NO156498B - Sylinderlaasmekanisme - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en sylinderlås av i ingressen til patentkrav 1 angitt slag.

En ulempe hos kjente skivesylinderlåser, i hvilke sperreskivene vris til låsemekanismens frigjørende stilling ved omvridning av låsens nøkkel, utgjøres av at låsen kan man-øvreres kun i en retning. Dette avhenger av at sperreskivene må tilbakeføres til sin utgangsstilling ved å

vri nøkkelen tilbake i en retning som er motsatt av den som anvendes ved opplåsing. Nøkkelen har altså ulike funksjoner i motsatte vridningsretninger og dette medfører at låsen kun kan fungere i en retning. Allerede for ca.

50 år siden gjorde man flerfoldige forsøk med spesielle

anordninger å tilveiebringe to funksjonsretninger hos en skivesylinderlås av foreliggende type. De løsninger som er funnet har imidlertid vært så kompliserte eller av andre årsaker uhensiktsmessige, at de aldri er kommet til praktisk anvendelse.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en skivesylinderlås med vridbare sperreskiver, hvilken med samme nøkkel kan manøvreres i valgfri vridningsretning. Sam-

tidig etterstreves muligheter for på enkel måte å sperre låsens ene funksjonsretning når så ønskes. Videre etterstreves en enkel og sikker oppbygning hos låsemekanismen og en ukomplisert låsemanøvreringsteknikk. Oppfinnelsens kjennetegn fremgår av patentkrav 1. En på denne måten oppbygget lås oppfyller oppfinnelsens formål som nærmere fremgår av det følgende.

Vesentlig for oppfinnelsen er at sperreskivenes returbevegelse utføres på en ny måte ved hjelp av et separat tilbakeførings-organ, en eller to tilbakeføringsbommer. Dette medfører at kun aksielt korte partier av nøkkelen behøver tas i bruk for å tilveiebringe returbevegelse. Disse partier anordnes hensiktsmessig i hver ende av nøkkelkammen, dvs. den del av nøkkelen som føres inn i låsen. Størstedelen av nøkkel-kammen blir derved fri for anvendelse til andre formål.

Det blir derved mulig å anordne to serier låsekombinasjons-flater, sam påvirker låsemekanismen i hver sin vridningsretning.

Låskombinasjonen kan være den samme i hver funksjonsretning, men dette er ikke nødvendig. Av sikkerhetsmessige grunner er det vanligvis bedre å gjøre låskombinasjonen usymmetrisk, hvilket innebærer at låsens sperreskiver ikke vrir seg ifølge samme mønster i hver av funksjonsretningene.

En vanskelighet med lås med to funksjonsretninger utgjøres av at nøytralstillingen, dvs. nøkkelens innførings- og uttagningsstilling, blir noe ubestemt, slik at den som anvender låsen ikke direkte kjenner i hvilken stilling nøkkelen kan dras ut av låsen. For å eliminere denne usikkerhet kan låsen forsynes med en styreflate som muliggjør innføring og uttagning av nøkkelsen kun i en bestemt stilling som tilsvarer låsmekanismens nøytral-stilling.

Oppfinnelsen kan med fordel tilpasses konvensjonelle sylinderlåser, som er forsynt med en vridbar sylindertrommel eller tilsvarende. Denne sylindertrommel tilsluttes låsens kraftoverførende akse eller tilsvarende element og sperreskivene anordnes inne i sylindertrommelen. I en utførelsesform av dette slag kan sperreskivenes tilbake-føringsbom eller -bommer anordnes til å bevege seg i et rom mellom sperreskivenes ytre kant og den hule sylinder-trommelens indre overflate. Hensiktsmessig anordnes to tilbakeføringsbommer, hvilke anordnes til tvangsmessig å styre sperreskivenes returbevegelse. Herved fungerer hver tilbakeføringsbom i sin egen tilbakeføringsretning. Ettersom tilbakeføringsbommene også kan anordnes slik at

de gir sperreskivene radiell styring, oppnås lett en for-bedret radiell styring av sperreskivene når to tilbake-føringsbommer anvendes. I praksis oppnås det beste resultatet ved å anordne tilbakeføringsbommene og låsens låsebom slik at tilbakeføringsbommene i sin nøytrale stilling og låsebommen deler sperreskivenes periferi i tre hovedsakelig like store deler.

For å gjøre låsen ' mer lettmanøvrerbar og for å gjøre det let-tere å oppdage nøytralstillingen gjøres tilbakeførings-bommene hensiktsmessig fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad. Fjærelementene kan samtidig anordnes til å belaste låsebommen i retning radielt utad. På denne måte oppnås en for låsens funksjon nyttig fjærkraft av passende størrelse. Den beste belastningsformen oppnås dersom tilbakeføringsbommene er fjærbelastet i hver ende.

På den annen side kan tilbakeføringsbommene med fordel

være helt tvangsstyrte, slik at noen fjærorgan ikke be-høves for å styre tilbakeføringsbommenes bevegelse. I så fall behoves kun ett fjærorgan for å påvirke låsens låsebom. Det er også mulig å anvende kun en tilbakeførings-

bom som er fjærbelastet i retning radielt innad. Også

i dette tilfellet kan imidlertid tilbakeføringsbommen gjøres helt tvangsstyrt og fjærorganet eller -organene utelates.

Oppfinnelsen kan også tilpasses sylinderlåser, hvor

den hule sylindertrommelen er utelatt. I slike låser oppnår sperreskivene radiell styring av den indre overflaten av låsens sylinderhus, og tilbakeføringsbommen styres av sperreskivene og mellom disse anordnede mellomskiver. Ved å forsyne sperreskivene og mellomskivene med hensiksmessige styrekanter kan man oppnå en konstruk-sjon i hvilken disse styrekanter sammen danner en lukket kanal, i hvilken tilbakeføringsbommen beveger seg. Også

en utførelsesform av dette slag kan forsynes med to til-bakef øringsbommer som kan være fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad. Tilbakeføringsbommene anordnes til å tvangsstyre sperreskivenes returbevegelse, idet hver bom fungerer i sin egen tilbakeføringsretning. Til-bakeføringsbommene kan også anordnes helt tvangsstyrte og uten fjærbelastning. Man kan også anvende kun en til-bakef øringsbom, som da helst bør være fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad. Det er imidlertid også mulig i dette tilfelle å gjøre tilbakeføringsbommen helt tvangsstyrt og utelate fjærorganene.

Det beste resultatet oppnås vanligvis ved å utforme til-

bakeføringsbommene med hovedsakelig sirkulært tverrsnitt.

En lås ifølge oppfinnelsen kan lett ved behov omdannes slik

at den fungerer kun i en vridningsretning. Dette kan tilveiebringes ved å blokkere tilbakeføringsbommens bevegelse, eksempelvis med hjelp av et separat organ eller ved hjelp av passende utformede styreflater, slik at tilbakeførings-bommen ikke kan bevege seg i forhold til sperreskivene i den ene vridningsretningen. Derved sperres låsens funk-

sjon i denne retning.

En nøkkel for en lås ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig utformes slik at nøkkelprofilen, dvs. nøkkelkammens grunn-form, utgjøres av en hul sylinder med en aksiell sliss . Kantene av denne slissen bearbeides med en hensiktsmessig nøkkelfresemaskin, slik at ulike store deler av nøkkelemnet fjernes. Herved oppnås kombinasjons flater, som på-

virker de ulike sperreskivene i låsen. I en på denne måten utformet nøkkel kan de to sidenes kombinasjonsflater utformes helt uavhengig av hverandre. I en annen tenkbar utførelsesform av nøkkelen utgjøres nøkkelprofilen av en sylinder fra hvilken det på motsatte sider er fjernet fortrinnsvis ulike store sylindersegmenter. Man oppnår da en noe usymmetrisk nøkkelprofil, hvilket medfører den for-

del at nøkkelen kan innføres i låsen i kun en stilling. Nøkkelprofilen kan imidlertid også gjøres symmetrisk, og den kan da forsynes med fire serier kombinasjonsflater,

hvilke anordnes symmetrisk i forhold til nøkkelens lengdeakse . Dersom de diametralt midt imot hverandre beliggende kombinasjonsflater utformes like, kan nøkkelen inn-

føres i låsen i to vridningsstillinger med en vinkelforskjell på 180°. Denne utførelsesform medfører visse for-deler, men medfører også ulemper ved at utformningen av de kombinasjonsflater som påvirker samme sperreskive i ulike retninger ikke kan velges helt fritt. De restriksjoner med hensyn til det frie kombinasjonsvalg som derved oppstår beskrives nærmere lengre fremme.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under hensvisning til vedlagte tegninger, iwor - fig. 1 viser et tverrsnitt av en utførelsesform av en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 2-4 viser ulike skiver til låsen ifølge fig. 1,

- fig. 5 viser en anordning for fjærbelastning av tilbake-føringsbommene i låsen ifølge fig. 1-4,

- fig. 6 viser et tverrsnitt av en andre utførelsesform av

en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 7 viser snittet 7-7 fig. 6,

- fig. 8-10 viser skiver til låsen ifølge fig. 6 og 7,

- fig. 11 viser et aksialsnitt av en tredje utførelsesform

av en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 12 viser snittet 12-12 i fig. 11,

- fig. 13 viser snittet 13-13 i fig. 11,

- fig. 14-16 viser skiver til en lås ifølge fig. 11-13,

- fig. 17 viser et aksialsnitt av en fjerde utførelsesform

av en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 18 viser snittet 18-18 i fig. 17,

- fig. 19-21 viser skiver til en' lås ifølge fig. 17 og 18,

- fig. 22 viser en utførelsesform av en nøkkel for en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 23 viser snittet 23-33 i fig. 22,

- fig. 24 viser snittet 24-24 i fig. 22,

- fig. 25 viser nøkkelens innføringsåpning i en lås for nøkler

ifølge fig. 22-24,

- fig. 26 viser en andre utførelsesform av en nøkkel for en lås ifølge oppfinnelsen,

- fig. 27 viser snittet 27-27 i fig. 26,

- fig. 28 viser snittet 28-28 i fig. 26,

- fig. 2 9 viser nøkkelens innføringsåpning i en lås for nøkler ifølge fig. 26-28, - fig. 30 viser et prinsippbilde av en tredje utførelsesform av en nøkkel for en lås ifølge oppfinnelsen, - fig. 31 viser en nøkkel av den av fig. 30 illustrerte grunntype, - fig. 32-36 viser alternative utførelsesformer av en lås ifølge fig. 11-16, i hvilke den ene funksjonsretningen er sperret.

På tegningene betegner 1 et fast sylinderhus som i en skivesylinderlås av konvensjonell utførelse omslutter en vridbar sylindertrommel 2, som i sin tur omslutter et antall sperreskiver 7, hvilke er vridbare med låsens nøkkel. I utførelses-formene ifølge fig. 1-21 og 32-36 mangler den egentlige sylindertrommel. Låsens funksjonsprinsipp er dog i hvert tilfelle hovedsakelig det samme.

I sperreskivenes 7 periferi finnes uttagninger 9 (fig. 4) som delvis opptar låsens låsebom 4 når låsemekanismen er bragt i fristilling. Ettersom låsen har to funksjonsretninger, har de sperreskiver 7 som utfører en vridningsbevegelse to uttagninger 9 for låsebommen. Stillingen av uttagningen 9 bestem-mer foreliggende sperreskives kombinasjonsverdi.

Sperreskivene 7 har en sentral åpning 11 for låsens nøkkel.

I denne åpning finnes en rett kant 12, som påvirkes med et omvridende moment av nøkkelens tilsvarende kombinasjonsflater. Sylindertrommelens 2 omvridning i forhold til sylinderhuset 1 er normalt sperret. Sperringen tilveiebringes av låsebommen 4, som delvis opptas av et spor 3 i sylinderhusets i indre overflate og delvis av en sliss 10 i sylindertrommelen 2. Når låsens sperreskiver 7 vris om med låsens nøkkel til fristilling, danner sperreskivenes periferiuttagninger 9 .sammen en kanal under låsebommen 4, idet låsebommen kan bevege seg radielt innad og frigjøres fra sporet 3 i sylinderhuset 1. Låsemekanismen befinner seg da i fristilling og sylindertrommelen 2 kan vris i forhold til sylinderhuset 1 ved fortsatt omvridning av nøkkelen i samme retning.

Mellom sperreskivene 7 finnes på konvensjonell måte mellomskiver 6 (fig. 3), hvilke alle er utformet på samme måte og omfatter en sentrumåpning 15 for nøkkel og en periferiuttagning 13 for låsebommen 4. Videre har mellomskivene fremspring 14, som passer inn i slissen 10 i sylindertrommelen 2 på hver side av låsebommen 4. Disse fremspring hindrer vridning av mellomskivene relativt sylindertrommelen 2. Fig. 7 viser nærmere hvordan de ulike skivene er anordnet i låsen.

Av sperreskivene utgjøres i det minste en, fortrinnsvis to,

av såkalt løftende sperreskiver 5, som styrer inn låsebommen 4 i sporet 3 i sylinderhuset 1 når låsen etter en manøver-bevegelse igjen oppnår sin sperrende stilling. De løftende sperreskivene 5 roterer sammen med nøkkelen styrt av kraftoverføringsflater 17. Når to løftende sperreskiver anvendes, anordnes de hensiktsmessig i hver sin ende av låsens skivepakke. I en konvensjonell skivesylinderlås, som kan manøvreres kun i en retning, returneres sperreskivene til sin utgangsstilling av en tilbakeføringsflate på låsens nøkkel. Denne løsning kan ikke anvendes i en lås ifølge oppfinnelsen. Tilbakeføringen av sperreskivene skjer ved hjelp av en eller flere tilbakeføringsbommer 18, som påvirker sperreskivene 7. Den kraft som trengs for tilbake-føringen overføres til tilbakeføringsbommene fra låsens nøkkel via et eller flere elementer som roterer sammen med nøkkelen. De løftende sperreskivene 5 kan med fordel utnyttes

for dette formål. Nøkkelkammen forsynes da hensiktsmessig i hver ende med en tilbakeføringsflate 36 (fig. 8, 22, 26 og 31) som påvirker kraftoverføringsflåtene 17 i de løftende sperreskivene 5. Tilbakevridning av nøkkelen påvirker således via de løftende sperreskivene 5 tilbakeføringsbommene 8, som i sin tur tilbakefører sperreskivene 7 til deres utgangsstilling.

Utførelsesformen ifølge fig. 1-4 omfatter to tilbakeførings-bommer 18a og 18b. I sylindertrommelen 2 finnes to spor 19a og 19b for tilbakeføringsbommene, og mellomskivene 6 er forsynt med en bred periferiuttagning 20 mens sperreskivene 7

har en tilsvarende bred periferiuttagning 22 med radielle endekanter 21a og 21b. I de løftende sperreskivene 5 utgjør-es tilsvarende uttagninger av uttagningen 25a og 25b, som har en styrende kant 23a, resp. 23b og en stoppkant 24a, resp. 24b.

Låsens manøvrering skjer på samme måte i begge vridningsret-ningene. I det følgende beskrives låsens manøvrering i den ene retningen.

Når låsens nøkkel vris om, påvirker dette ikke mellomskivene 6, hvilke er uvridbart forbundet med sylindertrommelen 2. Låsens nøkkel påvirker derimot sperreskivene 7, hvilke vris

en viss vinkel som er avhengig av vinkelstillingen av tilsvarende kombinasjonsflate på nøkkelen. Nøkkelens kombinasjonsflater påvirker den rette kanten 12 i sperreskivenes sentrums-åpning 11 (fig. 4). De løftende sperreskivene 5 (fig. 2) føl-ger nøkkelens vridningsbevegelse. Dersom nøkkelen vris eksempelvis med urviserne, vil styrekanten 23b i de løftende sperreskivene 5 påvirke tilbakeføringsbommen 18b og tvinge den opp fra sporet 19b slik at den delvis opptas av et spor som dannes felles av uttagningen 25b i de løftende sperreskivene 5, av uttagningen 20 i mellomskivene 6 og av uttagningen 22 i sperreskivene 7. Tilbakeføringsbommen 18b vil deretter følge de løftende sperreskivenes 5 bevegelse og forflytte seg langs den indre overflaten av sylindertrommelen 2. Spesielle fjærelementer 27, som kan anordnes ved tilbakeføringsbommenes ender slik som fig. 5 viser, påvirker tilbakeføringsbommene

og også låsebommen 4 radielt utad. Dette medfører at tilbake-føringsbommen 18a holdes i sitt spor 19a i sylindertrommelen 2. Dersom låsen mangler fjærelementer av dette slag, vil likevel stoppflaten 24a i de løftende sperreskivene 5 påvirke tilbakeføringsbommen 18a og tvinge den ned i disse spor 19a ved at mellomskivenes 6 stoppkant 26a (fig. 3) forhindrer periferiell forskyvning av tilbakeføringsbommen 18a i sperreskivenes bevegelsesretning. Det er således ikke nødvendig å anvende fjærorgan for å påvirke tilbakeføringsbommene 18.

Fortsatt omdreining av nøkkelen medfører at tilbakeførings-bommen 18b forskyves frem til tilbakeføringsbommen 18a. Samtidig oppnår imidlertid sperreskivene den stilling som fri-gjør låsemekanismen, hvilket finner sted på slik måte at sperreskivenes periferiuttagninger 16 og periferiuttagningen

9 i de øvrige sperreskivene 7 sammen med uttagningen 13 i mellomskivene danner et spor under låsebommen 4, slik at denne kan bevege seg radielt innad, hvorved sylindertrommelen 2 frigjøres og kan vris i forhold til sylinderhuset 1. Sylin-dertrommelens 2 dreiningsbevegelse kan siden på konvensjonell måte overføres eksempelvis til mekanismen i en dørlås eller til en annen mekanisme som styres av angjeldende sylinder-

lås.

Når nøkkelen dreies tilbake i motsatt retning, vil de løftende sperreskivene 5 som roterer sammen med nøkkelen, via låsebommen 4 påvirke øvrige sperreskiver og sylindertrommelen 2 slik at de følger nøkkelens bevegelse i forhold til sylinderhuset 1. Når låsebommen 4 når frem til sporet 3 i sylinderhuset 1, presses den inn i dette spor av fjærelementer 27 eller av en separat fjær 45 (fig. 7). Fjærorganenes inn-virkning letter låsemekanismens funksjon, men de er ikke absolutt nødvendige, ettersom låsebommen 4 også tvangsmessig styres inn i sitt spor 3 av styrekantene 28 i de løftende sperreskivene 5. I og med at låsebommen går inn i sporet 3 sperres sylinderbommens 2 dreiningsbevegelse relativt sylinderhuset 1. Fortsatt tilbakedreining av nøkkelen med-fører at stoppkanten 24b i de løftende sperreskivene 5 begynner forskyve tilbakeføringsbommen 18b tilbake til dens spor 19b. Når tilbakeføringsbommen 18b utfører denne bevegelse, kommer den i kontakt med sperreskivenes 7 stoppkanter 21b og dreier derved sperreskivene tilbake til deres utgangsstilling. Fjærelementet 27 og fremspringet 29 i de løftende sperreskivene 5 hindrer den andre tilbakeførings-bommen 18a å bevege seg fra sitt spor 19a under denne bevegelse .

For å oppnå høyest mulig funksjonssikkerhet hos låsen er det hensiktsmessig at låsen forsynes med løftende sperreskiver 5 og fjærelementer 27 i hver av skivepakkens ender. Slik som fig. 5 viser kan fjærelementene 27 festes i utboringer

66 i hver ende av tilbakeføringsbommene 18a og 18b.

Hver sperreskives kombinasjonsverdi bestemmes av stillingen av de periferielle uttagninger 9. Dersom disse er usymmetrisk anordnet slik som i fig. 4, har sperreskiven ulik kombinasjonsverdi i hver funksjonsretning. Fig.21 viser en symmetrisk variant, der sperreskiven har samme kombinasjonsverdi i begge funksjonsretningene. Sperreskivene kan også

på konvensjonell måte forsynes med såkalt falske periferi-spor 30, hvilkes formål er å virke villedende ved et eventuelt forsøk på å dirke opp låsen.

Fig. 6-10 viser en annen utførelsesform av en lås ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesformen anvendes kun en tilbakeføringsbom 18, som påvirkes av et fjærelement 27 i retning radielt innad. I denne utførelsesform bør hensiktsmessig anvendes et separat fjærelement 45 som påvirker låsebommen 4 i retning radielt utad. Ved skivepakkens indre ende opptas fjærelementet 27 av et rom 33,

og ved skivepakkens ytre ende dekkes fjærelementet 27 av en separat dekkplate 32. Tilsvarende arrangement kan også tilpasses på en lås ifølge fig. 1-5. Formålet med dette arrangement er å tilveiebringe hensiktsmessig styring av fjærelementene når de dreies rundt sammen med låsemekanismens skivepakke. De sylindriske flatene radielt innenfor fjærelementene 27 utgjør støtteflater for fjærelementene slik at

disse kan tilveiebringe en på tilbakeføringsbommen 18 radielt innad virkende kraft. Sylindertrommelen 2 er aksielt låst i forhold til sylinderhuset 1 ved hjelp av en låsering 31.

Låsen ifølge fig. 6-10 fungerer i prinsippet på samme måte som låsen ifølge fig. 1-5. Når nøkkelen innføres i låsen befinner tilbakeføringsbommen 18 seg i noen av de spor som tilsammen dannes av periferiuttagningen 25 i de løftende sperreskivene 5 (fig. 8), av uttagningen 20 i mellomskivene 6 (fig. 9) og av uttagningen 22 i sperreskivene 7 (fig. 10). Dersom nøkkelen dreies mot urviserne i fig. 6, vil tilbake-føringsbommen bevege seg sammen med de løftende sperreskivene 5 under påvirkning av deres styreflater 23b. Fjærelementet 27 hindrer tilbakeføringsbommen 18 å gå inn i sporet 19b. Forøvrig fungerer låsen slik som beskrevet ovenfor.

Når nøkkelen etter manøvrering av låsen og tilbakeføring av låsebommen 4 til sporet 3 fortsetter sin tilbakedreinings-bevegelse, vil stoppkantene 24a i de løftende sperreskivene 5 tilbakeføre tilbakeføringsbommen 18 til dens utgangsstilling ved sporet 19a. Samtidig påvirker tilbakeførings-bommen sperreskivene 7 via deres stoppkanter 21a slik at sperreskivene dreies tilbake til sin utgangsstilling.

Dersom nøkkelen dreies med urviserne i fig..6, vil de løftende sperreskivenes 5 stoppkanter 24a påvirke tilbakeføringsbommen 18. Mellomskivenes stoppkanter 26a hindrer imidlertid til-bakeføringsbommen i å bevege seg. På grunn av dette presses tilbakeføringsbommen av stoppoverflåtene 24a i de løftende sperreskivene 5 mot bunnen av sporet 19a. Tilbakeførings-bommen vil tilbakeholdes i denne stilling av fremspringet 29

i de løftende sperreskivene 5 til disse har vridd seg så mye at periferiuttagningen 25b befinner seg midt foran tilbake-føringsbommen 18. Deretter fungerer låsen slik som ovenfor beskrevet, med unntak av at tilbakeføringsbommen 18 ved sluttperioden av nøkkelens tilbakeføringsbevegelse forskyves til sporet 19b, dvs. inntar en ny stilling i forhold til låsemekanismens skivepakke.

Fig. 11-12 viser utførelsesformer, hvor den del av sylindertrommelen 2 som omslutter låsens skivepakke savnes. Ved sam-virkning mellom låsebommen 4 og mellomskivene 6 forhindres omdreining av skivepakken i forhold til sylinderhuset 1 i låsens sperrende stilling (fig. 11, 12, 17 og 18). Forøvrig fungerer låsen i prinsipp på samme måte som de tidligere beskrevne utførelsesformer. I utførelsesformen ifølge fig. 11-16 styres tilbakeføringsbommene 18a og 18b av et styrespor 50 i de løftende sperreskivene 5 (fig. 14) og av styresporet 52 i mellomskivene 6 (fig. 15). Endeflatene i disse styrespor er betegnet med 51a og 51b, resp. 55a og 55b. I styresporet 52 finnes dessuten løftende styrekanter 54a og 54b og en ytre styrekant 53. Sperreskivene 7 (fig. 16) har for til-bakeføringsbommene en åpning 56 med endeflater 57a og 57b.

Når låsemekanismen befinner seg i sperrende stilling, befinner tilbakeføringsbommene 18a og 18b seg ved styresporets 52 endeflater 55a og 55b. Når nøkkelen vris med urviserne, vil de løftende sperreskivene 5 dreie seg sammen med nøkkelen, mens sperreskivene 6, som med uttagningen 13 er sammenkoblet med låsebommen 4, ikke dreier seg. Den løftende kanten 54b i mellomskivenes styrespor 52 vil da trykke tilbakeføringsbommen 18b mot endeflaten 51b i de løftende sperreskivenes 5 styrespor 50. Tilbakeføringsbommen tilbakeholdes i denne stilling av mellomskivenes styrekant 53. Den andre tilbakeføringsbom-men 18a blir igjen ved bunnoverflaten 55a i styresporet 52. Låsens funksjon er deretter stort sett analog med hva som allerede er beskrevet under henvisning til fig. 1-4. Når nøkkelen dreies tilbake fører tilbakeføringsbommen 18b sperreskivene 7 til deres utgangsstilling ved å påvirke endeflatene 67b i sperreskivenes tilbakeføringsåpning 56. Tilbake-føringsbommen 18b tilbakeføres samtidig til sin utgangsstilling.

Slik det fremgår av fig. 11, omfatter låsen et vridbart kraft-overføringselement 48, som tilsvarer den bakre del av sylindertrommelen 2 i utførelsesformen ifølge fig. 7. Dette kraft-overføringselement kan via fremspringet 49 sammenkobles med den mekanisme som skal styres av sylinderlåsen. Låseringen 41 tilsvarer låseringen 31 i utførelsesformen ifølge fig. 7. Før sylinderlåsens montering og befestigelse i forønsket stilling anvendes festeflensen 46, som med fordel kan være forsynt med skruehull 47 eller tilsvarende. Fig. 11 viser at låsen også kan fungere uten fjæren 45 i fig. 7. Tilbakefør-ingsbommenes fjærarrangement tilsvarer i alt vesentlig det som er vist i fig. 1 og 5. Det er tillike mulig å utelate tilbakeføringsbommenes fjærelement fordi tilbakeføringsbommen-es bevegelser i prinsipp er tvangsstyrt. I så fall bør dog låsebommen 4 fortrinnsvis være fjærbelastet som vist i fig. 7.

I utførelsesformen ifølge fig. 17-21, som utgjør en variant av utførelsesformen ifølge fig. 11-16, anvendes bare en til-bakef øringsbom 18. Som det fremgår av fig. 17 og 18 anvendes fjærelementer 27 som påvirker såvel låsebommen 4 som tilbake-føringsbommen 18 i retning radielt utad. Tilbakeføringsbommen kunne også like gjerne påvirkes radielt innad. Skivepakken skulle i så fall omfatte skiver ifølge fig. 14-16 og låsebommen 4 skulle være forsynt med en separat fjær 45, f.eks. slik som vist i fig. 7.

Manøvrering av låsen ifølge fig. 17-21 tilsvarer hva angår tilbakeføringsbommens bevegelser funksjonen av utførelsesfor-men ifølge fig. 6-10, dog med unntagelse av at fjærelementene 27 virker i motsatt retning. I sin utgangsstilling befinner tilbakeføringsbommen 18 seg i et av endepartiene 55 av sporet 52 i mellomskivene 6. Fig. 18 viser tilbakeføringsbommen i posisjon 55b.

Tilbakeføringsbommen holdes i denne stilling av styreflaten 39 i de løftende sperreskivene 5. Når nøkkelen vris med urviserne, føres tilbakeføringsbommen til posisjon 51b i de løftende sperreskivers 5 styrespor 50 og forskyves videre langs mellomskivenes 6 styrespor 52. Fjærelementene 27 hindrer at tilbakeføringsbommen går inn mot endeflaten 55a i sporet 52. Forøvrig fungerer låsen som beskrevet ovenfor med henvisning til de øvrige utførelsesformer. Når nøkkelen vris tilbake kommer stoppkanten 40b i de løftende sperreskivene 5 til å føre tilbakeføringsbommen 18 tilbake til dens utgangsstilling ved endeflaten 55b i sporet 52. Samtidig vrir tilbakeføringsbommen sperreskivene 7 tilbake (fig. 21) til deres utgangsstilling ved å påvirke endeflatene 57b i til-bakef øringsåpningen 56. Dersom nøkkelen vris mot urviserne med utgangspunkt i stillingen i fig. 18, vil tilbakeførings-bommen 18 først forbli i sin stilling mens styresporet 50 i de løftende sperreskiver 5 beveger seg i forhold til tilbake-føringsbommen. Når sporets 50 endeflate 51a ér nådd frem til tilbakeføringsbommen 18, presser fjærelementene 27 til-bakeføringsbommen fra endeflaten 55b i mellomskivenes spor 52 inn mot flaten 51a. Når nøkkelen vris tilbake, vil stopp-flatene 40a i de løftende sperreskivene 5 føre tilbakeførings-bommen tilbake langs mellomskivenes styrespor 52 til disse styrespors motsatte endeflate 55a. Forøvrig tilsvarer låsens funksjon det som er blitt beskrevet ovenfor.

I fig. 21 vises forskjellige tenkbare stillinger for sperreskivenes 7 periferiuttagninger 9 med punktstrekede linjer 36. Som det fremgår av figuren finnes det seks forskjellige stillinger for hver funksjonsretning. Dette innebærer at antall låskombinasjoner for hver dreieretning tilsvarer tallet 6 opp-høyet i potensen n, hvor n er antall sperreskiver i låsen. Fig. 22-24 og 26-28 viser to fordelaktige utførelsesformer av nøkler for låser ifølge oppfinnelsen. Nøkkelkammen 61 omfatter to serier kombinasjonsflater 62, som virker i hver sin dreieretning. Slik det allerede er nevnt, kan låskombinasjonen være forskjellig i hver dreieretning. Nøkkelen har også tilbakeføringsflater 63,som ved at de via de løftende sperreskiver 5 påvirker en tilbakeføringsbom 18, tilbakefører sperreskivene 7 til deres utgangsstilling, slik det er beskrevet ovenfor. Fig. 25 og 29 viser nøkkelinnføringsåpningens form i en lås ifølge oppfinnelsen. Nøkkelinnføringsåpningen 37 i sylinderhusets 1 ytre ende er forsynt med styreflater 64, som til-later innføring og uttrekking av nøkkelen kun i en bestemt dreiestilling som tilsvarer låsemekanismens nøytralstilling.

Dette medfører at låsens manøvrering blir enkel og sikker.

Fig. 30 og 31 viser en tredje utførelsesform av en nøkkel for en lås ifølge oppfinnelsen. I denne utførelsesform foreligger fire serier kombinasjonsflater, som er slik anordnet at de serier som befinner seg diametralt midt imot hverandre,

er like. Nøkkelen kan derfor innføres i låsen i to forskjellige dreiestillinger med en vinkelforskjell på 180°. Dette arrangement medfører restriksjoner med hensyn til det frie valg av kombinasjonsverdier for samme sperreskives to dreieretninger. Kombinasjonsflater tilveiebringes ved å utføre forskjellig dype innskjæringer i nøkkelemnet, idet ingen innskjæring betegnes med verdien 0 og maksimal innskjæring med verdien 5. For en sperreskives to dreieretninger gjelder da at summen av kombinasjonsverdiene ikke må overstige den stør-ste kombinasjonsverdi. I det valgte eksempel er den største kombinasjonsverdi 5, noe som innebærer at dersom kombinasjons-verdien i den ene dreieretning velges lik 1, må kombinasjons-verdien for samme sperreskives dreining i motsatt retning høyst være 4. De høyeste verdipar som svarer til hverandre for motsatte dreieretninger, er angitt i fig. 30.

I nøkkelen ifølge fig. 31 foreligger et profilspor 69 som be-stemmer i hvilken stilling nøkkelen kan innføres og trekkes ut av låsen. Ved å variere stillingen av profilsporet 69 kan man tilveiebringe forskjellige serier av nøkler som ikke kan anvendes i samme lås. Ved å variere bredden av profilsporet 69 kan man i forønsket utstrekning bevirke at nøkler av en serie kan anvendes i låser som primært er beregnet for nøkler tilhørende en annen serie.

Om så ønskes kan en lås ifølge oppfinnelsen modifiseres slik at den fungerer kun i en dreieretning. Fig. 32-36 viser ek-sempler på slike modifikasjoner av utførelsesformen ifølge fig. 11-16. Øvrige tidligere beskrevne utførelsesformer kan omformes på samme måte ved en helt analog fremgangsmåte. Av praktiske hensyn kreves at sperreskivenes 7 vridning fra nøy-tralstillingen i en retning som er motsatt låsens forønskede funksjonsretning, er totalt blokert slik at det ikke finnes risiko for at skivene av noen som helst årsak havner i en slik stilling at låsen overhodet ikke kan manøvreres med normale nøkkelbevegelser.

I utførelsesformen ifølge fig. 32 er et sperreorgan 67 plassert ved endeflaten 51a av sporet 50 i de løftende sperreskivene 5. Dette sperreorgan forhindrer tilbakeføringsbommen 18a i å forflytte seg mot nevnte endeflate når man forsøker å vri nøkkelen mot urviserne. Som følge av dette kommer til-bakeføringsbommen 18a og kantene 54a (fig. 15) i mellomskivene 6 til å blokere sperreskivene 7, slik at de ikke kan dreies mot urviserne. På tilsvarende måte kan man ved å plassere et lignende sperreorgan ved sporets 50 motsatte endeflate 51b sperre låsens funksjon med urviserne. Sperreorganet 67 kan utgjøres av en kule eller plate av omtrent samme tykkelse som de løftende sperreskivene 5.

I utførelsesformen ifølge fig. 33 anvendes løftende sperreskiver 5 med et anderledes utformet styrespor 50, slik det nærmere fremgår av fig. 34. Endringen består i at endeparti-et 51a er utelatt. Effekten er den samme som i den nettopp beskrevne utførelsesform. Låsens eneste funksjonsretning kan endres til det motsatte ved å vende den løftende sperreskive 5 som er forsynt med et styrespor 50 som er utformet på den nettopp beskrevne måte. Dette skjer naturligvis normalt ved låsens fremstilling, ettersom man sjelden ønsker å endre funksjonen av en lås som allerede er i bruk.

De løftende sperreskivers styrespor 50 kan også utformes slik det er vist i fig. 3 5 og 36, slik at kun to avlange hull 68 gjenstår av styresporet. Den radiale stilling for disse hull skal da tilsvare stillingen av styresporet 52 i mellomskivene (fig. 15). Funksjonsretningen for en på denne måte kon-struert lås bestemmes av i hvilken av åpningene 68 en tilba-kef øringsbom 18 innmonteres. Denne utførelsesform krever ingen fjærelementer 27 av det slag som eksempelvis er vist i fig. 13. Denne type omformning av styresporet i de løft-ende sperreskiver 5 kan med fordel tillempes på låser ifølge oppfinnelsen med en eneste tilbakeføringsbom.

Oppfinnelsen begrenser seg ikke til de viste utførelsesformer, idet en flerhet varianter og modifikasjoner av oppfinnelsen er tenkbare innen rammen av de påfølgende patentkrav.

Claims (25)

1. Nøkkelmanøvrert sylinderlås omfattende et hult, fast sylinderhus (1) som omslutter et vridbart kraft-overføringselement (48) og en låsebom (4) anordnet til å sperre, resp. frigjøre kraftoverføringselementets (48) vridning i forhold til sylinderhuset (1), videre en samling skiver omfattende en flerhet dreibare sperreskiver (7) anordnet til å påvirkes av kombinasjonsflater på låsens nøkkel (60), idet sperreskivene ved vridning av nøkkelen dreies fra en nøytralstilling som tilsvarer nøkkelens innføringsstilling i låsen til en stilling som frigjør låsemekanismen, i hvilken stilling kraftoverføringselementet (48) frigjøres for vridning i forhold til sylinderhuset (1), karakterisert ved at låsens nøkkel (60) er anordnet til direkte å overføre vridningskraft til flerheten av sperreskiver (7) kun i retning fra nevnte nøytralstilling til nevnte frigjør-ende stilling for låsemekanismen, og at tilbakeføring av sistnevnte sperreskiver til deres nøytralstilling er anordnet til å skje ved hjelp av en separat tilbakeføringsbom (18) som står i kraftoverførende forbindelse med låsens nøkkel (60) via ett eller flere sammen med nøkkelen (60) roterende elementer (5) på en slik måte at nevnte sperreskiver er tvangsstyrt tilbakeførbare ved vridning av nøkkelen (60), og at til-bakeføringsbommen (18) er anordnet til å utføre en radiell bevegelse ved overgang fra én låsmanøvreringsretning til motsatt låsmanøvreringsretning ved å forsyne nevnte samling skiver med styreflater som definerer tilbakeføringsbommens (8) beveg-elsesfrihet .

2. Sylinderlås som angitt i krav 1, karakterisert ved at sperreskivene (7) er anordnet til å kunne dreies i valgfri retning fra nøytralstil-lingen til en stilling som frigjør låsemekanismen.

3. Sylinderlås som angitt i krav 2, karakterisert ved at dreiningsvinkelen for et flertall sperreskiver (7) fra deres nøytralstilling til låsemekanismens frigjørende stilling er av forskjellig størrelse i motsatte dreieretninger. Arne S. Mork A/S. 5.000. 11 06.

4. Sylinderlås som angitt i et foregående krav, karakterisert ved at sylinderhuset (1) er forsynt med en styreflate (64) som er anordnet til å muliggjøre innføring og uttagning av låsens nøkkel (60) kun i en dreiestilling som tilsvarer sperreskivenes (7) nøytral-stilling.

5. Sylinderlås som angitt i et foregående krav, karakterisert ved at den omfatter en hul sylindertrommel (2), som på i og for seg kjent måte er sammenkoblet med nevnte kraftoverføringselement (48), at sperreskivene (7) er anordnet inne i sylindertrommelen (2) og at tilbakeføringsbommen (18) er anordnet til å bevege seg i et rom mellom sperreskivenes (7) ytre kant og den hule sylindertrommels (2) innerflate.

6. Sylinderlås som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter to tilbake-føringsbommer (18a, 18b) anordnet til tvangsmessig å styre sperreskivenes (7) tilbakeføring til deres nøytralstilling, idet hver tilbakeføringsbom virker i hver sin tilbakeførings-retning.

7. Sylinderlås som angitt i krav 6, karakterisert ved at tilbakeføringsbommene (18a, 18b) er anordnet til å gi sperreskivene (7) radiell styring og at tilbakeføringsbommene (18a, 18b) i sin utgangsstilling sammen med låsens låsebom (4) deler sperreskivenes (7) periferi i tre hovedsakelig like store deler.

8. Sylinderlås som angitt i krav 6 eller 7, karakterisert ved at tilbakeføringsbom-mene (18a, 18b) er fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad.

9. Sylinderlås som angitt i krav 8, karakterisert ved at fjærbelastningen tilveiebringes ved hjelp av en fjærring (27) som fortrinnsvis også påvirker låsens låsebom (4) i retning radielt utad.

10. Sylinderlås som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at tilbakeførings-bommene (18a, 18b) er fjærbelastet i begge ender.

11. Sylinderlås som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter kun en tilbakeføringsbom (18) som er fjærbelastet i retning radielt innad.

12. Sylinderlås som angitt i ett av krav-ene 1-3, karakterisert ved at sperreskivene (7) på i og for seg kjent måte får radiell styring direkte fra sylinderhusets (1) innerflate, og at tilbakeføringsbommen (18) er anordnet til å styres av sperreskivene (7) og av mellom disse anordnede mellomskiver (6).

13. Sylinderlås som angitt i krav 12, karakterisert ved at sperreskivene (7) og mellomskivene (6) er forsynt med styrekanter, som sammen danner en lukket kanal som opptar og styrer låsens tilbakeførings-bom (18) .

14. Sylinderlås som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at den omfatter to tilbakeføringsbommer (18a, 18b) anordnet til tvangsmessig å styre sperreskivenes (7) tilbakeføring til deres nøytral-stilling, idet tilbakeføringsbommene virker i hver sin tilbake-føringsretning.

15. Sylinderlås som angitt i krav 14, karakterisert ved at tilbakeføringsbommene (18a, 18b) er fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad.

16. Sylinderlås som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at den omfatter kun en tilbakeføringsbom (18) som er fjærbelastet, fortrinnsvis i retning radielt utad.

17. Sylinderlås som angitt i et foregående krav, karakterisert ved at tilbakefør-ingsbommen (18) har hovedsakelig sirkulært tverrsnitt.

18. Sylinderlås som angitt i et foregående krav, karakterisert ved at tilbakefør-ingsbommens (18) bevegelse i forhold til låsens skivepakke er blokkert i en manøvreringsretning for derved å hindre manøvrering av låsen i denne retning.

19. Sylinderlås som angitt i krav 18, karakterisert ved at nevnte blokkering av tilbakeføringsbommens (18) bevegelse er anordnet ved hjelp av et separat element (67) som sammen med tilbakeførings-bommen (18) blokkerer sperreskivenes (7) dreining i en retning .

20. Sylinderlås som angitt i krav 18, karakterisert ved at det kraftoverførende element (5) som dreier seg sammen med låsens nøkkel (60), omfatter styrekanter for tilbakeføringsbommen (18), hvilke styrekanter er slik utformet at de blokkerer tilbakeførings-bommens (18) bevegelse i en dreieretning.

21. Nøkkel for manøvrering av en sylinderlås som angitt i et foregående krav, karakterisert ved at nøkkelkammen er forsynt med tilbakefør-ingsflater (63) som er anordnet til å samvirke med det eller de kraftoverførende elementer (5) for påvirkning av tilbake-føringsbommen (18) og dermed for tvangsstyrt tilbakeføring av sperreskivene (7) til deres utgangsstilling, og at nøkkel-kammen ytterligere er forsynt med i det minste to serier kombinasjonsflater (62), en for hver manøvreringsretning av låsen.

22. Nøkkel som angitt i krav 21, karakterisert ved at nevnte tilbakeføringsflater (63) er plassert i enden, fortrinnsvis i begge ender av kombinasjons-flatene (62).

23. Nøkkel som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at nøkkelprofilen utgjøres av en hul sylinder med en aksial sliss fra hvis kanter forskjellig store avsnitt er fjernet for tilveiebringelse av kombinasjonsflater (62) for påvirkning av sperreskivene (7).

24. Nøkkel som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at nøkkelprofilen tilsvarer en sylinder fra hvilken i det minste et sylindersegment, fortrinnsvis to forskjellig store sylindersegmenter, er fjernet.

25. Nøkkel som angitt i krav 21 eller 22, karakterisert ved at nøkkelprofilen tilsvarer en sylinder med to symmetrisk fjernede sylindersegmenter, og at nøkkelen er forsynt med fire serier kombinasjonsflater (62) anordnet og utformet parvis symmetrisk i forhold til nøkkelens lengdeakse.