NO144116B - Anordning ved matebjelke for bergboremaskin - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer en anordning ved en matebjelke

med en langs denne forskyvbar bergboremaskin for forflytning av med skjotegjenger forsynte borstenger eller borror frem og tilbake mellom et magasin og boreaksen og for skjoting av stengene eller rorene, innbefattende et bevegelig bæreorgan med et roterende og borstangen gripende organ som ved bæreorganets bevegelse flytter borstangen langs en bane mellom magasinet og boraksen.

Boremaskiner med anordninger for automatisk håndtering

av borror er tidligere kjent. Ved f.eks. en kjent boremaskin er horrorene anordnet i et sirkelbueformet magasin og flyttes til boraksen ved hjelp av en svingbar gripearm. Ved en annen kjent boremaskin er selve rorstativet montert bevegelig på undervognen. Ved begge disse tidligere kjente konstruksjoner anvendes boremaskinens rotasjons-motor for inn- og utskruning av horrorene. 5ådanne konstruksjoner finnes vist f.eks. i amerikansk patent 3.506.075 og 2.972.388.

Ved ytterligere en annen, vist i amerikansk patent 3.177.944, boremaskin er horrorene anordnet i et horisontalt magasin og kan fores ved hjelp av to gripearmer til en med boraksen parallell, vertikal stilling. En svingbar arm med et, som tre mot roret anliggende ruller, formet gripeorgan, er anordnet til å fore rorene til boraksen. Gripearmen er anordnet på et ved hjelp av en hydraulisk sylinder hev- og senkbart fundament for å tilveiebringe den ved inn- og utskruing av to borror nodvendige aksiale forskyvning mellom disse.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning for håndtering av borstenger eller borror som forenkler, gjor det billigere og muliggjor en hurtigere håndtering av borstengene enn ved de tidligere kjente anordninger, hvorved tids-tapet ved boringen kan innkortes betydelig.

Dette er oppnådd ved at anordningen er gitt de i de etterfHigende patentkrav angitte kjennetegn.

Oppfinnelsen beskrives detaljert i det folgende under henvisning til tegningene, på hvilke fig. 1 viser skjematisk et sideriss av båndboreaggregat med et stanghåndteringssystem ifolge oppfinnelsen, fig. 2 viser et snitt gjennom et magasin for borstenger etter linjen A-A på fig. 1, fig. 3 et snitt gjennom et vendekors som adskiller to på hverandre folgende stenger i magasinet, etter linjen B-B på fig. 2, fig. 4 viser magasinbunnen etter linjen C-C på fig. 1, fig. 5 er et snitt gjennom magasinets bunn etter linjen D-D på fig. 4, fig. 6 viser et lengdesnitt av en svingbar plukkearm med en tang som griper stengene, fig. 7 er et delsnitt gjennom gripetangen etter linjen E-E på fig. 6, fig. 8 viser plukkearmen og magasinet etter linjen F-F på fig. 1, fig. 9 er et riss av fig. 6 sett fra undersiden, og viser hvorledes gripetangen er anordnet til å dreies ved plukkearmens svingning, fig. 10 viser sett ovenfra en borstotte, og fig. 11 et lengdesnitt etter linjen G-6 på fig. 10, fig. 12 viser sett ovenfra en på hver side av matebjelken anordnet kroneskifter og fig. 13 et lengdesnitt av en kroneskifter etter linjen H-H på fig. 12, fig. 14 er et sideriss av en ved den forreste ende av boremaskinen anordnet bremse for en skjotehylse, fig. 15 viser hylsebremsen sett ovenfra, fig. 16 viser et sideriss av en stoppeknast for borstotten,

fig. 17 et snitt gjennom stoppeknasten etter linjen I-l på fig. 16

og fig. 18 og 19 viser skjematisk den hydrauliske respektive den elektriske styrekrets for plukkearmen og gripetangen.

På fig. 1 vises skjematisk et boreaggregat med ramme 10, drivbelter 11, manovreringshus 12, motorrom 13 innbefattende dieselmotor, hydrauliske pumper og kompressorer samt matebjelke 14. Langs matebjelken er på kjent måte en bergboremaskin 15, fortrinns-vis hydraulisk, anordnet forskyvbar. Rammen 10 er anordnet til, ved hjelp av hydrauliske stotteben 16, å loftes opp fra marken 17 ved boringen. Ved siden av matebjelken 14 er anordnet et av tre aksialt adskilte deler 22, 23 og 24 bestående magasin for borstenger 25. Borstengene kan flyttes en ad gangen mellom magasinet og boreaksen ved hjelp av en svingbar gripearm 26 med en i enden dreibart lagret gripetang 27. Ved den forreste ende av matebjelken 14 finnes en borstotte 20 for en streng 18 av skjotte borstenger. Borstotten 20

er montert på en langs matebjelken fritt glidende sleide. På fig. 1 vises borstotten i en bakre stilling hvor den kan låses ved hydraulisk manovrerte knaster 290. På begge sider av matebjelken finnes kroneskiftere 21 svingbart lagret således at de med borkronen 19 opptrukket i borstotten 20, når denne er i den viste stilling kan svin-

I *T *t I I D

ges inn til boraksen.

Som det fremgår av fig. 2, er den til matebjelken fest-ede magasindel 23 formet som en sirkelbueformet kanal 28. Utenfor kanalens bunn på sirkelbuens forlengelse er anordnet et ror 31 mellom magasinets ovre del 24 og bunnen 22. Magasinet er avstivet ved hjelp av vertikale flenser 32, 33 og 34. På begge sider av kanalen 28 er lagret roterbare vendekors og hvert kors har fire, to på hverandre folgende, pinner 30 som adskiller stengene. Vendekorsene 29

er vekselvis lagret på begge sider av kanalen fra dennes munning til bunnen og roteres av stengene 25 ved disses flytning inn i eller ut av magasinet.

5om det fremgår av det på fig. 3 viste snitt gjennom

et vendekors 29 er dette lagret mellom to parallelle plater 38 og 39 og er med en kile 40 forbundet med en aksel 41. På platen 39 er fastsatt en stuss 44. Mellom en ansats 43 på akselen 41 og en i stussen 44 anbragt låsering 45 er anbragt en fjær 42. På begge ender av fjæren mellom denne og ansatsen 43 respektiv låseringen 45 befinner seg glideringer 48 og 49. Til platen 38 er ved bolter 52 festet en lagerplate 50 hvis mot vendekorset 29 vendte side er utstyrt med en bolgeformet kamflate 51. Kilen 40 strekker seg utenfor vendekorset 29 og trykkes av fjæren 42 til anlegg mot kamflaten 51 som har fire topper og fire bunner.- Når vendekorsene 29 befinner seg i den på fig. 2 og 3 viste stilling, ligger kilen 40 an mot en bunn i kamflaten 51. Hvis en stang 25 fores inn i eller ut av magasinet, kommer den til å dreie vendekorset 29 ved beroringen med en pinne 30. Kilen 40 kommer derved til å gli langs kamflaten 51 og presse fjæren 42 sammen. Vendekorset 29 dreies av stangen inntil kilen 40 passerer en topp på kamflaten 51. Den fortsatte dreining av vendekorset inntil kilen kommer til den påfolgende bunn i kamflaten, skjer ved forlengelse av den sammenpressede fjær 42. Fjærkraften avpasses således at den er tilstrekkelig til å forhindre at stengene utilsiktet faller ut av magasinet, f.eks. ved helling av matebjelken 14. Den ovre magasindel 24 er formet på samme måte som delen 23.

På fig. 4 og 5 vises magasinbunnen 22 og denne, som i likhet med magasindelene 23 og 24 er festet til matebjelken 14, er avstivet ved hjelp av flensene 36 og 37. Stengene oppbevares stående

i

mot den plane bunnflate/en sirkelbueformet kanal med U-formet tverr-snitt.

Som det fremgår av det på fig. 6 viste lengdesnitt gjennom plukkearmen 26 med gripetangen 27, er plukkearmen sammensatt av to mot matearmen 14 vinkelrette armer 56 og 57 som er innbyrdes forbundet med en stang 58. Til armen 56 er festet en med innvendige splines forsynt stuss 61, hvori en med splines utstyrt akseltapp til en hydraulisk motor 59 er stukket inn. Motoren 59 er montert på en på matebjelken 14 fastskrudd konsoll 62. På armen 57 er festet en akseltapp 64 som er lagret i et lager 65 montert i en til matebjelken 14 fastskrudd konsoll 63. Gripetangen 27 er sammensatt av to rektangu-lære plater 66 og 67 innbyrdes forbundet ved sidestykker 68 og 69.

På platen 66 er festet en med innvendige rifler forsynt stuss 87, hvori en med rifler utstyrt akseltapp for en hydraulisk motor 72 er stukket inn. Motoren 72 er montert på armen 56. På den indre plate 67 er festet en akseltapp 70 som er lagret i et lager 73 montert i et lagerhus på armen 57. På platen 67 er to ruller 76 og 77 svingbart montert. Som det fremgår av fig. 7, er rullene 76 og 77 lagret på den frie ende av armer 101 og 102 svingbare om aksler 103 og 104 som sitter på platen 67. Armene 101 og 102 svinges ved hjelp av en dobbeltvirkende hydraulisk sylinder 79, hvis bevegelse overfores til armene 101 og 102 ved leddarmer 105 og 106. Mellom sidestykkene 68

og 69 strekker der seg en festeplate 81, som bærer en reverserbar hydraulisk motor 83 på hvis akseltapp er festet en rulle 85. Rullenes 76, 77 og 85 aksler er skråttstilt i forhold til boraksen idet vinkelen mellom hver enkelt av rullenes aksler og boreaksen er lik stigningsvinkelen på borstangens skjotegjenger. På platen 66 er ruller 74 og 75 svingbart anordnet ved hjelp av en hydraulisk sylinder 78.

På en festeplate 80, som strekker seg mellom sidestykkene 6B og 69

er montert en hydraulisk motor 82 som driver reversibelt en rull 84.

På fig. 8 vises den bane L langs hvilken en borstang

25 beveger seg mellom magasin og boreaksen. Med rullene 74, 75 og

84 gripende en stang 25 svinges armen 56 ved hjelp av motoren 59 inntil motorens 72 akse kommer til punktet 0. Derved stoppes motoren 59 og motoren 72 begynner en svingning av rammen 66, 67, 68 og 69 hvorved stangen 25 beveger seg langs en sirkelbue til den side av armen 56 som vender mot magasinet 23. Motoren 72 stoppes samtidig som motoren 59 fortsetter svingningen av armen 55 hvorved stangen 25 fores så langt som mulig inn i kanalen 28, vist med strek-punk-terte linjer på fig. 8, hvor fortsatt bevegelse hindres av stenger som befinner seg i magasinet og mellom disse liggende pinner 30 på vendekorsene 29. For justering av borstangens bevegelsesbane L er der anordnet stillbare stoppeskruer på armen 56, dels ved dens svingesenter og dels ved dens frie ende, bestemt til å samvirke med stoppeorganer anordnet på matebjelken for fastsettelse av endestillingen for armens 56 svingning respektivt med stoppeorganer på platen 66 for fastsettelse av endestillingen for gripetangens dreining.

På fig. 9 vises styreinnretning for gripetangens 27 dreining på gripearmen 26. På undersiden av armen 57 er en arm 107 således fjærende svingbart lagret at den etter svingning soker å gå tilbake til en normalstilling. Armen 107 bærer en metallplate 112

som ved armens svingning kommer til å dekke en berciringsfri giver 113, som er festet til lagerhuset 86 på konsollen 63. Akseltappens 70

frie ende bærer en rund plate 109, hvortil er festet to pinner 110

og 111. Hvis armen 57 dreier seg i retning av pilens A retning, vil platen 112 delvis dekke giveren 113. Ved denne stilling har motorens 72 aksel nådd punktet 0 på fig. 8. Motoren stanses av et fra giveren 113 erholdt signal som samtidig benyttes for å starte motoren 72, som dreier platen 109 i pilens B retning inntil pinnen 111 slår mot armen 107. Derved svinges armen 107 mot urviseren, hvorved giverdelens 112 og 113 overlapping av hverandre opphorer. Det fra giveren erholdte "signal stopper motoren 72 og starter motoren 59, hvorved plukkearmen fortsetter å svinge. Når armen 57 svinger i motsatt retning, vil pinnen 110 på analog måte styre giveren.

På fig. 18 og 19 vises skjematisk den hydrauliske respektivt den elektriske styrekrets for plukkearmen 26 og gripetangen 27. Ved hjelp av en manipulator 88 kan en bryter 89 og en bryter 90 hver for seg aktiveres. Hvis en borstang skal flyttes fra magasinet til boraksen, aktiveres bryteren 89. Derved vil elektromagneten 98 omstille ventilen 93 således at trykkfluidum fra pumpen 100 fores til motoren 59, hvorved armen 57 begynner å svinges. Når platen 112 har nådd frem til den beroringsfrie giver 113, erholdes et signal fra denne som aktiverer et relé 99 som bryter spenningen til magneten 98, hvorved ventilen 93 stilles tilbake og motoren 59 stopper. Samtidig slutter releet 99 kretsen gjennom magneten 94, hvorved ventilen 91 omstilles. Ved at magneten 96 har omstilt ventilen 92, vil trykkfluidum bli ledet til motoren 72, hvorved denne begynner å dreie gripetangen med urviseren ifolge pilen B på fig. 9. Når pinnen 111 har fort platen 112 fra giveren 113, bryter releet 99 spenningen til magneten 94, hvorved ventilen 91 stilles tilbake og motoren 72 stopper. Samtidig får magneten 98 påny spenning, hvorved ventilen 93 igjen omstilles og motoren 59 fortsetter svingningen av armen 57 inntil borstangen når boraksen.

Når en borstang skal flyttes fra boraksen til magasinet, aktiveres bryteren 90. Derved vil magneten 97 omstille ventilen 93

i den annen retning, hvorved motoren 59 starter svingningen av armen 57 inn mot magasinet. Når platen 112 har nådd giveren 113, aktiveres igjen releet 99, hvorved magneten 97 blir spenningslos og motoren

59 stapper. Samtidig får magneten 95 spenning, hvorved ventilen 91 omstilles således at motoren 72 begynner å dreie gripetangen mot urviseren på fig. 9. Når gripetangen er dreiet så langt at platen 112 er fort av pinnen 110 fra giveren 113, bryter releet 99 spenningen til magneten 95, hvorved ventilen 91 stilles tilbake og motoren 72 stopper. Samtidig får magneten 97 spenning, hvorved ventilen 93

påny omstilles og motoren 59 fortsetter svingningen av armen 57 inntil borstangen har nådd magasinet.

I det viste utforelseseksempel skjotes borstengene ved anvendelse av lose skjotehylser. Ved adskillelse må det derfor påsees at riktig gjengeforbindelse losner i hylsen. Ved boremaskinens 15 forreste ende er derfor anordnet en hylsebremse 151 (fig. 14 og 15) som omfatter to ben 152, 153 som ved bremsing av en hylse 221 ligger an mot diametralt motstående hylsesider. Foruten sekskantede hylser, som vist på fig. 15, kan også runde hylser benyttes. Benene 152, 153 er svingbare om aksler 154, 155 ved den frie ende av en arm 161 som ved hjelp av en sylinder 164 er svingbar om en aksel 162 i et feste 165 som bæres av to aksler 166, 167 som sitter på en ved boremaskinens 15 forreste ende anordnet plate 163. Akslene 166, 167 omgis fortrin-nsvis av elastiske bossinger for at stotbolgene fra boremaskinens 15 slagverk ikke skal overfores til hylsebremsen 151. En aksel 158 strekker seg tvers gjennom benene 152, 153 og disse kan mot virk-ningen av fjærer 156, 157, som sitter på akslen 158, fores fra hverandre. Fjærene er låst med muttere 159, 160. Ved boring befinner hylsebremsen 151 seg i den på fig. 14 med heltrukne linjer viste stilling. Når bormaskinens adapter skal loses fra en skjotehylse, dreies boremaskinen baklengs, hvorved hylsebremsen 151 automatisk senkes ved hjelp av sylinderen 164 til den på fig. 14 med strek-punkt linjer viste stilling. Benene 152, 153 kommer derved til å låse hylsen mot dreining, hvorved det sikres at hylsen blir stående på borstangen.

Som det fremgår av det på fig. 11 viste lengdesnitt av borstotten 20, består denne vesentlig av to deler, en rorformig del 201 og en prismatisk del 202. På den ovre del av roret 201 er fastsveiset en flens 203. Ved hjelp av skruer 204 er flensen 203 forbundet med delen 202. Borstotten er montert på en langs matebjelken glidende slede 205, på hvis ovre del er fastsveiset en plate 206.

Ved hjelp av skruer 207 er delen 202 forbundet med platen 206. Den rorformige del 201 er forbundet med sledens 205 nedre del ved hjelp av en klemme 208. Lengst nede på roret 201 er festet en flens 225.

I den prismatiske del 202 er to samvirkende, hydraulisk manovrerte bakker 209, 210 glidbart anordnet. Bakken 209 er forskyvbar (fig. 10) ved hjelp av en arm 212, en med denne leddbart forbundet annen arm 213, som er svingbar om en aksel 214 og en med armens 213 annen ende leddbart forbundet stempelstang i en sylinder. I sammenfort stilling danner bakkene 209, 210 mellom seg et forste sylindrisk parti 216, hvis diameter er noe storre enn borstangens. Et annet sylindrisk parti 217 har noe mindre diameter enn en to borstenger forbindende skjotehylse 221. På delens 202 overside er ved skruer 220 festet en plate 219, hvortil er fastsveiset en sylinderformet hylse 218 med vesentlig samme indre diameter som skjotehylsen. Ved rorets 201 ovre del er mellom denne og delen 202 innsatt en tetningsring 222, for-trinnsvis av plast. På rorets 201 mantelflate, omtrent midt på roret, er fastsveiset et annet ror 223. Inne i roret 201, mellom dettes ovre del og roret 223, finnes en hylse 224 fast forbundet med roret 201. Den indre diameter av hylsen 224 stemmer vesentlig over ens med skjotehylsens diameter. Roret 201 er bestemt til å styre borkronen ved påhugget av et nytt hull, hvorfor rorets indre diameter stemmer vesentlig over ens med borkronens ytterdiameter.

På hver sin side av matebjelken 14 (fig. 16) er anordnet en stoppeknast 290 for borstottesleden 205, hvilken knast styres mellom to parallelle med hverandre sammenskrudde plater 291, 292.

Platen 292 er festet på matebjelken 14. En sylinders 293 stempelstang er ved hjelp av en tapp 294 leddforbundet med platen 291. Sylinderens bakre del 295 er ved en aksel 296 leddforbundet med stoppeknasten 290, som ved den på fig. 16 og 17 viste fremskutte stilling er bestemt til å samvirke med et undre parti av borstottesleden 205

og låser derved denne mot forskyvning fremad.

På fig. 12 vises et riss sett ovenfra av de på hver side av matebjelken 14 symmetrisk anordnede kronebyttere 21. På matebjelken 14 er festet en arm 251 hvis annen ende er forbundet med en plate 252 som strekker seg mellom to, i matebjelkens lengderetning vinkelrette plan, beliggende plater, en ovre 253 og en nedre 254.

Med platens 252 ene endeflate er forbundet et lager 255 for en vinkel-formet arm 256 hvis ene ende bærer en kronebytter 21 og hvis annen ende er leddforbundet med en stempelstang 257 i en hydraulisk sylinder 256. Hvis stempelstangen skyves ut, vil kronebytterens 21 senter for-flytte seg langs sirkelbuen L ? til boraksen.

Som det fremgår av fig. 13, består kronebytteren 21 av en ytre hylse 259 og en i denne anordnet kurv 260. Mellom hylsens bunn 262 og et fortykket parti 264 av kurven strekker seg tre, sym-metriske rundt hylsen fordelte fjærer 261. Fjæren 261 er tredd på

en i det fortykkede parti 264 innskrudd stang 263. På kurvens 260 ytterside er anordnet flenser 265 og 266 mellom hvilke en på hylsens innside anbragt list 267 strekker seg, hvorved kurven hindres i å dreie seg relativt hylsen 259. I kurvens 260 bunn er anordnet knaster 268 bestemt til å samvirke med en i kurven innfort borkrone for å hindre at denne dreier seg relativt kurven. I bunnen av kurven og hylsen er anordnet dreneringshull 269 respektive 270. Ved kurvens 260 ovre del er anordnet en flens som strekker seg tilnærmet i kurvens halve omkrets.

Anordningen virker på folgende måte. Boremaskinen for-skyves langs matebjelken 14 til en stilling bak borstengene 25 i magasinet. Plukkearmen 26 svinges med motoren 59 inn mot magasinet samtidig som rullene 74, 75 og 76, 77 fores fra hverandre av sylindre 78 respektive 79. Plukkearmen stopper når rullene 84 og 85 kommer i kontakt med en stang 25. Rullene 74 - 77 fores til anlegg mot stangen som derved holdes av gripetangen 27 og fores på den ovenfor angitte måte til boraksen. En kronebytter med en i denne innfort borkrone svinges til boraksen og ved dreining av de skråttstilte ruller 84 og 85 skrues stangen 25 inn i den av kronebytteren fastholdte krone. Under disse operasjoner befinner borstotten 20 seg i en stilling over kronebytteren og er låst i denne ved hjelp av de vinkelrett på matebjelkens 14 lengderetning bevegelige og for samvirkning med sleden 205 bestemte, hydraulisk manovrerte knaster 290. Når barkronen er påskrudd, mates boremaskinen 15 mot stangen 25 og dens adapter gjenges inn i en på stangens bakre ende påskrudd skjotehylse. Gripetangen 27 åpnes og plukkarmen 26 svinges inn mot magsinet og stopper der med tangen gripende den neste stang.

Stangen 25 trekkes opp med boremaskinen inntil kronen kommer i rorets 201 kronestyring og nu svinges kronebytteren fra boraksen. Bakkene 209 og 210 i borstotten 20 fores sammen og mastene 290 fores ut av inngrep med sleden 205. Borstotten bæres nu av borkronen ved dennes anlegg mot hylsens 224 nedre endeflate. Boremaskinen mates frem til borstotten med sin flens 225 i anlegg mot marken. Ved at hele borstotten med kronestyringsroret glir ned til anslag mot marken, fåes en effektiv påhugningsstyring, hvorved hullet virke-lig får den retning som matebjelken er innstilt for, og dette gjor at påhugget kan utfores med full effekt uavhengig av markens utseende. Ved påhugg hvor bergflaten er dekket av et lost jordlag, dannes lett et krater om hullet. I dette tilfelle folger kronestyringsroret med og styrer kronen til kraterets bunn. Hvis stor nøyaktighet av hull-retning og retthet kreves, kan kronen formes med forlenget styrelengde. Roret 223 på bors-totten er forbundet med et (ikke vist) sponoppsug-ningssystem. Ved borstyringsrorets gode jordkontakt og overensstem-melse med hulldiameteren fåes også en effektiv oppsugning. Under boringen vil bakkene 209 og 210 dels styre borstangen og dels tette for sponutblåsing oppad, og til ytterligere forbedret tetning herfor bidrar ringen 222.

Når borstangen er boret så dypt ned at den baktil på-skrudde skjotehylse 221 har nådd frem til hylsen 218, avbrytes boringen. Boremaskinen roteres baklengs, hvorved adapteren gjenges av skjotehylsen. Den på boremaskinsleden sittende hy lsebrernse 151 fel-les automatisk inn mot hylsen 221 ved baklengs omdreining av boremaskinen. Ved adapterens avskruning kommer derved hylsen til å gjen-stå på borstangens ende. Deretter fores boremaskinen tilbake langs matebjelken til en stilling ovenfor magasindelen 24. Plukkearmen 26 forer deretter en ny borstang til boraksen og skrur denne inn i skjotehylsen på den foranstående stang ved dreining av gripetangens 27 motorer 82 og B3. Strengen som befinner seg i borehullet styres under skjotingen av bakkene 209, 210. Boremaskinens adapter gjenges på den nye borstangs skjotehylse og plukkearmen 26 svinges til magasinet hvor tangen 27 griper neste stang. Under den tid som hylsen passerer bakkene 209, 210 under nedboringen, må bakkene åpnes. Tetning og styring fåes da i stedet mot hylsens ytterdiameter ved at de faste

0

passasj'er 224 og 218 under resp. over bakkene har hylsens daiameter. Boringen pågår inntil hulldybde er nådd eller til borkronen på grunn av slittasje må skiftes ut mot en ny.

Innen borstrengen tas opp av hullet, slåes de i strengen inngående gjenger med boremaskinens slagverk med kronen mot hullets bunn. Borstotten 20 trekkes opp langs matebjelken ved skjotehylsens 221 anlegg mot undersiden av bakkene 209, 210 ved strengens opptagning. Borstotten holdes i opptrukket stilling ved hjelp av de hydraulisk manovrerte knaster 290. Under opptagningen har bakkene 209, 210 til oppgave å klemme om og under skjotehylsene 221 for å holde strengen i hullet under opptagningsforlopet. Plukkearmen 26 svinges til boraksen hvor tangen 27 griper stangen, hvoretter bormaskinens adapter skrues ut av den ovre borstangs skjotehylse, hvorved hylsebremsen 151 garan-terer at hylsen blir stående på stangen. Med gripetangen skrues deretter stangen ut av den hylse som befinner seg i borstotten 20

og fores til magasinet. Borstottens aksialt fikserte stilling er av-passet i forhold til magasinets bunn således at den avskrudde stang ligger i riktig hoyde. Boremaskinen glir deretter ned og trekker strengen ytterligere opp en stanglengde, hvoretter neste stang skrues av og fores til magasinet. Opptagning av borstenger fortsetter på samme måte inntil bare den siste stang gjenstår. Denne trekkes opp av boremaskinen inntil kronen kommer i kronestyringsroret 201. Hvis kronen skal byttes, svinges en tom kronebytter 21 inntil boraksen og borkronen fores ned i kronebytterens kurv 260 som beveger seg mot hylsens 259 bunn under sammenpressing av fjærene 261. Kurvens 260 bevegelse fortsetter inntil dens flens 271 kommer til anlegg mot borstottens ringfomige flens 225. I visse tilfeller sitter borkronen så hardt at dens gjenger må slåes los med boremaskinens slagverk. Kurven 260 kommer derved til å utgjore ambolt for borkronen, men den av slagene frembragte belastning på borkronebytteren overfores via flensen 271 til borstotten og opptas av knastene 290. Noen risiko, for at kronebyttehylsens 259 opphengning skal slåes i stykker, fore-ligger derfor ikke. Boremaskinens•adapter skrues ut av skjotehylsen, hvoretter plukkearmens gripetang 27 skruer borstangen los fra kronen. Kronebytteren med den utslitte krone svinges til siden og den annen kronebytter med en nyslipt krone svinges til boraksen og skrues på stangen, hvoretter skjoting av strengen og fortsatt boring skjer.

Hvis noen skjot i strengen ikke har losnet, må denne brekkes manuelt. Dette system er det okonomisk mest fordelaktige, forutsatt at det bare er skjelden at man må gripe til en slik manuell brekking. Hvis det skulle vise seg nodvendig, kan dog borstottesleden kompletteres med dels et par udreibare klembakker med storre klemkraft enn de nuværende som griper om den runde borstang under hylsen, dels en innsvingbar og dreibar rortang som griper om den runde stang ovenfor hylsen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den på tegningene som eksempel viste utforelsesform, men kan varieres innen rammen av de etterfolgende patentkrav uten at oppfinnelsens tanke fragåes.

Claims (5)

1. Anordning ved matebjelke (14) med en langs denne forskyvbar bergboremaskin (15) for flytting av med skjøtegjen-ger forsynte borstenger eller borrør (25) frem og tilbake mellom et magasin (22, 23, 24) og borstrengens boreakse, og for skjøting av stengene eller rørene, omfattende et bevegelig bæreorgan (26) med borstangen gripende og roterende organ (27) som ved bæreorganets bevegelse flytter borstangen langs en bane mellom magasinet og boreaksen, karakterisert ved at det nevnte gripeorgan (27) ved sin rotasjon er anordnet til å utføre den for skjøting nødvendige aksiale borstangsforskyv-ning.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at gripeorganene innbefatter mot stangen eller røret anliggende innbyrdes motliggende ruller (74, 75, 84) av hvis akser i det minste én er skråttstilt i forhold til boraksen.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at en (84) av rullene er reversibelt drevet.

4. Anordning ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at vinkelen mellom hver enkelt av rullenes akser og boreaksen er lik stigningsvinkelen av borstangens skjøte-gjenger.

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved to aksialt adskilte gripeorganer (74, 75, 84; 76, 77, 85) som er anordnet ved motstående sider av en lukket, rektangulær ramme (66-69).