NO156964B - Tannpleiemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et tannpleiemiddel og nærmere bestemt et tannpleiemiddel eller en tannpasta (omfattende en gel) i hvilken en gelmiddelblanding er tilstede.

Gelmidler (eller bindemidler) blandes med en væske-

fase som typisk omfatter vann og/eller fuktemiddel for å

få en kremlignende eller gellignende struktur. De mest utstrakt anvendte gelmidler omfatter natriumcarboxymethylcellulose og viscarin. I enkelte tannkremer er imidlertid disse gelmidler beheftet med vesentlige ulemper. For eksempel er natriumcarboxymethylcellulose ikke forlikelig med forskjellige vanlige tannpleiemiddelbestanddeler, som toverdig tinnfluorid og kationaktive antibakterielle midler, som klorhexidin. Dessuten kan den bli utsatt for angrep av cellulase, spesielt i varme klimaer. Viscarin anvendt som tannkrembindemiddel vil kunne forårsake at kremen mister sin evne til å beholde form av et bånd når den ekstruderes fra en tannkremtube. Dessuten kan tannkremer som inneholder viscarin lett bli misfarvet.

Blant de gelmidler som er blitt foreslått for tannkremer og beslektede blandinger kan nevnes xanthan og guargummi. Tidligere forslag er blitt fremsatt i britiske patentskrifter 1372382 (xanthan) og 1425922 (xanthan),

japansk publisert patentsøknad 7277/67 (xanthan), japansk publisert patentsøknad 28162/72 og US patentskrift 4081526 (begge xanthan og guargummi anvendt adskilt), US patentskrift 3723408 (guargummi), US patentskrift 4122162 (guargummi) og US patentskrift 3506757 (xanthamonaskolloid).

Det skal bemerkes at et fortykningsmiddel av tre komponenter og inneholdende xanthan og guargummi og dessuten stivelse er blitt foreslått i britisk patentskrift 1534626

som et nyttig fortykningsmiddel for trykking av tekstiler,

for salatdressinger og for slam for boring av oljebrønner.

Det er imidlertid i forbindelse med den foreliggende opp-finnelse blitt iakttatt at denne kombinasjon av tre komponenter ikke gir en ønsket kremlignende eller gellignende struktur for en tannkrem sammen med et væskesystem (vann-fuktighetsbevarende middel).

Oppfinnelsen angår et tannpleiemiddel som er særpreget ved at det omfatter 20-75 vekt% av en vandig, flytende bærer som inneholder 14-24,5 vekt% sorbitol, basert på midlets vekt, og at tannpleiemidlet som gelmiddel inneholder 0,5-1,5 vekt% av en xanthan/guargummiblanding,idet vektforholdet mellom xanthan og guargummi er 1:3-1:10.

Til tross for de mange tidligere forslag angående separat bruk av xanthan og guargummi i tannpleiemidler. har det ikke vært fremsatt noe eget forslag om å anvende disse i kombinasjon med hverandre, og det har ifølge oppfinnelsen vist seg at tannpleiemidler med den spesifiserte kombinasjon oppviser ønskede rheologiske egenskaper. Slike egenskaper omfatter en korrekt viskositetsstrømningshastighet, ekstruder-ingsegenskap, evne til å beholde båndform (eller "stand-up") og evne til å fylle tuber.

Det er en videre fordel ved oppfinnelsen at et tannpleiemiddel som inneholder gelmiddelkombinasjonen, er forlikelig med andre tannpleiemiddelbestanddeler, som toverdig tinnfluorid og klorhexidin.

Det er en ytterligere fordel ved oppfinnelsen at tannkremen har ønsket farvekarakter og at den er sterkt hvit når den ikke er <p>igmentert eller farvet med et organisk farve-stoff.

Ytterligere fordeler vil fremgå av den nedenstående forklaring.

Xanthangummi er et fermenteringsprodukt som fremstilles ved innvirkning av bakterier av slekten Xanthomonas på kull-hydrater. Fire arter av Xanthomonas, dvs. X. campetris.

X. phaseoli, X. malvocearum og X. carotae, er i litteraturen blitt angitt å være de mest effektive gummiprodusenter.

Selv om den nøyaktige kjemiske struktur ikke er blitt bestemt, er det alminnelig akseptert at den er et heteropoly-saccharid med en molekylvekt på flere millioner. Den inneholder D-glucose, D-mannose og D-glucuronsyre i molforholdet 2,8:3:2,0. Molekylet inneholder 4,7% acetyl og ca. 3% pyruvat. Den foreslåtte kjemiske struktur kan finnes i McNeely og Kang, Industrial Gums, ed. R.L. Whistler, CH XXI, 2nd Edition, New York, 1973. Metoden for dyrking, isoler-ing og rensing av xanthangummien finnes også i denne publika-sjon. En ytterligere beskrivelse av xanthangummi finnes i Manufacturing Chemist, mai 1960, s. 206-208 (omfattende en angivelse på side 208 angående muligheten for å anvende gummier som er beskrevet i publikasjonen, for fremstilling av tannpastaer).

Guargummi er kjemisk klassifisert som en galactomannan-gummi og er avledet fra frø av guarplanten, Cyanaposis tetragonolobus. Den handelstilgjengelige gummi utgjøres av en i det vesentlige ren endosperm fra disse frø. Den er spesielt nyttig for det foreliggende tannpleiemiddel i kombinasjon med xanthan, som den rene gummi. Imidlertid er derivater, som oxydert guargummi, carboxymethylert guargummi eller hydroxyalkylerte guargummier også anvendbare. Hydroxyalkylguargummiderivatene omfatter hydroxyether- og hydroxypropylguar. En ytterligere beskrivelse av guargummi finnes i kapittel XIV ("Guar Gum") av Koldstein et al, s. 303-321 av Industrial Gums, 2nd Edition av Whistler,

Academic Press, New York, San Francisco, London 1973.

Som angitt er forholdet mellom xanthan og guargummi i tannpleiemidlet ifølge oppfinelsen 1:3-1:10 basert på vekt. Når større forholdsvise mengder av xanthan eller guargummi

er tilstede, forringes kombinasjonen av flytbarhet og ekstruderingsevne og "stand-up" for et rheologisk ønsket tannpleiemiddel. Det skal spesielt nevnes at dersom forholdet mellom xanthan og guargummi er minst 1:1 og opp til 10:1 basert på vekt eller når gelmidlet utelukkende utgjøres av xanthan, er tannkremen mer flytende enn hva som er ønsket

for salg, og når forholdet mellom xanthan og guargummi er over ca. 5:1, basert på vekt, blir "stand-up"-evnen sterkt forringet. Når likeledes guargummi er det eneste tilstede-værende gelmiddel, forringes viskositets-, ekstruderings- og "stand-up"-egenskapene.

Det er verdt å merke seg at en blanding av xanthan og guargummi som kan anvendes ifølge oppfinnelsen, er tilgjengelig i handelen under handelsbetegnelsen DP 4-33. Gelmidlet anvendes i tannpleiemidlet ifølge oppfinnelsen i en imengde som gir en kremlignende eller gellignende kon-

sistens. Slike mengder er 0,5-1,5 vekt%.

Et fortykningsmiddel, som siliciumdioxydaerogel, kan også være tilstede, typisk i en mengde av 5-10 vekt%. Væske-fasen som mengdemessig er slik avpasset i forhold til blandingen av xanthan og guargummi at det fås en kremlignende eller gellignende konsistens, omfatter sorbitol som fuktighetsbevarende middel, typisk tilgjengelig i handelen i form av en 70%-ig vandig oppløsning. Adskilt tilsatt vann for-uten det vann som forekommer i sorbitoloppløsningen, kan også være tilstede. Glycerol som er et vanlig anvendt fuktighetsbevarende middel for tannpleiemidler, anvendes fortrinnsvis ikke sammen med blandingen av xanthan og guargummi. Imidlertid kan andre fuktighetsbevarende midler, som polyethylen-glycol med lav molekylvekt (f.eks. 200-600) eller propylen-glycol, anvendes. Det samlede væskeinnhold i tannpleiemidlet er 20-7 5 vekt%, og sorbitolen er tilstede i en mengde av 14-2 .4,5 vekt% av tannpleiemidlet svarende til 20-35 vekt% av 70 vekt%-ig sorbitoloppløsning. Når en klar tannpleiemiddelgel dannes, er vannmengden, bortsett fra den vannmengde som befinner seg i den 70 vekt%-ige sorbitol-oppløsning, i alminnelighet opp til 5 vekt% av tannpleiemidlet.

Tannpleiemidlet omfatter dessuten et tannpleiemessig aksepterbart, vannuoppløselig poleringsmateriale. Eksempler på poleringsmaterialer er vannuoppløselig natriummetafosfat, kaliummetafosfat, trikalsiumfosfat,. kalsiumfosfatdihydrat, vannfritt dikalsiumfosfat, kalsiumpyrofosfat, magnesium-orthofosfat, trimagnesiumfosfat, kalsiumkarbonat, aluminiumoxyd, hydratisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zirkonium-silikat, siliciumdioxyd, natriumaluminiumsilikat (omfattende amorft siliciumdioxyd med kombinert aluminiumoxyd), bentonitt eller blandinger derav. Poleringsmaterialene omfatter fortrinnsvis uoppløselig natriummetafosfat, dikalsiumfosfat, siliciumdioxydgel, komplekst amorft natriumaluminiumsilikat eller hydratisert aluminiumoxyd (f.eks. malt ct-aluminiumoxydtrihydrat) .

Aluminiumoxyd, spesielt det a-aluminiumoxydtrihydrat som selges under handelsbetegnelsen C333 og som har et aluminiumoxydinnhold av 6 4,9 vekt%, et siliciumdioxydinn-hold av 0,008%, et innhold av treverdig jernoxyd av 0,003%

og et fuktighetsinnhold av 0,37% ved 110°C og som har en egenvekt av 2,42 og en slik partikkelstørrelse at 100% av partiklene er mindre enn 50^um og 84% mindre enn 20^um, er spesielt fordelaktig.

Når visuelt klare geler eller klare geler som inneholder et opasifiserende hvitemiddel anvendes, er et poler-ingsmiddel av kolloidalt siliciumdioxyd, som de kvaliteter som selges under varemerket Syolblanc® (tidligere Syloi eller under varemerket Santocel<®>, som Santocel® 100, eller natriumaluminiumsilikatkomplekser, spesielt nyttige da de har brytningsindekser som er meget lik brytningsindeksene for de gelmiddel-væske (omfattende fuktemiddel)-systemer som er vanlig anvendt i tannpleiemidler. Slike polerings-midler kan også anvendes i ugjennomsiktige kremer.

En lang rekke av de såkalte "vannuoppløselige" poleringsmaterialer er anionaktive av karakter og omfatter også små mengder oppløselig materiale. Således kan uopp-løselig natriummetafosfat fremstilles på en hvilken som helst egnet måte, som beskrevet i Thorpe's Dictionary of Applied Chemistry, Volume 9, 4th Edition s. 510-511. De former av uoppløselig natriummetafosfat som er kjent som Madrellsalt og Kurrol's salt er ytterligere eksempler på egnede materialer. Disse metafosfatsalter oppviser en meget lav oppløselighet i vann og blir derfor vanligvis betegnet som uoppløselige metafosfater. I disse finnes en mindre mengde oppløselig fosfatmateriale i form av forurensninger, som regel i en mengde av noen få prosent, som opp til 4 vekt%. Mengden av oppløselig fosfatmateriale som antas å omfatte

et oppløselig natriumtrimetafosfat når det dreier seg om uoppløselig natriummetafosfat, kan om ønsket reduseres ved vasking med vann. Det uoppløselige alkalimetallmetafosfat blir typisk anvendt i pulverform med en partikkelstørrelse slik at ikke over 1% av materialet er større en 37yum.

Poleringsmaterialet er i alminnelighet tilstede i

en mengde av 15-75 vekt% av tannpleiemidlet.

For visse utførelsesformer av oppfinnelsen er en fluorgivende forbindelse tilstede i munnpleiemidlet. Disse forbindelser, .kan^vaere svakt oppløselige i vann eller de kan være fullstendig oppløselige i vann. De er særpregede ved at de er istand til å frigjøre fluoridioner i vann og ved at de i det vesentlige ikke reagerer med andre forbindelser i munnpleiemidlet. Blant disse materialer kan nevnes uor-ganiske metall- og tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kaliumfluorid, ammoniumfluorid, blyfluorid, et kobber-

fluorid som énverdig kobberfluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som toverdig tinnfluorid eller toverdig tinnklor-fluorid, natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natrium-fluorzirkonat, natriummonofluorfosfat eller aluminiummono-eller difluorfosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natrium- og toverdige tinnfluorider, natriummonofluor-

fosfat eller blandinger derav, er foretrukne. Toverdig tinnfluorid eller en blanding av natriumfluorid og natrium-monof luorfosf at er spesielt ønskelig.

Mengden av den fluorgivende forbindelse er i en viss

grad avhengig av typen av forbindelsen og av dens oppløselig-het, men den må være en ugiftig mengde som typisk vil fri-gjøre maksimalt ca. 1 vekt% av midlet.

En hvilken som helst egnet minstemengde av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende tilstrekkelig av denne forbindelse til at det frigjøres 0,005-1%, fortrinnsvis ca. 0,1%, fluoridioner. Når alkali-metallfluorider og toverdig tinnfluorid anvendes, vil denne bestanddel typisk være tilstede i en mengde av opp til 2 vekt%, basert på vekten av tannpleiemidlet, fortrinnsvis 0,05-1 vekt%. Når natriummonofluorfosfat anvendes, kan forbindelsen være tilstede i en mengde av opp til 7,6 vekt%, og mer typisk 0,76 vekt%. Når en blanding av natriummonofluorfosfat og natriumfluorid er tilstede, er forholdet mellom disse fortrinnsvis 1:1-3:1, basert på det fluor som hvert av disse salter tilveiebringer.

Et egnet overflateaktivt eller rensende materiale kan være tilstede i tannpleiemidlene. Slike forlikelige materialer er ønskede for å oppnå ytterligere rensende, skumdannende og antibakterielle egenskaper avhengig av den spesielle type av overflateaktivt materiale, og de velges i overensstemmelse hermed. Disse rensemidler er som regel vannoppløselige, organiske forbindelser og kan ha en an-ionaktiv, ikke-ionogen eller kationaktiv struktur. Det foretrekkes som regel å anvende de vannoppløselige rensemidler som ikke er såper, men syntetiske, organiske rensemidler. Egnede rensemidler er kjente og omfatter f.eks.

de vaskeaktive vannoppløselige salter av høyere fettsyre-monoglyceridmonosulfat (f.eks. natriumkokosnøttfettsyre-monoglyceridmonosulfat), av høyere alkylsulfat (f.eks. natriumlaurylsulfat), av alkylarylsulfonat (f.eks. natrium-dodecylbenzensulfonat), av høyere fettsyreestere av 1,2-dihydroxypropansulfonat (f.eks. natriumkokosnøttfettsyre-ester av 1,2-dihydroxypropansulfonat), alifatisk alkohol eller ethoxylerte sulfater etc.

Tannkremen kan også inneholde minst ett av de i

det vesentlige mettede, høyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske monocarboxylsyreforbindelser, som de som har 12-16 carbonatomer i acylradikalet. Aminosyredelen er i alminnelighet avledet fra de lavere, alifatiske, mettede monoaminocarboxylsyrer med 2-6 carbonatomer, som regel monocarboxylsyreforbindelsene. Egnede forbindelser er fettsyreamidene av glycin, sarcosin, alanin, 3-amino-propan-syre eller valin med 12-16 carbonatomer i acylgruppen. Det foretrekkes imidlertid å anvende N-lauroyl-,N-myristoyl-eller N-palmitoylsarcosidforbindelsene for å oppnå optimale virkninger.

Amidforbindelsene kan anvendes i form av den frie

syre eller fortrinnsvis i form av de vannoppløselige salter av denne, som alkalimetall-, ammonium-, amin- eller alkylol-aminsaltene. Spesielle eksempler på disse er natrium-

eller kalium-N-lauroyl-, -myristoyl- eller -palmitoyl-sarcosidene, ammonium- eller ethanolamin-N-lauroylsarcosid, N-lauroylsarcosin eller natrium-N-lauroylglycid eller alanin. For enkelhets skyld skal henvisning til "aminocarboxylsyre-forbindelser" eller "sarcosid" etc. gjelde slike forbindelser som har en fri carboxylgruppe, eller de vannoppløselige carboxylsalter.

Slike materialer anvendes i ren eller i det vesentlige ren tilstand. De bør være så frie som praktisk mulig for såpe eller lignende høyere fettsyremateriale som er til-bøyelig til å redusere disse forbindelsers aktivitet. Ifølge vanlig praksis utgjør mengden av et slikt høyere fettsyremateriale under 15 vekt% av amidet og utilstrekkelig til i det vesentlige uheldig å innvirke på dette, og fortrinns-

vis under 10 vekt% av amidmaterialet.

De forskjellige overflateaktive materialer kan anvendes

i en hvilken som helst egnet mengde, i alminnelighet fra 0,5 til 10 vekt%, fortrinnsvis fra 0,5 til 5 vekt%, av tannpleiemidlet, og 1,5-2 vekt% er spesielt foretrukne.

For enkelte formål kan det være ønsket å innføre antibakterielle midler i tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Det er et særtrekk ved oppfinnelsen som det er verdt å

merke seg at blandingen av xanthan og guargummi er forlikelig med slike antibakterielle midler (f.eks. 1,6-di-p-klorfenylbiguanidhexan). Typiske antibakterielle midler som kan anvendes i en mengde av 0,01-5 vekt%, fortrinnsvis 0,05-1,0 vekt%, av tannpleiemidlet, omfatter N 1 -4(klorbenzyl)-N 5-(2,4-diklorbenzyl)biguanid, p-klorfenylbiguanid,

4-klorbenzyhydrylbiguanid,

4- klorbenzhydrylguanylurea,

N-3-lauroxypropyl-N^-p-klorbenzylbiguanid,

1,6-di-p-klorfenylbuguanidhexan,

1-(lauryldimethylammonium)-8-(p-klorbenzyldimethyl

ammonium)octandiklorid,

5,6-diklor-2-guanidinobenzimidazol,

N<1->p-klorfenyl-N<5->laurylbiguanid,

5- amino-l,3-bis(2-ethylhexyl)-5-methylhexahydropyrimidin eller de ugiftige syreaddisjonssalter derav.

Hvilke som helst egnede smaks- eller søtningsmidler

kan anvendes for å sette; smak på tannpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på egnede smaksmidler omfatter de smaksgivende oljer, f.eks. oljer av grønn mynte, pepper-mynte, vintergrønt, sassafran, kryddernellik, salvie, eucalyptus, merian, kanel, sitron eller appelsin og dessuten methylsalicylat. Egnede søtningsmidler omfatter sucrose,

lactose,, maltose, sorbitol, natriumcyclamat eller saccharin. Det er gunstig at smaksmidlet og søtningsmidlet sammen ut-gjør 0,01-5% eller derover av de foreliggende tannpleiemidler.

Forskjellige andre materialer kan innarbeides i tann-kremene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på disse er farve-eller hvitemidler, konserveringsmidler, siliconer, kloro-fyllforbindelser eller ammoniakkalske materialer, som urea eller diammoniumfosfat eller blandinger derav. Disse hjelpe-tilsetningsmidler innarbeides i de foreliggende tannpleiemidler i mengder som ikke i vesentlig grad uheldig vil innvirke på de ønskede egenskaper og karakteristika, og

de velges og anvendes i de egnede mengder i avhengighet av det spesielle angjeldende tannpleiemiddel.

Tannpleiemidlet bør ha en pH som er praktisk ved bruk og som kan variere fra en sur til alkalisk pH, f.eks. en pH av 3-10, fortrinnsvis 3-7, og helst 3-5. Disse pH-verdier gjelder for bestemmelser tatt direkte på tannpleiemidlet.

Flytbarhetsegenskapene for tannkremer eller -geler

kan fastslås ved å ekstrudere tannpleiemidlet fra en tann-pastatube av aluminium ved påføring av et regulert trykk i en nærmere bestemt tid, f.eks. 10-60 sekunder. "Stand-up" kan fastslås ved å iaktta det forlengede bånd av tannkremen eller -gelen i en nærmere bestemt tid, f.eks. i 10-

60 sekunder.

De nedenstående eksempler tjener til nærmere å be-skrive oppfinnelsen. Tannpleiemidlene fremstilles typisk ved å tilsette blandingen av xanthan og guargummi til en forblanding av væske (typisk vann og fuktighetsbevarende middel) og opp-varmet (f.eks. til 35-60°C) og med bestanddelene avpasset i en slik mengde i forhold til hverandre at det fås en kremlignende eller gellignende konsistens. Ytterligere bestanddeler blir derefter tilsatt. Mengdene av de forskjellige bestanddeler er basert på vekt dersom intet annet er angitt. Tannpleiemidlene blir derefter avluftet, smaksmiddel innføres, og tannpleiemidlene pakkes i tann-pastatuber.

Eksempel 1

En tannkrem (A) har følgende sammensetning:

Tannkremen hadde en god farve og gode rheologiske

egenskaper, og spesielt ønsket flytbarhet og "stand-up".

Gelmidlet er dessuten forlikelig med det toverdige tinnfluorid i tannkremen.

Eksempel 2

De nedenstående tannkremer fremstilles sammen med de nedenfor angitte gelmidler (A-I til 7 & B,C,D,E og F)

De anvendte gelmidler er som følger:

Det kan iakttas at når forholdet mellom xanthan og

guargummi er minst 1:3, er farven og ekstruderingen utmerkede. Når forholdene mellom xanthan og guargummi er 1:5 eller derover (f.eks. ved 1:10), kan en "utjevning" iakttas. Xanthan alene, guargummi alene og stivelse alene og en blanding av

xanthan-guargummi-stivelse gjør at tannkremen får en mer flytende konsistens (den flyter hurtigere enn ønsket). Likeledes kan det iakttas at viscarin som er et vanlig gelmiddel, fører til at det fås en tynn tannkrem med lavere viskositet og "stand-up"-egenskap.

Claims (2)

1. Tannpleiemiddel, karakterisert ved at det omfatter 20-75 vekt% av en vandig, flytende bærer som inneholder 14-24,5 vekt% sorbitol, basert på midlets vekt, og at tannpleiemidlet som gelmiddel inneholder 0,5-1,5 vekt% av en xanthan/ guargummiblanding, idet vektforholdet mellom xanthan og guargummi er 1:3-1:10.

2. Tannpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at sorbitolen er tilstede i den vandige flytende bærer i form av 20-35 vekt% av en 70%-ig sorbitoloppløsning, basert på midlets vekt.