NO154544B - Munnpleiemiddel. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et munnpleiemiddel som er i stand

til å bekjempe dannelse av plaque, som kan gi opphav til tann-kjøttbetennelse.

En lang rekke materialer er tidligere blitt foreslått

og anvendt for å kontrollere plaque, sten, tannsten, tann-

råte, dårlig ånde og tannkjøttbetennelse, men ingen av disse har vært fullt ut tilfredsstillende. Som et eksempel kan det nevnes at enkelte slike materialer har vist seg å være ustabile i nærvær av de anioniske overflateaktive midler som vanligvis er tilstede i vanlige munnpleiemidler.

En lang rekke slike materialer som de kationaktive,

kvartære ammoniummidler utviser en antibakteriell virkning som på uheldig måte er tilbøyelig til å bryte ned eller ødelegge den normal mikroflora i munnen og/eller fordøyelses-systemet .

Trans-4-(aminomethyl)cyclohexan-l-carboxylsyre, som

herefter vil bli betegnet som tranexaminsyre TA, med den følgende formel

har vært anvendt for å fremme munnhygienen, se f.eks. den publiserte japanske patentsøknad 39818/74. Denne for-

bindelse er ikke antibakteriell.

TA er et hvitt, krystallinsk pulver med en spaltnings-temperatur av 380-390°C. Den har karakteristiske infrarøde absorpsjonsbånd ved 1637, 1535 og 1383 cm . Den er sterkt oppløselig i vann, svakt oppløselig i oppvarmet ethanol og i det vesentlige uoppløselig i de fleste av de organiske oppløsningsmidler. En fremgangsmåte for syntetisk frem-

stilling eller isolering av denne fra cis-transblandinger er beskrevet i US patentskrift 3499925.

Det har imidlertid vist seg at TA når den anvendes i munnhulen, fører til flekkdannelse på eller misfarvning av tannoverflater, og dette reduserer sterkt en mer utstrakt anvendelse av TA's gunstige virkninger.

Det tas derfor ved oppfinnelsen sikte på å tilveie-

bringe et TA-holdig munnpleiemiddel som gir liten eller ingen

flekkdannelse eller misfarvning av tannoverflater.

Oppnåelsen av det ovennevnte formål er gjort mulig ved den foreliggende oppfinnelse som er basert på den erkjen-nelse at innarbeidelse av et peroxyddisulfatsalt, spesielt tetrakaliumperoxyddisulfat,i et TA-holdig munnpleiemiddel hindrer eller hemmer flekkdannelse eller misfarvning av tannoverflater som normalt ville ha vært forårsaket av TA, uten i det vesentlige eller merkbart å redusere TA's ønskede virkninger for munnhygienen.

Oppfinnelsen angår et munnpleiemiddel som omfatter en munnpleiemiddelbærer og tranexaminsyre i en mengde av 0,001-10 vekt%, og munnpleiemidlet er særpreget ved at det inneholder 0,01-10,0 vekt% av et peroxyddifosfatsalt for å hemme flekkdannelse.

Det er kjent at en lang rekke peroxydforbindelser effektivt hindrer eller fjerner flekker fra tenner. Peroxyd-monosulfat (Oxone) reduserer effektivt tannflekkdannelses-intensiteten. I US patentskrift 3988433 er beskrevet bruk av organiske peroxydsyrer for å hindre eller fjerne flekker forårsaket av det antibakterielle middel Hibitane (R). Disse ovennevnte forbindelser er imidlertid uønskede for bruk i munnhulen da de er ustabile i vandige systemer og frigir aktivt oxygen for hurtig (sprengvirkning) som er tilbøyelig til å beskadige mykvevet i munnhulen.

I US patentskrift 4041149 er peroxyddi-

fosfatsalter beskrevet for å kontrollere og hindre munnlukt. Disse salter som ikke oppviser noen vesentlig antibakteriell virksomhet, er som regel usedvanlig stabile som sådanne i vandige media og krever tilsetning av fosfataseenzymene som forekommer i spytt, for å danne peroxydmonofosfatan-ionet som langsomt hydrolyserer til hydrogenperoxyd og orthofosfat med en hastighet som er direkte proporsjonal med fosfatasekonsentrasjonen. En ekstremt lav fosfatasekonsen-

trasjon kan således føre til en kontinuerlig dannelse av hydrogenperoxyd og orthofosfat i lengre tid, f.eks. i flere måneder.

Dessuten hefter peroxyddifosfatet til munnhuleover-flater og binder eller reagerer med tennenes emaljeover-flater, dvs. emaljens Ca<++->ioner, slik at det fås en mer langvarig virkning. Peroxyddifosfatet har opprinnelig ingen sprengvirkning på grunn av H202 som fører til en sort,

hårete tunge, fordi det frigjør H2C>2 me^ lavere hastighet. Ved ekvivalente konsentrasjoner av peroxyddifosfatforbindelsen og hydrogenperoxyd har den 1/10 av den tilgjengelige oxygenmengde sammenlignet med hydrdgenperoxy d. Det er derfor overraskende at disse peroxyddifosfater er usedvanlig effektive antiflekkdannelsesmidler.

Hvilke som helst av de alkalimetallperoxyddifosfater eller deres syresalter som er vannoppløselige i en mengde av ca. 0,001 vekt%, kan anvendes i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen. Eksempler på disse er kaliumperoxyddifosfat (K4P20g), lithiumperoxyddifosfat (Li4P2Og), natriumperoxyd-difosfat (Na4P2Og), trikaliumnatriumperoxyddifosfat (K^NaP-^Og) , dikaliumdinatriumperoxyddif osf at (K2Na2P20g2H20) , monokaliumtrinatriumperoxyddif osf at (KNa^P-jOg) , monokalium-mononatriumdihydrogenperoxyddifosfat (KNaH2P20g), tri-lithiummonokaliumperoxyddif osf at (Li^KP-^Og) , dilithiumdi-kaliumperoxyddifosfat (Li2K2P20g), monolithiumtrikalium-peroxyddifosfat, (LiKoPo0o), trilithiummononatriumperoxyddi-

_> Z o

fosfat, (Li_.NaP.10o) , dilithiumdinatriumperoxyddif osf at

j Z o

(Li2Na2P20g), monolithiumtrinatriumperoxyddifosfat

(Li NaoP_0o), monolithiummononatriumdihydrogenperoxyddifosfat

5 £. o

(LiNaH Å P Z _0oo) eller monolithiummonokaliumdihydrogenperoxyd-difosfat (LiKH2<P>20g), foruten disinkperoxyddifosfat (Zn2P2Og), tetraammoniumperoxyddifosfatdihydrat ((NH^)4<P>2<0g2H>20) og sure salter av metaller fra gruppe II, som bariumdihydrogen-peroxyddif osf at (BaH2P20g) eller kalsiumdihydrogenperoxyddi-fosfat (CaH2<P>2<0g>)<.>

Det foretrukne tetrakaliumperoxyddifosfat er et stabilt, luktfritt, findelt, frittflytende, hvitt, uhygro-skopisk, krystallinsk fast materiale med en molekylvekt av 346,35 og et innhold av aktivt oxygen av 4,5%. Kalium-peroxyddifosfatet er 47-51%-ig vannoppløselig ved 0-61°C, men uoppløselig i vanlige oppløsningsmidler som aceto-nitril, alkoholer, ethere, ketoner, dimethylformamid eller dimethylsulfoxyd etc. En 2%-ig vandig oppløsning har en pH av ca. 9,6 og en mettet oppløsning en pH av ca. 10,9.

En 10%-ig oppløsning i vann ved 25°C oppviste intet tap av aktivt oxygen efter 4 måneder, og ved 50°C oppviste en 10%-ig oppløsning et tap av aktivt oxygen på 3% i løpet av 6 måneder. Denne stabilitet muliggjør langvarig lagring av munnpleiemidler som inneholder peroxyddifosfatforbindelsen.

Konsentrasjonen av disse tilsetningsmidler i munnpleiemidler kan variere sterkt fra 0,01 vekt% til en øvre grense av 10,0 vekt%. Effektive og/eller optimale flekk-dannelseshemmende mengder av dette tilsetningsmiddel kan lett bestemmes ved rutineforsøk i hvert spesielt tilfelle. Typisk anvendes konsentrasjoner av 0,1-6,0 og ennu mer foretrukket 0,3-3,0 vekt%. Munnpleiemidler som ved vanlig bruk vil kunne svelges ved et uhell, inneholder fortrinnsvis lavere konsentrasjoner av disse tilsetningsmidler. Således vil et munnvann ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis inneholde under 3, fortrinnsvis 0,5-2,5, vekt% av tilsetningsmidlet. Tannpleiemidler, topiske oppløsninger og pastaer kan fortrinnsvis inneholde 1-6 vekt% av tilsetningsmidlet. Tilsetningsmidlet skal helst være tilsted i et

molart overskudd i forhold til mengden av midlet TA for på best mulig måte å nedsette flekkdannelse til et minimum eller hemme eller hindre flekkdannelse.

TA-midlet kan anvendes i form av den frie syre eller

i form av et munnpleiemessig aksepterbart salt av denne, fortrinnsvis et vannoppløselig salt, som et salt med et alkalimetall (f.eks. Na eller K)-, ammonium- eller C 1 -C18 mono-, di- eller tri-substituert ammonium (f.eks. alkanol-substituert, som mono-, di- eller tri-ethanolammonium)-kation. Det anvendes 0,001-10,0, fortrinnsvis 0,01-5,0, og mer

foretrukket 0,03-3,0, vekt% av dette TA-middel i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen.

Ifølge sterkt foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være i det vesentlige væske-formig, som et munnvann eller skyllevann. For slike munnpleiemidler utgjøres bæreren typisk av en vann/alkoholbland-ing. Vektforholdet mellom vann og alkohol er vanligvis 1:1-20:1, fortrinnsvis 3:1-20:1, og helst ca. 17:3. Den samlede mengde av vann/alkoholblanding i denne type av munnpleiemiddel ligger typisk innen området 70-99,9 vekt% av munnpleiemidlet. pH for slike væskeformige eller andre munnpleiemidler ifølge oppfinnelsen er vanligvis 4,5-9, typisk 5,5-8. pH ligger fortrinnsvis innen området 6-8. Det bør bemerkes at munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan til-føres oralt ved en pH under 5 uten i vesentlig grad å fjerne kalsium fra tannemaljen.

Slike væskeformige munnpleiemidler kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fluoravgivende forbindelse.

Ifølge visse andre ønskede utførelsesformer av oppfinnelsen kan munnpleiemidlet være i det vesentlige fast eller pastalignende, som et tannpulver, en tanntablett, en tannpasta eller en tannkrem. Bæreren for slike faste eller pastalignende munnpleiemidler inneholder poleringsmateriale. Eksempel på poleringsmaterialer er vannuoppløselig natriummetafosfat, kaliummetafosfat, trikalsiumfosfat, kalsium-pyrofosfat, magnesiumorthofosfat, trimagnesiumfosfat, kalsiumcarbonat, aluminiumoxyd, hydratisert aluminiumoxyd, aluminiumsilikat, zirkoniumsilikater, siliciumdioxyd, bentonitt eller blandinger derav. Foretrukne poleringsmaterialer omfatter krystallinsk siliciumdioxyd med en par-tikkelstørrelse opp til 5/ ,um, en midlere partikkelstørrelse2 av opp til l,l^um og et overflateareal av opp til 50000 cm /g, silikagel, komplekst, amorft alkalimetallaluminiumsiiikat, hydratisert aluminiumoxyd eller dikalsiumfosfat.

Aluminiumoxyd, spesielt det hydratiserte aluminiumoxyd som selges under handelsbetegnelsen C333 og som har et aluminiumoxydinnhold av 64,9 vekt%, et siliciumdioxydinnhold av 0,008 vekt%, et innhold av treverdig jernoxyd av 0,003 vekt% og et fuktighetsinnhold av 0,37% ved 110°C og som har en egenvekt av 2,42 og en slik partikkelstørrelse at 100%

av partiklene er mindre enn 50^,um og 84% av partiklene mindre enn 20^,um, er spesielt foretrukket.

Når visuelt klare geler anvendes, er poleringsmidler

av kolloidalt siliciumdioxyd, som de siliciumdioxydkvaliteter som selges under varemerket Syloid<®>, som de som selges under kvalitetsbetegnelsene 72 og 74, eller under varemerket Santocel<®>, som det som selges under kvalitetsbetegnelsen

100, eller alkalimetallalumiriiumsilikatkomplekser spesielt fordelaktige da de har brytningsindekser som ligger nær bryt-ningsindeksene for de geleringsmiddel/væskesystemer (omfat-tende vann og/eller fuktemiddel) som er vanlig anvendt for tannpleiemidler.

En lang rekke av de såkalte "uoppløselige" poleringsmaterialer er anionaktive og inneholder også små mengder opp-løselig materiale. Således kan uoppløselig natriummetafosfat fremstilles på en hvilken som helst egnet måte, som beskrevet i Thorpe's Dictionary of Applied Chemistry, Volume 9, fourth Edition, s. 510-511. De former av uoppløselig natriummetafosfat som er kjente som Madrell's salt og Kurrol's salt, utgjør ytterligere eksempler på egnede materialer. Disse metafosfatsalter har en meget lav oppløselighet i vann og blir derfor vanligvis betegnet som uoppløselige metafosfater. I disse er en mindre mengde oppløselig fosfatmateriale tilstede som forurensninger, som regel i en mengde av noen få prosent, f.eks. opp til 4 vekt%. Mengden av oppløselig fosfatmateriale som antas å omfatte et oppløselig natrium-trimetafosfat når det dreier seg om uoppløselig metafosfat, kan om ønsket reduseres ved vasking med vann. Det uopp-løselige alkalimetallmetafosfat anvendes typisk i form av et pulver med en partikkelstørrelse som er slik at ikke over ca. 1% av materialet har en partikkelstørrelse over 37^um.

Poleringsmaterialet er vanligvis tilstede i en mengde av 10-99 vekt% av munnpleiemidlet. Det er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 10-75 vekt% i tannpastaer og i en mengde av 70-99 vekt% i tannpulver.

Ved fremstillingen av tannpulver er det som regel tilstrekkelig mekanisk å blande, f.eks. i en mølle, de forskjellige faste bestanddeler i egnede mengder og med egnede partikkelstørrelser.

I pastalignende munnpleiemidler bør den ovenfor definerte kombinasjon av midlet TA og peroxyddifos-

fatsalt være forenlig med de andre bestanddeler i munnpleiemidlet. For en tannpasta kan således den væskeformige bærer utgjøres av vann og fuktemiddel typisk i en mengde av 10-90 vekt% av munnpleiemidlet. Glycerol, sorbitol eller polyethylenglycol kan også være tilstede som fuktemidler eller bindemidler. Spesielt fordelaktige flytende bestanddeler er polyethylenglycol og polypropylenglycol. Dessuten er væskeformige blandinger av vann, glycerol og sorbitol fordelaktige.

For klare geler hvor brytningsindeksen er av viktighet, anvendes fortrinnsvis 3-30 vekt% vann, 0-80 vekt% glycerol og 20-80 vekt% sorbitol. Et geleringsmiddel, som naturlige eller syntetiske gummier eller gummilignende materialer, typisk irsk mose, natriumcarboxymethylcellulose, methyl-cellulose, hydroxyethylcellulose, tragantgummi, polyvinyl-pyrrolidon, stivelse eller fortrinnsvis hydroxypropyl-methylcellulose eller de geleringsmidler som selges under varemerket Carbopol® (f.eks. med kvalitetsbetegnelsene 934, 940 og 941) etc.,- er som regel tilstede i tannpastaer i<*>en mengde opp til ca. 10 vekt%, fortrinnsvis i en mengde av 0,5-5 vekt%. I en tannpasta eller gel foreligger væskene og de faste materialer i slike forholdsvise mengder at det fås en kremlignende eller gelert masse som kan ekstruderes fra en trykkbeholder eller fra en sammenklembar tube, f.eks. ;av aluminium eller foret med bly. ;Det faste eller pastalignende munnpleiemiddel som typisk har en pH målt på en 20%-ig oppslemning av 4,5-9, vanligvis 5,5-8, fortrinnsvis 6-8, kan også inneholde et overflateaktivt middel og/eller en fluoravgivehde forbindelse. ;Det vil forstås at munnpleiemidlene på vanlig måte skal selges eller fordeles på annen måte i egnede pakninger som er forsynt med etiketter. En munnskyllevannflaske vil således være forsynt med en etikett som i det vesentlige beskriver innholdet som et munnskyllevann eller munnvann og som inneholder bruksangivelse, og en tannpasta vil som regel selges i en sammenklembar tube, typisk av aluminium eller foret med bly, eller i en annen sammenklembar beholder for avlevering av innholdet og forsynt med en etikett som i det vesentlige beskriver "innholdet til å være en tannpasta eller tannkrem. ;Munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen kan inneholde et syntetisk, tilstrekkelig vannoppløselig, organisk, anionisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel som ikke er en såpe, i konsentrasjoner som vanligvis ligger innen området 0,05-10, fortrinnsvis 0,5-5, vekt%, for å befordre fuktning, renseevne ;og skumdannelse. I US patentskrift 4041149 er slike egnede anioniske overflateaktive midler beskrevet i spalte 4, linjene 31-38, og slike egnede ikke-ioniske overflateaktive midler i spalte 8, linjene 30-68, og spalte 9, linjene 1-12. ;For visse utførelsesformer av oppfinnelsen er en fluoravgivende forbindelse tilstede i munnpleiemidlet. Disse forbindelser kan være svakt oppløselige i vann eller de kan være fullstendig oppløselige i vann. De er særpregede ved at de er istand til å avgi fluoridioner i vann og ved at de i det vesentlige ikke reagerer med andre forbindelser i munnpleiemidlet. Blant disse materialer kan nevnes uorgan-iske fluoridsalter, som oppløselig alkalimetall-, jordalkali-metall- og tungmetallsalter, f.eks. natriumfluorid, kalium-fluorid, ammoniumfluorid, kalsiumfluorid, et kobberfluorid som kobber (I)-fluorid, sinkfluorid, et tinnfluorid som tinn(IV)-fluorid eller tinn(II)-klorfluorid, bariumfluorid, ;natriumfluorsilikat, ammoniumfluorsilikat, natriumfluor-zirkonat, natriummonofluorfosfat, aluminiummono- eller ;-difluorfosfat eller fluorert natriumkalsiumpyrofosfat. Alkalimetall- og tinnfluorider, som natriumfluorid eller tinn (II)-fluorid, natriummonofluorfosfat eller blandinger ;derav er foretrukne. ;Mengden av den fluoravgivende forbindelse er i en viss grad avhengig av typen av forbindelse, dens oppløselighet og typen av munnpleiemidlet, men den må være en mengde som ikke er giftig. I et fast munnpleiemiddel, som en tannpasta ;eller et tannpulver, vil en slik mengde av en slik forbindelse ;som maksimalt frigjør ca. 1 vekt%, basert på munnpleiemidlet, betraktes som tilfredsstillende. En hvilken som helst egnet minstemengde av en slik forbindelse kan anvendes, men det foretrekkes å anvende en tilstrekkelig mengde av forbindelsen til at det vil frigjøres 0,005-1, fortrinnsvis 0,1, vekt% fluoridioner. Ved anvendelse av alkalimetallfluorider og tinn(II)-fluorid vil denne bestanddel typisk være tilstede i en mengde av opp til 2 vekt%, basert på vekten av munnpleiemidlet, fortrinnsvis 0,05-1 vekt%. Når natriummonofluorfosfat anvendes, kan denne forbindelse være tilstede i en mengde av opp til 7,6 vekti, mer typisk ca. 0,76%. ;I et flytende munnpleiemiddel, som et munnvann, er ;den fluoravgivende forbindelse typisk tilstede i en tilstrekkelig mengde til å frigjøre opp til 0,13, fortrinns- ;vis 0,0013-0,1, helst ca. 0,0013, vekt% fluorid. ;Det bør her bemerkes at innarbeidelsen av en fluoravgivende forbindelse, spesielt MFF (natriummonofluorfosfat), i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen må foretas meget kritisk og selektivt da det har vist seg at en slik innarbeidelse ofte fører til munnpleiemidler som ved aldring og/eller lagring blir gule eller brune tilsynelatende på grunn av virkningen av den F-holdige forbindelse på TA-midlets stabilitet. ;Forskjellige andre materialer kan innarbeides i munnpleiemidlene ifølge oppfinnelsen under hensyntagen til de ovennevnte avveininger. Eksempler på slike andre materialer er hvitemidler, konserveringsmidler, silikoner, klorofyllfor-bindelser ellerammoniakkalske materialer, som urea eller diammoniumfosfat, eller blandinger derav. Disse hjelpetil-setningsmidler innarbeides i munnpleiemidlene i slike mengder som ikke i vesentlig grad uheldig vil påvirke de ønskede egenskaper og karakteristika. ,„•.■'. ;Et hvilket som helst egnet smaksmiddel. eller søtnings-middel kan også anvendes også under hensyntagen til de oven-' nevnte avveininger. Eksempler på egnede smaksgivende bestanddeler er smaksoljer, f.eks. oljer av grønn mynte, peppermynte, vintergrønt, sassafran, nellik, salvie, eucalyptus, merian, kanel, sitron eller appelsin, eller methylsalicylat. Egnede søtningsmidler omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat, perillartin, APM (aspartylfenylalanin,methylester) eller saccharin. Smaksmidlet og søtningsmidlet kan med fordel samlet utgjøre 0,1-5 vekti eller derover av munnpleiemidlet. ;Ved fremstillingen av munnpleiemidlene" ifølge oppfinnelsen som inneholder den ovenfor definerte kombinasjon av tranexaminsyre og peroxyddifosfatsalt i en tannpleiebærer som typisk omfatter vann, foretrekkes det å tilsette peroxyddifosfatsaltet efter at de andre bestanddeler (muligens med unntagelse av en del av vannet) er blitt blandet eller bragt i kontakt med hverandre. ;Som et eksempel kan det nevnes at et munnskyllevann eller munnvann kan fremstilles ved å blande ethanol og vann med smaksoljer, ikke-ionisk overflateaktivt middel, TA-midlet, søtningsmiddel, farvegivende materiale og derefter de ovenfor definerte tilsetninasmidler (peroxyddifosfat-salter), fulgt av ytterliqere vann efter behov. ;En tannpasta kan fremstilles ved å fremstille en gel med fuktemiddel, gummi eller et slikt fortykningsmiddel som hydroxyethylcellulose og søtningsmiddel, for til denne blanding å tilsette et poleringsmiddel, et smaksmiddel, tranexaminsvren, ytterliqere vann oq derefter det ovenfor definerte tilsetninqsmiddel. ;Et munnpleiemiddel ifølge oppfinnelsen, som et munnvann eller en tannpasta som inneholder TA- midlet i en mengde som effektivt vil befordre munnhygiene/oa det definerte tilsetningsmiddel (peroxyddi f osf atsalt} son effektivt vil redusere flekkdannelse på tannoverflåtene og som ellers ville oppstå på grunn av nærværet av tranexaminsvren, på- ;føres regelmessig på tannemalje, fortrinnsvis fra 5 ganger pr. uke til 3 ganger daglig, ved en pH av 4,5-9, vanligvis 5,5-8,-fortrinnsvis 6-8. ;I de nedenstående eksempler er alle mengder og forhold basert på vekt dersom intet annet er angitt. ;I den nedenstående tabell I er antiflekkdannelses-virkningen av det foretrukne K^P^Og-tilsetningsmiddel angitt. Tannflekkdannelsesegenskapene for en vandig kontroilprøve, en 1,0 vekt%-ig TA-holdig vandig oppløsning, og en vandig oppløsning inneholdende 1,0 vekt% TA og 2,0 vekt% K4P20g bedømmes ved at hver blanding oppslemmes med hydroxyapatitt (Biogel), et spesifikt spyttprotein, et carbonylutgangs-materiale (f.eks. acetaldehyd) og en fosfatpuffer for instilling av pH på 7. Blandingen rystes i 18 timer ved 37°C. Det farvede hydroxyapatittpulver fraskilles<*>ved filtrering og tørkes, og farvenivåene (uttrykt i refleksjons-enheter) bestemmes med et farveforskjellmåleapparat av typen Gardner.

De i tabell I gjengitte resultater viser den overraskende gode virkning av de her anvendte tilsetninger1 av peroxyddifosfatsalt hva gjelder å hemme den tannflekkdannelse som vanligvis forårsakes av TA.

Eksempel 2

40 renrasede beaglehunder med en alder av 15 til 24 måneder ble bedøvet (Na-Nembutal ) og gitt fullstendig fore-byggende behandling, dvs. belegg av hårde og kalkholdige avsetninger på overflaten av tennene ble fjernet fulgt av polering med pimpésten. En avslørende oppløsning (Erythrosine-Providert Hoyt lab) ble anvendt for å sikre at bløte og hårde avsetninger var blitt fullstendig fjernet. Dyrene ble satt på bløt diett, dvs. nedmalt hundematjsom selges under betegnelsen Purina(oppbløtt i vann under dannelse av en bløt stappe. Ingen harde materialer fikk forekomme under undersøkelsen. Dyrene ble delt i 4 grupper, og hver gruppe ble behandlet med prøveoppløsning to ganger daglig. Den undersøkte oppløsning ble påført på alle tannoverflater ved forsiktig påsprøyting (med en sprøyteflaske). Hver hunds munn ble hQldt lukket i 1 minutt for at oppløsningen skulle komme i kontakt med dentinet. Ca. 5-6 ml oppløs-ning ble påført pr. behandling. Behandlingen fortsatte i 5 døgn pr. uke i de 6 uker forsøket varte. Undersøkelsen var en dobbelt blindprøve. Dannelse av plaque og tannkjøttbe-tennelse ble bedømt for tennene P4, P3, P2, C I1, P4, P3, P^ 1-^ på venstre og høyre side ved hjelp av metoden ifølge Loe og Silness. En avslørende oppløsning ble anvendt for å gjøre plaque synlig. Tannkjøttblødning ble undersøkt ved å påføre et svakt fingertrykk mot tannkjøttet. I den nedenstående tabell II er'resultatene av under- søkelsen med de angitte oppløsninger gjengitt.

Resultatene ifølge tabell II viser den overraskende effektive virkning av de foreliggende tilsetningsmidler hva gjelder å hemme flekkdannelse på tenner som vanligvis forårsakes av TA, hvorved også tannkjøttbetennelse motvirkes. På grunn av tilsetningsmidlenes plaque- og flekkdannelses-hemmende virkning reduserer de i virkeligheten sterkt en ytterligere tannkjøttblødning.

Eksempel 3

Eksempel 4

Eksemplene 3 og 4 gjelder tannpleiemidler ifølge oppfinnelsen som gir nedsatt tannflekkdannelse. Andre vanlige bestanddeler kan isteden anvendes eller tilsettes som beskrevet ovenfor, f.eks. kan polyethylenglycol 600 erstattes av andre fuktemidler.Andre geleringsmidler, som Pluronic® F-127 (polyoxyethylenert polyoxypropylen), Laponite® (Mg-Al-Si-leire) eller Carbopol® 940, kan anvendes.

Claims (3)

1. Munnpleiemiddel som omfatter en munnpleiemiddelbærer og tranexaminsyre i en mengde av 0,001-10 vekt%, karakterisert ved at det inneholder 0,01-10,0 vekt% av peroxyddifosfatsalt for å hemme flekkdannelse.

2. Munnpleiemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at peroxyddifosfatsaltet er tetrakaliumperoxyddifosfat.

3. Munnpleiemiddel ifølge krav 1 eller 2 inneholdende 0,03-3,0 vekt% tranexaminsyre ,karakterisert ved at det inneholder 0,3-3,0 vekt% av peroxyddifosfatsaltet .