NO158840B

NO158840B - Fremgangsmaate og anlegg for overfoering av telefonsamtalertil et baerbart, traadloest telefonapparat.

Info

Publication number: NO158840B
Application number: NO83832932A
Authority: NO
Inventors: Dag E Son Aakerberg
Original assignee: Ericsson Telefon Ab L M
Priority date: 1981-12-21
Filing date: 1983-08-15
Publication date: 1988-07-25
Also published as: IT8224833A0; CA1197031A; EP0098836B1; SE430013B; IT1155003B; DK161236B; DK382483A; AU554696B2; IT8224833A1; EP0098836A1; ATE29639T1; FI832562A0; FI75715B; DK382483D0; FI75715C; JPH0733082U; US4628152A; WO1983002380A1; SE8107663L; BR8208037A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anlegg ifølge ingressene til de etterfølgende selvstendige patentkrav.

Det finnes allerede en mengde enkle, bærbare, trådløse telefoner tilgjengelige på markedet. Den bærbare telefonen sam-virker med en nær beliggende stasjonær enhet, som er koplet til en telefonlinje. En radiofrekvens anvendes for overføring av tale fra den stasjonære til den bærbare enheten, idet en annen radiofrekvens anvendes for overføring i den motsatte retning; idet en samtale normalt overføres i full dupleks.

Fra anropssynspunkt er utstyret ofte helt uselektivt, dvs. åpning av mottagerne skjer ved hjelp av en såkalt støysperre-krets, men det finnes også beskrevet utstyr hvor en eller annen type av selektivt anrop anvendes, bl.a. for å redusere risikoen for avlytning mellom nærliggende utstyr. En beskrivelse av eksisterende utstyr med en enkanals trådløs telefon og selektivt anrop forekommer i en artikkel av Tsujimura,Kuwabara: Cordless Telephone System and its Propagation Characteristics, IEEE, Trans, on Vehicular Technology, Vol. VT-26,No. 4, New York Nov. 1977, sidene 367-371.

En vanskelighet med hittil kjente trådløse telefoner er inn-byrdes forstyrrelse mellom nærbeliggende telefoner. I den nevnte artikkel angis målinger av feltstyrker omkring de tråd-løse telefoner, og det angis at i en bykjerne med høyhus,

kan samme dupleks kanal for en trådløs telefon med rekkevidde 20 m av interferenshensyn ikke planlegges tettere enn

2 2

en gang pr. 600 x 600 m , dvs. 2,8 ganger pr, km . Hvis en rekkevidde på 50 m ønskes, vil dette tall bli 0,4 5 ganger pr. km 2. Hvis innkommende og utgående trafikk sammen bedøm-mes til 30 mE (milliErlang) og sannsynligheten for samtidig anvendelse av samme kanal maksimalt får være 3%, så kan to abonnenter i områdene av de nevnte størrelser anvende samme dupleks radio kanal.

Derav følger at ved avstander av 20 og 50 m kan et respektivt antall på 5,6 og 0,9 abonnenter pr. km 2 og dupleks radio kanal betjenes. Disse enkle systemer fungerer således bra med et fåtall radiokanaler så lenge som abonnenttettheten er lav. Men i en bykjerne må man regne med muligheten med å kunne by hundretalls av abonnenter pr. km <2>en bærbar telefon. For dette kreves et hundretalls dupleks kanaler, og radiokanaler er en knapp ressurs. Frekvensplanlegging for så mange radiokanaler er en nærmest umulig oppgave, ikke minst fordi abonnenter flytter fra en plass til en annen og tar sin telefon med seg.

Fra statistisk telefontrafikkteori kan det sluttes at,hvis eksempelvis hvert trådløst telefonapparat kan koples om mellom 5 dupleks kanaler, oppnås ved Erlang B ligningen en trafikk av 1,875 E(Erlangs) ved 3% sperre. Med 30 mE pr. abonnent oppnås 62,5 abonnenter pr. 5 duplekskanaler. Hvis en ekstra duplekskanal antas nødvendig som en signalerings-kanal, oppnås 62,5/6 eller ca. 10 abonnenter pr. kanal.

For 3 og 7 dupleks kanaler oppnås hhv. 6 og 13,5 abonnenter pr. kanal. Dette kan sammenlignes med 2 abonnenter pr. kanal for det ovenfor beskrevne enkanalsystem.

Systemer med fler-kanalsendere og mottagere er velkjente

fra mobilradio og mobiltelefonsystemer. I disse systemer har imidlertid alle mobile enheter i det samme området sin trafikk med en felles, flerkanals basis-stasjon. Ved den felles stasjonen finnes i ethvert øyeblikk informasjon om ledige og opptatte kanaler, hvilket gjør kanalvalget enkelt. Det er nemlig mulig ved behov umiddelbart å anvende en ledig kanal som er forutsetningen for den store trafikkapasiteten pr. kanal i flerkanalsystemer. En tilgrensende basistasjon i det samme system har en annen oppsetning av radiokanaler for ikke å interferere.

Situasjonen er en annen i tilfellet av en flerkanals trådløs telefon. Hver kanal har kun trafikk med sin egen "basis-stasjon". Ettersom de ulike stasjonene ikke er forbundet med hverandre, finnes ingen samlet informasjon om hvilke kanaler som i et gitt øyeblikk er opptatte eller ledige. Skal derfor flerkanalstelefoner kunne anvendes, må kanalvalget finne sted ifølge andre prinsipper enn de som gjelder for et mobil-telefonsystem som er by- eller landdekkende.

En løsning på problemet med forstyrrelser mellom de tråd-løse telefoner er, ifølge foreliggende oppfinnelse, en spe^ siell fremgangsmåte for ved hver samtaleoppkopling å velge egnet radiokanal.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og et anlegg for å ut-føre fremgangsmåten kjennetegnes slik det er angitt i de kjennetegnende deler av de etterfølgende krav.

Behovet for kanaler reduseres med 20-50 ganger og risikoen for interferens på den samme kanal reduseres ved hjelp av oppfinnelsen. Dessuten elimineres med oppfinnelsen behovet for frekvensplanlegging ved tildeling av telefoner. Samt-lige enheter er identiske, med unntagelse av en spesiell selektiv anropskode for hver av disse, hvilket er fordel-aktig for produksjon og lagerhold.

Det adaptive kanalvalget ifølge oppfinnelsen tillater dessuten 1 gjennomsnitt to til tre ganger kortere distanse mellom stasjoner som sender med den samme frekvens/ enn med en kanals trådløse telefon, eller med et tradisjonelt mobil-radiosystem. Dette tillater 4-9 ganger flere gjentagelser på den samme kanal pr. km 2. Med 5+1 dupleks kanaler tilpasset i henhold til ovenstående oppnås det 10 istedet for 2 abonnenter i tett nærhet på den samme kanalen. Således oppnås det 20-45 ganger flere abonnenter pr. kanal enn ved tidligere sammenstilte enkanalssystemer.

Den stasjonære enheten i utstyret er tilkoplet telefon-nettet,! dvs. til en vanlig abonnentkontakt, og er således utformet at, sett fra telefonnettets side, er utstyret som omfatter stasjonær enhet-trådløst telefonapparat,ekvivalent med et normalt telefonapparat med et biapparat.

Oftest inngår i utstyret et normalt telefonapparat som er tilkoplet den stasjonære enheten. Det normale telefonapparat og det trådløse telefonapparatet er beregnet for alternativ bruk.

Et eksempel på en fremgangsmåte og utstyr ifølge oppfinnelsen vil i nå bli beskrevet i det etterfølgende, under henvisning til den vedlagte tegning, på hvilken:

Fig. 1 illustrerer enhetene i et trådløst telefonsystem.

Fig. 2 illustrerer den stasjonære enheten .

Fig. 3 illustrerer radiokommunikasjonsdelen i den stasjonære enhet •

i

Fig. 4 illustrerer den bærbare enheten.

Fig. 5, 6 og 7 illustrerer tidsdiagrammer for oppkoplings-prosedyrer.

I et eksempel på utstyr med trådløse telefonapparater, fig.

1, inngår to apparatsett som hver har en stasjonær enhet 1, tilkoplet en telefonlinje 2, et trådløst telefonapparat 3 og et normalt telefonapparat 4 koplet til den stasjonære enheten 1 med en ledning 5. De beskrevne apparater er fortrinnsvis beregnet til å befinne seg i samme hus eller kontor, dvs. at avstanden mellom den stasjonære enheten 1 og det tilhørende trådløse apparatet 3 er kort.

i

I den stasjonære enheten 1, fig. 2 inngår en linjetilkoplings-del 6 og en radiokommunikasjonsdel 7, for enkelhets skyld i det etterfølgende benevnt radiodel 7. Linjetilkoplingsdelen 6 inneholder komponenter som ikke er inntegnet, nemlig en ringdetektor, kretser for nummersending, styrelogikk og til-pasningskretser, hvilke er vanlige for telefonformål og krev-

er ikke ytterligere beskrivelse.

Sett fra linjesiden fungerer utstyret således som et vanlig telefonapparat med et biapparat.

Radiodelen 7, fig. 3, inneholder en radiosender 11 og en radiomottager 12, for tale og signalering en antenne til-pasningskrets 13 og en antenne 14. Denne del inneholder dessuten en kanalveiger 15, logiske kretser for signalering 16 og for overvåkning 17. Dessuten inngår en taletilpasningsdel 18 og en strømforsyningsdel 19.

Det trådløse telefonapparatet 3 er bærbart og det er således utført at det fungerer ved håndtering som et normalt telefonapparat, selv om dets utseende avviker fra et slikt apparat. I det førstnevnte innbefattes nemlig en mikrotelefon 21, en gaffelkontakt 22 og en nummervelger 23. Dessuten inngår en radiosender 24, en radiomottager 25, en antennetilpasnings-krets 26 og en antenne 27. Dessuten inngår en kanalveiger 28, logiske kretser for signallering 29 og overvåkning 30 samt en taletilpasningsdel 31 og en strømforsyningsdel 32 med batterier.

Radiosenderne 11, 14 og mottagerne 12, 15 i det stasjonære og det bærbare utstyret er tilpasset for omkopling mellom et flertall duplekskanaler ved hjelp av den respektive kanalvelgeren 15, 28. Kanalene er en signaleringskanal og et valgfritt antall radiosamtalekanaler. Kanalvelgerne er innrettet for å lytte på hver av samtalekanalene for å avgjøre hvorvidt en er ledig eller opptatt, og for å innstille senderen og mottageren på den førfet oppdagede ledige kanal. Slike kanalvelgere er allerede beskrevet, f.eks. i US-A-3943444, og krever derfor ingen nærmere beskrivelse.

En typisk verdi på tiden for å bytte samtalekanal og avgjøre hvorvidt den er ledig eller ikke, dvs. kanalvalgtid er 30 ms.

De respektive logiske kretser i utstyret for signalering

16, 29 er tilpasset for generering og detektering av et selektivt kodet anrop rettet til det tilhørende apparat i paret av apparater. Hver logiske krets er tilpasset for å reagere på mottagelse av en anropskode som er skilt fra alle andre anropskoder for andre apparater. Begge sett' i et tilhørende apparat som omfatter en stasjonær enhet og en tråd-løs telefonenhet, kan imidlertid med fordel være innrettet

for å sende og reagere på samme anropskode; koden er da spesi-fikk for etpar av apparater. Den samme anropskode kunne deles av flere par, under forutsetning at de var tilstrekkelig geo-grafisk adskilt til å hindre at signalering mellom et par også nådde et annet par, men med den nåværende anvendte digi-tale koding oppnås lett så mange kodekombinasjoner at slik deling ikke er nødvendig.

Anordninger for å generere og detektere kodete anrop eller meddelelser er tidligere beskrevet, f.eks. i US-A-3835394,

og de logiske kretser som her er angitt trenger derfor ingen nærmere beskrivelse.

De logiske kretsene for signallering 16, 29 er også innrettet for å generere og detektere en meddelelse som inneholder nummeret på den ledige samtalekanalen som den respektive kanalvelgeren har stoppet på. Hvis ingen ledig kanal er blitt funnet, sendes f.eks. nummeret "0".

Tiden for sending av en anropskode umiddelbart fulgt av en meddelelse om kanalnummer er kortere enn 100 ms.

I utgangssituasjonen, når apparatene i et par er ledige, er begges radiosendere 11, 24 avstengt, og deres mottagere 12, 25 er innstilt for mottagelse på signalleringskanalen.

Oppkopling av en radiosamtalekanal iverksettes enten ved at mikrotelefonen løftes hos apparatet 3 eller ved et ringesignal som kommer inn på linjen mottas i linjetilkoplingsdelen 6 i den stasjonære enheten.

Når eksempelvis oppkopling skal iverksettes i det trådløse telefonapparatet, vil prosedyren være som følgende etter at mikrotelefonen der er blitt løftet av.

I det trådløse telefonapparatet 3:

Avsøkning av samtalekanalene ved hjelp av radiomottageren 25 og kanalvelgeren 28,

En stopp på den først påtruffede samtalekanal som kon-stateres å være ledig,

Sending på signaleringskanalen til den stasjonære enheten 1 av dennes anropskode og den ledige kanalens nummer.

I den stasjonære enheten 1:

Mottagelse på signaleringskanalen av anropskoden og den ledige samtalekanalens nummer,

Kontroll ved hjelp av radiomottageren 21 og kanalvelgeren 15 at den angitte samtalekanalen er ledig ved den stasjonære enheten, i dette tilfellet antas at den er ledig,

Sending på signaleringskanalen til det trådløse apparatet 3 av dennes anropskode og den tidligere gitte ledige kanalens nummer,

Innstilling av senderen 11 og mottageren 12 på den gitte samtalekanalen,

Simulering av løfting av mottageren mot.linjen og sammen-kobling av linjen med samtalekanalen.

I det trådløse telefonapparatet:

Innstilling av mottageren 25 for mottagelse på samtale-kanalen etter mottagelse av anropskoden og samtalekanal ens nummer; en koplingstone høres derved som et tegn på at.samtalekanalen er oppkoplet.

Valg av abonnentnummer.

Oppkoplingsprosedyren er derved fullbyrdet.

Når oppkopling iverksettes fra den stasjonære delen 1,-blir kanalvalgfremgangsmåten den samme, idet den eneste forskjel-len er at det er den stasjonære enheten som begynner å an-rope og indikere en ledig kanal, hvilket fører til et ringesignal i apparatet 3 og sistnevnte som svarer hvorvidt kanalvalget kan aksepteres.

I praksis er avstanden mellom et tilhørende par som består

av den stasjonære enhet og trådløst telefonapparat nesten alltid meget kortere enn avstanden til andre par. Derfor er i nesten hvert tilfelle en kanal som er ledig ved den tråd-løse telefonens posisjon,også ledig ved den stasjonære enhetens posisjon og omvendt. Hvis den anropte enheten, hvilken kan enten være den stasjonære eller den bærbare,

ikke kan akseptere den foreslåtte kanalen fordi den er opptatt, søker enheten etter en ledig kanal og svarer med ledig kanalnummer, hvoretter den først anropende enheten svarer med denne kanal hvis den er ledig eller gir en annen, osv.

Så fort et foreslått kanalnummer kan aksepteres av begge enheter, opprettes samtalen. Det er denne søkning etter samtale-kanaler i samvirke mellom apparatene i et par som er karakte-ristiske for hva som her er blitt benevnt "adaptiv kanalsøking".

Skulle det ved anrop fra den stasjonære enheten vise seg

at alle kanaler er opptatte, indikeres dette på det trådløse telefonapparatet 3, hvilket i dette tilfellet kun fungerer som en bærbar ringeklokke som sender ringesignaler, og det vil så bli nødvendig å gå til den trådtilkoplede vanlige telefonen 4 og svare. Av dette' fremgår ytterligere en fordel med oppfinnelsen, nemlig at i tilfellet med at alle tale-kanalene er opptatt, høres ringesignalet uansett.

Hvis et svar ikke oppnås fra det trådløse telefonapparat 3, dvs. mottageren ikke er blitt løftet av, gjentas anropet fra den stasjonære enheten omtrentlig hvert 5. sek. Utsendelsen av disse anrop bør ikke skje synkront med ringsignaleringen fra abonnentlinjen, men være tilfeldig relatert til denne. Utsikten til at ulike stasjonære enheter sender anropskodene samtidig forhindres derved.

En alternativ fremgangsmåte for kopling av signaler er beskrevet i det etterfølgende med henvisning til tidsdiagrammet i fig. 5, hvor det følgende separate apparat er benevnt med siffre: Stasjonær enhet 1 med sin radiosender 11 og radiomottaker 12, trådløst telefonapparat 3 med sin radiosender 24 og radiomottaker 25. En linje ved S angir at et apparat er innkoplet på signalleringskanalen og en linje ved N angir at en enhet er innkoplet på en av samtalekanalene med kanalnummer N. En bred linje ved senderen angir at sending pågår. En vertikal pil angir en sammenheng mellom årsak og virkning.

Før et anrop begynner, avstenges begge sendere 11, 24 og begge mottakere 12, 25 er i drift, innstilt for mottagning på signaleringskanalen. Det antas at et anrop påbegynnes ved å løfte av mottakeren på den trådløse telefonenheten 1, hvilket finner sted ved A i tidsdiagrammet i fig. 5. Oppkoplingsprosedyren vil følgelig bli:

I det trådløse telefonapparatet 3:

Avsøkning av samtalekanalene ved hjelp av radiomottak-eren 25 og kanalvelgeren 28,

En stopp på den først påtrufne samtalekanalen som er konstatert å være ledig,

Sending på signaleringskanalen til den stasjonære enheten 1 og dennes anropskode B og den ledige kanalens nummer C,

Fortsatt lytting på den valgte samtalekanalen, Innstilling av senderen 11 til den valgte samtale-kanalen E.

I den stasjonære enheten 1:

Mottagelse og detektering på signaleringskanalen av anropskoden og den ledige samtalekanalens nummer N ved D,

En kontroll ved hjelp av radiomottageren 12 og kanalvelgeren 15 at den gitte samtalekanalen er ledig også ved den stasjonære enheten, i dette tilfellet antas det at den er ledig,

Fortsatt lytting F på den angitte samtalekanalen N, Innstilling av senderen 11 til den gitte samtale-kanalen og sending til den trådløse enheten 3 av dennes anropskode G,

Simulering av en mottakerløfting mot linjen og sam-menkopling av linjen med samtalekanalen.

I det trådløseapparatet 3:

En kontroll av at begynnelsen av anropskoden ankommer i en fastlagt tidsluke H, hvis ikke underkjennes anropet,

Mottakelse på samtalekanalen av anropskoden G og den tidligere valgte talekanalens nummer; en koplingstone høres nå som et tegn på at samtalekanalen er oppkoplet

J,

Valg av abonnentnummer.

Oppkoplingsprosedyren er dermed fullført.

Hvis forsøket med oppkopling er mislykket, enten fordi den ved trådløs telefonapparat valgte som ledig samtale-kanal ikke er ledig for den stasjonære enheten 1 eller fordi det selektive anropet ikke kan mottas og detekteres på riktig måte, gjentas anropet som vist i fig. 6. Oppkoplingsprosedyren blir derved som følger:

I det trådløse telefonapparatet 3:

Avsøkning av samtalekanalene og sending på signaleringskanalen til den stasjonære enheten 1 av dennes anropskode B og den ledige kanalens nummer C på den samme måte som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 6.

I den stasjonære enheten 1, under forutsetning av at den angitte samtalekanalen er opptatt: Ingen sending og ingen omkopling i enheten finner sted som ville ha funnet sted ved F.

I det trådløse telefonapparatet 3:

Intet anrop er ankommet i den tilsiktede tidsluken H. Tilbakegang til lytting og sending på signal

kanalene.

Etter en kort venting gjentas koplingsforsøket, ved A^ i diagrammet, nå på en annen samtalekanal ^. Hvis nødvendig gjentas koplingsforsøket flere ganger, alltid på nye samtale-kanaler. I det tilfellet at den stasjonære enheten blir opp-ringt fra telefonlinjen 2 for en innkommende samtale, gjen-nomgås følgende prosedyre: Sending på signaleringskanalen av det selektive anropet til det trådløse telefonapparatet 3.

Avgivelse av ringesignal på det trådløse apparat 3.

Løfting av mottakeren på det trådløse apparat 3.

Oppkoplingen fortsetter deretter på en av måtene som allerede er beskrevet inntil samtaleforbindelsen er blitt etablert.

Når samtalen skal avsluttes, enten på initiativ av taleren ved det trådløse telefonapparatet 3 eller fordi motparten har lagt på mottakeren, utføres nedkopling på følgende måte, idet det henvises nå til tidsdiagrammet i fig. 7:

I den trådløse telefonenheten 3:

Nedlegging av mikrotelefonen 21 og omkopling i gaffel-kontakten 22 ved L i diagrammet,

Sending på samtalekanalen av den stasjonære enhetens anropskode B.

I den stasjonære enheten 1, etter mottagelse av anropskoden:

Avstengning av senderen,

Omkopling til mottagning M på signaleringskanalen, Simulering av samtaleslutt mot telefonlinjen.

I den trådløse telefonenheten 2:

Avføling av at sending på talekanalen slutter, Avstengning av senderen,

Omkopling til mottagning U på signalleringskanalen.

Nedkoplingen av de apparater som har tatt del i samtalen

er dermed utført.

Som man vil forstå, er det innbefattet i nedkoplingen en bekreftelse fra den stasjonære enheten 1 til det trådløse telefonapparatet 3 at samtaleslutt signalleres til telefonlinjen. Hvis denne bekreftelse ikke skulle mottas, gjentas sendingen av anropskoden fra den trådløse telefonen. Det er nemlig viktig at telef onenheten blir riktig ne.dkoplet; den oppkoplede samtale kan være en langdistansesamtale som har en høy kostnad pr. tidsenhet inntil den blir korrekt nedkoplet.

En betingelse for funksjonen av det adaptive kanalvalget er

at når talekanalen er blitt valgt, må senderne i begge enheter være i drift kontinuerlig•under hele samtaletiden.

Det er en forutsetning for andre enhetspar at de er istand til å detektere at kanalen er opptatt.

Med den beskrevne fremgangsmåte og utstyr ifølge.oppfinnelsen oppnås at det vil bli unødvendig å planlegge tildeling av frekvenser til trådløse telefonenheter. Alle par som omfatter stasjonær enhet og trådløs telefonenhet er identiske med unntak av anropskoden, hvilken eksempelvis kan tildeles ved hjelp av en innstikkbar kodemodul.

I "håndhilsingsprosedyren" kreves generelt kun ett signal i hver retning på signaleringskanalen mellom enhetene. Med fem duplekskanaler og en 3% sperre oppnås at den anropende

enhet må i gjennomsnitt avsøke ca. 2 kanaler for 30 ms for å finne en ledig kanal. Den totale tid for en oppkopling vil i gjennomsnitt da være ca. 60 + 100 + 30 + 100 ms = 290 ms, i.e. ca. 0,3 sek.

Signalleringskanalen som er felles for alle trådløse telefoner fører ikke til noen trafikkbegrensning på signalerings-kanalen, men tillater direkte aksept for hurtig overføring av informasjon vedrørende en ledig talekanal og bidrar

således til det hurtige, adaptive kanalvalget.

Med en belegningsfaktor av 30 mE pr. abonnent og et gjennomsnitt på 2 min. pr. samtale oppnås 0,0 3/2 samtaler pr. min. Således gir en samtaleoppkopling gjennomsnittlig et belegg på signalleringskanalen av ca. i.e. at hvis 13 apparater kraftig interfererer med hverandre på signaleringskanalen oppnås kun en promillesperre.

I virkeligheten er den lokale senderen nesten alltid sterkere enn den forstyrrende, og man trenger kun å regne med 5-10 tilgrensende systemer som kan bevirke blokkering av det kodete anropet. Hvis den sendende enheten på grunn av blokkering av signalleringskanalen ikke mottar svar innenfor den for-ventede tid, så gjentas kodesendingen. Som det er blitt vist er dog sannsynligheten for dette mindre enn 1 o/oo. Det er tidligere nevnt at ledig eller opptatt talekanal detekteres med en såkalt støysperrefunksjon hos radiomottagerne. En alternativ mulighet er å sende en kontinuerlig underbære-bølge på en oppkoplet samtalekanal og i stedet.detektere denne.

Det finnes en liten risiko for at to nærliggende par av enheter samtidig forsøker å kople opp på den samme kanalen og derved lykkes. Risikoen er dog liten. Sannsynligheten er liten for at oppkopling finner sted nøyaktig samtidig og hvis den finner sted samtidig utføres så signalleringen samtidig, hvilket gir en viss mulighet for at oppkoplingsforsøket mis-lykkes, i det minste for det ene paret. Sannsynligheten for at oppkoplingen finner sted samtidig er dog méget liten. For fem samtalekanaler vil belegget bli ca. 0,4 E pr. kanal ved 1,875 E totalt. Dette innebærer at hvis samtalene i gjennomsnitt er så korte som 2 min. oppnås det 0,4/2 = 0,2 oppkoplinger pr. min. eller 1/300 pr. sek.

Hvis lytting på den foreslåtte kanal finner sted hele tiden under anropsprosedyren, kan tidsusikkerheten med hensyn til samtidighet begrenses til ca. 30 ms, hvilket gir en sannsyn--4

lighet av mindre enn 10' for at oppkoplinger finner sted på samme kanal. I et alternativ er det bærbare trådløse telefonapparatet utstyrt med en knapp med hvilken bytte til en ny samtalekanal kan utføres etter behov. I dette tilfellet må telefonen på den oppkoplede talekanalen på nytt sende anropskoden fulgt av en indikasjon på en ledig kanal.

En annen mulighet for at to systemer på den samme kanal kunne forstyrre hverandre, er at det trådløse, bærbare telefonapparatet 3 forflyttes under samtalens gang til en posisjon hvor et annet par på den samme frekvens interfererer. Sannsynligheten for dette er dog meget liten, særlig fordi at hver trådløs enhet er nærmest sin egen sender og særlig fordi man normalt står eller sitter når man samtaler, og hvis man beveger seg, er bevegelsen langsom og begrenset. Hvis, mot formodning, samtalekvaliteten blir dårligere under beveg-else, er det da meget naturlig å gå tilbake igjen for å få den gode kvaliteten.

Sammenfatningsvis kan det nevnes at med den beskrevne oppfinnelse er det mulig med kun seks duplekskanaler, uten behov for individuell frekvensplanlegging, å plassere inntil ca. 250 trådløse telefoner pr. km 2 med 50 m rekkevidde og ca. 1500 pr. km 2 med en 20 m rekkevidde. Dette bør sammenlignes med hhv. 5,4 og 33,6 telefoner pr, km <2>og 6 duplekskanaler hvis enkanalstelefoner anvendes, og dette under forutsetning at det finnes en nøyaktig frekvensplanlegging for hver telefon.

Hvis større telefontetthet ønskes, kan den dobles, f.eks. ved hjelp av ytterligere seks duplekskanaler som er avsatt for et parallelt system.

Oppfinnelsens anvendelsesområde er primært bærbare telefoner for kortdistanser for hjem eller for kontor med relativt få bærbare telefoner. For kontorer med en høy tetthet av bærbare telefoner er det bedre å anvende et system med andre overføringsmedia, f.eks. infrarødt lys. Med 5 samtale-kanaler, 3% sperre og 30 mE trafikk pr. telefon vil det kunne være et maksimum av 62 bærbare telefoner ifølge oppfinnelsen i et kontorlandskap.

For å gjøre systemer verd sin pris, bør dupleksdistansen gjøres stor, og slik at kravet til dupleksfilter hos den kompakte trådløse telefonenheten kan minskes, bør sender-effekten og mottakerfølsomheten holdes lave i den. For at det adaptive kanalvalget skal fungere så godt som mulig, bør rekkevidden fra den stasjonære enheten til den trådløse være noe mindre slik at den person som bærer telefonen naturlig beveger seg mot senderen hvis grensen for rekkevidden nærmer seg.

Det er viktig at det bærbare, trådløse telefonapparatet 3 har så lite volum og vekt som mulig. En strømbesparende krets kan derved minske behovet for store batterier. En slik krets ville være i funksjon kun når mottageren lytter etter anrop, men ikke under samtalen.

Det trådløse telefonapparatet 3 er laget stasjonært og høyt-talende i noen typer utstyr, mens det samtidig er utført til å kunne løftes og derved bli omkoplet til lavttalende funksjon. Et trådløst telefonapparat utført på denne måte er også innbefattet i uttrykket "bærbar trådløs telefon" som er benyttet i beskrivelsen.

I et alternativ erstattes det bærbare telefonapparatet av

et enklere bærbart utstyr med kun én ringefunksjon. I dette tilfellet inneholder den stasjonære delen kun en kodesender for signalleringskanalen, og den bærbare klokken er i prin-lik

sippet nær/en vanlig personsøkingsmottager, hvilken kan motta en anropskode på signaleringskanalen.

I nok et ytterligere alternativ, er den stasjonære enheten innrettet til å sende et spesielt anropssignal for et ringesignal på en dørklokke. Dette spesielle signal starter et separat ringesignal i den bærbare telefonen. Andre signaler, slik som fra en brannalarm eller en komfyrklokke kan også

på lignende måte overføres.

Oftest inngår i utstyret et normalt telefonapparat, som er tilkoplet den stasjonære enheten, idet enheten er innrettet til å bryte all radiosending både fra den stasjonære enheten og fra det bærbare telefonapparatet når dens mikrotelefon løftes fra gaffelen. Derved er det mulig i utstyret innbefattende en trådløs telefon å føre en samtale som ikke risikerer å bli avlyttet av en radiomottager utenfor utstyret.

Den stasjonære enheten 1 eller det trådløse telefonapparatet 3 kan være forsynt med hukommelser for å lagre hele telefon-nummeret, hvorved hurtig valg og automatisk slåing av nummer er mulig. Den automatiske nummerslåing i den trådløse telefonenheten muliggjør utførelsen av en båret alarmsender av typen ERICARE, anordnet for samvirke med den stasjonære enheten 1.

Beskrivelsen i det foregående er primært rettet på slike typer av radiosending hvor modulasjon med analoge signaler anvendes. I en utvikling av oppfinnelsen moduleres med digital talesignal. Overføring i dupleks tilveiebringes da med tidsmultipleks, hvorved store og kostbare dupleksfiltre derved innspares. Anvendelsen av digital talesignaler mulig-gjør innføringen av sifrering av både talesignalene og signalene i signaleringskanalen.

Claims

1. Fremgangsmåte for å koble en stasjonær enhet (1) som er tilkoblet en telefonledning (2), og omfatter en radiosender og radiomottager, med et samvirkende telefonapparat (3) som omfatter en radiosender og en radiomottager, og er anordnet på kort avstand fra den stasjonære enhet, idet fremgangsmåten omfatter trinnene: selvstendig ved hjelp av radiomottageren i et første av de samvirkende apparater (1, 3) og en til radiomottageren tilkoblet kanalveiger (15, 28) å søke etter en anvendbar, dvs. primært ledig, radiosamtale-kanal blant noen 'for et antall par av samvirkende apparater felles radio-samtale-kanaler, å sende på en radio-signalerings-kanal til det andre av de samvirkende apparater (1, 3) dettes anropskode og nummeret for den anvendbare radio-samtale-kanal, karakterisert ved at sendingen finner sted på en ikke-varierende radio-signalerings-kanal som er felles for alle par av apparater (1, 3).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved kontroll av det andre av apparatene om at den angitte radio-samtale-kanal er anvendbar, og full-føring av radio-samtale-kanalens oppkobling, ved opptatt radio-samtale-kanal søking etter en annen anvendbar radio-samtale-kanal i det andre av apparatene (1, 3), og sending på radio-signalerings-kanalen av anropskoden og den påtrufne anvendbare radio-samtale-kanalens nummer etc. inntil en radio-samtale-kanal er blitt funnet som er anvendbar, sett fra begge apparater i paret.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved kontroll ved det andre av apparatene om at den gitte radio-samtale-kanalen er anvendbar, ved anvendbar kanal å sende på den gitte radio-samtale-kanalen en anropskode som tilhører den første enheten, som bekreftelse på at radio-samtale-kanalen er anvendbar, kontroll ved det første av apparatene av at anropskoden er ankommet i en fast tidsluke, i hvilket tilfelle opp-koblingen fullbyrdes, idet prosessen ellers gjentas etter en venteperiode på ca. 5 sek., idet prosessen begynner ved det første av nevnte apparater (1, 3).

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert ved innledning av hver sending av signaler om oppkobling eller nedkobling av radiosamtalekanalene ved hjelp av et anrop kodet spesifikt for den beregnede mottageren i paret av apparater (1, 3) .

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved innledningen av hver sending av signaler om oppkobling og nedkobling av radiosamtalekanalene ved hjelp av et anrop kodet spesifikt for paret av apparater (1, -3).

6. Anlegg for trådløs overføring av telefonsamtaler i-følge fremgangsmåten i krav 1, i hvilket der inngår en flerhet av par av samvirkende apparater (1, 3), idet hvert par omfatter en til en telefonledning (2) tilsluttet og med en radiosender og radiomottager forsynt stasjonær enhet (1), og et bærbart, trådløst med en radiosender (24) og en radiomottager (25) forsynt telefonapparat (3) på kort avstand fra den stasjonære enhet, idet den stasjonære enhet (1) er innrettet til å la telefonapparatene (3) bli brukt for telefonering over telefonledningen (2), og idet de samvirkende apparater (1, 3) er hver for seg forsynt med et sett av overvåkningskretser (17, 30), og en kanalveiger (15, 28) for uavhengig oppsøking av en anvendbar, dvs. primært ledig radio-samtale-kanal blant et antall for anlegget felles radio-samtale-kanaler og med signaleringskretser (16, 24) i både den stasjonære enhet (1) og det bærbare telefonapparat (3) forbundet med respektive radiosendere og radiomottagere tilpasset for generering og detektering av signaler for oppkobling av radio-samtale-kanaler, utvekslet mellom de samvirkende apparater på en radio-signalerings-kanal, karakterisert ved at radio-signalerings-kanalen er felles og ikke varierende for alle par av apparater (1, 3) i anlegget.

7. Anlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at kanalvelgerne (15, 28) er tilkoblet respektive radiosender og mottager og innrettet til å oppsøke en anvendbar radio-samtale-kanal og bevirke radio-senderen, i samvirke med signaleringskretsene til å sende på radio-signaleringskanalen den anvendbare radio-samtale-kanalens nummer til det andre av de samvirkende apparater.

8. Anlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at signaleringskretsen (16, 29) er innrettet til å innlede hver sending av signaler om omkobling eller nedkobling av radio-samtale-kanalen med et anrop, kodet spesifikt for den beregnede mottageren i paret av apparater (1, 3) .

9. Anlegg som angitt i krav 6, karakterisert ved at signaleringskretsene (16, 29) er innrettet for å innlede hver sending av signaler om oppkobling og nedkobling av radio-samtale-kanalen med,et anrop, kodet spesifikt for paret av apparater (1, 3).