NO158700B - Korreksjonssystem for videoplatespiller. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et tidsbasisfeil-korreksjonssystem for bruk i en innretning som inneholder et optisk system for å rette en kildestrålebunt mot et valgt sted på tangentialt anordnede informasjonsspor på en overflate av en plate for å frembringe en reflektert, modulert strålebunt som inneholder informasjonen, en signalgjenvinningsanordning for gjenvinning av informasjonen fra den modulerte strålebunt og for frembringelse av et elektrisk signal som representerer informasjonen, idet informasjonssignalet inneholder et synkroniseringssignal, hvilket feilkorreksjonssystem omfatter en separasjonsanordning for å adskille synkroniseringssignalet fra informasjonen i det elektriske signal, en referansesignalanordning for generering av et referansesignal med en foreskrevet frekvens, en fasedeteksjonsanordning for detektering av den relative fase mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet, og for generering av et styresignal som representerer den detekterte faseforskjell derimellom, og en strålebuntstyrende anordning som reagerer på styresignalet for å innstille tidsbasisen for det signal som avleses fra den informasjonsbærende overflate ved hjelp av signalgjenvinningsanordningen, for å korrigere for tidsbasisfeil som innføres av systemet ved hjelp

av en strålebuntstyrende anordning for å bevege kildestrålebuntens treffsted langs informasjonssporene, slik at faseforskjellen mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet reduseres. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte ved tidsbasisfeilkorreksjon i en sådan innretning.

Et sådant korreksjonssystem benyttes eksempelvis i en videoplatespiller i hvilken frekvensmodulerte videosignaler gjenvinnes fra en informasjonsbærende overflate av en videoplate. I et slikt system må den styresignalamplitude som er nødvendig for å bevege den strålebuntstyrende anordning for å korrigere en gitt fasevinkelfeil på spor på platen nær dens ytterste registreringsradius, være betydelig større enn den som er nødvendig for å bevege den strålebuntstyrende anordning for å korrigere den samme fasefeil på spor nær den innerste registreringsradius. Dersom forsterkningen for fasefeilkorrek-sjonsstyresløyfen innstilles for å være tilstrekkelig på de ytre spor for et forutbestemt, maksimalt fasefeilavvik, vil følgelig denne styresløyfeforsterkning være altfor høy for å korrigere det samme, maksimale fasefeilavvik på de indre spor, slik at systemet gjøres tilbøyelig til oversving og ustabilitet på de indre spor. Likeledes, dersom fasefeilkorrek-sjonsstyresløyfens forsterkning innstilles slik at den er tilstrekkelig til å korrigere det forutbestemte, maksimale faseavvik på de indre spor, vil systemets forsterkning være utilstrekkelig til å korrigere den samme grad av maksimalt fasefeilavvik på de ytre spor.

Forskjellige typer av feilkorreksjonssystemer er tidligere kjent, f.eks. fra DE-OS 2 521 821 og US-patentskriftene 3 530 258, 3 967 311, 3 381 086 og 3 940 556. Disse kjente systemer omfatter imidlertid ikke anordninger for opprettholdelse av optimal fasefeilkorreksjons-styresløyfeforsterkning for alle spor på en informasjonsplate, uten hensyn til radien.

Formålet med oppfinnelsen er således å tilveiebringe

et korreksjonssystem og en fremgangsmåte hvor optimal fasefeil-korreksjons-styresløyfeforsterkning opprettholdes for alle spor på en informasjonsplate, uten hensyn til radien.

Ovennevnte formål oppnås med et korreksjonssystem av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det omfatter en radialsted-deteksjonsanord-ning for detektering av det radiale sted på platen i hvilket kildestrålebunten treffer platen, og en styresignalendrende anordning for å endre styresignalet som en funksjon av det radiale sted.

Ovennevnte formål oppnås også med en fremgangsmåte ved tidsbasisfeilkorreksjon i en innretning som omfatter et optisk system for å bringe en kildestrålebunt til å treffe et valgt sted på tangentialt anordnede informasjonsspor på overflaten av en plate for å frembringe en modulert strålebunt som inneholder informasjonen, og en signalgjenvinningsanordning for gjenvinning av informasjonen fra den modulerte strålebunt og for å frembringe et elektrisk signal som representerer informasjonen, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å separere et synkroniseringssignal fra informasjonen i det elektriske signal, å generere et referansesignal som har en foreskrevet frekvens., å detektere den relative fase mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet og generere et styresignal som representerer den detekterte faseforskjell derimellom, og å bevege kildestrålebuntens treffsted langs informasjonssporene som en funksjon av styresignalet, slik at faseforskjellen mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet reduseres, og hvor fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den omfatter de trinn å detektere den radiale beliggenhet på platen i hvilken kildestrålebunten treffer, og å endre styresignalet som en funksjon av den radiale beliggenhet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et generalisert blokkskjema av en videoplatespiller, fig. 2 viser et skjematisk diagram av det optiske system som benyttes i forbindelse med videoplatespilleren som er vist på fig. 1, og fig. 3 viser et blokkskjema av tangentialservoen som benyttes i videoplatespilleren som er vist på fig. 1.

I de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å betegne samme element.

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et skjematisk blokkskjema av et videoplatespillersystem som er generelt betegnet med 1. Spilleren 1 benytter et optisk system som er betegnet med 2 og som er vist mer detaljert på fig. 2.

Idet det henvises samlet til fig. 1 og 2, omfatter det optiske system 2 en leselaser 3 som anvendes for å generere en lesestrålebunt 4 som benyttes til å lese et frekvensmodulert, kodet signal som er lagret på en videoplate 5. Lesestrålebunten 4 er polarisert i en forutbestemt retning. Lesestrålebunten 4 rettes mot videoplaten 5 ved hjelp av det optiske system 2. En ytterligere funksjon av det optiske system 2

er å fokusere lysstrålebunten ned mot en flekk 6 ved strålens treffpunkt med videoplaten 5.

Et parti av en informasjonsbærende overflate 7 av videoplaten 5 er vist forstørret inne i en sirkel 8. Et antall informasjonsspor 9 er dannet på videoplaten 5. Hvert spor er utformet med suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Retningen for lesing er angitt med en pil 12. Lesestrålebunten 4 har to bevegelses-grader eller bevegelsesretninger, av hvilke den første er

i den radiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 13,

og den andre er i den tangentiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 14. De doble hoder på hver av pilene 13 og 14 indikerer at lesestrålebunten 4 kan bevege seg i begge retninger i hver av de radiale og tangentiale retninger.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter det optiske system en linse 15 som benyttes for å forme strålebunten slik at den helt fyller en inngangsåpning 16 av en mikroskopisk objektivlinse 17. Objektivlinsen benyttes for å forme lese-flekken 6 i dennes treffpunkt med videoplaten 5. Forbedrede resultater er blitt oppnådd når inngangsåpningen 16 er overfylt av lesestrålebunten 4. Dette resulterer i maksimal lysinten-sitet ved flekken 6.

Etter at strålebunten 4 er riktig formet av linsen 15 passerer den gjennom et diffraksjonsgitter 18 som splitter opp lesestrålebunten i tre separate strålebunter (ikke vist). To av strålebuntene benyttes for å utvikle en radial sporings-feil, og den andre benyttes for å utvikle både et fokusfeil-signal og informasjonssignalet. Disse tre strålebunter behand-les identisk av den gjenværende del av det optiske system.

De blir derfor samlet betegnet som lesestrålebunten 4. Utgangssignalet fra diffraksjonsgitteret 18 tilføres til et stråledelende prisme 20. Prismets 20 akse er noe forskjøvet fra strålebuntens 4 bane av grunner som skal forklares i forbindelse med beskrivelsen av det optiske systems 2 oppførsel når det angår en reflektert stråle 4'. Den overførte del av strålebunten 4 tilføres via en kvartbølgeplate 22 som tilveiebringer en 45 graders forskyvning i polarisasjon av lyset som danner strålebunten 4. Lesestrålebunten 4 faller deretter på et fast speil 24 som omdirigerer lesestrålebunten 4 til et første leddet speil 26. Dette speil har som oppgave å bevege lysstrålen i en første bevegelsesgrad som er tangential til videoplatens 5 overflate, for å korrigere for tidsbasisfeil som er innført i lesestrålebunten 4 på grunn av eksentrisiteter ved platens 5 fremstilling. Den tangentiale retning er i fremover- og/eller bakoverretningen av informasjonssporet på videoplaten 5, slik som angitt med den dobbelthodede pil 14. Lesestrålebunten 4 faller nå på inngangsåpningen 16, slik som foran beskrevet, og fokuseres ved hjelp av objektivlinsen 17 til en flekk 6 på det informasjonsbærende spor 9 på videoplaten 5.

Det første leddede speil 26 retter lysstrålebunten mot et andre leddet speil 28. Det andre leddede speil 28 benyttes som et sporfølgende speil eller sporingsspeil. Sporingsspeilet 28 har som oppgave å reagere på sporingsfeilsignaler slik at det i liten grad endrer sin fysiske posisjon for å rette lesestrålebuntens 4 treffpunkt 6 slik at det radialt sporer eller følger de informasjonsbærende kjennetegn på videoplatens 5 overflate. Det andre leddede speil 28 har én bevegelsesgrad som beveger lysstrålebunten i en radial retning over videoplatens 5 overflate slik som angitt av den dobbelthodede pil 13.

I normal spillemodus faller den fokuserte lysstrålebunt på suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 som representerer den frekvensmodulerte informasjon. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende elementer som bæres av videoplaten 5. Den modulerte lysstrålebunt er en lysekviva-lent til det elektriske, frekvensmodulerte signal som inneholder hele den innspilte eller registrerte informasjon. Denne modulerte lysstrålebunt genereres ved hjelp av den mikroskop-iske objektivlinse 17 ved oppsamling av mest mulig reflektert lys fra de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10

og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. Den reflekterte del av lesestrålebunten er vist ved 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' følger den samme bane tilbake som foran forklart, ved at den i rekkefølge faller på det andre leddede speil 28, det første leddede speil 26 og det faste speil 24. Den reflekterte lesestrålebunt 4' passerer deretter gjennom kvartbølgeplaten 22. Kvartbølgeplaten 22 tilveiebringer en ytterligere 45 graders polarisasjonsforskyvning som resulterer i totalt 90 graders polarisasjonsforskyvning av den reflekterte lesestrålebunt 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' faller nå på det stråledelende prisme 20 som avleder den reflekterte lesestråle 4' slik at den faller på et signalgjenvinnings-undersystem som er generelt vist ved 30.

Det stråledelende prisme 20 har som oppgave å hindre

at hele den reflekterte lesestrålebunt 4' på nytt går inn i laseren 3. Virkningen av den returnerende lesestrålebunt 4' på laseren 3 ville være å forstyrre den mekanisme ved hjelp av hvilken laseren oscillerer i sin forutbestemte arbeidsmodus. Det stråledelende prisme 20 omdirigerer følgelig en vesent-lig del av den reflekterte lesestrålebunt 4' for å hindre tilbakekopling til laseren 3 når laseren 3 ville bli påvirket av denne tilbakekoplingsdel av den reflekterte lesestrålebunt 4'. For de faststofflasere som er upåvirket av tilbakekoplingen av den reflekterte lysstrålebunt 4', er det stråledelende prisme 20 unødvendig.

Idet det henvises til fig. 1, er den normale arbeids-måte for signalgjenvinnings-undersystemet 30 å tilveiebringe et antall informasjonssignaler til den gjenværende del av spilleren 1. Disse informasjonssignaler er generelt av to typer, det egentlige informasjonssignal som representerer den lagrede informasjon, og en andre type av signal som er et styresignal som er avledet fra informasjonssignalet for å styre forskjellige deler av spilleren. Informasjonssignalet er et frekvensmodulert signal som representerer den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Dette informasjonssignal til-føres til et FM-behandlings-undersystem som er vist ved 32

over en ledning 34. Et første styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-fokusfeil-signal som tilføres til et fokusservo-undersystem som er vist ved 36 over en ledning 38. En andre type av styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til et sporingsservo-undersystem 40 over en ledning 42. Differensial-sporingsfeilsig-nalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres også

til et bevegelsesstopp-undersystem 44 over ledningen 42 Qg en andre ledningen 46.

Etter mottagelse av START-pulsen som genereres i en funksjonsgenerator 47, er den første funksjon av videoplatespilleren 1 å aktivere laseren 3 og å aktivere en spindelmotor 48 slik at en med denne forbundet spindel 49 og det på denne monterte videoplateelement 5 begynner å rotere. Spindelens

49 rotasjonshastighet, slik den tilveiebringes av spindelmoto-

ren 48, står under kontroll av et spindelservo-undersystem 50. Et spindeltakometer (ikke vist) er montert relativt til spindelen 49 for å generere elektriske signaler som viser den aktuelle rotasjonshastighet av spindelen 49. Takometeret omfatter to elementer som er beliggende 180° adskilt i forhold til spindelen 49. Hvert av disse takometerelementer genererer en utgangspuls slik det er vanlig i teknikken. Da de er anbrakt 180° ut av fase med hverandre, er de elektriske signaler som genereres av disse, 180° ut av fase med hverandre. En ledning 51 fører sekvensen av pulser som genereres av det første takometerelement, til spindelservo-undersystemet 50. En ledning 52 fører takometerpulsene fra det andre takometerelement til spindelservo-undersystemet 50. Når spindelservo-undersystemet 50 oppnår sin forutbestemte rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, genererer det et spiller-virksomgjørel-sessignal på en ledning 54. Den nøyaktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt tillater fremvisning av 30 totalbilder av fjernsynsinformasjon på en vanlig fjernsynsmottaker.

Den neste større funksjon av videoplatespilleren 1

er aktiveringen av et vognservo-undersystem 55. Som foran nevnt, utføres lesingen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon fra videoplaten 5 ved å dirigere og fokusere en lesestrålebunt 4 slik at den faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. For oppnåelse av optimale resultater bør lesestrålebunten 4 treffe det plan som bærer den kodede informasjon, i rett vinkel. Oppnåelse av denne geometriske konfigurasjon krever relativ bevegelse mellom det kombinerte, optiske system 2 og videoplaten 5. Enten kan videoplaten 5 bevege seg under den faste laserlesestrålebunt 4, eller det optiske system 2 kan bevege seg i forhold til den faste videoplate 5. I denne utførelse holdes det optiske system 2 stasjo-nært og videoplaten 5 beveges under lesestrålebunten 4. Vognservo-undersystemet styrer denne relative bevegelse, mellom videoplaten 5 og det optiske system 2.

Vognservo-undersystemet tilføyer en grad av fleksibili-tet til den totale funksjon av videoplatespilleren 1 ved å styre den forannevnte relative bevegelse i et antall forskjellige arbeidsmodi. I sin første arbeidsmodus reagerer vognservo-undersystemet 55 på spiller-virksomgjørelsessignalet som tilføres til dette over ledningen 54, for å bevege en vognmontasje 56 slik at lesestrålebunten 4 treffer videoplaten 5 perpendikulært på den informasjonsbærende overflate av videoplaten. Ved dette tidspunkt er det viktig å merke seg at ut-trykket vognmontasje benyttes for å betegne den konstruksjons-del på hvilken videoplaten bæres. Denne omfatter også spindelmotoren 48, spindelen 49, spindeltakometeret (ikke vist),

en vognmotor 57 og en vogntakometergenerator 58. For ikke unødig å komplisere det generelle blokkskjema som er vist på fig. 1, er vognmontasjen ikke vist i detalj. For forståelse av den oppsummerte virkemåte av videoplatespilleren, er det her viktig å merke seg at vognservo-undersystemets funksjon er å bevege vognen til dennes utgangsstilling i hvilken de resterende spillerfunksjoner vil bli innledet i rekkefølge. Vognservo-undersystemet kan åpenbart anbringe vognen i et vilkårlig antall faste beliggenheter i forhold til videoplaten i overensstemmelse med systemets konstruksjonskrav, men i den grad det gjelder den foreliggende beskrivelse, anbringes vognen ved begynnelsen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon som bæres av videoplaten. Vognmotoren 57 tilveiebringer drivkraften for å bevege vognmontasjen 56. Vogntakometergeneratoren 58 er en strømkilde for generering av en strøm som indikerer vognmontasjens øyeblikkelige bevegelseshastighet og bevegelsesretning.

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindelhastigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spiller-virksom-gjørelsessignalet genereres på ledningen 54. Spillervirksom-gjørelsessignalet på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmon-tas jen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPIL-LINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuse-ringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske

bølgeformer som summeres i selve spolen.

Inngangssignalene til fokusservo-undersystemet 36 til-føres fra en rekke steder, og det første tilføres fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 over ledningen 38, slik som tidligere beskrevet. Det andre inngangssignal kommer fra FM-behandlingskretsen 32 over en ledning 66. FM-behandlings-undersystemet 32 tilveiebringer det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplatens 5 overflate. Et tredje inngangssignal til fokusservo-undersystemet 36 er det fokusoppnåelses-virksom-gjørende, logiske signal som genereres ved den operasjon som bringer spilleren i sin spillemodus ved valg av en knapp med funksjonen AVSPILLING i funksjonsgeneratoren 47.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som reflekteres fra videoplaten 5 og er modulert av de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstandsområde er ca. 0,3 jum langt og er beliggende en avstand på 1 ;um over videoplatens 5 øvre overflate.

Fokusservo-undersystemet 36 utnytter sine tre inngangssignaler i forskjellige kombinasjoner for å oppnå et forsterket fokuseringsarrangement. Differensial-fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilveiebringer en elektrisk representasjon av den relative avstand mellom linsen 17 og videoplaten 5. Uheldigvis har differensial-fokusfeilsignalet forholdsvis liten amplitude og har en bølgeform som inneholder et antall på denne beliggende posisjoner som hver indikerer at det riktige punkt er nådd. Alle bortsett fra én av disse posisjoner er ikke de sanne, optimale fokuseringsposisjoner, men medfører i stedet falsk informasjon. Differensial-fokusfeilsignalet selv er følgelig ikke det eneste signal som benyttes for å indikere den optimale fokustilstand. Selv om benyt-telsen av differensial-fokusfeil i seg selv ofte kan resultere i utvelgelse av den optimale fokusposisjon, kan den ikke gjøre dette på pålitelig måte ved ethvert fokuseringsforsøk. Kombinasjonen av differensial-fokusfeilsignalet med det signal som indikerer lesing av et frekvensmodulert signal fra videoplaten 5, tilveiebringer følgelig forsterket operasjon i forhold til anvendelsen av differensial-fokusfeilsignalet i seg selv.

Under fokusoppnåelses-arbeidsmodusen beveger linsen

17 seg med en forholdsvis høy hastighet mot videoplaten 5.

En ukontrollert linse detekterer et frekvensmodulert signal

ut fra den informasjon som bæres av videoplaten 5, i et meget snevert, romlig område. Dette meget snevre, romlige område er det optimale fokuseringsområde. Kombinasjonen av det detekterte, frekvensmodulerte signal og differensial-fokusfeilsignalet tilveiebringer følgelig et pålitelig system for oppnåelse av fokus.

Det i det etterfølgende beskrevne fokusservo-undersystem 36 inneholder ytterligere forbedringer. Én av disse forbedringer er et ytterligere, fast signal i tillegg til de som allerede er beskrevet, og som ytterligere hjelper fokusservo-undersystemet 36 til å oppnå riktig fokus ved det første forsøk på å oppnå fokus. Dette tilleggssignal er et internt generert tilbakeslagssignal som innledes ved det tidspunkt da et frekvensmodulert signal detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32. Denne internt genererte tilbakeslagspuls kombineres med de foran omtalte signaler og tilføres til svingspolen for på uavhengig måte å bringe linsen til fysisk å bevege seg tilbake gjennom det område i hvilket et frekvensmodulert signal ble avlest fra platen 5. Dette internt genererte, faste til-bakeslagspulssignal gir linsen 17 anledning til å passere gjennom det kritiske, optimale fokuseringspunkt et antall ganger under linsens 17 første bevegelse mot videoplaten 5.

Ytterligere forbedringer skal beskrives for håndtering av momentant tap av fokus under spille-arbeidsmodusen forårsaket av ufullkommenhet i det kodede frekvensmodulerte signal, hvilket forårsaket et momentant tap av det frekvensmodulerte signal slik det detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32 og tilføres til fokusservo-undersystemet 36 over ledningen 66.

Et tangentialservo-undersystem 80 mottar sin første inngangspuls fra FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 82. Inngangssignalet som er til stede på ledningen 82,

er det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens

5 overflate av linsen 17 slik det er forsterket i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilført til FM-behandlings-undersystemet 32 ved hjelp av 1-edningen 34. Signalet på ledningen 82 er videosignalet. Det andre inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres over en ledning 84. Signalet på ledningen 84 er et variabelt likestrømssignal som genereres av et vognstillingspotensiometer. Amplituden av det variable spenningssignal på ledningen 84 indikerer den relative posisjon av leseflekkens 6 treffpunkt over den radiale avstand som

er angitt med en dobbelthodet pil 86 som er inntegnet på videoplatens 5 overflate. Denne variable spenning justerer forsterkningen av en intern krets for å justere dennes driftsegenskaper slik at den følger den relative posisjon av flekken når den

krysser den radiale posisjon som angitt ved lengden av linjen 86.

Oppgaven til undersystemet 80 for korreksjon av tangen-tialtidsbasisfeil er å justere det fra videoplaten 5 detekterte signal for tangentialfeil som er forårsaket av eksentrisitet av informasjonssporet 9 på platen 5, og andre feil som er innført i det detekterte signal på grunn av eventuell fysisk ufullkommenhet av selve videoplaten 5. Undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon utfører sin funksjon ved å sammenlikne et signal som avleses fra platen 5, med et lokalt generert signal. Forskjellen mellom de to signaler indikerer den momentane feil i det signal som leses av spilleren 1. Nærmere bestemt er det signal som leses fra platen 5, et signal som ble omhyggelig anbrakt på platen med en forutbestemt amplitude og fase i forhold til andre signaler som er innspilt på platen. For et fargefjernsyns-FM-signal er dette fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Det lokalt genererte signal kommer fra en krystallstyrt oscillator som arbeider ved farge-hjelpebærebølgefrekvensen på 3,579545 MHz. Undersystemet 80 for korreksjon av tangential tidsbasisfeil sammenlikner faseforskjellen mellom fargesynksignalet og fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen og detekterer en eventuell forskjell. Denne forskjell benyttes deretter for å justere fasen for

den gjenværende del av linjen av FM-informasjon som inneholdt fargesynksignalet. Fasedifferansen for hver etterfølgende

linje genereres på nøyaktig samme måte for å tilveiebringe kontinuerlig tangential tidsbasisfeilkorreksjon for hele signalet som leses fra platen.

I andre utførelser som lagrer informasjonssignaler

som ikke har en del som kan sammenliknes med et fargesynksignal, kan et slikt signal som har en forutbestemt amplitude og fase i forhold til de gjenværende signaler på platen 5, tilføyes periodisk til informasjonen når den registreres eller innspilles på platen 5. I spillemodusen kan denne del av den registrerte informasjon utvelges og sammenliknes med. et lokalt generert signal som kan sammenliknes med fargehjelpebærebølge-oscillatorsignalet. På denne måte kan tangentialtidsbasisfeil-korreksjon oppnås for ethvert signal som er registrert på

et videoplateelement.

Feilsignalet som detekteres .på denne måte ved sammelik-ningen av det signal som leses fra videoplaten 5, og den internt genererte fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvens, til-føres til det første leddede speil 26 over ledninger 88 og 90. Signalene på ledningene 88 og 90 virker til å bevege det første leddede speil 26 slik at lesestrålebunten 4 omdirigeres fremover og bakover langs informasjonssporet, i retning av den dobbelthodede pil 14, for å korrigere for den tidsbasisfeil som er innført som følge av ufullkommenhet ved fremstillingen av videoplaten 5 og/eller ved lesingen fra denne. Et annet utgangssignal fra undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 92. Slik som fullstendig beskrevet i det etterfølgende, er dette signal det sammensatte synksignal som genereres i undersystemet 80 ved å separere det sammensatte synksignal fra det gjenværende videosignal. Det har vist seg å være bekvemt å anbringe synkpulsseparatoren i undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon. Denne synkpulssepa-rator kunne anbringes i hvilken som helst annen del av spilleren på et sted hvor det fullstendige videosignal er tilgjengelig fra FM-behandlings-undersystemet 32.

Et ytterligere utgangssignal fra tangential-undersystemet 80 er en motorreferansefrekvens som tilføres til spindelservo-undersystemet 50 over en ledning 94. Genereringen av motorref eransef rekvensen i tangentialservoundersystemet 80 er bekvem på grunn av tilstedeværelsen av fargehjelpebærebølgeoscillator-frekvensen som benyttes i sammenlikningsoperasjonen slik som foran beskrevet. Denne fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvens er et nøyaktig generert signal. Det er ned-delt til en motorreferansefrekvens som benyttes ved styringen av spindelservohas-tigheten. Ved å utnytte fargehjelpebærebølgefrekvensen som styrefrekvens for spindelhastigheten, låses spindelens hastighet effektivt til denne fargehjelpebærebølgefrekvens, slik at spindelen roterer med den nøyaktige billedfrekvenshasighet som er nødvendig for maksimal gjengivelsesnøyaktighet ved fremvisningen av den informasjon som detekteres fra videoplaten 5, på en fjernsynsmottaker vist ved 96 og/eller en fjernsynsmonitor vist ved 98.

Sporingsservo-undersystemet 40 mottar et antall inngangssignaler av hvilke det ene er det foran beskrevne diffe-rensialsporingsfeilsignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet over ledningen 42. Et andre inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 genereres i funksjonsgeneratoren 47 over en ledning 102. Med henblikk på klarhet er funksjonsgeneratoren 47 vist som en eneste blokk. I den foretrukne utførelse omfatter funksjonsgeneratoren 47 en fjernstyrt funksjonsgenerator og en rekke brytere eller knapper som er permanent montert på videoplatespillerens 1 kabinett.

Det signal som overføres på ledningen 102, er et signal som virker slik at det gjør den normale funksjon av sporingsservoen 40 uvirksom under visse funksjoner som innledes av funksjonsgeneratoren 47. For eksempel er funksjonsgeneratoren 47 i stand til å generere et signal for å bringe den relative bevegelse av vognmontasjen 56 over videoplaten 5 til å være i den hurtige fremover- eller hurtige revers-tilstand. Pr. definisjon krysser linsen videoplaten 5 i en radial retning som angitt ved pilen 13, idet den raskt passerer over sporene med en hastighet pé 11 000 spor pr. tomme, og sporing forventes ikke i denne tilstand. Signalet fra funksjonsgeneratoren 47

på ledningen 102 gjør følgelig sporingsservoen 40 uvirksom slik at den ikke forsøker å arbeide i sin normale sporings-modus.

Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som genereres i bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 104. Et ytterligere inngangssignal som tilføres til sporingsservo-undersystemet 40, er undersystem-sløyfeavbrytelsessigna-let som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og til-føres over en ledning 106. Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-pulsen som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 108.

Utgangssignalene fra sporingsservo-undersystemet 40 omfatter et sporingssignal for det første radiale speil over en ledning 110 og et styresignal for det andre radiale speil på en ledning 112. Speilstyresignalene på ledningene 110 og 112 tilføres til det andre leddede speil 28 som benyttes for radialsporingsformål. Styresignalene på ledningene 110 og 112 beveger det andre leddede speil 28 slik at lesestrålebunten 4 som faller på dette, beveges i den radiale retning og blir sentrert på informasjonssporet 9 som belyses av den fokuserte flekk 6.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til et lydbehandlings-undersystem 114 over en ledning 116. Lydterskelsignalet på ledningen 116 forår-saker at lydbehandlings-undersystemet 114 stanser overføring av lydsignaler for endelig tilførsel til høyttalerne som er inneholdt i fjernsynsmottakeren 96, og til to audio-kontakthyl-ser 117 hhv. 118 og til en audiotilbehørsblokk 120. Audio-kontakthylsene 117 og 118 er et bekvemt punkt hvor ytre utstyr kan sammenkoples med videoplatespilleren 1 for mottagelse av to lydkanaler for stereoanvendelse.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 130. Styresignalet som er til stede på ledningen 130, er likestrømskomponenten av sporingskorreksjonssignalet som anvendes av vognservo-undersystemet for tilveiebringelse av et ytterligere vognstyresignal som indikerer hvor nøyaktig sporingsservo-undersystemet 40 følger de anvisninger som gis av funksjonsgeneratoren 47. Dersom for eksempel funksjonsgeneratoren 47 gir en instruksjon til vognservoen 55 om å tilveiebringe vognbevegelse som er beregnet å utføres med en langsom fremover- eller en langsom bakover-bevegelse, har vognservo-undersystemet 55 et ytterligere styresignal for å bestemme hvor godt det arbeider for å samarbeide med de elektroniske styresignaler som genereres for å utføre instruksjonen fra funksjonsgeneratoren 47.

Bevegelsesstopp-undersystemet 44 er utstyrt med et antall inngangssignaler av hvilke det ene er et utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 som tilføres over en ledning 132. Styresignalet som er til stede på ledningen 132, er et STOPP-virksomgjørelsessignal som indikerer at videoplatespilleren 1 skal gå inn i en bevegelsesstopp-arbeidsmodus. Et andre inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 40 er det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplaten og genereres av FM-behandlings-undersystemet 32. Videosignalet fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 134. Et annet inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 44 er differensialsporings-feilsignalet slik det er detektert av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres over ledningen 46.

Tangentialservo-undersystemet 80 er utstyrt med et antall andre utgangssignaler i tillegg til de som allerede er angitt. Det første av disse tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 140. Signalet som overføres av. ledningen 140, er fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen som genereres i tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 142. Signalet som overføres av ledningen 142, er farge- eller krominansdelen av videosignalet som genereres i krominansseparatorfilterdelen av tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 144. Signalet som overføres av ledningen 144, er et port-virksomgjørelsessignal som genereres av en første portseparatordel av tangentialservo-undersystemet 80 og som indikerer den momentane tilstedeværelse av synkroni-seringstidsperioden i det mottatte videosignal.

Fokusservo-undersystemet 36 mottar sitt fokusoppnå-elsessignal på en ledning 146.

Effektutgangssignalet fra spindelservo-undersystemet

50 tilføres til spindelmotoren 48 over en ledning 148.

Effekten som genereres i vognservoen 55 for å drive vognmotoren 57, tilføres til denne over en ledning 150. Strøm-men som genereres i vogntakometergeneratoren 58 for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 og som indikerer den øyeblikkelige hastighet og retning av vognen, tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 152.

FM-behandlingsenheten 32 har et ytterligere antall utgangssignaler i tillegg til de som allerede er beskrevet.

Et første utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til et data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystem 152 over en ledning 154. Data- og klokkepuls-gjenvinningskret-sen er av standard konstruksjon og benyttes til å avlese adresseinformasjon som er inneholdt i en forutbestemt del av den informasjon som er lagret i hver spiral og/eller sirkel som er dannet på videoplatens 5 overflate. Den adresseinformasjon som detekteres i videosignalet som tilveiebringes av FM-behandlingsenheten 32, tilføres til funksjonsgeneratoren 47 fra data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet 152 over en ledning 156. Klokkingsinformasjon som detekteres av data-og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet, tilføres til funksjonsgeneratoren over en ledning 158. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 160. Signalet som overføres av ledningen 160, er et frekvensmodulert videosignal fra FM-fordelingsforsterkerne som er inneholdt i FM-behandlingsenheten 32. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til en RF-modulator 162 over en ledning 164. Ledningen 164 overfører et videoutgangssignal fra FM-detektordelen av FM-behandlingsenheten 32. Et siste utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til fjernsynsmonitoren 98 over en ledning 166. Ledningen 166 overfører et videosignal av den type som kan fremvises i en vanlig fjernsynsmonitor 98.

Lydbehandlingssystemet 114 mottar et ytterligere inngangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 over en ledning 170. Signalene som overføres på ledningen 170 fra funksjonsgeneratoren 47, er slik at de kopler de diskriminerte eller utskilte lydsignaler til de forskjellige audiotilbehørssystemer som benyttes sammen med spilleren. Den lydinformasjon som er inneholdt i det FM-modulerte signal som gjenvinnes fra videoplaten 5, inneholder et antall separate lydsignaler. Nærmere bestemt kan én eller to lydkanaler være inneholdt i det FM-modulerte signal. Disse lydkanaler kan benyttes i stereo-driftsmodus.

I den ene av de foretrukne driftsmodi inneholder hver kanal

et forskjellig språk som forklarer den scene som vises på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98. De signaler som overføres på ledningen 170, styrer det valg på hvilket lydkanalen skal benyttes.

Lydbehandlingssystemet 114 er utstyrt med et ytterligere utgangssignal for tilførsel til RF-modulatoren 162 over en ledning 172. Signalet som tilføres til RF-modulatoren 162 over ledningen 172, er en 4,5 MHz bærefrekvens som er modulert av lydinformasjonen. Den modulerte bærebølge på 4,5 MHz modulerer videre en kanalfrekvensoscillator hvis senterfrekvens er valgt for benyttelse sammen med den ene kanal i fjernsynsmottakeren. Denne modulerte kanalfrekvensoscillator er tilkop-let til en standard fjernsynsmottaker 96, slik at de indre kretser i fjernsynsmottakeren demodulerer lydinformasjonen som er inneholdt i det modulerte kanalfrekvenssignal, i sin vanlige driftsmodus.

Lydsignalene som tilføres til audio-tilbehørsenheten 120 og til audio-kontakthylsene 117 og 118, ligger innenfor det normale lydområde som er egnet for å drive en høyttaler ved hjelp av audio-kontakthylsene 117 og 118. De samme lydfre-kvenser kan utgjøre inngangssignalet til en stereofonisk lyd-forsterker når en sådan benyttes som audio-tilbehør 120.

I den foretrukne utførelse modulerer utgangssignalet fra lydbehandlingssystemet 114 frekvensoscillatoren for Kanal 3 før tilførsel til en standard fjernsynsmottaker 96. Selv om Kanal 3 er blitt passende valgt for dette formål, kan svingefrekvensen for kanalfrekvensoscillatoren tilpasses for benyttelse sammen med hvilken som helst kanal i den vanlige fjernsynsmottaker 96. Utgangssignalet fra RF-modulatoren 162 tilføres til fjernsynsmottakeren 96 over en ledning 174.

Et ytterligere utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 180. Ledningen 180 representerer et antall individuelle ledninger. Hver individuell ledning er ikke vist for å holde hoved-blokkskjemaet så klart som mulig. Hver av de individuelle ledninger, som er skjematisk angitt ved den ene ledning 180, representerer en instruksjon fra funksjonsgeneratoren som pålegger vognservoen å bevege seg i en forutbestemt retning med en forutbestemt hastighet.

Normal spillemodus - Operasjonsrekkefølge

Inntrykkingen av spillknappen genererer et SPILL-signal fra funksjonsgeneratoren etterfulgt av et FOKUSOPPNÅELSE-signal. SPILL-signalet tilføres til laseren 3 over en ledning 3a for generering av lesestrålebunten 4. SPILL-signalet kopler inn spindelmotor-undersystemet 50 og starter spindelens rotasjon. Etter at spindelservo-undersystemet har akselerert spindelmotoren opp til dennes riktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdr. pr. min, genererer spindelservo-undersystemet 50 et SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-signal for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen og den optiske montasje 2. Vognservo-undersystemet 55 styrer vognens bevegelse slik at lesestrålebunten 4 innstilles for å falle på begynnelsesdelen av den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Så snart vognservo-undersystemet 55 når frem til den tilnærmede begynnelse på den registrerte informasjon, beveger linsefokusservo-undersystemet 36 automatisk linsen 17 mot videoplatens 5 overflate. Linsens bevegelse er beregnet å føre linsen gjennom et punkt hvor optimal fokusering oppnås. Linseservo-undersystemet oppnår fortrinnsvis optimalt fokus i kombinasjon med andre styresignaler som genereres ved avlesning av informasjon som er registrert på videoplaten 5. I den foretrukne utførelse har linseservo-undersystemet et innebygget program som utløses av informasjon som avleses fra platen, hvorved linsen bringes til å bevege seg gjennom det optimale fokuseringspunkt flere ganger ved hjelp av en oscillerende, mikroskopisk tilbakesporing av linsebanen når linsen 17 beveger seg gjennom en eneste prosedyre for linsefokusoppnåelse. Når linsen føres gjennom det optimale fokuseringspunkt, får den automatisk informasjon fra videoplaten. Denne informasjon består av et totalt FM-signal slik det er registrert på videoplaten 5, og omfatter dess-uten et differensialfokusfeilsignal og et differensialsporings-feilsignal. Størrelsen av videoinformasjonssignalet som leses fra platen, benyttes som et tilbakekoplingssignal for å for-telle linseservo-undersystemet 36 at det riktige fokuspunkt er blitt lokalisert på vellykket måte. Når punktet for optimalt fokus er blitt lokalisert, lukkes fokusservosløyfen og den mekanisk innledede fokusoppnåelsesprosedyre avsluttes. Radialsporingsspeilet 28 reagerer nå på differensialsporingsfeilen som genereres ut fra den informasjon som er oppsamlet av leselinsen 17. Radialsporingsfeilen bringer radialsporingsspeilet 28 til å følge informasjonssporet og korrigere for eventuelle radiale avvikelser fra en perfekt spiral- eller sirkelsporkon-figurasjon. Elektronisk behandling av det detekterte video-FM-signal genererer et tangentialfeilsignal som tilføres til tangentialspeilet 26 for å korrigere fasefeil i leseprosessen som er forårsaket av små fysiske deformiteter i videoplatens 5 overflate. Under den normale spillemodus fortsetter de foran beskrevne servo-undersystemer sin normale arbeidsmodus for å holde lesestrålebunten 4 på riktig måte i sentrum av informasjonssporet og for å holde linsen i det optimale fokuseringspunkt, slik at det lys som oppsamles av linsen, genererer et høykvalitetssignal for fremvisning på en vanlig fjernsynsmottaker eller på en fjernsynsmonitor.

Det frekvensmodulerte signal som avleses fra platen, trenger ytterligere behandling for å oppnå optimal gjengivel-sesnøyaktighet under fremvisnigen på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98.

Umiddelbart etter gjenvinning fra videoplatens overflate tilføres det frekvensmodulerte videosignal til tangentialservo-undersystemet 80 for detektering av en eventuell faseforskjell som er til stede i det gjenvunne videosignal og er forårsaket av leseprosessens mekanikk. Den detekterte faseforskjell benyttes for å drive tangentialspeilet 26 og for å justere for denne faseforskjell. Tangentialspeilets 26 bevegelse virker for å endre fasen av det gjenvunne videosignal og eliminere tidsbasisfeil som er innført i leseprosessen. Det gjenvunne videosignal blir FM-korrigert for å oppnå et FM-signal med lik amplitude over hele FM-videospektrene. Dette krever en variabel forsterkning av FM-signalet over FM-videospektrene for å korrigere for den gjennomsnittlige overf©ringsfunksjon for leselinsen 17. Nærmere bestemt blir høyfrekvensenden av videospektret dempet mer av leselinsen enn lavfrekvensdelen av frekvensspektret av det frekvensmodulerte signal som leses fra videoplaten. Denne utjevning oppnås ved å forsterke den del som har høyest frekvens, mer enn den del som har lavest frekvens. Etter at frekvensmodulasjonskor-reksjonen er oppnådd, overføres det detekterte signal til et diskriminatorkort ved hjelp av hvilket den diskriminerte eller demodulerte video frembringes for tilførsel til de gjenværende deler av kortet.

På fig. 3 er vist et blokkdiagram av tangentialservo-undersystemet 80. Et første inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres fra FM-behandlingssystemet 32 over ledningen 82. Signalet på ledningen 82 er det videosignal som er tilgjengelig fra videofordelingsforsterkerne som inngår i FM-behandlingssystemet 32. Videosignalet på ledningen 82 tilføres til en synkpulsseparatorkrets 520 over en ledning 522 og til et krominansseparatorfilter 523 over en ledning 524. Videosignalet på ledningen 82 tilføres også til en synk-signalport-separatorkrets 525 over en ledning 525a.

Vertikalsynkpuls-separatorkretsen 520 har som oppgave

å separere vertikalsynksignalet fra videosignalet. Vertikalsynksignalet tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 92. Krominansseparatorfilterets 523 oppgave er å separere krominansdelen fra det totale videosignal som mottas fra FM-behandlingskretsen 32. Utgangssignalet fra kromi-nansseparatorf ilteret 523 tilføres til FM-korrigeringsdelen av FM-behandlingskretsen 32 over ledningen 142. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres også til en synk-

signalfasedetektorkrets 526 over en ledning 528. Synksignalfasedetektorkretsen 526 mottar et andre inngangssignal fra en fargehjelpebærebølge-oscillatorkrets 530 over en ledning 532. Hensikten med synksignalfasedetektorkretsen 526 er å sammenlikne den øyeblikkelige fase av fargesynkroniseringssignalet med et meget nøyaktig generert fargehjelpebærebølge-oscillatorsignal som genereres i oscillatoren 530. Den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, tilføres til en samplings- og holdekrets 534 over en ledning 536. Samplings- og holdekretsens funksjon er å lagre en spenning som er ekvivalent med den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, i den tid i hvilken hele linjen av videoinformasjonen som inneholder dette fargesynkroniseringssignal og som benyttes til generering av faseforskjellen, avleses fra videoplaten 5.

Hensikten med synksignalportseparatoren 525 er å generere et virksomgjørelsessignal som indikerer den tid i hvilken fargesynkroniseringsdelen av videobølgeformen mottas fra FM-behandlingsenheten 32. Utgangssignalet fra synksignalportseparatoren 525 tilføres til FM-korreksjonsdelen av FM-behandlingssystemet 32 over ledningen 144. Det samme synksignalport-tids-innstillingssignal tilføres til samplings- og holdekretsen 534 over en ledning 538. Virksomgjørelsessignalet på ledningen 538 leder inngangssignalet fra synksignalfasedetektoren 526 inn i samplings- og holdekretsen 534 under fargesynkroniseringsdelen av videosignalet.

Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører fargehjelpebærebølgefrekvensen til audiobehandlingskretsen 114 over ledningen 140. Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører også fargehjelpebærebølgefrekvensen til en delekrets 540 over en ledning 541, hvilken delekrets deler farge-hjelpebærebølgef rekvensen med trehundreogåttifire for å generere motorreferansefrekvensen. Motorreferansefrekvenssignalet tilføres til spindelservo-undersystemet 50 over ledningen 94.

Utgangssignalet fra samplings- og holdekretsen 534 tilføres til en forsterkerkrets 542 med automatisk volumkon-troll (AGC) over en ledning 544. AGC-forsterkeren 542 mottar et andre inngangssignal fra vognstillingspotensiometeret over ledningen 84. Signalet på ledningen 84 har som oppgave å endre forsterkerens 542 forsterkning når lesestrålebunten 4 beveger seg radialt fra det indre spor til det ytre spor og/eller omvendt når lesestrålebunten beveger seg fra det ytre spor til det indre spor. Behovet for at denne justering må endres med en endring i den radiale posisjon forårsakes av formasjonen av de reflekterende områder 10 og ikke-reflekterende områder 11 med forskjellige dimensjoner fra det ytre spor til det indre spor. Hensikten med den konstante rotasjonshastighet fra spindelmotoren 48 er å rotere videoplaten 5 med nesten tretti omdreininger pr. sekund for å tilveiebringe tretti totalbilder av informasjon til fjernsynsmottakeren 96. Lengden av et spor ved den ytre omkrets er mye større enn lengden av et spor ved den indre omkrets. Da samme informasjonsmengde er lagret i en omdreining både ved den indre og den ytre omkrets, justeres størrelsen av de reflekterende og ikke-reflekterende områder 10 hhv. 11 fra den indre radius til den ytre radius. For oppnåelse av optimal drift krever følgelig denne endring i dimensjon at det foretas visse justeringer i behand-lingen av det dekterte signal som avleses fra videoplaten 5. Én av de nødvendige justeringer er å justere forsterkerens 542 forsterkning, hvilket justerer for tidsbasisfeilen etter hvert som lesepunktet endrer seg radialt fra en indre til en ytre omkrets. Vognstillingspotensiometeret (ikke vist) genererer en tilstrekkelig nøyaktig referansespenning som indikerer den radiale posisjon av lesestrålebuntens 4 treffpunkt på videoplaten 5. Utgangssignalet fra forsterkeren 542 tilføres til en kompensasjonskrets 545 over en ledning 546. Kompensasjonskretsen 545 benyttes for å hindre eventuelle systemoscillasjoner og ustabilitet. Utgangssignalet fra kompen-sas jonskretsen 545 tilføres til en tangentialspeil-driverkrets 500 over en ledning 550. Kretsen 500 omfatter to mottakt-for-sterkere. Utgangssignalet fra den ene av mottaktforsterkerne (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over ledningen 88. Utgangssignalet fra den andre mottaktforsterker (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over ledningen 90.

Arbeidsmodus for tidsbasisfeilkorreksjon

Det gjenvunne FM-videosignal fra videoplatens 5 overflate korrigeres for tidsbasisfeil som er innført av leseprosessens mekanikk, i tangentialservo-undersystemet 80. Tidsbasisfeil innføres i leseprosessen som følge av de små ufull-kommenheter i videoplaten 5. En tidsbasisfeil innfører en liten faseendring i det gjenvunne FM-videosignal. Et typisk tidsbasisfeil-korreksjonssystem inneholder en meget'nøyaktig oscillator for generering av en kilde for signaler som benyttes som fasestandard for sammenlikningsformål. I den foretrukne utførelse blir den nøyaktige oscillator passende valgt slik at den svinger med fargehjelpebærebølgefrekvensen. Fargehjelpe-bærebølgefrekvensen benyttes også under skriveprosessen for å styre omdreiningshastigheten av skriveplaten under skriveprosessen. På denne måte fasestyres leseprosessen ved hjelp av den samme meget nøyaktige oscillator som ble benyttet under skriveprosessen. Utgangssignalet fra den nøyaktig styrte oscillator sammenliknes med fargesynkroniseringssignalet i et FM-fargevideosignal. Et alternativt system registrerer en meget nøyaktig frekvens ved en vilkårlig valgt frekvens under skriveprosessen. Under leseprosessen vil denne frekvens bli sammenliknet med en meget nøyaktig oscillator i spilleren, og faseforskjellen mellom de to signaler avføles og blir benyttet for samme formål.

Fargesynksignalet utgjør en liten del av det gjenvunne FM-videosignal. Et fargesynksignal gjentas i hver linje av fargefjernsyns-videoinformasjon i det gjenvunne FM-videosignal. I den foretrukne utførelse sammenliknes hver del av fargesynksignalet med det meget nøyaktige hjelpebærebølge-oscillatorsig-nal for å detektere nærvær av eventuell fasefeil. I en forskjellig utførelse vil sammenlikningen muligens ikke inntreffe under hver tilgjengelighet av fargesynksignalet eller dettes ekvivalent, men kan samples på slumpartede eller forutbestemte steder i det gjenvunne signal som inneholder den registrerte ekvivalent av fargesynksignalet. Når den registrerte informasjon ikke er så ytterst følsom for fasefeil, kan sammenlikningen skje på steder med større innbyrdes avstand. Generelt blir faseforskjellen mellom det registrerte signal og det lokalt genererte signal gjentatt avfølt på adskilte steder på registreringsoverflaten for å justere for fasefeilen i det gjenvunne signal. I den foretrukne utførelse skjer denne gjentatte avføling etter fasefeil på hver linje av FM-videosignalet.

Den detekterte fasefeil lagres for en tidsperiode som strekker seg til den neste samplingsprosess. Denne fasefeil benyttes til å justere lesestillingen av lesestrålebunten, slik at den treffer videoplaten på et slikt sted at det korrigeres for fasefeilen.

Gjentatt sammenlikning av det registrerte signal med den lokalt genererte, meget nøyaktige frekvens justerer kontinuerlig for en inkremental del av det gjenvunne videosignal som gjenvinnes eller avspilles under samplingsperiodene.

I den foretrukne utførelse endres fasefeilen etter hvert som lesestrålen sporer radialt over den informasjonsbærende overflatedel av videoplaten 5. I denne utførelse kreves et ytterligere signal for å kontrollere størrelsen av fasefeilen i overensstemmelse med den momentane, radiale beliggenhet av lesestrålebunten på den informasjonsbærende del av videoplaten 5. Dette krav til et ytterligere signal forårsakes av endringen i fysisk størrelse av de kjennetegn som er inneholdt på videoplatens overflate etter hvert som den radiale sporingsposisjon endres fra den indre beliggenhet til den ytre beliggenhet. Den samme informasjonsmengde er inneholdt ved en indre radius som ved en ytre radius, og kjennetegnene må derfor være mindre ved den indre radius sammenliknet med kjennetegnene ved den ytre radius.

I en alternativ utførelse, når størrelsen av kjennetegnene er den samme ved den indre radius og ved den ytre radius, er dette ytterligere signal for justering for momen-tan, radial stilling ikke nødvendig. En sådan utførelse ville virke med videoplateelementer som er i strimmelform i stedet for i plateform, og når informasjonen registreres ved benyttelse av kjennetegn av samme størrelse på et videoplateelement.

I den foretrukne utførelse er et tangentialspeil 26

den mekanisme som er valgt for å korrigere de tidsbasisfeil

som introduseres av lesesystemets mekanikk. Et slikt speil bli elektronisk styrt og er et middel for å endre fasen av det gjenvunne videosignal som avleses fra platen, ved å endre den tidsbasis på hvilken signalene leses fra platen. Dette oppnås ved å dirigere speilet slik at informasjonen avleses fra platen i et inkrementalt punkt som ligger tidligere eller senere i tid sammenliknet med den tids- og rom-beliggenhet under hvilken fasefeilen ble detektert. Graden av fasefeil bestemmer graden av endring i beliggenhet og dermed det tidspunkt ved hvilket informasjonen avleses.

Når ingen fasefeil detekteres i det tidsbasiskorriger-ende system, blir lesestrålebuntens treffpunkt med videoplatens 5 overflate ikke beveget. Når en fasefeil detekteres under sammenlikningsperioden, genereres elektronikksignaler for endring av treffpunktet slik at den gjenvunne informasjon fra videoplaten er tilgjengelig for behandling ved et tidspunkt som ligger tidligere eller senere sammenliknet med sammenlikningsperioden. I den foretrukne utførelse oppnås dette ved å endre den romlige beliggenhet av lesestrålebuntens skjærings-punkt med videoplatens overflate.

Claims (13)

1. Tidsbasisfeil-korreksjonssystem for bruk i en innretning som inneholder et optisk system (2) for å rette en kildestrålebunt (4) mot et valgt sted på tangentialt anordnede informasjonsspor (9) på en overflate av en plate (5) for å frembringe en reflektert, modulert strålebunt (4') som inneholder informasjonen, en signalgjenvinningsanordning (30) for gjenvinning av informasjonen fra den modulerte strålebunt og for frembringelse av et elektrisk signal som representerer informasjonen, idet informasjonssignalet inneholder et synkroniseringssignal, hvilket feilkorreksjonssystem omfatter en separasjonsanordning (525) for å adskille synkroniseringssignalet fra informasjonen i det elektriske signal, en referansesignalanordning (530) for generering av et referansesignal med en foreskrevet frekvens, en fasedeteksjonsanordning (526, 534) for detektering av den relative fase mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet, og for generering av et styresignal som representerer den detekterte faseforskjell derimellom, og en strålebuntstyrende anordning (26) som reagerer på styresignalet for å innstille tidsbasisen for det signal som avleses fra den informasjonsbærende overflate ved hjelp av signalgjenvinningsanordningen (30), for å korrigere for tidsbasisfeil som innføres av systemet ved hjelp av en strålebuntstyrende anordning for å bevege kildestrålebuntens (4) treffsted langs informasjonssporene (9), slik at faseforskjellen mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet reduseres, karakterisert ved at det omfatter en radialsted-deteks jonsanordning (84) for detektering av det radiale sted på platen (5) i hvilket kildestrålebunten (4) treffer platen (5), og en styresignalendrende anordning (542) for å endre styresignalet som en funksjon av det radiale sted.

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det omfatter en spindelservoanordning (50) som reagerer på referansesignalanordningen for å rotere platen (5) med en foreskrevet vinkelrotasjonshastighet.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at spindelservoanordningen (50) omfatter en spindelmotoranord-ning (48) for rotasjon av platen (5), en spindeltakometeranord-ning for generering av et spindeltakometersignal som indikerer spindelmotoranordningens (48) virkelige vinkelrotasjonshastighet, og en spindelfeilanordning som reagerer på referansesignalanordningen og spindeltakometeranordningen for å styre spindelmotoranordningens (48) vinkelrotasjonshastighet.

4. System ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at spindelservoanordningen (50) omfatter en motordrivanordning (48) for rotasjon av platen (5), og at systemet videre omfatter en frekvensdeler (540) som er koplet til referansesignalkilden for å dividere referansesignalets frekvens med et fast tall og for å utmate det dividerte referansesignal til motordrivanordningen (48), for derved å etab-lere en direkte sammenheng mellom referansefrekvensen og platens (5) rotasjonshastighet.

5. System ifølge ett av de foregående krav, for bruk i en videoplatespillerinnretning for avledning av videoinformasjon fra et frekvensmodulert signal som er lagret i et i spiral-form anordnet informasjonsspor på en overflate av platen (5), hvor videoinformasjonen inneholder en fargehjelpebærebølge med et fargesynkroniseringssignal, idet det optiske system (2) frembringer en frekvensmodulert strålebunt som inneholder videoinformasjonen, idet signalgjenvinningsanordningen (30) gjenvinner et frekvensmodulert, elektrisk signal fra den frekvensmodulerte strålebunt, og hvor spillerinnretningen omfatter en videodetektoranordning for avledning av videoinformasjonen fra det frekvensmodulerte, elektriske signal, karakterisert ved at separasjonsanordningen omfatter en fargesynkpuls-separasjonsanordning (525) for adskillelse av fargesynkroniseringssignalet fra videoinformasjonen, at referansesignalanordningen omfatter en fargehjelpebærebølge-refe-ranseoscillatoranordning (530) for generering av et fargehjelpe-bærebølge-referansesignal, og at fasedeteksjonsanordningen omfatter en fargesynkpuls-fasedeteksjonsanordning (526) for detektering av faseforskjeller mellom fargesynkroniseringssignalet og fargehjelpebærebølge-referansesignalet, og for generering av styresignalet som representerer detektert faseforskjell derimellom og styrer den strålebuntstyrende anordning.

6. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at synkroniseringssignalet har kort varighet og opptrer periodisk i informasjonen, og at fasedeteksjonsanordningen (526) omfatter en anordning for å tilveiebringe styresignalet under opptreden av synkroniseringssignalet, og en anordning for å opprettholde styresignalet på et konstant nivå inntil det neste opptredende synkroniseringssignal.

7. System ifølge krav 6, karakterisert ved at den nevnte innretning er en fjernsynsmottaker og at fasedeteksjonsanordningen (526) opprettholder styresignalet på et konstant nivå for en hel linje med fjernsynsinformasjon.

8. System ifølge krav 7, karakterisert ved at fasedeteksjonsanordningen (526) etablerer et nytt, oppdatert styresignalnivå for hver ny linje med fjernsynsinformasjon.

9. System ifølge ett av kravene 6-8, karakterisert ved at anordningen for opprettholdelse av styresignalet på et konstant nivå omfatter en samplings- og holdekrets (534).

10. System ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den styresignalendrende anordning omfatter en forsterker (542) med en variabel forsterkning, og at radialsted-deteksjonsanordningen omfatter en anordning for å endre forsterkerens forsterkningsfaktor som en funksjon av den radiale beliggenhet på platen (5) ved hvilken kildestrålebunten (4) treffer.

11. System ifølge krav 10, karakterisert ved at anordningen for endring av forsterkerens (542) forsterkningsfaktor omfatter et potensiometer som er koplet til og påvirkes av en vognanordning for bevegelse av platen (5) radialt i forhold til kildestrålebunten (4).

12. Fremgangsmåte ved tidsbasisfeilkorreksjon i en innretning som omfatter et optisk system (2) for å bringe en kildestrålebunt (4) til å treffe et valgt sted på tangentialt anordnede informasjonsspor (9) på overflaten av en plate (5) for å frembringe en modulert strålebunt (4') som inneholder informasjonen, og en signalgjenvinningsanordning (30) for gjenvinning av informasjonen fra den modulerte strålebunt og for å frembringe et elektrisk signal som representerer informasjonen, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å separere et synkroniseringssignal fra informasjonen i det elektriske signal, å generere et referansesignal som har en foreskrevet frekvens, å detektere den relative fase mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet og generere et styresignal som representerer den detekterte faseforskjell derimellom, og å bevege kildestrålebuntens (4) treffsted langs informas jons sporene (9) som en funksjon av styresignalet, slik at faseforskjellen mellom synkroniseringssignalet og referansesignalet reduseres, karakterisert ved at den omfatter de trinn å detektere den radiale beliggenhet på platen (5) i hvilken kildestrålebunten (4) treffer, og å endre styresignalet som en funksjon av den radiale beliggenhet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at platen (5) roteres med en foreskrevet vinkelrotasjonshastighet som styres av referansesignalet.