NO158902B - Taleoverfoeringsanordning for respirator. - Google Patents

Abstract

En taleoverføringsanordning for en respirator har et fremstikkende rar (40) med en enveis-ventil (44) i den ene enden og den andre enden dekket av en lydskjerm (50), som har et indre skjørt (49) som strekker seg rundt røret (40). Et ytre skjørt (34) strekker seg fra røret for å omgi det indre skjørtet (49), slik at det dannes en ombøyet luftpassasje med økende bredde i retning ut fra røret (40), idet passasjen er dannet av ytterflaten (48) til røret (40), det indre skjørtet (49) og det ytre skjørtet (34). Denne ombøyede luft-passasjen har meget gode akustiske egenskaper, samtidig som den forhindrer forurensninger og smittestoffer i å komme inn. I en alternativ utførelsesform er ventilen plassert i samme ende av røret som lydskjermen.

Description

Kobling i anordning for gnisterosjon.

Foreliggende oppfinnelse angår en kobling i anordning

for gnisterosjon med en av en taktgiver styrt elektronisk kobler for kobling av arbeidspulser, særlig med halvlederelementer, såsom transistorer. Det er kjent å anvende transistorer i koblinger av denne art, og den prinsippielle anordning av en sådan kobling er vist på fig. 1.

En likestrømkilde 1 er forbundet med et arbeids- eller gnistgap 2 som ligger i serie med en strømbegrensermotstand 3 og en arbeidstransistor 4. Denne transistor, som utgjør den elektroniske arbeidsbryter eller -kobler, styres av en likeledes kjent, vanlig taktgiver 5. En motstand 6 tjener som beskyttelse for transistoren 4 og kan eventuelt være en del av taktgiveren 5.

Fig. 2 er et strøm-tid-diagram som viser styrestrømmens

lg og arbeidsstrømmens Iq form. Det som tilstrebes er at strøm-mens Iq pulsform tilsvarer strømmens lg pulsform, nærmere bestemt således at tidsintervallene t3 og t^ blir minst mulige, dvs. at der oppnås steilest mulige flanker. Tidene t^_ og ±2 lar seS uten videre innstille ved hjelp av i og for seg kjente taktgivere.

Hensikten med oppfinnelsen er å kunne redusere tidene tg og t^, hvilket i henhold til oppfinnelsen oppnås ved at en brøkdel av den av den elektroniske kobler koblede arbeidsenergi, i den hensikt å øke arbeidspulsenes flankesteilhet ved i det vesentlige konstant, av belastningsmotstanden uavhengig styreeffekt, er ført til bryterens styreside ved hjelp av et tilbakekoblingsledd og overlagret den fra taktgiveren utgående styreeffekt, idet den forsterker sistnevnte. Til dette formål anvendes der minst en av taktgiveren styrt styretransistor.

Tilbakekoblingsleddet kan eksempelvis bestå av en kondensator og en dermed parallellkoblet ohmsk motstand som sammen er innkoblet mellom arbeidstransistorens kollektor og styretransistorens basis, men det er for tilveiebringelse av tilbakekoblingen også mulig å legge arbeidstransistorens emitter og styretransistorens emitter på nullpotensial over en felles motstand.

Ved hjelp av koblingen ifølge oppfinnelsen kan tidene

t3 og t^ holdes så små at de praktisk talt gir rektangulært form-ede arbeidsstrømpulser som gitt ved formen av styrepulsene.

Diagrammet på fig. 3 viser arbeidsstrømmen avsatt langs ordinaten og kollektor-emitter-spenningen U^E avsatt langs abscis-sen med styrestrømmen lg innført som parameter. Hyperblene for den i transistoren tillatte tapseffekt ^ ta^ er også inntegnet.

Med en koblingsanordning i henhold til oppfinnelsen er det mulig å foreta en så hurtig kobling at det er tillatelig å følge den rette linje GR1 når denne ligger over tapshyperbelen Ntap, mens det ved de hittil kjente koblinger bare var mulig å foreta en til-pasning i henhold til den rette linje Gj^'

Fig. 4-6 viser foretrukne utførelser av koblingen

ifølge oppfinnelsen.

På fig. 4 er, som ovenfor, spenningskilden betegnet med

1, gnistgapet med 2 og strømbegrensermotstanden med 3. Taktgiveren 5 er forbundet med en styretransistors 7 basis B og parallellkoblet med avslutningsmotstanden 6. Denne transistors kollektor

er over en ledning 8 forbundet med arbeidstransistorens 4 basis B2j hvilken transistors kollektor C2 er forbundet med gnistgapet 2. I henhold til oppfinnelsen er der mellom arbeidstransistorens 4 kollektor C2 og styretransistorens 7 basis B-^ innskutt et tilbakekoblingsledd 9 som ved det valgte eksempel består av en kondensator 10 og en dermed parallell motstand 11. Koblingsanordningen inneholder også styretransistorens 7 arbeidsmots-tand 12 og forbindelseslednin-ger 13 og 14 for styretransistorens 7 henholdsvis arbeidstransistorens 4 emittere. En spenningskilde 15 er anordnet for drift av styretransistoren 7.

Tilbakekoblingsleddet 9 bevirker at en brøkdel av den av arbeidstransistoren 4 koblede energi tilføres styretransistorens 7

basis B-^. Derved oppstår en forsterkende overlagring av pulsen fra taktgiveren. Denne forsterkede puls forsterkes ytterligere av styretransistoren 7 og tilføres arbeidstransistorens 4 basis over ledningen 8. Arbeidstransistoren overstyres derved så meget at den, selv om styrepulsen på transistoren 7 ikke skulle få rektangulær form, avgir praktisk talt rektangulære pulser.

Fig. 5 viser en kobling som skiller seg fra den nettopp beskrevne ved utførelsen av tilbakekoblingen. For å tilveiebringe tilbakekobling er styretransistorens 7 og arbeidstransistorens 4 emitterledninger 13 henholdsvis 14 ført sammen og forbundet med null-ledningen 17 over en ohmsk motstand 16.

Det kan også, som vist, være hensiktsmessig mellom led-ningene 8 og 17 å innkoble en ohmsk motstand 18 for å tjene som beskyttelse for arbeidstransistoren 4.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 6 anvendes der, i stedet for i henhold til fig. 4, en styretransistor 7' av en type som er komplementær til arbeidstransistoren 4. Koblingen er med denne transistorkombinasjon like virkningsfull som i de ovenfor beskrevne tilfelle.

Ved utførelseseksemplene i henhold til oppfinnelsen er bare to stabile kobletilstander for arbeidstransistoren 4 mulig, nemlig strømpassasje eller strømspenning, og disse tilstander er uavhengige av gnistgapets 2 tilstand.

I henhold til fig. 4, 5 og 6 er der alltid en arbeidstransistor 4 og en styretransistor 7 tilstede, av hvilke den sistnevnte er vesentlig svakere enn den førstnevnte. I denne forbind-else skal det dog nevnes at det også er mulig, i stedet for én arbeidstransistor 4, å anvende flere parallellkoblede sådanne. Alt etter de gitte forhold kan der for en sådan gruppe arbeids-transistorer være anordnet en felles styretransistor eller In for hver arbeidstransistor.

En annen mulighet består i å forene arbeids- og styretransistoren i ett element, som f.eks. anvendt i rørteknikken, såsom de såkalte "unijunction" transistorer.

Claims (5)

1. Kobling i anordning for gnisterosjon med en av en taktgiver styrt elektronisk kobler for kobling av arbeidspulser, særlig med halvlederelementer, såsom transistorer, karakterisert ved at en brøkdel av den av den elektroniske kobler koblede arbeidsenergi, i den hensikt å øke arbeidspulsenes flankesteilhet ved i det vesentlige konstant, av belastningsmotstanden uavhengig styreeffekt, er ført til bryterens styreside ved hjelp av et tilbakekoblingsledd og overlagret dea fra takgviveren utgående styreeffekt, idet den forsterker sistnevnte.

2. Kobling i henhold til krav 1, karakterisert ved minst en arbeidstransistor og minst en av taktgiveren styrt styretransistor.

3. Kobling i henhold til kravene 1 og 2, karakterisert ved at tilbakekoblingsleddet (9), som består av kondensator (10) med parallellkoblet ohmsk motstand (11), ligger mellom arbeidstransistorens (4) kollektor (C2) og styretransistorens (7) basis (B^.

4. Kobling i henhold til kravene 1 og 2, karakterisert ved at arbeidstransistorens (4) emitter og styretransistorens (7) emitter er ført til nullpotensial (17) over en felles motstand (16) for å tilveiebringe tilbakekoblingen.

5. Kobling i henhold til kravene 1, 2 og 3, karakterisert ved at styretransistoren (7') er av en type som er komplementær til arbeidstransistoren (4).