsvarende

omkretsspor 177 anordnet lenger Inn på Innsiden av forbindelsesdelen 171, for å låse den bevegelige skyveanordning 172 1 en stilling der den har beveget seg i lengderetningen mot motholdsanordningen. Pi lignende måte som den bevegelige skyveanordning 25, 26 for hodet 15 er den bevegelige skyveanordning 172 utstyrt med, på sin innerflate i den ende som er ført inn i forbindelsesdelen 171, med langsgående utsparinger 178 med svalehaletverr8nitt, i hvilke er forskyvbart anbrakt låsekiler 179 som har fortannede overflater 180 beregnet til å samvirke med den rue overflate 14 på et endestykke 13, og holdes fjærende trykket mot en indre flate 181 i forbindelsesdelen 171 i motholdsanordningen, ved hjelp av skyvere 182 som påvirkes av fjærer 183, og er anordnet i langsgående utsparinger 184 fordelt langs omkretsen av den bevegelige skyveanordning 172 og rager inn i utsparingene 178.

Det hule, sylindriske element 167 i motholdsanordningen i koblings muffen 24 omfatter to innvendige, rundtgående utsparinger 185 ved endene, og har ved midten en rundtgående for-høyning 186 beregnet til å samvirke med det ringformede fremspring 165 på en ende av rørdelen 23. Fremspringet 186 er anordnet i en slik stilling at når det kommer i kontakt med det ringformede fremspring 165, sikres det at låsekilene 179 befinner seg ved den rue overflate 14 på endestykket 13 som koblings muffen 24 er anbrakt på. To sett gummiringer 187, anordnet vekselvis med stålringer 188 (se fig. 18) er anordnet i de rundtgående utsparinger 185, og påvirkes på en side av to sett hydrauliske stempler 189 anordnet langs sirkler, ved endene av et sett langsgående kanaler 190 anordnet i det hule, sylindriske element 167, hvilke kanaler forbinder de to rundtgående utsparinger 185.

De langsgående kanaler 190 er innbyrdes forbundet ved hjelp av to ringformede, vertikale kanaler 191 og 192 anordnet i det hule, sylindriske element 167, og i kommunikasjon med utsiden ved hjelp av en innløpsdyse 193 utstyrt med en stengeventil, for trykkinnsprøytning i alle kanalene 190, 191 og 192 av en plastblanding, og ved hjelp av en utløpsdyse 194, som også er utstyrt med stengeventil, for å slippe ut oljen som alle kanalene 190, 191 og 192 på forhånd er fyllt med.

Anvendelsen av den bevegelige koblingsmuffe 24 er som følger: Den midtre rørdel 23 med passende lengde og utstyrt på sine to ender med to bevegelige koblingsmuffer 24 forberedes ombord i fartøyet 1. Rørdelen festes deretter til hjelperammen 21 ved at kjevene 140 og 141 på de to vogner 22 på hjelperammen klemmes mot de to bevegelige koblingsmuffer 24 som holdes mot de indre skulderringer 166, d.v.s. i stillingen 24' vist i fig. 17 (se også fig. 21). De bueformede fremspring 173 på de bevegelige skyveanordninger 172 på de to bevegelige koblingsmuffer 24 føres samtidig inn i de innvendige, bueformede spor 164 i låsebroene 160 på de to vogner 22 på hjelperammen 21.

Den midtre rørdel 23 senkes deretter, og sentreres mellom de to endestykker 13 på de to innbyrdes innrettede rørpartier 4 og 5 (sentreringen utføres ved at de to vogner 22 på hjelperammen forskyves synkront langs bjelken 13 2), og de hydrauliske motorer 146 for de to vogner 22 på hjelperammen 21 aktiveres for å bevege vognene i motsatte retninger langs bjelken 13 2, slik at de to bevegelige koblingsmuffer 24 føres inn på endestykkene 13 inntil den rundtgående forhøyning 186 i det hule, sylindriske element 167 i motholdsanordningen for hver koblingsmuffe 24 kommer i kontakt med det ringformede fremspring 165 på enden av rørdelen 23. (se fig. 22). De dobbeltvirkende sylindre 163 aktiveres, for å bevege de bueformede låsebroer 160 for de to vogner 22 på hjelperammen 21, hvilket forårsaker en tilsvarende, langsgående bevegelse av de bevegelige skyveanordninger 172 på de to koblingsmuffer 24, mot det indre av de respektive forbindelsesdeler 171 og, når det gjel-der hodene 15, en radial bevegelse av kilene 169, som således med sin fortanning 180 føres til inngrep med den motsvarende fortanning på flaten 14 på de to endestykker 13. På denne måte låses de to koblingsmuffer 24 til de respektive endestykker 13, og denne låsing opprettholdes, fordi når det fjærende sirkelsegment 176 på skyveanordningen 173 for hver koblingsmuffe 24 kommer til det tilhørende, rundtgående spor 177 i forbindelseselementet 171 på motholdsdelen for koblingsmuffen 24, drives sirkelsegmentet 176 inn i sporet, slik at de bevegelige skyveanordninger 172 festes i bestemte stillinger i forhold til de tilhørende forbindelseselementer 171 på mot-holdsdelene til de to koblingsmuffer 24. Etter at en plastblanding under trykk er innsprøytet gjennom innløpsdysene 193 på de to koblingsmuffer 24 for å danne tetning, aktiveres de dobbeltvirkende, hydrauliske sylindrene 142 for å åpne kjevene 140 og 141 og således løsgjøre de to koblingsmuffer 24 fra de to vogner 22 på hjelperammen 21, idet koblingsmuffene har bevirket tett forbindelse mellom endestykkene 13 på de to rørpartier 4 og 5 og den midtre rørdel 23, slik at rørled-ningen er reparert. Hjelperammen 21 kan deretter heves til overflatefar tøyet 1. Alle de ovenfor nevnte operasjoner ut-føres ved fjernstyring fra fartøyet 1.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved reparasjon av en skadet rørledning på store dyp, også mere enn 600 m, ved at rørledningen kappes på begge sider av skadestedet, hvoretter endene lukkes og heves til et overflatefartøy, der de utstyres med nye endepartier, hvoretter endene senkes til sjøbunnen og innrettes ved hjelp av verktøy som bæres av et rammeverk, og en rørdel tilpasses avstanden mellom endepartiene og sammenføyes med disse, karakterisert ved

- at rammeverket (19) senkes fra overflatefartøyet og ned til skadestedet, - at det ombord i fartøyet (1) sveises et kompensasjonsrør (12) til enden av hvert rørparti (4, 5), - at et endestykke (13) med et riflet overflatebånd (14) sveises til hvert sitt kompensasjonsrør, . - at det ombord i fartøyet festes et hurtig løsbart hode (15) til den fri ende av hvert endestykke (13), hvilke hoder dekker og beskytter overflatebåndene, - at rørpartiene (4, 5) innrettes innbyrdes ved hjelp av rammeverket (19) og fylles med vann, - at hodene (15) fjernes fra endestykkene og heves til far-tøyet, - at den etter avstanden mellom endestykkene (13) tilpassede rørdel (23), som på hver ende har en koblingsmuffe (24), anbringes mellom endestykkene ved hjelp av verktøy som bæres av rammeverket, - at koblingsmuffene (24) festes til overflatebåndene (14) på endestykkene ved hjelp av verktøy som bæres av rammeverket, slik at det oppnås tetning mellom koblingsmuffene og henholdsvis rørdelen og endestykkene, og - at rammeverket (19) heves til fartøyet (1).

2. Anordning til bruk ved utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, omfattende et rammeverk som består av langsgående bjelker, vertikale staver og tverrstaver samt to par hydraulisk drevne gripekjever som kan beveges radialt i forhold til rørpartiene, for å gripe og innrette disse etter hverandre, karakterisert ved at rammeverket (19) omfatter en åpning (85), i hvilken kan innføres en hjelperamme (21) som langsgående bjelke (125), hvilken øverst er utstyrt med to ører (126) for bærekabler (20), samt to nedre langsgående bjelker (127, 128) sammenbundet ved hjelp av staver (129) og utstyrt ved endene med to vertikale hylser (13 1) som bærekablene (17, 18) for rammeverket (19) er ført gjennom, og som de vertikale søyler (89) på rammeverket (19) passer inn i, at det til rammen nedentil er festet en langsgående bjelke (13 2), langs hvilken kan beveges to vogner (22) som hver består av en dobbelt brokonstruksjon forskyvbart understøttet på begge sider av bjelken (13 2), hvilke vogner drives av to hydrauliske motorer (146) montert på begge sider av konstruksjonen, idet tannhjul (14 7) på motorene er i inngrep med to parallelle, langsgående tannstenger (13 4) sveiset under de nedre flenser (133) på den nevnte bjelke (13 2) at brokonstruksjonen nederst er utstyrt med en midtre, langsgående sadel (13 8) samt på sidene av sadelen med to langsgående, parallelle rør (13 9) som rager ut fra begge ender av konstruksjonen, at det ved midten av rørene, dvs. mellom de to broer (13 5, 13 6) i den dobbelte brokonstruksjon, er dreibart anordnet to par kjever (140, 141) i to gripeanordninger som hver drives av to hydrauliske, dobbeltvirkende sylindere (142) hengslet mellom endene av kjevene og den dobbelte brokonstruksjon, midler (148) for å løsgjøre hodene (15), som er anbragt på endene av endestykkene (13), hvilke midler (148) rager ut fra brokonstruksjonen på den side som vender mot den annen vogn (22), idet det på den utragende ende av hvert av rørene (13 9) er anordnet midler for festing av en koblingsmuffe (24).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at midlene (148) for å løsgjøre de løstagbare hoder som er anbragt på endene av rørene som rager ut fra de to vogner på hjelperammen omfatter en bueformet bærebro (14 9) som er festet med sine ender til endene av rørene (13 9), og omfatter på en av endeflatene (149) et bueformet spor (151) med svalehaletverrsnitt, hvilket understøtter en annen bueformet bro (152) anordnet koaksialt med den første faststående bærebro (149) og er utstyrt på sin ytterflate med en bueformet tannstang (153), og at den annen, bueformede bro kan dreies av en hydraulisk motor (156) montert på den faststående bærebro (149), ved hjelp av tannhjul (157).

4. Anordning som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at midlene for å feste en koblingsmuffe (24) omfatter en bueformet låsebro (160) som kan beveges i lengderetningen, idet endene av broen er festet til henholdsvis stempelstengene (162) til to horisontale sylindre (163), og at låsebroen på sin indre buede overflate er utstyrt med et bueformet spor (164) beregnet til å samvirke med et bueformet fremspring (173) på skyveanordningen (172) i en koblingsmuffe (24).