NO158702B - Fremgangsm te og system for sporveksling i en videoiller. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og et system for sporveksling i en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall adskilte informasjonsspor på en informasjonsbærende overflate, hvor spillerinnretningen omfatter en anordning for tilveiebringelse av en strålebunt, og en anordning for tilveiebringelse av relativ bevegelse mellom overflaten og strålebunten, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å dirigere strålebunten langs en foreskrevet bane ved benyttelse av en strålebuntstyrende anordning for å treffe den informasjonsbærende overflate, å kople et sporingsfeilsignal til den strålebuntstyrende anordning i en første driftsmodus for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med et første spor på overflaten, å frakople sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning i en andre driftsmodus og kople et hoppsignal til den strålebuntstyrende anordning, for på

styrt måte å føre strålebunten i retning mot et andre spor på overflaten, å bestemme når strålebunten er blitt ført til en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, og avslutte hoppsignalet ved dette tidspunkt, og å kople et kompensasjonssignal til den strålebuntstyrende anordning i en tredje driftsmodus for å bremse strålebunten når den nærmer seg det andre spor.

Et system for sikring av sporhopping mellom til-støtende spor er kjent fra US-patentskrift 3 854 015 (Janssen). Janssen-systemet omfatter et sporingsstyresystem som omkopler fra en lukket-sløyfe-driftsmodus til en åpen-sløyfe-driftsmodus hver gang det anvendes et styresignal for å bringe en lesestrålebunt til å hoppe fra ett spor til et tilstøtende spor. Styresignalet består av én syklus av en symmetrisk bølgeform av positive og negative polariteter, såsom en sinus- eller firkantbølge. Ved avslutning av styresignalet kopler sporingsstyresystemet tilbake til lukket-sløyf e-modus. Varigheten og amplituden av styresignalet er forutbestemte for å være tilstrekkelige til å avbøye lesestrålebunten fra ett spor til et tilgrensende spor under gjennomsnittsforhold for en gjennomsnittlig, forutbestemt sporavstand eller spordeling.

Systemet ifølge ovennevnte patentskrift kan ikke tilpasse seg til spor med varierende avstand eller deling,

og det sørger for øyeblikkelig tilbakekopling til lukket-sløyf e-sporingsmodusen etter fullførelse av styresignal-syklusen, hvilket kan føre til oversving i forhold til det tilgrensende spor dersom sporavstanden eller spordelingen er mindre enn den forutbestemte verdi, eller forskyvningen av lesestrålebunten er raskere enn forutsett for det forut-

i bestemte styresignal.

Et system som delvis løser oversvingproblemene som kan påtreffes med Janssen-systemet, er kjent fra US-pa'tent-skrift 4 057 832 (Kappert). For dette formål benyttes en styrepuls som tilføres etter omkopling av sporingssystemet til en åpen-sløyfe-driftsmodus og som har en varighet som er proporsjonal med den virkelige sporavstand eller spordeling. Den positive halvdel av styresyklusen har en periode som varer inntil systemet avføler når lesestrålebunten treffer det punkt som ligger nøyaktig mellom de to tilgrensende spor, og systemet genererer da en negativ halvdel av styresignalet med den samme varighet og amplitude. Etter full-førelse av styresignalet koples sporingssystemet tilbake til lukket-sløyfe-modusen, slik det ogsa er tilfelle med Janssen-systemet. Selv om Kappert-systemet løser alvorlige, primære oversvingproblemer, kan oscillerende rest-oversving i !forhold til det andre spor opptre som følge av den plutselige overgang fra avslutning av styresignalet ved åpen-sløyfe-drift jtil normal sporing i lukket-sløyfe-modusen nettopp når strålebunten når frem til det andre spor.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et system som gir effektiv, nøyaktig ,spor-

i veksling i en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall adskilte informasjonsspor på en informasjonsbærende overflate, slik at oversving unngås og den tid som er nødvendig for å skifte spor, dermed reduseres.

Ovennevnte formål oppnås med en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at kompensasjonssignalet har en fast varighet og at sporingsfeilsignalet på nytt tilkoples til den strålebuntstyrende anordning før strålebunten når frem til det andre spor, slik at sporingsfeilsignalet samvirker med kompensasjonssignalet for å stoppe strålebunten på det andre spor.

Det ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte sporvekslingssystem omfatter en strålebuntstyrende anordning for å rette strålebunten langs en foreskrevet bane for å treffe den informasjonsbærende overflate, og en styreanordning for å kople et sporingsfeilsignal til den strålebuntstyrende anordning i en første driftsmodus, for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med et første spor på overflaten, idet styreanordningen videre, i en andre driftsmodus, er innrettet til å frakople sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning og kople et hoppsignal til den strålebuntstyrende anordning, for på styrt måte å føre strålebunten bort fra det første spor og i retning mot et andre spor på overflaten, idet styreanordningen omfatter en detektoranordning for å bestemme når strålebunten er blitt ført fra en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, og for å avslutte hoppsignalet ved dette tidspunkt, idet styreanordningen videre, i en tredje driftsmodus, er innrettet til å kople et kompensasjonssignal til den strålebuntstyrende anordning for å bremse strålebunten når den nærmer seg det andre spor, og systemet er ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at kompensasjonssignalet har en fast varighet og at styreanordningen er innrettet til på nytt å tilkople sporingsfeilsignalet til den strålebuntstyrende anordning før strålebunten når frem til det andre spor.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en fremgangsmåte og et system som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i kravene 6 og 7.

Den foreliggende oppfinnelse eliminerer både primære og resterende, oscillerende oversvingtendenser ved å innføre en styrepuls med en eneste polaritet og med forholdsvis kort, fast varighet etter omkopling av sporingssystemet til åpen-sløyfe-driftsmodus, og deretter omkopling av sporingssystemet tilbake til lukket-sløyfe-drift en forutbestemt tidsperiode etter påbegynnelse av styrepulsen, men også avslutning av styrepulsen og før lesestrålebunten er i stand til å påtreffe et tilgrensende spor. Tregheten i selve sporingssystemet fører således lesestrålebunten på glidende måte til det tilgrensende spor etter at den innledende kraft fra styrepulsen har opphørt, mens lukketj sløyfe-modusen for sporingssystemet gjeninnføres før lese-

i strålebunten støter på det tilgrensende spor, for å hindre primaaroversving. Da det ikke forekommer noen plutselig overgang fra et styresignal til et sporingssignal på inngangen til sporingssystemet ved omkopling tilbake til lukket-sløyfe-modusen, blir oscillerende restoversvingseffekter redusert i vesentlig grad. !

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et generalisert blokkskjema av en videoplatespiller, fig. 2 viser et skjematisk diagram av det optiske system som benyttes i forbindelse med videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 3 viser et riss i delvis koplingsskjema- og delvis blokkskjemaform av et signalgjenvinnings-undersystem som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 4 viser et snittbilde og et antall bølgeformer som benyttes for å forklare virkemåten av signalgjenvinnings-undersystemet ifølge fig. 3, fig. 5 viser et blokkskjema av en sporfølgende servo som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 6 viser et antall bølge-former som benyttes for å forklare virkemåten av den spor-følgende servo ifølge fig. 5, fig. 7 viser et blokkskjema av en tangentialservo som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 8 viser et blokkskjema av et bevegelsesstopp-undersystem som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig.

1 , fig. 9a, 9b og 9c viser bølgeformer som genereres bevegelsesstopp-undersystemet ifølge fig. 8, fig. 10 viser et skjematisk riss av en videoplate og illustrerer eksentrisitetsvirkningen av ujevn avkjøling av platen, og fig. 11

viser et skjematisk riss av en videoplate og illustrerer eksentrisitetsvirkningen av en usentrert sammenheng mellom informasjonssporene og den sentrale gjennomhulling.

I de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å betegne samme element.

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et skjematisk blokkskjema av et videoplatespillersystem som er generelt betegnet med 1. Spilleren 1 benytter et optisk system som er betegnet med 2 og som er vist mer detaljert på fig. 2.

Idet det henvises samlet til fig. 1 og 2, omfatter det optiske system 2 en leselaser 3 som anvendes for å generere en lesestrålebunt 4 som benyttes til å lese et frekvensmodulert, kodet signal som er lagret på en videoplate 5. Lesestrålebunten 4 er polarisert i en forutbestemt retning. Lesestrålebunten 4 rettes mot videoplaten 5 ved hjelp av det optiske system 2. En ytterligere funksjon av det optiske system 2 er å fokusere strålebunten ned mot en flekk 6 ved strålebuntens treffpunkt med videoplaten 5.

Et parti av en informasjonsbærende overflate 7 av videoplaten 5 er vist forstørret inne i en sirkel 8. Et antall informasjonsspor 9 er dannet på videoplaten 5. Hvert spor er utformet med suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Retningen for lesing er angitt med en pil 12. Lesestrålebunten 4 har to bevegelses-grader eller bevegelsesretninger, av hvilke den første er i den radiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 13,

og den andre er i den tangentiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 14. De doble hoder på hver av pilene 13 og 14 indikerer at lesestrålebunten 4 kan bevege seg i begge retninger i hver av de radiale og tangentiale retninger.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter det optiske system en linse 15 som benyttes for å forme strålebunten slik at den helt fyller en inngangsåpning 16 av en mikrosko-pisk objektivlinse 17. Objektivlinsen benyttes for å forme leseflekken 6 i dennes treffpunkt med videoplaten 5. For-bedrede resultater er blitt oppnådd når inngangsåpningen 16 er overfylt av lesestrålebunten 4. Dette resulterer i maksimal lysintensitet ved flekken 6.

Etter at strålebunten 4 er riktig formet av linsen 15 passerer den gjennom et diffraksjonsgitter 18 som splitter opp lesestrålebunten i tre separate strålebunter (ikke' vist). To av strålebuntene benyttes for å utvikle en radial sporingsfeil, og den tredje benyttes for å utvikle både<et fokusfeilsignal og informasjonssignalet. Disse tre strålebunter behandles identisk av den gjenværende del av det

i optiske system. De blir derfor samlet betegnet som lesestrålebunten 4. Utgangssignalet fra diffraksjonsgitteret 18 tilføres til et stråledelende prisme 20. Prismets 20 akse er noe forskjøvet fra strålebuntens 4 bane av grunner som skal forklares i forbindelse med beskrivelsen av det optiske systems 2 oppførsel når det angår en reflektert strålebunt 4'. Den overførte del av strålebunten 4 tilføres via en

i kvartbølgeplate 22 som tilveiebringer en 45 graders forskyv-ning i polarisasjon av lyset som danner strålebunten 4. Lesestrålebunten 4 faller deretter på et fast speil 24 som omdirigerer lesestrålebunten 4 til et første leddet spieil 26. Dette speil har som oppgave å bevege lysstrålebunten i en første bevegelsesretning som er tangential til videoplatens

5 overflate, for å korrigere for tidsbasisfeil som er 'innført i lesestrålebunten 4 på grunn av eksentrisiteter ved platens

i

5 fremstilling. Den tangentiale retning er i fremoverT og/eller bakoverretningen av informasjonssporet på videoplaten 5, slik som angitt med den dobbelthodede pil 14. Lesestrålebunten 4 faller nå på inngangsåpningen 16, slik som foran beskrevet, og fokuseres ved hjelp av objektivlinsen 17 til en flekk 6 på det informasjonsbærende spor 9 på videoplaten 5.

i

Det første leddede speil 26 retter lysstrålebunten mot et andre leddet speil 28. Det andre leddede speil, 28 benyttes som et sporfølgende speil eller sporingsspeil. Sporingsspeilet 28 har som oppgave å reagere på sporingsfeilsignaler slik at det i liten grad endrer sin fysiske posisjon for å rette lesestrålebuntens 4 treffpunkt 6 slik at idet radialt sporer eller følger de informasjonsbærende kjennetegn på videoplatens 5 overflate. Det andre leddede speil !28 har én bevegelsesgrad som beveger lysstrålebunten i en radial retning over videoplatens 5 overfleite slik som angitt av den dobbelthodede pil 13.

I normal spillemodus faller den fokuserte lysstrålebunt på suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 som representerer den frekvensmodulerte informasjon. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende elementer som bæres av videoplaten 5. Den modulerte lysstrålebunt er en lysekvivalent til det elektriske, frekvensmodulerte signal som inneholder hele den innspilte eller registrerte informasjon. Denne modulerte lysstrålebunt genereres ved hjelp av den mikroskopiske objektivlinse 17 ved oppsamling av mest mulig reflektert lys fra de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. Den reflekterte del av lesestrålebunten er vist ved 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' følger den samme bane tilbake som foran forklart, ved at den i rekkefølge faller på det andre leddede speil 28, det første leddede speil 26 og det faste speil 24. Den reflekterte lesestrålebunt 4' passerer deretter gjennom kvartbølgeplaten 22. Kvartbølgeplaten 22 tilveiebringer en ytterligere 45 graders polarisasjonsforskyvning som resulterer i totalt 90 graders polarisasjonsforskyvning av den reflekterte lesestrålebunt 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' faller nå på det stråledelende prisme 20 som avleder den reflekterte lesestrålebunt 4' slik at den faller på et signalgjenvinnings-undersystem som er generelt vist ved 30.

Det stråledelende prisme 20 har som oppgave å hindre at hele den reflekterte lesestrålebunt 4' på nytt går inn i laseren 3. Virkningen av den returnerende lesestrålebunt 4' på laseren 3 ville være å forstyrre den mekanisme ved hjelp av hvilken laseren oscillerer i sin forutbestemte arbeidsmodus. Det stråledelende prisme 20 omdirigerer følgelig en vesentlig del av den reflekterte lesestrålebunt 4' for å hindre tilbakekopling til laseren 3 når laseren 3 ville bli påvirket av denne tilbakekoplingsdel av den reflekterte lesestrålebunt 4'. For de faststofflasere som er upåvirket av tilbakekoplingen av den reflekterte lysstrålebunt 4', er det stråledelende prisme 20 unødvendig.

Idet det henvises til fig. 1, er den normale arbeidsmåte for. signalgjenvinnings-undersystemet 30 å tilveiebringe et antall informasjonssignaler til den gjenværende del av spilleren 1. Disse informasjonssignaler er generelt av to typer, det egentlige informasjonssignal som representerer den lagrede informasjon, og en andre type av signal som er et styresignal som er avledet fra informasjonssignalet for å styre forskjellige deler av spilleren. Informasjonssignalet er et frekvensmodulert signal som representerér den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Dette informasjonssignal tilføres over en ledning 34 til et FM-behandlings-undersystem som er vist ved 32. Et første styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er eti differensial-fokusfeilsignal som tilføres over en ledning 38 til et fokusservo-undersystem som er vist ved 36. En andre type av styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til et sporingsservo-undersystem 40 over en ledning 42. Differensial-sporingsfeilsignalet fra signalgjenvirinings-undersystemet 30 tilføres også til et bevegelsesstopp-undersystem 44 over ledningen 42 og en andre ledning 46.

Etter mottagelse av START-pulsen som genereres i

en funksjonsgenerator 47, er den første funksjon av videoplatespilleren 1 å aktivere laseren 3 og å aktivere en spindelmotor 48 slik at en med denne forbundet spindel ?49 og den på denne monterte videoplate 5 begynner å rotere. Spindelens 49 rotasjonshastighet, slik den tilveiebringes av spindelmotoren 48, står under kontroll av et spindelservo-undersystem 50. Et spindeltakometer (ikke vist) er montert relativt til spindelen 49 for å generere elektriske signaler som viser den aktuelle rotasjonshastighet av spindelen 49. Takometeret omfatter to elementer som er beliggende 180° adskilt i forhold til spindelen 49. Hvert av disse takometer-elementer genererer en utgangspuls slik det er vanlig ij teknikken. Da de er anbrakt 180" ut av fase med hverandre,

er de elektriske signaler som genereres av disse, 180° ut av fase med hverandre. En ledning 51 fører sekvensen av pulser som genereres av det første takometerelement, til spindél-servo-undersystemet 50. En ledning 52 fører takometerpulsene

fra det andre takometerelement til spindelservo-undersystemet 50. Når spindelservo-undersystemet 50 oppnår sin forutbestemte rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, genererer det et spiller-virksomgjørelsessignal på

en ledning 54. Den nøyaktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt tillater fremvisning av 30 totalbilder av fjernsynsinformasjon på en vanlig fjernsynsmottaker.

Den neste større funksjon av videoplatespilleren 1 er aktiveringen av et vognservo-undersystem 55. Som foran nevnt, utføres lesingen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon fra videoplaten 5 ved å dirigere og fokusere en lesestrålebunt 4 slik at den faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. For oppnåelse av optimale resultater bør lesestrålebunten 4 treffe det plan som bærer den kodede informasjon, i rett vinkel. Oppnåelse av denne geometriske konfigurasjon krever relativ bevegelse mellom det kombinerte, optiske system 2 og videoplaten 5. Enten kan videoplaten 5 bevege seg under den faste laserlesestrålebunt 4, eller det optiske system 2 kan bevege seg i forhold til den faste videoplate 5. I denne utførelse holdes det optiske system 2 stasjonært og videoplaten 5 beveges under lesestrålebunten 4. Vognservo-undersystemet styrer denne relative bevegelse mellom videoplaten 5 og det optiske system 2.

Vognservo-undersystemet tilføyer en grad av fleksi-bilitet til den totale funksjon av videoplatespilleren 1 ved å styre den forannevnte relative bevegelse i et antall forskjellige arbeidsmodi. I sin første arbeidsmodus reagerer vognservo-undersystemet 55 på spiller-virksomgjørelsessignalet som tilføres til dette over ledningen 54, for å bevege en vognmontasje 56 slik at lesestrålebunten 4 treffer videoplaten 5 perpendikulært på den informasjonsbærende overflate av videoplaten. Ved dette tidspunkt er det viktig å merke seg at uttrykket vognmontasje benyttes for å betegne den konst-ruksjonsdel på hvilken videoplaten bæres. Denne omfatter også spindelmotoren 48, spindelen 49, spindeltakometeret (ikke vist), en vognmotor 57 og en vogntakometergenerator 58. For ikke unødig å komplisere det generelle blokkskjema som er vist på fig. 1, er vognmontasjen ikke vist i detalj. For forståelse av den oppsummerte virkemåte av videoplatespilleren er det her viktig å merke seg at vognservo-undersystemets funksjon er å bevege vognen til dennes utgangsstil-ling i hvilken de resterende spillerfunksjoner vil bli i innledet i rekkefølge. Vognservo-undersystemet kan åpenbart anbringe vognen i et vilkårlig antall faste beliggenheter i forhold til videoplaten i overensstemmelse med systemets konstruksjonskrav, men i den grad det. gjelder den foreliggende beskrivelse, anbringes vognen ved begynnelsen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon som bæres av videoplaten.j Vognmotoren 57 tilveiebringer drivkraften for å bevege > vognmontasjen 56. Vogntakometergeneratoren 58 er en strømkilde for generering av en strøm som indikerer vognmontasjensl øyeblikkelige bevegelseshastighet og bevegelsesretning.

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindel;-hastigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spiller-virksomgjørelsessignalet genereres på ledningen 54. Spiller-virksomgjørelsessignalet på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPILLINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuseringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske bølgeformer som summeres i selve spolen. Et ; svingspolearrangement slik det finnes i en vanlig høyttaler, er blitt funnet å være egnet for å styre opp- og ned-bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. De elektriske signaler for styring av svingspolen genereres av fokussérvo-undersystemet 36 for tilførsel til spolen over en ledning 64.

Inngangssignalene til fokusservo-undersystemet 36 tilføres fra en rekke steder, og det første tilføres fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 over ledningen 38, slik som tidligere beskrevet. Det andre inngangssignal kommer fra FM-behandlingskretsen 32 over en ledning 66. FM-behandlings-undersystemet 32 tilveiebringer det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplatens 5 overflate. Et tredje inngangssignal til fokusservo-undersystemet 36 er det fokusoppnåelses-virksomgjørende, logiske signal som genereres ved den operasjon som bringer spilleren i sin spillemodus ved valg av en knapp med funksjonen AVSPILLING i funksjonsgeneratoren 47.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som reflekteres fra videoplaten 5 og er modulert av de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstands-område er ca. 0,3 nm langt og er beliggende eri avstand på 1

um over videoplatens 5 øvre overflate.

Fokusservo-undersystemet 36 utnytter sine tre inngangssignaler i forskjellige kombinasjoner for å oppnå et forsterket fokuseringsarrangement. Differensial-fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilveiebringer en elektrisk representasjon av den relative avstand mellom linsen 17 og videoplaten 5. Uheldigvis har differensial-f okusf eilsignalet forholdsvis liten amplitude og har en bølgeform som inneholder et antall på denne beliggende posisjoner som hver indikerer at det riktige punkt er nådd. Alle bortsett fra én av disse posisjoner er ikke sanne, optimale fokuseringsposisjoner, men medfører i stedet falsk informasjon. Differensial-fokusfeilsignalet selv er følgelig ikke det eneste signal som benyttes for å indikere den optimale fokustilstand. Selv om benyttelsen av differensial-fokusfeil i seg selv ofte kan resultere i utvelgelse av den optimale fokusposisjon, kan den ikke gjøre dette på pålitelig måte ved ethvert fokuseringsforsøk. Kombinasjonen av differensial-fokusfeilsignalet med det signal som indikerer lesing av et frekvensmodulert signal fra videoplaten 5, tilveiebringer følgelig forsterket operasjon i forhold til anvendelsen av differensial-fokusfeilsignalet i seg selv.

Under fokusoppnåelses-arbeidsmodusen beveger

linsen 17 seg med en forholdsvis høy hastighet mot videoplaten 5. En ukontrollert linse detekterer et frekvensmodulert signal ut fra den informasjon som bæres av videoplaten 5, i

et meget snevert, romlig område. Dette meget snevre, romlige område er det optimale fokuseringsområde. Kombinasjoneh av

i

det detekterte, frekvensmodulerte signal og differensial-fokusf eilsignalet tilveiebringer følgelig et påliteligj system for oppnåelse av fokus. I

Det i det etterfølgende beskrevne fokusservor undersystem 36 inneholder ytterligere forbedringer. Én av disse forbedringer er et ytterligere, fast signal i tillegg til de som allerede er beskrevet, og som ytterligere hjelper fokusservo-undersystemet 36 til å oppnå riktig fokus ved det første forsøk på å oppnå fokus. Dette tilleggssignal er et internt generert tilbakeslagssignal som innledes ved det tidspunkt da et frekvensmodulert signal detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32. Denne internt genererte til-bakeslagspuls kombineres med de foran omtalte signaler I og tilføres til svingspolen for på uavhengig måte å bringe linsen til fysisk å bevege seg tilbake gjennom det område i hvilket et frekvensmodulert signal ble avlest fra platén 5. Dette internt genererte, faste tilbakeslagspulssignal gir linsen 17 anledning til å passere gjennom det kritiske, optimale fokuseringspunkt et antall ganger under linsens 17 første bevegelse mot videoplaten 5.

Ytterligere forbedringer skal beskrives for hånd-tering av momentant tap av fokus under spille-arbeidsmodusen forårsaket av ufullkommenhet i det kodede, frekvensmodulerte signal slik det detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32 og tilføres til fokusservo-undersystemet 36 over ledningen 66 .

Et tangentialservo-undersystem 80 mottar sin

første inngangspuls fra FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 82. Inngangssignalet som er til stede på ledningen 82, er det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens 5 overflate av linsen 17 slik det er forsterket i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilført til FM-behandlings-undersystemet 32 ved hjelp av ledningen 34: Signalet pa „ ledningen 82 er videosignalet. Det andre iii<i>ngangs-signal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres over en ledning 84. Signalet på ledningen 84 er et variabelt like-

strømssignal som genereres av et vognstillingspotensiometer. Amplituden av det variable spenningssignal på ledningen 84 indikerer den relative posisjon av leseflekkens 6 treffpunkt over den radiale avstand som er angitt med en dobbelthodet pil 86 som er inntegnet på videoplatens 5 overflate. Denne variable spenning justerer forsterkningen av en intern krets for å justere dennes driftsegenskaper slik at den følger den relative posisjon av flekken når den krysser den radiale posisjon som angitt ved lengden av linjen 86.

Oppgaven til undersystemet 80 for korreksjon av tangentialtidsbasisfeil er å justere det fra videoplaten 5 detekterte signal for tangentialfeil som er forårsaket av eksentrisitet av informasjonssporet 9 på platen 5, og andre feil som er innført i det detekterte signal på grunn av eventuell fysisk ufullkommenhet av selve videoplaten 5. Undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon utfører sin funksjon ved å sammenlikne et signal som avleses fra platen 5, med et lokalt generert signal. Forskjellen mellom de to signaler indikerer den momentane feil i det signal som leses av spilleren 1. Nærmere bestemt er det signal som leses fra platen 5, et signal som ble omhyggelig anbrakt på platen med en forutbestemt amplitude og fase i forhold til andre signaler som er innspilt på platen. For et fargefjernsyns-FM-signal er dette fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Det lokalt genererte signal kommer fra en krystallstyrt oscillator som arbeider ved fargehjelpebære-bølgefrekvensen på 3,579545 MHz. Undersystemet 80 for korreksjon av tangential tidsbasisfeil sammenlikner faseforskjellen mellom fargesynksignalet og fargehjelpebærebølge-oscillator-frekvensen og detekterer en eventuell forskjell. Denne forskjell benyttes deretter for å justere fasen for den gjenværende del av linjen av FM-informasjon som inneholdt fargesynksignalet. Fasedifferansen for hver etterfølgende linje genereres på nøyaktig samme måte for å tilveiebringe kontinuerlig tangential tidsbasisfeilkorreksjon for hele signalet som leses fra platen.

I andre utførelser som lagrer informasjonssignaler som ikke har en del som kan sammenliknes med et fargesynksignal, kan et slikt signal som har en forutbestemt amp<I>litude og fase i forhold til de gjenværende signaler på platen 5, tilføyes periodisk til informasjonen når den registreres eller innspilles på platen 5. I spillemodusen kan denne del av den registrerte informasjon utvelges og sammenliknes med et lokalt generert signal som kan sammenliknes med farge-hjelpebærebølge-oscillatorsignalet. På denne måte kan tan-gentialtidsbasisfeilkorreksjon oppnås for ethvert signal som er registrert på et videoplateelement.

Feilsignalet som detekteres på denne måte ved sammenlikningen av det signal som leses fra videoplaten 5,

og den internt genererte fargehjelpebærebølge-oscillatorfrek-vens, tilføres til det første leddede speil 26 over ledninger 88 og 90. Signalene på ledningene 88 og 90 virker til å bevege det første leddede speil 26 slik at lesestrålebunten

4 omdirigeres fremover og bakover langs informasjonssporet,

i retning av den dobbelthodede pil 14, for å korrigere for den tidsbasisfeil som er innført som følge av ufullkommenhet ved fremstillingen av videoplaten 5 og/eller ved lesingen fra denne. Et annet utgangssignal fra undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 92. Slik som fullstendig beskrevet i det etterfølgende, er dette signal det sammensatte synksignal som genereres i undersystemet 80 ved å separere det sammensatte synksignal fra det gjenværende videosignal. Det har vist seg å være bekvemt å anbringe synkpulsseparatoren i undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon. Denne synkpulsseparator kunne anbringes i hvilken som helst annen del av spilleren på et sted hvor det fullstendige videosignal er tilgjengelig fra FM-behandlings-undersystemet 32.

Et ytterligere utgangssignal fra tangential-under-

i systemet 80 er en motorreferansefrekvens som tilføres til

I

spmdelservo-undersystemet 50 over en ledning 94. Genereringen av motorreferansefrekvensen i tangentialservo-undersystemet 80 er bekvem på grunn av tilstedeværelsen av fargehjelpebære-bølge-oscillatorf rekvensen som benyttes i sammenliknings-

i operasjonen slik som foran beskrevet. Denne fargehjelpébære-

i

bølge-oscillatorfrekvens er et nøyaktig generert signal. Det er ned-delt til en motorreferansefrekvens som benyttes ved styringen av spindelservohastigheten. Ved å utnytte farge-hjelpebærebølgefrekvensen som styrefrekvens for spindel-hastigheten, låses spindelens hastighet effektivt til denne fargehjelpebærebølgefrekvens, slik at spindelen roterer med den nøyaktige billedfrekvenshastighet som er nødvendig for maksimal gjengivelsesnøyaktighet ved fremvisningen av den informasjon som detekteres fra videoplaten 5, på en fjernsynsmottaker vist ved 96 og/eller en fjernsynsmonitor vist ved 98.

Sporingsservo-undersystemet 40 mottar et antall inngangssignaler av hvilke det ene er det foran beskrevne differensialsporingsfeilsignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet over ledningen 42. Et andre inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 genereres i funksjonsgeneratoren 47 over en ledning 102. Med henblikk på klarhet er funksjonsgeneratoren 47 vist som en eneste blokk. I den foretrukne utførelse omfatter funksjonsgenaratoren 47 en fjernstyrt funksjonsgenerator og en rekke brytere eller knapper som er permanent montert på videoplatespillerens 1 kabinett.

Det signal som overføres på ledningen 102, er et signal som virker slik at det gjør den normale funksjon av sporingsservoen 40 uvirksom under visse funksjoner som innledes av funksjonsgeneratoren 47. For eksempel er funk-sj onsgeneratoren 47 i stand til å generere et signal for å bringe den relative bevegelse av vognmontasjen 56 over videoplaten 5 til å være i den hurtige fremover- eller hurtige revers-tilstand. Pr. definisjon krysser linsen videoplaten 5 i en radial retning som angitt ved pilen 13, idet den raskt passerer over sporene med en hastighet på 11 000 spor pr. tomme, og sporing forventes ikke i denne tilstand. Signalet fra funksjonsgeneratoren 47 på ledningen 102 gjør følgelig sporingsservoen 40 uvirksom slik at den ikke forsøker å arbeide i sin normale sporingsmodus.

Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som genereres i bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 104. Et ytterligere inngangssignal som tilføres til sporingsservo-undersystemet 40, er undersystem-sløyfeavbry-telsessignalet som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 106. Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-pulsen som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 108.

Utgangssignalene fra sporingsservo-undersystemet

40 omfatter et sporingssignal for det første radiale speil på en ledning 110 og et styresignal for det andre radiale speil på en ledning 112. Speilstyresignalene på ledningene 110 og 112 tilføres til det andre leddede speil 28 som1 benyttes for radialsporingsformål. Styresignalene på ledningene 110 og 112 beveger det andre leddede speil 28 slik at lesestrålebunten 4 som faller på dette, beveges i den radiale retning og blir sentrert på informasjonssporet 9 som belyses av den fokuserte flekk 6.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til et lydbehandlings-undersystem 114 over en ledning 116. Lydterskelsignalet på ledningen 116 forårsaker at lydbehandlings-undersystemet 114 stanser; overføring av lydsignaler for endelig tilførsel til høyt-talerne som er inneholdt i fjernsynsmottakeren 96, og til to audio-kontakthylser 117 hhv. 118 og til en audio-tilbehørs-blokk 120. Audio-kontakthylsene 117 og 118 er et bekvemt punkt hvor ytre utstyr kan sammenkoples med videoplatespilleren 1 for mottagelse av to lydkanaler for stereoanvendelse.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til vognservo-undersystemet ;55

over en ledning 130. Styresignalet som er til stede på ledningen 130, er likestrømskomponenten av sporingskorrek-sjonssignalet som anvendes av vognservo-undersystemet for tilveiebringelse av et ytterligere vognstyresignal som indikerer hvor nøyaktig sporingsservo-undersystemet 40

følger de anvisninger som gis av funksjonsgeneratoreni47. Dersom for eksempel funksjonsgeneratoren 47 gir en instruksjon til vognservoen 55 om å tilveiebringe vognbevegelse som er

beregnet å utføres med en langsom fremover- eller en langsom bakover-bevegelse, har vognservo-undersystemet 55 et ytterligere styresignal for å bestemme hvor godt det arbeider for å samarbeide med de elektroniske styresignaler som genereres for å utføre instruksjonen fra funksjonsgeneratoren 47.

Bevegelsesstopp-undersystemet 44 er utstyrt med et antall inngangssignaler av hvilke det ene er et utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 som tilføres over en ledning 132. Styresignalet som er til stede på ledningen 132, er et STOPP-virksomgjørelsessignal som indikerer at videoplatespilleren 1 skal gå inn i en bevegelsesstopp-arbeidsmodus.

Et andre inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 40 er det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplaten og genereres av FM-behandlings-undersystemet 32. Videosignalet fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 134. Et annet inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 44 er differensial-sporingsf eilsignalet slik det er detektert av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres over ledningen 46.

Tangentialservo-undersystemet 80 er utstyrt med et antall andre utgangssignaler i tillegg til de som allerede er angitt. Det første av disse tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 140. Signalet som overføres av ledningen 140, er fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen som genereres i tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 142. Signalet som overføres av ledningen 142, er farge- eller krominansdelen av videosignalet som genereres i krominansseparatorfilterdelen av tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 144. Signalet som overføres av ledningen 144, er et port-virksomgjørelsessignal som genereres av en første portseparatordel av tangentialservo-undersystemet 80 og som indikerer den momentane tilstede-værelse av synkroniseringstidsperioden i det mottatte videosignal .

Fokusservo-undersystemet 36 mottar sitt fokus-

oppnåelsessignal på en ledning 146.

Effektutgangssignalet fra spindelservo-undersystemet 50 tilføres til spindelmotoren 48 over en ledning 148.

Effekten som genereres i vognservoen 55 for å

drive vognmotoren 57, tilføres til denne over en ledning 150. Strømmen som genereres i vogntakometergeneratoren 58

for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 og som indikerer den øyeblikkelige hastighet og retning av vognen, tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 152.

FM-behandlingsenheten 32 har et ytterligere antall

i utgangssignaler i tillegg til de som allerede er beskrevet. Et første utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til et data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystem 152 over en ledning 154. Data- og klokkepuls-gjenvinnings-kretsen er av standard konstruksjon og benyttes til å avlese adresseinformasjon som er inneholdt i en forutbestemt del av den informasjon som er lagret i hver spiral og/eller sirkel som er dannet på videoplatens 5 overflate. Den adresseinformasjon som detekteres i videosignalet som tilveiebringes av FM-behandlingsenheten 32, tilføres til funksjonsgeneratoren

47 fra data- og klokkepulsgjenvinnings-undersystemet 152

over en ledning 156. Klokkingsinformasjonen som detekteres av data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystemet, tilføres til funksjonsgeneratoren over en ledning 158. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 160. Signalet som overføres av ledningen 160, er et frekvensmodulert videosignal fra FM-fordelingsforsterkerne som er inneholdt i FM-behandlingsenheten 32. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til en RF-modulator 162 over en ledning 164. Ledningen 164 overfører et video-utgangssignal fra FM-detektordelen av FM-behandlingsenheten 32. Et siste utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til fjernsynsmonitoren 98 over en ledning 166. Ledningen 166 overfører et videosignal av den type som kan fremvises i en vanlig fjernsynsmonitor 98.

i Lydbehandlingssystemet 114 mottar et ytterligere inngangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 over en ledning

170. Signalene som overføres på ledningen 170 fra funksjonsgeneratoren 47, er slik at de kopler de diskriminerte eller utskilte lydsignaler til de forskjellige audiotilbehørs-systemer som benyttes sammen med spilleren. Den lydinformasjon som er inneholdt i det FM-modulerte signal som gjenvinnes fra videoplaten 5, inneholder et antall separate lydsignaler. Nærmere bestemt kan én eller to lydkanaler være inneholdt i det FM-modulerte signal. Disse lydkanaler kan benyttes i stereo-driftsmodus. I den ene av de foretrukne driftsmodi inneholder hver kanal et forskjellig språk som forklarer den scene som vises på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98. De signaler som overføres på ledningen 170, styrer det valg på hvilket lydkanalen skal benyttes.

Lydbehandlingssystemet 114 er utstyrt med et ytterligere utgangssignal for tilførsel til RF-modulatoren 162 over en ledning 172. Signalet som tilføres til RF-modulatoren 162 over ledningen 172, er en 4,5 MHz bærefrekvens som er modulert av lydinformasjonen. Den modulerte bærebølge på 4,5 MHz modulerer videre en kanalfrekvensoscillator hvis senterfrek-vens er valgt for benyttelse sammen med den ene kanal i fjernsynsmottakeren. Denne modulerte kanalfrekvensoscillator er tilkoplet til en standard fjernsynsmottaker 96, slik at de indre kretser i fjernsynsmottakeren demodulerer lydinfor-mas j onen som er inneholdt i det modulerte kanalfrekvenssig-nal, i sin vanlige driftsmodus.

Lydsignalene som tilføres til audio-tilbehørsenheten 120 og til audio-kontakthylsene 117 og 118, ligger innenfor det normale lydområde som er egnet for å drive en høyttaler ved hjelp av audio-kontakthylsene 117 og 118. De samme lydfrekvenser kan utgjøre inngangssignalet til en stereofonisk lydforsterker når en sådan benyttes som audio-tilbehør 120.

I den foretrukne utførelse modulerer utgangssignalet fra lydbehandlingssystemet 114 frekvensoscillatoren for Kanal 3 før tilførsel til en standard fjernsynsmottaker 96. Selv om Kanal 3 er blitt passende valgt for dette formål,

kan svingefrekvensen for kanalfrekvensoscillatoren tilpasses for benyttelse sammen med hvilken som helst kanal i den vanlige fjernsynsmottaker 96. Utgangssignalet fra RF-modula-

toren 162 tilføres til fjernsynsmottakeren 96 over eh ledning 174.

Et ytterligere utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 180. Ledningen 180 representerer et antall individuelle ledninger. Hver individuell ledning er ikke vist for å holde hovedblokkskjemaet så klart som mulig. Hver av de individuelle ledninger, som er skjematisk angitt ved|den ene ledning 180, representerer en instruksjon fra funksjonsgeneratoren som pålegger vognservoen å bevege seg i en forutbestemt retning med en forutbestemt hastighet.

Normal spillemodus - Operasjonsrekkefølge

Inntrykkingen av spillknappen genererer et SPILL-signal fra funksjonsgeneratoren etterfulgt av et FOKUSOPP-NÅELSE-signal. SPILL-signalet tilføres til laseren 3jover en ledning 3a for genererering av lesestrålebunten 4. SPILL-signalet kopler inn spindelmotor-undersystemet 50 og jstarter spindelens rotasjon. Etter at spindelservo-undersystémet har akselerert spindelmotoren opp til dennes riktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdr. pr. min., genererer spindelservo-undersystémet 50 et SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-signal for til-førsel til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen og den optiske montasjje 2. Vognservo-undersystemet 55 styrer vognens bevegelse slik at lesestrålebunten 4 innstilles for å falle på begynnelsesdelen av den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Så snart vognservo-undersystemet 55 når frem til den tilnærmede begynnelse på den registrerte informasjon, beveger linsefokus-servo-undersystemet 36 automatisk linsen 17 mot videoplatens 5 overflate. Linsens bevegelse er beregnet å føre liJsen gjennom et punkt hvor optimal fokusering oppnås. Linseservo-undersystemet oppnår fortrinnsvis optimalt fokus i kombinasjon med andre styresignaler som genereres ved avlesning av informasjon som er registrert på videoplaten 5. I den foretrukne utførelse har linseservo-undersystemet et innebygget jprogram som utløses av informasjon som avleses fra platen, hvorved linsen bringes til å bevege seg gjennom det optimale fokuseringspunkt flere ganger ved hjelp av en oscillerende/ mikro-skopisk tilbakesporing av linsebanen når linsen 17 beveger seg gjennom en eneste prosedyre for linsefokusoppnåelse. Når linsen føres gjennom det optimale fokuseringspunkt, får den automatisk informasjon fra videoplaten. Denne informasjon består av et totalt FM-signal slik det er registrert på videoplaten 5, og omfatter dessuten et differensialfokus-feilsignal og et differensialsporingsfeilsignal. Størrelsen av videoinformasjonssignalet som leses fra platen, benyttes som et tilbakekoplingssignal for å fortelle linseservo-undersystemet 36 at det riktige fokuspunkt er blitt lokalisert på vellykket måte. Når punktet for optimalt fokus er blitt lokalisert, lukkes fokusservosløyfen og den mekanisk innledede fokusoppnåelsesprosedyre avsluttes. Radialsporingsspeilet 28 reagerer nå på differensialsporingsfeilen som genereres ut fra den informasjon som er oppsamlet av leselinsen 17. Radialsporingsfeilen bringer radialsporingsspeilet 28 til å følge informasjonssporet og korrigere for eventuelle radiale avvikelser fra en perfekt spiral- eller sirkelsporkonfigura-sjon. Elektronisk behandling av det detekterte video-FM-signal genererer et tangentialfeilsignal som tilføres til tangentialspeilet 26 for å korrigere fasefeil i leseprosessen som er forårsaket av små fysiske deformiteter i videoplatens 5 overflate. Under den normale spillemodus fortsetter de foran beskrevne servo-undersystemer sin normale arbeidsmodus for å holde lesestrålebunten 4 på riktig måte i sentrum av informasjonssporet og for å holde linsen i det optimale fokuseringspunkt, slik at det lys som oppsamles av linsen, genererer et høykvalitetssignal for fremvisning på en vanlig fjernsynsmottaker eller på en fjernsynsmonitor.

Det frekvensmodulerte signal som avleses fra platen, trenger ytterligere behandling for å oppnå optimal gjengivelsesnøyaktighet under fremvisningen på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98.

Umiddelbart etter gjenvinning fra videoplatens overflate tilføres det frekvensmodulerte videosignal til tangentialservo-undersystemet 80 for detektering av en eventuell faseforskjell som er til stede i det gjenvunne videosignal og er forårsaket av leseprosessens mekanikk. Den detekterte faseforskjell benyttes for å drive tangentialspeilet 26 og for å justere for denne faseforskjell. Tangen-tialspeilets 26 bevegelse virker for å endre fasen av det gjenvunne videosignal og eliminere tidsbasisfeil som er innført i leseprosessen. Det gjenvunne videosignal blir FM-korrigert for å oppnå et FM-signal med lik amplitude jover hele FM-videospektrene. Dette krever en variabel forsterkning av FM-signalet over FM-videospektrene for å korrigere for den gjennomsnittlige overføringsfunksjon for leselinsen 17. Nærmere bestemt blir høyfrekvensenden av videospektrét

i

dempet mer av leselinsen enn lavfrekvensdelen av frekvens-spektret av det frekvensmodulerte signal som leses fra videoplaten. Denne utjevning oppnås ved å forsterke den del som har høyest frekvens, mer enn den del som har lavest frekvens. Etter at frekvensmodulasjonskorreksjonen er oppnådd, overføres det detekterte signal til et diskriminatorkort ved hjelp av hvilket den diskriminerte eller demodulerte video frembringes for tilførsel til de gjenværende deler av kortet.

Idet det henvises til fig. 3, er det der vist et skjematisk blokkskjema av signalgjenvinnings-undersystemet 30. De bølgeformer som er vist på fig. 4, linjene B, C og D, illustrerer visse av de elektriske bølgeformer som er tilgjengelige i signalgjenvinnings-undersystemet 30 under spillerens normale operasjon. På fig. 3 er den reflekterte lysstråle angitt ved 4' og er oppdelt i tre hovedstråle-bunter. En første strålebunt faller på en første sporingsfotodetektor vist ved 380, en andre del av lesestrålebunten 4' faller på en andre sporingsfotodetektor 382, og den sentrale informasjonsstrålebunt er vist å falle på en kon-sentrisk ringdetektor som er vist generelt ved 384. Den

i konsentriske ringdetektor 384 har et indre parti ved 386 og et ytre parti ved 388.

Utgangssignalet fra den første sporingsfotodetektor 380 tilføres til en første sporings-forforsterker 390 over en ledning 392. Utgangssignalet fra den andre sporingsfotodetektor 382 tilføres til en andre sporingsforforsterker 394 over en ledning 396. Utgangssignalet fra det indre parti 386 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en iførste

I

fokusforforsterker 392 over en ledning 400. Utgangssignalet fra det ytre parti 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en andre fokusforforsterker 402 over en ledning 404. Utgangssignalet fra begge partier 386 og 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en bredbåndsfor-sterker 405 over en ledning 406. Et alternativ til den viste utførelse kunne inneholde en summasjon av signalene på ledningene 400 og 404 og tilførsel av denne sum til bredbåndsfor-sterkereren 405. Angivelsen av ledningen 406 er av skjematisk natur. Utgangssignalet fra bredbåndsforsterkeren 405 er det tidsbasisfeilkorrigerte, frekvensmodulerte signal for til-førsel til FM-behandlings-undersystemet 32 over ledningen 34.

Utgangssignalet fra den første fokusforforsterker 398 tilføres som det ene inngangssignal til en differensial-forsterker 408 over en ledning 410. Utgangssignalet fra den andre fokusforforsterker 402 utgjør det andre inngangssignal til differensialforsterkeren 408 over en ledning 412. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 408 er differensial-fokusfeilsignalet som tilføres til fokusservoen 36 over ledningen 38.

Utgangssignalet fra den første sporingsforforsterker 390 utgjør det ene inngangssignal til en differensialfor-sterker 414 over en ledning 416. Utgangssignalet fra den andre sporingsforforsterker 394 utgjør et andre inngangssignal til differensialforsterkeren 414 over en ledning 418. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 414 er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til sporingsservosystemet over ledningen 42, og videre til bevegelsesstopp-undersystemet over ledningen 42 og en ytterligere ledning 46.

Linjen A på fig. 4 viser et tverrsnittsbilde tatt

i en radial retning over videoplateelementet 5. Ikke-lysreflekterende elementer er vist ved 11 og mellomsporområder er vist ved 10a. Sådanne mellomsporområder 10a har liknende form som de lysreflekterende elementer 10. De lysreflekterende områder 10 er plane av natur og er normalt høypolerte flater, såsom et tynt aluminiumsjikt. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende

og opptrer som kuler eller forhøyninger over den plane flate som er representert ved de lysreflekterende områder 10. Lengden av den linje som er angitt ved 420 hhv. 421, viser senteravstanden for to nærliggende spor 422 og 423 på hver side av et senterspor 424. Et punkt 425 på linjen 420 og et punkt 426 på linjen 421 representerer overgangspunktet mellom hvert av de nærliggende spor 422 og 423 når det

i sentrale spor 424 forlates. Hvert av overgangspunktene 425

og 426 ligger nøyaktig halvveis mellom det sentrale spor 424 og sporene 422 hhv. 423. Endepunktene 427 og 428 av linjen 420 representerer sentrum av informasjonssporene 422 'hhv.

424. Endepunktet 429 av linjen 421 representerer sentrum av informasjonssporet 423.

Den bølgeform som er vist i linje B på fig.i 4, representerer en idealisert form for det frekvensmodulerte utgangssignal som avledes fra den modulerte lysstrålebunt 4", under radial bevegelse av leseflekken 6 over sporene 422, 424 og 423. Dette viser at et maksimalt FM-signal er tilgjengelig i de områder som er vist generelt ved 430a,

430b og 430c og som svarer til sentrene 427, 428 og 429 av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 423. Et minimalt FM-signal er tilgjengelig i områdene 431a og 431b som svarer til overgangspunktene 425 og 426. Bølgeformen i linje;B på fig. 4 genereres ved radial bevegelse av en fokusert linse over overflaten av en videoplate 5.

I linje C på fig. 4 er vist det differensial-sporingsf eilsignal som genereres i differensialforsterkeren 414 som er vist på fig. 3. Differensialsporingsfeilsignalet oppviser en første maksimal sporingsfeil i et punkt som er vist ved 432a og 432b som ligger mellom senteret 428 åv informasjonssporet 424 og det overgangspunkt som er vist ved 425 eller 426, avhengig av retningen av strålebevegelse fra det sentrale spor 424. En andre maksimal sporingsfeili er også vist ved 434a og 434b svarende til en sporbeliggenhet mellom overgangspunktene 425 og 426 mellom informasjonssporet 424 og de neste tilstøtende spor 422 og 423. Minimal sporingsfeil er vist i linje C ved punktene 440a, 440b og 440c svarende til sentrum av de respektive informasjonsspor 422,

i

424 og 423. Minimale sporingsfeilsignaler er også vist ved 441a og 441b svarende til overgangspunktene 425 hhv. 426.

Idet det henvises til linje D på fig. 4, viser denne den differensialfokusfeilsignal-utgangsbølgeform som genereres av differensialforsterkeren 408. Bølgeformen er vist generelt ved en linje 442 som er 90" faseforskjøvet i forhold til differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje C på fig. 4.

På fig. 5 er vist et skjematisk blokkskjema av sporingsservo-undersystemet 40 som benyttes i videoplatespilleren 1. Differensialsporingsfeilen tilføres til en sporings-servosløyfe-avbrytelsesbryter 480 over ledningen 46 fra signalgjenvinningssystemet 30. Sløyfeavbrytelsessignalet tilføres til en port 482 over ledningen 108 fra bevegelsesstopp-undersystemet 34. Et ordresignal for åpen, hurtig sløyfe tilføres til en åpen-hurtig-sløyfe-port 484 over en ledning 180b fra funksjonsgeneratoren 47. Slik som foran nevnt, omfatter funksjonsgeneratoren både en fjernstyrings-enhet fra hvilken ordresignaler mottas, og et sett kabinett-brytere fra hvilke ordresignaler kan mottas. Ordresignalet på ledningen 180b er følgelig skjematisk vist som det samme signal som tilføres til vognservoens hurtig-forover-strøm-generator over en ledning 180b. Signalet fra konsollbryteren er vist å tilføres til en åpen-hurtig-sløyfe-port 486 over en ledning 180b<1>. Hurtig-revers-ordresignalet fra funksjonsgeneratorens 47 fjernstyringsdel tilføres til åpen-hurtig-sløyf e-porten 484 over ledningen 180b. Hurtig-revers-ordresignalet fra funksjonsgeneratorens 47 kabinettdel tilføres til åpen-hurtig-sløyfe-porten 486 over ledningen 180b'. Utgangssignalet fra porten 484 tilføres til en ELLER-port 488 over en ledning 490. Utgangssignalet fra åpen-hurtig-sløyfe-porten 486 tilføres til ELLER-porten 488 over en ledning 492. Det første utgangssignal fra ELLER-porten 488 tilføres til lydbehandlingssystemet 114 for å tilveiebringe et audio-terskelutgangssignal på ledningen 116. Et andre utgangssignal fra ELLER-porten 488 tilføres til porten 482 som et signalutvelgings- eller åpningssignal. Utgangssignalet fra sporingsservoens åpen-sløyfe-bryter 480 tilføres til et forbindelsespunkt 496 som er forbundet med den ene side av en motstand 498, og som et inngangssignal til en sporingsfeil-forsterkerdriver 500 over en ledning 505 og et forstérker-

og frekvenskompensasjonsnettverk 510. Den andre ende i av motstanden 498 er koplet til den ene side av en kondensator 502 hvis andre side er koplet til jord. Forsterkeren'500 mottar et andre inngangssignal fra bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 106. Signalet på ledningen 106 er en bevegelsesstopp-kompensasj onspuls.

Forsterkerens 510 oppgave er å tilveiebringe en likestrømskomponent av sporingsfeilen, som er utviklet over kombinasjonen av motstanden 498 og kondensatoren 502, over en ledning 130 til vognservosystemet 55 under normale spo-ringsperioder. Likestrømskomponenten fra forbindelsespunktet 496 ledes til vognservoen 55 av spille-virksomgjørelsessig-nalet fra funksjonsgeneratoren 47. Mottakt-forsterkerkretsen 500 genererer et første "sporing A"-utgangssignal til radialsporingsspeilet 28 over ledningen 110, og et andre "sporing B"-utgangssignal til radialsporingsspeilet 28 over ledningen 112. Radialsporingsspeilet krever et maksimum på 600; volt over speilet for maksimal driftseffektivitet når det1 benyttes speil av bimorf type. Mottaktforsterkerkretsen 500 omfatter følgelig to forsterkerkretser som hver tilveiebringer et spenningssving på 300 volt for å drive radialsporingsspeilet 28. Til sammen representerer de et maksimumssignal på 600 volt topp-til-topp-verdi for påtrykning over ledningene 110 og 112 for styring av driften av radialsporingsspeilet 28. For bedre forståelse av sporingsservo-undersystemet 40 skal beskrivelsen av dets detaljerte arbeidsmåte kombineres med den detaljerte beskrivelse av driften av det på fig.j 8 viste bevegelsesstopp-undersystem 44 og de bølgeformer som er vist på fig. 9a, 9b og 9c. Sporingsservo- undersystem - Normal arbeidsmåte

Videoplaten 5 som spilles på videoplatespilleren

1, inneholder ca. 11 000 informasjonsspor pr. tomme. Avstanden fra sentrum av et informasjonsspor til det neste, tilstøtende informasjonsspor ligger i området 1,6 nm. Informasjonstegnene som er innrettet i et informasjonsspor, har en bredde på ca.

I

0,5 nm. Dette etterlater ca. 1 um tomt og åpent rom mellom de ytterste områder av de tegn som er anbrakt i tilstøtende informasjonsbærende spor.

Sporingsservoen har som oppgave å dirigere innfallet av en fokusert lysflekk slik at den faller direkte på sentrum av et informasjonsspor. Den fokuserte lysflekk har tilnærmet samme bredde som den informasjonsbærende frekvens av tegn som danner et informasjonsspor. Optimal signalgjenvinning oppnås åpenbart når den fokuserte lysstrålebunt bringes til å bevege seg slik at hele eller mesteparten av lysflekken faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende og ikke-lysref lekterende områder av informasjonssporet.

Sporingsservoen betegnes videre som radialsporingsservoen da avvikelsene fra informasjonssporet opptrer i den radiale retning på platens overflate. Radialsporingsservoen er kontinuerlig påvirkbar i den normale spillemodus.

I visse arbeidsmodi frakoples eller frigjøres radialsporingsservosystemet fra differensialsporingsfeilsignalet som genereres ut fra FM-videoinformasjonssignalet som gjenvinnes eller avspilles fra videoplaten 5. I en første arbeidsmodus, når vognservoen bringer den fokuserte lesestrålebunt til å bevege seg radialt over den informasjonsbærende del av videoplaten 5, frigjøres radialsporingsservosystemet 40 fra virkningene av differensialsporingsfeilsignalet på grunn av at den radiale bevegelse av lesestrålebunten er så hurtig at sporing ikke antas å være nødvendig.

I en tilbakehopp-arbeidsmodus i hvilken den fokuserte lesestrålebunt 4 bringes til å hoppe fra ett spor til et til-støtende spor, fjernes differensialsporingsfeilen fra radial-sporingsservosløyfen for å eliminere et signal fra sporingsspeildriverne som forsøker å gjøre radialspeilet urolig og å gjøre det nødvendig med en lengre tidsperiode for at radial-sporingsservo-undersystemet igjen skal oppnå riktig sporing av det neste, tilstøtende informasjonsspor. I denne arbeidsmodus, hvor differensialsporingsfeilen fjernes fra sporingsspeildriverne, genereres en erstatningspuls for å gi sporingsspeildriverne et rent, utvetydig signal for å bringe sporingsspeilet til å bevege seg til sin neste, tildelte beliggenhet. I den foretrukne utførelse betegnes dette signal somi bevegelsesstopp-pulsen og omfatter forkorreksjonsområderj ved begynnelsen og slutten av bevegelsesstopp-pulsen som; er tilpasset til å dirigere sporingsspeildriverne for åj bevege den fokuserte flekk til den forutbestemte, neste sporbeliggenhet og å hjelpe til å holde den fokuserte flekk i'den riktige sporingsposisjon. I én arbeidsmodus av videoplatespilleren fjernes altså differensialsporingsfeilsignalet fra tilførsel til sporingsspeildriverne, og ikke noe ytterligere signal innsettes i stedet for dette. I en ytterligere arbeidsmodus av videoplatespilleren erstattes differensialsporingsfeilsignalet med en spesielt formet bevegelsesstopp-puls.

I en ytterligere arbeidsmodus av sporingsservo-undersystemet 40 blir bevegelsesstopp-pulsen, som benyttes for å bringe den fokuserte strålebunt til å forlate et første informasjonsspor og bevege seg til et andre, tilstø-tende informasjonsspor, benyttet i kombinasjon med et kompensasjonssignal som tilføres direkte til radialsporingsspeilene for å bringe speilene til å opprettholde fokus på det neste, tilgrensende spor. I den foretrukne utførelse tilføres kompensasjonspulsen til sporingsspeildriverne etter avslutningen av bevegelsesstopp-pulsen.

I enda en ytterligere utførelse av sporingsservo-undersystemet '40 avbrytes differensialsporingsfeilsignalet i en periode som er mindre enn den tid som er nødvendig for å utføre bevegelsesstopp-arbeidsmodusen, og den del av differensialsporingsfeilen som tillates å passere inn i sporingsspeildriverne, er beregnet på å hjelpe radialsporingsspeilene til å oppnå riktig radial sporing.

På fig. 7 er vist et blokkskjema av tangentialservo-undersystemet 80. Et første inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres fra FM-behandlingssystiemet 32 over ledningen 82. Signalet på ledningen 82 er det videosignal som er tilgjengelig fra videofordelingsforsterkerne som inngår i FM-behandlingssystemet 32. Videosignalet!på ledningen 82 tilføres til en synkpulsseparatorkrets 520 over en ledning 522 og til et krominansseparatorfilter 523 i over en ledning 524. Videosignalet på ledningen 82 tilføres også til en synksignalport-separatorkrets 525 over en ledning 525a.

Vertikalsynkpuls-separatorkretsen 520 har som oppgave å separere vertikalsynksignalet fra videosignalet. Vertikalsynksignalet tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 92. Krominansseparatorfilterets 523 oppgave er å separere krominansdelen fra det totale videosignal som mottas fra FM-behandlingskretsen 32. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres til FM-korrigeringsdelen av FM-behandlingskretsen 32 over ledningen 142. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres også til en synksignalfasedetektorkrets 526 over en ledning 528. Synksignalfasedetektorkretsen 526 mottar et andre inngangssignal fra en fargehjelpebærebølge-oscillator-krets 530 over en ledning 532. Hensikten med synksignalfasedetektorkretsen 526 er å sammenlikne den øyeblikkelige fase av fargesynkroniseringssignalet med et meget nøyaktig generert fargehjelpebærebølge-oscillatorsignal som genereres i oscillatoren 530. Den faseforskjell som detekteres i synk-signalf asedetektorkretsen 526, tilføres til en samplings- og holdekrets 534 over en ledning 536. Samplings- og holdekret-sens funksjon er å lagre en spenning som er ekvivalent med den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, i den tid i hvilken hele linjen av videoinfor-mas j onen som inneholder dette fargesynkroniseringssignal og som benyttes til generering av faseforskjellen, avleses fra videoplaten 5.

Hensikten med synksignalportseparatoren 525 er å generere et virksomgjørelsessignal som indikerer den tid i hvilken fargesynkroniseringsdelen av videobølgeformen mottas fra FM-behandlingsenheten 32. Utgangssignalet fra synksignalportseparatoren 525 tilføres til FM-korreksjonsdelen av FM-behandlingssystemet 32 over ledningen 144. Det samme synksignalport-tidsinnstillingssignal tilføres til samplings- og holdekretsen 534 over en ledning 538. Virksomgjørelsessignalet på ledningen 538 leder inngangssignalet fra synksignalfase-detektoren 526 inn i samplings- og holdekretsen 534 under fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører fargehjelpebærebølgefrekvensen til audiobehandlingskfetsen 114 over ledningen 140. Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører også fargehjelpebærebølgefrekvensen tillen delekrets 540 over en ledning 541, hvilken delekrets<:>deler fargehjelpebærebølgefrekvensen med trehundreogåttifire for å generere motorreferansefrekvensen. Motorreferansefrekvens-signalet tilføres til spindelservo-undersystémet 50 over ledningen 94.

Utgangssignalet fra samplings- og holdekretsen 534 tilføres til en forsterkerkrets 542 med automatisk volum-kontroll (AGC) over en ledning 544. AGC-forsterkeren 542 mottar et andre inngangssignal fra vognstillingspotehsio-meteret over ledningen 84. Signalet på ledningen 84 har som oppgave å endre forsterkerens 542 forsterkning når lesestrålebunten 4 beveger seg radialt fra det indre spor til det ytre

i

spor og/eller omvendt når lesestrålebunten beveger seg fra det ytre spor til det indre spor. Behovet for at denne justering må endres med en endring i den radiale posisjon, forårsakes av formasjonen av de reflekterende områder 10 og ikke-reflekterende områder 11 med forskjellige dimensjoner fra det ytre spor til det indre spor. Hensikten med den konstante rotasjonshastighet av spindelmotoren 48 er'å

rotere videoplaten 5 med nesten tretti omdreininger pr. sekund for å tilveiebringe tretti totalbilder av informasjon til fjernsynsmottakeren 96. Lengden av et spor ved dén ytre omkrets er mye større enn lengden av et spor ved den indre omkrets. Da samme informasjonsmengde er lagret i en omdreining både ved den indre og den ytre omkrets, justeres størrelsen av de reflekterende og ikke-reflekterende områder 10|hhv. 11 fra den indre radius til den ytre radius. For oppnåelse av optimal drift krever følgelig denne endring i dimensjon at det foretas visse justeringer i behandlingen av det detekterte signal som avleses fra videoplaten 5. En av de nødvendige justeringer er å justere forsterkerens 542 forsterkning, hvilket justerer for tidsbasisfeilen etter hvert som lese-punktet endrer seg radialt fra en indre til en ytre omkrets. Vognstillingspotensiometeret (ikke vist) genererer en tilstrekkelig nøyaktig referansespenning som indikerer den

radiale posisjon av lesestrålebuntens 4 treffpunkt på videoplaten 5. Utgangssignalet fra forsterkeren 542 tilføres til en kompensasjonskrets 545 over en ledning 546. Kompensasjons-kretsen 545 benyttes for å hindre .eventuelle systemoscilla-sjoner og ustabilitet. Utgangssignalet fra kompensasjons-kretsen 545 tilføres til en tangentialspeil-driverkrets 500 over en ledning 550. Tangentialspeil-driverkretsen 500 ble beskrevet i forbindelse med fig. 5. Kretsen 500 omfatter to mottakt-forsterkere. Utgangssignalet fra den ene av mottaktforsterkerne (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over ledningen 88. Utgangssignalet fra den andre mottaktfor-sterker (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over ledningen 90.

Arbeidsmodus for tidsbasisfeilkorreksjon

Det gjenvunne FM-videosignal fra videoplatens 5 overflate korrigeres for tidsbasisfeil som er innført av leseprosessens mekanikk, i tangentialservo-undersystemet 80. Tidsbasisfeil innføres i leseprosessen som følge av de små ufullkommenheter i videoplaten 5. En tidsbasisfeil innfører en liten faseendring i det gjenvunne FM-videosignal. Et typisk tidsbasisfeil-korreksjonssystem inneholder en meget nøyaktig oscillator for generering av en kilde for signaler som benyttes som fasestandard for sammenlikningsformål. I

den foretrukne utførelse blir den nøyaktige oscillator passende valgt slik at den svinger med fargehjelpebærebølge-frekvensen. Fargehjelpebærebølgefrekvensen benyttes også under skriveprosessen for å styre omdreiningshastigheten av skriveplaten under skriveprosessen. På denne måte fasestyres leseprosessen ved hjelp av den samme meget nøyaktige oscillator som ble benyttet under skriveprosessen. Utgangssignalet fra den nøyaktig styrte oscillator sammenliknes med fargesynkroniseringssignalet i et FM-fargevideosignal. Et alternativt system registrerer en meget nøyaktig frekvens ved en vilkårlig valgt frekvens under skriveprosessen. Under leseprosessen vil denne frekvens bli sammenliknet med signalet fra en meget nøyaktig oscillator i spilleren, og fasefor-skj ellen mellom de to signaler avføles og blir benyttet for samme formål.

I

Fargesynksignalet utgjør en liten del av det gjenvunne FM-videosignal. Et fargesynksignal gjentas^ i hver linje av fargefjernsyns-videoinformasjon i det gjenvunne FM-videosignal. I den foretrukne utførelse sammenliknes;hver del av fargesynksignalet med det meget nøyaktige hjelpebære-bølge-oscillatorsignal for å detektere nærvær av eventuell fasefeil. I en forskjellig utførelse vil sammenlikningen muligens ikke inntreffe under hver tilgjengelighet av fargesynksignalet eller dettes ekvivalent, men kan samples på slumpartede eller forutbestemte steder i det gjenvunne signal som inneholder den registrerte ekvivalent av fargesynksignalet. Når den registrerte informasjon ikke er så ytterst følsom for fasefeil, kan sammenlikningen skje på steder med større innbyrdes avstand. Generelt blir faseforskjellen mellom det registrerte signal og det lokalt genererte signal gjentatt avfølt på adskilte steder på registreringsoyerflaten for å justere for fasefeilen i det gjenvunne signal. !l den foretrukne utførelse skjer denne gjentatte avføling etter fasefeil på hver linje av FM-videosignalet.

Den detekterte fasefeil lagres for en tidsperiode som strekker seg til den neste samplingsprosess. Denne fasefeil benyttes til å justere lesestillingen av lesestrålebunten, slik at den treffer videoplaten på et slikt sted at det korrigeres for fasefeilen.

Gjentatt sammenlikning av det registrerte signal med den lokalt genererte, meget nøyaktige frekvens justerer kontinuerlig for en inkremental del av det gjenvunne videosignal som gjenvinnes eller avspilles under samplingsperio-dene.

I den foretrukne utførelse endres fasefeilen etter hvert som lesestrålebunten sporer radialt over den informasjonsbærende overflatedel av videoplaten 5. I denne utførelse kreves et ytterligere signal for justering av fasefeilen i overensstemmelse med den momentane beliggenhet av lesestrålebunten, for å justere fasefeilen i overensstemmelse méd dens momentane beliggenhet på den informasjonsbærende del av videoplaten 5. Dette ytterligere signal forårsakes av, endrin-gen i fysisk størrelse av de kjennetegn som er inneholdt på

1

videoplatens overflate etter hvert som den radiale sporingsposisjon endres fra den indre beliggenhet til den ytre beliggenhet. Den samme informasjonsmengde er inneholdt ved en indre radius som ved en ytre radius, og kjennetegnene må derfor være mindre ved den indre radius sammenliknet med kjennetegnene ved den ytre radius.

I en alternativ utførelse, når størrelsen av kjennetegnene er den samme ved den indre radius og ved den ytre radius, er dette ytterligere signal for justering for momentan radial stilling ikke nødvendig. En sådan utførelse ville virke med videoplateelementer som er i strimmelform i stedet for i plateform, og når informasjonen registreres ved benyttelse av kjennetegn av samme størrelse på et videoplateelement.

I den foretrukne utførelse er et tangentialspeil

26 den mekanisme som er valgt for å korrigere de tidsbasisfeil som introduseres av lesesystemets mekanikk. Et slikt speil blir elektronisk styrt og er et middel for å endre fasen av det gjenvunne videosignal som avleses fra platen, ved å

endre den tidsbasis på hvilken signalene leses fra platen. Dette oppnås ved å dirigere speilet slik at informasjonen avleses fra platen i et inkrementalt punkt som ligger tidligere eller senere i tid sammenliknet med den tids- og rom-beliggenhet under hvilken fasefeilen ble detektert. Graden av fasefeil bestemmer graden av endring i beliggenhet og dermed det tidspunkt ved hvilket informasjonen avleses.

Når ingen fasefeil detekteres i det tidsbasiskor-rigerende system, blir lesestrålebuntens treffpunkt med videoplatens 5 overflate ikke beveget. Når en fasefeil detekteres under sammenlikningsperioden, genereres elektro-nikksignaler for endring av treffpunktet slik at den gjenvunne informasjon fra videoplaten er tilgjengelig for behandling ved et tidspunkt som ligger tidligere eller senere sammenliknet med sammenlikningsperioden. I den foretrukne utførelse oppnås dette ved å endre den romlige beliggenhet av lesestrålebuntens skjæringspunkt med videoplatens overflate.

På fig. 8 er vist et blokkskjema av bevegelsesstopp-undersystemet 44 som benyttes i videoplatespilleren 1. De bølgeformer som er vist på fig. 9a, 9b og 9c, benyttes i forbindelse med blokkskjemaet på fig. 8 for å forklare virkemåten av bevegelsesstoppsystemet. Videosignaletj fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til et inngangsbuffer^rinn 551 over ledningen 134. Utgangssignalet fra bufferen! 551 tilføres til en likestrømsgjenoppretter 552 over en ledning 554. Likestrømsgjenoppretterens 552 funksjon er å innstille slokkespenningsnivået på et konstant, ensartet nivå. Varia-sjoner i signalinnspilling og signalavspilling resulterer ofte i at videosignaler er tilgjengelige på ledningen 134 med forskjellige slokkenivåer. Utgangssignalet fra likestrøms-gj enoppretteren 552 tilføres til en hvittsignal-detektorkrets ("white flag detector circuit") 556 over en ledning 558. Hvittsignal-detektorens 556 funksjon er å identifisere nærvær av et videosignal med bare hvittnivå som eksisterer under en hel linje i det ene eller begge delbilder som er inneholdt i et totalbilde med fjernsynsinformasjon. Selv om hvittsignaldetektoren er blitt beskrevet som om den detekterer et bare hvitt videosignal under et komplett linjeintervall av et totalbilde med fjernsynsinformasjon, kan hvittsignalet anta andre former. En sådan form ville være et spesielt tall

i

som er lagret i en linje. Alternativt kan hvittsignaldetektoren reagere på de adressekjennetegn som finnes i hvert videototalbilde for det samme formål. Andre kjennetegn kan også benyttes. Bruken av et signal som angir bare hvittnivå under et helt linjeintervall i totalbildet med fjernsynsinformasjon, har imidlertid vist seg å være det mest pålitelige.

Vertikalsynksignalet fra tangentialservoen'80 tilføres til en forsinkelseskrets 560 over ledningen<:>92. Utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 560 tilføres til en vertikalvindu-generator 562 over en ledning 564. Vindusgene-ratorens 562 funksjon er å generere et virksomgjørelsessignal for tilførsel til hvittsignaldetektoren 556 over en ledning 566 for å falle sammen med det linjeintervall i hvilket hvittsignal-signalet ("white flag signal") er blitt lagret. Utgangssignalet fra generatoren 562 slipper frem den forutbestemte andel av videosignalet fra FM-detektoren og genererer en hvittsignal-utgangspuls hver gang hvittsignalet er inneholdt i den del av videosignalet som er under oppsikt. Utgangssignalet fra hvittsignaldetektoren 556 tilføres til

en bevegelsesstopp-pulsgenerator 567 over en ledning 568, en port 569 og en ytterligere ledning 570. Til porten 569 tilføres et andre inngangssignal over ledningen 132, nærmere bestemt bevegelsesstoppmodus-virksomgjørelsessignalet fra funksjonsgeneratoren 47.

Differensialsporingsfeilen fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres til en nullgjennomgangsdetektor-

og forsinkelseskrets 571 over ledningene 42 og 46. Nullgjen-nomgangsdetektorkretsens 571 funksjon er å identifisere når linsen krysser midtpunktene 425 og/eller 426 mellom to tilstøtende spor 424 og 423. Det er viktig å merke seg at differensialsporingssignalutgangen også indikerer det samme nivåsignal i punktet 440c som identifiserer det optimale fokuseringspunkt i hvilket sporingsservosystemet 40 søker å innstille linsen i perfekt sporingsinnretting på midtpunktet 429 av sporet eller rillen 423 når sporingen plutselig hopper fra sporet 424 til sporet 423. Det må følgelig være sørget for en anordning for å gjenkjenne forskjellen mellom punktene 441b og 440c på det differensialfeilsignal som er vist i linje C på fig. 4.

Utgangssignalet fra nullgjennomgangsdetektor- og forsinkelseskretsen 571 tilføres til bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 over en ledning 572. Bevegelsesstoppulsen som genereres i generatoren 567, tilføres til en rekke steder, og et første utgangssignal er en sløyfeavbrytelsespuls til sporingsservoen 40 over ledningen 108. Et andre utgangssignal fra bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 tilføres til en bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgenerator 573 over en ledning 574a. Oppgaven til bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgeneratoren 573 er å generere en kompensasjonspuls-bølgeform for tilførsel til radialsporingsspeilet 28 for å samvirke med den virkelige bevegelsesstoppuls som overføres direkte til radialsporingsspeilet over ledningen 104. Bevegelsesstopp-kompensasj onspulsen overføres til sporingsservoen over ledningen 106.

Idet det henvises til linje A på fig. 4, er senter-til-senteravstanden, angitt ved linjen 420, mellom tilstøtende spor for tiden fiksert på 1,6 nm. Ved mottagelse av en bevegelsesstoppuls får sporingsservospeilet tilstrekkelig treghet til at den fokuserte flekk fra speilet hopper fra ett spor til det nærmest etterfølgende spor. Sporingsspeilets'treghet under normale driftsforhold forårsaker at speilet svinger forbi det ene spor som skal overhoppes. Kort angitt forårsaker

i bevegelsesstoppulsen på ledningen 104 at radialsporingsspeilet 28 forlater det spor som det sporer eller følger, og hopper til det neste spor i sekvensen. En kort tid etter mottar radialsporingsspeilet en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls for å fjerne den tilføyde treghet og dirigere sporingsspeilet slik at det sporer eller følger det neste,

i tilgrensende spor uten å hoppe over ett eller flere spor før det velger ut et spor for sporing.

For å sikre optimalt samarbeid mellom bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 og bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen fra generatoren 573, overføres sløyfeavbrytelses-pulsen på ledningen 108 til sporingsservoen for å hindre differensialsporingsfeilsignalet fra å tilføres til sporings-feilforsterkerne 500 under den tidsperiode da speilet med vilje bringes til å forlate ett spor under dirigering av bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567, og til å slå seg ned på et neste, tilgrensende spor under dirigering åv bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen fra generatoren 573.

Som en innledning til den detaljerte forståelse av vekselvirkningen mellom bevegelsesstopp-undersystemet 44 og sporingsservo-undersystemet 40,skal bølgeformen som ér vist på fig. 9a, 9b og 9c, beskrives.

I linje A på fig. 9a er vist de normale sporings-speildrivsignaler til radialsporingsspeilet 28. Slik som foran omtalt, blir to drivsignaler tilført til sporintjsspeilet 28, nemlig radialsporingssignalet A som er representert ved en linje 574, og radialsporingssignalet B som er representert ved en linje 575. Da informasjonssporet normalt er i form av en spiral, blir et kontinuerlig sporingskontrollsignal tilført til radialsporingsspeilet for å følge den spiralfor-mede konfigurasjon av informasjonssporet. Tidsrammen av den informasjon som er vist i bølgeformen i linje A, representerer mer enn en fullstendig omdreining av platen. En typisk normal sporingsspeil-drivsignalbølgeform for en eneste omdreining av platen er representert ved lengden av den linje som er angitt ved 576. De to diskontinuiteter som er vist ved 578 og 580 på bølgeformene 574 hhv. 575, angir den del av den normale sporingsperiode i hvilken en bevegelsesstoppuls avgis. Bevegelsesstoppulsen betegnes også som et tilbakehoppsignal, og disse to uttrykk benyttes for å beskrive utgangssignalet fra generatoren 567. Bevegelsesstoppulsen er representert ved den lille, vertikalt anbrakte diskontinuitet som er til stede i linjene 574 og 575 i punktene 578 hhv.

580. De gjenværende bølgeformer som er vist på fig. 9a, 9b og 9c, er vist i utvidet tidsmålestokk og representerer de elektriske signaler som opptrer like før begynnelsen av denne tilbakehopp-periode, gjennom tilbakehopp-perioden og fortsetter en kort varighet etter tilbakehopp-perioden.

Bevegelsesstoppulsen som genereres av bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 576 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 104, er vist i linje C på fig. 9a. Bevegelsesstoppulsen er ideelt sett ikke en firkant-bølge, men har områder med forkorreksjon som er beliggende generelt ved 582 og 584. Forkorreksjonsområdene sikrer optimal pålitelighet i bevegelsesstopp-undersystemet 44. Bevegelsesstoppulsen kan beskrives som om den stiger til et første, høyere spenningsnivå under den innledende periode av . bevegelsesstopp-pulsperioden. Deretter faller bevegelsesstoppulsen gradvis til et andre spenningsnivå ved 583.

Nivået ved 583 opprettholdes under varigheten av bevegelsesstopp-pulsperioden. Ved avslutningen av bevegelsesstoppulsen faller bølgeformen til et negativt spenningsnivå ved 585 under nullspenningsnivået ved 586 og stiger gradvis til nullspenningsnivået ved 586.

Linje D på fig. 9a representerer differensialspo-ringsf eilsignalet som mettas fra gjenvinningssystemet 30 over ledningene 42 og 46. Den bølgeform som er vist i linje D på fig. 9a, er en kompensert differensialsporingsfeil som oppnås ved å benytte kombinasjonen av en bevegelsesstoppuls og en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls som tilføres til radialsporingsspeilet 28. j

Linje G på fig. 9a representerer sløyfeavbrytelses-pulsen som genereres av bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 108. Slik som foran nevnt, er det best å hindre differen-sialsporingsf eilsignalet slik det er representert yed bølge-formen på linje D, fra å tilføres til radialsporingsspeilet 28 under bevegelsesstopp-intervallperioden. Den i linje G viste sløyfeavbrytelsespuls utfører denne signalutvelgings-eller pulsåpningsinspeksjon. Ved inspeksjon kan det imidlertid innses av differensialsporingsfeilsignalet varer en periode lengre enn sløyfeavbrytelsespulsen som er vist i linje G. Bølgeformen som er vist i linje E, er den del av differen-sialsporingsf eilsignalet i linje D som overlever pulsåpningen ved hjelp av sløyfeavbrytelsespulsen som er vist i: linje G. Den bølgeform som er vist i linje E, er den kompenserte sporingsfeil slik den er avbrutt av sløyfeavbrytelsespulsen som tilføres til sporingsspeilet 28. Idet det henvises til linje F, angir det høyfrekvenssignal som er representert under klammeren 590, utgangsbølgeformen fra nullgjennomgangs-detektorkretsen 571 i bevegelsesstopp-undersystemet 44. En nullgjennomgangspuls génereres hver gang differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje D pa „ fig. 9a'i, krysser gjennom et nullforspenningsnivå. Selv om den informasjon som er vist under klammeren 590, er nyttig for å opprettholde et radialsporingsspeil 28 under sporing av et eneste informasjonsspor, må denne informasjon pulsavstenges ved begynnelsen av bevegelsesstoppintervallet, slik det er angitt ved hjelp av de strektegnede linjer 592 som forbinder starten av bevegelsesstoppulsen i linje C på fig. 9a, og fraværet'av null-gjennomgangsdetektorpulser som er vist i linje F på fig. 9a. Idet det igjen henvises til linje D, stiger differensialspo-ringsf eilsignalet til et første maksimum ved 594 og faller til et andre, motsatt, men like stort maksimum ved 596. I punktet 598 passerer sporingsspeilet over nullgjennomgangspunktet 426 mellom to tilgrensende spor 424 og 423'slik som vist i linje A på fig. 4. Dette betyr at speilet har vandret halvveis fra det første spor 424 til det andre spor 423. Ved dette tidspunkt, som er angitt ved tallet 598, genererer nullgjennomgangsdetektoren en utgangspuls som er angitt ved 600. Utgangspulsen 600 avslutter bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C og er representert ved det vertikale linje-segment 602. Denne avslutning av bevegelsesstoppulsen starter den negative forkorreksjonsperiode 584, slik som foran beskrevet. Sløyfeavbrytelsespulsen påvirkes ikke av utgangspulsen 600 fra nullgjennomgangsdetektoren 571. I den foretrukne utførelse oppnås forbedret ytelse ved å hindre differensialsporingsfeilsignalet fra å tilføres til radialsporingsspeilet 28 for tidlig i tilbakehoppsekvensen før radialsporingsspeilet 28 har falt til ro og oppnådd stabil, radial sporing av det ønskede spor. Slik som vist i bølgeformen i linje F, begynner nullgjennomgangsdetektoren på nytt å generere nullgjennomgangspulser når differensialsporingsfeilsignalet på nytt fremkommer som vist i punktet 604. I linje H

på fig. 9a er vist en bølgeform som representerer bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensen som begynner samtidig med slutten av sløyfeavbrytelsespulsen som er vist i linje G.

På fig. 9b er vist et antall bølgeformer som forklarer sammenhengen mellom bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C på fig. 9a, og bevegelsesstopp-kompensasjons-pulsbølgeformen som er vist i linje H på fig. 9a og for bekvemmelighetens skyld er gjentatt i linje E på fig. 9b. Kompensasjonspulsbølgeformen benyttes for generering av en differensiell, kompensert sporingsfeil som vist i linje D på fig. 9b.

Linje A på fig. 9b viser det differensielle, ukompenserte sporingsfeilsignal slik det utvikles i signal-gj envinnings-undersystemet 30. Den bølgeform som er vist i linje A, representerer radialsporingsfeilsignalet idet lesestrålebunten foretar en plutselig avvikelse fra et informasjonsspor som den var i ferd med å følge, og beveger seg mot ett av de tilgrensende spor som er beliggende på den ene eller den andre side av det spor som avleses. Det normale sporingsfeilsignal når strålebunten oscillerer svakt nedover informasjonssporet, er vist i området 610 i linje A. Sporingsfeilen representerer den svake side-til-side-bevegelse (radial) av lesestrålebunten 4 til de suksessivt anbrakte, reflekterende og ikke-reflekterende områder på platen 5,

slik som foran beskrevet. Et punkt 612 representerer starten av en bevegelsesstoppuls. Den ukompenserte sporingsfeil øker til et første maksimum som er vist ved 614. Området mellom

i

612 og 614 viser en økning sporingsfeil som indikerer lesestrålebuntens avvikelse fra det spor som avleses. 'Fra punktet 614 faller differensialsporingsfeilsignalet til et punkt 616 som representerer midtpunktet av et informasjonsspor slik som vist i punktet 416 i linje A på fig. 4. Den avstand som tilbakelegges av lesestrålebunten mellom punktene(612 og 616 på kurve A på fig. 9b, er imidlertid en bevegelse på 0,8 nm, og er lik lengden av linjen 617. Den ukompenserte'radialsporingsfeil stiger til et andre maksimum i et punkt;618 når lesestrålebunten begynner å nærme seg det neste, tilgrensende spor 423. Sporingsfeilen kommer til null i et punkt 622, men er ikke i stand til å stoppe og fortsetter til et i nytt maksimum ved 624. Radialsporingsspeilet 28 har tilstrekkelig treghet til at det ikke er i stand til å stoppe momentant som reaksjon på at differensialsporingsfeilsignalet detekterer en feil lik null i punktet 622 når lesestrålebunten krysser det neste, tilgrensende informasjonsspor. Den ubearbeidede sporingsfeil øker følgelig til et punkt vist ved 624 hvor servovirkningen av den lukkede sløyfe i sporingsservo-undersystemet bremser ned speilet og bringer lesestrålebunten tilbake mot det informasjonsspor som er representert ved nullgjennomgangs-differensialsporingsfeilen som er vist i punktet 625. Ytterligere topper er vist ved 626 og 628.

Disse viser en gradvis dempning av differensialsporingsfeilen etter hvert som radialsporingsspeilet gradyis blir anbrakt i sin riktige stilling for å generere en nullsporingsfeil, slik som i punktene 612, 622, 625. Ytterligere null-gj ennomgangssteder er vist ved 630 og 632. Den del av bølge-formen som er vist i linje A etter punktet 632, oppviser en

i

gradvis retur av den ubearbeidede sporingsfeil til dennes nullposisjon etter hvert som leseflekken gradvis kiomme<r> til hvile på det neste, tilgrensende spor 423.

Punktet 616 representerer en falsk indikasjon på nullsporingsfeil idet lesestrålebunten passerer over sentrum 426 av området mellom tilgrensende spor 424 og 423.

For optimal drift i en bevegelsesstoppsituasjon

hvor lesestrålebunten hopper til det neste, tilgrensende spor, er den tillatte tid for radialsporingsspeilet 28 til på nytt å oppnå riktig radial sporing, lik 300 us. Dette er angitt ved lengden av linjen 634 som er vist i linje B på

fig. 9b. Ved observasjon kan det innses at radialsporingsspeilet 28 ennå ikke på nytt har oppnådd null radialspo-ringsfeilposisjon ved utløpet av perioden på 300 us. Det er åpenbart at dersom mer tid var tilgjengelig for å oppnå

dette resultat, ville den i linje A viste bølgeform være egnet for de systemer som har mer tid for radialsporingsspeilet til på nytt å oppnå null differensiell sporingsfeil på sentrum av det neste, tilgrensende spor.

Idet det kort henvises til linje D på fig. 9b, er linjen 634 på nytt inntegnet for å angi at det kompenserte radialsporingsfeilsignal som er vist i linje D, ikke inneholder de store topper som er vist i linje A. Den kompenserte differensialsporingsfeil som er vist i linje D, er i stand til å oppnå riktig radial sporing ved hjelp av sporingsservo-undersystemet innenfor den tidsramme som er tillatt for riktig operasjon av videoplatespilleren 1. Idet det kort henvises til linje E på fig. 9a, har det gjenværende sporingsfeilsignal som er tilgjengelig etter avbrytelse ved hjelp av sløyfeavbrytelsespulsen, den riktige retning for å samarbeide med bevegelsesstopp-kompensasjonspulsene som skal beskrives i det etterfølgende, for å bringe radialsporingsspeilet til sin optimale radialsporingsposisjon så snart som mulig.

Bevegelsesstopp-kompensasjonsgeneratoren 573 som

er vist på fig. 8, tilfører bølgeformen i linje E på fig. 9b til radialsporingsspeilet 28 via ledningen 106 og forsterkeren 500 son er vist på fig. 5. Bevegelsesstopp-pulsen pålegger radialsporingsspeilet 28 å forlate sporingen av ett informasjonsspor og begynne å søke sporingen av det neste, tilgrensende spor. Som reaksjon på pulsen fra nullgjennomgangsdetektoren 571 på fig. 8, bringes bevegelsesstopp-pulsgene-

I

ratoren 567 til å generere bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som er vist i linje E. I

Idet det henvises til linje E på fig. 9b, inneholder bevegelsesstopp-kompensasjonspulsbølgeformen et antall individuelle og adskilte områder som er angitt ved henholdsvis 640, 642 og 644. Det første område 640 av bevegeisesstopp-kompensasjonspulsen begynner når den differensielle, ukompenserte radialsporingsfeil i punktet 616 krysser nullreferanse-nivået, hvilket indikerer at speilet befinner seg i en mel-lomspor-krysningssituasjon. Ved dette tidspunkt genererer bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 den første del 640 av

i kompensasjonspulsen som tilføres direkte til sporingsspeilet 28. Genereringen av den første del 640 av bevegeljsesstopp-kompensasjonspulsen har den virkning at den reduserer toppen 624 til en lavere radial sporingsforskyvning som !er representert ved den nye topp 624' som vist i linje B. Det bør huskes at de bølgeformer som er vist på fig. 9b, bare er skjematiske for å vise den totale innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige pulser som benyttes i sporingsservo-undersystemet og bevegelsesstopp-undersystemet for å bringe en I lesestrålebunt til å hoppe fra ett spor til det neste, tilgrensende spor. Da toppfeilen 624' ikke er så høy som feilen ved toppen 626', har dette den virkning at det reduserer feilen i topp-feilpunktet 626' og generelt forskyver den gjenværende del av bølgeformen mot venstre, slik at nullgjennomgangene ved 625', 630' og 632' alle opptrer raskere enn de ville ha opptrådt uten tilstedeværelsen av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen.

Idet det på nytt henvises til linje E på fig. 9b, har den andre del 642 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen en andre polaritet sammenliknet med det første område 640. Den andre del 642 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen opptrer ved et tidspunkt hvor den skal kompensere for den sporingsfeil som er vist ved 626' i linje B. Dette resulterer i at en enda mindre radialsporingsfeil genereres 1 ved dette tidspunkt, og denne mindre radialsporingsfeil erjire<p>resenter<t >ved punktet 626" i linje C. Da graden av radialsporingsfeil som er representert ved punktet 626" i linje C, ér vesentlig mindre enn den som er vist i punktet 626' i linje B, er den maksimale feil i den motsatte retning som er vist i punktet 626", igjen vesentlig mindre enn den som er representert ved punktet 626 i linje A. Denne motvirkning av radialsporingsspeilets 28 naturlige tendens til å oscillere frem og tilbake over informasjonssporet, dempes ytterligere slik som angitt ved den ytterligere'bevegelse mot venstre av punktene 628"

og 626" i forhold til deres relative beliggenheter som er vist i linje B og A.

Idet det på nytt henvises til linje E på fig. 9b

og det tredje område 644 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen, opptrer dette område 644 ved det tidspunkt som er beregnet å dempe den gjenværende langtids-sporingsfeil som er representert ved den del av feilsignalet som ligger til høyre for nullgjennomgangspunktet 632" som er vist i linje C. Området 644 er vist å være tilnærmet likt og motsatt av dette feilsignal som ville eksistere dersom delen 644 av kompensasjonspulsen ikke eksisterte. I linje D på fig. 9b er vist den differensielle og kompenserte radialsporingsfeil som representerer lysstrålebuntens bevegelse når den bringes til å avvike fra et informasjonsspor som avleses til det neste, tilgrensende spor under styring av en bevegelsesstoppuls og en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls. Det skal bemerkes at den bølgeform som er vist i linje D på fig. 9b, kan representere bevegelsen i den ene eller den andre retning, selv om polariteten av forskjellige signaler ville være endret for å representere den forskjellige bevegelsesretning.

Samarbeidet mellom bevegelsesstopp-undersystemet.

44 og sporingsservo-undersystemet 40 under en bevegelsesstopp-periode skal nå beskrives under henvisning til fig. 5 og 8 og disses tilhørende bølgeformer. Idet det henvises til fig. 5, er sporingsservo-undersystemet 40 i drift like før innledningen av en bevegelsesstoppmodus for å holde radialsporingsspeilet 28 i sin stilling sentrert direkte på toppen av et informasjonsspor. For å opprettholde denne stilling, detekteres differensialsporingsfeilen i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 42. I denne eksisterende arbeidsmodus

passerer differensialsporingsfeilen direkte gjennom sporings-

i servo-sløyf ebry teren 480, f orsterkeren 510 og mottak.tfor-sterkerne 500. Den del av 'Dølgeformer! som er vist ved 591 i.

linje D på fig. 9a, er i ferd med å passeres.

Funksjonsgeneratoren 47 genererer et beViegelses-stopp-modussignal for tilførsel til bevegelsesstopp-modusporten 569 over ledningen 132. Be ve go 1 s e s s t opp -modu s por t'e n s 569 oppgave er å generere en puls som reaksjon på deri riktige beliggenhet i et fjernsynstotalbilde, slik at bevegelses-stoppmodusen opptrer. Dette punkt detekteres ved den kombinerte operasjon at det totale videosignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til hvittsignaldetektoren 556 over ledningen 134 i kombinasjon med vertikalsvnkpulsen s;om frembringes

i

i tangentialservosystemet 80 og tilføres over ledningen 92. Vindusgeneratoren 562 tilveiebringer et virksomgjørelsessignal soia svarer til en forutbestemt del av videosignalet som inneholder hvittsignalindikatoren. Hvittsi<g>nalpuljsen som tilføres til bevegelsesstopp-modusporten 569, porjtstyres til bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 som reaksjon på virksom-gjørelsessignalet som mottas fra funksjonsgeneratoren 47

over ledningen 132. Virksomgjørelsessignalet fra bevegelsesstopp-modusporten 569 innleder bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C på fig. 9a. Utgangen fra nullgjennomgangsdetektoren 571 indikerer slutten av bevegelsesstopp-pulsperioden ved tilførsel av et signal til bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 over ledningen 572. Bevlegelsesstopp-pulsen fra generatoren 567 tilføres til sporingsservo-sløyfe-avbryteIsesbryteren 480 via porten 482 og ledningen 108. Oppgaven til sporingsservo-sløyfeavbrytelsesbryteren 480 er

å fjerne den differensialsporingsfeil som for øyeblikket genereres i signalgjenvinnings-undersystemet 30, fra mottaktforsterkerne 500 som driver radialsporingsspeilet' 28. Følgelig åpnes bryteren 480 og differensialsporingsfeilen blir ikke lenger tilfør': til forsterkerne 500 for drift av iradialsoo-ringsspeilet 28. Samtidig blir bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 tilført til forsterkerne 500 over' ledningen 104. Bevegelsesstoppulsen blir egentlig innsatt i; stedet for differensialsporingsfei len og tilveiebringer et drivsigna1

til mottaktforsterkerne 500 for å starte leseflekken slik at den beveger seg til det neste, tilgrensende informasjonsspor som skal leses.

Bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 tilføres også til bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgeneratoren 573 hvor bølgeformen i linje H på fig. 9a og i linje E på fig.

9b genereres. Ved inspeksjon av linje H skal det bemerkes at kompensasjonspulsen i denne linje opptrer ved avslutningen av den i linje G viste sløyfeavbrytelsespuls som utløses ved starten av bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C. Kompensasj onspulsen tilføres til mottaktforsterkerne 500 over ledningen 106 som er vist på fig. 5 og 8, for å utdempe en eventuell oscillasjon i driften av radialsporingsspeilet 28 forårsaket ved tilførselen av bevegelsesstoppulsen.

Slik som foran nevnt, innledes kompensasjonspulsen ved avslutningen av sløyfeavbrytelsessignalet. Samtidig med genereringen av kompensasjonspulsen lukkes sporingsservo-avbrytelsesbryteren 480 og tillater differensialsporingsfeilen å tilføres på nytt til mottaktsforsterkerne 500. Den typiske bølgeform som er tilgjengelig i dette punkt, er vist i linje E på fig. 9a og samarbeider med bevegelsesstopp-kom-pensas j onspulsen for raskt å bringe radialsporingsspeilet 28 inn i passende radialsporingsinnretting.

Idet det kort henvises til linje A på fig. 9c, er det der vist to totalbilder av fjernsyns-videoinformasjon som avleses fra videoplaten 5. Linje A representerer differensialsporingsfeilsignalet som har plutselige diskontinuiteter beliggende ved 640 og 652 som representerer bevegelsesstopp-arbeidsmodusen. Diskontinuiteter med mindre amplitude er vist ved 654 og 656 for å vise virkningen av feil på videoplatens overflate i differensialsporingsfeilsignalet. Linje B på fig. 9c viser FM-innhyllingen slik den avleses fra videoplatens overflate. Bevegelsesstopperiodene ved 658 og 660 viser at FM-innhyllingen midlertidig avbrytes når leseflekken hopper mellom spor. Endringer i FM-innhyllingen ved 662 og 664 viser midlertidig tap av FM-informasjon når sporingsfeil bevirker at lesestrålebunten midlertidig forlater informasj onssporet.

Som et tilbakeblikk på bevegelsesstopp-arbeidsmodusen opptrer følgende kombinasjoner i den foretrukne utførelse. I en første utførelse fjernes differensialsporingsfeilsignalet fra sporingsspeilet 28 og en bevegelsesstoppuls innsettes i stedet for dette for å bringe radialsporingsspeilet til å hoppe ett spor fra det spor som følges. I denne utførelse har bevegelsesstoppulsen områder med forkorreksjon for å hjelpe radialsporingsspeilet til å gjenvinne sporing av det nye spor som det er blitt innstilt på. Differensialsporingsfeilen tilføres på nytt til sporingsservo-undersystemet og samarbeider med bevegelsesstoppulsen som tilføres til radialsporingsspeilet, for på nytt å oppnå radial sporing. Differensialsporingsfeilen kan gjeninnføres i sporingsservo-undersystemet for oppnåelse av optimale resultater. I denne utfø-relse varieres varigheten av sløyfeavbrytelsespulsen for å pulsavstenge tilførselen av differensialsporingsfeilen til mottaktforsterkerne 500. Bevegelsesstoppulsen har fast lengde i denne utførelse. Et alternativ til denne faste lengde av bevegelsesstoppulsen er å innlede slutten av bevegelsesstoppulsen ved den første nullgjennomgang som detekteres etter at begynnelsen på bevegelsesstoppulsen blir innledet. Passende forsinkelser kan innføres i denne sløyfe for å fjerne eventuelle uvedkommende signaler som kan slippe gjennom på grunn av feilinnretting av begynnelsen av bevegelsesstoppulsen og detekteringen av nullgjennomganger i detektoren 571 .

En ytterligere utførelse omfatter hvilken som

helst av ovennevnte kombinasjoner og omfatter videre generering av en bevegelsesstopp-kompensasjonssekvens. I den foretrukne utførelse innledes bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensen med avslutningen av sløyfeavbrytelsesperioden. Samtidig med avslutningen av sløyfeavbrytelsesperioden blir differensialsporingsfeilen på nytt innført i sporingsservo-undersystemet 40. I en ytterligere utførelse kan bevegelsesstopp-kompensas j onspulsen innføres i sporingsservo-undersystemet over ledningen 106 ved et tidspunkt som er fast i tid fra begynnelsen av bevegelsesstoppulsen i motsetning til avslutningen av sløyfeavbrytelsespulsen. Bevegelsesstopp-

kompensasjonssekvensen omfatter et antall adskilte og forskjellige områder. I den foretrukne utførelse motvirker det første område sporingsspeilets tendens til å bevege seg forbi det neste, tilgrensende spor og dirigerer speilet tilbake til radial sporing av dette neste tilgrensende, spesielle spor. Et andre område har mindre amplitude enn det første område og motsatt polaritet for ytterligere å kompensere for radialsporingsspeilets bevegelse når fokusflekken på

nytt svinger forbi det sentrale område av det neste, tilgrensende spor, men i motsatt retning. Det tredje område av bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensen har samme polaritet som det første område, men vesentlig mindre amplitude for ytterligere å kompensere for en eventuell tendens av radialsporingsspeilet til på nytt å få fokusflekken til å forlate informasj onssporet.

I den foretrukne utførelse er de forskjellige områder av bevegelsesstoppsekvensen vist å bestå av separate, individuelle områder. Det er mulig at disse områder selv kan brytes ned i individuelle pulser. Det har eksperimentelt vist seg at de forskjellige områder kan tilveiebringe forbedret operasjon når de adskilles av nullnivåsignaler. Nærmere bestemt eksisterer en nullnivåtilstand mellom område 1 og område 2, hvilket tillater radialsporingsspeilet å bevege seg under sin egen treghet uten den konstante påtrykning av en del av kompensasjonspulsen. Man har også funnet ved ekspe-rimenter at denne hvileperiode av kompensasjonssekvensen kan falle sammen med den gjentatte tilførsel av differensialspo-ringsf eilen til radialsporingsspeilet. I denne betydning samvirker området 1 (vist ved 640) av kompensasjonssekvensen med partiet 604 (vist i linje E på fig. 9a) fra differensialsporingsfeilen som innføres i sporingssløyfen.

Ved observasjon av kompensasjonsbølgeformen som er vist i linje E på fig. 9b, kan det innses at de forskjellige områder har en tendens til å begynne på en høy amplitude og falle til meget små kompensasjonssignaler. Det kan også

innses at perioden av de forskjellige områder begynner med en første, forholdsvis kort tidsperiode og gradvis blir lengre av varighet. Dette faller sammen med energien som er

inneholdt i sporingsspeilet når dette forsøker å gjenvinne radial sporing. Til å begynne med i sporhoppsekvensen er energien høy, og de tidlige partier av kompensasjonspulsen

l

er passende høye for a motvirke denne energi. Deretter,

etter hvert som energi fjernes fra sporingsspeilet, blir korreksjonene mindre slik at radialsporingsspeilet bringes tilbake til radial innretting så snart som mulig.

Idet det kort henvises til fig. 10, er det der vist en videoplate 5 som på platen inneholder en skjematisk representasjon av et informasjonsspor ved -en ytre radius som er representert ved henvisningstallet 830. Et informasjonsspor som er skjematisk vist ved en indre radius, er angitt med henvisningstallet 832. Den ujevne form på informasjonssporet ved den ytre radius demonstrerer en ekstrem grad av eksentrisitet som skriver seg fra virkningen av ujevn avkjøling av videoplaten 5.

Idet det kort henvises til fig. 11, er det der

vist et skjematisk riss av en videoplate 5 som på platen inneholder et informasjonsspor ved en ytre radius som er representert ved henvisningstallet 834. Et informasjonsspor ved en indre radius er representert ved henvisningstallet 836. Denne figur viser eksentrisitetsvirkningen av et usentrert forhold mellom sporene og en sentral åpning som er vist generelt ved 838. Nærmere bestemt forårsaker den useAtrerte åpning at den avstand som er representert ved en linje 840,

er forskjellig fra lengden av en linje 842. Den ene kian åpenbart være større enn den andre.. Dette representerer den usentrerte stilling av senteråpningshullet 838.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved sporveksling i en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall adskilte informasjonsspor (9) på en informasjonsbærende overflate (7), hvor spillerinnretningen omfatter en anordning (2) for tilveiebringelse av en strålebunt (4), og en anordning for tilveiebringelse av relativ bevegelse mellom overflaten og strålebunten, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å dirigere strålebunten langs en foreskrevet bane ved benyttelse av en strålebuntstyrende anordning (28) for å treffe den informasjonsbærende overflate, å kople et sporings' feilsignal til den strålebuntstyrende anordning i en første driftsmodus for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med et første spor på overflaten, å frakople sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning i en andre driftsmodus og kople et hoppsignal til den strålebuntstyrende anordning, for på styrt måte å føre strålebunten i retning mot et andre spor på overflaten, å bestemme når strålebunten er blitt ført til en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, og avslutte hoppsignalet ved dette tidspunkt, og å kople et kompensasjonssignal til den strålebuntstyrende anordning i en tredje driftsmodus for å bremse strålebunten når den nærmer seg det andre spor, KARAKTERISERT VED at kompensasjonssignalet har en fast varighet og at sporingsfeilsignalet på nytt tilkoples til den strålebuntstyrende anordning før strålebunten når frem til det andre spor, slik at sporingsfeilsignalet samvirker med kompensasj onssignalet for å stoppe strålebunten på det andre spor.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den første driftsmodus gjenopptas og sporingsfeilsignalet på nytt tilkoples til den strålebuntstyrende anordning (28) en fast tidsperiode etter hoppsignalet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1. eller 2, KARAKTERISERT VED at kompensasjonssignalet omfatter et antall pulser med vekslende polaritet og med avtagende amplitude.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at kompensasjonssignalet begynner en fast tidsperiode etter hoppsignalet.

5. Sporvekslingss<y>stem for en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall innbyrdes adskilte informasjonsspor (9) på en informasjonsbærende overflate (7), idet spillerinnretningen omfatter en anordning (2) for tilveiebringelse av en strålebunt (4), og en anordning for å tilveiebringe relativ bevegelse mellom overflaten og strålebunten, hvilket system omfattjsr en strålebuntstyrende anordning (28) for å rette strålebunten langs en foreskrevet bane for å treffe den informasjonsbærende overflate, og en styreanordning (567) for å kople et sporingsfeilsignal til den strålebuntstyrende anordning i en tørste driftsmodus, for på styrt måte å innstille strålebunten;på linje med et første spor på overflaten, idet styreanordningén videre, i en andre driftsmodus, er innrettet til å frakople<1>sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning og kople et hoppsignal til den strålebuntstyrende anordning, for på styrt måte å føre strålebunten bort fra det første spor og i]retning mot et andre spor på overflaten, idet styreanordningen omfatter en detektoranordning for å bestemme når strålebunteni er blitt ført til en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, og for å avslutte hoppsignalet ved dette tidspunkt, idet styreanordningen videre, i en tredje driftsmodus, ;er innrettet til å kople et kompensasjonssignal til den stråleountstyrende anordning for å bremse strålebunten når den nærmer seg det andre spor, KARAKTERISERT VED at kompensasjonssignalet har en fast varighet og at styreanordningen er innrettet jtil på nytt å tilkople sporingsfeilsignalet til den strålebuntstyrende anordning før strålebunten når frem til det andre spor.

6. Fremgangsmåte ved sporveksling i en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall adskilte informasjonsspor (9) på en informasjonsbærende overflate (7), hvor spillerinnretningen omfatter en anordning (2) for tilveiebringelse av en strålebunt (4), og ]en anordning for tilveiebringelse av relativ bevegelse mellom overflaten og strålebunten, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å dirigere strålebunten langs en foreskrevet bane ved benyttelse av en strålebuntstyrende anordning (28) for å treffe den informasjonsbærende overflate, å kople et sporingsfeilsignal til den strålebuntstyrende anordning i en første driftsmodus for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med et første spor på overflaten, å frakople sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning i en andre driftsmodus og på styrt måte å føre strålebunten i retning mot et andre spor på overflaten (7), og å bestemme når strålebunten er blitt ført til en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, KARAKTERISERT VED at sporingsfeilsignalet på nytt tilkoples til den strålebuntstyrende anordning (28) en forutbestemt tid etter at strålebunten er blitt ført til den foreskrevne stilling, for derved å returnere den strålebuntstyrende anordning (28) til den første driftsmodus, for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med det andre spor.

7. Sporvekslingssystem for en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon fra hvilket som helst av et antall innbyrdes adskilte informasjonsspor (9) på en optisk lesbar, informasjonsbærende overflate (7), idet spillerinnretningen omfatter en anordning (2) for tilveiebringelse av en strålebunt (4), en anordning for å tilveiebringe relativ bevegelse mellom overflaten og strålebunten, en strålebuntstyrende anordning (28) for å rette strålebunten langs en foreskrevet bane for å treffe den informasjonsbærende overflate, en anordning (567) for å kople et sporingsfeilsignal til den strålebuntstyrende anordning (28) i en første driftsmodus, for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med et første spor på overflaten, en anordning for å frakople sporingsfeilsignalet fra den strålebuntstyrende anordning (28) i en andre driftsmodus, en anordning for på styrt måte å føre strålebunten i retning mot et andre spor på overflaten, og en anordning for å bestemme når strålebunten er blitt ført til en foreskrevet stilling mellom det første spor og det andre spor, KARAKTERISERT VED en anordning for på nytt å tilkople sporingsfeilsignalet til den strålebuntstyrende anordning (28) en forutbestemt tid etter at strålebunten (4) er blitt ført til den foreskrevne stilling, for derved å returnere den strålebuntstyrende anordning (28) til den første driftsmodus, for på styrt måte å innstille strålebunten på linje med det andre spor.