NO157131B - Antistatisk belagt, biaksialt strukket polyesterfolie og fremgansmaate til dens fremstilling. - Google Patents

Abstract

Antistatisk belagt, biaksial strukket polyesterfolie, samt en fremgangsmåte til dennes fremstilling.Det påføres et sjikt av en vandig dispersjon som inneholder a) 2,75 til 3,20 vekt% stearamido-propyl-dimetyl-B-hydroksyetyl-ammonium-nitrat og b) 0,75 til 1,25 vekt% nettbart metyl-metakrylat/- etyl-akrylat/metylakrylamid-terpolymer med en. glassovergangstemperatur fra 40-50°C,. idet forholdet mellom a og b ligger mellom 2,75:1 og 3,20:1.Fremgangsmåten er i det vesentligeat belegningsmaterialet påføres etter første strekktrinn.

Description

Oppfinnelsen vedrører en forbedret polyesterfolie som har utmerkede antistatiske egenskaper,

samt en fremgangsmåte til foliens fremstilling.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en polyester-

folie som såvel har forbedrede antistatiske egenskaper,

som også forbedrede glideegenskaper og transparens.

Spesielt vedrører oppfinnelsen en belagt polyetylentereftalat-folie.

Veksten av mikrofilm- og magnetbåndmarkedet

har latt bruk av polyesterfolier som bærefolier for disse områder øke sterkt.

Polyesterfolier opplader seg imidlertid, spesielt ved lav relativ luftfuktighet på grunn av friksjon elektrostatisk. Ved denne elektrostatiske oppladning tiltrekkes ikke bare .støv og andre forurensninger, men også

i tillegg andre polyesterfolier. Ved den elektrostatiske oppladning vanskeliggjøres f.eks. tilordning, sortering,

og utvikling av mikrofilm-kort, da kortene kleber til hverandre .

For å mestre dette alvorlige problem er det

allerede blitt fremstilt antistatiske polyesterfolier.

Antistatiske polyesterfolier fremstilles vanligvis ved påføring av et antistatisk belegg på polyester-

folien som overflate, mange av disse belegg har som resul-tat senket polyesterfoliens elektrostatiske egenskaper tilfredsstillende. Imidlertid forårsaker mange av disse belegg den såkalte blokking, dvs. at den med et antistatisk sjikt utstyrt polyesterfolie har en for stor friksjonskoeffisient, slik at et sjikt av folien ikke glir over

et annet sjikt resp. over ruller eller andre innretninger, hvorover folien beveger seg under en arbeidsprosess.

Et annet problem som fremkommer ved belegning

av overflaten av en polyesterfolie med et antistatisk sjikt, består i den herav resulterende mangel i transparens. Transparens spiller imidlertid en vesentlig rolle i mikrofilman-vendelsen. Mikrofilmer må være godt lesbare'. Derved pro-

jiseres lyset gjennom folien således at leseren kan lese de informasjoner som er trykket på folien. En liten transparens av folien fører til utflytning og lesevanske-ligheter fordi lyset taper i intensitet.

Disse foreteelser viser hvor viktig det er at polyesterfolien såvel må ha gode antistatiske egenskaper som også god glidbarhet, dvs. god forarbeidbarhet og transparens. Derfor er det utslagsgivende at det antistatiske belegg har alle tre egenskaper.

Enskjønt teknikkens stand også omfatter fremgangsmåter som refererer seg til den antistatiske belegning av polyesterfolier, oppnås imidlertid ingen folier som har en kombinasjon av gode antistatiske-, glide- og transparens-egenskaper.

US-patent nr. 4.089.997 vedrører anvendelsen

av et stearamido-propyl-dimetyl-p-hydroksyetyl-ammonium-nitrat. I beskrivelsen anføres imidlertid dessuten ytterligere bestanddeler som er anderledes enn de som anvendes ifølge oppfinnelsen og som ikke har en fremragende kombina-i sjon av antistatiske-, glide- og transparens-egenskaper.

Ikke bare bestanddelene av det antistatiske belegg er av stor betydning for foliens antistatiske-, glide-og transparens-egenskaper. Også konsentrasjonen av disse bestanddeler spiller en vesentlig rolle.

i Således omtales f.eks. i US-patent nr. 3.264.136 et belegg som har 0,2 volum% av stearamido-propyl-dimetyl-3-hydroksyetyl-ammonium-nitrat i kombinasjon med polymetyl-metacrylat. Denne kombinasjon bragte riktignok ikke de antistatiske-, glide- og transparens-egenskaper som er nød-)vendig ved mikrofilm og magnetbånd på basis av polyesterfolier.

En ekstra betingelse ved fremstilling av antistatiske folier som ikke er referert til folieegenskaper ligger i selve belegningsmidlet. Det er ikke tilstrekkelig

>at et latexbelegg bare har de nevnte viktige egenskaper. Latexbelegget må også være bestandig, dvs. at belegningsmidlet véd ikke-bruk iløpet av en uke ikke oppdeler seg i et

tofase-system. Denne egenskap, nemlig en tilstrekkelig viderearbeidelsestid, er uomgjengelig for den økonomiske utnyttelse av en belegningsfremgangsmåte. Et antistatisk belegg som riktignok har utmerkede antistatiske-, glide-

og transparens-egenskaper, men ikke foreligger lenge nok som emulsjon for å kunne belegge en tilmålt folielengde er verdiløs.

Det forelå således den oppgave å frembringe en belagt polyesterfolie som har gode antistatiske egenskaper, små friksjonskoeffisienter, dvs. god glatthet, og høy transparens og idet samtidig belegningsmidlet har en utmerket forarbeidelsesvarighét.

Oppgaven løses ved hjelp av en folie og en fremgangsmåte til fremstilling av folien slik det er angitt i kravene.

Polyesterfoliene ifølge oppfinnelsen som er orientert toakset, utstyres på en side med et latexbelegg.

Belegget består av stearamido-propyl-dimetyl-fJ-hydroksyetyl-ammonium-nitrat i en konsentrasjon på fra 2,75 til 3,20 vekt% referert til den samlede vekt av belegningsmidlet. I tillegg inneholder belegget en fornettbar metyl-metakrylat/etyl-akrylat/metylakrylamid-terpolymer,

som har en glassovergangstemperatur fra 40°C til 50°C og er tilstede i en konsentrasjon fra 0,8 5 til 1,16 vekt% referert til belegningsmidlets samlede vekt. Vektsforholdet av beleggets to bestanddeler, dvs. forholdet mellom nitrat og terpolymer ligger mellom 2,75:1 og 3,20:1.

I henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til fremstilling av folien belegges en enakset strukket polyesterfolie med latexbelegget som er definert ovenfor.

Den enaksede strukkede polyesterfolie oppvarmes til for-høyede temperaturer, hvorved vannet drives ut fra belegget, dvs. det fordamper. Den tørkede, belagte folie strekkes deretter i en retning, som er ortogonal til første strekk-retning, hvorved det oppstår den antistatiske, toakset strukkede polyesterfolie.

Polyesterbærefolien, hvorpå det antistatiske

sjikt påføres, kan bestå av enhver termoplastisk foliedannende polyester. Disse polyestere fremstilles ved kon-

densasjon av en dikarboksylsyre eller en av en slik syre resulterende lavere alkyldiester med en glykol. Som dikarboksylsyrer eller deres lavere alkyldiestere er det ifølge oppfinnelsen innbefattet: tereftalsyre, isoftalsyre, ftalsyre, 2,5-, 2,6- eller 2,7-naftalen-dikarboksylsyre, ravsyre, sebazinsyre, adipinsyre, azelainsyre, bibenzoin-syre, hexahydro-tereftalsyre samt bis-p-karboksyl-fenoksyl-etan.

En eller flere av disse dikarboksylsyrer eller deres lavere alkyldiestere reagerer med en eller flere glykoler, f.eks. etylenglykol, 1,3-propandiol, 1,4-butan-diol, neopentylglykol eller 1,4-cyklohexandimetanol. Ved at en eller flere diestere kan bringes til reaksjon med en eller flere glykoler er polyesterbærefolien ikke begrenset 'til homopolyester, men omfatter også kopolyester.

Polyetylentereftalat er av de foliedannende polyestere, de som foretrekkes ifølge oppfinnelsen. Polyetylen-teref talat-folien fremstilles av en polymer, som fremstilles ved polymerisasjon av bis-(2-hydroksyetyl)-tereftalat. Bis-(2-hydroksyetyl)-tereftalat selv fremstilles som mellomprodukt ved to forskjellige metoder. En metode til fremstilling av bis-(2-hydroksyetyl)-tereftalat består i den direkte forestring av tereftalsyre og etylglykol, slik det er omtalt i US-patent nr. 3.050.533. Ved denne metode <5>avdestilleres det som biprodukt dannede vann fra reaksjonsproduktet. Den annen metode til fremstilling av bis-(2-hydroksyetyl)-tereftalat består i omforestring av en dialkyl-ester av en tereftalsyre, fortrinnsvis dimetyltereftalat, med etylglykol. Fortrinnsvis bringes to mol etylglykol til ^reaksjon med ett mol dialkyltereftalat. Enda bedre er imidlertid anvendelsen av mer enn to mol etylglykol pr. mol dialkyltereftalat, da under disse betingelser omforestringsreaksjonens start forløper hurtigere og mer fullstendig. Omforestringsreaksjonen gjennomføres ved forhøyet temperatur. ' Fortrinnsvis ligger temperaturen omtrent mellom reaksjons-blandingens koketemperatur og inntil 250°C. Reaksjonen kan foregå ved atmosfærisk, forhøyet eller meget høyt trykk. Omforestringsreaksjonens biprodukt er en alkohol. Anvendes f.eks. dimetyl-tereftalat, så oppstår metanol. Alkoholen fjernes fra reaksjonsproduktet. For å øke rekasjonshastigheten kan det anvendes tallrike kjente katalysatorer ved omforestringsreaksjonen.

Ifølge dets fremstilling omdannes bis-(2-hydroksyetyl)-tereftalat til polyetylen-tereftalat nemlig ved oppvarming ved en temperatur som ligger over kokepunktet av etylglykolen eller reaksjonsblandingen under betingelser som bevirker fjerning av glykol eller vann. Oppvarmingen kan etter ønske foregå inntil en temperatur på 325°C.

Under oppvarmingen nedsettes trykket for at overskytende glykol eller vann avdestillerer hurtigere. Det ferdige polyetylentereftalat har en intrinsik-viskositet på mer enn 0,3 dl/g målt i ortoklor-fenol ved 25°C. Fortrinnsvis ligger intrinsik-viskositet av polymeren omtrent mellom 0,4

og 1,0 dl/g. Enda bedre er det riktignok når polyetylen-teref talatet har en intrinsik-viskositet fra ca. 0,5 til ca. 0,7 dl/g.

I en foretrukket utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, smeltes den polyesterfolie-dannende polymer og ekstruderes deretter på en polert, roterende støpetrommel, hvorved det dannes en forfolie. Deretter strekkes folien toakset, dvs. den strekkes i lengde- og i tverr-retning. Denne første strekkprosess av forfolien kan etter valg foregå i en av de ortogonale retninger. Strekkgraden som gir folien fasthet og seighet, kan i begge retninger være 3,0 til 5,0 ganger større enn forfoliens dimen-sjoner. Fortrinnsvis ligger strekkgraden ved 3,2:1 til 4,2:1. Strekningen gjennomføres ved temperaturer som ligger mellom omdannelsepunktet av annen orden og under smeltepunktet.

Eventuelt termobehandles folien etter strekningen så lenge inntil den krystalliserer.

I den foretrukne utformning, hvori det anvendes polyetylentereftalat, stabiliseres folien ved krystallise-ringen. Termobehandles en polyetylentereftalatfilm, så utsettes den for en temperatur som ligger mellom 190°C og 240°C, fortrinnsvis mellom 215°C og 235°C,

Latexbelegget som gir folien antistatiske egenskaper, gode forarbeidelsesforhold og høy transparens påføres fortrinnsvis først,etter at folien er strukket enakset. Fortrinnsvis strekkes polyesterfolien før belegget først i lengderetningen. I denne foretrukne utførelses-form belegges folien etter lengdestrekningen ved hjelp av en på dette området kjent teknikk.

Således kan belegget f.eks. foregå ved hjelp av valse-, forstøvnings-, slisse- og immersjonsinnretninger. Fortrinnsvis belegges polyesterfolien med latexovertrekk

ved valsepåføring.

Fortrinnsvis forbehandles den enakset strukkede folie før belegning ved hjelp av coronautladning. Dvs. folien utsettes før belegning for en coronautladning i en coronautladningsinnretning. Coronabehandlingen nedsetter polyesterfolieoverflatens hydrofobe karakter. Derved kan det vandige latexbelegg bedre fukte overflaten, hvorved adhesjonen mellom belegg og overflate forbedres.

Det på polyesterfolien påførte latexbelegg er

en dispersjon av 2,75 til 3,20 vekt% stearamido-propyl-dimetyl-3-hydroksyetyl-ammonium-nitrat referert til beleggets samlede vekt. Fortrinnsvis ligger denne ammonium-nitrat-forbindelses konsentrasjon omtrent mellom 2,9 og 3,1 vekt%, 1 referert til den samlede vekt. I en av de foretrukne ut-førelser utgjør konsentrasjonen av ammonium-nitrat-forbin-delsen ca. 3,0 vekt% referert til samlet vekt.

Belegningsmidlet inneholder videre en fornettbar metyl-metakrylat/etyl-akrylat/metakrylamid-terpolymer i en 'konsentrasjon fra 0,85 til 1,16 vekt%, referert til latexbeleggets samlede vekt. Terpolymeren er videre karakterisert ved en glassovergangstemperatur fra 4 0°C til 50°C. Fortrinnsvis anvendes terpolymeren i en konsentrasjon på 0,9 til 1,1 vekt% referert til den samlede vekt. I en ytterligere foretrukket utførelse er terpolymeren tilstede i en konsentrasjon på 1,0 vekt% referert til den samlede vekt. Terpoly-merens glassovergangstemperatur ligger i en foretrukket ut-førelse omtrent mellom 43°C og 47°C. Mer foretrukket har den en glassovergangstemperatur på ca. 45°C.

Latexbeleggets to bestanddeler, stereamido-propyl-dimetyl-Ø-hydroksyetyl-ammonium-nitrat og metyl-metakrylat/etyl-akrylat/metakrylamid-terpolymer står i et vektsforhold til hverandre på 2,75:1 til 3,20:1. I en foretrukket utførelse utgjør vektsforholdet mellom nitrat og terpolymer 2,75:1 til 3,0:1.

Etter belegning og før strekning tørkes folien ved oppvarmning ved en temperatur fra 90°C til 110°C. Fortrinnsvis ligger temperaturen mellom 95°C og 105°C.

I en foretrukket utførelse utgjør beleggets tykkelse på den biaksialt strukkede polyesterfolie etter tørkning minst 1,36 g pr. 92,9 m 2. Fortrinnsvis utguør tørrvekten 1,36 til 2,97 g pr. 92,9 m<2> belagt folie.

I en annen foretrukket utførelse utstyres den antistatisk belagte folie på den andre side med et nettbart akryl-polymersjikt. Akryl-polymersjiktet er i en foretrukket utførelse en nettbar etyl-akrylat/metyl-metakrylat/ metakryl-terpolymer. Belegget nettdannes med melamin-formaldehyd. Fortrinnsvis påføres belegget i en valseinnretning på den enakset strukkede polyesterfolie. Fortrinnsvis på-føres et latexbelegg, hvori de faste bestanddeler utgjør 3-4 vekt%, resten fra 96 til 97 vekt% består av vann. Belegget på den annen side tjener som forankring for akryl-og cellulose-lakkbelegg som det anvendes vanligvis i den reprografiske industri.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp

av noen eksempler.

Eksempel 1

En polyetylen-tereftalat-polymer ble smeltet og ekstrudert gjennom en slissdyse på en støpetrommel, som hadde en temperatur på ca. 20°C. Smeiten avkjølte og dannet en forfolie. Folien ble lengdestrukket nemlig med et strekk-forhold på 3,6:1 ved en temperatur på 80°C.

Den lengdestrukne folie ble coronabehandlet i en coronautladningsinnretning og deretter belagt med et latexbelegg ved hjelp av en vendedyptrykkbelegningsmaskin.

Det på polyesterfolieoverflaten påførte latexbelegg inneholdt 3 vekt% stearamido-propyl-dimetyl-p-hydroksyetyl-ammonium-nitrat, referert til samlet vekt av belegningsmidlet og 1 vekt% metyl-metakrylat/etyl-akrylat/metakryl-amid—terpolymer, referert til den samlede vekt. Terpolymeren er nettbar, fordi hexa-metoksy-metyl-melamin, et nettdannende melamin-formaldehyd-stoff er tilstede og er karakterisert ved en glassovergangstemperatur på 45°C.

Den gjenblivende bestanddel - vann - har i latexbelegget

en vektsdel på 96%.

Belegningsmidlet fremstilles i et første trinn ved blanding av stearamido-propyl-dimetyl-(3-hydroksyetyl-ammonium-nitrat og vann. Denne blanding blandes deretter med terpolymeren. De faste bestanddeler blandes med de vanlige blandeteknikker med vann og danner en jevn blanding.

Den med en coronautladning behandlede, lang-strukkede, belagte folie tørkes ved en temperatur på 100°C. Deretter ble folien tverrstrukket, nemlig med et strekk-forhold på 3,6:1. Den toakset strukkede folie ble oppvarmet til 230°C. Vekten av det endelig antistatiske belegg ligger

2

mellom 1,36 og 2,97 g pr. 92,9 m . Den samlede tykkelse

'av folien utgjør ca. 76,2 ym.

Eksempel 2

Med unntak av sammensetning av latexbelegget

> ble det gjennomført et sammenligningseksempel på nøyaktig samme måte som i eks. 1 for fremstilling av et 76,2 ym tykt toakset utrettet polyetylentereftalat (i det følgende kalt PET) belagt folie. I dette eksempel besto belegget av en vekt% stearamido-propyl-dimetyl-p-hydroksyetyl-ammonium-nitrat ( i det følgende kalt nitrat), referert til samlet vekt av belegningsmidlet (i det følgende kalt %) og dessuten av 1% nettbart metyl-metakrylat/etyl-akrylat/metakrylamid-

terpolymer (i det følgende kalt terpolymer) med en glassovergangstemperatur på 45°C og av 97% vann.

Eksempel 3

Et annet sammenllgningseksempel ble gjennomført

på nøyaktig samme måte som i Eks. 1 for fremstilling av en belagt folie unntatt latexbelegget, besto av 3% nitrat,

3% terpolymer og 94% vann.

Prøver av de PET-belagte folier, som var blitt fremstilt ifølge eks. 1-3, ble undersøkt på deres antistatiske-, friksjonskoeffisient-, og uklarhetsegenskaper.

Antistatiskegenskapene ble målt ved en kvalitativ prøve. Denne prøve - den såkalte "askeopptaksprøve" - består i å utskjære strimler som har standardmål fra folien og

rive folien seks ganger over en bomullsduk og å holde de revne steder av folien 2,54 cm over et med sigarettaske fylt askebeger.

Folier med utmerkede antistatiske egenskaper beveger ikke asken.

Beveges asken i askebegeret , men tiltrekkes imidlertid ikke til folieoverflaten, så klassifiseres folien som god.

En folie som betegnes som tilstrekkelig, bevirker at asken beveges, nærmer seg folieoverflaten og forblir i klebende dertil i en liten grad.

En folie klassifiseres som dårlig når store mengder aske tiltrekkes på folieoverflaten og forblir klebende derpå.

Undersøkelsen gjennomføres en annen gang på den lmotsatt liggende folieside. Den endelige klassifisering fore-går ved hjelp av de dårligere verdier, når prøveresultatene er forskjellige.

Undersøkelse av friksjonskoeffisienten (COF) som tjener til fastleggelse av foliens glideevne, ble gjennomført i etter standardmetoden ifølge ASTM D 1894-68. Alle folie-prøver som ble underkastet denne prøve ble preparert ifølge ASTM D 618, fremgangsmåte A.

En god- glideevne (eller forar.beidelsesevne) har folier, hvis statiske og kinetiske friksjonskoeffisient ligger mellom 0,3 og 0,5. Under 0,2 er glideevnen for stor, folier med en slik friksjonskoeffisient teleskoperer. De bare lar seg vanskelig oppvikle og klassifiseres derfor som ikke-tilfredsstillende. Over 0,5 er glideevnen utilstrekkelig, folier med en høyere friksjonskoeffisient enn 0,5 tenderer til blokkering. I dette tilfelle glir folien over-hodet ikke mer over en overflate hvormed den er i berøring.

Uklarhetsprøven, den beste angivelse over folie-transparensen fastlegges ved hjelp av ASTM-prøvemetode D 1003-61, fremgangsmåte A, avsnitt 7.

En uklarhet for en 76,2 tykk PET-belagt folie som har en verdi på 1,2% eller enda lavere verdi, kan betegnes som godtagbar. Jo lavere uklarhetsprosenten er, desto klarere er folien. En uklarhet på mer enn 1,2% er ikke godtagbar.

I tillegg ble det adskilt mellom bestandige og ikke-bestandige latexbelegg. Et bestandig latexbelegg er et belegg som iløpet av minst én uke bevarer sin emulsjons-tilstand. Et ikke-bestandig latexbelegg er et belegg som skiller seg i et to-fase-system.

Dessverre viste det seg at den i eks. 1-3 anvendte PET-ipolymer ble forurenset. Derfor er omgivelsene angående uklarhet for disse eksempler ikke ubetinget riktige.

Undersøkelsene av folien ifølge eks. 1-3 er oppstilt i tabell I. . Ovennevnte resultater <y>iser at eks. 1, dvs. folien fremstilt ifølge oppfinnelsen har utmerkede antistatiske egenskaper, selv ved 40% relativ fuktighet, enda har godtagbar glideevne og god latexbestandighet.

Den ifølge eks. 3 fremstilte folie, hvori nitratet var tilstede til 1% og terpolymeren til 3% i belegningsmidlet, hadde det utilstrekkelige antistatiske egenskaper. Derfor er det i denne forbindelse å fastslå at enskjønt askeopptaksprøven enda var god ved 50% relativ luftfuktighet, viste den samme prøve ved en lavere relativ luftfuktighet - nemlig ved 4 2% - utilstrekkeligheten ved dette belegg.

Den ifølge eks. 2 fremstilte folie hadde bare inntil 4 5% relativ luftfuktighet gode antistatiske egenskaper.

Jo lavere den relative luftfuktighet, desto mer utpreget er polyesterfoliens tendens til å opplade seg statisk og desto strengere må overprøvningen av virkningen av det antistatiske belegg gjennomføres. Hver måling av den relative luftfuktighet ble gjennomført ved temperaturer på ca. 22°C til 23°C.

Eksempel 5

Eksempel 1 ble gjentatt med det unntak at siden overfor den antistatisk belagte folieside ble utstyrt med et lakkbelegg som besto av 3% metyl-metakrylat/etyl-akrylat/ metakrylamid-terpolymer, som ble nettdannet med hexa-metoksy-metyl-melamin, og av 97% vann. Belegningen ble påført ved hjelp av en véndedyptrykkvalse på den langstrakte PET-belagte folie og tørket, samtidig og på samme måte som det antistatiske belegg på den annen side. Det herav dannede produkt var en toakset strukket 76,2 ym tykk PET-belagt folie som på en side var belagt med det i eks. 1 omtalte antistatiske belegg og på den annen side med det ovenfor omtalte nettdannede akrylbelegg. Tørrvekten av det nettdannede akrylbelegg lå mellom 1.47 og 3,21 g pr. 100 m 2.

Eksempel 6 og 7

To sammenligningseksempler ble gjennomført

på samme måte som eks. 5, unntatt at det antistatiske overtrykk foregikk av forskjellige latexbelegg. I eks. 6 besto latexbelegget av 2% nitrat, 1% terpolymer og 97% vann. I eks. 7 besto latexbelegget av 3% nitrat, 2% terpolymer

og 95% vann. Man fikk belagte, toakset strukkede folier som adskilte seg fra folien ifølge eks. 5 bare ved de forskjellige konsentrasjoner av det antistatiske beleggs bestanddeler.

Eksempel 8

Foliene som var blitt fremstilt ifølge eks. 5-7 ble undersøkt på deres antistatiske-, glide- og transparens-egenskaper ved de samme prøvingsfremgangsmåter som allerede omtalt. Resultatene er oppstilt i Tabell II:

Det kan fastslås at den ifølge oppfinnelsen fremstilt folie i alle.henseende var.godtagbar. Den ifølge eks. 6 fremstilte folie som har et nitratspeil som går ut over foreliggende oppfinnelses ramme, hådde ikke godtagbare antistatiske egenskaper og ble derfor ikke undersøkt på transparens og glideevne. Den ifølge eks. 7 fremstilte folie var riktignok godtagbar, imidlertid hadde latexbelegget ingen bestandighet iløpet av en uke.

Eksempel 9

En 76,2 ym tykk, toakset strukket PET-belagt folie ble fremstilt nøyaktig i henhold, til fremgangsmåten og beleggene som ble anvendt i Eks. 5, dvs. de antistatiske latexbelegg besto av 3% nitrat, 1% terpolymer og 96% vann.

Eksempel 10 og 11

To ekstra sammenligningsforsøk ble utført med unntak av sammensetningen av det antistatiske latexbelegg nøyaktig som fremgangsmåten anvendt i éks. 9. Folien som ble fremstilt ifølge eks. 10 inneholdt 3% nitrat og 2% terpolymer (som i eks. 7). Folien som ble fremstilt ifølge eks. 11 inneholdt 4% nitrat og 1% terpolymer.

Eksempel 12

De ifølge eks. 9-11 fremstilt folier ble under-søkt i henhold til de allerede omtalte fremgangsmåter.

I tillegg ble det gjennomført en enda sterkere kvantitativt rettet undersøkelse for å fastlegge foliens antistatiske egenskaper. Undersøkelsen besto i måling av den spesiefikke overflatemotstand av folien. Fremgangsmåten som ble anvendt til måling av denne verdi omtales i ASTM-prøve D 257-66.

En spesifikk overf latemotstand på lO^ohm eller mindre danner en folie med gode antistatiske egenskaper.

En spesifikk overf latemotstand som er større enn 10^ ohm.

klassifiseres som utilstrekkelig.

Undersøkelsesresultatene er oppført i tabell III:

De ovenfor anførte resultater bekrefter de utmerkede resultater for folien fremstilt ifølge oppfinnelsen ifølge eks. 9.

Den ifølge eks. 10 fremstilte sammenlignings-folie har uantagbare antistatiske karakteristika. Askeopptak ved 36,5% relativ luftfuktighet var imidlertid uantagelig på den akrylbelagte side. Det kan fastslås at angivelsene over den spesifikke overflatemotstand bekrefter den konklu-sjon som fremkom fra askeopptaksprøven. Det kan fastslås at askeopptaksprøven ved 36,5% relativ luftfuktighet på

den antistatisk belagte .Side ble klassifisert som god.

Som nevnt ovenfor er den fastslåtte klassifisering av den laveste av de to verdier og i målingen av foliens to sider.

Den ifølge eks. 11 fremstilte folie var ubrukelig på grunn av dens utilstrekkelige glideegenskaper.

Eksempler 13- 15

Det ble gjennomført en rekke forsøk for å fastlegge virkningen av et belegg som ligner det belegg som er omtalt i US-patent nr. 3.264.136. I dette patent anføres en PET-belagt folie som eksempel som er belagt med en be-legningsdispersjon som besto av 0,14 vekt% polymetyl-metakrylat og 0,2 volum% stearamido-propyl-dimetyl-3-hydroksyetyl-ammonium-nitrat, dvs.de samme kompoenter som de som anvendes ifølge oppfinnelsen og som i eksemplene betegnes som "nitrat". En volumkonsentrasjon på 0,2% tilsvarer omtrent en vektkonsentrasjon som ligger mellom 0,2 og 0,3%

da nitratets spesifikke vekt er omtrent 1.

For å fastlegge virkningen av den ovennevnte belegningssammensetning ble eks. 13 gjennomført ifølge den fremgangsmåte som ble omtalt i eks. 1. Samtidig ble det anvendt et annet latexbelegg som besto av 0,5 vekt% polymetyl-metakrylat, referert til den samlede vekt av sammensetningen, og 0,5% nitrat, for fremstilling av en toakset strukket 76,2 ym tykk, PET-belagt folie. Eks. 14 adskiller seg fra eks. 13 bare ved at det ble valgt et annet belegg.

En tredje beleggsammensetning ble anvendt til fremstilling av en ytterligere PET-belagt folie. En folie ble fremstilt ifølge eks. 15 etter den samme fremgangsmåte som i eks. 13 og 14 med det unntak at latexbelegget besto av 1% polymetyl-metakrylat, 3% nitrat og 96% vann.

Foliene som ble fremstilt ifølge eks. 13-15

ble såvel undersøkt på deres antistatiske-, glide- og uklarhetsegenskaper, som også på belegningsmidlets bestandighet. Resultatet av disse prøvefremgangsmåter er oppstilt i tabell IV:

Som resultatene av tabellen angir har foliene

i Eks. 13 dårlige glideegenskaper. I alle andre henseender var foliene og bestandigheten av belegningsmidlet godtag-bart.

Eks. 14 viser ubrukeligheten av et latexbelegg med en nitratvektsdel på bare 0,5%, selv når polymetyl-metakrylat anvendes som annen komponent. Som askeopptaks-prøven viser er de antistatiske egenskaper av dette belegg, selv ved anvendelse av en høyere nitratkonsentrasjon enn det som foreslås i US-patent 3.264.136 ubrukelig. Og dette enskjønt konsentrasjonen av polymetyl-metakrylat likeledes ble øket tilsvarende, slik den anvendes i henhold til oppfinnelsen for terpolymeren.

Eks. 15 viser at anvendelsen av polymetyl-metakrylat i stedet for terpolymer ikke er tilstrekkelig. Transparensen og glideegenskapene av denne folie er ubrukelig.

Det må også betones at latexbelegg, hvori det anvendes polymetyl-metakrylat på grunn av belegningsmidlets ubestandighet er ubrukelig. Latexbeleggene fra eks. 14

(0,5% polymetyl-metakrylat) og fra eks. 15 (1,0% polymetyl-metakrylat) viste begge faseskilling iløpet av én uke.

Eksempel 17- 22

Det ble gjennomført seks forsøk for å bestemme innvirkningen av vektsforholdet av nitratet i forhold til terpolymeren. Det ble fremstilt tilsvarende toakset strukkede PET-belagte folier ifølge den i eks. 1 anførte fremgangsmåte, idet imidlertid sammensetningen av det antistatiske latexbelegg differensierte. I hvert av de seks eksempler inneholdt belegningsmidlet 1 vekt% terpolymer, imidlertid forskjellige nitratkonsentrasjoner. Latexbelegget i eks. 17 inneholdt 2 vekt% nitrat, i hvert ytterligere eksempel ble nitratkonsentrasjonen øket rundt 0,25%, således at belegget i eks. 22 inneholdt 3,25% nitrat. Således endret forholdet mellom nitrat og terpolymer seg fra 2,00 i eks. 17 til 3,25% i eks. 22. Herved kan det fastslås at den til den belagte side motliggende side forble ubelagt.

De ifølge eks. 17-22 fremstilte prøver ble undersøkt for å fastslå de antistatiske-, glide- og transparens-egenskaper av den ensidig belagte 76,2 ym tykke, toakset strukkede PET-folie. Alle foliers uklarhetsverdier var godtagbare i alle tilfeller.

Alle prøvers askeopptaksprøve ble gjennomført ved 37% relativ luftfuktighet og ved 25°C til 26°C og vurdert som god. Dessuten var latexbestanddelen for alle belegningsprøver som ble anvendt i denne undersøkelses-fremgangsmåte tilfredsstillende. De resterende resultater som besto i en gjentagelse av askeopptaksprøven ved lavere luftfuktighet er oppført i nedenstående tabell V:

De ved 31,0 resp. 31,5 % relativ luftfuktighet gjennomførte målinger ved askeopptaksprøven viser at for foliens antistatiske egenskaper ble det funnet godtagbare resultater når nitrat-terpolymer-vektsforholdet lå mellom 2,75 og 3,20. Lavere mengder førte til utagbare antistatiske egenskaper.

Alle foliers glideegenskaper som var fremstilt

i eks. 17-2 2 var i det store og hele godtagbare med unntak av eks. 22.

Eksempel 24- 29

Den for foliene i eks. 17-22 omtalte under-søkelser ble gjentatt i henhold til den ovenfor omtalte fremgangsmåte med en liten modifikasjon. Dvs. undersøkel-sen av foliene ifølge eks. 17-22 ble gjentatt for det tilfelle, hvor den til den antistatisk belagte side overfor-liggende side ble belagt med det i eks. 5 omtalte nettdannede akrylbelegg. Belegningskonsentrasjonen av det nett-bare akrylbelegg utgjorde imidlertid 3,2 vekt% referert til latexsammensetningens samlede vekt.

De ifølge eks. 24-29 anvendte folier ble under-søkt på de i eks. 17-22 undersøkte egenskaper. I alle eksempler ble det oppnådd godtagbare uklarhetsverdier.

I tillegg ble latexbestandigheten vurdert som god. Likeledes som i eks. 17-22 var askeopptaksprøven ved 37% relativ luftfuktighet og 25°C i alle tilfelle godtagbar, likeledes som ved en relativ luftfuktighet på 31%.

Resultatene er oppstilt i tabell VI:

<A>DS§ElSDiS3§£_til_tabell_VIA

Anmerkning 1: Askeopptaket ble gjennomført ved 31%

relativ luftfuktighet og ved 24°C

Anmerkning 2: I alle tillfeller utgjorde terpolymer-konsentrasjonen i belegningsmidlet,

referert til samlet vekt, 1 vekt%.

Anmerkning 3: A = akrylbelagt side

Anmerkning 4: B = antistatisk belagt side.

De ovenfor anførte resultater stemmer for-såvidt overens med resultatene fra eks. 17-22 såvidt det gjelder de antistatiske karakteristika (askeopptak). Glideegenskapene av alle prøvene, med unntak av eks. 29, var godtagbare.

De ovenfor angitte utførelser og eksempler forklarer oppfinnelsens rammer.

Claims (16)

1. Biaksialt strukket polyesterfolie, fortrinnsvis polyetylen-tereftalat, som på en side har et antistatisk belegg som inneholder stearamado-propyl-dimetyl-S-hydroksyetyl-ammonium-nitrat og en polymer, og eventuelt på den andre side et polymert for-ankr ingssjikt, karakterisert ved at det antistatiske belegg er påført fra et latex-belegningsmiddel som inneholder a) 2,75-3,20 vekt-% steanamido-propyl-dimetyl-g-hydroksyetyl-ammonium-nitrat og b) 0,85-1,16 vekt-% fornettbar metyl-metakrylat/etyl-akrylat/ metakrylamid-terpolymer med en glassovergangstemperatur på 40-50°C, idet forholdet a:b ligger mellom 2,75:1 og 3,20:1.

2. Folie ifølge krav 1, karakterisert ved at belegningsvekten minst er 0,0146 g/m2 .

3. Folie ifølge et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at belegningsvekten ligger mellom 0,014 6 g/m<2> og 0,032 g/m2 .

4. Folie ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at forholdet a:b ligger mellom 2,75:1 og 3,0:1.

5. Folie ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at komponent a) er tilstede i belegningsmidlet i en mengde på 2,9-3,1 vekt-%, fortrinnsvis i en mengde på 3,0 vekt-%.

6. Folie ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at komponent b) er tilstede i belegningsmidlet i en mengde på 0,9-1,1 vekt-%, fortrinnsvis i en mengde på 1,0 vekt-%.

7. Folie ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at terpolymeren b) har en glassovergangstemperatur på 43-47°C, fortrinnsvis på 45°C.

8. Folie ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at den på den andre side er påført et sjikt av komponent b), idet belegningsmidlet er en latex som inneholder 3,0-4,0 vekt-% av komponenten.

9. Fremgangsmåte til fremstilling av en folie ifølge krav 1-8, karakterisert ved at man foretar belegning etter første strekketrinn, etter belegningen bringer folien til en temperatur mellom 90 og 110°C og tørker belegget, og deretter strekker folien i den ortogonale retning til første strekkeretning.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at den biaksialt strukkede folie oppvarmes til melldm 190 og 240°C.

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 9-10, karakterisert ved at belegget påføres ved valsefremgangsmåte^

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at belegningen påføres ved vendedyp-trykkfremgangsmåte.

13. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 10-12, karakterisert ved at det belegges en lengdestrukket folie.

14. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 10-13, karakterisert ved at folien belegges på den andre siden med en latex som inneholder 3,0-4,0 vekt-% metyl-metakrylat/etylakrylat/metakrylamid-terpolymer med en glassovergangstemperatur på 40-50°C.

15. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 10-14, karakterisert ved at den enakset strukkede folie før belegningen underkastes en corona-utladning.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at en lengdestrukket folie underkastes corona-utladning.