NO157736B

NO157736B - Analogifremgangsmte for fremstilling av terapeutisk virksomme imidazolderivater.

Info

Publication number: NO157736B
Application number: NO821206A
Authority: NO
Inventors: Peter John Fellner; Mun Fook Lai; Thakorbhai Parshotambhai Patel
Original assignee: Searle & Co
Priority date: 1981-04-13
Filing date: 1982-04-13
Publication date: 1988-02-01
Also published as: US4636518A; ES8304091A1; PT74736A; ES511317A0; DE3272262D1; US4567189A; NO821206L; NZ200300A; EP0062918B1; ZA822478B; EP0062918A2; PT74736B; JPH0368864B2; IE820868L; NO157736C; EP0062918A3; IE52702B1; CA1174680A; JPS57179165A; DK162882A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av nye terapeutisk virksomme imidazolderivater med den generelle formel:

og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvor R 1 og R 2 som kan være like eller forskjellige, hver er hydrogen eller laverealkyl; Ar og Ar"<1>" som kan være like eller forskjellige, hver er fenyl, naftyl, pyridyl, furanyl eller tienyl, hvilke grupper kan være substituert med fra en til flere substituenter valgt fra halogen, laverealkyl, laverealkoksy, metylendioksy, fenoksy, benzyloksy, trihalogenmetyl, karboksy, karboksylaverealkyl, cyano og di-laverealkylamino, forutsatt at en av gruppe Ar og Ar^" bærer minst en laverealkoksy-, metylendioksy-, karboksy- eller karboksylaverealkyl-1 2

substituent; og Alk og Alk som kan være like eller forskjellige, hver representerer en alkylengruppe med 1-8 karbonatomer som kan være substituert med fra en til flere lavere-alkylgrupper; og X og Y som kan være like eller forskjellige, representerer oksygen, nitrogen eller svovel.

De definerte forbindelser med formel I omfatter

alle optiske isomerer og racemiske blandinger derav.

Forbindelsene har antithrombotisk aktivitet,og denne aktivitet er blitt bestemt ved deres evne til å hemme fremstillingen av thromboxan A2 (TXA2) av blodplater, og denne syntesen er en meget viktig faktor ved sammenklebing av blodplatene og en begynnende thrombose (R.J. Gryglewski, CRC Crit. Rev. Biochem. (1980), 7(4), 291).

Det er således tegn som tyder på at thrombose

er bestemt ved en balanse mellom de produkter som er fremstilt fra prostaglandincykliske endoperoksyder mellom den thrombogeniske forbindelse TxA£ som frigjøres ved plate-sammenklebing og den thrombolytiske forbindelse (PG^) prosta-

cyklin som dannes i blodkarveggene. En blokkering eller redu-sering av produksjonen av TXA2 er således meget verdifull ved behandling og profylakse av thrombose.

Standard in vitro og in vivo farmakologiske meto-

der kan brukes for bedømmelse av den antighrombotiske aktivi-

tet for forbindelser ifølge oppfinnelsen.

F.eks. fant man at forbindelsen ifølge Eks. 1

ved in vitro-prøver hemmet

i) utviklingen av thromboxan A2 slik dette ble bestemt ved en radioimmuno-prøve av forbindel-sens stabile metabolit, TxB~ (New England Nuclear, Thromboxane B2 [ 3H] RIA-utstyr, katalog nr. NEK 007 og

ii) sammenklebning av humant blodplaterikt plasma (G.V.R Born et al, Nature, (1962), 194, 927)

Man fant videre at forbindelsen fra Eks. 1 ved konsentrasjoner som er lik de som hemmer TxA2~dannelsen, ikke signifikant påvirker produksjonen av prostacyklin i dyrkede endatheliske celler, slik dette kunne bestemmes ved en radio-immuno-prøve av den stabile metaboliten av prostacyklin,

dvs. 6-keto PGF (New England Nuclear 6-keto PGF ^ RIA-forbindelse, katalog nr. NER 008).

Forbindelsene med formel I kan brukes når det er ønskelig å hemme blodplatesammenklebing og/eller redusere blod-platenes sammenklebende evne, og følgelig kan forbindelsene brukes for å behandle eller å hindre dannelsen av thromber hos pattedyr, såsom hos mennesker. F.eks. kan forbindelsene brukes ved behandling og ved profylakse av myokardialt infarkt, cerebrovaskulær thrombose, ischemiske perifere vasku-

lære lidelser og thrombo-enbolisk mikroangiopati; for å

behandle og hindre postoperativ thrombose og for å fremme en rask tilgroing etter transplantasjoner, foruten at forbindelsene også kan brukes for å hindre eller å behandle migrene.

Forbindelser med formel I har som nevnt minst en laverealkoksy-metylendioksy-, karboksy- eller karboksylaverealkyl-substituent på en av gruppene Ar og Ar^". Laverealkoksygruppen inneholder fortrinnsvis 1-6 karbonatomer, mer spesielt 1-4

karbonatomer. Spesifikke alkoksygrupper er metoksy og etoksy.

I karboksylaverealkyl-substituenten er alkyldelen mer spesielt metyl eller etyl.

1 2

Gruppene Alk og Alk inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer i alkylenkjeden.

Med begrepet "lavere" slik det brukes her, forstås alkyl eller alkoksy-grupper, eller grupper som inneholder disse, og som inneholder fortrinnsvis fra 1 til 6, fra 1 til 4 karbonatomer .

Foretrukne forbindelser med formel I er de hvor Ar og Ar"<*>" er fenyl, naftyl, pyridyl, furanyl eller tienyl, eller substituert som angitt ovenfor.

Fortrinnsvis er laverealkoksy-, metylendioksy-, karboksy- eller karboksylaverealkyl-substituenten plassert på gruppen Ar eller på begge gruppene Ar og Ar . Ar-gruppene er fortrinnsvis fenyl, furanyl, thienyl eller pyridyl eventuelt substituert med en eller flere av de følgende substituenter, dvs. laverealkoksy, metylendioksy, laverealkyl, karboksy og karboksyalkyl.

Spesielt foretrukne forbindelser er de hvis fremstilling er beskrevet i eksemplene.

Forbindelsene med formel I fremstilles ifølge fore-liggende oppfinnelse ved at man

<

a) omsetter en forbindelse med formel:

12 11 hvor R , R , Y, Alk og Ar har samme betydninger som angitt ovenfor, og hvor imidazolringen kan være substituert med en eller flere laverealkylsubstituenter, med en forbindelse med formel:

hvor Q representerer en gruppe med formelen XH, hvor X har

samme betydning som angitt ovenfor, og Q representerer en nukleofil utbyttbar gruppe eller vice versa, og Alk 2 og Ar har samme betydninger som angitt ovenfor; eller

b) når man ønsker å fremstille en forbindelse med 12 1

formel I hvor X, Y, Alk , Alk og Ar har samme betydning som angitt ovenfor, under den forutsetning at X-Alk 2-Ar er iden-tisk med Y-Alk -Ar , omsetter en forbindelse med formel:

hvor R 1 , R 2og Q har samme betydninger som angitt ovenfor, med en passende mengde av en forbindelse med formel (III): hvor Q har samme betydning som angitt ovenfor, og om ønsket, isolerer den således oppnådde forbindelse som et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller, om nødvendig, under-kaster forbindelsen en basehydrolyse for å omdanne karboksy-alkylsubstituentehe til karboksysubstituenter. Forbindelse med formel I, hvor X er oksygen, kan således fremstilles ved at man omsetter en forbindelse med generell formel II

12 1 1 hvor -Q er -XH, og X er oksygen, og R , R , Alk., Y og Ar er som definert ovenfor, og imidazolylringen kan være ytterligere substituert med en forbindelse med følgende generelle formel

III:

hvor Q1 representerer en egnet nukleofii utbyttbar gruppe som

f.eks. et halogenatom eller et mesylat, tosylat, etc.,

og Alk 2og Ar er som definert tidligere. Dette produkt kan isoleres som base eller som et syreaddisjonssalt. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base, da spesielt et alkalimetallhydrid såsom natriumhydrid, i et vannfritt, aprotisk organisk oppløsningsmiddel under en inert atmosfære. Reaksjonen kan enten utføres ved romtemperatur fra 15 til 20° eller ved noe forhøyet temperatur, dvs. av størrelsesorden opp til 75°C.

Forbindelser med formel II kan fremstilles fra de tilsvarende substituerte oksiraner med følgende generelle

formel IV:

ved at disse reageres med imidazol eller substituert imidazol, fortrinnsvis i form av et alkalimetallsalt, f.eks. som natrium-salt. Forbindelsen med formel IV kan fremstilles ved at man reagerer et halogenhydrin med følgende formel V: hvor Hal representerer halogen med en forbindelse med formel VI:

hvor Alk''' og Ar^ er som definert tidligere, fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base såsom natriumhydrid, og som beskrevet ovenfor.

Når X = NH, kan forbindelse med formel I fremstilles ved at man reagerer en forbindelse med formel II, hvor Q = XH,

12 1 1

og X = NH, og R , R , Alk , Y og Ar er som definert tidligere,

1 2

med en forbindelse med formel III, hvor Q , Alk og Ar er som definert tidligere. Dette produkt kan isoleres som basen eller som et syreaddisjonssalt. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en base såsom trietylamin i et vannfritt aprotisk oppløsningsmiddel og fortrinnsvis ved en temperatur av størrelsesorden på '80°C.

Forbindelser med formel II, hvor X = NH, kan frem-

stilles ved at man reduserer forbindelser med formel VII,

slik dette er angitt nedenfor med egnet reduksjonsmiddel, f.eks. lithiumaluminiumhydrid i et inert oppløsningsmiddel. Forbindelsen med formel VII

kan fremstilles ved at man reagerer et mesylat (R=CH.j) eller et tosylat (R=4-CH3C6H4) med formel VIII nedenfor med et alkali-azid (f.eks. natriumazid) i et aprotisk oppløsningsmiddel ved forhøyet temperatur (f.eks. dimetylformamid ved 100°C).

Forbindelser med formel VIII

kan fremstilles fra forbindelsen med struktur som angitt ved formel II, og hvor X=0 (Q=OH) enten ved en reaksjon med metylsulfonylklorid leller p-toluensulfonylklorid under standardbetingelser .

Forbindelsen med formel I, hvor X=S, kan fremstilles ved at man reagerer forbindelser med formel VIII, hvor

12 1

R , R , Alk , Ar, R og Y er som definert tidligere, med et mercaptan med følgende formel:

hvor Alk 2 og Ar er som definert tidligere, og Q 1=SH, fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base, (f.eks. natriumhydrid), i et inert oppløsningsmiddel (f.eks. dimetoksyetan). Forbindelser med formel I kan fremstilles som individuelle optiske isomerer, f.eks. ved at man utfører syntesen ved et passende utgangsmateriale med kjent optisk egenskap. En forbindelse med formel X som således har S-stereokjemi og hvor R<1>, R<2>, Ar, Ar1, Alk1 og Alk<2> er som 1 12 definert tidligere, forutsatt at Ar=Ar , og Alk =Alk , kan således fremstilles ved at man reagerer den tilsvarende S-diol (XI)

med to ekvivalenter av forbindelsen med formel III, hvor

2 1

Ar, Alk og Q er som definert tidligere. Reaksjonen ut-føres fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base, så som natriumhydrid i et vannfritt aprotisk oppløsningsmiddel under en inert atmosfære. Når Ar eller Ar<1> inneholder en karboksy-substituent, kan denne avleses ved basehydrolyse av den tilsvarende esteren, dvs. den forbindelse hvor substituenten er karboksyalkyl.

Diolen med formel XI kan fremstilles ved at man reagerer de kjente S-isopropylidenglycerol, 4-metylfenyl-sulfonat (E.Baer og H.O.L. Fischer, J.Amer.Chem.Soc. (1948), 70, 6 09) med imidazol eller et substituert imidazol ved for-høyet temperatur av størrelsesorden opp til 80°C i et egnet tørt polart oppløsningsmiddel som acetonitril, fulgt av en syrebehandling for å fjerne den glykolbeskyttende gruppen.

Alternativt kan forbindelser med formel XII

12 11 2

som har R-stereokjemi og hvor R , R , Ar, Ar , Alk og Alk er som definert tidligere, og under den forutsetning at Ar=Ar^" og Alk<1>=Alk<2>

kan fremstilles ved at man reagerer den tilsvarende R-diol formel XIII

med 2 ekvivalenter av en forbindelse med formel III hvor

2 1

Ar, Alk og Q er som definert tidligere. Reaksjonen ut-føres fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base så som natriumhydrid i et vannfritt aprotisk oppløsningsmiddel under en inert atmosfære.

R-diolen med formel XIII kan fremstilles ved

å avspalte R-benzyleteren med formel XIV. Denne reaksjonen utføres fortrinnsvis under eh atmosfære av hydrogen i nærvær av en egnet katalysator såsom palladium absorbert på trekull og i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. etanol.

Benzyleteren med formel XIV kan fremstilles ved at man reagerer en forbindelse med formel XV

med imidazol eller et substituert imidazol ved forhøyet temperatur (av størrelsesorden på 80°C) i et egnet tørt, polart oppløsningsmiddel (f.eks. acetonitril).

Tosylatet med formel XV kan fremstilles ved at man reagerer en diol med formel XVI med p-toluen-sulfonyl-klorid ved hjelp av standardbetingelser. Diolen med formel XVI kan fremstilles fra S-isopropyliden-eteren med formel XVII ved hjelp av syrehydro-lyse

idet man bruker en egnet mineralsyre, så som saltsyre i et egnet oppløsningsmiddel, f.eks. aceton.

Til slutt kan forbindelsen med formel XVII fremstilles fra S-qc, B-isopropyliden-glykol ved en reaksjon med et benzylhalogenid. Reaksjonen utføres fortrinnsvis i nærvær av en egnet sterk base så som natriumhydrid i et vannfritt , aprotisk oppløsningsmiddel under en inert atmosfære.

Forbindelser med formel I kan tilføres på enhver egnet måte, fortrinnsvis i form av et farmasøytisk preparat tilpasset en slik tilførselsvei, og i en dose som er effektiv for den behandling man ønsker å utføre.

Farmasøytiske preparater inneholder en eller flere forbindelser med formel I sammen med en eller flere ikke-toksiske farmasøytisk akseptable bærere og/eller fortynningsmidler,

og hvis det er ønskelig, andre aktive ingredienser. Prepa-ratet kan f.eks. tilføres oralt eller ved injeksjon.

For oral tilførsel kan det farmasøytiske preparat være i form f.eks. av en tablett, en kapsel, en suspensjon eller en væske. Det farmasøytiske preparat opparbeides fortrinnsvis i form av en doseringsenhet som inneholder er bestemt mengde av den aktive ingrediens. Eksempler på slike doseringsenheter er tabletter eller kapsler. Disse kan med fordel inneholde den aktive ingrediens i mengder fra 5 til 250 mg, fortrinnsvis fra 25 til 150 mg. En egnet daglig dose for en pasient vil variere avhengig av pasientens tilstand og andre faktorer. Man vil imidlertid vanligvis finne at en dose på fra 0,1 til 300 mg/kg kroppsvekt, spesielt fra 0,5 til 10 mg/kg kroppsvekt, fortrinnsvis fra 5 til 10 mg/ kg kroppsvekt er egnet.

Den aktive ingrediens kan også tilføres som en injeksjon, fortrinnsvis i form av en saltoppløsning, en vann-oppløsning eller en dextrose-oppløsning. En egnet daglig dose på fra 0,1 til 100 mg/kg kroppsvekt kan injiseres pr.

døgn i flere doser avhengig av den lidelse som skal behandles. En foretrukket daglig dose vil være fra 1 til 30 mg/kg kroppsvekt.

Som nevnt ovenfor vil den dose som tilføres være f.eks. avhengig av den lidelse som skal behandles, pasienten som behandles og hans reaksjon på behandlingen og kan derfor variere innenfor sterkt variable grenser.

De farmasøytiske preparater kan fremstilles ved teknikk som i seg selv er kjent og f.eks. beskrevet i Remington's Pharmaceutical Science, Mach Publishing Co.,

Easton, Penn., 1965.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

1-[ 2-[( 4- metoksyfenyl) metoksy]- 3-[( 4- metoksyfenyl)- metoksy]-propyl]- lH- imidazol

a) 2, 3- Epoksypropyl- 4- metoksybenzyl- eter

En oppløsning av 4-metoksybenzyl-alkohol (80 0 g,

5,8 mol)i 1200 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (280 g 60% dispersjon i olje, 7,8 molar) i 600 ml tørr tetrahydrofuran ved -5°C og under en forsiktig strøm av tørr nitrogen. Blandingen ble oppvarmet i romtemperatur og rørt inntil hydrogenutviklingen stoppet. Den resulterende suspensjon av natriumalkoksyd ble avkjølt til -5°C og behandlet med 860 g (3,5 molar) epibromhydrin i en slik mengde at temperaturen holdt seg under 5°C. Blandingen ble så oppvarmet gradvis til romtemperatur og så rørt i 12 timer.

Den endelige blanding ble filtrert og vasket med metanol. Det samlede filtrat og vaskeoppløsning ble fordampet til tørrhet under redusert trykk, og man fikk 250 g råprodukt. Ytterligere rensing av dette ved kolonnekromatografi (silicagel, 25% hexan i kloroform til 10% metanol i kloroform) ga 2,3-epoksypropyl-4-metoksybenzyl-eter som en blekt gul olje.

<1>H-NMR (6-CDCl3):2,70 (m,2H), 3,20(m,lH), 3,65(m,2H),

3,37 (s,3H), 4,73(s,2H) og 7,15 (q,4H).

b) 1-[ 2- hydroksy- 3-[( 4- metoksyfenyl) metoksy] propyl]- 1H-imidazol

2,3-epoksypropyl-4-metoksybenzyl-eter (100 g, 0,725 mol) i 200 ml tørr tetrahydrofuran ble behandlet med imidazol (44,4 g, 0,765 mol) og oppvarmet med koking under tilbakeløp i 16 timer. Oppløsningen ble filtrert og opp-løsningsmidlet fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et brunt fast stoff som ble omkrystallisert fra 10% vann-

propan-l-ol, hvorved man fikk 1-[2-hydroksy-3-[(4-metoksy fenyl)metoksy]propyl]-1H-imidazol (83 g) som et farveløst krystallinsk faststoff, smp. 96-98°C.

c) 1-[ 2-[( 4- metoksyfenyl) metoksy]- 3-[( 4- metoksyfenyl)-metoksy] propyl]- lH- imidazol

En oppløsning av 1-[2-hydroksy-3-[(4-metoksyfenyl )metoksy] propyl] -1H- imidazol (206 g, 0,79 molar) i 3700 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (38 g 60% dispersjon i olje,

0,95 molar, forvasket med pentan) i 200 ml tørr tetrahydrofuran under 5°C og under nitrogen. Den resulterende blanding ble rørt ved romtemperatur i én time og deretter tilsatte man 4-metoksybenzyl-klorid (123,2 g, 0,79 mol) i 100 ml tørr tetrahydrofuran. Den resulterende blanding ble rørt ved romtemperatur, beskyttet mot lys i 3 døgn.

Råproduktet ble fordampet til tørrhet under redusert trykk og deretter oppløst i 80 0 ml etylacetat og filtrert. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk en brun olje som ble renset ved kolonnekromatografi (silicagel, 5% hexan i t-butylmetyl-eter til 5% metanol i t-butylmetyl-eter, hvorved man fikk 1-[2-[ (4-metoksyfenyl)-metoksy]-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]propyl]-lH-imidazol som et farveløst krystallinsk faststoff (169g), smp. 73-74°C (aceton-hexan).

Analyse funnet: C 68,84 H 6,88 N 7,2<1><C>22<H>26<N>2°4

krever: C 69,09 H 6,85 N 7,32% <1>H-NMR(5-CDC13): 3,41(m,2H), 3,55(m,lH), 3,77, 3,79 (2 enkle,6H) 4,06(m,2H), 4,43(m,4H), 6,70-7,50(m,11H).

Eksemplene 2- 4 0

De følgende imidazolderivater ble fremstilt på samme måte som beskrevet i eks. 1, idet man brukte et passende substituert benzyl-alkohol/mercaptan (Ar^CH^YH) og en passende benzylisk forbindelse (ArCH-Z). Tabellen viser strukturene på arylgruppene (Ar og Ar), heteroatomet (Y) og den nucleofi-liske gruppen (Z) sammen med proton n.m.r. spectral-data for produktene. Man har også angitt de oppnådde smeltepunkter (smp.) og analytiske data for forbindelsene.

Eksempel 39

4-[[[ 1-( lH- imldazol- l- yl)- 2-( 4- metoksyfenyl) metoksy] etoksy]-metyl] benzo- syre

4-[[[1-(lH-imidazol-l-yl)-2-(4-metoksyfenyl)-metoksy]etoksy]metyl]benzosyre, etyl-ester (Eks. 25, 12g)

ble behandlet med en 10% etanolisk oppløsning av kalium-hydroksyd (30 ml) og rørt ved 18°C i 24 timer. Oppløsnings-midlet ble fordampet under redusert trykk og residuet ble behandlet med 100 ml vann. 5 ml eddiksyre ble tilsatt for å justere pH på oppløsningen til pH 5, hvoretter oppløsningen ble ekstrahert med diklormetan. De samlede ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som ble ytterligere renset ved kolonnekromatografi (silicagel, 10% etanol i diklormetan) hvorved man fikk 4-[[[1-(lH-imidazol-l-yl ) -2- (4-metoksyf enyl ) metoksy] etoksy]metyl]benzosyre.

Analyse funnet: C 65,53 H 6,16 N 6,79

<C>22<H>24<N>2°5 <*><1/2H>2°

krever: C 65,17 H 6,21 N 6,91%

<1>H-NMR(5-CDC13): 3,85-3,50(m,1H), 3,45(m,2H), 3,79(s,3H),

4,12(m,2H), 4,45(s,2H), 4,20-4,55(m,2H), 6,82-7,29(m,8H), 7,99-8,09(d,2H) og 10,73(s,lH).

Eksempler 4 0, 41

De følgende derivater hvor imidazolringen er ytterligere substituert ble fremstilt på samme måte som beskrevet i Eks. 1, idet man brukte passende substituerte imidazoler. Tabell 2 viser substitusjonsmønsteret på imidazolet sammen med proton NMR-spektral data for produktene.

Eksempel 4 2 1-[3-[( 4- metoksyfenyl) metoksy]- 2-[ 3-( 4- metoksyfenyl)- propyl-1- oksy] propyl]- lH- imidazol a) 3-( 4- metoksyfenyl) propan- l- ol, metansulfonat Metylsulfonylklorid (12,5 g, 0,11 mol) ble dråpevis tilsatt en rørt oppløsning av p-metoksyfenylpropanol (16,6 g, 0,10 mol) i diklormetan (60 mD/pyridin (20 ml) ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble holdt på 0°C i 12 timer, ble så fortynnet med 250 ml diklormetan og vasket med saltsyre (5 x 50 ml 5 molar 1 "*"). Oppløsningen ble vasket med vann, tørket over magnesiumsulfat, hvoretter oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, noe som ga 20 g 3-(4-metoksyfenyl)propan-l-ol, som et farveløst krystallinsk faststoff, smp. 41-42°C (pentan). b) 1- [ 3- [ ( 4- metoksyf enypmetoksy] - 2- [ 3- ( 4- metoksyfenyl) propyl-1- oksy] propyl]- lH- imidazol 1-[2-hydroksy-3-[(4-metoksyfenyl) metoksy]propyl]-lH-imidazol (5,24 g, 0,02 mol; fremstilt som beskrevet i Eks. la) ble tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (0,88 g som en 60% dispersjon i olje, 0,022 mol) i 45 ml tørr dimetoksyetan, inneholdende 2 ml tørr dimetylsulfoksyd under en svak strøm av tørr nitrogen. Den resulterende blanding ble rørt ved romtemperatur en halv time og så behandlet med 3-(4-metoksyfenyl)-propan-l-ol, metansulfonat(5,37 g, 0,022 mol) og rørt ved 70°C i ytterligere 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i 300 ml av etylacetat, vasket med 40 x 50 ml vann og så tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk eti råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, 10% pentan i kloroform), hvorved man fikk 1-[3-[(4-metoksyfenyl ) metoksy] -2-[3- (4-metoksyfenyl)propyl-l-oksy]propyl]-1H-imidazol (1,3 g) som en farveløs olje. <1>H NMR (6-CDCl3): 1,67-1,95(m,2H), 2,55(t,2H), 3,10-3,65(m,5H), 3,77(s,3H), 3,80(s,3H), 3,90-4,15(m,2H), 4,43(s,2H), og 6,60-7,50(m,llH). Eksempel 4 3 1-[ 3-[ 3-( 4- metoksyfenyl) propyl- l- oksy] 2-[( 4- metoksyfenyl)-metoksy] propyl]- lH- lmidazol. a) 2, 3- epoksypropyl- 4- metoksyfenylpropyl- eter 4-metoksyfenylpropanol (15 g, 0,09 mol) ble tilsatt dråpevis en rørt suspensjon av natriumhydrid (4,0 g av en 60% dispersjon i olje, 0,1 molar) i 100 ml tørr tetrahydrofuran, og blandingen ble holdt på 60°C i én time under en svak strøm av tørr nitrogen. Ved avkjøling tilsatte man epibromhydrin (12,8 g, 0,0934mol) og blandingen ble rørt ved romtemperatur i 6 5 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble behandlet med 800 ml vann og ekstrahert med diklormetan. De samlede ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, diklormetan), hvorved man fikk 2,3-epoksypropyl-4-metoksyfenyl-propyl-eter som en farveløs olje.

H-NMR(6-CDC13): 1,6-2,1(m,2H), 2,5-2,9(m,4H), 3,0-3,4(m,lH),

3,3-3,7(m,4H), 3,77(s,3H), 6,7-7,1(q,4H).

b) 1-[ 2- hydroksy- 3-[ 3-( 4- metoksyfenyl) propyl- r- oksy] propyl]-lH- imidazol

2,3-epoksypropyl-4-metoksyfenylpropyl-eter (12 g, 0,054 mol) i 200 ml tørr acetonitril ble behandlet med

imidazol (18 g, 0,265 mol) og oppvarmet ved koking under til-bakeløp i 16 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble behandlet med 800 ml vann og ekstrahert med diklormetan. De samlede ekstrakter ble tørket over natriumsulfat, og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, kloroform) noe som ga l~t2-hydroksy-3-[3-(4-metoksyfenyl)propyl-l-oksy]propyl]-1H-imidazol som en farveløs olje.

c) 1-[ 3-[ 3-( 4- metoksyfenyl) propyl- l- oksy]- 2-[( 4- metoksyf enyl) metoksy] propyl]- lH- imidazol

En oppløsning av 1-[2-hydroksy-3-[3-(4-metoksyfenyl) propyl-l-oksy]propyl]-lH-imidazol (20 g, 0,069 mol) i 6 0 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (2,85 g av 60% dispersjon i olje 0,0715

mol) og denne ble rørt ved 0°C i 15 minutter under en strøm av tørr nitrogen og så oppvarmet til romtemperatur. Den resulterende blanding ble rørt ved romtemperatur i én time og så oppvarmet til koking under tilbakeløp i én time under en strøm av tørr nitrogen. Oppløsningen ble avkjølt til 15°C

og så dråpevis tilsatt 4-metoksybenzyl-klorid (11 g, 0,071 mol)

og så rørt ved romtemperatur i 65 timer i en inert atmosfære. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og

residuet ble behandlet med 800 ml vann og ekstrahert med diklormetan. De samlede ekstrakter ble tørket over natriumsulfat og oppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk til et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, kloroform), noe som ga 1-[3-[3-(4-metoksyfenyl)propyl-l-oksy]-2-[(4-metoksyfenyl)metoksy]propyl]-lH-imidazol som en blekt gul ol je.

<X>H-NMR (5-CDCl3): 1,7-2,1(m,2H), 2,4-2,8(t,2H), 3,2-3,5(m,6H),

3,78(s,6H), 3,9-4,2(m,2H), 4,3-4,4(d,2H), 6,70-7,30(m,10H) og 7,45(s,lH).

Eksempel 4 4

N- [ ( 4- metoksyf enyl) metyl- a- ['[ ( 4- metoksyf enyl) metoksy] me tyl] - lH- lmidazol- l- etanamin

a) a-[[( 4- metoksyfenyl) metoksy] metyl]- lH- imldazol- l- etanol, 4- metylben zensulfonat

4-toluensulfonylklorid (18,0 g, 0,094 mol) ble porsjonsvis tilsatt en rørt oppløsning av 1-[2-hydroksy-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]propyl]-lH-imidazol (31,4 g, 0,12

mol, fremstilt som beskrevet i Eks. lb) i tørr pyridin (lOOcm 3/ dimetoksyetan (6 0cm^) ved 0°C iløpet av en halv time. Opp-løsningen ble rørt ved 0°C i 4 timer og helt over i 1200 ml etylacetat, vasket med 4 x 200 ml vann og så tørket med magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som en gul olje som ble renset ved kromatografi (silicagel, 10% etanol i kloroform), noe som ga g<->[[(4-metoksyfenyl)metoksy)metyl]-1H-imidazol-l-etanol, 4-metylbenzensulfonat som et farveløst krystallinsk faststoff (17 g), smp. 130-131°C (eter-etanol). b) 1-[ 2- azido- 3-[( 4- metoksyfenyl) metoksy] propyl]- 1H- imidazol.

En oppløsning av g<->[[(4-metoksyfenyl)metoksy]metyl]-lH-imidazol-l-etanol, 4-metylbenzensulfonat (6,39 g, 0,015

mol) i 30 ml tørr dimetylformamid ble behandlet med natriumazid (1,69 g, 0,0225 mol) og oppvarmet til 70°C i 16 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet oppløst i etylacetat, vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk til et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, 10% etanol i kloroform) noe som ga 1-[2-azido-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-2-azido]propyl]-lH-imidazol (3,6 g) som en blekt gul olje.

^H-NMR (6-CDCl3): 3,45(m,2H), 3,60(m,lH), 3,75(s,3H),

4,00(m,2H), 4,45(s,2H) og 6,70-7,45(m,7H).

c) 1-[ 2- amino- 3-[( 4- metoksyfenyl) metoksy] propyl1- lH- imidazol

En oppløsning av 1-[2-azido-3-[(4-metoksyfenyl)-metoksy]propyl]-lH-imidazol (5,1 g, 0,018 mol) i 10 ml tørr tetrahydrofuran ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av lithium-aluminium-hydrid (0,68 g, 0,018 mol) i 40 ml tørr tetrahydrofuran ved romtemperatur under en strøm av tørr nitrogen. Etter at tilsetningen var ferdig, ble blandingen kokt under tilbakeløp i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk og residuet ble ekstrahert med etylacetat, vasket med en mettet, vandig ammoniumklorid-oppløsning og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk til 1-[2-amino-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-propyl]-1H-imidazol som en olje (3,6 g) som ble brukt direkte uten ytterligere rensing.

1H-NMR(<5-CDC13) : 1, 44 (br. s, 2H) , 3,29 (br. s, 3H) , 3,80(s,3H),

3,96(m, 2H), 4,44(s,2H) og 6,60-7,45(m,7H).

d) N-[( 4- metoksyfenyl) metyl]- a-[[( 4- metoksyfenyl) metoksy]-metyl]- lH- imidaz& l- l- etanamin

En oppløsning av 1-[2-amino-3-[(4-metoksyfenyl)-metoksy]propyl]-1H-imidazol (1,70 g, 0,0065 mol) i 10 ml tørr acetonitril inneholdende 0,5 ml trietylamin ble behandlet med 4-metoksybenzyl-klorid (1,12 g, 0,0072 mol) og kokt under tilbakeløp i 18 timer under en strøm av tørr nitrogen. Opp-løsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ekstrahert med etylacetat, vasket med en mettet, vandig natriumhydrogenkarbonat-oppløsning og tørket med magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvoretter råproduktet som en olje ble renset ved kromatografi (silicagel), 10% etanol i kloroform), noe som ga N-[(4-metoksyfenyl) metyl] -a-]](4-metoksyfenyl)metoksy]metyl]-lH-imidazol-1-etanamin (0,09 g) som en blekt gul olje.

<1>H-NMR(6-CDC13): 1,95(br.s,1H), 2,95(m,lH), 3,26(m,2H),

3,68(s,2H), 3,78(s,3H), 3,79(s,3H), 3,98(d,2H), 4,40(s,2H) og 6,55-7,45(m,11H).

Eksempel 45

1- [ 3- [ ( metoksyfenyl) metoksy] - 2- [ [ ( 4- metoksyf enypmetyl] - thlo] propyl- lH- imidazol

En oppløsning av 4-metoksybenzyl-mercaptan

(1,65 g, 0,0107 mol) i 5 ml tørr dimetoksyetan ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (0,52 g av en 50% dispersjon i olje, 0,0107 mol) i 20 ml tørr dimetoksyetan, inneholdende 1 ml tørr dimetylsulfoksyd. Den resulterende blanding ble rørt i en halv time og så dråpevis behandlet med en oppløsning av a-[[(4-metoksyfenyl)metoksy]metyl ] -lH-imidazol-l-etanol, metylbenzensulfonat (3,4 g,

0,0089 mol) fremstilt som beskrevet i Eks. 45 a) i 5 ml tørr dimetoksyetan. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 2 timer og så ved 6 0°C i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk og residuet ekstrahert med diklormetan, vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat .

Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved råproduktet som en olje ble renset ved kromatografi (silicagel, 5% etanol i kloroform), noe som ga 1-[3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-2-[[(4-metoksyfenyl)metyl]-thio]]propyl]-lH-imidazol (0,06 g) som en blekt gul olje.

■"■H NMR(<5-CDC13) : 2,90(q,lH), 3,36(m,3H), 3,53(s,2H), 3,77(s,3H) og 3,79(s,3H), 4,06(m,2H), 4,39(s,2H) og 6,60-7,45(m,11H).

Forbindelsen fra Eks. 1 kan fremstilles som de to optiske isomerene (R- og S-formene) og dette er beskrevet i eksemplene 4 7-48.

Eksempel 46

S-l-[ 2- C( 4- metoksyfenyl) metoksy]- 3-[( 4- metoksyfenyl]-me tok sy], propyl] - lH- lmidazol a) D-a,3-isopropyliden7glycerol, 4-metylbenzen-sulfonat ble fremstilt av S-a,3-isopropyliden-glycerol og p-toluensulfonylklorid ved hjelp av den fremgangsmåte som er beskrevet av E. Baer og H.O.L. Fischer (j.Amer.Chem.Soc. (1948), 70, 609).

b) S- l-( 2, 3- dihydroksypropyl)- 1H- imidazol

En oppløsning av R-a,&-isopropyliden-glycerol,4-metylbenzensulfonat (4,5 g, 0,016 mol) i 5 ml acetonitril ble behandlet med imidazol (3,21 g, 0,047 mol) og kokt under tilbakeløp i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i 15 0 cm 3 diklormetan, vasket med vann og tørket over magnesiumsulfat. Det resulterende råprodukt av en beskyttet imidazol-propan-diol ble så behandlet med saltsyre (3 ml, 5 mol) og holdt ved 6 0° 1 halvannen time. Overskuddet av saltsyre ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk S-l-(2,3-dihydroksypropyl)-lH-imidazol, hydroklorid som et hygroskopisk faststoff.

<1>H-NMR(6-(CD3)2SO): 3,0-4,5(m,7H), 7,6-7,8(m,2H),

9,l(s,lH).

c) En oppløsning av S-l-(2,3-dihydroksypropyl)-1H-imidazol,hydroklorid (0,82 g, 0,005 mol) i 2 ml tørr dimetylsulfoksyd ble tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (0,79 g av 50% dispersjon i olje, 0,0165 mol) i 15 ml dimetoksyetan under en strøm av nitrogen ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble rørt ved 18°C i 2 timer og så behandlet med en oppløsning av 4-metoksybenzylklorid (1,72 g, 0,011 mol) i 2 ml tørr dimetylsulfoksyd og så rørt i 18 timer. Oppløs-ningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble behandlet med vann og ekstrahert med eter. De samlede eterekstrakter ble vasket med vann, tørket med magnesiumsulfat, og fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, 10%

etanol i kloroform), noe som ga

S-l-[2-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-3-[(4-metoksyfenyl)-metoksy]-propyl]-1H-imidazol, [a]^ - 26,98°.

Eksempel 47

R- l-[ 3-[( 4- metoksyfenyl) metoksy]- 2-[( 4- metoksyfenyl)- metoksy]-propyl]- 1H- imidazol

a) S- l- benzyloksy- 2, 3- dihydroksypropan

S-a, (3-isopropyliden-glycerol (2,53 g, 0,0191 mol)

ble dråpevis tilsatt en rørt suspensjon av natriumhydrid (J.,08 g av 50% dispersjon i olje, 0,021 mol) i 15 ml tørr dimetoksyetan inneholdende .3 ml tørr dimetylsulfoksyd. Reaksjonsblandingen ble rørt ved romtemperatur i 15 minutter og så behandlet med 2,66 g benzylklorid (0,021 mol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 80° i 3 timer. Oppløsnings-midlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble behandlet med vann og ekstrahert med eter. De samlede ekstrakter ble tørket over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk til et urent S-a,&-isopropyliden-glycerol, benzyleter. Dette produkt ble oppløst i 4 ml aceton og behandlet med saltsyre (2 ml x 1 molar ^) og holdt på 70° i 2 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i 120 ml etylacetat, vasket med en mettet, vandig natriumhydrogenkarbonatoppløsning og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, hvorved man fikk et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, 10% etanol i kloroform), hvorved man fikk R-l-benzyloksy-2,3-dihydroksypropan (3,2 g) som en olje.

b) S-[( l- benzyloksy- 2, 3- dihydroksypropan), 3-( 4- metylfenyl)-sulfonat

p-toluensulfonyl-klorid (6,86 g, 0,036 mol) ble i porsjoner tilsatt en rørt oppløsning av R-l-benzyloksy-2,'3-dihydroksypropan (6,0 g, 0,033 mol) og 7 ml tørr pyridin i 22 ml tørr dimetoksyetan ved -4 0°C. Blandingen ble så holdt på 0° i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk og residuet ble oppløst i 200 ml eter, vasket med 3 x 20 ml 1 molar 1 saltsyre, vasket med en mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-oppløsning (2 x 20 ml) og så tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og råproduktet ble så renset ved kromatografi (silicagel, 2% etanol i kloroform), noe som ga S-[(l-benzyloksy-2,3-dihydroksypropan),3-(4-metylfenyl)-sulfonat (1,1 g) som en olje.

c) R- l-[ 1-( 3- benzyloksyl- 2- hydroksy) propyl]- 1H- imidazol

En blanding av S-(l-benzyloksy-2,3-dihydroksypropan) , 3- (4-metylfenyl) sulfonat (2,5 g, 0,0072 mol) i 7 ml tørr acetonitril ble behandlet med imidazol (1,47 g, 0,217 mol) og kokt under tilbakeløp i 18 timer. Oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, og residuet ble behandlet med vann og ekstrahert med etylacetat. De samlede ekstrakter ble tørket med magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet ble fordampet under redusert trykk, noe som ga et råprodukt som ble renset ved kromatografi (silicagel, 15% etanol i kloroform), noe som ga R-l-[1-(3-benzyloksy-2-hydroksy)propyl]-1H-imidazol (1,19 g).

d) R- l-[ 1-( 2, 3- dihydroksy) propyl]- lH- imidazol, hydroklorid

En blanding av R-l-(3-benzyloksy-2-hydroksypropyl)-lH-imidazol (1,0 g, 0,0043 mol) og 10% palladium på trekull (0,3 g) i 12 ml etanol inneholdende 5 dråper hydrogenklorid-holdig eter ble rørt under en atmosfære av hydrogen i 24 timer. Oppløsningen ble filtrert og oppløsningsmidlet fordampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i etanol og surgjort med hydrogen-klorid-holdig eter, noe som ga R-l-[1-(2,3-dihydroksy)-propyl]-1H-imidazol,hydroklorid.

e) R- l- [ 2- [ ( 4- metoksyf enypmetoksy] - 3- [ ( 4- metoksyfenyl)-metoksy] propyl]- lH- imidazol

R-l- [1- (2, 3-dihydroksy) propyl]-1H-imidazol,:hydroklorid ble reagert med 4-metoksybenzyl-klorid ved hjelp av fremgangsmåten som angitt i Eks. 46 c), noe som ga R-l-[2-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-propyl]-lH-imidazol, ta^gg + 22,08°.

BIOLOGISK BEDØMMELSE

Forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen er

blitt prøvet ved hjelp av det følgende in vitro radioimmuno-prøver for sin evne til å hemme thromboxan og påvirke prostacyclin-produksjon.

In vitro- prøver

Thromboxan- fremstilling i humant plasma rikt på blodplater

a) Blodplaterlk plasma- fremstilling.

Humant veneblod ble tatt ut fra friske, mannlige

pasienter som ikke hadde tatt noen medisiner iløpet av de foregående 14 dager. Ni volumer blod ble blandet med ett volum 3,24% trinatriumcitrat. Det citratbehandlede blod ble sentrifugert ved 160 g i 10 min. ved 22°C, hvorved man fikk et blodplaterikt plasma (prp). Blodplatene ble så telt på

en Coulter-teller, og blodplateinnholdet ble så justert til 200.000/yl plasma.

b) Thromboxan- utvikling

Nevnte prp ble så utporsjonert i micro-Eppendorf-rør, og holdt på 37°C i et tørrbad. Forbindelsene, enten oppløst i saltoppløsning, etanol eller dimetylsulfoksyd, ble tilsatt i to paralleller til nevnte porsjoner, hvorved man fikk en sluttkonsentrasjon i området fra 0,1 til 30yg/ml.

Når etanol og DMSO ble brukt som oppløsningsmidler, utførte man tre paralleller inneholdende samme prosentsats oppløs-ningsmiddel som prøveforbindelsene.

Den endelige konsentrasjon av organisk oppløs-ningsmiddel var aldri mer enn 0,1%, som i tidligere eksperi-menter hadde vist seg å ha ingen effekt på TxB2~utviklingen.

Etter 10 min. inkubering med prøveforbindelsene eller rent oppløsningsmiddel, ble kollagen tilsatt til en sluttkonsentrasjon på 20 yg/ml. Rørene ble så blandet i 15 sekunder og satt ned i tørrbadet i ytterligere 10 min., mens kontrollene mottok saltoppløsning i stedet for kollagen. Reaksjonen ble så stoppet ved rast sentrifugering (15.0 00 g

i 3 min.). Plasmaet ble så tatt ut og frosset ved -29° inntil det ble undersøkt.

c) Bedømmelse av Thromboxane B2

Kort fortalt ble 10 0 yl porsjoner av det følgende

i 50 mM fosfatbuffer + 0,1% gelatin + thimerosal (pH 6,8) inkubert sammen i 16 timer ved 4°C: thromboxane TXB2 (plasma-ekstrakt eller standarder 50 til 10.000 pg/ml),[<3>H] - TxB2

(ca. 15.000 dpm) og anti-TxB~-antiserum (0,5 yg/100 yl).

Det frie og proteinbundne [ 2H]-TXB2 ble separert ved adsorbsjon på aktivt trekull etterfulgt av en sentrifugering.

1,0 ml av den overlegne væske ble tilsatt en vandig scintillasjonsvæske, og den tilstedeværende radioaktivitet ble målt i en væske-scintillasjonsteller. Bindingen av [ 3H]-TXB2 i fravær av tilsatt TXB2 var ca. 55%. Den minste mengde TXB2 som kan påvises nøyaktig i plasmaet, var 50 pg/ml. Tverr-reaktivitet med andre prostaglandiner er mindre enn 0,005%, bortsett fra PGD2 som er 1%.

Nevnte plasmaprøver ble således undersøkt for å gi et første grovt overslag av TXB2 innholdet. Plasmaet ble så passende fortynnet og undersøkt i to paralleller for å oppnå de nøyaktige verdier.

d) Analyse av resultater

Mengden av TxB2 utviklet ved hjelp av nevnte

tilsatte collagen, ble beregnet ved å trekke fra de middel-verdier man oppnådde for de saltoppløsningsstimulerte blodplatene fra den middelverdi man oppnådde fra de kollagen-stimulerte blodplatene. Den mengde TxB2 som ble utviklet i nærvær av hver konsentrasjon av forbindelsen ble så ut-trykt som en % av kontrollen, hvoretter man avsatte en dose-reaksjonskurve for å bestemme den konsentrasjon av forbindelsen, som gir en 50% hemming. Disse verdier som kalles IC^q for de forskjellige prøvede forbindelser, er angitt i den etterfølgende tabell 3.

Prostacyclin- produksjonen i dyrkede aortiske endotelceller

a) Cellekultur

Aortavev fra storfe ble oppnådd fra et lokalt

slakteri og transportert til laboratoriet på is. Arterie-endotelceller ble oppnådd fra det vaskede (fosfat-

bufret saltoppløsning) aortavev ved forsiktig skraping på innersiden to timer etter slakting. Cellesuspensjonene ble vasket ved sentrifugering, resuspendert og dyrket i Roswell Park Memorial Institute (RPMI) 1640 medium (Moore, G.E., J.A.M.A., (1967), 199,519) 1640 medium + 20% kalvefosterserum (FCS) + antibiotika (1-2 doblinger). Cellene ble så trypsinbehandlet, klonet ved begrensende fortynning, hvoretter utvalgte kolonier ble dyrket inntil de fløt sammen (3-4 gjennomføringer), og lagret i flytende nitrogen. Etter behov ble porsjoner av celler fjernet fra lagringen, opptint og videreoppformert i RPMI-medium + 10% FCS + antibiotika (.'6-15 gangers gjennomføring). Ved nevnte trypsinisering ble repre-sentative celler fra hver gjennomføring overført til multi-brønn-plater (1 x 10^ celler/brønn) og inkubert i 3 døgn (ende-lig telling: 3,5 x 10^ celler/brønn).

Mediet i hver brønn på platen ble byttet ut med serum og antibiotikafritt RPMI 1640, og ved tidspunkt 0 ble en pz<*>øve på 100yl tatt ut. Aktive ingredienser eller opp-løsningsmiddel ble så tilsatt etter behov, og en ytterligere prøve på 800 yl ble tatt ut fra hver brønn etter én times inkubering ved 77°C under forsiktig røring. Prostacyclinsyn-tese og frigjøring over mediet iløpet av denne periode ble bedømt ved hjelp av en RIA-teknikk for 6-keto PGF^a, den stabile metabolit av PGI2 (New England Nuclear 6-keto <p>GF^a RIA-sett, katalog nr. NEK 008).

b) Undersøkelse av 6-keto PGF^a

Kort forklart ble 100 yl porsjoner i 50 mM fosfatbuffer + 0,1% gelatin + 0,01% thimerosal (pH 6,8) av de følgende inkubert i 16 timer ved 4°C: 6-keto <p>GF^a (inkuberings-mediumekstrakt eller standarder 10-1000 pg/0,1 ml),[ •5H]-6-keto-PGFla ^ca* 15•000 dpm) anti-6-keto PGFla antlserum. Den frie basen og det proteinbundne [3H]-6-keto- <p>GF^a ble separert ved adsorbsjon på aktivt trekull, fulgt av sentrifugering.

850 yl av den overliggende væske ble tilsatt en vandig scintillasjonsvæske og den tilstedeværende radioaktivitet ble telt i en væskescintillasjonsteller. Bindingen av [ 3H]-6-keto PGFl, a i fravær av tilsatt 6-keto PGFl,„ a var ca. 40%. Den minste mengde 6-keto PGFla som kan påvises nøyaktig i prøvene var 100 pg/ml. Tverreaktivitet med andre prostaglandiner var mindre enn 0,3%, bortsett fra PGE2 (2%) og PGF2a (2,7%).

Som et eksempel er de data man oppnådde for forbindelsen fra Eks. 1 angitt nedenfor i Tabell 4.

KONKLUSJON

Tabell 4 viser at in vitro-konsentrasjoner betyde-lig over de som hemmer blodplate-thromboxansyntese, dvs. av forbindelsen fra Eks. 1, har ingen signifikant effekt på basal PGI2-syntesen i dyrkede aorta-endotelceller fra storfe iløpet av en inkubasjonsperiode på én time.

Hemming av blodplatetilklebning in vitro

I tillegg til de ovennevnte prøver målte man også blodplatesaarmenklebingen i citratbehandlet prp (som angitt ovenfor) i forhold til en rekke sammenklebningsmidler, og dette ble målt turbidometisk i et Payton Dual Channel Aggregometer (fremgangsmåte som beskrevet i G.V.R.Born, Nature, (1962), 194, 927).

Forbindelser fremstilt ifølge oppfinnelsen som ble prøvet på denne måte, hemmet aktivt både kollagen og arachidonsyre-indusert sammenklebing av human prp i et doserelativt forhold. Som rene eksempler har man nedenfor angitt forbindelsene fra Eks. 1 og Eks. 20 som er klart mer aktive enn aspirin, dipyridamol eller sulfinpyrazon (Tab. 5).

IN VIVO- MODELL

Breeder hannrotter kan brukes på ethvert

tidspunkt på fra 24 timer til 6 mndr. etter fødsel uten forutgående fasting eller behandling på annen måte. Prøven har vist seg å gi konsistente resultater uten hensyn til tidspunkt av døgnet eller årstid. Prøven (som beskrevet av R.N. Saunders, T.S. Burns, M.R. Selzer og E.R. Waskawic, Lab.Animal Sei., (1977), 27, 757-761) innbefatter atman

oralt tilfører den undersøkte forbindelsen, enten oppløst eller suspendert i propylenglykol 400 i en mengde på 20 mg/kg kroppsvekt til fire hannrotter (det er nødvendig med 40 mg av forbindelsen). Tre timer etter tilførselen blir rottene bedøvet med eter, bukhulen eksponert og 1 ml blod tatt ut fra vena cava og overført til to sprøyter. Den første sprøyten inneholder 4 ml bufret citrat/formalin-oppløsning, mens den annen inneholder 4 ml av bufret citrat alene. Sprøytene blir snudd opp-ned, holdt i romtemperatur i et kvarter, hvoretter innholdet blir sentrifugert ved 170 g i 14 minutter. Blodplateantallet blir oppnådd i de ufortynnede oppløsninger ved hjelp av et hemacytometer under 430 x fase-kontrast-microscopi. Blodplatesammenklebningsforholdet oppnås ved å dele antall plater i den første sprøyten med det antall plater man fant i den andre sprøyten. Et forhold på 1,0 indikerer at det skjer ingen platesammenklebning, mens et forhold under 1,0 indikerer et nærvær og en viss grad av blod-platesammenklebning. Hvis man får et sammenklebningsforhold på 0,85 eller større, så ansees forbindelsen å være aktiv ved P 0,05 nivå (se den vedlagte statistiske analyse). Den ube-handlede rotte hadde et sammenklebningsforhold på 0,76 + 0,02, mens en rotte som ikke hadde fått unger og ellers hadde samme alder, kjønn og rase hadde et forhold på 0,94-0,02. En forbindelse som finnes aktiv ved den undersøkte dose, kan videre bedømmes ved lavere dose, slik at man får en ED^q eller den dose hvor sammenklebningsforholdet er halvveis til det forhold som man fant i rotter som ikke hadde hatt unger.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk virksomme imidazolderivater med den generelle formel: og farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter derav, hvor R og R<2> som kan være like eller forskjellige, hver er hydrogen eller laverealkyl; Ar og Ar som kan være like eller forskjellige, hver er fenyl, naftyl, pyridyl, furanyl eller tienyl, hvilke grupper kan være substituert med fra en til flere substituenter valgt fra halogen, laverealkyl, laverealkoksy, metylendioksy, fenoksy, benzyloksy, trihalogenmetyl, karboksy, karboksylaverealkyl, cyano og di-laverealkylamino, forutsatt at en av gruppene Ar og Ar<1> bærer minst en laverealkoksy-, metylendioksy-, karboksy- eller karboksylaverealkyl-1 2 substituent; og Alk og Alk som kan være like eller forskjellige, hver representerer en alkylengruppe med 1-8 karbonatomer som kan være substituert med fra en til flere lavere-alkylgrupper; og X og Y som kan være like eller forskjellige, representerer oksygen, nitrogen eller svovel; karakterisert ved at man a) omsetter en forbindelse med formel: hvor R i , R ? , Alk 1 og Ar 1 har samme betydninger som angitt ovenfor, og hvor imidazolringen kan være substituert med en eller flere laverealkylsubstituenter, med en forbindelse med formel: hvor Q representerer en gruppe med formelen XH, hvor X har samme betydning som angitt ovenfor, og Q<1> representerer en nukleofil utbyttbar gruppe eller vice versa, og Alk 2 og Ar har samme betydninger som angitt ovenfor; eller b) når man ønsker å fremstille en forbindelse med 12 1 formel I hvor X, Y, Alk , Alk og Ar har samme betydning som angitt ovenfor, under den forutsetning at X-Alk 2-Ar er iden-tisk med Y-Alk -Ar , omsetter en forbindelse med formel: hvor R , R og Q har samme betydninger som angitt ovenfor, med en passende mengde av en forbindelse med formel (III) hvor Q<1> har samme betydning som angitt ovenfor, og om ønsket, isolerer den således oppnådde forbindelse som et farmasøytisk akseptabelt syreaddisjonssalt eller, om nødvendig, under-kaster forbindelsen en basehydrolyse for å omdanne karboksy-alkylsubstituentene til karboksysubstituenter.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av 1-[2-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-3-[(4-metoksyfenyl)metoksy-propyl]-lH-imidazol, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av 1-[2-[(4-metoksyfenyl)metoksy]-3-[3,4-metylendioksyfenyl)-metoksypropyl]-lH-imidazol, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer .

4. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av 4-t[[1-(lH-imidazol-l-yl)-2-(4-metoksyfenyl)metoksy]etoksy]- metyl]benzosyreetylester, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer .

5. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av 4-[[[1-(lH-imidazol-l-yl)-2-(4-metoksyfenyl)metoksy]-etoksy]metyl]benzoesyre, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.