NO157519B - Spillerinnretning te ved signalkorreksjon i en s dan innretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende overflate, hvor den registrerte informasjon opptar et frekvensspektrum og inneholder et referansesignal med foreskrevet amplitude i en første del av frekvensspektret, hvilken spillerinnretning omfatter et optisk system for å dirigere en modulert strålebunt som inneholder den nevnte informasjon, fra et valgt sted på den informasjonsbærende overflate til et signalgjenvinningssystem for frémbringelse av et tilsvarende elektrisk signal, idet det optiske system har en ikke-ensartet forsterkningskarakteristikk over en andre del av frekvensspektret som utelukker den første del. Videre angår oppfinnelsen en fremgangsmåte ved signalkorreksjon i en sådan spillerinnretning.

Oppfinnelsen kommer særlig til anvendelse i en spillerinnretning i form av en videoplatespiller ved hvilken frekvensmodulerte videosignaler gjenvinnes fra en informasjonsbærende overflate av en videoplate. Den frekvensmodulerte videoinformasjon er lagret i et antall konsentriske sirkler eller en eneste spiral som strekker seg over et informasjonsbærende parti av videoplatens overflate. Det frekvensmodulerte videosignal er representert ved kjennetegn som er anordnet på sporliknende måte på det informasjonsbærende overflateparti av videoplaten. Kjennetegnene omfatter suksessivt anbrakte, reflekterende og ikke-reflekterende områder i informasjonssporet.

En laser benyttes som kilde for en koherent lysstrålebunt, og et optisk system benyttes for å fokusere lysstrålebunten til en flekk med en diameter som er tilnærmet den samme som bredden av de kjennetegn som er anbrakt i infor-mas jonssporet. En mikroskopisk objektivlinse benyttes for å fokusere lesestrålebunten til en flekk og for å samle opp det reflekterte lys som forårsakes ved at flekken faller på suksessivt anbrakte, lysreflekterende og ikke-lysreflekterende områder. Benyttelsen av de mikroskopisk små kjennetegn som typisk har en bredde på 0,5 pm og strekker seg mellom 1 |im og 1,5 nm i lengde, stiller meget store krav til linsens opp-løsningevne. I denne sammenheng virker linsen som et lavpassfilter. Ved oppsamlingen av det reflekterte lys og over-føringen av det reflekterte lys gjennom linsen når man ope-rerer ved den maksimale oppløsning for linsen, antar det opp-samlede lys en sinusbølgeliknende, modulert stråle som representerer de frekvensmodulerte videosignaler som er inneholdt i videoplateelementet.

Utgangssignalet fra den mikroskopiske linse tilfø-res til et signalgjenvinningssystem hvor den reflekterte lysstrålebunt for det første benyttes som et informasjonsbærende lyselement og for det andre som en styresignalkilde for generering av radiale sporingsfeil og fokusfeil. Den informasjonsbærende del av det gjenvunne, frekvensmodulerte videosignal tilføres til et FM-behandlingssystem for bearbeidelse før overføring til en vanlig fjernsynsmottaker og/eller en fj ernsynsmonitor.

Det er tidligere kjent å gjenvinne et referansesignal for å korrigere for dempning i et gjenvunnet informasjonssignal. Kjent teknikk i denne forbindelse er eksempelvis vist i US-patentskriftene 3 541 237, 3 643 013, 3 965 482 og 3 906 152.

US-patentskrift 3 541 237 viser en innretning for opprettholdelse av konstante krominanssignalnivåer ved av-spilling av et magnetbånd ved at man benytter et antall gjen-givelseshoder, kombinerer og tar middelverdien av krominans-utgangssignalene fra disse hoder, og deretter kombinerer og automatisk innstiller krominansutgangssignalet fra hvert hode for å passé til det midlere utgangssignal. i denne kjente innretning sammenliknes således et antall referansesignaler med middelverdien av disses sum.

US-patentskrift3 643 013 viser et system for automatisk utjevning eller korreksjon i en magnetisk videospil-ler ved hjelp av registrering eller innstilling av to sett styre- eller pilotsignaler, idet hvert sett av pilotsignaler innspilles med forskjellige forspenningsnivåer, og hvert sett av pilotsignaler deretter sammenliknes med forskjellige referansesignalnivåer.

US-patentskrift 3 965 482 viser et "automatisk has-tighetskontrollsystem for en videoplatespiller som sammenlikner faseforskyvningen mellom et referansesignal som er innspilt på"en videoplate, og et signal fra en referanseoscilla-tor i videoplatespilleren. En fasedetektor omformer den detekterte faseforskyvning til et feilsignal som benyttes til automatisk å korrigere videoplate-drivanordningens hastighet.

US-patentskrift 3 906 152 viser et system for aut-matisk korreksjon av frekvensresponsen av en videoplatespiller, og et sådant system er også vist i en artikkel med tittelen "System Coding Parameters, Mechanics and Electro-Mechanics of the Reflective Video Dise Player" i IEEE Transactions on Comsumer Electronics, November 1976, sidene 309 - 317 av P.W. Bøgels. I disse kjente systemer sammenliknes amplituden av det nedre sidebånd av et frekvensmodulert referansesignal med den midlere verdi av bærebølgekomponenten av et frekvensmodulert videosignal. På grunn av at området av frekvenser i videoinformasjonen overlapper området for referansesignalets nedre sidebånd, kan disse systemer ikke tilveiebringe nøyaktig frekvensresponskompensasjon.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en spillerinnretning og en fremgangsmåte ved signalkorreksjon i en sådan innretning hvor det korrigeres for den dempning som selve referansesignalet utsettes for, idet en første ordens nedre sidebåndskomponent av et referansesignal gjenvinnes og sammenliknes med det virkelige, gjenvunne referansesignal, og denne sammenlikning tilveiebringer et styresignal som driver en forsterker med variabel forsterkning som korrigerer for den ikke-ensartede forvrengning som den øvre sidebånd-del av det registrerte informasjonssignal utsettes for.

For oppnåelse av ovennevnte formål er det tilveie-brakt en spillerinnretning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den omfatter et signalkorreksjonssystem som inneholder en referan-sesignalseparatoranordning for adskillelse av referansesignalet fra resten av det elektriske signal, en amplitude-deteksjonsanordning for sammenlikning av referansesignalets amplitude med en forutbestemt referanseamplitude, og generering av et styresignal som indikerer forskjellen mellom de nevnte amplituder, og en frekvensselektiv forsterkeranordning med variabel forsterkning som reagerer på styresignalet for å korrigere det elektriske signals amplitude over den andre del av frekvensspektret, slik at virkningene av det optiske systems ikke-ensartede forsterkningskarakteristikk på den modulerte strålebunt reduseres.

Den ifølge oppfinnelsen tilveiebrakte fremgangsmåte er kjennetegnet ved at den omfatter de trinn å adskille referansesignalet fra resten av det elektriske signal, å sammenlikne referansesignalets amplitude med en forutbestemt referanseamplitude, og å innstille det elektriske signals amplitude over den andre del av frekvensspektret som en funksjon av forskjellen i amplitude mellom referansesignalet og den forutbestemte referanseamplitude, slik at virkningene av det optiske systems ikke-ensartede forsterkningskarakteristikk på den modulerte strålebunt reduseres.

Slik som foran omtalt, er det tidligere kjent systemer som gjenvinner et referansesignal for å korrigere for dempning i et gjenvunnet informasjonssignal. Disse systemer korrigerer imidlertid ikke for den dempning som referansesignalet selv utsettes for når det er registrert på et høy-frekvensmedium. Fordelen med den foreliggende oppfinnelse er at den gjenvinner den første ordens nedre sidebåndkomponent av referansesignalet. Da det nedre sidebånd er beliggende i en lavere del av signalspektret, utsettes det ikke for den dempning som referansesignalet kommer ut for ved de høyere frekvenser. Gjenvinning av det nedre sidebånd tilveiebringer et pålitelig signal som er upåvirket av den dempning som oppleves i et sigalgjenvinningssystem.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et generalisert blokkskjema av7 en videoplatespiller, fig. 2 viser et skjematisk diagram av det optiske system som benyttes i forbindelse med videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 3 viser et riss i delvis kop-lingsskjema- og delvis blokkskjemaform av et signalgjenvinnings-undersystem som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 4 viser et snittbilde og et antall bølgeformer som benyttes for å forklare virkemåten av signalgjenvinnings-undersystemet ifølge fig. 3, fig. 5 viser et blokkskjema av tangentialservoen som benyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 6 viser et generalisert blokkskjema av FM-behandlings-undersystemet som utnyttes i videoplatespilleren ifølge fig. 1, fig. 7 viser et blokkskjema av FM-korreksjonskretsen som utnyttes i FM-behandlingskretsen på fig. 6, fig. 8 viser et antall bølgeformer og én overføringsfunksjon som benyttes for å forklare virkemåten av FM-korreksjonskretsen på fig. 7, fig. 9 viser et blokkskjema av FM-detektoren som benyttes i FM-behandlingskretsen på fig. 6, og fig. 10 viser et antall bølgeformer som benyttes for å forklare virkemåten av FM-detektoren på fig. 9.

I de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å betegne samme element.

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et skjematisk blokkskjema av et videoplatespillersystem som er generelt betegnet med 1. Spilleren 1 benytter et optisk system som er betegnet med 2 og som er vist mer detaljert på fig. 2.

Idet det henvises samlet til fig. 1 og 2, omfatter det optiske system 2 en leselaser 3 som anvendes for å generere en lesestrålebunt 4 som benyttes til å lese et frekvensmodulert, kodet signal som er lagret på en videoplate 5. lesestrålebunten 4 er polarisert i en forutbestemt retning. Lesestrålebunten 4 rettes mot videoplaten 5 ved hjelp av det optiske system 2. En ytterligere funksjon av det optiske system 2 er å fokusere lysstrålebunten ned mot en flekk 6

ved strålens treffpunkt med videoplaten 5.

Et parti av en informasjonsbærende overflate 7 av videoplaten 5 er vist forstørret inne i en sirkel 8. Et antall informasjonsspor 9 er dannet på videoplaten 5. Hvert spor er utformet med suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Retningen for lesing er angitt med en pil 12. Lesestrålebunten 4 har to bevegel-sesgrader eller bevegelsesretninger, av hvilke den første er i den radiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 13, og den andre er i den tangentiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 14. De doble hoder på hver av pilene 13 og 14 indikerer at lesestrålebunten 4 kan bevege seg i begge retninger i hver av de radiale og tangentiale retninger.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter det optiske system en linse 15 som benyttes for å forme strålebunten slik at den helt fyller en inngangsåpning 16 av en mikroskopisk objektivlinse 17. Objektivlinsen benyttes for å forme leseflekken 6 i dennes treffpunkt med videoplaten 5. Forbed-rede resultater er blitt oppnådd når inngangsåpningen 16 er overfylt av lesestrålebunten 4. Dette resulterer i maksimal lysintensitet ved flekken 6.

Etter at strålebunten 4 er riktig formet av linsen 15 passerer den gjennom et diffraksjonsgitter 18 som splitter opp strålebunten i tre separate strålebunter (ikke vist).

To av strålebuntene benyttes for å utvikle en radial sporingsfeil, og den andre benyttes for å utvikle både et fokusfeil-signal og informasjonssignalet. Disse tre strålebunter be-handles identisk av den gjenværende del av det optiske system. De blir derfor samlet betegnet som lesestrålebunten 4. Utgangssignalet fra diffraksjonsgitteret 18 tilføres til et stråledelende prisme 20. Prismets 20 akse er noe forskjøvet fra strålebuntens 4 bane av grunner som skal forklares i forbindelse med beskrivelsen av det optiske systems 2 oppførsel når det angår en reflektert strålebunt 4'. Den overførte del av strålebunten 4 tilføres via en kvartbølgeplate 22 som tilveiebringer en 45 graders forskyvning i polarisasjon av lyset som danner strålebunten 4. Lesestrålebunten 4 faller deretter på et fast speil 24 som omdirigerer lesestrålebunten 4 til et første leddet speil 26. Dette speil har som oppgave å bevege lysstrålen i en første bevegelsesretning som er tangential til videoplatens 5 overflate, for å korrigere for tidsbasisfeil som er innført i lesestrålebunten 4 på grunn av eksentrisiteter ved platens 5 fremstilling. Den tangentiale retning er i fremover- og/eller bakoverretningen av informasjonssporet på videoplaten 5, slik som angitt med den dobbelthodede pil 14. Lesestrålebunten 4 faller nå på inngangsåpningen 16, slik som foran beskrevet, og fokuseres ved hjelp av objektivlinsen 17 til en flekk 6 på det informasjonsbærende spor 9 på videoplaten 5.

Det første leddede speil 26 retter lesestrålebunten 4 mot et andre leddet speil 28. Det andre leddede speil 28 benyttes som et sporfølgende speil eller sporingsspeil. Sporingsspeilet 28 har som oppgave å reagere på sporingsfeilsig-naler slik at det i liten grad endrer sin fysiske posisjon for å rette lesestrålebuntens 4 treffpunkt 6 slik at det radialt sporer eller følger de informasjonsbærende kjennetegn på videoplatens 5 overflate. Det andre leddede speil 28 har én bevegelsesgrad som beveger lesestrålebunten i en radial retning over videoplatens 5 overflate slik som angitt av den dobbelthodede pil 13.

I normal spillemodus faller den fokuserte lysstrålebunt på suksessivt anbrakte lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 som representerer den frekvensmodulerte informasjon. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende elementer som bæres av videoplaten 5. Den modulerte lysstrålebunt er en lysekvialent til det elektriske, frekvensmodulerte signal som inneholder hele den innspilte eller registrerte informasjon. Denne modulerte lysstrålebunt genereres ved hjelp av den mikroskopiske objektivlinse 17 ved oppsamling av mest mulig reflektert lys fra de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. Den reflekterte del av lesestrålebunten er vist ved 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' følger den samme bane til-bake som foran forklart, ved at den i rekkefølge faller på det andre leddede speil 28, det første leddede speil 26 og det faste speil 24. Den reflekterte lesestrålebunt 4' passerer deretter gjennom'kvartbølgeplaten 22. Kvartbølgeplaten 22 tilveiebringer en ytterligere 45 graders polarisasjonsfor-skyvning som resulterer i totalt 90 graders polarisasjonsfor-skyvning av den reflekterte lesestrålebunt 4'. Den reflekterte lesestrålebunt 4' faller nå på det stråledelende prisme 20 som avleder den reflekterte lesestrålebunt 4' slik at den faller på et signalgjenvinnings-undersystem som er generelt vist ved 30.

Det stråledelende prisme 20 har som oppgave å hindre at hele den reflekterte lesestrålebunt 4' på nytt går inn laseren 3. Virkningen av den returnerende lesestrålebunt 4' på laseren 3 ville være å forstyrre den mekanisme ved hjelp av hvilken laseren oscillerer i sin forutbestemte arbeidsmodus. Det stråledelende prisme 20 omdirigerer følgelig en vesentlig del av den reflekterte lesestrålebunt 4' for å hindre tilbakekopling til laseren 3 når laseren 3 ville bli påvirket av denne tilbakekoplingsdel av den reflekterte lesestrålebunt 4'. For de faststofflasere som er upåvirket av tilbakekop-lingen av den reflekterte lesestrålebunt 4', er det stråledelende prisme 20 unødvendig.

Idet det henvises til fig. 1, er den normale arbeidsmåte for signalgjenvinnings-undersysternet 30 å tilveiebringe et antall informasjonssignaler til den gjenværende del av spilleren 1. Disse informasjonssignaler er generelt av to typer, det egentlige informasjonssignal som representerer den lagrede informasjon, og en andre type av signal som er et styresignal som er avledet fra informasjonssignalet for å styre forskjellige deler av spilleren. Informasjonssignalet er et frekvensmodulert signal som representerer den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Dette informasjonssignal tilføres over en ledning 34 til et FM-behandlings-undersystem som er vist ved 32. Et første styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemét 30, er et differensial-fokusfeilsignal som tilføres over en ledning 38 til et fokusservo-undersystem som er vist ved 36. En andre type av styresignal som generes av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til et sporingsservo-undersystem 40 over en ledning 42. Differensial-sporingsfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres også til et bevegelsesstopp-undersystem 44 over ledningen 42 og en andre ledning 46.

En viktig funksjon av videoplatespilleren 1 er aktiveringen av et vognservo-undersystem 55. Som foran nevnt, utføres lesingen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon fra videoplaten 5 ved å dirigere og fokusere en lesestrålebunt 4 slik at den faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder l0 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. For oppnåelse av optimale resultater bør lesestrålebunten 4 treffe det plan som bærer den kodede informasjon, i rett vinkel. Oppnåelsen av denne geo-metriske konfigurasjon krever relativ bevegelse mellom det kombinerte optiske system 2 og videoplaten 5. Enten kan videoplaten 5 bevege seg under den faste laserlesestrålebunt 4, eller det optiske system 2 kan bevege seg i forhold til den faste videoplate 5. I denne utførelse holdes det optiske system 2 stasjonært og videoplaten 5 beveges under lesestrålebunten 4. Vognservo-undersystemet styrer denne relative bevegelse mellom videoplaten 5 og det optiske system 2.

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindelhas-tigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spiller-virksomgjørelsessignalet genereres på en ledning 54. Spiller-virksomgjørelsessignalet på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPILLINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuseringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske bølgeformer som summeres i selve spolen.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som reflekteres fra videoplaten 5 og er modulert av de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstands-område er ca. 0,3 \ im langt og er beliggende en avstand på

1 um over videoplatens 5 øvre overflate.

Nedenfor skal det beskrives forbedringer for hånd-tering av momentant tap av fokus under spille-arbeidsmodusen forårsaket av ufullkommenhet i det kodede frekvensmodulerte signal, hvilket forårsaket et momentant tap av det frekvensmodulerte signal slik det detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32 og tilføres til fokusservo-undersystemet 36 over en ledning 66.

Et tangentialservo-undersystem 80 mottar sin før-ste inngangspuls fra FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 82. Inngangssignalet som er til stede på ledningen 82, er det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens 5 overflate av linsen 17^slik det er forsterket i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilført til FM-behandlings-undersystemet 32 ved hjelp av ledningen 34. Signalet på ledningen 8 2 er videosignalet. Det andre inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres over en ledning 84. Signalet på ledningen 84 er et variabelt like-strømssignal som genereres av et vognstillingspotensiometer. Amplituden av det variable spenningssignal på ledningen 84 indikerer den relative posisjon av leseflekkens 6 treffpunkt over den radiale avstand som er angitt med en dobbelthodet pil 86 som er inntegnet på videoplatens 5 overflate. Denne variable spenning justerer forsterkningen av en intern krets for å justere dennes driftsegenskaper slik at den følger den relative posisjon av flekken når den krysser den radiale posisjon som angitt ved lengden av linjen 86.

Oppgaven til undersystemet 80 for korreksjon av tangentialtidsbasisfeil er å justere det fra videoplaten 5 detekterte signal for tangentialfeil som er forårsaket av eksentrisitet av informasjonssporet 9 på platen 5, og andre feil som er innført i det detekterte signal på grunn av eventuell fysisk ufullkommenhet av selve videoplaten 5. Undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon utfører sin funksjon ved å sammenlikne et signal som avleses fra platen 5, med et lokalt generert signal. Forskjellen mellom de to signaler indikerer den momentane feil i det signal som leses av spilleren 1. Nærmere bestemt er det signal som leses fra platen 5, et signal som ble omhyggelig anbrakt på platen med en forutbestemt amplitude og fase i forhold til andre signaler som er innspilt på platen. For et fargefjernsyns-FM-signal er dette fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Det lokalt genererte signal kommer fra en kry-stallstyrt oscillator som arbeider ved fargenjelpebærebølge-frekvensen på 3,579545 MHz. Undersystemet 80 for korreksjon av tangential tidsbasisfeil sammenlikner faseforskjellen mellom fargesynksignalet og fargehjelpebærebølge-oscillator-frekvensen og detekterer en eventuell forskjell. Denne forskjell benyttes deretter for å justere fasen for den gjenværende del av linjen av FM-informasjon som inneholdt fargesynksignalet. Fasedifferansen for hver etterfølgende linje genereres på nøyaktig samme måte for å tilveiebringe kontinuerlig tangential tidsbasisfeilkorreksjon for hele signalet som leses fra platen.

I andre utførelser som lagrer informasjonssignaler som ikke har en del som kan sammenliknes med et fargesynksignal, kan et slikt signal som har en forutbestemt amplitude og fase i forhold til de gjenværende signaler på platen 5, til-føyes periodisk til informasjonen når den registreres eller innspilles på platen 5. I spillemodusen kan denne del av den registrerte informasjon utvelges og sammenliknes med et lokalt generert signal som kan sammenliknes med fargehjelpebærebølge-oscillatorsignalet. På denne måte kan tangentialtidsbasis-feilkorreksjon oppnås for ethvert signal som er registrert på et videoplateelement.

Feilsignalet som detekteres på denne måte ved sammenlikningen av det signal som leses fra videoplaten 5, og

den internt genererte fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvens, tilføres til det første leddede speil 26 over ledninger 88 og 90. Signalene på ledningene 88 og 90 virker til å bevege det første leddede speil 26 slik at lesestrålebunten 4 omdirige-res fremover og bakover langs informasjonssporet, i retning av den dobbelthodede pil 14, for å korrigere for den tidsbasisfeil som er innført som følge av ufullkommenhet ved fremstillingen av videoplaten 5 og/eller ved lesingen fra denne. Et annet utgangssignal fra undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 92. Slik som fullstendig beskrevet i det etterfølgende, er dette signal det sammensatte synksignal som genereres i undersystemet 8 0 ved å separere det sammensatte synksignal fra det gjenværende videosignal. Det har vist seg å være bekvemt å anbringe synkpulssepara-toren i undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon. Denne synkpulsseparator kunne anbringes i hvilken som

helst annen del av spilleren på et sted hvor det fullstendige videosignal er tilgjengelig fra FM-behandlings-undersystemet 32.

Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservo-undersystemet 80 er en motorreferansefrekvens som tilføres til

spindelservo-undersystemet 50 over en ledning 94. Genererin-gen av motorreferansefrekvensen i tangentialservo-undersystemet 80 er bekvem på grunn av tilstedeværelsen av fargehjelpe-bærebølgeoscillatorfrekvensen som benyttes i sammenlikningsoperasjonen slik som foran beskrevet. Denne fargehjelepbære-bølge-oscillatorfrekvens er et nøyaktig generert signal.

Det er ned-delt til en motorreferansefrekvens som benyttes ved styringen av spindelservohastigheten. Ved å utnytte fargehjelpebærebølgefrekvensen som styrefrekvens for spindel-hastigheten, låses spindelens hastighet effektivt til denne fargehjelpebærebølgefrekvens, slik at spindelen roterer med den nøyaktige billedfrekvenshastighet som er nødvendig for maksimal gjengivelsesnøyaktighet ved fremvisningen av den informasjon som detekteres fra videoplaten 5, på en fjernsynsmottaker vist ved 96 og/eller en fjernsynsmonitor vist ved 98.

Bevegelsesstopp-undersystemet 44 er utstyrt med et antall inngangssignaler av hvilke det ene er et utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 som tilføres over en ledning 132. Styresignalet som er til stede på ledningen 132, er et STOPP-virksomgjørelsessignal som indikerer at videoplatespilleren 1 skal gå inn i en bevegelsesstopp-arbeidsmodus. Et andre inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 40 er det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplaten og genereres av FM-behandlings-undersystemet 32. Videosignalet fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 134. Et annet inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 44 er differensial-sporingsfeilsignalet slik det er detektert av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres over ledningen 46.

Tangentialservo-undersystemet 80. er utstyrt med et antall andre utgangssignaler i tillegg til de som allerede er angitt. Det første av disse tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 140. Signalet som over-føres av ledningen 140, er fargehjelpebærebølge-oscillator-frekvensen som genereres i tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 til-føres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 142. Signalet som overføres av ledningen 142, er farge- eller krominansdelen av videosignalet som genereres i krominans-separatorfilterdelen av tangentialservo-undersystemet 80.

Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 til-føres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 144. Signalet som overføres av ledningen 144, er et port-virksomgjørelsessignal som genereres av en første portsepara-tordel av tangentialservo-undersystemet 80 og som indikerer den momentane tilstedeværelse av synkroniseringstidsperioden i det mottatte videosignal.

FM-behandlingsenheten 32 har et ytterligere antall utgangssignaler i tillegg til de som allerede er beskrevet. Et første utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til et data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystem 152 over en ledning 154. Data- og klokkepuls-gjenvinnings-kretsen er av standard konstruksjon og benyttes til å avlese adresseinformasjon som er inneholdt i en forutbestemt del av den informasjon som er lagret i hver spiral og/eller sirkel som er dannet på videoplatens 5 overflate. Den adresseinformasjon som detekteres i videosignalet som tilveiebringes av FM-behandlingsenheten 32, tilføres til funksjonsgeneratoren 47 fra data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystemet 152 over en ledning 156. Klokkingsinformasjonen som detekteres av data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystemet, tilføres til funksjonsgeneratoren over en ledning 158. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til lyd-behandlings-undersystemet 114 over en ledning 160. Signalet som overføres av ledningen 160, er et frekvensmodulert videosignal fra FM-fordelingsforsterkerne som er inneholdt i FM-behandlingsenheten 32. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til en RF-modulator 162 over en ledning 164. Ledningen 164 overfører et video-utgangssignal fra FM-detektordelen av FM-behandlingsenheten 32. Et siste utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til fjernsynsmonitoren 98 over en ledning 166. Ledningen 166 overfører et videosignal av den type som kan fremvises i en vanlig fjernsynsmonitor 98.

Normal spillemodus - Operasjonsrekkefølge

Inntrykkingen av spillknappen genererer et SPILL-signal fra funksjonsgeneratoren etterfulgt av et FOKUSOPP-NÅELSE-signal. SPILL-signalet tilføres til laseren 3 over en ledning 3a for generering av lesestrålebunten 4. SPILL-signalet kopler inn spindelmotor-undersystemet 50 og starter spindelens rotasjon. Etter at spindelservo-undersystemet har akselerert spindelmotoren opp til dennes riktige rotasjonshastighet på 1799,1 omdr. pr. min, genererer spindelservo-undersystemet 50 et SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-signal for tilfør-sel til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen og den optiske montasje 2. Vognservo-undersystemet 55 styrer vognens bevegelse slik at lesestrålebunten 4 innstilles for å falle på begynnelsesdelen av den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Så snart vognservo-undersystemet 55 når frem til den tilnærmede begyn-nelse på den registrerte informasjon, beveger linsefokus-servo-undersystemet 36 automatisk linsen 17 mot videoplatens 5 overflate. Linsens bevegelse er beregnet å føre linsen gjennom et punkt hvor optimal fokusering oppnås. Linseservo-undersystemet oppnår fortrinnsvis optimalt fokus i kombinasjon med andre styresignaler som genereres ved avlesning av informasjon som er registrert på videoplaten 5. I den foretrukne utførelse har linseservo-undersystemet et innebygget program som utløses av informasjon som avleses fra platen, hvorved linsen bringes til å bevege seg gjennom det optimale fokuseringspunkt flere ganger ved hjelp av en oscillerende, mikroskopisk tilbakesporing av linsebanen når linsen 17 beveger seg gjennom en eneste prosedyre for linsefokusoppnåel-se. Når linsen føres gjennom det optimale fokuseringspunkt, får den automatisk informasjon fra videoplaten. Denne informasjon består av et totalt FM-signal slik det er registrert på videoplaten 5, og omfatter dessuten et differen-sialfokusfeilsignal og et differensialsporingsfeilsignal. Størrelsen av videoinformasjonssignalet som leses fra platen, benyttes som et tilbakekoplingssignal for å fortelle linseservo-undersystemet 3 6 at det riktige fokuspunkt er blitt lokalisert på vellykket måte. Når punktet for optimalt fokus er blitt lokalisert, lukkes fokusservosløyfen og den mekanisk innledede fokusoppnåelsesprosedyre avsluttes. Radialsporingsspeilet 28 reagerer nå på differensialsporingsfeilen som genereres ut fra den informasjon som er oppsamlet av leselinsen 17. Radialsporingsfeilen bringer radialsporingsspeilet 28 til å følge informasjonssporet og korrigere for eventuelle radiale avvikelser fra en perfekt spiral- eller sirkelspor-konfigurasjon. Elektronisk behandling av det detekterte video-FM-signal genererer et tangentialfeilsignal som til-føres til tangentialspeilet 26 for å korrigere fasefeil i leseprosessen som er forårsaket av små fysiske deformiteter i videoplatens 5 overflate. Under den normale spillemodus fortsetter de foran beskrevne servo-undersystemer sin normale arbeidsmodus for å holde lesestrålebunten 4 på riktig måte i sentrum av informasjonssporet og for å holde linsen i det optimale fokuseringspunkt, slik at det lys som oppsamles av linsen, genererer et høykvalitetssignal for fremvisning på

en vanlig fjernsynsmottaker eller på en fjernsynsmonitor.

Det frekvensmodulerte signal som avleses fra platen, trenger ytterligere behandling for å oppnå optimal gjengivel-sesnøyaktighet under fremvisningen på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98.

Umiddelbart etter gjenvinning fra videoplatens

overflate tilføres det frekvensmodulerte videosignal til tangentialservo-undersystemet 8 0 for detektering av en eventuell faseforskjell som er til stede i det gjenvunne videosignal og er forårsaket av leseprosessens mekanikk. Den detekterte faseforskjell benyttes for å drive tangentialspeilet 26 og for å justere for denne faseforskjell. Tangentialspeilets 26 bevegelse virker for å endre fasen av det gjenvunne videosignal og eliminere tidsbasisfeil som er innført i leseprosessen. Det gjenvunne videosignal blir FM-korrigert for å oppnå et FM-signal med lik amplitude over hele FM-videospektrene. Dette krever en variabel forsterkning av FM-

signalet over FM-videospektrene for å korrigere for den gjennomsnittlige overføringsfunksjon for leselinsen 17. Nærmere bestemt blir høyfrekvensenden av videospektret dempet mer av leselinsen enn lavfrekvensdelen av frekvensspektret av det frekvensmodulerte signal som leses fra videoplaten.

Denne utjevning oppnås ved å forsterke den del som har høyest frekvens, mer enn den del som har lavest frekvens. Etter at frekvensmodulasjonskorreksjonen er oppnådd, overføres det detekterte signal til et diskriminatorkort ved hjelp av hvilket den diskriminerte eller demodulerte video frembringes for tilførsel til de gjenværende deler av kortet.

Hovedfunksjonen til fokusservo-undersystemet 55 er

å drive linsemekanismen mot videoplaten 5 inntil objektivlinsen 17 oppnår optimalt fokus av det lysmodulerte signal som reflekteres fra videoplatens overflate. Som følge av linsens 17 oppløsningsevne er det optimale fokuspunkt beliggende ca. 1 nm fra platens overflate. Det linsevandringsområde i hvilket optimalt fokus kan oppnås, er 0,3 um. Den informasjonsbærende overflate av videoplateelementet 5 på hvilken de lys-ref lekterende og ikke-lysreflekterende elementer er anbrakt, er ofte forvrengt på grunn av ufullkommenheter ved fremstillingen av videoplaten. Videoplaten 5 fremstilles i overensstemmelse med normer som vil gjøre de videoplateelementer som har feil som kan håndteres av fokusservosystemet 36, tilgjen-gelige for bruk på videoplatespillere.

Idet det henvises til fig. 3, er det der vist et skjematisk blokkskjema av signalgjenvinnings-undersystemet 30. De bølgeformer som er vist på fig. 4, linjene B, C og D, illu-strerer visse av de elektriske bølgeformer som er tilgjenge-lige i signalgjenvinnings-undersystemet 30 under spillerens normale operasjon. På fig. 3 er den reflekterte lysstrålebunt angitt ved 4' og er oppdelt i tre hovedstrålebunter.

En første strålebunt faller på en første sporingsfotodetektor vist ved 380, en andre del av lesestrålebunten 4' faller på en andre sporingsfotodetektor 382, og den sentrale infor-mas jonsstrålebunt er vist å falle på en konsentrisk ringdetektor som er vist generelt ved 384. Den konsentriske ringdetektor 384 har et indre parti ved 386 og et ytre parti ved 388.

Utgangssignalet fra den første sporingsfotodetektor 380 tilføres til en første sporings-forforsterker 390 over en ledning 392. Utgangssignalet fra den andre sporingsfotodetektor 382 tilføres til en andre sporingsforforsterker 394 over en ledning 396. Utgangssignalet fra det indre parti 386 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en første fokusforforsterker 392 over en ledning 400. Utgangssignalet fra det ytre parti 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en andre fokusforforsterker 402 over en ledning 404. Utgangssignalet fra begge partier 386 og 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en bredbåndsforsterker 405 over en ledning 406. Et alternativ til den viste utførelse kunne inneholde en summasjon av signalene på ledningene 400 og 404 og tilførsel av denne sum til bredbåndforsterkeren 405. Angivelsen av ledningen 406 er av skjematisk natur. Utgangssignalet fra bredbåndsfor-sterkeren 405 er det tidsbasisfeilkorrigerte, frekvensmodulerte signal for tilførsel til FM-behandlingsundersystemet 32 over ledningen 34.

Utgangssignalet fra den første fokusforforsterker

398 tilføres som det ene inngangssignal til en differensial-forsterker 408 over en ledning 410. Utgangssignalet fra den andre fokusforforsterker 402 utgjør det andre inngangssignal til differensialforsterkeren 408 over en ledning 412. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 408 er differensial-fokusfeilsignalet som tilføres til fokusservoen 36 over ledningen 38.

Utgangssignalet fra den første sporingsforforsterker 390 utgjør det ene inngangssignal til en differensialfor-sterker 414 over en ledning 416. Utgangssignalet fra den andre sporingsforforsterker 394 utgjør et andre inngangssignal til differensialforsterkeren 414 over en ledning 418. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 414 er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til sporingsservo-systemet over ledningen 42, og videre til bevegelsesstopp-undersystemet over ledningen 42 og en ytterligere ledning 46.

Linjen A på fig. 4 viser et tverrsnittsbilde tatt

i en radial retning over videoplateelementet 5. Ikke-

lysreflekterende elementer er vist ved 11 og mellomsporområder er vist ved 10a. Sådanne mellomsporområder 10a har liknende form som de lysreflekterende elementer 10. De lysreflekterende områder 10 er plane av natur og er normalt høypolerte flater, såsom et tynt aluminiumsjikt. I den foretrukne utfø-relse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende og opptrer som kuler eller forhøyninger over den plane flate som er representert ved de lysreflekterende områder 10. Lengden av den linje som er angitt ved 420 hhv. 421, viser senterav-standen for to nærliggende spor 422 og 423 på hver side av et senterspor 424. Et punkt 425 på linjen 420 og et punkt 426 på linjen 421 representerer overgangspunktet mellom hvert av de nærliggende spor 422 og 423 når det sentrale spor 424 for-lates. Hvert av overgangspunktene 425 og 426 ligger nøyaktig halvveis mellom det sentrale spor 424 og sporene 422 hhv. 423. Endepunktene 427 og 428 av linjen 420 representerer sentrum av informasjonssporene 422 hhv. 424. Endepunktet 429 av linjen 421 representerer sentrum av informasjonssporet 423.

Den bølgeform som er vist i linje B på fig. 4, representerer en idealisert form for det frekvensmodulerte utgangssignal som avledes fra den modulerte lesestrålebunt 4 under radial bevegelse av leseflekken 6 over sporene 422,

424 og 423. Dette viser at et maksimalt FM-signal er tilgjengelig i de områder som er vist generelt ved 430a, 430b og 430c og som svarer til sentrene 427, 428 og 429 av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 423. Et minimalt FM-signal er tilgjengelig i områdene 431a og 431b som svarer til overgangspunktene 425 og 426. Bølgeformen i linje B på fig. 4 genereres ved radial bevegelse av en fokusert linse over overflaten av en videoplate 5.

I linje C på fig. 4 er vist det differensial-sporingsfeilsignal som genereres i differensialforsterkeren 414 som er vist på fig. 3. Differensial-sporingsfeilut-gangssignalet oppviser en første maksimal sporingsfeil i et punkt som er vist ved 432a og 432b som ligger mellom sente-ret 428 av informasjonssporet 424 og det overgangspunkt som er vist ved 425 eller 426, avhengig av retningen av stråle-bevegelse fra det sentrale spor 42 4. En andre maksimal sporingsfeil er også vist ved 434a og 434b svarende til en sporbeliggenhet mellom overgangspunktene 425 og 426 mellom informasjonssporet 424 og de neste tilstøtende spor 422 og 423. Minimal sporingsfeil er vist i linje C ved punktene 440a, 440b og 440c svarende til sentrum av de respektive in-formas jonsspor 422, 424 og 423. Minimale sporingsfeilsigna-ler er også vist ved 441a og 441b svarende til overgangspunktene 425 hhv. 426.

Idet det henvises til linje D på fig. 4, viser denne den differensialfokusfeilsignal-utgangsbølgeform som genereres av differensialforsterkeren 408. Bølgeformen er vist generelt ved en linje 442 som er 90° faseforskjøvet i forhold til differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje C på fig. 4.

Sporingsservoundersystem - Normal arbeidsmåte

Videoplateelementet 5 som spilles på videoplatespilleren 1, inneholder ca. 11 000 informasjonsspor pr. tomme. Avstanden fra sentrum av et informasjonsspor til det neste, tilstøtende informasjonsspor ligger i området 1,6 um. Infor-mas jonstegnene som er innrettet i et informasjonsspor, har en bredde på ca. 0,5 um. Dette etterlater ca. 1 um tomt og åpent rom mellom de ytterste områder av de tegn som er anbrakt i tilstøtende,informasjonsbærende spor.

Sporingsservoen har som oppgave å dirigere innfal-let av en fokusert lysflekk slik at den faller direkte på sentrum av et informasjonsspor. Den fokuserte lysflekk har tilnærmet samme bredde som den informasjonsbærende sekvens av tegn som danner et informasjonsspor. Optimal signalgjen-vinning oppnås åpenbart når den fokuserte lysstrålebunt bringes til å bevege seg slik at hele eller mesteparten av lys-flekken faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende og ikke-lysreflekterende områder av informasjonssporet.

Sporingsservoen betegnes videre som radialsporingsservoen da avvikelsene fra informasjonssporet opptrer i den radiale retning på platens overflate. Radialsporingsservoen er kontinuerlig påvirkbar i den normale spillemodus.

I visse arbeidsmodi frakoples eller frigjøres radialsporingsservosystemet fra differensialsporingsfeilsig-naiet som genereres ut fra FM-videoinformasjonssignalet som gjenvinnes eller avspilles fra videoplaten 5. I en første arbeidsmodus, når vognservoen bringer den fokuserte lesestrålebunt til å bevege seg radialt over den informasjonsbærende del av videoplaten 5, frigjøres radialsporingsservo-undersystemet 40 fra virkningene av differensialsporingsfeilsignalet på grunn av at den radiale bevegelse av lesestrålebunten er så hurtig at sporing ikke antas å være nødvendig.

I en tilbakehopp-arbeidsmodus i hvilken den fokuserte lesestrålebunt 4 bringes til å hoppe fra ett spor til et tilstø-tende spor, fjernes differensialsporingsfeilen fra radial-sporingsservosløyfen for å eliminere et signal fra sporingsspeildriverne som forsøker å gjøre radialspeilet urolig og å gjøre det nødvendig med en lengre tidsperiode for at radial-sporingsservo-undersystemet igjen skal oppnå riktig sporing av det neste, tilstøtende informasjonsspor. I denne arbeidsmodus hvor differensialsporingsfeilen fjernes fra sporingsspeildriverne, genereres en erstatningspuls for å gi sporingsspeildriverne et rent, utvetydig signal for å bringe sporingsspeilet til å bevege seg til sin neste, tildelte beliggenhet. I den foretrukne utførelse betegnes dette signal som bevegelsesstopp-pulsen og omfatter forkorreksjonsområder ved begynnelsen og slutten av bevegelsesstopp-pulsen som er tilpasset til å dirigere sporingsspeildriverne for å bevege den fokuserte flekk til den forutbestemte, neste sporbeliggenhet og å hjelpe til å holde den fokuserte flekk i den riktige sporingsposisjon. I én arbeidsmodus av videoplatespilleren fjernes altså differensialsporingsfeilsignalet fra til-førsel til sporingsspeildriverne, og ikke noe ytterligere signal innsettes i stedet for dette. I en ytterligere arbeidsmodus av videoplatespilleren erstattes differensial-sporingsf eilsignalet med en spesielt formet bevegelsesstopp-puls.

I en ytterligere arbeidsmodus av sporingsservo-undersystemet 40 blir bevegelsesstopp-pulsen, som benyttes for å bringe den fokuserte strålebunt til å forlate et før-ste informasjonsspor og bevege seg til et andre, tilstøtende informasjonsspor, benyttet i kombinasjon med et kompensa-sjonssignal som tilføres direkte til radialsporingsspeilene for å bringe speilene til å opprettholde fokus på det neste, tilgrensende spor. I den foretrukne utførelse tilføres kom-pensasjonspulsen til sporingsspeildriverne etter avslutningen av bevegelsesstopp-pulsen.

I enda en ytterligere utførelse av sporingsservo-undersystemet 40 avbrytes differensialsporingsfeilsignalet i en periode som er mindre enn den tid som er nødvendig for å utføre bevegelsesstopp-arbeidsmodusen, og den del av differensialsporingsfeilen som tillates å passere inn i sporingsspeildriverne, er beregnet på å hjelpe radialsporingsspeilene til å oppnå riktig radial sporing.

På fig. 5 er vist et blokkskjema av tangentialservo-undersystemet 80. Et første inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres fra FM-behandlingssystemet 32 over"ledningen 82. Signalet på ledningen 82 er det videosignal som er tilgjengelig fra videofordelingsforsterkerne som inngår i FM-behandlingssystemet 32. Videosignalet på ledningen 82 tilføres til en synkpulsseparatorkrets 520 over en ledning 522 og til et krominansseparatorfilter 523 over en ledning 524. Videosignalet på ledningen 82 tilføres også til en synksignalport-separatorkrets 525 over en ledning 525a.

Vertikalsynkpuls-separatorkretsen 520 har som oppgave å separere vertikalsynksignalet fra videosignalet. Vertikalsynksignalet tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 92. Krominansseparatorfilterets 523 oppgave er å separere krominansdelen fra det totale videosignal som mottas fra FM-behandlingskretsen 32. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres til FM-korrigerings-delen av FM-behandlingskretsen 32 over ledningen 142. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres også til en synksignalfasedetektorkrets 526 over en ledning 528. Synksignalfasedetektorkretsen 526 mottar et andre inngangssignal fra en fargehjelpebærebølgeoscillatorkrets 530 over en ledning 532. Hensikten med synksignalfasedetektorkretsen 526 er å sammenlikne den øyeblikkelige fase av fargesynkroniseringssignalet med et meget nøyaktig generet farge-hjelpebærebølge-oscillatorsignal som genereres i oscilla-toren 530. Den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, tilføres til en samplings- og holde-krets 534 over en ledning 536. Samplings- og holdekretsens funksjon er å lagre en spenning som er ekvivalent med den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, i den tid i hvilken hele linjen av videoinformasjonen som inneholder dette fargesynkroniseringssignal og som benyttes til generering av faseforskjellen, avleses fra videoplaten 5.

Hensikten med synksignalportseparatoren 525 er å generere et virksomgjørelsessignal som indikerer den tid i hvilken fargesynkroniseringsdelen av videobølgeformen mottas fra FM-behandlingssystemet 32. Utgangssignalet fra synksignalportseparatoren 525 tilføres til FM-korreksjonsdelen av FM-behandlingssystemet 32 over en ledning 144. Det samme synksignalport-tidsinnstillingssignal tilføres til samplings-og holdekretsen 534 over en ledning 538. Virksomgjørelses-signalet på ledningen 538 leder inngangssignalet fra synk-signalf asedetektoren 526 inn i samplings- og holdekretsen 534 under fargesynkroniseringsdelen av videosignalet.

Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører fargehjelpebærebølgefrekvensen til audiobehandlingskretsen 114 over en ledning 140. Fargehjelpebærebølge-oscillator-kretsen 530 tilfører også fargehjelpebærebølgefrekvensen til en delekrets 540 over en ledning 541, hvilken delekrets deler fargehjelpebærebølgefrekvensen med trehundreogåttifire for å generere motorreferansefrekvensen. Motorreferansefrekvens-signalet tilføres til spindelservo-undersystemet 50 over ledningen 94.

Utgangssignalet fra samplings- og holdekretsen 534 tilføres til en forsterkerkrets 542 med automatisk volumkon-troll (AGC) over en ledning 544. AGC-forsterkeren 542 mottar et andre inngangssignal fra vognstillingspotensiometeret over ledningen 84. Signalet på ledningen 84 har som oppgave å endre forsterkerens 542 forsterkning når lesestrålebunten 4 beveger seg radialt fra det indre spor til det ytre spor og/eller omvendt når lesestrålebunten beveger seg fra det ytre spor til det indre spor. Behovet for at denne justering må endres med en endring i den radiale posisjon, forårsakes av formasjonen av de reflekterende områder 10 og ikke-reflekterende områder 11 med forskjellige dimensjoner fra det ytre spor til det indre spor. Hensikten med den konstante rotasjonshastighet for spindelmotoren 48 er å rotere videoplaten 5 med nesten tretti omdreininger pr. sekund for å tilveiebringe tretti totalbilder av informasjon til fjernsynsmottakeren 96. Lengden av et spor ved den ytre omkrets

er mye større enn lengden av et spor ved den indre omkrets. Da samme informasjonsmengde er lagret i en omdreining både

ved den indre og den ytre omkrets, justeres størrelsen av de reflekterende og ikke-reflekterende områder 10 hhv. 11 fra den indre radius til den ytre radius. For oppnåelse av

optimal drift krever følgelig denne endring i dimensjon at det foretas visse justeringer i behandlingen av det detekterte signal som avleses fra videoplaten 5. En av de nød-vendige justeringer er å justere forsterkerens 542 forsterkning, hvilket justerer for tidsbasisfeilen etter hvert som

lesepunktet endrer seg radialt fra en indre til en ytre om-i krets. Vognstillingspotensiometeret (ikke vist) genererer en tilstrekkelig nøyaktig referansespenning som indikerer den radiale posisjon av lesestrålebuntens 4 treffpunkt på videoplaten 5. Utgangssignalet fra forsterkeren 542 tilføres

til en kompensasjonskrets 545 over en ledning 546. Kompensa-sjonskretsen 545 benyttes for å hindre eventuelle system-oscillasjoner og ustabilitet. Utgangssignalet fra kompensa-sjonskretsen 545 tilføres til en tangentialspeil-driverkrets 500 over en ledning 550. Kretsen 500 omfatter to mottakt-forsterkere. Utgangssignalet fra den ene av mottaktfor-

) sterkene (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over en ledning 88. Utgangssignalet fra den andre mottaktfor-sterker (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over en ledning 90.

Arbeidsmodus for tidsbasisfeilkorreksjon

i Det gjenvunne FM-videosignal fra videoplatens 5

overflate korrigeres for tidsbasisfeil som er innført av leseprosessens mekanikk, i tangentialservo-undersystemet 80. Tidsbasisfeil innføres i leseprosessen som følge av de små

ufullkommenheter i videoplaten 5. En tidsbasisfeil innfører en liten faseendring i det gjenvunne FM-videosignal. Et typisk tidsbasisfeil-korreksjonssystem inneholder en meget nøyaktig oscillator for generering av en kilde for signaler som benyttes som fasestandard for sammenlikningsformål. I den foretrukne utførelse blir den nøyaktige oscillator passen-de valgt slik at den svinger med fargehjelpebærebølgefrekven-sen. Fargehjelpebærebølgefrekvensen benyttes også under skriveprosessen for å styre omdreiningshastigheten av skrive-platen under skriveprosessen. På denne måte fasestyres leseprosessen ved hjelp av den samme meget nøyaktige oscillator som ble benyttet under skriveprosessen. Utgangssignalet fra den nøyaktig styrte oscillator sammenliknes med fargesynkroniseringssignalet i et FM-fargevideosignal. Et alternativt system registrerer en meget nøyaktig frekvens ved en vilkårlig valgt frekvens under skriveprosessen. Under leseprosessen vil denne frekvens bli sammenliknet med signalet fra en meget nøyaktig oscillator i spilleren, og faseforskjellen mellom

de to signaler avføles og blir benyttet for samme formål. Fargesynksignalet utgjør en liten del av det gjenvunne FM-videosignal. Et fargesynksignal gjentas i hver linje av fargefjernsyns-videoinformasjon i det gjenvunne FM-videosignal. I den foretrukne utførelse sammenliknes hver

del av fargesynksignalet med det meget nøyaktige hjelpebære-

i bølge-oscillatorsignal for å detektere nærvær av eventuell fasefeil. I en forskjellig utførelse vil sammenlikningen muligens ikke inntreffe under hver tilgjengelighet av fargesynksignalet eller dettes ekvivalent, men kan samples på

slumpartede eller forutbestemte steder i det gjenvunne signal ) som inneholder den registrerte ekvivalent av fargesynksignalet. Når den registrerte informasjon ikke er så ytterst føl-som for fasefeil, kan sammenlikningen skje på steder med større innbyrdes avstand. Generelt blir faseforskjellen

mellom det registrerte signal og det lokalt genererte signal b gjentatt avfølt på adskilte steder på registreringsoverflaten for å justere for fasefeilen i det gjenvunne signal. I den foretrukne utførelse skjer denne gjentatte avføling etter fasefeil på hver linje av FM-videosignalet.

Den detekterte fasefeil lagres for en tidsperiode som strekker seg til den neste samplingsprosess. Denne fasefeil benyttes til å justere lesestillingen av lesestrålebunten, slik at den treffer videoplaten på et slikt sted at det

korrigeres for fasefeilen.

Gjentatt sammenlikning av det registrerte signal med den lokalt genererte, meget nøyaktige frekvens justerer kontinuerlig for en inkremental del av det gjenvunne videosignal som gjenvinnes eller avspilles under samplingsperioden.

I den foretrukne utførelse endres fasefeilen etter hvert som lesestrålen sporer radialt over den informasjonsbærende overflatedel av videoplaten 5. I denne utførelse kreves et ytterligere signal for justering av fasefeilen i overensstemmelse med den momentane beliggenhet av lesestrålebunten, for å justere fasefeilen i overensstemmelse med dens momentane beliggenhet på den informasjonsbærende del av videoplaten 5. Dette ytterligere signal forårsakes av end-ringen i fysisk størrelse av de kjennetegn som er inneholdt på videoplatens overflate etter hvert som den radiale sporingsposisjon endres fra den indre beliggenhet til den ytre beliggenhet. Den samme informasjonsmengde er inneholdt ved en indre radius som ved en ytre radius, og kjennetegnene må derfor være mindre ved den indre radius sammenliknet med kjennetegnene ved den ytre radius.

I en alternativ utførelse, når størrelsen av kjennetegnene er den samme ved den indre radius og ved sin ytre radius, er dette ytterligere signal for justering for momen-tan radial stilling ikke nødvendig. En sådan utførelse ville virke med videoplateelementer som er i strimmelform i stedet for i plateform, og når informasjonen registreres ved benyttelse av kjennetegn av samme størrelse på et videoplateelement.

I den foretrukne utførelse er et tangentialspeil 26 den mekanisme som er valgt for å korrigere de tidsbasisfeil som introduseres av lesesystemets mekanikk. Et slikt speil blir elektronisk styrt og er et middel for å endre fasen av det gjenvunne videosignal som avleses fra platen, ved å endre den tidsbasis på hvilken signalene leses fra platen. Dette oppnås ved å dirigere speilet slik at informasjonen avleses fra platen i et inkrementalt punkt som ligger tidligere eller senere i tid sammenliknet med den tids-og rom-beliggenhet under hvilken fasefeilen ble detektert. Graden av fasefeil bestemmer graden av endring i beliggenhet og dermed det tidspunkt ved hvilket informasjonen avleses.

Når ingen fasefeil detekteres i det tidsbasiskorri-gerende system, blir lesestrålebuntens treffpunkt med videoplatens 5 overflate ikke beveget. Når en fasefeil detekteres under sammenlikningsperioden, genereres elektronikksignaler for endring av treffpunktet slik at den gjenvunne informasjon fra videoplaten er tilgjengelig for behandling ved et tidspunkt som ligger tidligere eller senere sammenliknet med sammenlikningsperioden. I den foretrukne utførelse oppnås dette ved å endre den romlige beliggenhet av lesestrålebuntens skjæringspunkt med videoplatens overflate.

På fig. 6 er vist et blokkskjema av FM-behandlingssystemet 32 som benyttes i videoplatespilleren 11. Det frekvensmodulerte videosignal som gjenvinnes eller avspilles fra platen 5, utgjør inngangssignalet til FM-behandlingsenheten 32 over ledningen 34. Det frekvensmodulerte videosignal tilføres til en fordelingsforsterker 670. Fordelingsforsterkeren tilveiebringer tre like, ubelastede representa-sjoner av det mottatte signal. Det første utgangssignal fra fordelingsforsterkeren tilføres til en FM-korreksjonskrets 672 over en ledning 673. FM-korreksjonskretsen 672 virker for å tilveiebringe variabel forsterkning av det mottatte, frekvensmodulerte videosignal for å kompensere for den midlere overføringsfunksjon av objektivlinsen 17 når denne avleser det frekvensmodulerte videosignal fra platen. Linsen 17 arbeider nær opp til sin absolutte oppløsningsevne, og gjenvinner som et resultat det frekvensmodulerte videosignal med forskjellige amplituder svarende til forskjellige frekvenser.

Utgangssignalet fra FM-korrektoren 672 tilføres til en FM-detektor 674 over en ledning 675. FM-detektoren genererer diskriminert video for tilførsel til de gjenværende kretser som krever sådan diskriminert video i videoplatespilleren. Et andre utgangssignal fra fordelingsforsterkeren 670 tilføres til tangentialservo-undersystemet 80 over 82. Et ytterligere utgangssignal fra fordelingsforsterkeren 670 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet

44 over ledningen 134.

På fig. 7 er vist et mer detaljert blokkskjema av

FM-korrektoren 672 på fig. 6. FM-videosignalet fra forsterkeren 670 tilføres til en lyd-hjelpebærebølge-fellekrets 676 over ledningen 673. Oppgaven til hjelpebærebølgefellekretsen 67 6 er å fjerne alle lydkomponenter fra det frekvensmodulerte videosignal før dette tilføres til en frekvensselektiv forsterker 678 med variabel forsterkning over en ledning 680.

Styreanordningen for drift av forsterkeren 67 8 omfatter en første synkpulsportdetektor 682 som har to inngangssignaler. Et første inngangssignal er krominansdelen av FM-videosignalet som tilføres over ledningen 142. Det andre inngangssignal til synkpulsporten 682 er synkpulsport-virksomgjørelsessignalet fra tangentialservosystemet 80 over ledningen 144. Synkpulsportens 682 oppgave er å styre den del av krominanssignalet som svarer til fargesynkroniseringssignalet, inn i en amplitudedetektor 684 over en ledning 686. Utgangssignalet fra amplitudedetektoren 684 tilføres til en summasjonskrets 688 over en ledning 690. Et andre inngangssignal til summasjonskretsen 688 ankommer over en ledning 694 fra et innstillingspotensiometer 692 for variabelt synkpulsnivå. Amplitudedetektorens 684 oppgave er å bestemme den første ordens lavere krominans-sidebåndkomponent og til-føre denne som en strømrepresentasjon til summasjonskretsen 688. Synkpulsnivå-innstillingssignalet på ledningen 694 fra potensiometeret 692 virker i forening med denne komponent for å utvikle et styresignal til en forsterker 696. Utgangssignalet fra summasjonskretsen tilføres til forsterkeren 696 over en ledning 698. Utgangssignalet fra forsterkeren 696 er en styrespenning for tilførsel til den frekvensselektive forsterker 678 over en ledning 700.

På fig. 8 er vist et antall bølgeformer som er nyttige for forståelse av virkemåten av FM-korrektoren 672 som er vist på fig. 7. Bølgeformen som er representert ved linjen 701, representerer FM-korrektorens overføringsfunksjon for generering av styrespenninger for tilførsel til forsterkeren 678 over ledningen 700. Linjen 701 omfatter fire avsnitt av kurven som er angitt generelt ved 702, 704, 706 og 708. Disse avsnitt 702, 704, 706 og 708 representerer de forskjellige styrespenninger som genereres som reaksjon på sammenlikningen med den momentane fargesynkroniseringssignal-amplitude og det forinnstilte nivå.

Linjen 710 representerer den midlere overførings-funksjon for objektivlinsen 17 som benyttes for avlesning av suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Ved betraktning av figuren kan det innses at linsens forsterkning som funksjon av frekvensen faller av etter hvert som linsen avleser de frekvensmodulerte represen-tasjoner av videosignlaet. I den gjenværende del av fig. 8 er vist frekvensspektret for de frekvensmodulerte signaler som avleses fra videoplaten. Dette indikerer at videosigna-lene er beliggende i hovedsaken i området mellom 7,5 og 9,2 MHz hvor linsens frekvensrespons på linjen 710 oppviser en vesentlig nedgang. Styrespenningen fra forsterkeren 696 er følgelig variabel av natur for å kompensere for linsens frekvensrespons. På denne måte bringes linsens effektive frekvensrespons inn i et normalisert eller ensartet område.

FM- korrektor- undersystem - Normal arbeidsmodus

FM-korrektor-undersystemet virker slik at det justerer FM-videosignalet som mottas fra platen, på en slik måte at alle gjenvunne FM-signaler over hele frekvensspektret av de gjenvunne FM-signaler forsterkes til et slikt nivå i forhold til hverandre at de på nytt oppnår sine i hovedsaken identiske, innbyrdes relasjoner slik de eksisterte under registrerings- eller innspillingsprosessen.

Den mikroskopiske linse 17 som benyttes i videoplatespilleren 1, har en sådan midlere overføringskarakteri-stikk at den demper de høyere frekvenser mer enn de lavere frekvenser. I denne forstand virker linsen 17 på liknende måte som et lavpassfilter. FM-korrektorens funksjon er å behandle det mottatte FM-videosignal slik at forholdet mellom luminanssignalet og krominanssignalet opprettholdes uten hen-syn til den posisjon på platen fra hvilken FM-videosignalet gjenvinnes. Dette oppnås ved å måle fargesynkroniseringssignalet i det nedre krominanssidebånd og lagre en represen-tasjon av dettes amplitude. Dette nedre krominanssidebånd-signal virker som en referanseamplitude.

FM-videosignalet gjenvinnes fra videoplaten slik som foran beskrevet. Krominanssignalet fjernes fra FM-videosignalet, og synkpulsport-virksomgjørelsessignalet styrer fargesynkroniseringssignalet som er til stede på hver linje av FM-videoinformasjon, inn i en sammenlikningsoperasjon. Sammenlikningsoperasjonen virker slik at den avføler forskjellen mellom den virkelige amplitude av fargesynkroniseringssignalet som gjenvinnes fra videoplateoverflaten, og en referanseamplitude. Referanseamplituden er blitt innstilt på det riktige nivå, og sammenlikningsprosessen indikerer et feilsignal mellom den gjenvunne amplitude av fargesynkroniseringssignalet og referanse-fargesynkroniseringssignalet, hvilket signal indikerer forskjellen i amplitude mellom de to signaler. Feilsignalet som genereres i denne sammenlik-ningsoperas jon, kan identifiseres som fargesynkroniserings-feilamplitudesignalet. Dette fargesynkroniserings-feilampli-tudesignal benyttes for justering av forsterkningen av en forsterker med variabel forsterkning for å forsterke det signal som for øyeblikket gjenvinnes fra videoplaten 5, for å forsterke krominanssignalet mer enn luminanssignalet.

Denne variable forsterkning tilveiebringer en variabel for-sterkningsgrad over frekvensspektret. De høyere frekvenser forsterkes mer enn de lavere frekvenser. Da krominanssig-nalene ligger på de høyeste frekvenser, forsterkes disse mer enn luminanssignalene. Denne variable forsterkning av signaler resulterer i at det riktige forhold mellom luminanssignalet og krominanssignalet effektivt opprettholdes etter hvert£sam leseprosessen beveger seg radialt fra den ytre til den indre periferi-. Slik som foran nevnt, endres de kjennetegn som representerer FM-signalet på videoplaten 5, i stør-relse fra den ytre periferi til den indre periferi. Ved den indre periferi er kjennetegnene mindre enn ved den ytre periferi. De minste kjennetegn ligger ved den absolutte oppløsningsevne for linsen, og linsen gjenvinner det FM-signal som er representert ved dette minste kjennetegn, med en lavere amplitudeverdi enn elementene med lavere frekvens som er større av størrelse og ligger lenger fra hverandre.

I en foretrukken arbeidsmodus blir lydsignalene som er inneholdt i FM-videosignalet, fjernet fra FM-videosignalet før dette tilføres til forsterkeren med variabel forsterkning. Lydinformasjonen er inneholdt rundt et antall FM-hjelpebærebølgesignaler, og erfaringen har vist at fjer-ningen av disse FM-hjelpebærebølge-lydsignåler tilveiebringer styrket korrigering av det gjenværende FM-videosignal i forsterkeren med variabel forsterkning.

I en alternativ arbeidsmodus er den frekvensbånd-bredde som tilføres til forsterkeren med variabel forsterkning, den båndbredde som påvirkes av objektivlinsens 17 midlere overføringsfunksjon. Når en del av det totale FM-videosignal som gjenvinnes fra videoplaten, ligger i et område som ikke påvirkes av den midlere overføringsfunksjon, kan nærmere bestemt denne del av den totale bølgeform fjernes fra den del av FM-signalet som tilføres til forsterkeren med variabel forsterkning. På denne måte blir virkemåten av forsterkeren med variabel forsterkning ikke komplisert av signaler med en frekvens som ikke trenger å korrigeres på grunn av objektivlinsens 17 oppløsningsegenskaper.

FM-korrektoren virker for å avføle den absolutte verdi av et signal som gjenvinnes fra videoplaten, hvilket signal er kjent å utsettes for en amplitudeendring på grunn av oppløsningsevnen for objektivlinsen 17 som benyttes i videoplatespilleren. Dette kjente signal sammenliknes deretter med et referansesignal som indikerer den amplitude som det kjente signal bør ha. Utgangssignalet fra sammenlikningen er en indikasjon på den ytterligere forsterkning som er nødvendig for alle de signaler som ligger i de frekvens-spektra som påvirkes av linsens oppløsningsevne. Forsterkeren er konstruert for å tilveiebringe en variabel for-sterkningsfaktor over frekvensspektret. Den variable for-sterkningsfaktor er videre selektiv, basert på feilsignalets amplitude. For et første feilsignal som detekteres mellom det signal som gjenvinnes fra platen, og re feransefrekvensen, drives med andre ord forsterkeren méd variabel forsterkning på et første variabelt forsterkningsnivå over hele frekvens-området for det påvirkede signal. For et andre feilsignal-nivå justeres forsterkningen over frekvensspektrene i en forskjellig grad sammenliknet med det første fargesynkroni-serings-feilamplitudesignal.

På fig. 9 er vist et blokkskjema av FM-detektor-kretsen 674 som er vist på fig. 6. Det korrigerte, frekvensmodulerte signal fra FM-korrektoren 672 tilføres til en begrenser 720 over ledningen 675. Utgangssignalet fra begrenseren tilføres til en utløserdetektor- og kompensasjonskrets 722 over en ledning 724. Begrenserens funksjon kan endre det korrigerte FM-videosignal til et diskriminert eller demodulert videosignal. Utgangssignalet fra utløser-detektoren 722 tilføres til et lavpassfilter 726 over en ledning 728. Utgangssignalet fra lavpassfilteret 726 til-føres til en bredbåndsvideo-fordelingsforsterker 730 som har som oppgave å tilveiebringe et antall utgangssignaler på ledningene 66, 82, 134, 154, 156, 164 og 166, slik som foran beskrevet. FM-detektorens funksjon er å endre det frekvensmodulerte videosignal til et diskriminert videosignal, som vist i linjene A og B på fig. 10. Det frekvensmodulerte videosignal er representert ved en bærebølgefrekvens med bærebølgevariasjoner i tid som endrer seg rundt bærebølge-frekvensen. Det diskriminerte videosignal er et tidsvari-erende spenningssignal som generelt ligger i området fra null til 1 volt som er egnet for fremvisning på fjernsynsmonitoren 98 over ledningen 166.

Claims (5)

1. Spillerinnretning for gjenvinning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende overflate, hvor den registrerte informasjon opptar et frekvensspektrum og inneholder et referansesignal med foreskrevet amplitude i en første del av frekvensspektret, hvilken spillerinnretning (1) omfatter et optisk system (2) for å dirigere en modulert strålebunt (4<1>) som inneholder den nevnte informasjon, fra et valgt sted på den informasjonsbærende overflate (7) til et signalgjenvinningssystem (30) for frembringelse av et tilsvarende elektrisk signal, idet det optiske system har en ikke-ensartet forsterkningskarakteristikk over en andre del av frekvensspektret som utelukker den første del, karakterisert ved at den omfatter et signalkor-reks jonssystem (32) som inneholder en referansesignalsepara-toranordning (682) for adskillelse av referansesignalet fra resten av det elektriske signal, en amplitudedeteksjonsan-ordning (684) for sammenlikning av.referansesignalets amplitude med en forutbestemt referanseamplitude, og generering av et styresignal som indikerer forskjellen mellom de nevnte amplituder, og en frekvensselektiv forsterkeranordning (678) med variabel forsterkning som reagerer på styresignalet for å korrigere det elektriske signals amplitude over den andre del av frekvensspektret, slik at virkningene av det optiske systems (2) ikke-ensartede forsterkningskarakteristikk på den modulerte strålebunt reduseres.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at forsterkeranordningen (678) er innrettet til å korrigere det elektriske signals amplitude i hovedsaken bare over den andre del av frekvensspektret.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, hvor informasjonen inneholder et antall referansesignaler med foreskrevet amplitude i den første del av frekvensspektret, karakterisert ved at separatoranordningen (682) er innrettet til å fraskille ett av referansesignalene som opptar et forholdsvis smalt frekvensspektrum sammenliknet med den andre del av frekvensspektret.

4. Innretning ifølge ett av de foregående krav, hvor informasjonen er et frekvensmodulert videosignal som har et krominans-hjelpebærebølgesignal med periodiske krominanssynkpulser, karakterisert ved at referansesignalseparator-anordningen er innrettet til å fraskille de periodiske krominanssynkpulser fra resten av videosignalet, og at amplitudedeteksjonsanordningen er innrettet til å sammenlikne den virkelige amplitude av de fraskilte krominanssynkpulser med den forutbestemte referanseamplitude.

5. Fremgangsmåte ved signalkorreksjon i en spillerinnretning for gjenvinning av informasjon som er registrert på en informasjonsbærende overflate, hvor den registrerte informasjon opptar et frekvensspektrum og inneholder et referansesignal med foreskrevet amplitude i en første del av frekvensspektret, idet spillerinnretningen (1) omfatter et optisk system (2) for dirigering av en modulert strålebunt (4<1>) som inneholder den nevnte informasjon, fra et valgt sted på den informasjonsbærende overflate til et signalgjenvinningssystem (30) for frembringelse av et tilsvarende elektrisk signal, idet det optiske system har en ikke-ensartet forsterkningskarakteristikk over en andre del av frekvensspektret som utelukker den første del, karakterisert ved at den omfatter de trinn å adskille referansesignalet fra resten av det elektriske signal, å sammenlikne referansesignalets amplitude med en forutbestemt referanseamplitude, og å innstille det elektriske signals amplitude over den andre del av frekvensspektret som en funksjon av forskjellen i amplitude mellom referansesignalet og den forutbestemte referanseamplitude, slik at virkningene av det optiske systems ikke-ensartede forsterkningskarakteristikk på den modulerte strålebunt reduseres .