NO156293B - Gjenstand som er egnet for vasking av haarde overflater. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en gjenstand som er egnet for vasking av en hård overflate for å gi et i hovedsak strekfritt resultat etter lufttørking. Gjenstanden ifølge oppfinnelsen foreligger i form av et substrat, f.eks. en svamp, ark eller en pute, som bærer et flytende preparat som når det på-føres på overflaten og tillates å tørke, etterlater overflaten i det vesentlige fri for streker. Gjenstanden ifølge oppfinnelsen kan eksempelvis anvendes for avtørking av de forskjellige reflekterende overflater som forekommer i hjemmet, som f.eks. glass (vinduer og speil), vegg- og gulvfliser, linoleum og andre gulvbelegg, blank maling, kjøkken- og baderomsmøbler og -utstyr. Den er også anvendbar for avtørking av bilvinduer, spesielt frontruten.

Forskjellige preparater er foreslått for rensning av hårde overflater. Disse tilveiebringes vanligvis i form av et par-tikkelformig preparat, fra hvilke brukeren fremstiller en vandig løsning, eller i form av et flytende preparat som inneholder et passende løsningsmiddel, som f.eks. vann eller et organisk løsningsmiddel, eller en blanding av disse. Disse væsker kan påføres enten ublandet eller i form av en mer fortynnet løsning. På tross av det faktum at mange slike rensepreparater for generell bruk ofte på tilfredsstillende måte fjerner jord og skitt fra hårde overflater, etterlater de imidlertid ofte rester så snart løsningsmediet har fordampet under tørkingen av den rensede overflate. Det er ofte nødvendig at overflaten straks tørkes og poleres ved bruk av en tørr klut. Dersom overflaten får lov å tørke naturlig, vil den oppvise rester som er synlige som uklare streker istedenfor den klare, skinnende overflate som forbrukeren ønsker å se.

US-patent 3.696.043 beskriver et ikke-strekdannende og antiduggende flytende preparat for rengjøring av glass og reflekterende overflater, idet preparatet inneholder 0,03-2 vekt% av et løselig polymert salt og ca. 0,01-5 vekt% av et ikke-ionisk eller anionisk overflateaktivt middel, i vann, en vannblandbar alkohol, en vannblandbar glykoleter eller blandinger derav. Preparatet kan påføres en glassoverflate ved hjelp av et rent, tørt papirhåndkle.

Når forbrukeren påfører et slikt preparat på en overflate eksempelvis ved hjelp av en klut eller tørkepapir, er det en mulighet for at preparatet blir forurenset av tilstedeværende forurensninger på kluten eller papiret, og slike forurensninger kan bli igjen på overflaten som streker. Dersom forbrukeren må fremstille preparatet selv ved å fortynne et konsentrat,

er det ytterligere muligheter for forurensning fra karet (f.eks. en bøtte) som blandingen utføres i. Dersom det brukes hårdt vann for fortynningen, utgjør vannhårdheten en ytterligere kilde for strekdannelse. Selv om altså rensepreparatet i seg selv er sammensatt slik at det gir et strekfritt resultat under optimale betingelser, er det ofte umulig å oppnå en strekfri overflate i praksis.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en gjenstand som er egnet for vasking av hårde overflater for å gi en i hovedsak strekfri overflate etter lufttrøking, og gjenstanden er karakterisert ved at den består av: (a) et homogent, vandig, flytende preparat som inneholder et overflateaktivt middel i en konsentrasjon av 0,009-1,5 vekt%, og som har en overflatespenning på mindre enn 45 mNm hvilket preparat, når det påføres en ren, sort, glasert keramikkflis-overflate og tillates å tørke, tørker i det vesentlige uten å danne adskilte dråper eller partikler som er større enn 0,25 um, båret av (b) et fleksibelt substrat som er i det vesentlige fritt for forurensninger som kan utlutes av preparatet (a) og avsettes på en avtørket overflate av en ren, sort, glasert keramikkflis som synlige streker,

idet menden av preparatet (a) på substratet (b) er fra 0,5 til 10 g/g substrat.

Dannelsen av adskilte dråper eller partikler som er større enn 0,25 um ved tørking forårsaker spredning av synlig lys (bølgelengde 0,4-0,7 um) , som oppfattes av øyet som strekdannelse .

Fortrinnsvis tørker det flytende preparat hovedsakelig uten å danne adskilte dråper eller partikler som er større enn 0,1 um.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen har den hovedfordel at den kan påføres direkte på overflaten som skal renses; en lett forurenset overflate behøver bare å tørkes over med gjenstanden ifølge oppfinnelsen og så tillates å tørke. Ingen ytterligere væske og ingen kluter eller papir kreves, og således elimineres forurensning av strekdannende forurensninger. Gjenstanden ifølge oppfinnelsen er meget godt egnet for å avtørke lett forurensede overflater, som f.eks. speil, kjøkkenenhetsdører eller bord med glassoverflater, for å etterlate dem skinnende og strekfrie.

Gjenstanden ifølge oppfinnelsen omfatter et substrat som bærer et flytende preparat, og kan hensiktsmessig ha form av et absorberende substrat som er impregnert med det flytende preparat. Substratet kan eksempelvis være en svamp eller en pute, eller et flatt fleksibelt ark av papir eller vevet, strikket eller ikke-vevet stoff. Dersom det foreligger i arkform, kan substratet bare bestå av et enkelt sjikt, eller det kan være i form av et laminat, f.eks. som beskrevet i EP-patentskrift 14501, EP-patentskrift 1849 eller US-patentskrift 4.276.338 eller EP-patentskrift 6647. Substratet kan, om det er flersjiktig, om ønsket omfatte et innersjikt som er ugjen-nomtrengelig for det flytende preparat, som beskrevet f.eks.

i US-patentskrift 4.178.407.

Dersom det brukes et substrat i form av et enkeltsjiktark, er det fortrinnsvis av papir (som naturligvis må ha tilstrekkelig våtstyrke) eller av ikke-vevet stoff. Basisvekten til sub-stråtet er fortrinnsvis fra 20 til 100 g/m 2.

Fortrinnsvis er substratet ikke så åpent i strukturen at kontakt kan opptre i bruk mellom fingrene og den overflaten som avtørkes, idet slik kontakt kan forårsake strekdannelse på grunn av forurensning med talg eller fett-forurensning fra hånden. Jo høyere basisvekten er, jo mer porøs kan strukturen være uten å muliggjøre håndkontakt. Våtlagte, ikke-vevete stoffer som omfatter papir, foretrekkes i denne hensikt idet de vanligvis lages av relativt korte fibre og prosessen med frem-stillingen tenderer til å føre til "kompakte stoffer. Ikke-vevete stoffer med lav basisvekt fremstilt ved luftlegging eller karding, som generelt lages av lengre fibre og har høyere porø-siteter, er mer følsomme for håndforstyrrelsesproblemet, men problemet kan omgås med disse materialer ved å bruke substrater med større overflate, hvilke alltid vil bli foldet eller ballet sammen av forbrukeren før bruken.

Substratets areal er fortrinnsvis minst 0,03 m 2, mer foretrukket minst 0,08 m 2, for et materiale som ikke er følsomt for håndforstyrrelsesproblemet, f.eks. et kreppet våtstyrkepapir. For et ikke-vevet porøst stoff med lav basisvekt er et areal på minst 0,1 m 2 foretrukket.

Den minste mengde væske som kan bæres av det absorberende substratet bestemmes av dets kapasitet til å holde på væsken inne i fiberstrukturen under typiske håndavtørkingstrykk. Dette kalles (vann)tilbakeholdelsesverdien. Denne væske er ikke tilgjengelig for rensing av overflaten. Den maksimale mengde væske som kan bæres, bestemmes av den totale kapasitet hos substratet til å tilbakeholde vann uten at det drypper i dets innpakning eller beholder. Den væske som er tilgjengelig for rensning av overflaten er naturligvis differansen mellom disse maksimums- og minimumskapasiteter.

Fortrinnsvis har substratet en maksimal vannkapasitet på fra 1,5 til 15 g/g, og dets retensjonsverdi er fortrinnsvis minst 0,25 g/g, mer foretrukket fra 0,5 til 1,0 g/g.

Totalmengden av det flytende preparat på substratet i gjenstanden ifølge oppfinnelsen ligger i området fra 0,5 til 10 gram pr. gram substrat, mer foretrukket fra 1,0 til 2,0 gram

pr. gram. For et substrat i arkform oppgår denne mengde i praksis fortrinnsvis til fra 0,5 til 3,0 ganger basisvekten av substratet, fortrinnsvis 1,0 til 2,5 ganger basisvekten og ønskelig 1,5 til 2,0 ganger basisvekten.

Noen eksempler på kommersielt tilgjengelige substrater som er egnet for bruk i gjenstanden ifølge oppfinnelsen er vist i tabell 1, Av disse materialer er spesielt "Gessner Duftext 04"

(et våtstyrkepapir), "Storalene" 544-50" (et våt-lagt, ikke-vevet stoff) og "Dexter R" 196-G5343 (et våt-lagt, ikke-vevet stoff) foretrukket. Alle disse materialer har nominelle basis-vekter på 50 g/m 2.

Det er et avgjørende trekk ved oppfinnelsen at substratet er hovedsakelig fritt for strekdannende forurensninger som kan lekke ut med væskepreparatet og avsettes på den avtørkede overflate som streker. Noen substrater kan i seg selv være fri for slike forurensninger. Mange papirer eller ikke-vevete stoffer inneholder imidlertid bindemidler og noen av disse kan forårsake strekproblemer. Spor av bindemidler, lim, leire, fluorescerende midler, fibersmøremidler, emulgeringsmidler eller andre behandlingsmaterialer kan også være til stede i papir og ikke-vevete stoffer, og disse kan også forårsake strekdannelse. Derfor forbehandles substratet fortrinnsvis for å fjerne ethvert materiale som er forbundet med det som kan forårsake eller medvirke til strekdannelse.

Behandlingen kan hensiktsmessig omfatte forhåndsvasking av substratet med et løsningsmiddel som kan fjerne forurensninger, før påføring av væskepreparatet. I noen tilfeller kan det være nødvendig med vasking med varmt til kokende avmineralisert vann, mens det i andre tilfeller kan være nok med en forhånds-neddypping i et overskudd av væskepreparatet.

Noen bindemidler som brukes i papir og ikke-vevete stoffer, særlig tverrbundet katpolyalkylimin, later ikke til å forårsake strekproblemer, og substrater i hvilke bare denne type bindemiddel er til stede behøver ikke nødvendigvis få en forvaskingsbehandling.

Det flytende rensepreparatet som bæres av substratet foreligger i form av en homogen vandig løsning. Såvel som vann kan det inneholde et eller flere vannblandbare løsnings-midler, men mengden av ikke-vandig løsningsmiddel må generelt ikke overstige 35 vekt%, og ligger fortrinnsvis innenfor området på fra 0,1 til 15 vekt%. Større mengder løsningsmiddel kan forårsake sikkerhetsproblemer og kan ødelegge visse overflater, som f.eks. plast eller maling. Nærvær av begrensede mengder løsningsmiddel er imidlertid fordelaktig for å minske tørketiden til preparatet og til å lette fjerning av oljeak-tige forurensninger.

Typiske eksempler på egnede løsningsmidler er de lavere alifatiske vann-blandbare alkoholer som f.eks. etanol, propanol, isopropanol, butanol osv. Andre alkoholer, som f.eks. tetra-hydrofurfurol, kan også brukes. Glykoler, som f.eks. etylen-og propylenglykol og glykoletere, som f.eks. mono- og dimetyl-, -propyl-, -isopropyl-, -butyl-,-isobutyletere av di- og tri-etylenglykol og av analoge propylenglykoler kan også brukes. Foretrukne løsningsmidler er alifatiske alkoholer med 2 og 3 karbonatomer, spesielt etanol og isopropanol. Cellosolve og karbitoler er også anvendbare løsningsmidler i forbindelse med oppfinnelsen.

Det skal minnes om at det flytende rensepreparatet som bæres av substratet må ha en overflatespenning på mindre enn 4 5 mNm ^, og fortrinnsvis mindre enn 35 mNm , for å fukte den overflate som skal avtørkes skikkelig. Senkning av overflatespenningen (verdien for vann er over 70 mNm ^) oppnås hensiktsmessig ved å innblande i væsken et overflateaktivt middel, slik at det blir en konsentrasjon i området 0,009 til 1,5 vekt%. Høyere konsentrasjoner er unødvendige når det gjelder å senke overflatespenningen og kan forårsake strekdannelse eller for sterk skumdannelse. En konsentrasjon i området fra 0,009 til 1 vekt% foretrekkes, og en innenfor området fra 0,02 til 0,2 vekt% er spesielt foretrukket.

Selv om i prinsipp ethvert anionisk, ikke-ionisk, katio-nisk, zwitterionisk eller amfotært overflateaktivt middel kan brukes, er spesielt ikke-ioniske overflateaktive midler, som tendererer til å være lavtskummende, foretrukket. Generelt består ikke-ioniske overflateaktive midler av en hydrofob del, som f.eks. en primær eller sekundær, forgrenet eller lineær mono-alkohol med 8-20 karbonatomer, en mono- eller dialkyl-fenol med 8-18 karbonatomer, et fettsyreamid med 8-20 karbonatomer, og en hydrofil del som består av alkylenoksydenheter. Disse ikke-ioniske, overflateaktive midler er eksempelvis alkoksyleringsprodukter av de ovennevnte hydrofobe deler,

som inneholder fra 2 til 30 mol alkylenoksyd. Som alkylen-oksyder brukes etylen-, propylen- og butylen-oksyder og blandinger derav.

Typiske eksempler på slike ikke-ioniske overflateaktive midler er primære, lineære alkoholer med 9-11 karbonatomer som er kondensert med fra 5 til 9 mol etylenoksyd, primære, lineære alkoholer med 12 til 15 karbonatomer som er kondensert med fra 6 til 12 mol etylenoksyd eller med 7 til 9 mol av en blanding av etylen- og propylenoksyd, sekundære alkoholer med 11 til 15 karbonatomer som er kondensert med fra 3 til 15 mol etylenoksyd, og fettsyredietanolamider med 10 til 18 karbonatomer. Tertiære aminoksyder, som f.eks. høyere alkyIdi(lavere alkyl- eller lavere substituerte alkyl)aminoksyder, f. eks. lauryl(dihydroksymetyl)aminoksyd, er også egnede ikke-ioniske overflateaktive midler for bruk i gjenstanden ifølge oppfinnelsen. Ytterligere eksempler kan finnes i N.Schick's lærebok "Nonionic Surfactants", M Dekker Inc. New York, 196 7. Blandinger av forskjellige ikke-ioniske overflateaktive midler kan også brukes.

For oppnåelse av optimal renseevne foretrekkes ikke-ioniske overflateaktive midler med korte alkylkjedelengder, spesielt når graden av alkoksylering er relativt lav. Således foretrekkes de alkoksylerte alkoholer med 9 til 11 karbonatomer fremfor de tilsvarende alkoksylerte alkoholer med 12 til 15 karbonatomer, og alkoholene med 9 til 11 karbonatomer som er kondensert med 5 mol etylenoksyd foretrekkes fremfor de samme alkoholene som er kondensert med 8 mol etylenoksyd.

En klasse ikke-ioniske overflateaktive midler som gir gode strekfrie resultater, omfattes av kondensasjonsproduktene av alkoholer med 16 til 20 karbonatomer med 15 til 20 mol etylenoksyd. Kondensasjonsproduktet av talgalkohol med 18 mol etylenoksyd er spesielt effektiv.

Anioniske overflateaktive midler kan også brukes i det flytende preparatet i gjenstanden ifølge oppfinnelsen, meri si-den disse generelt tenderer til å skumme mer enn ikke-ioniske overflateaktive midler, brukes de generelt i mindre mengder, fortrinnsvis i konsentrasjoner som ikke overstiger 0,15 vekt%. Skumdannelse er uheldig, fordi skum kan etterlate flekker

når det tørker.

Foretrukne anioniske overflateaktive midler for bruk ifølge oppfinnelsen er alkyletersulfåtene, spesielt de sulfa-terte kondensasjonsprodukter av alifatiske alkoholer med 10 til 18 karbonatomer med 1 til 8 mol etylenoksyd. Sekundære alkan-sulfonater, alkylbenzensulfonater, såper, dialkylsulfosuksina-ter, primære og sekundære alkylsulfater, og mange andre anioniske overflateaktive midler som er kjent for fagmannen er og-så mulige ingredienser.

Det skal videre minnes om at det flytende preparatet tør - kes etter påføring på en overflate, i det vesentlige uten dannelse av adskilte dråper eller partikler som er større enn 0,25 pm, og fortrinnsvis uten dannelse av slike dråper eller partikler som er større enn 0,1 pm. Det er dannelsen av slike partikler eller dråper, som sprer synlig lys, som gir streker på overflaten. Unngåelse av strekdannelse ved tørking kan hjelpes ved å inndanne en filmdannende bestanddel, fortrinnsvis, men ikke utelukkende en organisk filmdannende polymer i preparatet.

Eksempler på materialer som fremmer strekfri tørking omfatter polyetylenglykoler, se f.eks. DE-utlegningsskrift nr.

2 840 464, DE-off.skrift nr. 28 49 977 og US-patentskrift

4 213 873.

Polysiloksaner er også brukt for dette formål.

Et eksempel på et flytende preparat som er egnet for an-vendelse i gjenstanden ifølge oppfinnelsen, er beskrevet i US-patent 3 696 043, som beskriver et rensepreparat for glass og reflekterende overflater omfattende en løsning av ca. 0,01 til 5 vekt% av et anionisk eller ikke-ionisk overflateaktivt middel og ca. 0,03 til 2 vekt% av et løselig salt av en kopolymer av en monovinylaromatisk monomer og en umettet dikarboksylsyre eller et anhydrid derav.

Om ønsket kan det flytende preparatet inneholde en delvis forestret harpiks som beskrevet i europeisk patentskrift 66342. Denne søknad gjelder et rensepreparat for generell bruk med forbedrede ikke-strekdannelses- og renseegenskaper, som i et forlikelig flytende medium omfatter et ikke-ionisk overflateaktivt middel og en minst delvis forestret harpiks. I gjenstanden ifølge oppfinnelsen anvendes harpiksen i tilfelle sammen med et overflateaktivt middel.

Den minst delvis forestrede harpiks som kan anvendes i gjenstanden ifølge oppfinnelsen, kan enten være delvis oppnådd fra naturlige kilder eller ha helsyntetisk opprinnelse. Et eksempel på en harpiks som delvis er oppnådd fra naturlige kilder, er det delvis forestrede addukt av kolofonium og en umettet dikarboksylsyre eller et umettet dikarboksylsyreanhydrid.

Eksempler på helsyntetiske harpikser er delvis forestrede derivater av kopolymerisasjonsprodukter av mono-umettede alifatiske, cykloalifatiske eller aromatiske monomerer som ikke har karboksygrupper, kopolymerisert med umettede dikarboksylsyrer eller anhydrider derav. Normalt vil disse kopolymerer inneholde ekvimolare mengder av monomeren og dikarboksylsyren eller anhydridet, men kopolymerer med høyere forhold av monomer pr. mol dikarboksylsyre eller anhydrid er også egnet, forutsatt at de kan oppløses i det vandige løsningsmiddelsystem som brukes.

Typiske eksempler på egnede kopolymerer er kopolymerer av etylen, styren og vinylmetyleter med maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, citrakonsyre, akonittsyre og lignende, og anhydri-dene derav. Foretrukne er styren/malein-syreanhydridkopoly-merer.

De delvis naturlige eller helsyntetiske harpikser er minst delvis forestret med en egnet hydroksylgruppeholdig forbindelse. Eksempler på egnede forbindelser er alifatiske alkoholer som f.eks. metanol, etanol, propanol, isopropanol, butanol, isobutano, etylheksanol og dekanol, glykoletere som f.eks. butyleteren av etylenglykol og polyoler som f.eks. etylenglykol, glycerol- erytritol, mannitol, sorbitol, polyetylenglykol, polypropylenglykol, og de hydroksyliske, ikke-ioniske overflateaktive midler som er nevnt ovenfor. Valget av egnet forest-ringsmiddel og graden av forestring styres primært av løselig-hetskravene til den i det minste delvis forestrede harpiks i et vandig eller vandig/løsningsmiddel-system av den type som tidligere er beskrevet, som generelt vil være alkalisk.

I den minst delvis forestrede harpiks er forestringsgra-den fortrinnsvis slik at fra 5 til 95 %, mer foretrukket fra 10 til 80%, og spesielt 20 til 75%, av de frie karboksygrupper i harpiksen er forestret med den hydroksylgruppe-holdige forbindelse. Forestringen kan også være fullstendig.

Egnede eksempler på foretrukne delvis forestrede harpikser er delvis forestrede kopolymerer av styren med maleinsyreanhydrid, f.eks. "Scripset 550", delvis forestrede addukter av kolofonium og maleinsyreanhydrid, f.eks. "SR 91", modifiserte polyesterharpikser, f.eks. "Shanco" 334, og poly-vinyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymerer som delvis er forestret med butanol, f.eks. "Gantrez" ES 425.

Blandinger av forskjellige deler forestrede harpikser kan også brukes, såvel som blandinger av delvis forestrede og helt forestrede og ikke-forestrede harpikser. Således gir blandinger av "Scripset" 550 og SR 91, "Scripset" 550 og "Shanco" 334, og SR 91 og "Shanco" 334 gode resultater, såvel som blandinger av "Scripset" 550 og SMA 2000A (en ikke forestret styren/- maleinsyreanhydrid-kopolymer).

Molekylvekten til de harpikser som brukes ifølge oppfinnelsen kan variere fra ca. noen få tusen til ca. noen få millio-ner. De delvis forestrede harpiksene skal ha syretall som er høye nok til å sikre løselighet i et nøytralt eller alkalisk vandig medium. Den delvis forestrede harpiksen kan om nødven-dig hydrolyseres og deretter nøytraliseres eller gjøres alkalisk slik at den i normal bruk er til stede i rensepreparatene på pussemidlet ifølge oppfinnelsen som alkalimetall-, ammonium-eller substituert ammonium-salt eller som saltet av et passende amin eller blandinger derav.

Konsentrasjonen av den filmdannende harpiksen i det flytende preparatet er fortrinnsvis innenfor området fra 0,001 til 5 vekt%, mer foretrukket fra 0,005 til 1 vekt%.

Ved de høyere nivåer kan harpiksen alene være tilstrekkelig til å senke overflatespenningen til preparatet under den begrensende verdien på 4 5 mNm ^.

Det foretrekkes imidlertid å bruke både et overflateaktivt middel, fortrinnsvis ikke-ionisk eller ikke-ionisk pluss anionisk, og en filmdannende harpiks. I dette tilfelle er vektfor-holdet mellom overflateaktivt middel og harpiks fortrinnsvis innen området fra 15:1 til 1:2, mer foretreukket 10:1 til 1:1.

I flytende preparater som inneholder overflateaktive midler og filmdannende harpikser, er det funnet at det kan oppnås fordeler med anti-gjensmussing ved å innblande i disse preparater visse cellulosederivater, særlig hydroksymetyl-, hydroksy-etyl- og karboksymetyl-celluloser. Disse materialer innblandes generelt i mengder som er sammenlignbare med mengdene av tilstedeværende harpiks. I gjentatte rense/tilsmussings-cykluser er det funnet at oppbyggingen av smuss på den rensede overflaten kan reduseres i noen grad ved hjelp av denne forholdsregel.

Det flytende preparatet som bæres av gjenstanden ifølge oppfinnelsen inneholder vann, generelt i vesentlige mengder.

I de mest foretrukne systemer inneholder det minst 80 % vann,

og fortrinnsvis minst 90 %. I systemer som ikke inneholder ik-ke-vandige løsningsmidler er vanninnholdet fortrinnsvis minst 95 % og kan være så mye som 99 % eller mer. Det er generelt foretrukket å bruke demineralisert vann for å redusere mulig-heten for strekdannende forurensninger. Der hvor det anvendes kalsium-følsomme aktive ingredienser som visse an-

ioniske overflateaktive midler (særlig såper og alkylbenzensulfonater) er dette spesielt viktig.

Derfor vil det ikke generelt være nødvendig å anvende en bygger i det flytende preparatet, selv om nærværet av mest løselig byggere ikke tilsynelatende forårsaker strekdannelse.

På den annen side fremmes faktisk strekfri tørking med noen aktive ingredienser ved hjelp av hårdhetsforurensninger i vann. Enkelte ikke-ioniske overflateaktive midler gir, eksempelvis når de brukes alene i demineralisert vann,; strekdannelse fordi det dannes en tåke av smådråper ved tørking. Når det brukes hårdt vann istedenfor demineralisert vann, kan det imidlertid oppnås strekfri tørking.

I tillegg til de forskjellige bestanddeler som allerede

er nevnt, kan det flytende preparat på gjenstandene ifølge oppfinnelsen inneholde ytterligere, eventuelle ingredienser, som f.eks. konserveringsmidler, farvestoffer, parfymer og myknere, naturligvis med det forbehold at slike materialer ikke må innvirke på de strekfrie tørkeegenskapene til preparatet .

Dersom gjenstanden ifølge oppfinnelsen er av den våt-impregnerte typen, må den naturligvis pakkes på en slik måte at tap av flyktig materiale i rensepreparater ved fordamp-ning i det vesentlige elimineres. Gjenstandene kan eksempelvis pakkes enkeltvis i fuktigsikre poser, f.eks. av metallfolie og/eller plastfilm. Alternativt kan en kontinuerlig rull av våt-substrat perforert i intervaller, pakkes i en beholder med en tett lukking, som er kjent f.eks. for forskjellige personli-ge rense- og baby-rensende tørkemidler som finnes på markedet.

Det er også innenfor oppfinnelsens område for gjenstanden

å være tørr opp til det tidspunkt den skal brukes, dvs., hvor det flytende preparat holdes eller innkapsles på en eller annen måte og så frigjøres ved tidspunktet når den skal brukes ved påføring av trykk. Dette arrangement har den fordel at det ikke behøver å tas noen forsiktighetsregler for å unngå tap av fuktighet under pakking og lagring, og innpakning slik det er vanlig for papirhåndklær og servietter kan være adekvat.

Væsken kan eksempelvis inneholdes i trykk-brytbare mikro-kapsler som er fordelt gjennom eller belagt på substratet.

En gjenstand av denne generelle konstruksjon for kosmetisk bruk er beskrevet i GB-patent 1 304 375. Dersom mikrokapslene er innblandet i den beholdning fra hvilken substratet lages, vil de være fordelt gjennom substratet. Alternativt kan mikrokapslene belegges på et forhåndsdannet substrat.

Alternativt kan væsken holdes i en porøs polymer som beskrevet i europeisk patentskrift 68830. Et tynt sjikt av porøs polymer kan eksempelvis plasseres mellom to sjikt av absorberende ark substrat forseglet sammen i kantene, eller en blokk av polymer kan omgis med et sjikt av plastskum, svampmateriale eller lignende. Fagmannen vil lett komme på andre arrange-menter .

I bruk føres som tidligere nevnt, gjenstanden ifølge oppfinnelsen ganske enkelt over den overflaten som skal behandles, som så etterlates for tørking. Det tilsettes ikke vann og ingen påfølgende polering med en tørr klut er nødvendig.

Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres ved hjelp av følgende ikke-begrensende eksempler.

EKSEMPLER 1, 2 og 5

Et flytende preparat ble satt sammen som følger:

Stykker av de substrater som er gjengitt i listen neden-for, hver med et areale på 0,1 m 2 (30 x 33,3 cm), ble vasket i kokende, demineralisert vann, skylt i koldt demineralisert vann og fikk tørke. Hvert vasket substrat ble impregnert med det flytende preparatet ovenfor, i en mengde av 90 g/m 2,

lik 1,8 ganger basisvekten av substratet. Tilsvarende kontrol-ler ved bruk av uvaskede substratstykker ble også fremstilt.

Hver gjenstand ble så strøket én gang over hele overflaten til en ren sort glassert keramisk flis, og flisene fikk så tørke naturlig. Resultatene er vist i tabell 2, og demonstre-rer betydningen av forhåndsvaskingen av substratet for å fjerne potensialt strekdannende forurensninger.

EKSEMPLER 6- 10

Testen fra eksemplene 1-5 ble gjentatt ved bruk av en annen forhåndsvaskningsfremgangsmåte for substratene. Istedenfor bruk av demineralisert vann ble substratene neddyppet i det flytende preparatet, overskudd av væske ble fjernet ved å føre substratene mellom valser, og de ble så impregnert med ny væske fra et annet bad. Strekdannelsestesten ble utført som beskrevet ovenfor og lignende resultater ble oppnådd.

EKSEMPLER 11- 13

Tre stykker av det substratet som ble brukt i eksempel 1 (våt-styrke kreppet papir med tverrbundet katpolyalkylimin-bindemiddel, basisvekt 50 g/m 2) ble impregnert med tre forskjellige mengder av det flytende preparatet angitt ovenfor, og testet som beskrevet ovenfor for strekdannelse på en sort flis.

Resultatene var som følger:

Dette viser at strekdannelse kan opptre dersom ladningen av væske på substrater er for høy.

EKSEMPLER 14 - 22

Dette eksempel viser virkningen av konsentrasjonen av

væskepreparat og ladningsnivå på strekdannelsen. Fremgangsmåten fra eksemplene 11-13 ble gjentatt ved å bruke tre mere konsentrerte væskepreparater inneholdende samme ingredienser. Resultatene er vist i tabell 3. Det er tydelig at jo lavere konsentrasjonen av de aktive ingrediensene i væsken er, jo

høyere ladninger kan tolereres før det opptrer strekdannelse.

EKSEMPEL 23

En gjenstand fremstilt som i eksempel 1, med et vasket substrat, ble ført over et stort, lett tilsmusset innervindu inntil den ble uttømt. Det areale som kunne renses for å gi en strekfri finish ved bruk av en enkel gjenstand ble funnet å være omtrent 2 m .

EKSEMPEL 24

Et væskepreparat tilsvarende det som ble brukt i eksemplene 1-5 ble fremstilt ved istedenfor "Scripset" 550-harpiks å bruke en vinylmetyleter/maleinsyreanhydrid-kopolymer som delvis er forestret med butanol ("Gantrez" ES 425 fra GAF Corporation). Preparatet ble testet for strekdannelse ved å bruke substratet og fremgangsmåten fra eksempel 1 og ga ingen streker. Bruk av vaskeprosedyren fra eksempel 6 istedenfor den i eksempel 1 ga heller ingen streker. Med et uvasket substrat opptrådte svak strekdannelse.

EKSEMPEL 25- 34

En serie av ikke-ioniske overflateaktive midler, hver med en konsentrasjon på 0,1 vekt% i demineralisert vann, ble testet på strekdannelse og forhåndsvaskede substrater ifølge eksempel 1 (våtstyrke kreppet papir, 50 g/m ) med en ladning på 90 g/m 2 (dvs. 1,8 ganger basisvekten). De oppnådde resultater er vist i tabell 5.

Mens alle overflateaktive midler senket overflatespenningen i løsningene i nødvendig grad, er det klart at ikke alle disse løsninger tørket uten dannelse av partikler eller smådråper av størrelse som sprer lyset når ingen andre bestanddeler var til stede.

EKSEMPLER 35 & 36

Et anionisk overflateaktivt middel, et C^2~c^4~alkyl-eter (3 EO) sulfat, ble testet ved hjelp av fremgangsmåten i eksemplene 25-34 og ble funnet ikke å gi strekdannelse.

Det brukte materiale var "Empicol" ESB 70 fra Albright & Wilson (GB).

Likeledes ga et lineært C-^Q-C-^-alkylbenzensulfonat ("Dobs" 102 fra Shell) i en konsentrasjon på 0,06 %

ingen streker.

EKSEMPEL 37

En 0,1 %ig løsning av det ikkeioniske overflateaktive middel "Synperonic" 7 EO (fra ICI) i demineralisert vann ble funnet å gi betydelig strekdannelse under betingelsene i eksemplene 25-36. En 10 %ig løsning av det overflateaktive middel fortynnet til 0,1 % i vann av 40° fransk hårdhet (32°Ca, 8° Mg) ga et i det vesentlige strekfritt resultat under de samme betingelser. "Synperonic" 7 EO er kondensa-sjon sproduktet av en C-^-C-^-oksoalkohol (ca. 40-50 % forgrenet) med 7 mol etylenoksyd.

Det synes som om strekfri tørking fremmes ved hårdhetsforurensninger i vann med noen overflateaktive midler.

EKSEMPLER 38 & 39

To væskepreparater inneholdende høytskummende anioniske overflateaktive midler i lav konsentrasjon ble fremstilt fra følgende ingredienser:

Når de ble testet under samme betingelser som i eksempel 1 (ved bruk av vaskede substrater) ga begge preparater i det vesentlige ingen strekdannelse, selv om preparatet fra eksempel 3 8 etterlot noen flekker etter skumming.

EKSEMPEL 40

Følgende preparat som inneholdt både anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler og et ikke-vandig løsnings-middel (etanol) ble fremstilt:

Når de ble testet under samme betingelser som i eksempel 1 (ved å bruke et vasket substrat), ga dette preparat et strekfritt resultat.

EKSEMPEL 41

Følgende preparat inneholdende et enkelt ikke-ionisk overflateaktivt middel og en relativt stor mengde av et ikke-vandig løsningsmiddel (isopropanol) ble fremstilt:

Det er allerede vist (i eksempel 25) at talgalkohol 18 EO alene i en 0,1 %ig løsning i demineralisert vann gir et strekfritt resultat. Dette materiale fukter imidlertid ikke vått skittent glass særlig godt. Preparatet fra eksempel 41 ble funnet å fukte skittent glass ganske godt og ga strekfrie resultater på et skittent vindu såvel som i testen fra eksempel 1 på svart flis.

EKSEMPEL 4 2

En modifikasjon av preparatet fra eksempel 41 ble fremstilt inneholdende både anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler og en filmdannende harpiks såvel som isopropanol og ammoniakk. Preparatet var som følger:

Dette preparat ga strekfrie resultater i testen fra eksempel 1. Det ga også utmerkede resultater på glass som var forurenset med fettaktig smuss, og på et yttervindu.

EKSMPEL 43

Preparatet fra eksempel 1 ble modifisert ved bruk av en blanding av to ikke-ioniske overflateaktive midler og ved å tilsette et cellulosemateriale ("Natrosol") 250 g. Det modifiserte preparat var som følger:

pH-verdien ble også justert til 9,0 med natriumhydroksyd, for å øke rensekraften.

I testen på svarte fliser fra eksempel 1 ga dette preparat utmerkede resultater.

EKSEMPEL 4 4

Et preparat inneholdende en relativt stor mengde av en filmdannende harpiks ble fremstilt fra følgende ingredienser:

I testen på svart flis fra eksempel 1 ga dette preparat strekfrie resultater. Når det demineraliserte vannet ble er-stattet med vann av 40° fransk hårdhet (32° Ca/8° Mg), opptrådte imidlertid strekdannelse. Dette antas å være forårsaket av reaksjonen mellom kokosnøtt/olein-såpen og den delvis forestrede harpiksen med hårdhetsionene for å danne strekdannende kalsium- og magnesiumsalter.

EKSEMPLER 45- 50

Seks kommersielt tilgjengelige rensepreparater for generell bruk basert på blandinger av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler og inneholdende byggere ble testet i fortynninger til ca. 0,1 til 0,2 % i både demineralisert og 40° FH vann, ved hjelp av fremgangsmåten fra eksempel 1. Sammensetnin-gene av disse materialer (før fortynning) er angitt i tabell 6.

Preparatene i eksemplene 45 til 49 ble alle funnet å gi

i det vesentlige strekfrie resultater i demineralisert vann, men ga betydelig strekdannelse i hårdt vann. Det skal bemer-kes at alle fem inneholder fosfatbyggere. Det er klart fra konsentratene i demineralisert vann at byggeren i seg selv ikke er skadelig for strekfri virkning, men resultatene med hårdt vann viser at reaksjonsproduktene mellom fosfatbyggere og hårdhetsionene utgjør strekdannende forurensninger.

Produktet fra eksempel 50 oppførte seg imidlertid annerle-des. Ved fortynning med demineralisert vann ga det betydelig strekdannelse, men når det ble fortynnet med 40°FH vann ga det i det vesentlige strekfrie resultater. Det antas at en eller flere av de bestanddeler som ble brukt i denne blanding i seg selv er strekdannende, men reaksjon med hårdhetsionene er i stand til å fremme i det vesentlige strekfri tørkning.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL

Følgende preparat inneholdende en blanding av overflateaktive midler omfattende en såpe og et ikke-ionisk overflateaktivt middel med et lavt uklarhetspunkt, og også inneholdende en fosfatbygger, ga merkbar strekdannelse når det ble testet under samme betingelser som i eksempel 1.

Testen ble gjentatt ved å bruke vann med 40° fransk hårdhet (32°Ca, 8°Mg) og det opptrådte fortsatt betydelig strekdannelse.

Claims (1)

1. Gjenstand egnet for vasking av hårde overflater for å gi en i det vesentlige strekfri overflate etter lufttørking, karakterisert ved at gjenstanden består av: (a) et homogent, vandig, flytende preparat som inneholder et overflateaktivt middel i en konsentrasjon ' av 0,009 - 1,5 vekt%, og som har en overflatespenning på mindre enn 45 mNm ^, hvilket preparat, når det påføres en ren, sort, glasert keramikkflis-overflate og tillates å tørke, tørker i det vesentlige uten å danne adskilte dråper eller partikler som er større enn 0,25 pm, båret av (b) et fleksibelt substrat som er i det vesentlige fritt for forurensninger som kan utlutes av preparatet (a) og avsettes på en avtørket overflate av en ren, sort, glasert keramikkflis som synlige streker,

   idet mengden av preparatet (a) på substratet (b) er fra 0,5 til 10 g/g substrat.