NO157814B - Lagringssystem for produkter, med anvendelse av understoettelsesenheter. - Google Patents

Description

Lagringssystem for produkter med anvendelse av understøttelsesenheter, bestående av et stillas som inneholder et antall etasjer, på en side av stillaset minst én tilførsels-transportør og minst én inngangsheisinnretning som er bevegelig i lengderetningen langs stillaset, såvel som en drivinnretning for innføring av understøttelsesenhetene i stillaset, og på den andre side av stillaset minst én utgangsheisinnret-ning som også er bevegelig i lengderetningen langs stillaset, og minst en utløpstransportør, idet det i hver etasje i stillaset er montert en eller flere trinntransportører.

Fra NL-PS 154394 er det kjent et lagringssystem hvor understøttelsesenhetene blir skjøvet inn i stillaset ved hjelp av en skyveinnretning, og understøttelsesinnretningene som allerede er tilstede i stillaset blir skjøvet videre av de innkomne understøttelsesenheter. For å ta ut understøttelses-enheter på den annen side av stillaset, bør føringskanalene derfor være fullstendig fylt med understøttelsesenheter som alle står i forbindelse med hverandre. I tillegg må utgangs-løfteinnretningen være plassert på den annen side av førings-kanalen som er fylt opp med understøttelsesenheter ved enden av inngangssiden.

Fra SE-utlegningsskrift nr. 378097 er det kjent et lagringssystem av den type som er nevnt innledningsvis. Med utgangspunkt i denne teknikkens stand foreslås det ifølge oppfinnelsen å utforme lagringssystemet slik at en enkelt drivinnretning kan forbindes med hver enkelt trinntransportør på såvel inngangs- som utgangssiden, hvilken drivinnretning er bevegelig vertikalt på inngangsheiseinnretningen respektivt utgangsheiseinnretningen ved hjelp av en ramme som kan beveges opp og ned langs heiseinnretningene ved hjelp av en motor.

Ved anvendelsen av disse trekk er det oppnådd at transportørene i de enkelte etasjer ikke nødvendigvis må

være fullstendig fylt for å ta ut fra transportørene under-støttelsesenheter på den andre side av stillaset. Videre kan på inngangssiden av stillaset en bestemt transportør fylles, mens samtidig det på utløpssiden av stillaset kan tas ut un-derstøttelsesenheter ved hjelp av en annen transportør.

I en foretrukket utførelsesform av lagringssystemet ifølge oppfinnelsen er hver trinntransportør utformet med en understøttelseskanal, som på sin bunn er utstyrt med en rekke av faste kiler med hellende flate mot toppsiden, såvel som med en løftebjelke som er plassert over støttekanalen, hvilken løftebjelke er festet med en rekke bevegelige kiler som med deres hellende flate avstøtter seg ved den hellende flate på de faste kiler, samt med en transportbjelke, som med sin bunnflate avstøtter seg ved den horisontale toppside av de bevegelige kiler.

Med dette oppnås en ekstremt enkel og likevel ro-bust konstruksjon av transportører som trenger lite eller intet vedlikehold og som lett kan forbindes eller frigjøres fra drivinnretningen.

I lagringssystemet ifølge oppfinnelsen består trinn-transportøren av en understøttelseskanal og av minst én trans-portb jelke, som på sin underside er utstyrt med hengselopphengte bærersegmenter med en spiralformet bane som på begge de ytterste ender ender i en stoppflate.

I denne utførelsesform kan den nevnte løftebjelke utelates, hvorved konstruksjonen blir mer enkel og billigere, og på grunn av dette vil også bare en drivinnretning være nødvendig.

Hvert bærersegment ifølge lagringssystemt i henhold til oppfinnelsen har ved stedet for den spiralformede bane V-formet tverrsnitt som passer inn i et V-formet langsgående spor på understøttelseskanalen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares detaljert ved hjelp av tegningen, som viser noen eksempler på konstruksjonen.

Fig. 1 er et perspektivriss av lagringssystemet i henhold til. oppfinnelsen,

fig. 2 er et vertikalt deltverrsnitt og et delsideriss av inngangsløfteinnretningen, oppbygget som en paternos-terheis,

fig. 3 er et deltverrsnitt og et deloppriss av paternosterheisen i henhold til fig. 2, såvel som overførings-innretningen for understøttelsesenhetene med produkter fra

tilførselstransportørene til inngangsløfteinnretningen og fra inngangsløfteinnretningen til stillaset,

fig. 4 er et delsideriss av et deltverrsnitt av drivinnretningen for etasjetransportørene,

fig. 5A og 5B viser et tverrsnitt i tverretning, respektivt et tverrsnitt i lengderetning av en etasjetranspor-tør i. hvilestilling,

fig. 6A og 6B viser snitt på tvers, respektivt snitt i lengderetning av etasjetransportøren i transportstUl-ing,

fig. 7 er et skjematisk lengdesnitt av lagringssystemet ifølge oppfinnelsen, utstyrt med ét luftsirkulasjons-system,

fig. 8 er et tverrsnitt av lagringssystemet i samsvar med linjen VIII - VIII på fig. 7,

fig. 9 er et dellengdesnitt av lagringssystemet i henhold til oppfinnelsen i større målestokk,

fig. 10 er et tverrsnitt av en annen utførelses-type av trinntransportøren som anvendes for lagringssystemet i henhold til oppfinnelsen, som i den venstre del av fig. 10

er i hvilestilling og i den høyre del av fig. 10 i transport-stilling,

fig. 11 er et delsnitt i samsvar med linjen XI - XI på fig. 10, og

fig. 12 er et deltverrsnitt i samsvar med linjen XII - Xll.på fig. 10.

I beskrivelsen er det i det følgende antatt at de produkter som skal leveres er pakket i kurver som er fylt med fulle flasker, pappakninger og/eller andre pakker, i produk-sjonsavdelingen til f. eks. et meieri i Kurvene som er fylt med fulle flasker eller andre pakninger tilføres fra produk-sjonsenhetene ved hjelp av en eller flere tilførselstranspor-tører 1 til lagringsstillaset 2. I denne forbindelse er antall tilførselstransportører 1 lik antall produksjonsenheter, som ikke er inntegnet på fig^ 1.

Lagringsstillaset 2 som er vist på fig. 1, består av et antall, f. eks. syv kamre 3 ved siden av hverandre, som i vertikalretning er oppdelt i et antall, f. eks. tretten lag, av understøttelsesenheter 4. I hvert lag 4 er f. eks. åtte etasjertransportører 5 beliggende ved siden av hverandre, som på vanlig måte er understøttet ved hjelp av understøttelses-bjelker 6 (se fig. 4). I hver etasjetransportør kan det lag-res f. eks. femti fylte kurver 7. Etasjetransportørene er konstruert som trinntransportører, som i det følgende vil bli beskrevet detaljert ved hjelp av fig. 4, 5 og 6. Der blir kurvene løftet fra en bærer, transportert over en viss avstand som er minst lik lengden til den største kurv, og deretter satt ned igjen på bæreren. Trinntransportørene er plassert i en understøttelseskanal som er lukket på undersiden og som hviler på støttebjelkene 6. Disse bjelker er plassert under en liten helningsvinkel mot horisontalplanet. Herved for-hindres at ved en lekkasjepakning på en transportør at kurvene med pakninger plassert på en annen transportør under blir forurenset. Takket være skråstillingsvinkelen til understøtt-elseskanalen vil det vann med hvilket kanalen periodisk renses renne bort på en side, oppfanges og tømmes ut. Under-støttelseskanalen kan videre rengjøres med en børstevogn som føres gjennom understøttelseskanalen uten nødvendigheten av å fjerne selve transportøren fra understøttelseskanalen.

På inngangssiden av stillaset er en eller flere paternosterheiser 9 bevegelige på skinner 8, mens hver heis 9 i prinsippet kan beveges langs den totale lengde av stillaset 2 og kan plasseres i front av hver vertikal rekke av trinntransportører 5. Fortrinnsvis er antall heiser 9 likt antallet tilførselstransportører 1. Ved høyden til tilfør-selstransportøren 1 er det til heisen 9 festet en innretning 10, ved hvilken kurvene 7 fra forrådstransportøren 1 kan over-føres til-heisen 9. På heisen 9 er det en drivinnretning og en koblingsinnretning 11 montert som er høydeinnstillbare og med hvilke kurvene kan overføres fra heisen til like inn i fronten av hver trinntransportør 5, og denne trinntransportør kan være drevet. Innretningen 10 vil bli forklart i det følg-ende i detalj ved hjelp av fig. 2 og 3, og mekanismen 11 vil bli forklart mer detaljert ved hjelp av fig. 4. Så snart trinntransportøren 5 er fylt fullstendig med kurver 7, vil paternosterheisen 9 beveges over skinner 8 til en nær plassert transportør 5 og/eller driv- og koblingsinnretningene beveges nedover og oppover på heisen 9.

De eksisterende heiser 9 arbeider totalt uavhengig, slik at flere heiser kan være i drift samtidig for overføring av kurver 7 fra tilførselstransportørene 1, med generelt forskjellige produkter til lagringsstillaset 2. Kapasiteten for hver heis er tilstrekkelig til å oppta kurvene 7 som tilfø-res av en produksjonsenhet.

På utløpssiden av lagringsstillaset 2 er det plassert en eller flere utløpsheiseinnretninger i form av paternosterheiser 12, som er oppbygd på samme måte som pater-nosterheisene 9 på inngangssiden. Disse heiser 12 er også utstyrt med en driv- eller koblingsinnretning (ikke vist), som er konstruert likt til den tilsvarende innretning 11 og er i stand til å drive trinntransportøren på samme måte men i mot-satte retninger i, forhold til den for innretningen 11. Ved hjelp av den ikke viste driv- og koblingsinnretning kan kurvene 7 overføres fra transportørene 5 til heisen 12, som arbeider i motsatt retning i forhold til heisen 9 og som over-tar kurvene fra den ikke viste driv- og koblingsinnretning og setter dem ned på en ikke vist overføringsinnretning som er oppbygget på en tilsvarende måte som innretningen 10 i samsvar med fig. 2 og 3, men virker i motsatt retning og som overfører kurvene 7 fra heisen 12 til en første utløpstran-t sportør 13 hvis konstruksjon svarer til den for tilførsels-transportøren 1.

Fra utløpstransportøren 13 blir kurvene 7 overført ved hjelp av en overføringsskyveinnretning 14 til en hellende transportør 15, som setter ned kurvene 7 på en fordelingstran-sportør 16, som på sin side transporterer kurvene frem til og på en overføringsinnretning 17.

Kurveoverføringsinnretningen 17 putter kurvene 7 ned på kurvoppsamlingstransportøren 18. Hver oppsamlingstran-sportør er bestemt for midlertidig lagring av et antall kurver som fylles med bare en type av produkt. I samsvar med fig. 1 er to lag av oppsamlingstransportører anordnet ved siden av hverandre, men som en mulighet, hvis dette er ønsket, kan mer enn to lag av oppsamlingstransportører over hverandre benyttes. Antall oppsamlingstransportører 18 i hvert lag svarer til antall produkttyper som skal leveres. Fortrinnsvis er oppsamlingstransportørene 18 montert under lagringsstillaset 2 for å redusere den nødvendige gulvplass for lagringssystemet .

Oppsamlingstransportørene 18 kan konstrueres som hellende monterte rulltransportører på hvilke kurvene 7 ruller ved hjelp av tyngdekraften til den nederste ende av transportøren og kommer til stillstand mot en (ikke vist) stopper eller mot en forutgående kurv.

På enden av hver oppsamlingstransportør 18 er det montert en overføringsmekanisme (ikke vist) som overfører kurvene fra transportøren 18 til en av ordremengdesamletran-sportørene 19 og 20, som består av drevne rulltransportører. På ordremengdesamletransportøren 19 og 20 kan de kurver som er nødvendig for en ordremengde samles og transporteres videre i retning av pilen for senere ekspedering. På grunn av at flere lag av oppsamlingstransportører 18 er montert over hverandre hvorved hvert lag har sin egen ordremengdesamletransportør, kan kurvene for flere ordremengder samles samtidig.

Den ovenfor beskrevne operasjon av installasjonen er ment for enheter, f. eks. kurver, som har en relativt høy omløpsfrekvens (såkalte "hurtiggjenger"). Oppsamlingstran-sportørene 18 med overføringsinnretninger og ordremengdeopp-samlingstransportørene 19 og 20 tillater en hurtig oppsamling av ordremengder som består av slike hurtiggjengere. Oppsam-lingsmengden for disse kurver kan være høy i forhold til antall krevede ordremengdeoppsamlingstransportører. Via disse oppsamlingstransportører kan relativt mange kurver opparbeides.

Det er annerledes med kurver med meget hurtig om-løpsfrekvens (såkalte 'flangsomtgjengere") .

I noen tilfeller vil variasjonen av gjenstander i oppsamlingsenhetene eller kurvene kunne være meget stor. Vi tar som et eksempel 1500 forskjellige gjenstander eller pakninger av hvilke f. eks. to hundre er huriggjengere og tretten hundre langsomtgjengere. Hvis disse artikler skulle behand-les på den samme måte som hurtiggjengere, vil alt i alt femten hundre oppsamlingstransportører 18 ved siden av hverandre være nødvendig. Produksjons lageret ville., imidlertid være lite i forhold til den store mengde oppsamlingstransportører.

Oppsamlingsfrekvensen for langsomtgjengere er meget lav. Av denne grunn er det for disse gjenstander mulig méd en annen metode.

Installasjonen kan oppdeles i en del bestemt for "hurtiggjengere" og en del bestemt for "langsomtgjengere".

I delen for langsomtgjengere blir oppsamlingstransportøren 18 nå benyttet for å ta delordre som består av langsomtgjengere. Hvis, som et eksempel, det er femti oppsamlingstransportører, vil heisene 12 ta gjenstander for femti ordremengder fra lagre og denne gjenstand etter gjenstand ut av 1300 lagringstran-sportører.

Antall enheter av en gjenstand overføres til og fordeles over femti oppsamlingstransportører, hvorved en be-regningsenhet bestemmer antallet enheter som tilføres til transportørene det dreier seg om. På denne måten vil delordre samles allerede på oppsamlingstransportørene.

Så snart alle de gjenstander som er nødvendige for de femti ordremengder er overført, vil femti delordre ligge klar til å tjene som en fullførelse for hurtiggjengerne. Derfor må delordrene ligge klar på oppsamlingstransportørene 18 før igangsetting av ordrestartene.

Heisene 12 kan starte med å bygge opp de neste femti delordre bare når de forutgående delordre alle er le-vert. Dette vil bety at oppbyggingen av restordrene bør vente til heisene 12 igjen har bygget opp de neste femti delordre. For å unngå denne diskontinuitet kan enten a) de femti opp-samlingstransportører 18 for langsomtgjengere bli konstruert i et dobbelt antall (= hundre) og benyttes intermitterende, eller b) femti oppsamlingstransportører i midten er utstyrt med (ikke viste) stoppere eller låseinnretninger. Under oppbyggingen av ordrene kan kurvene løpe mot disse stoppere.

Så snart delordren er bygget opp, blir alle disse femti ordre frigitt samtidig til den tandre halvdel av oppsamlingstranspor-tørene, hvoretter stopperne eller låseinnretningene heves igj en.

De frigitte ordre blir så liggende klare for full-føring mens heisene 12 umiddelbart kan starte med oppbyggingen av de neste delordre på den første halvdel av oppsamlings-transportørene 18.

På grunn av at heisene 12 må kjøre meget hyppig for oppbyggingen av delordrene og overføringsinnretningen må være en høydeinnstilt manifold, kan oppbyggingen av delordrene gå langsommere enn overføringen av hurtiggjengerne ved hjelp av oppsamlingstransportørene med overføringsinnretningene. Imidlertid vi], da bare få enheter pr. tidsenhet må overføres, dette system kunne tilpasses for langsomtgjengere.

Oppsamlingen ved hjelp av utløpsheisen og lagringen av en delordre på rulltransportørene sparer betydelig antall nødvendige rulltransportører.

Antall krevede oppsamlingstransportører for lang-somtgj engere kan f. eks. være femti, slik at også femti delordre ligger klare for fullføring. For oppbyggingenvav ordre på jevn måte ville femten hundre rulltransportører være nød-vendig, hvorav de fleste bare vil frigi en enhet nå og da.

Med den oppdelte arbeidsmåte for hurtiggjengerne er f. eks. ca. to hundre rulltransportører nødvendige og for langsomtgjengerne de antatte femti, slik at besparelsen av rulltransportører er betydelig.

For visse voluminøse delordre kan eventuelt mer enn en oppsamlingstransportør bli benyttet.

På den måte som er beskrevet ovenfor er det økonom-isk mulig å bygge opp automatisk og datamaskinstyrte ordre som består av hurtiggjengere og langsomtgjengere.

Den manuelle fullføring av automatisk samlede ordremengder av enheter med en høy omløpsfrekvens med enheter med lavere omløpsfrekvens ville resultere i det faktum at admini-streringen bør oppdeles i en automatisk og en ikke automatisk del.

Dette ville medføre mange kontroll- og administra-sjonsarbeider. Kostnadene for administrasjon vil derved øke

ut av forhold. Formålet bør være å bygge opp de totale ordremengder i så stor grad som mulig automatisk og datamaskinstyrt i samsvar med det ovenfor beskrevne system. Hvor en nøyaktig separasjon mellom 1angsomgjengere og hurtiggjengere bør trek-

kes vil være avhengig av mange faktorer, som delvis kan vurde-res bare i praksis. Heldigvis er det slik at den mekaniske konstruksjon av installasjonen er tilnærmet lik for begge sy-stemer. I samsvar med punkt a er de til og med fullstendig like.

Forskjellen ligger bare i styringen. Forandringen etter separasjonslinjen er derfor mulig uten mange vanskeligheter.

Den ovenfor beskrevne overføringsinnretning (ikke vist) for utløpsheisene 13 kan overføre kurvene fra heisene til en andre utløpstransportør 21 som transporterer kurvene 7 til en enhetss.amles.tas. jon 22. Kurvene 7 blir så overført ved hjelp av en overføringsinnretning 23 til en av transportørene 24 i enhetssamlestasjonen 22. Disse transportører 24 er plassert ved siden av hverandre i et antall av lag over hverandre, ved hvilket antallet av transportører 24 er minst lik antallet produkttyper. Transportøren 24 består av hellende rulltransportører, på hvilke kurvene 7 transporteres fremover av tyngdekraften til en stopper. Kurvene som er lagret i stasjonen 22 er homogene kurver hvor hver kurv inneholder en pro-dukttype .

På frontsiden av stasjonen 22 er det montert en transportør 25. Ved stasjonen 22 kan en operatør fylle en tom kurv med det krevede antall pakningsenheter av forskjellige produkter som er nødvendige for den relative ordre. Herved kan en kurv bli fylt f. eks. med et antall flasker med melk, et antall flasker med eggekrem, et antall flasker med yoghurt etc. Operatøren fyller den heterogene kurv med forskjellige produkttyper. Transportøren 25 transporterer kurven via et bryterpunkt 26 og en port 27 på en av ordresamletran-sportørene 19 og 20, hvor kurven vil bli tilføyd til den relative ordre.

Ved enhetssamlestasjonen 2 7 kan det påsettes merker på hvilke pakningsenhetene som er nødvendige for hver ordre er angitt. Disse letter oppbyggingen av kurvene med forskjellige produkter. Fyllingen av heterogene kurver med forskjellige

produkter kan eventuelt også gjøres automatisk.

Ved hjelp av fig. 2 til og med fig. 6 skal de forskjellige overførings-, driv-, koblings- og transportinnret-ninger bli forklart i detalj.

Overføringsinnretningen 10, som er vist på fig. 2 og 3, er anordnet fast til rammen 28 på heisen 9 ved hjelp av en ramme 29 på hvilken en hydraulisk eller pneumatisk sylinder 30 eller en annen type skyveinnretning er montert, såvel som to hellende rulltransportører 31 og 32. Kurven 7 stopper mot rammen 29 og skyves ved hjelp av sylinderen 30 på rull-transportøren 31 og derfra transportert ved hjelp av tyngdekraften til rulltransportøren 32 mot en stopper 33.

Jnngangsheisen er bevegelig over skinen 8 ved hjelp av to eller flere hjul 34 som er drevet av en elektrisk motor 35 på en grunnplate 36, som er festet fast til rammen 28. Inngangsheisen 9 er på sin toppside understøttet ved hjelp av to føringshjul 37 på en skinne 38. I rammen 28 til heisen 9 er topp- og bunnsiden et par av kjedehjul 39, respektivt 40 dreibart understøttet på akselen 41, respektivt 42, av hvilke toppakselen 41 er høydeinnstillbar. Over kjedehjulene 39 og 40 er det ført to endeløse kjeder 43 og 44 som kan strammes ved hjelp av den innstillbare toppaksel 41.

Kjedene 43 og 44 er drevet i retning av pilen, som vist på fig. 2, ved hjelp av en elektrisk motor 45 og en kjede-eller beitedrift 46. På kjedene 4 3 og 44 er det opphengt understøttende svingarmer med hvilke kurvene 7 tas fra rull-transportøren 32. Svingarmene 47 setter kurvene 7 ned på en transportør 48, av hvilken driv- og koblingsinnretningen 11

er vist på fig. 4.

Driv- og koblingsinnretningen 11 er utstyrt med en løfteramme 49 som er utstyrt med føringshjul 50. Disse hjul kjører på skinner 51 som er festet på rammen 28 på inngangsheisen 9. Til toppsiden av løfterammen 49 er det festet en elektrisk motor 52, som ved hjelp av en pinjong 53 og en tann-stang 54 kan bevege løfterammen 4 9 opp og ned langs heisen 9.

På løfterammen 49 er en støtteramme 5fi festet som 'er hengslet om en aksel 55. Støtterammen 56 er fjærmontert understøttet ved hjelp av en rull 57 på en arm 58, hvilken arm er hengslet på en konsoll 59 på løfterammen 49 og under-støttet under rullen ved hjelp av en fjær 60 på konsollen 59 mens hevarmen skyves til en stopper 61 på den andre ende ved hjelp av fjæren 60.

Den aktuelle driv- og koblingsinnretning 11 er utstyrt med en bærer 62 som er bevegelig i bærerrammen 56 pa-rallelt til trinntransportørene 5 ved hjelp av hjul 63. Til dette formål tjener en første hydraulisk eller pneumatisk sylinder 64, som er utformet hengslet om en aksel 65 til bærerrammen 56 og av hvilken stempelstangen 66 er festet med heng-selforbindelse til bæreren 62 med en gaffel 67. Den ovenfor nevnte transportør 48 er på toppsiden forbundet med bærerrammen 5 6.

Den aktuelle driv- og koblingsinnretning 11 for trinntransportørene 5 for kurvene 7 vil nå bli beskrevet ved hjelp av fig. 4.

På siden av lagringsstillaset 2 er bæreren 62 utstyrt med en første griper 68 med en søkeåpning 69 og en fjærmontert hengslét sperrehake 70 som kan åpnes ved hjelp av en sylinder 71. Videre er en andre sylinder 72 hengselmessig festet til bæreren 62, stempelstangen 73 til denne sylinder 72 er hengselforbundet med en hevarm 72, som på sin side er hengselforbundet på en side med bæreren 62, og hvor den andre side er hengselforbundet med en andre griper 75. På siden av lagringsstillaset 2 er deh andre griper 75 utstyrt med en søke-åpning 76 og en fjærmontert sperrehake 77 som kan åpnes ved hjelp av en sylinder 78. Griperen 75 er fjærmessig understøt-tet på bæreren 62 på den samme måte som bærerrammen 56 på løfterammen 49. På toppsiden av bæreren 61 er en tredje sylinder 79 hengselmessig festet, idet stempelstangen 80 på denne sylinder 79 er hengselmessig forbundet med en tredje griper 81, som, på siden av stillaset 2, er festet med en søkeåpning 72 og en fjærmontert hengselsperrehake 83 som kan åpnes ved hjelp av en sylinder 84. Den tredje griper 81 er bevegelig under-støttet med føringskammer 81' på den andre griper 75.

Selv om det med den på tegningen viste konstruksjonstype er valgt en drift og styring ved hjelp av en hydraulisk eller pneumatisk sylinder, kan også andre drivinnretninger benyttes til dette formål.

Nå skal først en trinntransportør 5 bli beskrevet før koblingen av drivinnretningen 11 til trinntransportøren og driften av trinntransportøren av drivinnretningen 11 vil bli forklart.

Trinntransportøren 5 ifølge fig. 5 og 6 er montert

i en understøttelseskanal 85 som hviler på understøttelses-bjelkene 6 (fig. 4). Understøttelseskanalen 85 består av en rullet profil av stålplate i hvilken i begge vertikalvegger en understøttelsesarm 86 for kurvene 7 er tilformet. På bunnen 87 av understøttelseskanalen 85 er det anordnet et antall faste kiler 88 av f. eks. nylon i lengderetning og i en viss avstand fra hverandre. Over bunnen 87 er en løftebjelke 89 festet til hvilken det i lengderetning og i visse avstan-der fra hverandre er festet bevegelige kiler 90, ved hjelp av hvilke de hellende flater til kilene 88 og 90 ligger på toppen av hverandre og kan samvirke med hverandre. På den flate overflate til de bevegelige kiler 90 hviler en transportbjelke 91 med hvilken den aktuelle transport av kurvene 7 finner sted.

Løftebjelken 89 og transportbjelken 91 består, på samme måte som understøttelseskanalen, av en valset profil av stålplate, slik at disse tre deler i et nivå vertikalt til deres lengderetning kan motstå de krefter som utøves på de-lene i dette nivå, mens på denne måte trinntransportøren frem-deles kan konstrueres billig. Kilene 88 og 90 er fremstilt av et sterkt, slitasjesikkert syntetisk materiale, såsom nylon, og har derfor en meget lang levetid.

Med trinntransportøren 5, som vist på fig. 5 og 6, blir kurvene 7 transportert trinn for trinn i retning av pilen I, som vist på kurven 7 på fig. 5B og 6B. Denne transport finner sted på følgende måte: I samsvar med fig. 5A og 5B hviler kurven på understøttelsesarmene 86 til understøttel-seskanalen 85. Herved vil løftebjelken 89 og med denne også de fjernbare kiler 90 som er forbundet med løftebjelken 89 være i deres utgangsstilling eller hvilestilling til høyre, mens transportbjelken 91 er i sin endestilling til venstre. Den øvre flate 92 på transportbjelken 91 blir så liggende under støttearmene 86 til understøttelseskanalen på hvilken kurven 7 hviler.

For transport av kurvene 7 beveges først transportbjelken 91 til høyre og således i retning av inngangsheisen 9

i samsvar med pilen II over en viss avstand, som vanligvis vil være litt mer enn den største dimensjon for kurvene, i lengderetning av transportbjelken 91 under kurvene 7. Videre beveges løftejélken 89 til venstre over en relativt liten avstand i samsvar med pilen III og føres til den stilling som er vist på fig. 6B, hvorved de bevegelige.kiler 90 beveges oppover over de faste kiler 88, slik at transportbjelken 81 løftes, og den øvre flate 72 kommer over støttearmene 86 til understøttelseskanalen, hvorved kurvene 7 løftes fra under-støttelsesarmene 86. Deretter beveges transportbjeiken 91

til venstre over den ovenfor nevnte avstand i samsvar med pilen IV på fig. 6B, hvorved kurvene 7 beveges over den samme avstand. Etter bevegelsen av transportbjelken 91 til venstre trekkes løftebjelken 89 tilbake igjen i retning av pilen V

til den ytterste stilling til høyre i samsvar med fig. 5B,

hvorved løftebjelken 89 og dermed transportbjelken 91 senkes så langt at kurvene 7 blir plassert tilbake på understøttel-sesarmene 86 til understøttelseskanalen 85, hvoretter utgangs-stillingen i henhold til fig. 5B igjen er nådd. De faste ki-

ler 88 og bevegelige kiler 90 er festet i lengderetning av trinntransportøren 5 og i lik avstand til hverandre på bunnen 87 til understøttelseskanalen 85, respektivt løftedelen 89.

Videre har konstruksjonstypen for trinntransportø-

ren 5 i samsvar med fig. 5 og 6 den ekstra fordel at kurvene 7 løftes ved hjelp av en relativt stor understøttelsesflate, beveges og føres igjen ned, slik at også mindre sterke pak-

ninger enn kurver, såsom pappesker og lignende, kan transporteres uten ødeleggelse.

Uten vanskeligheter kan kurvene 7 under transporten stoppes, da i dette tilfelle under transportbevegelsen tran-sportb jelken 81 vil gli under de stoppede kurver.

Selv om det ikke kreves ved anvendelsen som kurve-lager og transportinnretning, kan transportinnretningen for trinntransportøren 5 likevel reverseres uten problemer. Drift av løftebjelken 89 og transportbjelken 91 til en trinntran-sportør finner sted ved hjelp av frigjørbare driv- og kob-lingsinnretninger 11, som er vist på fig. 4. Med denne konstruksjonstype anvendes hydrauliske eller pneumatiske sylind-re for driften, men disse kan også utskiftes med en veivaksel-drift eller ved hjelp av en kamakselrulldrift.

Som nevnt ovenfor er det nødvendig å rense under-støttelseskanalene 85 periodisk. Fra pakningene kan imidlertid også klehrige væ.s.ker lekke ut, hvilke væ.sker er vanskelige å fjerne med vann. En løsning er å holde understøttelseska-nalene 85 rene ved å beskytte dem mot forurensning ved hjelp av utskiftbare strimler fremstilt av vanntett papir eller syntetisk materiale. Strimlene kan forbehandles (forsynes med spor), slik at de lett passer inn de U-formede understøtt-elseskanaler og kan holde seg på plass og hvorved de lett kan tilføres på ruller med en forutbestemt lengde.

Den smussige tildekning (ikke vist) kan lett skif-tes ut ved å koble den smussige tildekning til en ren og deretter trekke tildekningen gjennom understøttelseskanalene 85 på omtrent samme måte som de fleste elektriske ledninger blir fornyet i et rør. Rullene med rent materiale kan settes på tromler som kan henges på holdere på den ene ende av kanalene på riktig høyde, slik at de kan føres lett til kanalene så snart ved den andre ende de smussige strimler trekkes ut.

Konstruksjonen av driv- og koblingsinnretningen 11 for trinntransportørene 5 er forklart i detalj på fig. 5. Nå skal driften for denne innretning bli ytterligere forklart.

I samsvar med fig. 4 er driv- og koblingsinnretningen tegnet i den stilling hvor innretningen 11 er forbundet med en viss trinntransportør 5. Herved er den tredje griper 81 forbundet med en koblingsplate 9 3 ved hjelp av den fjern-monterte sperrehake 83. Koblingsplaten 93 er forbundet med en åpning 94 i hvilken sperrehaken 83 griper og som er festet til transportbjelken 91.

Den andre griper 75 er forbundet med en koblingsplate 95 ved hjelp av en fjærmontert sperrehake 77. Koblingsplaten 95 er forbundet med en åpning 96, i hvilken sperrehaken 77 griper og som er festet til løftebjelken 89.

Den første griper 68 er forbundet med en koblingsplate 97 ved hjelp av den fjærmonterte sperrehake 70. Koblingsplaten 97 er forbundet med en åpning 98, i hvilken sperrehaken 70 griper og som er festet til understøttelsesbjelken 6 på trinntransportøren 5.

Ved denne konstruksjonstype av driv- og koblingsinnretningen 11 blir de krefter som utøves av griperne 75 og 81 på transportbjelken 91, respektivt løftebjelken 89 over-ført via bæreren 62 og griperen 68 til koblingsplaten 97 og derfra til understøttelsesbjelken 6, slik at disse krefter ikke overføres som bøyekrefter til paternosterheisen 9.

På fig. 4 er driv- og koblingsinnretningen 11 tegnet i den stilling hvor den er koblet til trinntransportøren 5 og understøttelsesbjelken 6. Frigjøringen starter med åpning av sperrehaken 70 ved hjelp av sylinderen 71. Deretter skyver sylinderen 64 bæreren 62 over en kort avstand til venstre, hvorved de koblede gripere 75 og 81 tar løftebjelken 89, respektivt transportbjelken 79 over den samme avstand til venstre. Så blir også sperrehakene 77 og 83 åpnet ved hjelp av sylinderne 78, respektivt 84. Bæreren 62 skyves videre til venstre ved hjelp av sylinderen 64, slik at griperne 75

og 81 vil komme ut av inngrep med koblingsplatene 95 og 93. Driv- og koblingsinnretningen 11 er nå fullstendig frigjort

og kan bli beveget til en annen trinntransportør 5. i dette tilfelle kan innretningen 11 bli beveget oppover eller nedover ved hjelp av den elektriske motor 52 og løfterammen 4 9

på heisen 9 og/eller ved å bevege heisen 9 til venstre eller til høyre ved hjelp av den elektriske motor 35 og hjulene 34 over skinnen 8.

For å forbinde driv- og koblingsinnretningen igjen med den neste trinntransportør 5, beveges bæreren 6 2 til høyre ved hjelp av sylinderen 64, se fig. 4. Søkeåpningen 69 til griperen 68 har en lengre rekkevidde enn søkeåpningene

76 og 82 til griperne 75 og 81, slik at først søkeåpningen 69 når dens tilpassede koblingsplate 97. Et avvik av stillingen i vertikalretning for innretningen 11 i forhold til stillingen for trinntransportøren 5 korrigeres ved å hengsle bæreren 62 ved søkeåpningen 69 og at understøttelsesrammen 56 for løfte-rammen 59 er i samvirke med koblingsplaten 97, hvorved søke-åpningene 76 og 82 allerede bringes til omtrent riktig høyde og at før dette søkeåpningen har nådd koblingsplatene 95 og 93. Under den ytterligere bevegelse av bæreren ved hjelp av sylinderen 64 vil griperne 75 og 81 berøre koblingsplatene 95 og 93, hvoretter sperrehakene 77 og 83 griper inn i åpninger 96, respektivt 94. Bæreren 62 beveges videre mot høyre til sperrehaken 70 griper inn i åpningen 98 på koblingsplaten 97 hvoretter koblingen av drivinnretningen 11 til trinn-transportøren 5 er fullført.

Nå kan transporten av kurvene 7 ved hjelp av trinn-transportøren 5 starte, se fig. 2 og 4. Heissvingarmene 47 bringer kurvene ned på den drevne transportør 48, som beveger kurvene til høyre til de går opp på trinntransportøren. Den høyre endedel av trinntransportøren 48 (se fig. 3) er konstruert gaffelformet, hvorved de lange valser er skiftet ut av korte små valser eller ruller som er forbundet på begge sider med understøttelsesbjelkene til transportøren 48. Deretter trekkes transportbjelken 91 ut til venstre ved hjelp av sylinderen 71 over en viss avstand, som svarer til transport-avstanden, over ett trinn for trinntransportøren 5 til gaffel-hullet i transportøren 48 ved hvilken transportbjelken 91 be - veges under kurven 7 til klargjort stilling. Deretter skyves løftebjelken 89 ved hjelp av sylinderen 72 over en kort avstand til høyre, hvorved det ved hjelp av kilene 88 og 90 oppnås en løfting av transportbjelken 91 og kurven 7 som skal transporteres inn i transportøren 5. Etter dette blir tran-sportb jelken 91 beveget til høyre ved hjelp av sylinderen 79, hvorved kurven 7, som nettopp er tatt, er beveget til

over begynnelsen av understøttelseskanalen 5. Løftebjelken

89 blir så bragt tilbake til venstre i originalstilling ved hjelp av sylinderen 72, slik at kurven 7 bringes ned på under-støttelsesarmene 86 i understøttelseskanalen 85.

Med nedsetting av den neste kurv på transportøren

5, blir den først ankomne kurv 7 beveget videre over tran-sportavstanden til understøttelseskanalen 5, mens den andre ankomne kurv 7 settes ned på det opprinnelige sted for den første kurv. På denne måte kan trinntransportøren 5 lastes med kurver. Så snart den første kurv når den fjerntliggende

ende av transportøren 5 på utløpssiden, vil driften for transportøren 5 stoppes/ driv- og koblingsinnretningen 11 frigjø-res og beveges til en nær plassert trinntransportør 5, som etter kobling med drivinnretningen 11 kan lastes.

Lagringssystemet 1, som er tegnet på fig. 1, er plassert i kjølerom 99, som er- inntegnet på fig. 7, 8 og 9, og som er utstyrt med en innretning for sirkulering og kjøl-ing av luft, som vil bli forklart detaljert ved hjelp av fig. 7, 8 og 9.

Kamrene 3 til lagringssystemet i henhold til fig.

1 er adskilt fra hverandre ved hjelp av rom 100 og 101 (fig. 7), som alternativt er anordnet mellom kamrene 3, og som er lukket på inngangssiden og utgangssiden med vertikale skillevegger 102 (fig. 8). Rommene 100 er på undersiden lukket av en horisontal skillevegg 103, mens toppsiden av rommene 100 er utstyrt med en horisontal skillevegg, i hvilken det, likt fordelt over bredden til lagringssystemet, er montert et antall ventilatorer 105. Rommene 101 er åpne mot undersiden, og mot toppsiden er de lukket av en horisontal!, skillevegg 106, mens rommene 101, som ligger tilstøtende til sideveggene på faget 99 er lukket på toppsiden av de vertikale skillevegger 106' .

På inngangssiden og på utgangssiden av lagringssystemet 1 er luftkjølere 107,utstyrt med ventilatorer av kjent type, opphengt i taket til faget 99 i rommet 99' over kamrene 3, hvorved kjølerne 107 kan monteres i en direkte linje med rekken av ventilatorer 105.

I henhold til fig. 9, som viser et skjematisk tverrsnitt av kamrene 3, er hvert kammer i lagringssystemet 1 utstyrt med en understøttelsesramme 108, som på sidene er forbundet med primære vertikale skillevegger 109 som har spor 110 plassert lavt i forhold til rekken av kurver på trinn-transportøren 5.

Videre, i henhold til fig. 9, er det mellom trinn-transportørene 5 montert sekundære vertikale skillevegger 111, som på det samme nivå som skilleveggene 109 er utstyrt med spor 112. Sporene 110 og 112 i primær- og sekundærskilleveg-gene 109 og 111 er plassert, sett i vertikalretning, under

midtdelen av produktene i kurvene.

Innretningen for sirkulering og kjøling av luft i lagringssystemet i henhold til oppfinnelsen arbeider på følg-ende må,te: Ventilatorene 10 beveger luft fra rommene 100 oppover til rommet 99' over kamrene 3. Luften i rommet 99' suges inn ved hjelp av ventilatorene i luftkjølerne 107 og i kjølt tilstand beveges luften nedover inn i rommet 99'' på inngangssiden og utgangssiten av lagringssystemet 1. Denne luft blir så tvunget til å strømme inn i rommet 99<11>' under kamrene 3, fra hvilket rom 99''' luften strømmer oppover inn i rommene 101 og derfra gjennom spor 110 i de primære skillevegger 109 og gjennom spor 112 i de sekundære skillevegger, på tvers gjennom rekkene av kurver i trinntransportørene 5. På grunn av at sporene 110 og 112, sett i vertikalretning, er plassert under midtpartiet til produktene i kurvene, blir hver gang luftstrømmene tvunget til å dreies bort, slik at flaskene eller andre beholdere i den første følgende rekke av kurver over den største del av deres høyde berøres av luftstrømmen og en effektiv kjøling av produktene finner sted.

Etter at luften er strømmet på tvers gjennom det totale kammer, når luften igjen kamrene 100, slik at syklusen er lukket.

Trinntransportøren 5, som er vist på fig. 10, 11 og 12, er utstyrt med en transportbjelke 113 og med en under-støttelseskanal 114, som ved den viste konstruksjon består av to symmetriske deler 114' og 114'', som er plassert i en avstand fra hverandre og derved etterlater åpent en langsgående kløft 115. Via denne kløft kan bunnen til understøttelses-kanalen 114 og transportbjelken 113 renses. Dette kan gjøres f. eks. med en liten bærer som løper over den underliggende understøttelseskanal og som kan sprøyte ut en med en eller flere dyser spylevann gjennom kløften 115. Understøttelses-kanalen 114 kan også bestå av ett stykke, hvorved bunnen under transportbjelken utstyres med rekker av åpninger (ikke inntegnet)..

Understøttelseskanalen 114 og understøttelsesbjel-ken 113 består av valsede profiler av stålplate, og under-støttelseskanalen 114 er profilert på en slik måte at det på utsiden dannes understøttelsesarmer 116 og 117 for produktet som skal transporteres, f. eks- en kurv 118 som er fylt med melk, flasker eller andre pakninger. Understøttelseskanalen kan videre være utstyrt med uttaksspor 119 og 120 for lekkasje av væske, mens det til innsiden av hvert uttømmingsspor 119 og 120 er tilformet et V-formet langsgående spor 121, respektivt 122, som har en funksjon for transport av kurvene 118, slik det vil bli forklart i det følgende. Mellom uttaksspore-ne 119 og 120 og de V-formede langsgående spor 121 og 122 er det tilformet understøttelsesarmer 123 og 124 for transportbjelken 113, slik det blir forklart i det følgende. De to deler 114' og 114<*>' til understøttelseskanalen 114 er festet til den ovenfor nevnte understøttelsesbjelke 6 med bolter 125 (se også fig. 4).

Transportbjelken 113 består av en profil 126 av stålplate, som på begge sine langsgående sider er forbundet med en profil 127 og 128. Disse profiler 127 og 128 har en funksjon for avstivning av transportbjelken 113 og deri er,

i lik avstand mellom dem, også et antall tversgående aksler 128 anordnet i hull. Disse tversgående aksler 129 rager frem gjennom boringer i de vertikale innervegger 130 og 131 til profilene 127 og 128 og hviler med deres fjerntliggende ender i profilene 127 og 128 i utsparinger 132 i lagre 133 og 134. Disse lagre 133 og 134 er anordnet i de horisontale lavere vegger 135 og 136 til profilene 127 og 128. Disse lagre 133 og 134 avstøtter seg under den bakoverrettede bevegelse og i hvilestilling for transportbeltene 113 på understøttelses-armene 12 3 og 124 for den avstøttende kanal.

I henhold til oppfinnelsen er transportbjelken på sin underside utstyrt med hengselforbundne bæresegmenter 137 og 138, som er forbundet over V-formede langsgående spor 121 og 122 med hengselforbundne aksler 129. Bæresegmentene 137 og 138 er fortrinnsvis utformet av slitasjesikkert syntetisk materiale som ikke må smøres. Mellom bæresegmentene 137 og 138 er en avstandshylse 139 forbundet med de:, hengselforbundne aksler . 129.

Bæresegmentene 137 og 138 har, i samsvar med oppfinnelsen en spiralformet bane 140, respektivt 141, som ender ved begge de ytterste ender i. en stopparm 142, respektivt 143, hvis funksjon skal forklares nedenfor.

I samsvar med oppfinnelsen har hvert bæresegment 137, 138 videre V-formet tverrsnitt på stedet for den spiralformede bane 140, 141. Dette V-formede tverrsnitt passer inn i det V-formede langsgående spor 121, respektivt 122 i under-støttelseskanalen 114. I henhold til oppfinnelsen er bredden til det V-formede tverrsnitt for den spiralformede bane 140, 141 nær den fjerntliggende ende 144, som ligger i maksimal avstand fra den hengselforbundne aksel 129 mindre enn den for det V-formede langsgående spor 121, 122 i bunnen av under-støttelseskanalen 114. Videre er det V-formede tverrsnitt for den spiralformede bane 140, 141 anordnet i den bunnvendte side av det V-formede langsgående spor med en flat hevarm 14 5, hvis funksjon forklares nedenfor.

Nå vil virkemåten for transportøren i henhold til fig. 10 bli forklart nærmere ved hjelp av fig. 11 og 12.

Transportslaget for transportbjelken 113 er antydet på fig. 12 med pilen T og slaget bakover på fig. 11 med pilen R. Ved begynnelsen av transportslaget T er bæresegmentene 137 og 138 og transportbjelken 113 i den stilling som er vist på fig. 11. Den øvre flate til transportbjelken 113 ligger under understøttelsesarmene 116 og 117 til transportenhetene som skal transporteres, f. eks. kurver 118 (fig. 10). Hvis nå transportbjelken 113 beveges i retning av pilen T, som beskrevet ovenfor, ved hjelp av den første konstruksjonstype for trinntransportøren 5, vil bæresegmentene 137 og 138 øye-blikkelig komme i friksjonsgrep med det V-formede langsgående spor 121 og 122 og bæresegmentene 137 og 138 dreies mot urviserretning, hvorved først transportbjelken 113 og så kurvene 118 løftes til bæresegmentene hviler med den flate flate 147 på bunnen til de V-formede langsgående spor 121 og 122.

Med dette hviler stopparmen 142 mot undersiden av transportbjelken 113, mens banen 140, 141 griper med den tynnere fjerntliggende ende 144 inn i det langsgående spor 121, 122, slik at transportbjelken fritt kan beveges i tran-sportretningen T og kurvene 118 transporteres over den ønskede avstand.

Ved begynnelsen av det tilb.akerettede slag R er bæresegmentene 137 og 138 i den stilling som er vist på fig. 12. Hvis nå transportbjelken 113 beveges på den ovenfor beskrevne måte i retning R, vil bæresegmentene 137 og 138 dreies i urviserretning, og transportbjelken med kurvene 118 blir først senkes hvorved kurvene 118 blir understøttet av under-støttelsesarmene 116 og 117, og transportbjelken senkes videre til bæresegmentene har nådd den stilling som er vist på fig. 11, hvor bæresegmentene med stopparmene 143 kan hvile mot undersiden av transportbjelken 113, og transportbjelken 113 kan fritt beveges i retning av pilen R til startstillin-gen igjen er nådd.

Med den ovenfor beskrevne andre konstruksjonstype for trinntransportøren i samsvar med oppfinnelsen for driften i inngangsheisinnretningen såvel som i utgangsheisinnretningen er bare en hydraulisk sylinder eller en annen drivenhet nød-vendig fordi bare transportbjelken må drives og løftebjelken er utelatt. Drivinnretningen for trinntransportøren ifølge fig. 10, 11 og 12 kan videre være den i samsvar med fig. 4 eller f. eks. være en veivakseldrivmekanisme.

Lagringssystemet, som beskrevet ovenfor, styres av en datamaskin som bestemmer start og avslutning av arbeidet for de forskjellige transportører, driv- og overføringsinnret-ninger og dessuten styrer rekkefølgen av arbeidet for disse innretninger, alt dette i avhengighet av rekkefølgen og størr-elsen for de ordremengder av forskjellige produkter som skal monteres.

Claims (3)

1. Lagringssystem for produkter med anvendelse av understøttelses-enheter, bestående av et stillas (2) som inneholder et antall etasjer, på en side av stillaset minst én tilførselstranspor-tør (1) og minst én inngangsheis-innretning (9) som er bevegelig i lengderetningen langs stillaset (2), såvel som en drivinnretning (11) for innføring av understøttelsesenhetene i stillaset, og på den andre side av stillaset (2) minst én utgangsheis-innretning (12) som også er bevegelig i lengderetningen langs stillaset (2), og minst en utløpstransportør (13), idet det i hver etasje i stillaset er montert en eller flere trinntransportører (5),karakterisert ved at en enkelt drivinnretning (11) kan forbindes med hver enkelt trinntransportør (5) på såvel inngangs- og utgangssiden, hvilken drivinnretning (11) er bevegelig vertikalt på inngangsheis-innretningen (9) respektivt utgangsheis-innretningen (12) ved hjelp av en ramme (49) som kan beveges opp og ned langs heisinnretningene ved hjelp av en motor (52).
2. 2. Lagringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver trinntransportør (5) består av en understøt-telseskanal (85) som på sin bunn er utstyrt med en rekke av faste kiler (88) med hellende flate på toppsiden, med en løftebjelke (89) plassert på toppen av understøttelseskanalen (85), hvilken løftebjelke er forsynt med en rekke bevegelige kiler (90)., som med hellende overflate ligger an mot de hellende flater på de faste kiler (88) , og med en transportbjelke (91) , som med sin bunnflate ligger an mot den horisontale toppside av de bevegelige kiler.
3. 3. Lagringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at trinntransportøren (5) består av en understøtt-elseskanal '(114) og av minst én transportbjelke (113) , som på sin underside er utstyrt med hengselopphengte bærersegmenter (137,138) med en spiralformet bane (140,141) som på begge de ytterste ender ender i en stoppflate (142,143). 4.

   Lagringssystem ifølge krav 3, karakterisert ved at hvert bærersegment (137,138) ved stedet for den spiralformede bane (140,141) har V-formet tverrsnitt som passer inn i et V-formet langsgående spor (121,122) på under-støttelseskanalen (114',114"). 5.

   Lagringssystem ifølge krav 4, karakterisert ved at det V-formede tverrsnitt til den spiralformede bane (140,141) nær den ende (144) som ligger i den maksimale avstand fra en hengselopphengt aksel (129) , har en bredde som er mindre enn den for det V-formede langsgående spor (121,122), og ved den side som er vendt mot bunnen av det langsgående spor er utstyrt med en flat overflate (145) . 6.

   Lagringssystem ifølge ett eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at drivinnretningen (11) er bevegelig parallellt med trinntransportørene (5) i en bæreramme (56) , som er bevegelig opp og ned langs inngangsheisinnretningen (9), respektivt utgangsheisinnretningen (12), og at en del av drivinnretningen (11) er forbindbar med løfte-bjelken (89) og en andre del (79) med transportbjelken (91). 7.

   Lagringssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at drivinnretningen (11) omfatter arbeidssylindre (64,72,79) hvor den respektive stempelstang (66,73,80) er forbundet med en griper (68,75,81), i hvilken en søkeåpning (69, 7 6,82) er anordnet og som er forbundet med en sperrehake (70, 77,83) som kan frigjøres mot fjærkraft, og at transportbjelken (91), løftebjelken (89) og en understøttelsesbjelke (6) til understøttelseskanalen (85) hver er forbundet med en kop-lingsplate (93,95,97) med en åpning (94,96,98) som ved hjelp av sperrehakén er forbindbar med eller frigjørbar fra griperen.