NO156432B - Automatisk maskin for ombinding av gjenstander ved hjelp av en traad eller lignende. - Google Patents

Description

Apparat til formgivning av beholderlegemer.

Den foreliggende oppfinnelse angår et apparat til formgivning av beholderlegemer fra et boksformet emne som er relativt grunt. Apparatet ifblge oppfinnelsen omfatter matriser, herunder en eller flere dimensjonstrekkmatriser, og en formstanse som samvirker med matrisene for å bevege et emne gjennom matrisene, og er karakterisert ved at der ved innlopsenden av de nevnte dimensjonstrekkmatriser og på linje med disse er anordnet en reverseringstrekkmatrise som omfatter en stuss til opprinnelig å motta og sentrere et boksformet emne i forhold til både stansen og dimensjonstrekkmatrisene for stansen fores . i et eneste uavbrutt slag sammen med emnet gjennom både reverseringstrekkmatrisen og en eller flere dimensjonstrekkmatriser.

Fremstilling av dyptrukne beholdere ved reverserings-trekking og dimensjonstrekking har hittil krevd flere operasjoner, én operasjon hvor stansen fores gjennom en reverseringstrekkmatrise sammen med et emne som f.eks. vist i U.S. patentskrift nr. I.649.84I, og en annen,uavhengig operasjon hvor en annen stanse fores gjennom en dimensjonstrekkmatrise sammen med det trukne emne som f.eks. vist i britisk patentskrift nr. 625.Oll. Ved at apparatet ifolge den foreliggende oppfinnelse tillater fremstilling i én eneste operasjon, blir fremstillingskostnadene redusert, samtidig som faren for at emnet ikke skal ligge på linje med matrisene, blir redusert.

Andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå

av den etterfølgende detaljerte beskrivelse sammenholdt med tegningen, som viser en foretrukken utforelsesform av apparatet ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1 er et enderiss av et apparat ifolge oppfinnelsen

til fremstilling av beholderlegemer.

Fig. 2 er et vertikalt lengdesnitt gjennom apparatet etter linjen 2-2 på fig. 1 og med visse deler fjernet helt eller delvis. Fig. 3 er et grunnriss av det på fig. 1 viste apparat med visse deler fjernet. Fig. 4 er et horisontalt lengdesnitt gjennom en del av apparatet etter linjen 4~4 på fig. 1 og med visse deler fjernet. Fig. 5 er et utsnitt av fig. 4 i storre målestokk og med ytterligere deler inntegnet. Fig. 6 er et oppriss av et tilleggsutstyr til en reverseringstrekkmatrise i apparatet ifolge oppfinnelsen. Fig. 7 er et snitt etter linjen 7-7 på fig. 4 med visse deler fjernet.

Fig. 8 viser skjematisk et styresystem som egner seg for

det på figurene 1-7 viste apparat.

Fig. 9 er et perspektivriss av boks-mateinnretningen for apparatet ifolge oppfinnelsen.

Skjont apparatet ifolge oppfinnelsen vil bli beskrevet under henvisning til en eneste maskin, vil det forstås at flere separate maskiner kan anordnes gruppevis, idet alle drives fra en felles kraft-kilde, og at apparatet eller maskinen kan anordnes vertikalt eller skrått, såvel som horisontalt.

Av figurene 1-3 vil det ses at det på tegningen viste apparat omfatter et vanlig fundament eller fotstykke 1. Fundamentet bærer ved den ene ende en soyle 2, og ved den annen ende et stort stopt hus 3- Soylen 2 består av en stor sylinder som anvendes som luft- . akkumulator for et formål som vil bli beskrevet nærmere senere. Det stopte hus 3 er fremstilt slik at det inneholder et nedre kammer 4 °g et ovre kammer 5. Kammeret 5 står i forbindelse med et sekundærkammer 6. En langstrakt sylinder 7 er forbundet med det stopte hus og er ved den ene ende utvidet til et hode 8 med en uttagning eller åpning 8' til å motta et verktøysett. Sylinderen 7 er på egnet måte festet til over-siden av luftakkumulatoren 2 ved hjelp av maskinskruer 9 og til huset 3 ved hjelp av en flens 10 som er skrudd direkte fast på huset 3» Som vist på fig. 2 står boringen 12 i sylinderen 7 i forbindelse med sekundærkammeret 6 i huset 3- I hovedkammeret 5 i huset 3 er der anordnet en veiv 14, hvis veivarmer 18 og 19 er festet til henholdsvis

en akseltapp 15 og en kamaksel 16. Til veivtappen 20, som er anordnet mellom veivarmene 18 og 19 og er festet til disse, er der på passende måte festet en veivstang 22. Denne har et hovedsakelig sfærisk hode 24 som passer lost, men noyaktig inn i et stort drivstempel 26, som

er anordnet i sekundærkammeret 6 på en måte som er vel kjent i faget. Veiven 14 drives fra akseltappen 15, som via egnede tannhjulsover-setninger anordnet i girbokser 28 og 30 er forbundet med en drivaksel 34 forsynt med en remskive 36. Som vist på fig. 1 drives remsk/iven 36

i sin tur av en rem 38,- som strekker seg rundt en liten remskive 40 festet til akselen 42 hos en elektromotor 44'

Etter den ovenstående beskrivelse vil det av figurene 1-3 fremgå at drift av motor-kraftkilden 44 vil gi en bevegelse av veiven 14> så veivstangen 22 og hoved-drivstempelet 26 vil tvinges forover (mot venstre på fig. 2) fra en på forhånd fastlagt utgangsstilling. Returbevegelsen av drivstempelet 26 styres av luft eller et annet fluidumformet medium som er anordnet i det indre 12 av sylinderen 7 på en måte som vil bli beskrevet nærmere senere.

I det indre 12 av sylinderen 7» som fortrinnsvis kan være forsynt med forsterkningsribber 46 utformet i ett med sylinderen, er der anordnet en langstrakt hul stempelstang 50. Den ene ende av stempelstangen 50, nærmere bestemt den ende som ligger nærmest sekundærkammeret 6, bærer et arbeidsstempel 52. Hvis det anses onskelig, kan stempelet, som vist på fig. 2, utfores i ett med stempelstangen. En propp 54 er fast anordnet i det indre 56 av den hule stempelstang 50 for å avtette det indre av stempelstangen ved den ende hvor arbeidsstempelet 52 befinner seg. Til den annen ende av den hule stempelstang 50 er der festet en stanse 58 hvis ytterflate omfatter et ringformet innsnevret parti 59 hvis. formål vil bli nærmere omtalt senere. Formstansen 58 kan passende være festet til den hule stempelstang 5° ved hjelp av en tapp 60. Som nærmere vist på fig. 4 har tappen 60 et fortykket hodeparti

62 som ved 64 er sveiset til innersiden av den hule stempelstang 50.

Ved forenden har tappen 60 videre en gjenget uttagning 66 til å motta

en bolt 68 forsynt med en boring 70. Boringen 70 står i forbindelse med en boring 72 i tappen 60, og denne boring står i sin tur i forbindelse med et hult ror 74 anbragt inne i den hule stempelstang 50. Endene av roret 74 er festet i en åpning 76 i tappen 60 og en egnet fordypning eller åpning 80 i proppen 54»

Formstansen 58 er festet til den hule stempelstang 50 på

en måte som vil bli beskrevet i det etterfølgende under henvisning til figurene 4 °S 5> Bolten 68 har et hode 78 som er innrettet til å ligge an mot en skulder 80' på formstansen 58. Bolten 68 dreies ved hjelp av et egnet verktoy som settes ned i huller 82 i boltehodet, og når bolten er skrudd hardt til, vil formstansen 58 ligge stramt an mot endeflaten 84 av den hule stempelstang 50.

For å gjore det lettere å lose formstansen fra den sylindriske stempelstang 5° og trekke den av fra stangen er der i en uttagning 88 i formstansen 58 ved hodeenden 78 av bolten 68 anordnet en uttagbar låsering 86 av hesteskolignende form. Det vil således ses at når bolten 68 dreies i den retning hvor den skrur seg ut av tappen 60, vil boltehodet 78 presse mot ringen 86 og således lettvint lose stansen 58 fra den hule stempelstang 50»

Mellom innerveggen 90 av boringen 12 i sylinderen 7 og stansen 58 er der innskutt en rorformet hylse eller lagerforing 92. Hylsen eller foringen er ved hjelp av egnede bolter 96 festet til sylinderen 7> idet boltene 96 kan settes inn gjennom passende åpninger i et flensparti 98 av hylsen 92. Flensen 98 passer inn i en ringformet avtrappet uttagning 100 i sylinderen 7-

Lagerhylsen 92 tjener som foring for formstansen 58 samt

den hule stempelstang 50 nar disse elementer beveger seg frem og tilbake i sylinderen 7 under fremstilling av beholdere. Hylsen tjener videre til å holde formstansen 58 aksialt på linje med matrisene, som vil bli beskrevet senere, slik at eksentrisiteten mellom stansens akse og matrisenes akse blir minst mulig og i de aller fleste tilfeller blir eliminert.

Som angitt foran bevirkes bevegelsen av stansen og den hule stempelstang 50 fremover eller mot venstre på fig. 2 ved hjelp av veiven 14 og drivstempelet 26 ved at dette under sin bevegelse fremover soker å komprimere det fluidum 0, f.eks. olje, som befinner seg i sekundærkammeret eller beholderen 6 i huset 3, idet fluidet passende tjener som fluidumkobling mellom stemplene 26 og 52. Når stansen 58 beveges fremover under virkningen av fluidet 0 og stemplene 26 og 52, tar den opp et emne eller arbeidsstykke som fortrinnsvis har form av en lav boks W, og forer det gjennom matrise- eller verktøysettet 104

på en måte som vil bli beskrevet nærmere senere.

Tilbaketrekningen av formstansen 58 fra matrisesettet 104

og dens returbevegelse mot.hoyre på fig. 2 sammen med den hule stempelstang 50 til de respektive utgangsstillinger, bevirkes på fblgende måte. Som tidligere angitt, utgjor den hule sbyle 2 en luftbeholder eller luftakkumulator, idet luft fores inn i beholderen under konstant trykk fra en ledning 106. Luften presses opp fra beholderen 2 gjennom en åpning 108 og inn i det rom 110 som dannes rundt den hule stempelstang 50 mellom lagerhylsen 92 og stempelet 52 i den ene ende av stempelstangen 50. Under stansens bevegelse fremover eller til venstre på fig. 2 blir luften i rommet 110 og akkumulatoren 2 komprimert. Det vil videre bemerkes at arbeidsstempelet 52 når det tvinges bakover av luften under returslaget, tar med seg det fluidum som tidligere er fort inn i åpningen 110 på den annen side av stempelet 52, tilbake til sekundærkammeret 6. En egnet lufteanordning (bleed-off arrangement)

som er anordnet ved den ende av stempelstangen 50 hvor arbeidsstempelet befinner seg, utgjbres av konvergerende passasjer 111 som er vist å strekke seg stort sett radialt innover fra ytterflaten av stempelet 52 ved dettes indre ende og gjennom proppen 54 for å skjære åpningen 80

som også står i forbindelse med det indre av roret 74» Under drift av apparatet som angitt senere, blir den kompressible luft i rommet 110 tillatt å unnvike gjennom den sammenhengende kanal som dannes av passasjene 111, åpningen 80 og det hule ror 74, tappen 60 og bolten 68 ved hjelp av boringene 72 og 7° gjennom den fremre ende av stansen 58. Denne tilbakestrbmning av fluidet til kammeret 6 er mulig fordi veiven på dette tidspunkt trekker hodet 24 på veivstangen tilbake, slik at det ikke byr noen motstand mot returbevegelse av stempelet 26. Etter-hvert som det fluidum som opprinnelig er presset ut av kammeret 6 ved bevegelse av drivstempelet 26 fremover, fores tilbake til kammeret 6 under virkningen av stempelet 52i som nu er luftdrevet, tvinger det drivstempelet 26 tilbake til den på forhånd fastlagte utgangsstilling for dette. Stempelet 52 drives således hydraulisk i den ene retning og av luft i den annen, idet det fluidum som befinner seg i kammeret 6, tjener som fluidumkobling mellom drivstempelet 26 og stempelet 52. En

av fordelene ved en slik fluidumkobling er at den tjener som utveksling for å.gi et forlenget slag. Som folge av forskjellen i tverrsnitt mellom stempelstangen 50 og drivstempelet 26 vil slaglengden for stempelstangen 50 være mange ganger så stor som slaglengden for stempelet 26. Da der ikke utoves noen sidekrefter på stempelstangen 50, blir det videre lettere å holde dette og stansen 58 Pa linje med matrisene.

Ved at det er mulig å tappe ut olje fra kammeret 6, noe som vil bli beskrevet nærmere senere, kan stempelstangen 50 stanses oyeblikkelig hvis apparatet skulle funksjonere galt, hvorved storre skader på apparatet unngås. Verktoy- eller matrisesettet 104, som et grunt boksformet emne W trekkes igjennom på en slik måte at det vrenges, hvoretter det dimensjonstrekkes, vil nu bli beskrevet under henvisning til tegningen, særlig figurene 2, 4 og 5.

Et grunt boksformet emne W kan passende fores inn i uttagningen eller kammeret 8' ved forenden av maskinen ved hjelp av en matningsanordning 109 på en slik måte at forenden 112 av stansen 58 forst vil komme til anlegg mot bunnen av emnet og deretter anbringe det over en forste matrise 114 i matrisesettet, som omfatter en reverserings-trekkmatrise. På dette stadium i operasjonen er emnet satt lost, men noyaktig over en med en vulst utformet (bulbous) utragende stuss (nose portion) 116 av reverseringstrekkmatrisen 114. Som spesielt vist på fig. 4> omfatter matrisesettet en reverseringstrekkmatrise og en flerhet av dimensjonstrekkmatriser, f.eks. en matrise ll8 forsynt med et styreelement 118', et avstandsorgan .120, en matrise 122 til å gi emnet dets endelige form og en avtagningsinnretning 124

av den art som er beskrevet i den ålment tilgjengelige patentsoknad nr. 152.977. De forskjellige elementer 114, 118, 120, 122 og 124

danner et avtagbart matrise- eller verktoysett som holdes på plass ved at det er festet til sylinderen 7 v.ed hjelp av en med flenser forsynt holderhylse 126. Som vist på fig. 4 er den ene ende av hylsen festet til en indre holdering 128 ved hjelp av bolter 130. Den avtrappede forende av holderhylsen 126 er fastholdt mellom et avstandselement I32 og en dekkring 134> som begge er fast montert på sylinderen 7 ved hjelp av egnede bolter 136. Av den ovenstående beskrivelse vil det være klart at befestigelsen av hylsen 126, ringen 134 og avstandselementet 132 til apparatet vil gi en stiv forbindelse mellom matrisesettet 104 og sylinderen 7» Når et boksformet emne W i matningsinnretningen 109 gripes av stansen 58, vil det fores mot den forste matrise eller reverseringstrekkmatrisen 114 på en slik måte at det blir skjovet

noyaktig inn over den utragende stuss 116 på reverseringstrekkmatrisen. Som vist på figurene 4 og 5 vil den videre bevegelse av stansen 58 fremover mot bunnen av emnet medfore at dette forandrer sine tverr-snittsdimensjoner og vrenges idet det passerer gjennom den sentrale åpning 140 i reverseringstrekkmatrisen 114, hvoretter stansen 58 vil ligge an mot innsiden av emnets bunn B istedenfor utsiden av bunnen.

Den videre bevegelse av stansen 58 og emnet W gjennom den forste dimen-sjonetrekkmatrise 118 gir en forlengelse av emnets vegg 119, som blir tilsvarende tynnere. Videre bevegelse av stansen 58 og emnet W gjennom den annen dimensjonstrekkmatrise 122 gir en ytterligere onsket trekking av veggene II9. Til slutt forer stansen emnet gjennom avtagningsinnretningen 124, og når stansen trekkes tilbake fra matrisesettet 104,

vil emnet W komme i inngrep med avtagningsinnretningen og på passende måte bli tatt av fra stansen 58. Når det formede emne W skal tas av fra den forreste ende av stansen 58 av avtagningsinnretningen 124> bistår den foran beskrevne lufteanordning hensiktsmessig avtagningsinnretningen 124 med å fjerne emnet W. Utluftningen av komprimert luft fra boringen 70 i bolten 68 gir en fordelaktig reduksjon av det vakuum som ellers ville oppstå mellom emnet W og stansen 58 når emnet tas av fra stansen.

Det fremgår av fig. 4 at visse deler av matrisesettet 104 fordelaktig kan smores med olje som fores inn i matrisesettet 104 gjennom en innlSpsledning 146, passerer gjennom en åpning 148 i holderhylsen 126, kanaler 148' og 148'' i avstandselementet 120, ringformede åpninger 147 °S endelig ut gjennom kanaler I49 til de forskjellige matriser 118 og 122.

Videre er lengden av stansen 58 slik avpasset etter lengden av det emne W som skal formes, at det innsnevrede parti 59 av stansen vil gi emnet W et tykkere veggparti ved sin åpne ende, når emnet fores gjennom matrisene 114> H8 og 122 av stansen, noe som med fordel kan utnyttes ved etterfølgende ferdigbehandling av beholderen, f.eks. til å gi beholderens ende en flens.

Under henvisning til figurene 1, 3, 4> 5> 7 °g 9 vil nu innretningen til å mate de lave boksformede emner til kammeret 8' i sylinderen 7 og inn mellom stansen og matrisesettet 104 bli nærmere beskrevet. Som vist på figurene 3 og 4 er der på enden av akselen 16, . som rager ut fra huset 3> festet en kamskive I50. Kamskiven 150 er forsynt med et rundt omkretsen forlopende kamspor 152, som en kam-folger eller trinse 154 rager inn i. Kamfolgeren I54 er ved hjelp av en brakefct 156 festet til en langstrakt oscillerende aksel 158. Akselen I58 er opplagret på huset 3 ved hjelp av en holder l60 og på det utvidede parti av sylinderen 6 ved hjelp av en holder l62. En arm 164 til å påvirke matningsinnretningen er festet til akselen 158

i nærheten av holderen 162. Armen 164, som via en leddstang l68 er forbundet med en ramme I70 til fremmatning av boksemner, forbinder rammen 170 med den oscillerende aksel 15<;>8. Som best vist på fig. 9 består rammen 170 til fremmatning av boksemner hovedsakelig av en rektangulær sleide eller ramme med kortsider 173 og 173' og langsider 174 og 175* Rammens langsider 174 Og 175 kan gli i spor I76 resp. I77 i langstrakte bæredeler 178 resp. 179 som rager inn i uttagningen 8' i sylinderen 7« Bæredelene eller -platene I78 og I79 holdes på plass ved hjelp av en del l80 som har U-formet tverrsnitt, og som delene 178 og 179 er festet til ved hjelp av bolter I8I, mens delen l80 er forbundet med sylinderen 7 ved hjelp av bolter 182' som antydet på figurene 5 og 7* Sleiden eller rammen 170 er ved sin indre ende forsynt med en valse l8l' som er svingbart opplagret i lagerblokker I83 tildannet i ett med den ovre og den nedre langside 174 og 175 av sleiden 170. Valsen l8l' er lagret fritt dreibart i en U-formet del I84 som ved hjelp av en akseltapp I85 og en fjær l82 er slik opplagret i lagerblokkene I83 at den kan svinge mot virkningen av fjæren. Som vist på figurene 5 og 9 har åkpartiet 184' av den U-formede del I84 avsmalnende tverrsnitt. Dette har folgende grunn: Når sleiden beveges fremover inn i uttagningen '8<*> i sylinderen 7 som folge av den oscillerende bevegelse som kamskiven 150 meddeler akselen I58, vil valsen l8l' komme til anlegg mot et boksformet emne ¥. Dette emne er av tyngdekraften fort ned gjennom en matetrakt l88 og en åpning I90 i den ovre del av det utvidede hodeparti 8 av sylinderen 7 og ned på den nedre bæredel eller plate 179. Valsen l8l' legger seg an mot emnets sidevegg 119 og forer emnet W innover, som angitt på figurene 4 og 5» og inn i en lomme I92 i en holde- og sentreringsarm I92' slik at aksen gjennom emnets bunn faller sammen med midtaksen gjennom stansen 58. Når boks-sleiden I70 deretter trekkes tilbake, vil valsen l8l' gli langs bunnen av et annet boksformet emne som i mellomtiden er falt fra matekanalen 188 gjennom åpningen I90 ned på bæredelen I79,, idet den U-formede del I84 kan dreies mot virkningen av fjæren 1&2 i lagerblokkene 183. Når den del 184 som holder valsen, ved enden av returslaget for sleiden 170, itreffer et anslag 196 festet til bæredelene 178 og I79, vil valse-holderen I84 og valsen l8l' bringes i en stilling hvor valsen kan komme i inngrep med ot boksemne og ligger hovedsakelig parallelt med

emnets sidevegg 119 under et svakt trykk fra fjæren 182.

Den mekaniske forbindelse mellom mateorganet eller sleiden 170 og veiven 14 via den oscillerende aksel I58, armen 164 og trinsen 154 som rager inn i kamsporet 152 på kamskiven 150, sikrer at et boksformet emne W blir riktig matet frem til stansen 58, og matebevegelsene av sleiden 170 blir noyaktig og riktig avpasset etter bevegelsene av andre deler av apparatet, f.eks. stansen 58 og dennes arbeidsstempel 52.

I en fordelaktig utforelsesform av oppfinnelsen kan der

som vist på figurene 5 og 6 anvendes en spesiell anordning for å hindre at det boksformede emne W blir alvorlig forvridd eller rynket når det trekkes gjennom reverseringsmatrisen 114. For å oppnå dette kan der anvendes en styre- eller strykeinnretning 200 for arbeids-stykket. Strykeinnretningen 200 er anordnet ved innlopsenden av reverseringsmatrisen 114 og består hovedsakelig av en ringformet plate 202 som har en åpning 201 og holdes i passende avstand fra reverseringsmatrisen 114 ved hjelp av avstandsstykker 204 og bolter 205. Boltene 205 strekker seg gjennom fluktende åpninger 205' °S 204' henholdsvis i den ringformede plate 202 og i avstandsstykkene 204 og videre inn i avstandsholderhylsen I32, som er festet til sylinderhuset 7. Ringen 202 er utfreset slik at der på yttersiden fås en flerhet av radialt an-ordnede spor 206 adskilt ved tilnærmet trekantede forhoyninger 206'

med omtrent L-formet tverrsnitt. Separate strykeblader 208 til å motvirke rynkning av emnet er lost anordnet i sporene 206 ved hjelp av en ringformet holdefjær 210 som strekker seg over sporene og passer inn i riller 211 i forhoyningene 206', samtidig som den stadig har anlegg mot en avtrapning 212 på baksiden av hvert strykeblad 208. Bladene 208 holdes på plass i rillene eller sporene 206 ved hjelp av

en holdering 214, som er forsynt med bolter 216 som strekker seg gjennom fluktende åpninger i ringen 214 og forhoyningene 206' på platen 202. Et anslagsorgan 217 på hvert strykeblad 208 ligger an mot holderingen 214 og begrenser bevegelsen av bladene innover.

Det vil ses at strykebladene 208 i den ovenfor beskrevne anordning kan bevege seg fritt innover og utover et begrenset stykke, samtidig som de ved hjelp av fjæren 211 tvinges mot et koppformet emne som fores frem mot reverseringsmatrisen 114. Det vil også ses at strykebladene 208 er opplagret innbyrdes uavhengig slik at bevegelsen av ett blad ikke er avhengig av bevegelsen av de bvrige, og slik at bladene eller elementene 208 vil komme i beroring med hvert sitt parti

av et emne W.

Strykeflaten eller forenden 218 av bladene 208 kan med fordel tjene som styre- og beskyttelseskappe for bunnen og veggene av et emne W og hindre bunnen og veggene i å utvide seg (flere out-wardly) eller lofte seg av fra (be diverted away from) den avrundede overflate av den med en vulst utformede stuss 116 hos reverseringsmatrisen idet emnet vrenges og får redusert tverrsnitt i reverseringsmatrisen ved hjelp av stansen 58, når denne forer emnet gjennom matrisen 114. Hvis bunnen eller veggen av emnet loftes av fra stussen ll6 hos matrisen 114 når metallet i emnet fores rundt endeflaten av stussen 116, kan der inntre en uheldig rynkning eller forvridning av metallet i emnets bunn og sidevegger. En slik forvridning eller rynkning vil blant annet umuliggjore en tilfredsstillende senere for-tynning og forlengelse av emnets vegger når emnet senere fores gjennom dimensjonstrekkmatrisene 118 og 122 av stansen 58. Bladene 208 står i tilstrekkelig avstand fra reverseringsmatrisen 114 til at de ikke vil ove noe trykk mot veggene eller bunnen, idet de bare stryker lett over emnet og hindrer at metallet lofter seg av fra stussen.

Under henvisning til forannevnte styreskjerna på fig. 8

vil driften av det foreliggende apparat nu bli beskrevet. Når motoren 44 stnrtes, vil den drive drivakselen for veiven 14. Bevegelse av veiven vil sammen med den luft som under trykk presses gjennom åpningen 108 inn i kammeret. 110 i sylinderen 7» bevirke en frem- og tilbake-gående bevegelse av formstansen 58 inn og ut av sylinderen 7 og matrisesettet 104. Hver gang stansen begynner å bevege seg gjennom matrisesettet 104, tar den med seg et boksformet emne W som er sluppet inn gjennom mateåpningen 190 og bragt i stilling av sleiden 170. Stansen forer forst emnet W inn på stussen 116 hos reverseringsmatrisen 114» idet'emnet passer lost, men noyaktig rundt stussen. Stansen bevirker deretter at emnet reverseringstrekkes eller vrenges, hvoretter det til slutt dimensjonstrekkes ved foring gjennom dimensjonstrekkmatrisene ll8 og 122.

For å kompensere for lekkasje av drivfluidum, f.eks. lekkasje av det fluidum som befinner seg i sekundærkammeret 6 og tjener til okning av slaglengden, er der anordnet organer som omfatter en knast 230' på den propp 54 som er anordnet i den ene ende av den hule stempelstang 50. Denne knast er innrettet til å komme i beroring med og påvirke en vektstang 226 når en fluidumlekkasje i kammeret 6 tillater luften i kammeret 110 å bevege stempelet 52 tilbake forbi dets normale utgangs- eller hvilestilling. En påvirkning av vektstangen 226 medforer en inntrykning av et fjærpåvirket stempel 228 i en hul inn-sats eller doseringsinnretning 230 som er anordnet i overdelen av det stopte hus. Doseringsinnretningen 23O står i forbindelse med et fluidumforråd gjennom en ledning 234» Da ledningen 234 står i ibrbindelse med en ledning 242, blir etterfyllingsfluidum holdt under konstant trykk i ledningen 234» som inneholder en enveis tilbakeslagsventil 240 av kuletypen. Ledningen 242 forer til en håndbetjent treveisventil 248, og en av åpningene i denne ventil står via en ledning 249 i forbindelse med en etterfyllingspumpe 243 drevet av en motor 244« Etter-fyllingspumpen 243 mottar fluidum fra etterfyllingskammeret 4, som står i forbindelse med kammeret 5 gjennom en overlopsåpning 246.

Pumpen 243 kan levere etterfyllingsolje eller -fluidum til ledningene 242 og 234 via treveisventilen 248 når denne står slik at åpningene b og c står i forbindelse med hinannen, mens åpningen a er forbundet med den lukkede åpning d. Når ventilen 248 står i denne stilling, kan fluidum stromme fra pumpen 243 gjennom en ledning 249 °S ventilen 248 og inn i ledningene 242 og 234.

Ved påvirkning av vektstangen 226 vil således det fluidum som inneholdes i doseringsinnretningen 23O, bli sproytet ut fra denne gjennom en tilbakeslagsventil 233 °S en ledning 233' °S inn i kammeret 6 under virkningen av det fjærpåvirkede stempel 228 når dette beveges av vektstangen 226. Da der bare leilighetsvis vil være behov for etter-fyllingsf luidum, som imidlertid stadig må holdes parat, må der fore-ligge en innretning som tillater etterfyllingsolje å stromme utenom ledningen 234- Dette gjores ved hjelp av en ledning 25O som grener seg i to lop som begge forer til kammeret 5* idet de munner ut i nærheten av hvert sitt av lagrene for veivakslene 15 og 16, hvorved der på gunstig måte kan oppnås en stadig smoring av disse lagre. Fluidet i kammeret 5 ,fbres endelig gjennom overlopet 246 ned i etterfyllingskammeret 4' For å forhindre skade på apparatet i tilfellet av at et boksemne er fort galt inn i apparatet eller ikke ligger på linje med stansen, så stansen og emnet blir klemt fast i matrisesettet 104, er der anordnet en sikringsanordning. Når der forekommer en fastklemning som nevnt, tillates fluidet i kammeret 6 å stromme ut gjennom en ledning 260 anordnet i huset 3 °g gjennom en sikkerhetsventil 26l,

som er av vanlig utforelse med utbalansert stempel, ledninger 262 og 263 og inn i en fluidumakkumulator 264. Akkumulatoren 264 inneholder et stempel 265. Når fluidam kommer inn i hodeenden av akkumulatoren 264, presser det stempelet 265 mot venstre på tegningen, samtidig som

luft strommer ut av akkumulatoren på stempelstangsiden og inn i en ledning 266. Denne ledning står vanligvis i forbindelse med en fire-veis håndstyrt ventil 280 med to stillinger. Når åpningene a og b for denne ventil står i forbindelse med hinannen, vil ledningen 266 stå i forbindelse med atmosfæren og tillate full utluftning av luften i akkumulatoren 264. Når åpningene a og c for ventilen 280 forbindes med hinannen, vil ledningen 266 bli forbundet med en luftledning 28l for å presse fluidum ut av akkumulatoren 264 når dette onskes, f.eks. når et odelagt emne er fjernet og maskinen skal startes påny. Det vil naturligvis forstås at der, hvis det skulle onskes, når der inn-treffer en svikt av den ovenfor nevnte art, også kan gis et synlig eller horlig signal, så operatoren kan få anledning til å stoppe maskinen og fjerne det odelagte emne.

Etterat det odelagte emne er fjernet, blir den håndbetjente styreventil 280 som nevnt ovenfor innstilt slik at åpningene a og c kommer i forbindelse med hinannen, hvorved stempelet i akkumulatoren 264 vil presse det fluidum som tidligere var fort ut av kammeret 6, tilbake til dette kammer gjennom ledningen 263, en ventil 282, en ledning 269 og ledningen 260 under omgåelse av sikkerhetsventilen 261.

Hvis operatoren av en eller annen grunn skulle onske å tomme ut all oljen i kammeret 6, kan han innstille den styrte lufte-ventil 29O slik at åpningene a og b i denne ventil forbindes med hinannen, hvorved stempelet i ventilen 26l ikke lenger blir utbalansert og således tillater at akkumulatoren 264 fylles med væske fra kammeret 6 på den foran beskrevne måte.

Ved forste gangs fylling av kammeret 6 med væske kan man med fordel gjore bruk av ventilen 248. Åpningene a og c i ventilen 248 forbindes ved passende innstilling av ventilen, så fluidum kan fores fra kammeret 4 gjennom ventilen 248, en tilbakeslagsventil 300, en ledning 270 og ledningen 260. Endelig kan kamrene 4 °S 5 til å begynne med fylles med væske gjennom en åpning 302 i det stopte hus 3« Denne åpning ^ 02 kan under, drift av maskinen med fordel anvendes til ventilasjon og kan til dette formål forsynes med et avtagbart luft-filter 304.

Claims (6)

1. Apparat til formgivning av beholderlegemer, omfattende matriser, herunder én eller flere dimsnsjonstrekkmatriser (118), og en formstanse (58) som samvirker med matrisene for å bevege et emne (W) gjennom matrisene, karakterisert ved at der ved innlopsenden av de nevnte dimensjonstrekkmatriser (118) og på linje med disse er anordnet en reverseringstrekkmatrise (114) som omfatter en stuss (116) til opprinnelig å motta og sentrere et boksformet emne (W) i forhold til både stansen (58) og dimensjonstrekkmatrisene (118) for stansen (58) fores i et eneste uavbrutt slag sammen med emnet (W) gjennom både reverseringstrekkmatrisen (114) og én eller flere dimensjonstrekkmatriser.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved emneforingsorganer (200) anordnet ved innlopsenden av reverseringstrekkmatrisen (114) for å styre veggen av emnet (W) rundt reverserings trekkmatrisen (114) når emnet tvinges gjennom denne av stansen (58), slik at der unngås rynkning av emnets vegger.

3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at foringsorganene (200) er utvidbare.

4. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at reverseringstrekkmatrisen (114) har en åpning som gir en reduksjon av arealet av bunnen av et boksformet emne (W) når dette fores gjennom reverseringstrekkmatrisen (114)•

5. Apparat som angitt i krav 2 eller 3> karakteris sert ved at foringsorganene (200) omfatter en flerhet av individuelt og fjærende opplagrede fingre (208) som er anordnet radialt rundt emnets bevegelsesbane.

6. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at forenden av reverseringstrekkmatrisens stuss (116) er vulstformet.