NO158701B

NO158701B - Spindelservosystem for en videoplatespiller e.l.

Info

Publication number: NO158701B
Application number: NO84844160A
Authority: NO
Inventors: Ludwig Ceshkovsky; Wayne Ray Dakin
Original assignee: Discovision Ass
Priority date: 1978-03-27
Filing date: 1984-10-18
Publication date: 1988-07-11
Also published as: NO844160L; NO158701C

Description

Oppfinnelsen angår et spindelservosystem for en innretning for gjenvinning av et informasjonssignal fra et informasjonsspor som er anordnet på en informasjonsbærende overflate av en plate, hvor informasjonssignalet inneholder et signal som definerer en tidsbasis, og hvor innretningen inneholder et optisk system for å dirigere en kildestrålebunt mot informasjonssporet og for å dirigere en modulert strålebunt som inneholder informasjonssignalet, mot en signalgjenvinningsanordning for gjenvinning av informasjonssignalet fra den modulerte strålebunt, hvilket spindelservosystem omfatter en spindelmotor for rotasjon av platen for å tilveiebringe relativ bevegelse mellom platen og kildestrålebunten og derved frembringe den modulerte strålebunt,

en spindelreferansesignalanordning for frembringelse av et spindelreferansesignal som representerer en ønsket vinkelrotasjonshastighet av spindelmotoren, et spindeltakometer som er koplet til spindelmotoren for å indikere spindelmotorens virkelige vinkelrotasjonshastighet, og en komparator for sammenlikning av den ønskede hastighet med den virkelige hastighet.

Tidligere kjente spindelservo-hastighetsstyresyste-mer har typisk bestått av et styresystem som har en eneste faselåst sløyfe og som sammenlikner frekvensen av et spindel-drevet takometer med en referanseoscillator og benytter dif-feransesignalet til å drive spindelmotoren. Et eksempel på

et sådant system er vist i DE-OS 2 521 821. Et sådant hastighetsstyresystem med en eneste sløyfe har også vært benyttet sammen med et separat platetallerken-posisjonsstyre-system omfattende et fasetakometer som tilveiebringer et tog av pulser som representerer et spesielt platetallerken-sted forbi en stasjonær posisjon, og et pulstellende faselåst-sløyfe-system. Et sådant system er beskrevet i DE-OS 2 711 920.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et forbedret spindelservosystem som muliggjør meget nøyaktig styring av spindelmotorens rotasjonshastighet ved hjelp av en øket feildeteksjonsoppløsning med hensyn til differansen mellom et referansesignal og et signal som angir spindel-

motorens virkelige rotasjonshastighet.

Ovennevnte formål oppnås med et spindelservosystem av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at takometeret omfatter to uavherigige elementer for frembringelse av første og andre spindeltakometersignaler som hvert indikerer spindelmotorens virkelige vinkelrotasjonshastighet, at komparatoren omfatter respektive anordninger for separat å sammenlikne de første og andre spindeltakometersignaler med spindelreferansesignalet for å frembringe første og andre feilsignaler som representerer den detekterte differanse derimellom, og at komparatoren videre omfatter en anordning for å summere de første:og andre feilsignaler med hverandre for å frembringe etspindel-motorstyresignal for tilkopling til spindelmotoren for å frembringe den ønskede vinkelrotasjonshastighet.

En fordelaktig utførelse av spindelservosystemet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de første; og andre spindeltakometersignaler begge har frekvenser som indikerer spindelmotorens virkelige vinkelrotasjonshastighet,

at spindelreferansesignalet har en frekvens som representerer spindelmotorens ønskede vinkelrotasjonshastighet, og at komparatoren omfatter fasedetektorer for deteksjon av de relative faseforhold mellom disse signaler.

Det er videre fordelaktig at de to takometerelementer er anordnet slik at de første og andre spindéltako-mersignaler er forskjøvet i fase med 180°. De på denne måte tilveiebrakte, faseforskjøvne feilsignaler sammenliknes hver for seg med utgangssignalet fra referanseoscillatorén for å danne separat genererte referansesignaler. De separat genererte referansesignaler blir deretter summert, forsterket og tilført til spindelmotoren for å regulere spindelhastigheten. På grunn av at de genererte differansesignaler som summeres, skriver seg fra innbyrdes faseforskjøvne takometersignaler som sammenliknes med utgangssignalet fra en eneste referanseoscillator, har det spindelmotor-styresignal som dannes ved signalenes summasjon, fasefeilpulsbredder som er dobbelt så store som breddene av de individuelle differansesignaler, slik at det oppnås en fordobling av fasefeil-deteksjonsopp- løsningen sammenliknet med det foran omtalte, tidligere kjente hastighetsstyresystem med en eneste styresløyfe.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et generalisert blokkskjema av en videoplatespiller, fig. 2 viser et skjematisk diagram av det optiske system som benyttes i forbindelse med videoplatespilleren som er vist på fig. 1, fig. 3 viser et blokkskjema av spindelservo-undersystemet som benyttes i videoplatespilleren på fig. 1, fig. 4 viser et riss i delvis kop-lingsskjema- og delvis blokkskjemaform av signalgjenvinnings-undersystemet som benyttes i videoplatespilleren på fig. 1, fig. 5 viser et snittbilde av et antall bølgeformer som benyttes for å forklare virkemåten av signalgjenvinnings-undersystemet som på fig. 4, fig. 6 viser et blokkskjema av den sporfølgende servo som benyttes i videoplatespilleren på fig. 1, fig. 7 viser et antall bølgeformer som benyttes for å forklare virkemåten av den sporfølgende servo på

fig. 6, fig. 8 viser et blokkskjema av tangentialservoen som benyttes i videoplatespilleren på fig. 1, fig. 9 viservet blokkskjema av bevegelsesstopp-undersystemet som utnyttes i videoplatespilleren på fig. 1, og fig. 10a, 10b og 10c viser bølgeformer som genereres i bevegelsesstopp-undersystemet på fig. 9.

I de forskjellige figurer er samme henvisningstall benyttet for å betegne samme element.

Idet det henvises til fig. 1, er det der vist et skjematisk blokkskjema av et videoplatespillersystem som er generelt betegnet med 1. Spilleren 1 benytter et optisk system som er betegnet med 2 og som er vist mer detaljert på fig. 2.

Idet det henvises samlet til fig. 1 og 2, omfatter det optiske system 2 en leselaser 3 som anvendes for å generere en lesestrålebunt 4 som benyttes til å lese et frekvensmodulert, kodet signal som er lagret på en videoplate 5. Lesestrålebunten 4 er polarisert i en forutbestemt retning. Lesestrålebunten 4 rettes mot videoplaten 5 ved hjelp av det optiske system 2. En ytterligere funksjon av det optiske system 2 er å fokusere lysstrålebunten ned mot en flekk 6 ved strålebuntens treffpunkt med videoplaten 5.

Et parti av en informasjonsbærende overflate 7 av videoplaten 5 er vist forstørret inne i en sirkel 8. Et antall informasjonsspor 9 er dannet på videoplaten 5. Hvert spor er utformet med suksessive lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Retningen for lesing er angitt med en pil 12. Lesestrålebunten 4 har to bevegel-sesgrader eller bevegelsesretninger, av hvilke den første er 1 den radiale retning som angitt med en dobbelthodet pil 13, og den andre er i den tangentiale retning som angitt:med en dobbelthodet pil 14. De doble hoder på hver av pilene 13 og 14 indikerer at lesestrålebunten 4 kan bevege seg i begge retninger i hver av de radiale og tangentiale retninger.

Idet det henvises til fig. 2, omfatter det optiske system en linse 15 som benyttes for å forme strålebunten slik at den helt fyller en inngangsåpning 16 av en mikroskopisk objektivlinse 17. Objektivlinsen benyttes for å forme leseflekken 6 i dennes treffpunkt med videoplaten 5. Forbedrede resultater er blitt oppnådd når inngangsåpningen 16 er over-fylt av lesestrålebunten 4. Dette resulterer i maksimal lysintensitet ved flekken 6.

Etter at strålebunten 4 er riktig formet av linsen 15 passerer den gjennom et diffraksjonsgitter 18 som splitter opp strålebunten i tre separate stråler (ikke vist). To av strålebuntene benyttes for å utvikle en radial sporingsfeil, og den andre benyttes for å utvikle både'et fokus-feilsignal og informasjonssignalet. Disse tre strålebunter behandles identisk av den gjenværende del av det optiske system. De blir derfor samlet betegnet som lesestrålebunten 4. Utgangssignalet fra diffraksjonsgitteret 18 tilføres til et stråledelende prisme 20. Prismets 20 akse er noe for-

i

skjøvet fra strålebuntens 4 bane av grunner som skål for-klares i forbindelse med beskrivelsen av det optiske systems 2 oppførsel når det angår en reflektert strålebunt (41. Den overførte del av strålebunten 4 tilføres via en kvartbølge-plate 22 som tilveiebringer en 45 graders forskyvning i polarisasjon av lyset som danner strålebunten 4. Lesestrå-

lebunten 4 faller deretter på et fast speil 24 som omdirigerer lesestrålebunten 4 til et første leddet speil 26. Dette speil har som oppgave å bevege lysstrålebunten i en første bevegelsesretning som er tangential til videoplatens 5 overflate, for å korrigere for tidsbasisfeil som er innført i lesestrålebunten 4 på grunn av eksentrisiteter ved platens 5 fremstilling. Den tangentiale retning er i fremover- og/eller bakoverretnin-gen av informasjonssporet på videoplaten 5, slik som angitt med den dobbelthodede pil 14. Lesestrålebunten 4 faller nå

på inngangsåpningen 16, slik som foran beskrevet, og fokuse-res ved hjelp av objektivlinsen 17 til en flekk 6 på det informasjonsbærende spor 9 på videoplaten 5.

Det første leddede speil 26 retter lysstrålebunten mot et andre leddet speil 28. Det andre leddede speil 28 benyttes som et sporfølgende speil eller sporingsspeil. Spo-rinsspeilet 28 har som oppgave å reagere på sporingsfeilsignaler slik at det i liten grad endrer sin fysiske posisjon for å rette lesestrålebuntens 4 treffpunkt 6 slik at det radialt sporer eller følger de informasjonsbærende kjennetegn på videoplatens 5 overflate. Det andre leddede speil 28 har én bevegelssgrad som beveger lysstrålebunten i en radial retning over videoplatens 5 overflate slik som angitt av den dobbelthodede pil 13.

I normal spillemodus faller den fokuserte lysstråle på suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 som representerer den frekvensmodulerte informasjon. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende elementer som bæres av videoplaten 5. Den modulerte lysstrålebunt er en lysekvi-valent til det elektriske, frekvensmodulerte signal som inneholder hele den innspilte eller registrerte informasjon.

Denne modulerte lysstrålebunt genereres ved hjelp av den mikroskopiske objektivlinse 17 ved oppsamling av mest mulig reflektert lys fra de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. Den reflekterté del av lysstrålebunten er vist ved 4'.

Den reflekterte lesestrålebunt 4' følger den samme bane tilbake som foran forklart, ved at den i rekkefølge faller på det andre leddede speil 28, det første leddede speil 26 og: det faste speil 24. Den reflekterte lesestrålebunt 4' passerer deretter gjennom kvartbølgeplaten 22. Kvartbølgeplaten 22 tilveiebringer en ytterligere 45 graders polarisasjonsfor-skyvning som resulterer i totalt 90 graders polarisasjonsfor-skyvning av den reflekterte lesestrålebunt 4'. Den reflekterte strålebunt 4' faller nå på det stråledelende prisme 20 som avleder den reflekterte lesestrålebunt 4' slik at■den faller på et signalgjenvinnings-undersystem som er generelt vist ved 30.

Det stråledelende prisme 20 har som oppgave- å hindre at hele den reflekterte lesestrålebunt 4' på nytt går' inn i laseren 3. Virkningen av den reflekterte lesestrålebunt 4'

på laseren 3 ville være å forstyrre den mekanisme ved hjelp av hvilken laseren oscilleres i sin forutbestemte arbeidsmodus. Det stråledelende prisme 20 omdirigerer følgelig en vesentlig del av den reflekterte lesestrålebunt 4' for å hindre tilbakekopling til laseren 3 når laseren 3 ville bli påvirket av denne tilbakekoplingsdel av den reflekterte lesestrålebunt 4'. For de faststofflasere som er upåvirket av tilbakekoplingen av den reflekterte lesestrålebunt 4', er det stråledelende prisme 20 unødvendig.

Idet det henvises til fig. 1, er den normale arbeidsmåte for signalgjenvinnings-undersystemet 30 å 'tilveiebringe et antall informasjonssignaler til den gjenværende del av spilleren 1. Disse informasjonssignaler er generelt av to typer, det egentlige informasjonssignal som representerer den lagrede informnasjon, og en andre type signal som er et styresignal som er avledet fra informasjonssignalet for å styre forskjellige deler av spilleren. Informasjonssignalet er et frekvensmodulert signal som representerer den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Dette informasjonssignal tilføres over en ledning 34 til et FM-behandlings-undersystem som er vist ved 32. Et første styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differanse-fokusfeilsig-nal som tilføres over en ledning 38 til et fokusservo-undersystem som er vist ved 36. En andre type styresignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30, er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til et sporingsservo-undersystem 40 over en ledning 42. Differensialsporingsfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres også til et bevegelsesstopp-undersystem 44 over ledningen 42 og en andre ledning 46.

Etter mottagelse av START-pulsen som genereres i en funksjonsgenerator 47, er den første funksjon av videoplatespilleren 1 å aktivere laseren 3 og å aktivere en spindelmotor 48 slik at en med denne forbundet spindel 49 og det på denne monterte videoplateelement 5 begynner å rotere. Spindelens 49 rotasjonshastighet, slik den tilveiebringes av spindelmotoren 48, står under kontroll av et spindelservo-undersystem 50. Et spindeltakometer 48a er montert relativt til spindelen 49 for å generere elektriske signaler som viser den aktuelle rotasjonshastighet av spindelen 49. Takometeret 48a omfatter to elementer som er beliggende 180° adskilt i forhold til spindelen 49. Hvert av disse takometerelementer genererer en utgangspuls slik det er vanlig i teknikken. Da de er anbrakt 180° ut av fase med hverandre, er de elektriske signaler som genereres av disse, 180° ut av fase med hverandre. En ledning 51 fører sekvensen av pulser som genereres av det første takometerelement, til spindelservo-undersystemet 50. En ledning 52 fører takometerpulsene fra det andre takometerelement til spindelservo-undersystemet 50. Når spindelservo-undersystemet 50 oppnår sin forutbestemte rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, genererer det et spiller-virksomgjørelsessignal på en ledning 54. Den nøyak-tige rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt tillater fremvisning av 30 totalbilder av fjernsynsinformasjon på en vanlig fjernsynsmottaker.

Den neste større funksjon av videoplatespilleren 1 er aktiveringen av et vognservo-undersystem 55. Som foran nevnt, utføres lesingen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon fra videoplaten 5 ved å dirigere og fokusere en lesestrålebunt 4 slik at den faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11 på videoplaten 5. For oppnåelse av optimale resultater bør lesestrålebunten 4 treffe det plan som bærer den kodede informasjon, i rett vinkel. Oppnåelse av denne<1>geo-metriske konfigurasjon krever relativ bevegelse mellom' det kombinerte, optiske system 2 og videoplaten 5. Enten kan videoplaten 5 bevege seg under den faste laserlesestrålebunt 4, eller det optiske system 2 kan bevege seg i forhold itil den faste videoplate 5. I denne utførelse holdes det optiske system 2 stasjonært og videoplaten 5 beveges under les<i>estråle-bunten 4. Vognservo-undersystemet styrer denne relative bevegelse mellom videoplaten 5 og det optiske system 2.

Vognservo-undersystemet 55 tilføyer en grad av flek-sibilitet til den totale funksjon av videoplatespilleren 1 ved å styre den forannevnte relative bevegelse i et antall forskjellige arbeidsmodi. I sin første arbeidsmodus reagerer vognservo-undersystemet 55 på spiller-virksomgjørelsessignalet som tilføres til dette over ledningen 54, for å bevege en vognmontasje 56 slik at lesestrålebunten 4 treffer videoplaten 5 perpendikulært på den informasjonsbærende overflate av videoplaten. Ved dette tidspunkt er det viktig å merke seg at uttrykket vognmontasje benyttes for å betegne den konstruk-sjonsdel på hvilken videoplaten bæres. Denne omfatter også spindelmotoren 48, spindelen 49, spindeltakometeret 48a, en vognmotor 57 og en vogntakometergenerator 58. For ikke unødig å komplisere det generelle blokkskjema som er vist på fig. 1, er vognmontasjen ikke vist i detalj. For forståelse av den oppsummerte virkemåte av videoplatespilleren er det her viktig å merke seg at vognservo-undersystemets funksjon, er å bevege vognen til dennes utgangsstilling i hvilken de resteren-de spillerfunksjoner vil bli innledet i rekkefølge. ; Vognservo-undersystemet kan åpenbart anbringe vognen i et vilkårlig antall faste beliggenheter i forhold til videoplaten i overensstemmelse med systemets konstruksjonskrav, men i den grad det gjelder den foreliggende beskrivelse, anbringes vognen ved begynnelsen av den frekvensmodulerte, kodede informasjon som bæres av videoplaten. Vognmotoren 57itilveie-bringer drivkraften for å bevege vognmontasjen 56. Vogntakometergeneratoren 58 er en strømkilde for generering av en strøm som indikerer vognmontasjens øyeblikkelige bevegelses-hastighet og bevegelsesretning.

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindelhastigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spillervirk-somgjørelsessignalet genereres på ledningen 54.Spillervirk-somgjørelsessignalet . på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre, den relative bevegelse mellom vognmontasjen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPILLINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuseringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske bølgeformer som summeres i selve spolen. Et svingspolearran-gement slik det finnes i en vanlig høyttaler, er blitt funnet å være egnet for å styre opp- og ned-bevegelsen av objektivlinsen 17 i forhold til videoplaten 5. De elektriske signaler for styring av svingspolen genereres av fokusservo-undersystemet 36 for tilførsel til spolen over en ledning 64.

Inngangssignalene til fokusservo-undersystemet 36 tilføres fra en rekke steder, og det første tilføres fra sig-nalg jenvinnings-undersystemet 30 over ledningen 38, slik som tidligere beskrevet. Det andre inngangssignal kommer fra FM-behandlingskretsen 32 over en ledning 66. FM-behandlings-undersystemet 32 tilveiebringer det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplatens 5 overflate. Et tredje inngangssignal til fokusservo-undersystemet 36 er det fokusoppnåelses-virksomgjørende, logiske signal som genereres ved den operasjon som bringer spilleren i sin spillemodus ved valg av en knapp med funksjonen AVSPILLING i funksjonsgeneratoren 47.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som reflekteres fra videoplaten 5 og er modulert av de sukessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstandsområde er ca. 0,3 um langt og er beliggende en avstand på lyjm over videoplatens 5 øvre overflate.

Fokusservo-undersystemet 36 utnytter sine tre inngangssignaler i forskjellige kombinasjoner for å oppnå et forsterket fokuseringsarrangement. Differensial-fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilveiebringer en elektrisk representasjon av den relative avstand mellom linsen 17 og videoplaten 5. Uheldigvis har differensial-fokusf eilsignalet forholdsvis liten amplitude og har eh bølge-form som inneholder et antall på denne beliggende posisjoner som hver indikerer at det riktige punkt er nådd. Alle bort-sett fra én av disse posisjoner er ikke de sanne, optimale fokuseringsposisjoner, men medfører i stedet falsk informasjon. Differensial-fokusfeilsignalet selv er følgelig ikke det eneste signal som benyttes for å indikere den optimale fokustilstand. Selv om benyttelsen av differensial-fokusfeil i seg selv ofte kan resultere i utvelgelse av den optimale fokusposisjon, kan den ikke gjøre dette på pålitelig måte ved ethvert fokuseringsforsøk. Kombinasjonen av differensial-fokusf eilsignalet med det signal som indikerer lesing1 av et frekvensmodulert signal fra videoplaten 5, tilveiebringer følgelig forsterket operasjon i forhold til anvendelsen av differensial-fokusfeilsignalet i seg selv.

Under fokusoppnåelses-arbeidsmodusen beveger linsen 17 seg med en forholdsvis høy hastighet mot videoplaten 5.

En ukontrollert linse detekterer et frekvensmodulert signal ut fra den informasjon som bæres av videoplaten 5, i'et meget snevert, romlig område. Dette meget snevre, romligeI; område er det optimale fokuseringsområde. Kombinasjonen av det detekterte frekvensmodulerte signal og differensial-fokusfeilsignalet tilveiebringer følgelig et pålitelig system for oppnåelse av fokus.

Det i det etterfølgende beskrevne fokusservo-undersystem 36 inneholder ytterligere forbedringer. En av disse forbedringer er et ytterligere, fast signal i tillegg til de som allerede er beskrevet, og som ytterligere hjelper fokusservo-undersystemet 36 til å oppnå riktig fokus ved'det første forsøk på å oppnå fokus. Dette tilleggssignal er et internt generert tilbakeslagssignal som innledes ved det tidspunkt da et frekvensmodulert signal detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32. Denne internt genererte tilbakeslagspuls kombineres med de foran omtalte signaler og tilføres til

Spindelservo-undersystemet 50 bringer spindelhastigheten opp til dennes drifts-rotasjonshastighet på 1799,1 omdreininger pr. minutt, ved hvilket tidspunkt spillervirk-somgjørelsessignalet genereres på ledningen 54. Spillervirk-somyjørelsessignalet . på ledningen 54 tilføres til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen 56 og det optiske system 2. Den neste sekvens i AVSPILLINGS-operasjonen er at fokusservo-undersystemet 36 styrer bevegelsen av linsen 17 i forhold til videoplaten 5. Fokuseringsoperasjonen omfatter at en spole (ikke vist) beveger linsen 17 under styring av et antall separate, elektriske bølgeformer som summeres i selve spolen. Et svingspolearran-gement slik det finnes i en vanlig høyttaler, er blitt funnet å være egnet for å styre opp- og ned-bevegelsen av objektivlinsen 17 i forhold til videoplaten 5. De elektriske signaler for styring av svingspolen genereres av fokusservo-undersystemet 36 for tilførsel til spolen over en ledning 64.

Inngangssignalene til fokusservo-undersystemet 36 tilføres fra en rekke steder, og det første tilføres fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 over ledningen 38, slik som tidligere beskrevet. Det andre inngangssignal kommer fra FM-behandlingskretsen 32 over en ledning 66. FM-behandlings-undersystemet 32 tilveiebringer det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplatens 5 overflate. Et tredje inngangssignal til fokusservo-undersystemet 36 er det fokusoppnåelses-virksomgjørende, logiske signal som genereres ved den operasjon som bringer spilleren i sin spillemodus ved valg av en knapp med funksjonen AVSPILLING i funksjonsgeneratoren 47.

Fokusservo-undersystemets 36 oppgave er å anbringe linsen 17 i den optimale avstand fra videoplaten 5, slik at linsen 17 er i stand til å oppfange og/eller samle mest mulig lys som reflekteres fra videoplaten 5 og er modulert av de sukessivt anbrakte, lysreflekterende områder 10 og ikke-lysreflekterende områder 11. Dette optimale avstandsområde er ca. 0,3 pm langt og er beliggende en avstand på l^,um over videoplatens 5 øvre overflate.

Fokusservo-undersystemet 36 utnytter sine tre inngangssignaler i forskjellige kombinasjoner for å oppnå et forsterket fokuseringsarrangement. Differensial-fokusfeilsignalet fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilveiebringer en elektrisk representasjon av den relative avstand mellom linsen 17 og videoplaten 5. Uheldigvis har differensial-fokusfeilsignalet forholdsvis liten amplitude og har en bølge-form som inneholder et antall på denne beliggende posisjoner som hver indikerer at det riktige punkt er nådd. Alle bort-sett fra én av disse posisjoner er ikke de sanne, optimale fokuseringsposisjoner, men medfører i stedet falsk informasjon. Differensial-fokusfeilsignalet selv er følgelig ikke det eneste signal som benyttes for å indikere den optimale fokustilstand. Selv om benyttelsen av differensial-fokusfeil i seg selv ofte kan resultere i utvelgelse av den optimale fokusposisjon, kan den ikke gjøre dette på pålitelig måte ved ethvert fokuseringsforsøk. Kombinasjonen av differensial-fokusf eilsignalet med det signal som indikerer lesing av et frekvensmodulert signal fra videoplaten 5, tilveiebringer følgelig forsterket operasjon i forhold til anvendelsen av differensial-fokusfeilsignalet i seg selv.

En ukontrollert linse detekterer et frekvensmodulert signal ut fra den informasjon som bæres av videoplaten 5, i et meget snevert, romlig område. Dette meget snevre, romlige område er det optimale fokuseringsområde. Kombinasjonen av det detekterte frekvensmodulerte signal og differensial-fokusfeilsignalet tilveiebringer følgelig et pålitelig system for oppnåelse av fokus.

Det i det etterfølgende beskrevne fokusservo-undersystem 36 inneholder ytterligere forbedringer. Én av disse forbedringer er et ytterligere, fast signal i tillegg til de som allerede er beskrevet, og som ytterligere hjelper, fokusservo-undersystemet 36 til å oppnå riktig fokus ved det første forsøk på å oppnå fokus. Dette tilleggssignal er et internt generert tilbakeslagssignal som innledes ved det tidspunkt da et frekvensmodulert signal detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32. Denne internt genererte tilbakeslagspuls kombineres med de foran omtalte signaler og tilføres 'til svingspolen for på uavhengig måte å bringe linsen til fysisk å bevege seg tilbake gjennom det område i hvilket et frekvensmodulert signal ble avlest fra platen 5. Dette internt genererte, faste tilbakeslagspulssignal gir linsen 17 anledning til å passere gjennom det kritiske, optimale fokuseringspunkt et antall ganger under linsens 17 første bevegelse mot videoplaten 5.

Ytterligere forbedringer skal beskrives for håndte-ring av momentant tap av fokus under spille-arbeidsmodusen forårsaket av ufullkommenhet i det kodede frekvensmodulerte signal, hvilket forårsaket et momentant tap av det frekvensmodulerte signal slik det detekteres av FM-behandlings-undersystemet 32 og tilføres til fokusservo-undersystemet 36 over ledningen 66.

Et tangentialservo-undersystem 80 mottar sin første inngangspuls fra FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 82. Inngangssignalet som er til stede på ledningen 82, er det frekvensmodulerte signal som detekteres fra videoplatens 5 overflate av linsen 17 slik det er forsterket i signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilført til FM-behandlings-undersystemet 32 ved hjelp av ledningen 34. Signalet på ledningen 82 er videosignalet. Det andre inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres over en ledning 84. Signalet på ledningen 84 er et variabelt likestrømssignal som genereres av et vognstillingspotensiometer. Amplituden av det variable spenningssignal på ledningen 84 indikerer den relative posisjon av leseflekkens 6 treffpunkt over den radiale avstand som er angitt med en dobbelthodet pil 86 som er inntegnet på videoplatens 5 overflate. Denne variable spenning justerer forsterkningen av en intern krets for å justere dennes driftsegenskaper slik at den følger den relative posisjon av flekken når den krysser den radiale posisjon som angitt ved lengden av linjen 86.

Oppgaven til undersystemet 80 for korreksjon av tangentialtidsbasisfeil er å justere det fra videoplaten 5 detekterte signal for tangentialfeil som er forårsaket av eksentrisitet av informasjonssporet 9 på platen 5, og andre feil som er innført i det detekterte signal på grunn av even tuell fysisk ufullkommenhet av selve videoplaten 5. Undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon utfører sin funksjon ved å sammenlikne et signal som avleses fra platen 5, med et lokalt generert signal. Forskjellen mellom de to signaler indikerer den momentane feil i det signal som leses av spilleren 1. Nærmere bestemt er det signal som leses fra platen 5, et signal som ble omhyggelig anbrakt på platen med en forutbestemt amplitude og fase i forhold til andre signaler som er innspilt på platen. For et fargefjernsyns-FM-signal er dette fargesynkroniseringsdelen av videosignalet. Det lokalt genererte signal kommer fra en krystallstyrt oscillator som arbeider ved fargehjelpebærebølgefrekvensen på 3,579545 MHz. Undersystemet 80 for korreksjon av tangential tidsbasisfeil sammenlikner faseforskjellen mellom fargesynksignalet og fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen og detekterer en eventuell forskjell. Denne forskjell benyttes deretter for å justere fasen for den gjenværende del av linjen av FM-informasjon som inneholdt fargesynksignalet. Fasediffe-ransen for hver etterfølgende linje genereres på nøyaktig samme måte for å tilveiebringe kontinuerlig tangential tids-basisf eilkorreks jon for hele signalet som leses fra platen.

I andre utførelser som lagrer informasjonssignaler som ikke har en del som kan sammenliknes med et fargesynksignal, kan et slikt signal som har en forutbestemt amplitude og fase i forhold til de gjenværende signaler på platen 5, til-føyes periodisk til informasjonen når den registreres eller innspilles på platen 5. I spillemodusen kan denne del av den registrerte informasjon utvelges og sammenliknes med et lokalt generert signal som kan sammenliknes med fargehjelpebærebølge-oscillatorsignalet. På denne måte kan tangentialtidsbasis-feilkorreksjon oppnås for ethvert signal som er registrert på et videoplateelement.

Feilsignalet som detekteres på denne måte ved sammenlikningen av det signal som leses fra videoplaten 5, og den internt genererte fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvens, til-føres til det første leddede speil 26 over ledninger 88 og 90.Signalene på ledningene 88 og 90 virker til å bevege<1>det før-ste leddede speil 26 slik at lesestrålebunten 4 omdirigeres fremover og bakover langs informasjonssporet, i retning av den dobbelthodede pil 14, for å korrigere for den tidsbasisfeil som er innført som følge av ufullkommenhet ved fremstillingen av videoplaten 5 og/eller ved lesingen fra denne. Et annet utgangssignal fra undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 92. Slik som fullstendig beskrevet i det etterfølgende, er dette signal det sammensatte synksignal som genereres i undersystemet 80 ved å separere det sammensatte synksignal fra det gjenværende videosignal. Det har vist seg å være bekvemt å anbringe synkpulsseparatoren i undersystemet 80 for tangential tidsbasisfeilkorreksjon. Denne synkpuls-separator kunne anbringes i hvilken som helst annen del av spilleren på et sted hvor det fullstendige videosignal er tilgjengelig fra FM-behandlings-undersystemet 32.

Et ytterligere utgangssignal fra tangential-undersystemet 80 er en motorreferansefrekvens som tilføres til spindelservo-undersystemet 50 over en ledning 94. Genereringen av motorreferansefrekvensen i tangentialservo-undersystemet 80 er bekvem på grunn av tilstedeværelsen av fargehjelpe-bærebølgeoscillatorfrekvensen som benyttes i sammenliknings-operasjonen slik som foran beskrevet. Denne fargehjelpebære-bølge-oscillatorfrekvens er et nøyaktig generert signal. Det er ned-delt til en motorreferansefrekvens som benyttes ved styringen av spindelservohastigheten. Ved å utnytte farge-hjelpebærebølgef rekvensen som styrefrekvens for spindelhastigheten, låses spindelens hastighet effektivt til denne farge-hjelpebærebølgefrekvens, slik at spindelen roterer med den nøyaktige billedfrekvenshastighet som er nødvendig for maksimal gjengivelsesnøyaktighet ved fremvisningen av den informasjon som detekteres fra videoplaten 5, på en fjernsynsmottaker vist ved 96 og/eller en fjernsynsmonitor vist ved 98.

Sporingsservo-undersystemet 40 mottar et antall inngangssignaler av hvilke det ene er det foran beskrevne differensialsporingsfeilsignal som genereres av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet over en ledning 42. Et andre inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 genereres i funksjonsgeneratoren 47 over en ledning 102. Med henblikk på klarhet er funksjonsgeneratoren 47 vist som en eneste blokk. I den foretrukne ut-førelse omfatter funksjonsgeneratoren 47 en fjernstyrt funksjonsgenerator og en rekke brytere eller knapper som er perma-nent montert på videoplatespillerens 1 kabinett.

Det signal som overføres på ledningen 102, 'er et signal som virker slik at det gjør den normale funksjon av sporingsservoen 40 uvirksom under visse funksjoner som innledes av funksjonsgeneratoren 47. For eksempel er funksjonsgeneratoren 47 i stand til å generere et signal for å bringe den relative bevegelse av vognmontasjen 56 over videoplaten 5 til å være i den hurtige fremover- eller hurtige revers-tilstand. Pr. definisjon krysser linsen videoplaten 5 i en radial retning som angitt ved pilen 13, idet den raskt passerer over sporene med en hastighet på 11 000 spor pr. tomme, og sporing forventes ikke i denne tilstand. Signalet fra funksjonsgeneratoren 47 på ledningen 102 gjør følgelig sporingsservoen 40 uvirksom slik at den ikke forsøker å arbeide i sin normale sporingsmodus.

Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som genereres i bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 104. Et ytterligere inngangssignal som tilføres til sporingsservo-undersystemet 40, er undersystem-sløyfeavbry-telsessignalet som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 106. Et tredje inngangssignal til sporingsservo-undersystemet 40 er bevegelsesstopp-pulsen som genereres av bevegelsesstopp-undersystemet 44 og tilføres over en ledning 108.

Utgangssignalene fra sporingsservo-undersystemet 40 omfatter et spbringssignal for det første radiale speil på en ledning 110 og et styresignal for det andre radiale speil på en ledning 112. Speilstyresignalene på ledningene 110 og 112 tilføres til det andre leddede speil 28 som benyttes for ra-dialsporingsformål. Styresignalene på ledningene 110 og 112 beveger det andre leddede speil 28 slik at lesestrålebunten 4 som faller på dette, beveges i den radiale retning og blir sentrert på informasjonssporet 9 som belyses av den fokuserte flekk 6.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til et lydbehandlings-undersystem 114 over en ledning 116. Lydterskelsignalet på ledningen 116 forårsaker at lydbehandlings-undersystemet 114 stanser over-føring av lydsignaler for endelig tilførsel til høyttalerne som er inneholdt i fjernsynsmottakeren 96, og til to audio-kontakthylser 117 hhv. 118 og til en audiotilbehørsblokk 120. Audio-kontakthylsene 117 og 118 er et bekvemt punkt hvor ytre utstyr kan sammenkoples med videoplatespilleren 1 for mottagelse av to lydkanaler for stereoanvendelse.

Et ytterligere utgangssignal fra sporingsservo-undersystemet 40 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 130. Styresignalet som er til stede på ledningen 130, er likestrømskomponenten av sporingskorreksjonssignalet som anvendes av vognservo-undersystemet for tilveiebringelse av et ytterligere vognstyresignal som indikerer hvor nøyaktig sporingsservo-undersystemet 40 følger de anvisninger som gis av funksjonsgeneratoren 47. Dersom for eksempel funksjonsgeneratoren 47 gir en instruksjon til vognservoen 55 om å tilveiebringe vognbevegelse som er beregnet å utføres med en langsom fremover- eller en langsom bakover-bevegelse, har vognservo-undersystemet 55 et ytterligere styresignal for å bestemme hvor godt det arbeider for å samarbeide med de elek-troniske styresignaler som genereres for å utføre instruksjo-nen fra funksjonsgeneratoren 47.

Bevegelsesstopp-undersystemet 44 er utstyrt med et antall inngangssignaler av hvilke det ene er et utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 som tilføres over en ledning 132. Styresignalet som er til stede på ledningen 132, er et STOPP-virksomgjørelsessignal som indikerer at videoplatespilleren 1 skal gå inn i en bevegelsesstopp-arbeidsmodus. Et andre inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 40 er det frekvensmodulerte signal som avleses fra videoplaten og genereres av FM-behandlings-undersystemet 32. Videosignalet fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over en ledning 134. Et annet inngangssignal til bevegelsesstopp-undersystemet 44 er differensial-sporingsfeilsignalet slik det er detektert av signalgjenvinnings-undersystemet 30 og tilføres over ledningen 46.

Tangentialservo-undersystemet 80 er utstyrt med et antall andre utgangssignaler i tillegg til de som allerede er angitt. Det første av disse tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 140. Signalet som overføres av ledningen 140, er fargehjelpebærebølge-oscillatorfrekvensen som genereres i tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 142. Signalet som overføres av ledningen 142, er farge- eller krominansdelen av videosignalet som genereres i krominansseparatorfilterdelen av tangentialservo-undersystemet 80. Et ytterligere utgangssignal fra tangentialservoen 80 tilføres til FM-behandlings-undersystemet 32 over en ledning 144. Signalet som overføres av ledningen 144, er et port-virksomgjørelsessignal som genereres av en første portseparatordel av tangentialservo-undersystemet 80 og som indikerer den momentane tilstedeværelse av synkroniseringstidsperioden i det mottatte videosignal.

Fokusservo-undersystemet 36 mottar sitt fokusoppnåel-sessignal på en ledning 146.

Effektutgangssignalet fra spindelservo-undersystemet 50 tilføres til spindelmotoren 48 over en ledning 148.

Effekten som genereres i vognservoen 55 for a drive vognmotoren 57, tilføres til denne over en ledning 150. Strøm-men som genereres i vogntakometergeneratoren 58 for tilførsel til vognservo-undersystemet 55 og som indikerer den øyeblikkelige hastighet og retning av vognen, tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 152.

FM-behandlingsenheten 32 har et ytterligere antall utgangssignaler i tillegg til de som allerede er beskrevet.

Et første utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til et data- og klokkepuls-gjenvinnings-undersystem 152 over en ledning 154. Data- og klokkepuls-gjenvinnings-kretsen er av standard konstruksjon og benyttes til å avlese adresseinformasjon som er inneholdt i en forutbestemt del av den informasjon som er lagret i hver spiral og/eller sirkel som er dannet på videoplatens 5 overflate. Den adresseinformasjon som detekteres i videosignalet som tilveiebringes av FM-behandlingsenheten 32, tilføres til funksjonsgeneratoren 47 fra data- og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet 152 over en ledning 156. Klokkingsinformasjonen som detekteres av data-

og klokkepuls-gjenvinningsundersystemet, tilføres til funksjonsgeneratoren over en ledning 158. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til lydbehandlings-undersystemet 114 over en ledning 160. Signalet som overføres av ledningen 160, er et frekvensmodulert videosignal fra FM-fordelingsforsterkerne som er inneholdt i FM-behandlingsenheten 32. Et ytterligere utgangssignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til en RF-modulator 162 over en ledning 164. Ledningen 164 overfører et videoutgangssignal fra FM-detektordelen av FM-behandlingsenheten 32. Et siste utgangssignal fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til fjernsynsmonitoren 98 over en ledning 166.Ledningen 166 overfører et videosignal av den type som kan fremvises i en vanlig fjernsynsmonitor 98.

Lydbehandlingssystemet 114 mottar et ytterligere inngangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 over en ledning 170. Signalene som overføres på ledningen 170 fra funksjonsgeneratoren 47, er slik at de kopler de diskriminerte eller utskilte lydsignaler til de forskjellige audiotilbehørssystemer som benyttes sammen med spilleren. Den lydinformasjon som er inneholdt i det FM-modulerte signal som gjenvinnes fra videoplaten 5, inneholder et antall separate lydsignaler. Nærmere bestemt kan én eller to lydkanaler være inneholdt i det FM-modulerte signal. Disse lydkanaler kan benyttes i stereo-driftsmodus.

I den ene av de foretrukne driftsmodi inneholder hver kanal et forskjellig språk som forklarer den scene som vises på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98. De signaler som overføres på ledningen 170, styrer det valg på hvilket lydkanalen skal benyttes.

Lydbehandlingssystemet 114 er utstyrt med et ytterligere utgangssignal for tilførsel til RF-modulatoren 162 over en ledning 172. Signalet som tilføres til RF-modulatoren 162 over ledningen 172, er en 4,5 MHz bærefrekvens som er modulert av lydinformasjonen. Den modulerte bærebølge på 4,5 MHz modulerer videre en kanalfrekvensoscillator hvis senterfrekvens er valgt for benyttelse sammen med den ene kanal i fjernsynsmot takeren. Denne modulerte kanalfrekvensoscillator er tilkoplet til en standard fjernsynsmottaker 96, slik at de indre kretser i fjernsynsmottakeren demodulerer lydinformasjonen som er inneholdt i det modulerte kanalfrekvenssignal, i sin vanlige driftsmodus.

Lydsignalene som tilføres til audio-tilbehørsenheten 120 og til audio-kontakthylsene 117 og 118, ligger innenfor det normale lydområde som er egnet til å drive en høyttaler ved hjelp av audio-kontakthylsene 117 og 118. De samme lyd-frekvenser kan utgjøre inngangssignalet til en stereofonisk lydforsterker når en sådan benyttes som audio-tilbehør 120.

I den foretrukne utførelse modulerer utgangssignalet fra lydbehandlingssystemet 114 frekvensoscillatoren for Kanal 3 før tilførsel til en standard fjernsynsmottaker 96. Selv om Kanal 3 er blitt passende valgt for dette formål, kan svingefrekvensen for kanalfrekvensoscillatoren tilpasses for benyttelse sammen med hvilken som helst kanal i den vanlige fjernsynsmottaker 96. Utgangssignalet fra RF-modulatoren 162 tilføres til fjernsynsmottakeren 96 over en ledning 174.

Et ytterligere utgangssignal fra funksjonsgeneratoren 47 tilføres til vognservo-undersystemet 55 over en ledning 180. Ledningen 180 representerer et antall individuelle ledninger. Hver individuell ledning er ikke vist for å holde hovedblokkskjemaet så klart som mulig. Hver av de individuelle ledninger, som er skjematisk angitt ved den ene ledning 180, representerer en instruksjon fra funksjonsgeneratoren som pålegger vognservoen å bevege seg i en forutbestemt retning med en forutbestemt hastighet.

Normal spillemodus - Operasjonsrekkefølge

Inntrykkingen av spillknappen genererer et SPILL-signal fra funksjonsgeneratoren etterfulgt av et FOKUSOPP-NÅELSE-signal. SPILL-signalet tilføres til laseren 3 over en ledning 3a for generering av lesestrålebunten 4. SPILL-signalet kopler inn spindelmotor-undersystemet 50 og starter spindelens rotasjon. Etter at spindelservo-undersystemet har akselerert spindelmotoren opp til dennes riktige rotasjonshastighet på 17 9 9,1 omdr. pr. min, genererer spindelservo-undersystemet 50 et SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-signal for tilfør- sel til vognservo-undersystemet 55 for å styre den relative bevegelse mellom vognmontasjen og den optiske montasje 2. Vognservo-undersystemet 55 styrer vognens bevegelse slik at lesestrålebunten 4 innstilles for å falle på benynnelsesdelen av den informasjon som er lagret på videoplaten 5. Så snart vognservo-undersystemet 55 når frem til den .tilnærmede begyn-nelse på den registrerte informasjon, beveger linsefokusservo-undersystemet 36 automatisk linsen 17 mot videoplatens 5 overflate. Linsens bevegelse er beregnet å føre linsen gjennom et punkt hvor optimal fokusering oppnås. Linseservo-undersystemet oppnår fortrinnsvis optimalt fokus i kombinasjon med andre styresignaler som genereres ved avlesning av informasjon som er registrert på videoplaten 5^. I den foretrukne utførelse har linseservo-undersystemet et innebygget program som utløses av informasjon som avleses fra platen, hvorved linsen bringes til å bevege seg gjennom det optimale fokuseringspunkt flere ganger ved hjelp av en oscillerende, mikroskopisk tilbakesporing av linsebanen når linsen 17 beveger seg gjennom en eneste prosedyre for linsefokusoppnåelse. Når linsen føres gjennom det optimale fokuseringspunkt, får den automatisk informasjon fra videoplaten. Denne informasjon består av et totalt FM-signal slik det er registrert på videoplaten 5, og omfatter dessuten et differensialfokusfeil-signal og et differensialsporingsfeilsignal. Størrelsen av videoinformasjonssignalet som leses fra platen, benyttes som et tilbakekoplingssignal for å fortelle linseservo-undersystemet 36 at det riktige fokuspunkt er blitt lokalisert på vellykket måte. Når punktet for optimalt fokus er blitt lokalisert, lukkes fokusservosløyfen og den mekanisk innlede-de fokusoppnåelsesprosedyre avsluttes.Radialsporingsspeilet 28 reagerer nå på differensialsporingsfeilen som genereres ut fra den informasjon som er oppsamlet av leselinsen 17. Ra-dialsporingsfeilen bringer radialsporingsspeilet 28 til å følge informasjonssporet og korrigere for eventuelle radiale avvikelser fra en perfekt spiral- eller sirkelsporkonfigura-sjon. Elektronisk behandling av det detekterte video-FM-signal genererer et tangentialfeilsignal som tilføres til tangentialspeilet 26 for å korrigere fasefeil i leseprosessen som er forårsaket av små fysiske deformiteter i videoplatens 5 overflate. Under den normale spillemodus fortsetter de foran beskrevne servo-undersystemer sin normale arbeidsmodus for å holde lesestrålebunten 4 på riktig måte i sentrum av informasjonssporet og for å holde linsen i det optimale fokuseringspunkt, slik at det lys som oppsamles av linsen, genererer et høykvalitetssignal for fremvisning på en vanlig fjernsynsmottaker eller på en fjernsynsmonitor.

Det frekvensmodulerte signal som avleses fra platen, trenger ytterligere behandling for å oppnå optimal gjengivel-sesnøyaktighet under fremvisningen på fjernsynsmottakeren 96 og/eller fjernsynsmonitoren 98.

Umiddelbart etter gjenvinning fra videoplatens overflate tilføres det frekvensmodulerte videosignal til tangentialservo-undersystemet 80 for detektering av en eventuell faseforskjell som er til stede i det gjenvunne videosignal og er forårsaket av leseprosessens mekanikk. Den detekterte faseforskjell benyttes for å drive tangentialspeilet 26 og for å justere for denne faseforskjell. Tangentialspeilets 26 bevegelse virker for å endre fasen av det gjenvunne videosignal og eliminere tidsbasisfeil som er innført i leseprosessen. Det gjenvunne videosignal blir FM-korrigert for å oppnå et FM-signal med lik amplitude over hele FM-videospektrene. Dette krever en variabel forsterkning av FM-signalet over FM-videospektrene for å korrigere for den gjennomsnittlige overførings-funksjon for leselinsen 17. Nærmere bestemt blir høyfrekvens-enden av videospektret dempet mer av leselinsen enn lavfre-kvensdelen av frekvensspektret av det frekvensmodulerte signal som leses fra videoplaten. Denne utjevning oppnås ved å for-sterke den del som har høyest frekvens, mer enn den del som har lavest frekvens. Etter at frekvensmodulasjonskorreksjo-nen er oppnådd, overføres det detekterte signal til et diskri-minatorkort ved hjelp av hvilket den diskriminerte eller de-modulerte video frembringes for tilførsel til de gjenværende deler av kortet.

Idet det henvises til fig. 3, er det der vist et generalisert blokkskjema av spindelservo-undersystemet 50.

En av spindelservo-undersystemets oppgaver er å holde rota sjonshastigheten av spindelen 49 ved hjelp av spindelmotoren 48 på en konstant hastighet på 1799,1 omdr. pr. min. Dette

tall er åpenbart blitt valgt for å være forenlig med avsøknings-frekvensen for en vanlig fjernsynsmottaker. Den vanlige fjernsynsmottaker mottar 30 totalbilder pr. sekund, og informasjonen registreres på videoplaten slik at ett komplett totalbilde av

fjernsynsinformasjon er inneholdt i én spiral og/eller ett spor. Når tidskravene for en fjernsynsmottaker eller fjernsynsmonitor avviker fra denne standard, er det åpenbart spindelservo-undersystemets oppgave å holde rotasjonshastigheten på den nye standard.

Funksjonsgeneratoren 47 tilveiebringer en START-puls til spindelmotoren 48. Når motoren begynner å rotere, blir takometerinngangssignal-pulstoget fra det første takometerelement tilført til en Schmidt-trigger 200 over ledningen 51. Takometerinngangssignal-pulstoget fra det andre takometerelement tilføres til en andre Schmidt-trigger 202 over ledningen 52. En motorreferansefrekvens på 9,33 kHz tilføres til en tredje Schmidt-trigger 204 fra tangentialservo-undersystemet

80 over ledningen 94.

Utgangssignalet fra Schmidt-triggeren 200 tilføres til en flanke- eller kantgeneratorkrets 206 via et del-med-to-nettverk 208. Utgangssignalet fra Schmidt-triggeren 202 til-føres til en kantgenerator 210 via et del-med-to-nettverk 212. Utgangssignalet fra Schmidt-triggeren 204 tilføres til en kantgeneratorkrets 214 via et del-med-to-nettverk 216. Hver av kantgeneratorene 206, 210 og 214 benyttes til å generere en skarp puls svarende til både den positivtgående og den negativt-gående kant av det signal som tilføres fra de respektive del-med-to-nettverk 208, 212 og 216.

Utgangssignalet fra kantgeneratoren 214 tilføres som referansefasesignal til en første fasedetektor 218 og til en andre fasedetektor 220. Utgangssignalet fra kantgeneratoren 206 utgjør det andre inngangssignal til fasedetektoren 218. Utgangssignalet fra kantgeneratoren 210 utgjør det andre inngangssignal til fasedetektoren 220. Fasedetektorene arbeider for å indikere en eventuell faseforskjell mellom takometerinngangssignalene og motorreferansefrekvensen. Utgangssignalet fra fasedetektoren 218 tilføres til en summasjonskrets 222.. Utgangssignalet fra fasedetektoren 220 blir også tilført som et andre inngangssignal til summasjonskretsen 222. Utgangssignalet fra summasjonskretsen 222 tilføres til en låsedetek-tor 224 og til en effektforsterker 226. Låsedetektorens 224 funksjon er å indikere når spindelhastigheten har nådd en forutbestemt rotasjonshastighet. Dette kan gjøres ved avfø-ling av utgangssignalene fra summasjonskretsen 222.

I den foretrukne utførelse er det blitt bestemt at spindelmotorens rotasjonshastighet bør oppnå en forutbestemt hastighet før vognmontasjen settes i bevegelse. Når en videoplate bringes opp til en forholdsvis høy rotasjonshastighet, hviler platen på en pute av luft og stiger svakt vertikalt mot tyngdekraften. Videoplatens sentrifugalkraft forårsaker dessuten at videoplaten i noen grad glattes ut betydelig. Man har funnet at den vertikale bevegelse mot tyngdekraften som forårsakes av at platen hviler på en pute av luft, og den vertikale stigning som forårsakes av sentrifugalkraften, begge løf-ter videoplaten fra dens posisjon i hvile til en stabilisert posisjon som er adskilt fra dens opprinnelige hvileposisjon og i en forutbestemt posisjon i forhold til andre indre, faste elementer av videoplatespillerens kabinett. Dynamikken av en plate som roterer med 1799,1 omdr. pr. min. og har en forutbestemt vekt og tetthet, kan beregnes slik at man sikrer at platen er adskilt fra alle indre komponenter og ikke er i kontakt med noen sådanne indre komponenter. En eventuell kontakt mellom platen og spillerkabinettet forårsaker gnidning, og gnidningen forårsaker skade på videoplatespilleren på grunn av avsliping.

I den foretrukne utførelse er låsedetektoren 224 blitt innstilt for å generere en SPILLERVIRKSOMGJØRELSE-puls på ledningen 54 når spindelhastigheten er kommet opp til full hastighet på 1799,1 omdr. pr. min. En lavere hastighet enn den fulle rotasjonshastighet kan velges som det punkt i hvilket spillervirksomgjørelsessignalet genereres, forutsatt at videoplaten har beveget seg tilstrekkelig bort fra sin utgangsstilling og har oppnådd en stilling som er adskilt fra videoplatespillerkabinettets indre komponenter. I en alter nativ utførelse benyttes en fast forsinkelse, etter tilførsel av START-signalet til spindelmotoren, for å sette vognmontasjen i bevegelse.

Under den normale driftsmodus for videoplatespilleren 1 blir takometerinngangssignalene kontinuerlig tilført til Schmidt-triggerne 200 og 202 over ledningen 51 hhv. 52. Disse virkelige takometerinngangssignaler sammenliknes med motorre-feransesignalet, og en eventuell avvikelse fra dette detekteres i summasjonskretsen 222 for tilførsel til effektforsterkeren 226. Effektforsterkeren 226 tilveiebringer drivkraften for spindelmotoren 48 for å opprettholde den nødvendige rotasjonshastighet på spindelen 49.

Idet det henvises til fig. 4, er det der vist et skjematisk blokkskjema av signalgjenvinnings-undersystemet 30. De bølgeformer som er vist på fig. 5, linjene B, C og D, illu-strerer visse av de elektriske bølgeformer som er tilgjengelige i signalgjenvinnings-undersystemet 30 under spillerens normale operasjon. På fig. 4 er den reflekterte lysstrålebunt angitt ved 4<1>og er oppdelt i tre hovedstrålebunter. En første strålebunt faller på en første sporingsfotodetektor vist ved 380, en andre del av lesestrålebunten 4' faller på en andre sporingsfotodetektor 382, og den sentrale informasjonsstråle-bunt er vist å falle på en konsentrisk ringdetektor som er vist generelt ved 384. Den konsentriske ringdetektor 384 har et indre parti ved 386 og et ytre parti 388.

Utgangssignalet fra den første sporingsfotodetektor 380 tilføres til en første sporings-forforsterker 390 over en ledning 392. Utgangssignalet fra den andre sporingsfotodetektor 382 tilføres til en andre sporingsforforsterker 394 over en ledning 396. Utgangssignalet fra det indre parti 386 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en første fokusforforsterker 398 over en ledning 400. Utgangssignalet fra det ytre parti 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en andre fokusforforsterker 402 over en ledning 404. Utgangssignalet fra begge partier 386 og 388 av den konsentriske ringdetektor 384 tilføres til en bredbåndsfor-sterker 405 over en ledning 406. Et alternativ til den viste utførelse kunne inneholde en summasjon av signalene på led ningene 400 og 404 og tilførsel av denne sum til bredbåndsforsterkeren 405. Angivelsen av ledningen 406 er av skjematisk natur. Utgangssignalet fra bredbåndsforsterkeren 405

er det tidsbasisfeilkorrigerte, frekvensmodulerte signal for tilførsel til FM-behandlingsundersystemet 32 over ledningen 34.

Utgangssignalet fra den første fokusforforsterker 398 tilføres som det ene inngangssignal til en differensial-forsterker 408 over en ledning 410. Utgangssignalet fra den andre fokusforforsterker 402 utgjør det andre inngangssignal til differensialforsterkeren 408 over en ledning 412. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 408 er differensial-fokusf eilsignalet som tilføres til fokusservoen 36 over ledningen 38.

Utgangssignalet fra den første sporingsforforsterker 390 utgjør det ene inngangssignal til en differensialforster-ker 414 over en ledning 416. Utgangssignalet fra den andre sporingsforforsterker 394 utgjør et andre inngangssignal til differensialforsterkeren 414 over en ledning 418. Utgangssignalet fra differensialforsterkeren 414 er et differensial-sporingsfeilsignal som tilføres til sporingsservosystemet over ledningen 42, og videre til bevegelsesstopp-undersystemet over ledningen 42 og en ytterligere ledning 46.

Linjen A på fig. 5 viser et tverrsnittsbilde tatt i en radial retning over videoplateelementet 5. Ikke-lysreflekterende elementer er vist ved 11 og mellomsporområder er vist ved 10a. Sådanne mellomsporområder 10a har liknende form som de lysreflekterende elementer 10. De lysreflekterende områder 10 er plane av natur og er normalt høypolerte flater, såsom et tynt aluminiumsjikt. I den foretrukne utførelse er de ikke-lysreflekterende områder 11 lysspredende og opptrer som kuler eller forhøyninger over den plane flate som er representert ved de lysreflekterende områder 10. Lengden av den linje som er angitt ved 420 hhv. 421, viser senteravstanden for de to nærliggende spor 422 og 423 på hver side av et senterspor 424. Et punkt 425 på linjen 420 og et punkt 426 på linjen 421 representerer overgangspunktet mellom hvert av de nærliggende spor 422 og 423 når det sentrale spor 424 forlates. Hvert av overgangspunktene 425 og 426 ligger nøyaktig halv veis mellom det sentrale spor 424 og sporene 422 hhv. 423. Endepunktene 427 og 428 av linjen 420 representerer sentrum av informasjonssporene 422 hhv. 424. Endepunktet 429 av linjen 421 representerer sentrum av informasjonssporet 423.

Den bølgeform som er vist i linje B på fig. 5, representerer en idealisert form for det frekvensmodulerte utgangssignal som avledes fra den modulerte lysstrålebunt 4' under radial bevegelse av leseflekken 6 over sporene 422, 424 og 423. Dette viser at et maksimalt FM-signal er tilgjengelig i de områder som er vist generelt ved 430a, 430b og 430c og som svarer til sentrene 427, 428 og 429 av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 423. Et minimalt FM-signal er tilgjengelig i områdene 431a og 431b som svarer til overgangspunktene 425 og 426. Bølgeformen i linje B på fig. 5 genereres ved radial bevegelse av en fokusert linse over overfla-ten av en videoplate 5.

I linje C på fig. 5 er vist det differensial-sporingsfeilsignal som genereres i differensialforsterkeren 414 som er vist på fig. 4. Differensial-sporingsfeilsignalet oppviser en første maksimal sporingsfeil i et punkt som er vist ved 432a og 432b som ligger mellom senteret 428 av in-formas jonssporet 424 og det overgangspunkt som er vist ved 425 eller 426, avhengig av retningen av strålebevegelse fra det sentrale spor 424. En andre maksimal sporingsfeil er også vist ved 434a og 434b svarende til en sporbeliggenhet mellom overgangspunktene 425 og 426 mellom informasjonssporet 424 og de neste tilstøtende spor 422 og 423. Minimal sporingsfeil er vist i linje C ved punktene 440a, 440b og 440c svarende til sentrum av de respektive informasjonsspor 422, 424 og 423. Minimale sporingsfeilsignaler er også vist ved 441a og 441b svarende til overgangspunktene 425 hhv. 426.

Idet det henvises til linje D på fig. 5, viser denne den differensialfokusfeilsignal-utgangsbølgeform som genereres av differensialforsterkeren 408. Bølgeformen er vist generelt ved en linje 442 som er 90° faseforskjøvet i forhold til differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje C på fig. 5.

På fig. 6 er vist et skjematisk blokkskjema av sporingsservo-undersystemet 40 som benyttes i videoplatespilleren 1. Differensialsporingsfeilen tilføres til en sporings-servosløyfeavbrytelsesbryter 480 over ledningen 46 fra signal-gjenvinningssystemet 30. Sløyfeavbrytelsessignalet tilføres til en port 482 over ledningen 108 fra bevegelsesstopp-undersystemet 34. Et ordresignal for åpen, hurtig sløyfe tilføres til en åpen-hurtig-sløyfe-port 484 over en ledning 180b fra funksjonsgeneratoren 47. Slik som foran nevnt, omfatter funksjonsgeneratoren både en fjernstyringsenhet fra hvilken ordre-signaler mottas, og et sett kabinettbrytere fra hvilke ordre-signaler kan mottas. Ordresignalet på ledningen 180b er føl-gelig skjematisk vist som det samme signal som tilføres til vognservoens hurtig-forover-strømgenerator over en ledning 180b. Signalet fra konsollbryteren er vist å tilføres til en åpen-hurtig-sløyfe-port 486 over en ledning 180b'. Hurtig-revers-ordresignalet fra funksjonsgeneratorens 47 fjernsty-ringsdel tilføres til åpen-hurtig-sløyfe-porten 484 over ledningen 180b. Hurtig-revers-ordresignalet fra funksjonsgeneratorens 47 kabinettdel tilføres til åpen-hurtig-sløyfe-porten 486 over ledningen 180b<1>. Utgangssignalet fra porten 484 til-føres til en ELLER-port 488 over en ledning 490. Utgangssignalet fra åpen-hurtig-sløyfe-porten 486 tilføres til ,ELLER-porten 488 over en ledning 492. Det første utgangssignal fra ELLER-poften 488 tilføres til lydbehandlingssystemet 114 for

å tilveiebringe et audio-terskelutgangssignal på ledningen 116. Et andre utgangssignal fra ELLER-porten 488 tilføres til porten 482 som et signalutvelgings- eller åpningssignal. Utgangssignalet fra sporingsservoens åpen-sløyfe-bryter 480 til-føres til et forbindelsespunkt 496 som er forbundet med den ene side av en motstand 498, og som et inngangssignal til en sporingsfeil-forsterkerdriver 500 over en ledning 505 og et forsterker- og frekvenskompensasjonsnettverk 510. Den andre ende av motstanden 498 er koplet til den ene side av en kon-densator 502 hvis andre side er koplet til jord. Forsterkeren 500 mottar et andre inngangssignal fra bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 106. Signalet på ledningen 106 er en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls.

Forsterkerens 510 oppgave er å tilveiebringe en like-strømskomponent av sporingsfeilen, som er utviklet over kombinasjonen av motstanden 498 og kondensatoren 502, over en ledning 130 til vognservosystemet 55 under normale sporingsperio-der. Likestrømskomponenten fra forbindelsespunktet 496 ledes til vognservoen 55 av spille-virksomgjørelsessignalet fra funksjonsgeneratoren 47. Mottakt-forsterkerkretsen 500 genererer et første "sporing A"-utgangssignal til radialsporingsspeilet 28 over ledningen 110, og et andre "sporing B"-utgangssignal til radialsporingsspeilet 28 over ledningen 112. Radialsporingsspeilet krever et maksimum på 600 volt over speilet for maksimal driftseffektivitet når det benyttes speil av bimorf type. Mottaktforsterkerkretsen 500 omfatter følgelig to forsterkerkretser som hver tilveiebringer et spenningssving på 300 volt for å drive radialsporingsspeilet 28. Til sammen representerer de et maksimumssignal på 600 volt topp-til-topp-verdi for påtrykning over ledningene 110 og 112 for styring av driften av radialsporingsspeilet 28. For bedre forståelse av sporingsservo-undersystemet 40 skal beskrivelsen av dets detaljerte arbeidsmåte kombineres med den detaljerte beskrivelse av driften av det på fig. 9 viste bevegelsesstopp-undersystem 44 og de bølgeformer som er vist på fig. 10a, 10b og 10c.

Sporingsservoundersystem - Normal arbeidsmåte

Videoplateelementet 5 som spilles på videoplatespilleren 1, inneholder ca. 11 000 informasjonsspor pr. tomme. Avstanden fra sentrum av et informasjonsspor til det neste, tilstøtende informasjonsspor ligger i området 1,6 \ im. Infor-mas jonstegnene som er innrettet i et informasjonsspor, har en bredde på ca. 0,5 um. Dette etterlater ca. 1 um tomt og åpent rom mellom de ytterste områder av de tegn som er anbrakt i tilstøtende, informasjonsbærende spor.

Sporingsservoen har som oppgave å dirigere innfallet av en fokusert lysflekk slik at den faller direkte på sentrum av et informasjonsspor. Den fokuserte lysflekk har tilnærmet samme bredde som den informasjonsbærende sekvens av tegn som danner et informasjonsspor. Optimal signalgjenvinning oppnås åpenbart når den fokuserte lysstrålebunt bringes til å bevege seg slik at hele eller mesteparten av lysflekken faller på de suksessivt anbrakte, lysreflekterende og ikke-lysreflekterende områder av informasjonssporet.

Sporingsservoen betegnes videre som radialsporingsservoen da avvikelsene fra informasjonssporet opptrer i den radiale retning på platens overflate. Radialsporingsservoen er kontinuerlig påvirkbar i den normale spillemodus. i

I visse arbeidsmodi frakoples eller frigjøres radialsporingsservosystemet fra differensialsporingsfeilsignalet som genereres ut fra FM-videoinformasjonssignalet som gjenvinnes eller avspilles fra videoplaten 5. I en første arbeidsmodus, når vognservoen bringer den fokuserte lesestrålebunt til å bevege seg radialt over den informasjonsbærende del av videoplaten 5, frigjøres radialsporingsservosystemet 40 fra virk-ningene av differensialsporingsfeilsignalet på grunn av at den radiale bevegelse av lesestrålebunten er så hurtig at sporing ikke antas å være nødvendig. I en tilbakehopp-arbeidsmodus i hvilken den fokuserte lesestråle 4 bringes til å hoppe fra ett spor til et tilstøtende spor, fjernes differensialsporingsfeilen fra radialsporingsservosløyfen for å eliminere et signal fra sporingsspeildriverne som forsøker å gjøre radialspeilet urolig og å gjøre det nødvendig med en lengre tidsperiode for at radialsporingsservo-undersystemet igjen skal oppnå riktig . sporing av det neste, tilstøtende informasjonsspor. I denne arbeidsmodus hvor differensialsporingsfeilen fjernes fra sporingsspeildriverne, genereres en erstatningspuls for å gi sporingsspeildriverne et rent, utvetydig signal for å bringe sporingsspeilet til å bevege seg til sin neste, tildelte beliggenhet. I den foretrukne utfø-relse betegnes dette signal som bevegelsesstopp-pulsen og omfatter forkorreksjonsområder ved begynnelsen og slutten av bevegelsesstopp-pulsen som er tilpasset til å dirigere sporingsspeildriverne for å bevege den fokuserte flekk tii den forutbestemte, neste sporbeliggenhet og å hjelpe til åi holde den fokuserte flekk i den riktige sporingsposisjon. I én arbeidsmodus av videoplatespilleren fjernes altså differensialsporingsfeilsignalet fra tilførsel til sporingsspeildriverne, og ikke noe ytterligere signal innsettes i stedet for dette. I en ytterligere arbeidsmodus av videoplatespil leren erstattes differensialsporingsfeilsignalet med en spesielt formet bevegelsesstopp-puls.

I en ytterligere arbeidsmodus av sporingsservoundersystemet 40 blir bevegelsesstopp-pulsen, som benyttes for å bringe den fokuserte stråle til å forlate et første informasjonsspor og bevege seg til et andre, tilstøtende informasjonsspor, benyttet i kombinasjon med et kompensasjonssignal som tilføres direkte til radialsporingsspeilene for å bringe speilene til å opprettholde fokus på det neste, tilgrensende spor. I den foretrukne utførelse tilføres kompensasjonspulsen til sporingsspeildriverne etter avslutningen av bevegelsesstopp-pulsen.

I enda en ytterligere utførelse av sporingsservo-undersystemet 40 avbrytes differensialsporingsfeilsignalet i en periode som er mindre enn den tid som er nødvendig for å utføre bevegelsesstopp-arbeidsmodusen, og den del av differensialsporingsfeilen som tillates å passere inn i sporingsspeildriverne, er beregnet på å hjelpe radialsporingsspeilene til å oppnå riktig, radial sporing.

På fig. 8 er vist et blokkskjema av tangentialservo-undersystemet 80. Et første inngangssignal til tangentialservo-undersystemet 80 tilføres fra FM-behandlingssystemet 32 over ledningen 82. Signalet på ledningen 82 er det videosignal som er tilgjengelig fra videofordelingsforsterker-ne som inngår i FM-behandlingssystemet 32. Videosignalet på ledningen 82 tilføres til en synkpulsseparatorkrets 520 over en ledning 522 og til et krominansseparatorfilter 523 over en ledning 524. Videosignalet på ledningen 82 tilføres også til en synksignalport-separatorkrets 525 over en ledning 525a.

Vertikalsynkpuls-separatorkretsen 520 har som oppgave å separere vertikalsynksignalet fra videosignalet. Vertikalsynksignalet tilføres til bevegelsesstopp-undersystemet 44 over ledningen 92. Krominansseparatorfilterets 523 oppgave er å separere krominansdelen fra det totale videosignal som mottas fra FM-behandlingskretsen 32. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres til FM-korrigerings-delen av FM-behandlingskretsen 32 over ledningen 142. Utgangssignalet fra krominansseparatorfilteret 523 tilføres også til en synksignalfasedetektorkrets 526 over en ledning 528. Synksignalfasedetektorkretsen 526 mottar et andre inngangssignal fra en fargehjelpebærebølge-oscillatorkrets 530 over en ledning 532. Hensikten med synksignalfasedetektorkretsen 526 er å sammenlikne den øyeblikkelige fase av fargesynkroniseringssignalet med et meget nøyaktig generert fargehjelpebærebølge-oscillatorsignal som genereres i oscil-latoren 530. Den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 528, tilføres til en samplings- og holde-krets 534 over en ledning 536. Samplings- og holdekretsens funksjon er å lagre en spenning som er ekvivalent med den faseforskjell som detekteres i synksignalfasedetektorkretsen 526, i den tid i hvilken hele linjen av videoinformasjonen som inneholder dette fargesynkroniseringssignal og som benyttes til generering av faseforskjellen, avleses fra videoplaten 5.

Hensikten med synksignalportseparatoren 525 er å generere et virksomgjørelsessignal som indikerer den tid i hvilken fargesynkroniseringsdelen av videobølgeformen mottas fra FM-behandlingsenheten 32. Utgangssignalet fra synksignalportseparatoren 525 tilføres til MF-korreksjonsdelen av FM-behandlingssystemet 32 over en ledning 144. Det samme synksignalport-tidsinnstillingssignal tilføres til samplings- og holdekretsen 534 over en ledning 538. Virksomgjørelsessigna-let på ledningen 538 leder inngangssignalet fra synksignal-fasedetektoren 526 inn i samplings- og holdekretsen 534 under fargesynkroniseringsdelen av videosignalet.

Fargehjelpebærebølge-oscillatorkretsen 530 tilfører fargehjelpebærebølgefrekvensen til audiobehandlingskretsen 114 over en ledning 140. Fargehjelpebærebølge-oscillator-kretsen 530 tilfører også fargehjelpebærebølgefrekvensen til en delekrets 540 over en ledning 541, hvilken delekrets deler fargehjelpebærebølgefrekvensen med trehundreogåttifire for å generere motorreferansefrekvensen. Motorreferansefrekvens-signalet tilføres til spindelservo-undersystemet 50 over ledningen 94.

Utgangssignalet fra samplings- og holdekretsen 534 tilføres til en forsterkerkrets 542 med automatisk volumkon- troll (AGC) over en ledning 544. AGC-forsterkeren 542 mottar et andre inngangssignal fra vognstillingspotensiometeret over ledningen 84. Signalet på ledningen 84 har som oppgave å endre forsterkerens 542 forsterkning når lesestrålebunten 4 beveger seg radialt fra det indre spor til det ytre spor og/ eller omvendt når lesestrålebunten beveger seg fra det ytre spor til det indre spor. Behovet for at denne justering må endres med en endring i den radiale posisjon, forårsakes av formasjonen av de reflekterende områder 10 og ikke-reflekterende områder 11 med forskjellige dimensjoner fra det ytre spor til det indre spor. Hensikten med den konstante rotasjonshastighet fra spindelmotoren 48 er å rotere videoplaten 5 med nesten tretti omdreininger pr. sekund for å tilveiebringe tretti totalbilder av informasjon til fjernsynsmottakeren 96. Lengden av et spor ved den ytre omkrets er mye større enn lengden av et spor ved den indre omkrets. Da samme informasjonsmengde er lagret i en omdreining både ved den indre og den ytre omkrets, justeres størrelsen av de reflekterende og ikke-reflekterende områder 10 hhv. 11 fra den indre radius til den ytre radius. For oppnåelse av optimal drift krever følgelig denne endring i dimensjon at det fore-tas visse justeringer i behandlingen av det detekterte signal som avleses fra videoplaten 5. Én av de nødvendige justeringer er å justere forsterkerens 542 forsterkning, hvilket justerer for tidsbasisfeilen etter hvert som lesepunktet endrer seg radialt fra en indre til en ytre omkrets. Vognstillingspotensiometeret (ikke vist) genererer en tilstrekkelg nøyak-tig referansespenning som indikerer den radiale posisjon av lesestrålebuntens 4 treffpunkt på videoplaten 5. Utgangssignalet fra forsterkeren 542 tilføres til en kompensasjons-krets 545 over en ledning 546. Kompensasjonskretsen 545 benyttes for å hindre eventuelle systemoscillasjoner og usta-bilitet. Utgangssignalet fra kompensasjonskretsen 545 til-føres til en tangentialspeil-driverkrets 500 over en ledning 550. Tangentialspeil-driverkretsen 500 ble beskrevet i forbindelse med fig. 6. Kretsen 500 omfatter to mottakt-for-sterkere. Utgangssignalet fra den ene av mottaktforsterkerne (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over en led ning 88. Utgangssignalet fra den andre mottaktforsterker (ikke vist) tilføres til tangentialspeilet 26 over en ledning 90.Arbeidsmodus for tidsbasisfeilkorreksjon

Det gjenvunne FM-videosignal fra videoplatens 5 overflate korrigeres for tidsbasisfeil som er innført av leseprosessens mekanikk, i tangentialservo-undersystemet 80. Tidsbasisfeil innføres i leseprosessen som følge av de små ufullkommenheter i videoplaten 5. En tidsbasisfeil innfører en liten faseendring i det gjenvunne FM-videosignal. Et typisk tidsbasisfeil-korreksjonssystem inneholder en,meget nøyaktig oscillator for generering av en kilde for signaler som benyttes som fasestandard for sammenlikningsformål. I den foretrukne utførelse blir den nøyaktige oscillator passende valgt slik at den svinger med fargehjelpebærebølge-frekvensen. Fargehjelpebærebølgefrekvensen benyttes også under skriveprosessen for å styre omdreiningshastigheten av skriveplaten under skriveprosessen. På denne måte fasestyres leseprosessen ved hjelp av den samme meget nøyaktige1 oscillator som ble benyttet under skriveprosessen. Utgangssignalet fra den nøyaktig styrte oscillator sammenliknes med fargesynkroniseringssignalet i et FM-fargevideosignal. Et alternativt system registrerer en meget nøyaktig frekvens ved en vilkårlig valgt frekvens under skriveprosessen. Under leseprosessen vil denne frekvens bli sammenliknet med signalet fra en meget nøyaktig oscillator i spilleren, og faseforskjellen mellom de to signaler avføles og blir benyttet for samme formål.

Fargesynksignalet utgjør en liten del av det gjenvunne FM-videosignal. Et fargesynksignal gjentas i hver linje av fargefjernsyns-videoinformasjon i det gjenvunne FM-videosignal. I den foretrukne utførelse sammenliknes hver del av fargesynksignalet med det meget nøyaktige hjelpebære-bølge-oscillatorsignal for å detektere nærvær av eventuell fasefeil. I en forskjellig utførelse vil sammenlikningen muligens ikke inntreffe under hver tilgjengelighet åv fargesynksignalet eller dettes ekvivalent, men kan samples på slumpartede eller forutbestemte steder i det gjenvunne signal som inneholder den registrerte ekvivalent av fargesynksignalet. Når den registrerte informasjon ikke er så ytterst følsom for fasefeil, kan sammenlikningen skje på steder med større innbyrdes avstand. Generelt blir faseforskjellen mellom det registrerte signal og det lokalt genererte signal gjentatt avfølt på adskilte steder på registreringsoverflaten for å justere for fasefeilen i det gjenvunne signal. I den foretrukne utførelse skjer denne gjentatte avføling etter fasefeil på hver linje av FM-videosignalet.

Den detekterte fasefeil lagres for en tidsperiode som strekker seg til den neste samplingsprosess. Denne fasefeil benyttes til å justere lesestillingen av lesestrålebunten, slik at den treffer videoplaten på et slikt sted at det korrigeres for fasefeilen.

Gjentatt sammenlikning av det registrerte signal med den lokalt genererte, meget nøyaktige frekvens justerer kontinuerlig for en inkremental del av det gjenvunne videosignal som gjenvinnes eller avspilles under samplingsperiodene.

I den foretrukne utførelse endres fasefeilen etter hvert som lesestrålebunten sporer radialt over den informasjonsbærende overflatedel av videoplaten 5. I denne utførelse kreves et ytterligere signal for justering av fasefeilen i overensstemmelse med den momentane beliggenhet av lesestrålebunten, for å justere fasefeilen i overensstemmelse med dens momentane beliggenhet på den informasjonsbærende del av videoplaten 5. Dette ytterligere signal forårsakes av end-ringen i fysisk størrelse av de kjennetegn som er inneholdt på videoplatens overflate etter hvert som den radiale sporingsposisjon endres fra den indre beliggenhet til den ytre beliggenhet. Den samme informasjonsmengde er inneholdt ved en indre radius som ved en ytre radius, og kjennetegnene må derfor være mindre enn ved den indre radius sammenliknet med kjennetegnene ved den ytre radius.

I en alternativ utførelse, når størrelsen av kjennetegnene er den samme ved den indre radius og ved den ytre radius, er dette ytterligere signal for justering for momen-tan, radial stilling ikke nødvendig. En sådan utførelse ville virke med videoplateelementer som er i strimmelfbrm i stedet for i plateform, og når informasjonen registreres ved benyttelse av kjennetegn av samme størrelse på et videoplateelement.

I den foretrukne utførelse er et tangentialspeil 26 den mekanisme som er valgt for å korrigere de tidsbasisfeil som introduseres av lesesystemets mekanikk. Et slikt speil blir elektronisk styrt og er et middel for å endre fasen av det gjenvunne videosignal som avleses fra platen, ved å endre den tidsbasis på hvilken signalene leses fra platen. 'Dette oppnås ved å dirigere speilet slik at informasjonen avleses fra platen i et inkrementalt punkt som ligger tidligere eller senere i tid sammenliknet med den tids- og rom-beliggenhet under hvilken fasefeilen ble detektert. Graden av fasefeil bestemmer graden av endring i beliggenhet og dermed det tidspunkt ved hvilket informasjonen avleses.

Når ingen fasefeil detekteres i det tidsbasiskorri-gerende system, blir lesestrålebuntens treffpunkt med videoplatens 5 overflate ikke beveget. Når en fasefeil detekteres under sammenlikningsperioden, genereres elektronikksignaler for endring av treffpunktet slik at den gjenvunne informasjon fra videoplaten er tilgjengelig for behandling ved et.tidspunkt som ligger tidligere eller senere sammenliknet med sammenlikningsperioden. I den foretrukne utførelse oppnås dette ved å endre den romlige beliggenhet av lesestrålebuntens skjæringspunkt med videoplatens overflate.

På fig. 9 er vist et blokkskjema av bevegelsesstopp-undersystemet 44 som benyttes i videoplatespilleren 1. De bølgeformer som er vist på fig. 10a, 10b og 10c, benyttes i forbindelse med blokkskjemaet på fig. 9 for å forklare virkemåten av bevegelsesstoppsystemet. Videosignalet fra FM-behandlingsenheten 32 tilføres til et inngangsbuffertrinn 551 over ledningen 134. Utgangssignalet fra bufferen 551 tilfø-res til en likestrømsgjenoppretter 552 over en ledning 554. Likestrømsgjenoppretterens 552 funksjon er å innstille slukke-spenningsnivået på et konstant, ensartet nivå. Variasjoner i signalinnspilling og signalavspilling resulterer ofte i at videosignaler er tilgjengelige på ledningen 134 med forskjellige slukkenivåer. Utgangssignalet fra likestrømsgjenoppret-teren 552 tilføres til en hvittsignal-detektorkrets ("white flag detector circuit") 556 over en ledning 558. Hvittsignal-detektorens 556 funksjon er å identifisere nærvær av et videosignal med bare hvittnivå som eksisterer under en hel linje i det ene eller begge delbilder som er inneholdt i et totalbilde med fjernsynsinformasjon. Selv om hvittsignaldetektoren er blitt beskrevet som om den detekterer et bare hvitt videosignal under et komplett linjeintervall av et totalbilde med fjernsynsinformasjon, kan hvittsignalet anta andre former. En sådan form ville være et spesielt tall som er lagret i en linje. Alternativt kan hvittsignaldetektoren reagere på de adressekjennetegn som finnes i hvert videototal-bilde for det samme formål. Andre kjennetegn kan også benyttes. Bruken av et signal som angir bare hvittnivå under et helt linjeintervall i totalbildet med fjernsynsinformasjon, har imidlertid vist seg å være det mest pålitelige.

Vertikalsynksignalet fra tangentialservoen 80 til-føres til en forsinkelseskrets 560 over ledningen 92. utgangssignalet fra forsinkelseskretsen 560 tilføres til en vertikalvindu-generator 562 over en ledning 564. vindusgene-ratorens 562 funksjon er å generere et virksomgjørelsessignal for tilførsel til hvittsignaldetektoren 556 over en ledning 566 for å falle sammen med det linjeintervall i hvilket hvittsignal-signalet ("white flag signal") er blitt lagret. Utgangssignalet fra generatoren 562 slipper frem den forutbestemte andel av videosignalet fra FM-detektoren og genererer en hvittsignal-utgangspuls hver gang hvittsignalet er inneholdt i den del av videosignalet som er under oppsikt. Utgangssignalet fra hvittsignaldetektoren 556 tilføres til en bevegelsesstopp-pulsgenerator 567 over en ledning 568, en port 569 og en ytterligere ledning 570. Til porten 569 tilføres et andre inngangssignal over ledningen 132, nærmere bestemt bevegelsesstoppmodus-virksomgjørelsessignalet fra funksjonsgeneratoren 47.

Differensialsporingsfeilen fra signalgjenvinnings-undersystemet 30 tilføres til en nullgjennomgangsdetektor- og forsinkelseskrets 571 over ledningene 42 og 46. Nullgjennom-gangsdetektorkretsens 571 funksjon er å identifisere når linsen krysser midtpunktene 425 og/eller 426 mellom to tilstø- tende spor 424 og 423. Det er viktig å merke seg at diffe-rensialsporingssignalutgangen også indikerer det samme nivå-signal i punktet 440c som identifiserer det optimale fokuseringspunkt i hvilket sporingsservosystemet 40 søker å innstille linsen i perfekt sporingsinnretting på midtpunktet 429 av sporet 423 når sporingen plutselig hopper fra sporet 424 til sporet 423. Det må følgelig være sørget for en anordning for å gjenkjenne forskjellen mellom punktene 441b og 440c på det differensialfeilsignal som er vist i linje C på fig. 5.

Utgangssignalet fra nullgjennomgangsdetektor- og forsinkelseskretsén 571 tilføres til bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 over en ledning 572. Bevegelsesstoppulsen som genereres i generatoren 567, tilføres til en rekke steder, og et første utgangssignal er en sløyfeavbrytelsespuls til sporingsservoen 40 over ledningen 108. Et andre utgangssignal fra bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 tilføres til en bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgenerator 573 over en ledning 574a. Oppgaven til bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgeneratoren 573 er å generere en kompensasjonspulsbølgeform for tilførsel til radialsporingsspeilet 28 for å samvirke med den virkelige bevegelsesstoppuls som overføres direkte til radialsporingsspeilet over ledningen 104. Bevegelsesstopp-kompen-sas jonspulsen overføres til sporingsservoen over ledningen 106.

Idet det henvises til linje A på fig. 5, er senter-til-senteravstanden, angitt ved linjen 420, mellom tilstøten-de spor for tiden fiksert på 1,6 um. Ved mottagelse av en bevegelsesstoppuls får sporingsservospeilet tilstrekkelig treghet til at den fokuserte flekk fra speilet hopper fra et spor til det nærmest etterfølgende spor. Sporingsspeilets treghet under normale driftsforhold forårsaker at speilet svinger forbi det ene spor som skal overhoppes. Kort angitt forårsaker bevegelsesstoppulsen på ledningen 104 at radialsporingsspeilet 28 forlater det spor som det sporer eller følger, og hopper til det neste spor i sekvensen. En kort tid etter mottar radialsporingsspeilet en bevegelsesstoppkompensasjons-puls for å fjerne den tilføyde treghet og dirigere sporingsspeilet slik at det sporer eller følger det neste, tilgren sende spor uten å hoppe over ett eller flere spor før det velger ut et spor for sporing.

For å sikre optimalt samarbeid mellom bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 og bevegelsesstoppkompensasjonspulsen fra generatoren 573, overføres sløyfeavbrytelsespulsen på ledningen 108 til sporingsservoen for å hindre differensial-sporingsf eilsignalet fra å tilføres til sporingsfeilforster-kerne 500 under den tidsperiode da speilet med vilje bringes til å forlate ett spor under dirigering av bevegelsesstopp-pulsen fra generatoren 567, og til å slå seg ned på et neste, tilgrensende spor under dirigering av bevegelsesstoppkompen-sas jonspulsen fra generatoren 573.

Som en innledning til den detaljerte forståelse av vekselvirkningen mellom bevegelsesstopp-undersystemet 44 og sporingsservo-undersystemet 40, skal bølgeformene som er vist på fig. 10a, 10b og 10c, beskrives.

I linje A på fig. 10a er vist de normale sporings-speildrivsignaler til radialsporingsspeilet 28. Slik som

foran omtalt, blir to drivsignaler tilført til sporingsspeilet 28, nemlig radialsporingssignalet A som er representert ved en linje 574, og radialsporingssignalet B som er representert ved en linje 575. Da informasjonssporet normalt er i form av en spiral, blir et kontinuerlig sporingskontrollsignal tilført til radialsporingsspeilet for å følge den spiralformede konfigurasjon av informasjonssporet. Tidsrammen for den informasjon som er vist i bølgeformen i linje A, representerer mer enn en fullstendig omdreining av platen. En typisk, normal sporingsspeil-drivsignalbølgeform for en eneste omdreining av platen er representert ved lengden av den linje som er angitt ved 576. De to diskontinuiteter som er vist ved 578 og 580

på bølgeformene 574 hhv. 575, angir den del av den normale sporingsperiode i hvilken en bevegelsesstoppuls avgis. Bevegelsesstoppulsen betegnes også som et tilbakehoppsignal, og disse to uttrykk benyttes for å beskrive utgangssignalet fra generatoren 567. Bevegelsesstoppulsen er representert ved den lille, vertikalt anbrakte diskontinuitet som er til stede i linjene 574 og 575 i punktene 578 hhv. 580. De gjenværende bølgeformer som er vist på fig. 10a, 10b og 10c, er vist i

utvidet tidsmålestokk og representerer de elektriske signaler som opptrer like før begynnelsen av denne tilbakehopp-periode, gjennom tilbakehopp-perioden og fortsetter en kort varighet etter tilbakehopp-perioden.

Bevegelsesstoppulsen som genereres av bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 576 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 104, er vist i linje C på fig. 10a. Bevegelsestopp-pulsen er ideelt sett ikke en firkant-, bølge, men har områder med forkorreksjon som er beliggende generelt ved 582 og 584. Forkorreksjonsområdene sikrer optimal pålitelighet i bevegelsesstoppsystemet 44. Bevegelsesstoppulsen kan beskrives som om den stiger til et første, høyere spenningsnivå under den innledende periode av bevegelsesstopp-pulsperioden. Deretter faller beveglsesstopp-pulsen gradvis til et andre spenningsnivå ved 583. Nivået ved 583 opprettholdes under varigheten av bevegelsesstopp-pulsperioden. Ved avslutningen av bevegelsesstoppulsen faller bølgeformen til et negativt spenningsnivå ved 585 under null-spenningsnivået ved 586 og stiger gradvis til nullspennings-nivået ved 586.

Linje D på fig. 10a representerer differensialspo-ringsf eilsignalet som mottas fra gjenvinningssystemet 30 over ledningene 42 og 46. Den bølgeform som er vist i linje D på fig. 10a, er en kompensert differensialsporingsfeil som oppnås ved å benytte kombinasjonen av en bevegelsesstoppuls og en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls som tilføres til radialsporingsspeilet 28.

Linje G på fig. 10a representerer sløyfeavbrytel-sespulsen som genereres av bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 108. Slik som foran nevnt, er det best å hindre differensialsporingsfeilsignalet slik det er representert ved bølgeformen på linje D, fra å tilføres til radialsporingsspeilet 28 under bevegelsesstoppintervallperioden. Den i linje G viste sløyfeavbrytelsespuls utfører denne signalutvelgings- eller pulsåpningsinspeksjon. Ved inspeksjon kan det imidlertid innses at differensialsporingsfeilsignalet varer en periode lengre enn sløyfeavbrytelsespulsen som er

i

vist på linje G. Bølgeformen som er vist i linje E, er den del av differensialsporingsfeilsignalet i linje D som over-lever pulsåpningen ved hjelp av sløyfeavbrytelsespulsen som er vist i linje G. Den bølgeform som er vist i linje E, er den kompenserte sporingsfeil slik den er avbrutt av sløyfe-avbrytelsespulsen som tilføres til sporingsspeilet 28. Idet det henvises til linje F, angir det høyfrekvenssignal som er representert under klammeren 590, utgangsbølgeformen fra null-gjennomgangsdetektorkretseen 571 i bevegelsesstopp-undersystemet 44. En nullgjennomgangspuls genereres hver gang differensialsporingsfeilsignalet som er vist i linje D på fig. 10a, krysser gjennom et nullforspenningsnivå. Selv om den informasjon som er vist under klammeren 590, er nyttig for å opprettholde et radialsporingsspeil 28 under sporing av et eneste informasjonsspor, må denne informasjon pulsavstenges ved begynnelsen av bevegelsesstoppintervallet, slik det er angitt ved hjelp av de strektegnede linjer 592 som forbinder starten av bevegelsesstoppulsen i linje C på fig. 10a, og fra-været av nullgjennomgangsdetektorpulser som er vist i linje F på fig. 10a. Idet det igjen henvises til linje D, stiger differensialsporingsfeilsignalet til et første maksimum ved 594 og faller til et andre, motsatt, men like stort maksimum ved 596. I punktet 598 passerer sporingsspeilet over nullgjennomgangspunktet 426 mellom to tilgrensende spor 424 og 423 slik som vist i linje A på fig. 5. Dette betyr at speilet har vandret halvveis fra det første spor 424 til det andre spor 423. Ved dette tidspunkt, som er angitt ved tallet 598, genererer nullgjennomgangsdetektoren en utgangspuls som er angitt ved 600. Utgangspulsen 600 avslutter bevegelses-toppulsen som er vist i linje C og er representert ved det vertikale linjesegment 602. Denne avslutning av bevegelsesstoppulsen starter den negative forkorreksjonsperiode 584, slik som foran beskrevet. Sløyfeavbrytelsespulsen påvirkes ikke av utgangspulsen 600 fra nullgjennomgangsdetektoren 571. I den foretrukne utførelse oppnås forbedret ytelse ved å hindre differensialsporingsfeilsignalet fra å tilføres til radialsporingsspeilet 28 for tidlig i tilbakehoppsekvensen før radialsporingsspeilet 28 har falt til ro og oppnådd stabil, radial sporing av det ønskede spor. Slik som vist i bølge-formen i linje F, begynner nullgjennomgangsdetektoren på nytt å generere nullgjennomgangspulser når differensialsporingsfeilsignalet på nytt fremkommer som vist i punktet 604. I linje H på fig. 10a er vist en bølgeform som representerer bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensen som begynner samtidig med slutten av sløyfeavbrytelsespulsen som er vist i linje G.

På fig. 10b er vist et antall bølgeformer som forklarer sammenhengen mellom bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C på fig. 10a, og bevegelsesstopp-kompensasjonspuls-bølgeformen som er vist i linje H på fig. 10a og for bekvem-melighetens skyld er gjentatt i linje E på fig. 10b. Kompen-sas jonspulsbølgef ormen benyttes for generering av en differen-siell, kompensert sporingsfeil som vist i linje D på fig. 10b.

Linje A på fig. 10b viser det differensielle, ukompenserte sporingsfeilsignal slik det utvikles i signalgjenvinnings-undersystemet 30. Den bølgeform som er vist i linje A, representerer radialsporingsfeilsignalet idet lesestrålebunten foretar en plutselig avvikelse fra et informasjonsspor som den var i ferd med å følge, og beveger seg mot ett av de tilgrensende spor som er beliggende på den ene eller den andre side av det spor som avleses. Det normale sporingsfeilsignal når strålebunten oscillerer svakt nedover informasjonssporet, er vist i området 610 i linje A. Sporingsfeilen representerer den svake side-til-side-bevegelse (radial) av lesestrålebunten 4 til de suksessivt anbrakte, reflekterende og ikke-ireflekte-rende områder på platen 5, slik som foran beskrevet.: Et punkt 612 representerer starten av en bevegelsesstoppuls.

Den ukompenserte sporingsfeil øker til et første maksimum som er vist ved 614. Området mellom 612 og 614 viser en økning i sporingsfeil som indikerer lesestrålebuntens avvikelse fra det spor som avleses. Fra punktet 614 faller differensial-sporingsfeilsignalet til et punkt 616 som representerer midtpunktet av et informasjonsspor slik som vist i punktet 426 i linje A på fig. 5. Den avstand som tilbakelegges av lesestrålebunten mellom punktene 612 og 614 på kurve A på fig. 10b, er imidlertid en bevegelse på 0,8 um, og er lik lengden av linjen 617. Den ukompenserte radialsporingsfeil stiger til et andre maksimum i et punkt 618 når lesestrålebunten begynner å nærme seg det neste, tilgrensende spor 423. Spo-ringsf eilen kommer til null i et punkt 622, men er ikke i stand til å stoppe og fortsetter til et nytt maksimum ved 624. Radialsporingsspeilet 28 har tilstrekkelig treghet til at det ikke er i stand til å stoppe momentant som reaksjon på at differensialsporingsfeilsignalet detekterer en feil lik null i punktet 622 når lesestrålebunten krysser det neste, tilgrensende informasjonsspor. Den ubearbeidede sporingsfeil øker følgelig til et punkt vist ved 624 hvor servovirkningen av den lukkede sløyfe i sporingsservo-undersystemet bremser ned speilet og bringer lesestrålebunten tilbake mot det informasjonsspor som er representert ved nullgjennomgangs-differen-sialsporingsf eilen som er vist i punktet 625. Ytterligere topper er vist ved 626 og 628. Disse viser en gradvis demp-ning av differensialsporingsfeilen etter hvert som radialsporingsspeilet gradvis blir anbrakt i sin riktige stilling for å generere en nullsporingsfeil, slik som i punktene 612, 622, 625. Ytterligere nullgjennomgangssteder er vist ved 630 og 632. Den del av bølgeformen som er vist i linje A etter punktet 632, oppviser en gradvis retur av den ubearbeidede sporingsfeil til dennes nullposisjon etter hvert som leseflekken gradvis kommer til hvile på det neste, tilgrensende spor 423.

Punktet 616 representerer en falsk indikasjon på nullsporingsfeil idet lesestrålen passerer over sentrum 426 av området mellom tilgrensende spor 424 og 423.

For optimal drift i en bevegelsesstoppsituasjon hvor lesestrålebunten hopper til det neste tilgrensende spor, er den tillatte tid for radialsporingsspeilet 28 til på nytt å oppnå riktig radial sporing, lik 300 us. Dette er angitt ved lengden av linjen 634 som er vist i linje B på fig. 10b. Ved observasjon kan det innses at radialsporingsspeilet 28 ennå ikke på nytt har oppnådd null radialsporingsfeilposisjon ved utløpet av perioden på 300 us. Det er åpenbart at dersom mer tid var tilgjengelig for å oppnå dette resultat, ville den i linje A viste bølgeform være egnet for de systemer som har mer tid for radialsporingsspeilet til på nytt å oppnå null dif f erensiell sporingsfeil på sentrum av det n<!>este, tilgrensende spor.

Idet det kort henvises til linje D på fig. 10b, er linjen 634 på nytt inntegnet for å angi at det kompenserte radialsporingsfeilsignal som er vist i linje D, ikke inneholder de store topper som er vist i linje A. Den kompenserte differensialsporingsfeil som er vist i linje D, er i stand til å oppnå riktig radial sporing ved hjelp av sporingsservo-undersystemet innenfor den tidsramme som er tillatt for riktig operasjon av videoplatespilleren 1. Idet det kort henvises til linje E på fig. 10b, har det gjenværende sporingsfeilsignal som er tilgjengelig etter avbrytelse ved hjelp av sløyfe-avbrytelsespulsen, den riktige retning for å samarbeide med bevegelsesstopp-kompensasjonspulsene som skal beskrives i det etterfølgende, for å bringe radialsporingsspeilet til sin optimale radialsporingsposisjon så snart som mulig.

Bevegelsesstopp-kompensasjonsgeneratoren 573 som er vist på fig. 9, tilfører bølgeformen i linje E på fig. 10b til radialsporingsspeilet 28 via ledningen 106 og forsterkeren 500 som er vist på fig. 6. Bevegelsesstopp-pulsen pålegger radialsporingsspeilet 28 å forlate sporingen av ett informasjonsspor og begynne å søke sporingen av det neste, tilgrensende spor. Som reaksjon på pulsen fra nullgjennomgangsdetektoren 571 på fig. 9, bringes bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 til å generere bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen som er vist i linje E.

Idet det henvises til linje E på fig. 10b, inneholder bevegelsesstopp-kompensasjonspulsbølgeformen et antall individuelle og adskilte områder som er angitt ved henholdsvis 640, 642 og 644. Det første område 640 av bevegelsesstopp-kompensas jonspulsen begynner når den differensielle, ukompenserte radialsporingsfeil i punktet 616 krysser nullreferanse-nivået, hvilket indikerer at speilet befinner seg i en mellom-spor-krysningssituasjon. Ved dette tidspunkt genererer bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 den første del 640 av kompen-sas jonspulsen som tilføres direkte til sporingsspeilet 28. Genereringen av den første del 640 av bevegelsesstopp-kompen-sas jonspulsen har den virkning at den reduserer toppen 624 til

t

en lavere radial sporingsforskyvning som er representert ved den nye topp 624' som vist i linje B. Det bør huskes at de bølgeformer som er vist på fig. 10b, bare er skjematiske for å vise den totale innbyrdes sammenheng mellom de forskjellige pulser som benyttes i sporingsservo-undersystemet og bevegelsesstopp-undersystemet for å bringe en lesestrålebunt til å hoppe fra ett spor til det neste, tilgrensende spor. Da topp-feilen 624' ikke er så høy som feilen ved toppen 626', har dette den virkning at det reduserer feilen i toppfeilpunktet 62 6' og generelt forskyver den gjenværende del av bølgeformen mot venstre, slik at nullgjennomgangene ved 625', 630' og 632' alle opptrer raskere enn de ville ha opptrått uten tilstedeværelsen av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen.

Idet det på nytt henvises til linje E på fig. 10b, har den andre del 642 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen en andre polaritet sammenliknet med det første område 640. Den andre del 642 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen opptrer ved et tidspunkt hvor den skal kompensere for den sporingsfeil som er vist ved 626' i linje B. Dette resulterer i at en enda mindre radialsporingsfeil er representert ved punktet 626" i linje C. Da graden av radialsporingsfeil som er representert ved punktet 626" i linje C, er vesentlig mindre enn den som er vist i punktet 626' i linje B, er den maksimale feil i den motsatte retning som er vist i punktet 626", igjen vesentlig mindre enn den som er representert ved punktet 626

i linje A. Denne motvirkning av radialsporingsspeilets 28 naturlige tendens til å oscillere frem og tilbake over infor-mas jonssporet , dempes ytterligere slik som angitt ved den ytterligere bevegelse mot venstre av punktene 628" og 626" i forhold til deres relative beliggenheter som er vist i linje B og A.

Idet det på nytt henvises til linje E på fig. 10b og det tredje område 644 av bevegelsesstopp-kompensasjonspulsen, opptrer dette område 644 ved det tidspunkt som er beregnet å dempe den gjenværende langtids-sporingsfeil som er representert ved den del av feilsignalet som ligger til høyre for nullgjennomgangspunktet 632" som er vist i linje C. Området 644 er vist å være tilnærmet likt og motsatt av dette feilsignal som ville eksistere dersom delen 644 av kompensasjonspulsen ikke eksisterte. I linje D på fig. 10b er vist den differensielle og kompenserte radialsporingsfeil som representerer lysstrålebuntens bevegelse når den bringes til å avvike fra et informasjonsspor som avleses til det heste, tilgrensende spor under styring av en bevegelsesstoppuls og en bevegelsesstopp-kompensasjonspuls. Det skal bemerkes at den bølgeform som er vist i linje D på fig. 10b, kan representere bevegelsen i den ene eller den andre retning, selv

t

om polariteten av forskjellige signaler ville være endret for å representere den forskjellige bevegelsesretning.

Samarbeidet mellom bevegelsesstopp-undersystemet 44 og sporingsservo-undersystemet 40 under en bevegelsesstopp-periode skal nå beskrives under henvisning til fig. 6 og 7 og disses tilhørende bølgeformer. Idet det henvises til fig. 6, er sporingsservo-undersystemet 40 i drift like før innlednin-gen av en bevegelsesstoppmodus for å holde radialsporingsspeilet 28 i sin stilling sentrert direkte på toppen av et informasjonsspor. For å opprettholde denne stilling, detekteres differensialsporingsfeilen i signalgjenvinnings-undérsystemet 30 og tilføres til sporingsservo-undersystemet 40 over ledningen 42. I denne eksisterende arbeidsmodus passerer•differen-sialsporingsf eilen direkte gjennom sporingsservosløyfebryte-ren 480, forsterkeren 510 og mottaktforsterkerne 500. Den del av bølgeformen som er vist ved 591 i linje D på'fig. 10a, er i ferd med å passeres.

Funksjonsgeneratoren 47 genererer et bevegelsesstopp-modussignal for tilførsel til bevegelsesstoppmodusporten 569 over ledningen 132. Bevegelsesstoppmodusportens 569 oppgave er å generere en puls som reaksjon på den riktige beliggenhet i et fjernsynstotalbilde, slik at bevegélsesstopp-modusen opptrer. Dette punkt detekteres ved den kombinerte operasjon at det totale videosignal fra FM-behandlings-undersystemet 32 tilføres til hvittsignaldetektoren 556 over ledningen 134 i kombinasjon med vertikalsynkpulsen som frembringes i tangentialservosystemet 80 og tilføres over ledningen 92.Vindusgeneratoren 562 tilveiebringer et virksomgjørelses-signal som svarer til en forutbestemt del av videosignalet som inneholder hvittsignalindikatoren. Hvittsignalpulsen som tilføres til bevegelsesstoppmodusporten 569, portstyres til bevegelsesstopp-pulsgeneratoren 567 som reaksjon på virk-somgjørelsessignalet som mottas fra funksjonsgeneratoren 47 over ledningen 132. Virksomgjørelsessignalet fra bevegelsesstoppmodusporten 569 innleder bevegelsesstopp-pulsen som er vist i linje C på fig. 10a. Utgangen fra nullgjennomgangsdetektoren 571 indikerer slutten av bevegelsesstopp-pulspe-rioden ved tilførsel av et signal til bevegelsess.topp-pulsgeneratoren 567 over ledningen 572. Bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 tilføres til sporingsservo-sløyfeavbrytelses-bryteren 480 via porten 482 og ledningen 108. Oppgaven til sporingsservo-sløyfeavbrytelsesbryteren 480 er å fjerne den differensialsporingsfeil som for øyeblikket genereres i sig-nalg j envinningsundersystemet 30, fra mottaktforsterkerne 500 som driver radialsporingsspeilet 28. Følgelig åpnes bryteren 480 og differensialsporingsfeilen blir ikke lenger tilført til forsterkerne 500 for drift av radialsporingsspeilet 28. Samtidig blir bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 til-ført til forsterkerne 500 over ledningen 104. Bevegelsesstoppulsen blir egentlig innsatt i stedet for differensialsporingsfeilen og tilveiebringer et drivsignal til mottaktforsterkerne 500 for å starte leseflekken slik at den beveger seg til det neste, tilgrensende informasjonsspor som skal leses.

Bevegelsesstoppulsen fra generatoren 567 tilføres også til bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensgeneratoren 573 hvor bølgeformen i linje H på fig. 10a og i linje E på fig. 10b genereres. Ved inspeksjon av linje H skal det bemerkes at kompensasjonspulsen i denne linje opptrer ved avslutningen av den i linje G viste sløyfeavbrytelsespuls som utløses ved starten av bevegelsesstoppulsen som er vist i linje C. Kom-pensas jonspulsen tilføres til mottaktforsterkerne 500 over ledningen 106 som er vist på fig. 6 og 9, for å utdempe en eventuell oscillasjon i driften av radialsporingsspeilet 28 forårsaket ved tilførselen av bevegelsesstoppulsen.

Slik som foran nevnt, innledes kompensasjonspulsen ved avslutningen av sløyfeavbrytelsessignalet. Samtidig med genereringen av kompensasjonspulsen lukkes sporingsservoav-bryteren 480 og tillater differensialsporingsfeilen å tilføres på nytt til mottaktforsterkerne 500. Den typiske bølgeform som er tilgjengelig i dette punkt, er vist i linje E på fig. 10a og samarbeider med bevegelsesstoppkompensasjonspulsen for raskt å bringe radialsporingsspeilet 28 inn i passende radial-sporingsinnretting.

Idet det kort henvises til linje A på fig. 10c, er det der vist to totalbilder av fjernsyns-videoinformasjon som avleses fra videoplaten 5. Linje A representerer differensial-sporingsf eilsignalet som har plutselige diskontinuiteter beliggende ved 650 og 652 som representerer bevegelsesstopp-arbeidsmodusen. Diskontinuiteter med mindre amplitude er vist ved 654 og 656 for å vise virkningen av feil på videoplatens overflate i differensialsporingsfeilsignalet. Linje B på fig. 10c viser FM-innhyllingen slik den avleses fra videoplatens overflate. Bevegelsesstopp-periodene ved 658 og 660 viser at FM-innhyllingen midlertidig avbrytes når leseflekken hopper mellom spor. Endringer i FM-innhyllingen ved 662 og 664 viser midlertidig tap av FM-informasjon når sporingsfeil bevirker at lesestrålebunten midlertidig<1>forlater informasjonssporet.

Som et tilbakeblikk på bevegelsesstopp-arbeidsmodusen opptrer følgende kombinasjoner i den foretrukne utførelse. I en første utførelse fjernes differensialsporingsfeilsignalet fra sporingsspeilet 28 og en bevegelsesstoppuls innsettes i stedet for dette for å bringe radialsporingsspeilejt til å hoppe ett spor fra det spor som følges. I denne utførelse har bevegelsesstoppulsen områder med forkorreksjon for å

i

hjelpe radialsporingsspeilet til å gjenvinne sporing av det nye spor som det er blitt innstilt på. Differensialsporingsfeilen tilføres på nytt til sporingsservo-undersystemet og samarbeider med bevegelsesstoppulsen som tilføres til radialsporingsspeilet, for på nytt å oppnå radial sporing. Differensialsporingsfeilen kan gjeninnføres i sporingsservo-uder-systemet for oppnåelse av optimale resultater. I denne utfø-relse varieres varigheten av sløyfeavbrytelsespulsen for å

pulsavstenge tilførselen av differensialsporingsfeilen til mottaktforsterkerne 500. Bevegelsesstoppulsen har fast lengde i denne utførelse. Et alternativ til denne faste lengde av bevegelsesstoppulsen er å innlede slutten av bevegelsesstoppulsen ved den første nullgjennomgang som detekteres etter at begynnelsen av bevegelsesstoppulsen blir innledet. Passende forsinkelser kan innføres i denne sløyfe for å fjerne eventuelle uvedkommende signaler som kan slippe gjennom på grunn av feilinnretting av begynnelsen av bevegelsesstoppulsen og detekteringen av nullgjennomganger i detektoren 571.

En ytterligere utførelse omfatter hvilken som helst av ovennevnte kombinasjoner og omfatter videre generering av en bevegelsesstopp-kompensasjonssekvens. I den foretrukne utførelse innledes bevegelsesstopp-kompensasjonssekvensen med avslutningen av sløyfeavbrytelsesperioden. Samtidig med avslutningen av sløyfeavbrytelsesperioden blir differensial-sporingsf eilen på nytt innført i sporingsservoundersystemet 40. I en ytterligere utførelse kan bevegelsesstoppkompensasjonspulsen innføres i sporingsservo-undersystemet over ledningen 106 ved et tidspunkt som er fast i tid fra begynnelsen av bevegelsesstoppulsen i motsetning til avslutningen av sløyfeavbrytelsespulsen. Bevegelsesstoppkompensasjons-sekvensen omfatter et antall adskilte og forskjellige områder. I den foretrukne utførelse motvirker det første område sporingsspeilets tendens til å bevege seg forbi det neste tilgrensende spor og dirigerer speilet tilbake til radial sporing av dette neste tilgrensende, spesielle spor. Et andre område har mindre amplitude enn det første område og motsatt polaritet for ytterligere å kompensere for radialsporingsspeilets bevegelse når fokusflekken på nytt svinger forbi det sentrale område av det neste tilgrensende spor,

men i motsatt retning. Det tredje område av bevegelsesstopp-kompensas jonssekvensen har samme polaritet som det første område, men vesentlig mindre amplitude for ytterligere å kompensere for en eventuell tendens av radialsporingsspeilet til på nytt å få fokusflekken til å forlate informasjonssporet .

I den foretrukne utførelse er de forskjellige områder av bevegelsesstoppsekvensen vist å bestå av separate, individuelle områder. Det er mulig at disse områder selv kan brytes ned i individuelle pulser. Det har eksperimentelt vist seg at de forskjellige områder kan tilveiebringe forbedret operasjon når de adskilles av nullnivåsignaler.' Nærmere bestemt eksisterer en nullnivåtilstand mellom område 1 og område 2, hvilket tillater radialsporingsspeilet å bevege seg under sin egen treghet uten den konstante påtrykning av en del av kompensasjonspulsen. Man har også funnet ved eksperi-menter at denne hvileperiode av kompensasjonssekvensen kan falle sammen med den gjentatte tilførsel av differensialsporingsfeilen til radialsporingsspeilet. I denne betydning sam-virker området 1 (vist ved 640) av kompensasjonssekvensen med partiet 604 (vist i linje E på fig. 10a) fra differensial-sporingsf eilen som innføres i sporingssløyfen.

Ved observasjon av kompensasjonsbølgeformen som er vist i linje E på fig. 10b kan det innses at de forskjellige områder har en tendens til å begynne på en høy amplitude og falle til meget små kompensasjonssignaler. Det kan også innses at perioden av de forskjellige områder begynner!med en første, forholdsvis kort tidsperiode og gradvis blir lengre av varighet. Dette faller sammen med energien som er inneholdt i sporingsspeilet når dette forsøker å gjenvinne radial sporing. Til å begynne med i sporhoppsekvensen er energien høy, og de tidlige partier av kompensasjonspulsen er passende høye for å motvirke denne energi. Deretter, etter hvert som energi fjernes fra sporingsspeilet, blir korreksjonene mindre slik at radialsporingsspeilet bringes tilbake til radial innretting så snart som mulig.

Claims

1. Spindelservosystem for en innretning for gjenvinning av et informasjonssignal fra et informasjonsspor som er anordnet på en informasjonsbærende overflate av en plate (5), hvor informasjonssignalet inneholder et signal som definerer en tidsbasis, og hvor innretningen inneholder et optisk system (2) for å dirigere en kildestrålebunt mot informasjonssporet og for å dirigere en modulert strålebunt som inneholder informasjonssignalet, mot en signalgjenvinningsanordning for gjenvinning av informasjonssignalet fra den modulerte strålebunt, hvilket spindelservosystem omfatter en spindelmotor (48) for rotasjon av platen (5) for å tilveiebringe relativ bevegelse mellom platen og kildestrålebunten og derved frembringe den modulerte strålebunt, en spindelreferansesignalanordning (80) for frembringelse av et spindelreferansesignal (94) som representerer en ønsket vinkelrotasjonshastighet av spindelmotoren (48), et spindeltakometer (48a) som er koplet til spindelmotoren (48) for å indikere spindelmotorens virkelige vinkelrotasjonshastighet, og en komparator (50) for sammenlikning av den ønskede hastighet med den virkelige hastighet, KARAKTERISERT VED at takometeret (48a) omfatter to uavhengige elementer for frembringelse av første (51) og andre (52) spindeltakometersignaler som hvert indikerer spindelmotorens virkelige vinkelrotasjonshastighet, at komparatoren (50) omfatter respektive anordninger (218 og 220) for separat å sammenlikne de første og andre spindeltakometersignaler med spindelreferansesignalet (94) for å frembringe første og andre feilsignaler som representerer den detekterte differanse derimellom, og at komparatoren (50) videre omfatter en anordning (222) for å summere de første og andre feilsignaler med hverandre for å frembringe et spindelmotorstyresignal for tilkopling til spindelmotoren (48) for å frembringe den ønskede vinkelrotasjonshastighet.

2. Spindelservosystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de første (51) og andre (52) spindeltakometersignaler begge har frekvenser som indikerer spindelmotorens (48) virkelige vinkelrotasjonshastighet, at spindelreferansesignalet (94) har en frekvens som representerer spindelmotorens (48) ønskede vinkelrotasjonshastighet, og at komparatoren (50) omfatter fasedetektorer (218, 220) for deteksjon av de relative faseforhold mellom disse signaler.

3. Spindelservosystem ifølge krav 2, hvor informasjonssignalet inneholder et fargevideosignal, KARAKTERISERT VED at spindelreferansesignalanordningen (80) omfatter enj fargehjelpe-bærebølgeoscillator (530) og en deleranordning (540) for deling av fargehjelpebærebølgen for å frembringe referansesignalet med en frekvens som representerer den ønskede vinkelrotasjonshastighet .

4. Spindelservosystem ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at fargehjelpebærebølgeoscillatoren (530) er den eneste kilde for spindelreferansesignalet, slik at faste feil i!tidsbasisen for det informasjonssignal som gjenvinnes fra den modulerte strålebunt, hindres.

5. Spindelservosystem ifølge ett av de foregående krav, KARAKTERISERT VED at de to takometerelementer, er anordnet slik at de første og andre spindeltakometersignaler er for-skjøvet i fase med 180°. j