NO130143B

NO130143B -

Info

Publication number: NO130143B
Application number: NO83370A
Authority: NO
Inventors: F Roberts; J Norfleet; J Januszewski; T Bahouth
Original assignee: Colgate Palmolive Co
Priority date: 1969-04-21
Filing date: 1970-03-10
Publication date: 1974-07-15
Also published as: JPS4843871B1; ES377526A1; NL7005788A; DE2012328A1; BE747861A; GB1241402A; CH542629A; FR2041187A1; SE359027B; BR7018171D0; IT989562B; FR2041187B1; DK125823B

Description

Tannkrem.

Oppfinnelsen angår en tannkrem, og mer spesielt en tannkrem som fremmer munnhygienen ved at den lett kan anvendes i forbindelse med Smfintlige områder av gommene.

I munnhulen til pattedyr er gommene ofte meget omiintlige, og

det er vanskelig og smertefullt å rense disse skikkelig med en tannkrem.

Det er derfor onskelig med en tannkrem inneholdende et middel

med en mild desensibiliserende virkning på gommene, som benzylalkohol, for å gjore det mulig med en skånsom rensing av omfintlige områder i munnhulen. Oljer av kryddernellik (Cariophylis aromaticus) og mynte (Menta), som peppermynteolje og gronn mynteolje, har vist seg å være spesielt onskelige smaksstoffer i en slik tannkrem. Imidlertid er

■ tannkremer inneholdende benzylalkohol i tilstrekkelige mengder til

å gjore gommene mindre omfintlige og slike smaksstoffer tilboyelige til å skilles i væske- og faststoff-faser. Det er kjent bl.a. fra Jenkins og Hartung: Chem. Org. Med.Prod., 3.Ed. (19'+9), s- 97 , at benzylalkohol har en markert antiseptisk og lokalanestetisk virkning på slimhinneoverflater, og det er bl.a. fra Modern Cosmeticology

(1968), s. 263, kjent å anvende de ovennevnte smaksstoffer i tann-pleiemidler.

Ved oppfinnelsen tilveiebringes en lagringsstabil tannkrem inneholdende benzylalkohol og et smaksstoff.

Oppfinnelsen angår således en tannkrem som er særpreget ved at den inneholder et i det vesentlige vannuopploselig tannpolerings-middel, 0,5-10 vekt% benzylalkohol, et stabiliseringsmiddel bestående av 0,15-2 vekt% sinkoxyd, sinkfosfat, et alkalimetallfosfat med en pK av minst 7 i vann ved 25°C eller 0,5-3 vekt% ethylalkohol, og et smaksstoff bestående av 0,5-5 vekt% kryddernellik (Cariophylis aromaticus) og mynte (Menta) når stabiliseringsmidlet er sinkoxyd, sinkfosfat eller alkalimetallfosfat, og av kryddernellik når stabiliseringsmidlet er ethylalkohol.

De foreliggende tannkremer har som regel en pH av 3,5-10, fortrinnsvis 6-9, og helst 6,5. Egnede puffersystemer kan anvendes for å sikre at pH holdes innen det ovenfor angitte område for derved å unngå en minskning av tannkremens aktivitet på grunn av mer alkaliske eller sure betingelser.

Et hvilket som helst av de for dette formål kjente, egnede, i det vesentlige vannuopploseligetannpoleringsmidler kan anvendes ved fremstillingen av den foreliggende krem. Eksempler på slike materialer omfatter dikalsiumfosfat, trikalsiumfosfat, uopploselig natrium-metafosfat, aluminiumhydroxyd, polymethylmethacrylat, magnesiumcarb-onat, kalsiumcarbonat, kalsiumpyrofosfat, kalsiumsulfat og bentonit etc. eller egnede blandinger derav. Det foretrekkes å anvende de vannuopploselige kalsiumsalter, som kalsiumcarbonat. Aluminiumhydroxyd eller hydratisert aluminiumoxyd kan også anvendes i forbindelse med visse foretrukne utforelsesformer av den foreliggende tannkrem.

Poleringsmiddelinnholdet kan variere, men er som regel inntil

75 vekt% av den samlede blanding, som oftest 20 - 75 vekt%.

Benzylalkohol anvendes i tannkremen for å gi en mild desensibili-sering av omfintlige membraner i munnhulen. Den anvendes i en mengde av 0,5 - 10, fortrinnsvis 0,75 - 5,0,. og helst 1,0 - 2 vekt%.

Når det anvendte smaksstoff er olje av kryddernellik, gjor benzylalkohol, selv i så små mengder som 0,5 vekt% av tannkremen, at denne skilles i væske- og faststoffaser. Når det anvendte smaksstoff er et myntesmaksstoff, kan en noe storre mengde benzylalkohol være tilstede, som regel inntil ca. 2 vekt%, for kremen skilles i væske-

og faststoffaser.

Det har ifolge oppfinnelsen vist seg at sinkoxyd, sinkfosfat og alkalimetallfosfater med en pK clav minst 7 i vann ved 25°C stab-iliserer en tannkrem inneholdende benzylalkohol og kryddernellikolje eller mynteolje. Slike stabiliseringsmidler anvendes i en mengde av 0,15 - 2 vekt%, fortrinnsvis 0,5 - 1 vektfo. Stabiliseringsmidler som gir en spesielt god virkning, er sinkoxyd, sinkorthofosfat, sinkpyro-fosfat, trinatriumorthofosfat, surt dinatriumorthofosfat, tetranatrium-pyrofosfat, trikaliumorthofosfat, surt dikaliumorthofosfat og tetra-kaliumpyrofosfat. De foretrukne stabiliseringsmidler er sinkoxyd, sinkfosfat og dinatriumorthofosfat.

En anvendelse av ethylalkohol som stabiliseringsmidlet vil stab-ilisere en tannkrem inneholdende benzylalkohol og kryddernellikolje. Ethylalkoholen anvendes i tannkremen i en mengde av 0,5-3 vekt$, fortrinnsvis 1-2 vekt%. Benzylalkohol opploses i ethylalkoholen for den blandes med andre bestanddeler i tannkremen.

Når det i tannkremen ifblge oppfinnelsen anvendte poleringsmiddel er hydratisert aluminiumoxyd, er det spesielt onskelig også å anvende et astringerende stoff, som sinksulfat, sinkklorid og aluminiumklorid etc, i kremen. Det astringerende stoff er som regel tilstede i en mengde av 0,25 - 3 vekt%, fortrinnsvis 0,5 - 1 vekt%, og kan også anvendes sammen med andre poleringsmidler enn hydratisert aluminiumoxyd, som kalsiumcarbonat.

Et middel som har en desensibiliserende virkning på omfintlige områder og membraner i munnhulen, kan være tilstede i tillegg til benzylalkohol. Et typisk eksempel på et slikt middel er "Benzocaine", ethyl-p-aminobenzoat, som kan være tilstede i tannkremen i en mengde av 0,1 - 3 vekt%, fortrinnsvis 0,15 - 2 vekt%.

De forholdsvise mengder av væsker og faste stoffer avpasses slik ved fremstillingen av tannkremen at en kremlignende masse med onsket konsistens dannes. Tannkremen ifolge oppfinnelsen fylles som regel i en sammenklembar tannpleiemiddeltube.

Væskene i tannkremen består som regel hovedsakelig av vann, glycerol og vandige oppløsninger av sorbitol, propylenglycol og poly-ethylenglycol ^00 eller egnede blandinger derav. Det er som regel fordelaktig å anvende en blanding av både vann og et■fuktemiddel eller et bindemiddel, som glycerol eller sorbitol. Det samlede væskeinn-hold er som regel 20 - 75 vekt% av blandingen. Det foretrekkes å anvende også et geleringsmiddel i tannkremer, som de naturlige og syn-tetiske gummier og gumtnilignende materialer, f.eks. irsk mose, tra-gantgummi, natriumcarboxymethylcellulose, polyvinylpyrrolidon og stiv-else, som regel i en mengde av inntil 10%, fortrinnsvis 0,2 - 5%, av blandingen. Dersom det anvendes et astringerende middel, er den foretrukne gummi irsk mose.

Organiske overflateaktive midler som anvendes i tannkremen ifolge oppfinnelsen, kan virke sammen med et antimikrobielt middel for å opp-nå en oket profylaktisk virkning, for å lette oppnåelsen av en jevn og fullstendig dispersjon av de foreliggende tannkremer i munnhulen og for å gjore den foreliggende tannkrem kosmetisk mer aksepterbar. Det organiske overflateaktive materiale kan være anionaktivt, ikke-ionisk, amfolytisk eller kationaktivt, og det foretrekkes som over-flateaktivt middel å anvende et rensende materiale som gjor tannkremen rensende og skummende. Slike egnede overflateaktive forbindelser er vannopploselige salter av hoyere fettsyremonoglyceridmonosul-fater, som natriumsaltet av det monosulfaterte monoglycerid av hydro-genert kokosoljefettsyre, av hoyere alkylsulfater, som natriumlaurylsulfat, av alkylarylsulfonater, som natriumdodecylbenzensulfonat, av hoyere alkylsulfoacetater, av hoyere fettsyreestere av 1,2-di-hydroxy-propansulfonater, og de i det vesentlige mettede, hoyere alifatiske acylamider av lavere alifatiske aminocarboxylsyreforbindelser, som de som har 12 - 16 carbonatomer i fettsyre-alkyl- eller acylradikalene etc. Eksempler på de sist angitte amider er N-lauroylsarcosin og natrium-, kalium- og ethanolaminsaltene av N-lauroyl-, N-myristoyl-eller N-palmitoyl-sarcosinater som bor være i det vesentlige frie for såpe eller lignende hoyere fettsyrematerialer som er tilboyelige til sterkt å nedsette virkningen av disse forbindelser. Det er spesielt fordelaktig i tannkremen ifolge oppfinnelsen å anvende disse sarco-sinatforbindelser da de har en lang og tydelig virkning for å hindre syredannelse i munnhulen på grunn av kullhydrater, og dessuten i noen grad nedsetter tannemaljens opploselighet i sure oppløsninger.

Andre egnede overflateaktive materialer omfatter ikke-ioniske midler, som kondensater av sorbitanmonostearat med ca. 60 mol ethylenoxyd,kondensater av ethylenoxyd med propylenoxyd, kondensater .av propylenglycol ("Pluronics") og kationiske overflateaktive germi-cider og antibakterielle forbindelser, som diisobutylfenoxy-ethoxyethyldimethylbenzylammoniumklorid, benzyldimethylstearyl-amaoniumklorid, tertiære aminer med en fettalkylgruppe med 12 - 18 carbonatomer <p>g to til nitrogenatomet bundne polyoxyethylengrupper med som regel et samlet antall av 2 - 50 ethenoxygrupper pr. mole-kyl, eller salter derav med syrer, og forbindelser med formelen

hvor R er en fettalkylgruppe inneholdende 12 - 18 carbonatomer, og x, y og z samlet er 3 eller hoyere, eller salter derav med mineral-syrer eller organiske syrer.

Det foretrekkes å anvende 0,05 - 5 vekt70 av de ovenfor angitte overflateaktive materialer i de foreliggende tannkremer.

Forskjellige andre materialer kan anvendes i de foreliggende tannkremer. Eksempler på disse er farve- eller hvitnings-stpffer, konserveringsmidler, siliconer, klorofyllforbindelser, ammoniakkholdige materialer, som urea, diammoniumfosfat eller blandinger derav, og andre bestanddeler. Disse tilsetningsmidler anvendes i de foreliggende tannkremer i mengder som ikke i vesentlig grad uheldig påvirker de onskede egenskaper idet den passende mengde er avhengig av den spesielle tannkrem som de anvendes i forbindelse med.

Antibakterielle midler kan også anvendes i de foreliggende tannkremer. Eksempler på antibakterielle midler er: N*" - (4-k lor benzyl )-N^-( 2,4-diklo r benzyl biguan id, p-klor f enylbiguanid, 4-klorbenzhydrylbiguanid, 4-klorbenzhydrylguanylurea, N-3-lauroxy-propyl-N^-p-klorbenzylbiguanid, 1,6-di-p-klorfenylbiguanidohexan, 1-(lauryldimethylammonium)-8-(p-klorbenzyldimethylammonium)-oetan-diklorid, 5,6-diklor-2-guanidinobenzimidazol, N^-p-klorfenyl-N^-laurylbiguanid, 5-amino-l,3-bis-(2-ethylhexyl)-5-methylhexahydro-pyrimidin, og ikke-giftige syreaddisjonssalter derav.

Det antibakterielle middel anvendes i en mengde av 0,01 -

5 vekt%, fortrinnsvis 0,05 - 5 vekt%.

Et hvilket som helst egnet spyttdrivende smaksstoff eller søtningsstoff "kan eventuelt anvendes foruten kryddernellik-eller tnynte-olje ved fremstillingen av de foreliggende tannkremer. Eksempler på egnede ytterligere smaksgivende bestanddeler omfatter smaksoljer, som vintergrbntolje, sassafrasolje, salvieolje, eucalyptusolje, merian-olje, kanelolje, sitronolje og appelsinolje og methylsali-cylat. Egnede søtningsstoffer omfatter sucrose, lactose, maltose, sorbitol, natriumcyclamat og saccharin. Den samlede mengde spyttdrivende midler omfattende kryddernellik- eller mynteolje omfatter som regel 0,5 - 5 % eller derover av den foreliggende tannkrem.

Tannkremen ifolge oppfinnelsen kan også inneholde en fluorholdig forbindelse som er fordelaktig for pleien av og hygi-enen i munnhulen, f.eks. ved at den minsker emaljeopplbseligheten i syre og beskytter tennene mot nedbrytning. Eksempler på disse er natriumfluorid, toverdig tinnfluorid, kaliumfluorid, kaliumtinn-fluorid (SnF2.KF), natriumhexafluorstannat, toverdig tinnklorfluo-rid, natriumfluorzirconat og natriummonofluorfosfat. Disse materialer som spaltes eller avgir fluorholdige ioner i vann, anvendes i en virksom, men ikke-giftig, mengde av som regel 0,01 - 1 vekt/» basert på deres i vann opploseligefluorinnhold.

I eksemplene er alle mengder og deler basert på vekt dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

De folgende tannkremer ble fremstilt:

Disse tannkremer ble fremstilt ved tilsetning av stabili-ser ingsmidlet , sinkoxyd, til geler inneholdende glycerol, irsk mose, natriumbenzoat, natriumsaccharin, vann, sinksulfat og natriumlaurylsulfat. Poleringsmidlet (hydratisert aluminiumoxyd) ble deretter tilsatt for å danne kremer. De neste tilsetningsmidler var benzylalkohol og smaksolje. Kremene hadde en onskelig tykkelse selv etter lagring i flere måneder.

Kremene kunne lett anvendes i munnhulen selv i forbindelse med omfintlige områder av gommene og ga en god rensing av munnhulen, omfattende slike omfintlige områder.

Lignende onskelige tannkremer ble oppnådd ved tilsetning av sinkoxyd til kremen etter tilsetning av poleringsmidlet.

Ved forsbk på å fremstille de samme kremer, men uten tilsetning av sinkoxyd, skilte kremene seg hurtig i væske- dg faststoff-faser etter mindre enn 24 timer.

Eksempel 2

De folgende tannkremer ble fremstilt på lignende måte som angitt i forbindelse med eksempel 1:

Disse kremer hadde en onskelig tykkelse i lang tid mens

de samme kremer ikke inneholdende stabiliseringsmidler hurtig skilte seg i væske- og faststoffaser innen 1 dag.

Kremene ifolge eksemplet kunne lett anvendes i munnhulen selv i forbindelse med omfintlige områder av gommene og ga en god rensing av munnhulen, omfattende slike omfintlige områder.

Eksempel 3

Den folgende tannkrem ble fremstilt på lignende måte som angitt i forbindelse med eksempel 1 idet ethyl-p-aminobenzoat ble tilsatt etter poleringsmidlet som besto av aluminiumoxyd:

Denne krem hadde en onskelig tykkelse i lang tid mens den samme krem, men ikke inneholdende sinkoxyd, hurtig skilte seg i væske- og faststoffaser.

Kremen ifolge eksemplet kunne lett anvendes i munnhulen selv i forbindelse med omfintlige områder av gommene og ga en god rensing av munnhulen, omfattende slike omfintlige områder.

Eksempel 4

Den folgende tannkrem ble fremstilt:

Tannkremen ble fremstilt ved å tilsette en opplosning av benzylalkohol i ethylalkohol (95 7») til en gel inneholdende glycerol, irsk mose, natriumsaccharin, natriumbenzoat, vann, sinksulfat og natriumlaurylsulfat. Poleringsmidlet (hydratisert aluminiumoxyd) ble deretter tilsatt for fremstilling av en krem, og deretter ble et smaksstoff av kryddernellikolje tilsatt. Kremen hie fyllt i tannpast tuber og holdt seg stabil ved lagring selv etter flere måneder.

Ved forsok på å fremstille d.en samme tannkrem, men uten ethylalkohol, ble det oppnådd en tannkrem som hurtig skilte seg i væske- og faststoffaser.

Eksempel 5

Den folgende tannkrem ble fremstilt på lignende måte som

angitt i forbindelse med eksempel 4:

Kremen beholdt en onskelig tykkelse i lang tid mens den samme krem, men uten ethylalkohol, hurtig skilte seg i væske- og faststoffaser.

Eksempel 6

Den folgende tannkrem ble fremstilt på lignende måte som angitt i forbindelse med eksempel 4 idet ethyl-p-aminobenzoat ble tilsatt etter poleringsmidlet som besto av aluminiumoxyd:

Claims

Tannkrem, karakterisert ved at den inneholder et i det vesentlige vannuopploselig tannpoleringsmiddel, 0,5-10 vekt% benzylalkohol, et stabiliseringsmiddel bestående av 0,15-2 vekt% sinkoxyd, sio nkfosfat, et alkalimetallfosfat med en pK a av minst 7 i vann ved 25 C eller 0,5-3 vekt% ethylalkohol, og et smaksstoff bestående av 0,5-5 vekt% kryddernellik (Cariophylis aromaticus) og mynte (Menta) når stabiliseringsmidlet er sinkoxyd, sinkfosfat eller alkali-metallf osfat, og av kryddernellik når stabiliseringsmidlet er ethylalkohol.