NO156565B - Fremgangsmaate for fremstilling av et alkylmerkaptan. - Google Patents

Description

Anordning ved luntesprengkapsler.

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for øking av sikkerheten mot utilsiktet tenning ved luntesprengkapsler eller lignende.

Luntesprengkapsler er tidligere kjent (se U.S. patent nr. 3 020 844). En slik kap-seis hovedelement er lunten samt en startkapsel og en sprengkapsel, hvilke er anordnet på luntens resp. ender. Lunten ut-gjøres av et metallisk rør med en inne-sluttende streng av et sprengstoff og et eller flere lag utenpå røret av isolerende materiale. De to kapslene har metallisk omhylling. Sprengkapselen er enten av moment- eller forsinkelsestypen. Lunten er dimensjonert slik at detonasjonen i aksiell retning forplantes med høy hastighet, mens dens virkning i radiell retning blir så liten at ikke en gang meget ømfindtlige spreng-stoffer som omgir lunten, antennes ved detonasjonsgjennomgangen. Dette oppnås ved at sprengstoffstrengen er meget liten, vanligvis av størrelsesorden 0,2 g penta-erytritoltetranitrat (PETN) eller tilsvaren-

de pr. meter.

Med luntesprengkapsler kan man ut-føre såkalt intervaltenning med bunnilad-ningstenning, hvilket tidligere bare var mulig med elektriske sprengkapsler. Sam-menlignet med disse har imidlertid luntesprengkapsler den fordelen at man ikke behøver å risikere utilsiktet tenning på grunn av slike lavspente spennings- og strømkilder som ofte forekommer i prak-

sis på arbeidsplassene, såsom galvaniske elementer, krypstrømmer, radiobølger eller

influens fra kraftledninger, ettersom ten-ningen startes ved en detonasjonsimpuls og ikke direkte kan utløpes ved elektrisk strøm.

En anordning for økning av sikkerheten mot utilsiktet tenning på grunn av høye spenninger ved luntesprengkapsler er kjent ved det ovenfor nevnte patentskrift. Den kjente anordning består av en beskyt-telsesbunn eller beskyttelseshette som er anbragt i umiddelbar tilslutning til forsin-kelsessatsen i en på den ene enden av en lunte anbragt sprengkapsel av forsinkelsestypen.

Fra norsk patent nr. 79 885 er det kjent en elektrisk tenner hvis metallhylse ved hjelp av en elektrisk ledning er forbundet med et polstykke, og hele utsiden av hylsen er forsynt med en kappe av isolerende materiale. Det er således to forholdsregler som er tatt for å oppnå den forhøyede sikkerhet, nemlig dels forbindelse av den ene polen med hylseveggen, dels isolering av hylseveggen. Dersom den ene av tennerens to tråder hver for seg eller begge samtidig skulle tilføres en impuls, inntreffer det med en sannsynlighet av 50 pst. at strøm-men passerer over glødetråden og at ten-neren tenner for den nevnte impuls. Noen reell forbedring er det naturligvis ikke oppnådd på denne måte, ettersom den høyeste tennfølsomhet blir avgjørende.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en tenner med den høy-este grad av sikkerhet på en meget enkel, effektiv og billig måte.

Ifølge oppfinnelsen oppnås denne for-høyede sikkerhet utelukkende ved at den ene eller begge metallhylsene i sprengkapselen forbindes med det metallrør som omgir sprengstoffet. Analogien med elektriske tennere opphører derved. Ved oppfinnelsen oppnås en forhøyet sikkerhet som er 100 000 ganger større enn det som gjelder de kjente elektriske tennere. Dette gjelder når tenn-perlens normale tenningsømfindtlighet settes til 0,005 A2s og luntetennerens tenn-grense til 500 A2s, det vil si 500/0,005 = 100 000.

Oppfinnelsen skal i det følgende be-skrives nærmere ved hjelp av tegningen der

fig. 1 viser en kjent sprengkapsel, f. eks. av en slik art som er vist i U.S. patent nr. 3 020 844. I denne figur betegner 1 en smal streng av sprengstoffet pentaerytri-toltetranitrat (PETN) med diameter ca. 0,4 mm. Strengen er innesluttet i et bly-rør 2 med ytre diameter ca. 1,0 mm, og blyrøret er omgitt av et eller flere lag 3 av isolerende materiale, f. eks. papir eller plast. Strengen av sprengstoffet, blyrøret og lagene av isolerende materiale danner en lunte. På den ene enden av denne er det anbragt en sprengkapsel, i prinsippet bestående av en metallhylse 4, som rommer en sprengladning 5, initialsprengledningen 6 samt en pyroteknisk forsinkelsessats 7.

Mellom denne sats og luntens ende er det anordnet en beskyttelseshette 8 av metall som er utformet som en i den ene enden sluttet hylse, hvorved hylsens sylin-derformede veggparti ligger an mot metallhylsens 4 innervegg, og det plane ende-parti er forsynt med et hull, gjennom hvilket detonasjonen kan forplante seg til sprengkapselen.

På luntens andre ende er det anbragt en startkapsel, som ved hjelp av en ikke vist klemanordning (grenhylse) tjener til å overføre detonasjonen fra en stamledning av detonerende lunte. Startkapselen er sammensatt av en metallhylse 9 og en deri innesluttet sprengladning 10.

Begrepet luntesprengkapsel omfatter naturligvis også rimelige variasjoner av denne beskrevne utførelsesform. Således kan f. eks. blyrøret erstattes av et annet metall, eller den deri befindtlige strengen av PETN utbyttes mot et annet sprengstoff.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse ble det gjort en del forsøk med å undersøke slike med beskyttelseshette for-synte sprengkapslers følsomhet for utladninger av statisk elektrisitet. Disse forsøk har vist meget god sikkerhet ved utladninger svarende til 0,0003 |iF, 15 000 volt, som normalt pleier å bli anvendt som prøv-ningsstandard for statisk elektrisitet.

Prøvene ble utført slik at en konden-sator via kullgap ble tilsluttet mellom de to ledersystemer, blyrøret 2 og sprengkap-selhylse 4. Kondensatorens kapasitet og spenning kunne varieres og den ble utladd ved hjelp av kullgapet.

Når slike utladninger ble utladd til ualminnelige høye energiverdier, slike som i praksis kan oppstå ved lynnedslag i nærheten av sprengningsplassen, oppnåd-des imidlertid overraskende resultat. Derved detonerte imidlertid sprengkapslene, til tross for at overgangsgnisten mellom de to ledersystemer er adskilt fra direkte kontakt med sprengkapslenes eksplosiv-stoffer ved den metalliske beskyttelseshetten 8. Denne erfaring begrenser naturligvis i høy grad verdien av sprengkapslene og må betraktes som en tungtveiende ulempe.

Denne ulempe kan imidlertid unngås eller vesentlig reduseres om, ifølge oppfinnelsen, i en luntesprengkapsel av oven-nevnte type, en av metallhylsene eller begge metallhylsene er elektrisk ledende forbundet med metallrøret.

Ifølge oppfinnelsen kan den elektriske forbindelsen være oppnådd ved hjelp av et separat metall-legeme som er anordnet slik at det ligger an mot metallrøret og metallhylsens innervegg.

Ifølge oppfinnelsen kan den elektriske forbindelsen også være oppnådd ved at metallrørets ende er isolert og bøyd slik at den ligger an mot metallhylsens innervegg eller mot en med denne forbunden leder.

Ifølge oppfinnelsen kan videre metall-legemet være utført av et slikt materiale og med et så stort gjennomstrømnings-areal at nødvendig strømimpuls for dettes smelting er større enn for metallrøret.

Oppfinnelsen omfatter også en lunte eller lignende som er utformet slik at det etter anbringelse av en startkapsel på den ene enden og en sprengkapsel på den andre enden, oppnås en slik anordning som er beskrevet ovenfor.

På tegningen vises også noen utførel-sesformer av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser skjematisk en utførelses-form og

fig. 3 også skjematisk en annen ut-førelsesform av oppfinnelsen.

I fig. 2 og 3 er det anvendt samme henvisningsbetingelser som for tilsvarende deler i fig. 1.

Ifølge fig. 2 er en krampe 11 fremstilt av kobbertråd med diameter 0,8 mm og med benene ca. 8 mm og ca. 5 mm stukket inn mellom blyrøret 2 og det isolerende laget 3. På en slik måte oppnås en rela-tivt god kontaktflate og et kontakt-trykk som forhøyes ved luntens påsetting på sprengkapselen.

Utførelsesformen i fig. 3 skiller fra den i fig. 2 viste form, ved at det ikke finnes noe separat metallstykke som forbindel-sesleder, men istedet utnyttes blyrøret som 1 luntens ende er isolert og bøyd omkring isolasjonslaget, slik at det presses mellom dette og sprengkapselhylsen ved denne påsetting. Det er konstatert at luntespreng-kapselen også i dette tilfellet fungerer normalt ved den ønskede tenning med deto-nasjon i PETN-strengen.

Den ovenfor under henvisning til fig.

2 beskrevne krampe kan naturligvis modi-fiseres på forskjellige måter, og allikevel

bibeholde oppgaven som leder. Det er således tenkelig at det som leder utnyttes et metall-legeme av den form som oppstår når krampen tenkes å rotere omkring luntens akse.

En luntesprengkapsel med anordning ifølge oppfinnelsen kan, men behøver ikke, være forsynt med beskyttelseshette på kjent måte. Ut fra synspunktet om å oppnå beskyttelse mot utilsiktet tenning, er beskyttelseshetten stort sett overflødig. Hvis sprengkapselen derimot er av forsinkelses-type og således inneholder en pyroteknisk tennsats har beskyttelseshetten også en annen funksjon, idet den demper sjokk-bølgen fra den detonerende strengen, slik at en hensiktsmessig nedbremsning til pyroteknisk forbrenning oppnås.

Oppfinnelsens gode tekniske trekk fremgår tydelig av følgende forsøksproto-koll.

En sammenligning av forsøksresulta-tet for luntesprengkapsler med og uten anordning ifølge oppfinnelsen, viser at forbedring med hensyn til sikkerheten ved høy spenningsutladninger minst er av størrelsesorden en hundre-faktor.

I de viste utførelsesformer er anord-ningen ifølge oppfinnelsen ikke medtatt på startkapselen fordi tilsvarende utlad-ningsforsøk ikke har gitt noen detonasjo-ner. Det er imidlertid fullt mulig å gjøre dette uten å gå utenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (4)

1. Anordning ved luntesprengkapsler, i hvilke det inngår et stykke detonerende lunte, på hvis ender det er anbragt en metallhylse inneholdende sprengstoff, og hvilken lunte inneholder et smalt metall - rør med en innesluttet streng av spreng-

stoff og med et omgivende lag av isolerende materiale, karakterisert ved at for oppnåelse av forhøyet sikkerhet mot utilsiktet tenning, den ene metallhylsen (4) eller begge metallhylsene (4, 9) er elektrisk ledende forbundet med metallrøret (2).

2. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at forbindelsen er oppnådd ved hjelp av et separat metall-legeme (11), som er anordnet slik at det ligger an mot metallrøret (2) og metallhylsens innervegg.

3. Anordning ifølge påstand 1, karakterisert ved at forbindelsen er oppnådd ved at metallrørets (2) ende er isolert og bøyd slik at den ligger an mot metallhylsens innervegg eller mot en med denne forbunden leder.

4. Anordning ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at metall-lege-met (11) er utført av et slik materiale og med så stort gj ennomstrømningsareal at nødvendig strømimpuls' for dettes smelt-niing er større enn for metallrøret (2).