NO156205B

NO156205B - Uv-herdbart belegningsmiddel.

Info

Publication number: NO156205B
Application number: NO813381A
Authority: NO
Inventors: Arie Noomen
Original assignee: Akzo Nv
Priority date: 1980-10-07
Filing date: 1981-10-06
Publication date: 1987-05-04
Also published as: EP0049922A3; BR8106433A; JPS5787473A; NO156205C; EP0049922B1; AU544437B2; DK153562C; DK153562B; AU7604981A; NO813381L; DK439981A; ES8206561A1; EP0049922A2; FI813090L; FI72335B; US4382102A; DE3162679D1; JPH0135865B2; ES506050A0; FI72335C

Abstract

Et beleggspreparat som kan herdes under påvirkning av ultrafiolett lys omfatter et U.V.-herdbart bindemiddel, en fotoinitiator og som akselerator en N,N'-disubstituert cyklisk 1,3-diazaforbindelse med 5-9 ringatomer.Akseleratoren er fortrinnsvis en N,N'-disubsti-tuert imidazolidin- eller heksahydropyrimidin forbindelse. Det U.V.-herdbare bindemiddel er fortrinnsvis en umettet epoksyharpiks eller et.isocyanatgruppeholdig addukt av. a) en akrylisk eller metakrylisk hydroksyeter med 5-20 karbonatomer, og b) et polyisocyanat med 5-44 karbonatomer og 2-4 isocyanatgrupper.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår belegningsmidler som kan herdes under påvirkning av ultrafiolett lys og som inneholder et UV-herdbart bindemiddel, en fotoinitiator og en nitrogenholdig akselerator. Fotoinitiatoren som benyttes i kjente preparater er generelt en aromatisk karbonylforbindelse og akseleratoren er et alkanolamin. Denne kombinasjonen fører til en god overflatehardhet for herdede belegg av pigmenterte eller ikke-pigmenterte preparater. En mangel er imidlertid at alkanolaminene generelt er utilstrekkelig forlikelige ned UV-herdbare bindemidler slik at det opptrer uklarhet i belegget av det herdede preparat eller eksudering av akseleratoren som et resultat av migrering av disse akseleratorer.

En annen mangel ligger i at når man benytter alkanolaminer

er det ikke mulig bare å velge et hvilket som helst UV-herdbart bindemiddel; man kan f .eks. ikke benytte et bindemiddel med frie isocyanatgrupper og/eller epoksygrupper fordi den resulterende reaksjon mellom slike grupper ville forårsake at de oppnådde preparater har en utillatelig kort lagrings-tid.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe et preparat som ikke viser de ovenfor angitte mangler og som beholder fordelene ved hurtig og riktig herding.

Belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at akseleratoren er en N,N<*->disubstituert cyklisk 1,3-diazaforbindelse med 5 til 9 ringatomer,eventuelt en oligomer med mer enn en cyklisk diazagruppe. Det er foretrukket at akselera-torene er N,N'-disubstituerte imidazolidin- eller heksahydropyrimidinforbindelser.

Som bindemiddel kan generelt et hvilket som helst UV-herdbart bindemiddel velges. Eksempler på egnede bindemidler inkluderer umettede polyesterharpikser og alkydharpikser, umettede melaminformaldehydharpikser, polybutadienharpikser og umettede forbindelser slik som (met)akrylater og allylforbindelser .

Eksempler på UV-herdbare polyestere inkluderer polykonden-sasjonsprodukter fra umettede di- eller polykarboksylsyrer eller derivater derav, f.eks.: maleinsyre, maleinsyreanhydrid og/eller fumarsyre, og polyoler slik som etylenglykol, 1,2-propandiol, dietylenglykol, 1,3-propylenglykol, polyetylen-glykol, heksandiol, glyserol, trimetylolpropan og/eller pentaerytritol. Ved siden av de umettede karboksylsyrer kan det være tilstede mettede karboksylsyrer, f.eks.: syntetiske og/eller naturlige fettsyrer, benzosyre, isononansyre, malon-syre, glutarsyre, adipinsyre, azelainsyre, sebasinsyre, tetrahydroftalsyre, ftalsyre, ftalsyreanhydrid, isoftalsyre, tereftalsyre, heksaklorendometylentetrahyiroftalsyre og/eller trimellitsyre. Vanligvis blandes disse polyestere med de etyleniske umettede monomerforbindelser slik som metakryl-forbindelser og vinylforbindelser inkludert akrylatforbindel-ser og allylforbindelser. Som monomere forbindelser benyttes som en regel styren, vinyltoluen og/eller metylmetakrylat.

Illustrerende (met)akrylater og allylforbindelser er metyl-akrylat, metylmetakrylat, etylakrylat, etylmetakrylat, butylakrylat; (met)akrylestere av alifatiskedioler og/eller polyoler, f.eks.: etylendiakrylat, trimetylolpropantriakrylat og pentaerytritoltetraakrylat; hydroksy(met)akrylater slik som hydroksyetylakrylat, 2-hydroksypropylakrylat, 3-hydroksypropylmetakrylat, 4-hydroksybutylakrylat og pentaerytritoltriakrylat og allylforbindelser slik som diallylftalat, diallylmaleat, triallylisocyanurat og etylenglykoldiallyl-eter. Eventuelt kan disse forbindelser blandes med eventuelt mindre mengder av monomerer slik som akrylnitril, metakryl-nitril, akrylamid, metakrylamid, N,N-disubstituerte akryl-amider og metakrylamider, vinylacetat, ravsyredivinylester, isobutylvinyleter, 1,4-butandioldivinyleter, styren, alkyl-styren, halogenstyren, divinylbenzen, vinylnaftalen og N-vinylpyrrolidon.

Det er imidlertid foretrukket at bindemidlet som benyttes

er en uretanakrylatharpiks, mere spesielt et minst ett isocyanatgruppeholdig addukt av a) en akrylsyre- eller metakryl-syrehydroksyester med 5 til 20 karbonatomer og b) et polyiso-

cyanat med 4 til 4 4 karbonatomer og 2 til 4 isocyanatgrupper. Som eksempler på egnede isocyanatforbindelser skal nevnes heksametylendiisocyanat, 2,2,4-trimetylheksan-l,6-diisocyanat, 2,4,4-trimetylheksan-l,6-diisocyanat, cykloheksyl-1,4-diiso-cyanat, isoforondiisocyanat, adduktet av 1 molekyl 1,4-butandiol og 2 molekyler isoforondiisocyanat, adduktet av 1 molekyl 1,4-butandiol og 2 molekyler heksametylendiisocyanat, dicykloheksylmetan-4,4<1->diisocyanåt, xylylendiisocyanat, 1,3, 5-trimetyl- (2, 4-o)-diisocyanatmetyl) -benzen, toluendiiso-cyanat, difenylmetan-4,4<1->diisocyanåt, adduktet av 3 molekyler heksametylendiisocyanat og 1 molekyl vann, adduktet av 1 molekyl trimetylolpropan og 3 molekyler isoforondiisocyanat, adduktet av 1 molekyl trimetylolpropan og 3 molekyler toluen-diisocyanat, adduktet av 1 molekyl pentaerytritol og 4 molekyler heksametylendiisocyanat; og isocyanuratderivater med minst 2 isocyanatgrupper, f.eks. sykliske trimerer av diiso-cyanater slik som isoforondiisocyanat og alkylendiisocyanåt, f.eks. heksametylendiisocyanat. Som eksempler på egnede hydroksy(met)akrylater inneholdende minst en hydroksygruppe skal nevnes 2-hydroksyetylakrylat, 2-hydroksyetylmetakrylat, 2-hydroksypropylmetakrylat, 4-hydroksybutylakrylat, 12-hydroksydodekanylakrylat, 2-hydroksy-3-klorpropylakrylat, trimetylolpropandiakrylat, trimetylolpropandimetakrylat, pentaerytritoldiakrylat og pentaerytritoltriakrylat. Bruken av de ovenfor angitte uretanakrylatharpiksene gir den fordel at diazaforbindelsene som benyttes ifølge oppfinnelsen som akseleratorer kjemisk bindes i det ferdige beleggssjikt, som et resultat av hvilket uønskede mykningseffekter unngås. Bruken av en slik forbindelse har den ytterligere fordel at den resulterer i en økning av molekylvekten for isocyanatforbindelsen slik at de fysikalske egenskaper og styrken i belegget ytterligere forbedres.

Andre bindemidler som fortrinnsvis benyttes i belegningsmidlene ifølge oppfinnelsen er umettede epoksyharpikser; f.eks. de som oppnås ved total eller partiell addisjon av (met)akrylsyre eller av en halvester av en polyvalent karboksylsyre og en hydroksyakrylatforbindelse til en epoksyforbindelse med 2 eller flere epoksygrupper. Som eksempler på egnede epoksy-forbindelserskal nevnes: 1,4-butandioldiglycidyleter og di-glycidyletere av 4,4'-dihydroksydifenyl-2,2-propan, 1,1'-iso-propyliden-bis-(p-fenylenoksy)-2-dietanol eller l,l'-isopro-pyliden-bis-(p-fenylenoksy)-2-dipropanol, polyglycidyletere av fenolformaldehydnovolak og hydantoinepoksyharpikser. Alternativt er det selvfølgelig også hvis ønskelig mulig å benytte blandinger av umettede polymerer i kombinasjon med mettede polymerer eller å benytte UV-herdbare blandinger av polymerer og mettede eller umettede monomerforbindelser.

Egnede fotoinitiatorer er f.eks.: aromatiske karbonylforbindelser slik som benzil, benzildimetylketal, acetofenon, substituerte acetofenoner, tioksanton og klortioksanton.

Det er foretrukket at man anvender benzofenon. Eventuelt kan man anvende farvede forbindelser slik som aromatiske azofor-bindelser og forbindelser slik som benzoin og etere derav slik som metyleteren, etyleteren, propyleteren og den tertiære butyleter. Videre kan blandinger av fotoinitiatorer benyttes. Fotoinitiatoren er vanligvis tilstede i en mengde av 0,05 til 10 vekt-%, beregnet på det UV-herdbare bindemiddel.

En representativ gruppe av diazaforbindelser som kan benyttes ifølge oppfinnelsen som akseleratorer i fotoinitiatorsystemet er forbindelser med formelen

der R., og R_ kan være like eller forskjellige og betyr en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer eller en

hvori R^ er en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer, og R^ og R^ kan være like eller forskjellige og bety et hydrogenatom

eller en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer, eller sammen danner en alkylengruppe med 4-6 karbonatomer i hovedkjeden,

og A betyr en -C-R^R^-gruppe eller et oksygenatom anordnet mellom to karbonatomer, og R,, og Rg igjen er like eller forskjellige og betyr et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer og n er et helt tall fra 0 til 4.

Hydrokarbongruppene som kan benyttes for hver av substituentene R1 til R? kan selvfølgelig bære en eller flere substituenter som er inerte overfor de etylenisk umettede grupper i det U V -herdbare bindemiddel. Eksempler på inerte substituenter inkluderer cyanogrupper, halogengrupper, hydroksylgrup-per, nitrogrupper, acylgrupper eller aroylgrupper, aldehyd-grupper, etergrupper, estergrupper, tertiæreaminogrupper og N,N-disubstituerte amidogrupper. Ikke-inerte substituenter

er iminogrupper, aminogrupper og tiolgrupper.

Som eksempler på egnede N,N<1->disubstituerte imidazolidin-eller heksahydropyrimidinforbindelser der de ovenfor angitte substituenter R til R^ utelukkende er hydrogenatomer eller usubstituerte hydrokarbongrupper skal nevnes: 2-pentametylen-N,N-dimetylimidazolidin-l,3-N,N'-dimetylimidazolidin, N,N1 - di-n.butylimidazolidin, N,N'-dicykloheksylimidazolidin, N,N1 - di-isopropylimidazolidin, N ,N ' -b-is-dodecylimidazolidin, 2-pentametylen-N,N<1->dimetylheksahydropyrimidin, N,N'-dibutyl-heksahydropyrimidin, N,N'-dibenzylheksahydropyrimidin, N,N1 - bisdodecylheksahydropyrimidin, 2,2-dimetyl-N,N'-dibutyl-heksahydropyrimidin og de tilsvarende cykliske diazaforbindelser med 5, 6 eller 7 karbon- eller oksygenatomer i ringen. Disse forbindelser kan f.eks. fremstilles ved ringslutning av N,N'-disubstituerte etylendiaminer eller prbpylendiaminer ved hjelp av egnede karbonylforbindelser slik som aldehyd eller ketoner, f.eks. formaldehyd eller cykloheksanon; det er foretrukket at det som karbonylforbindelse benyttes et keton.

Eksempler på andre egnede diazaforbindelser omfatter N,N'-dietyl-p-dikarbetoksyimidazolidon-l,3, N,N<1->diacetylimidazo-lidin, N,N'-dietyl-3-dicyanoimidazolidin, 2-pentametylen-N,N1 - dietyl-Ø-dicyanoimidazolidin, N-3-hydroksyetyl-N<1->3-cyano-etylimidazolidin, N,N<1->dietyl-3-dicyano-5-metylimidazolidin, N,N<1->diacetylheksahydropyrimidin, N ,N1-di-3-cyanoetylheksa-hydropyrimidin, N ,N1-di-3-carbetokeyetylheksahydropyrimidin, N,N'-bis(propion- dietylamid)heksahydropyrimidin og de tilsvarende cykliske diazaforbindelser med 5, 6 eller 7 karbonatomer eller oksygenatomer i ringen. De ovenfor nevnte N,N'-diacyldiazaforbindelser kan fremstilles som beskrevet av Mod, Magne og Sumrell i "J. Am. Oil Chem. Soc", 48 (1971), side 254. Andre anvendelige diazaforbindelser kan fremstilles ved addisjon av en cyklisk diazaforbindelse med et sekundært N-atom, slik som en imidazolidin- eller heksahydropyrimidinforbindelse med et sekundært N-atom, til en egnet a,f}-etylenisk umettet karbonylforbindelse slik som (met)akrylsyrederi-vater, f.eks. (met)akrylnitril, (met)akrylamid eller en (met)-akrylsyreester. En alternativ prosedyre består i addisjon av N-substituerte diaminer, f.eks. N-metylendiamin, eller N-metylpropylendiamin, til den a,3-etylenisk umettede karbonylforbindelse og ringslutning av det resulterende reaksjonsprodukt ved hjelp av en egnet karbonylforbindelse, f.eks. formaldehyd eller cykloheksanon.

Man kan også anvende akseleratorer med mer enn en cyklisk diazagruppe. Disse oligomerer fremstilles fortrinnsvis ved addisjon av et egnet N-substituert diamin, f.eks. N-metylendiamin eller N-metylpropylendiamin, til en polyakrylforbindel-se slik som en (met)akrylsyre-2- eller polyvalenthydroksyfor-bindelse, f.eks. butandiol, trimetylolpropan eller pentaerytritol, og ringslutning av reaksjonsproduktet med det ønskede aldehyd eller keton. Fortrinnsvis benyttes oligomerer med en molekylvekt innen området 350 til 2000.

En annen gruppe egende akseleratorer ifølge oppfinnelsen er forbindelsene med formelen der A og gruppene R^ og R^-Ry har den samme betydning som de tilsvarende grupper i den foregående generelle formel,

n er et helt tall fra 0-4 og Rg betyr en (x+y)-valent gruppe dannet ved å trekke (x+y)isocyanatgrupper fra et (x+y)-valent polyisocyanat idet x er et helt tall fra 1-4, y er et helt tall fra 0-3 og (x+y) er lik 2, 3 eller 4.

Når man benytter bindemidler som er ikke-reaktive overfor akseleratoren benyttes denne vanligvis i en mengde på ca. 0,1-10 vekt-%, basert på bindemidlet. Når det gjelder reaktive bindemidler slik som de som har isocyanat- eller epoksygrupper, benyttes akseleratoren vanligvis i en mengde av 0,7 til 1,3 ekvivalenter pr. ekvivalent bindemiddel.

Eventuelt kan belegningsmidlet inneholde ytterligere addi-tiver, f.eks. pigmentdispergerende midler, flytemidler, fyllstoffer, pigmenter, farvestoffer, polymeriseringsinhibi-torer og inerte eller ikke-inerte oppløsningsmidler.

Belegningsmidleno. kan påføres på det ønskede substrat på

en hvilken som helst egnet måte, f.eks. ved valse, børste, dynking, uthelling, dypping eller sprøyting. Belegningsmid-tet kan påføres på et hvilket som helst ønsket substrat, f.eks. på et plastmateriale, sponplate eller andre plater, tre og fortrinnsvis på metallsubstrater som belegg i et bil-

lakksystem.

Som U V -bestrålingskilde kan f.eks. benyttes en høytrykks, middelstrykks eller lavtrykks kvikksølv- eller xenonlampe. Belegningsmidlet behøver vanligvis å eksponeres for bestråling kun

1 få sekunder og opptil et par minutter. Den anvendte strå-

ling har vanligvis en bølgelengde på 90-600 nm.

Oppfinnelsen skal illustreres av de følgende eksempler. I disse eksempler er Pesoz-hårdheten for det herdede belegg målt og uttrykt i sekunder (ISO-standard 152 2). Glansen og utseende ble bedømt visuelt. Bestråling av pre-paratet med uv-lys ble hele tiden utført ved hjelp av en høytrykks kvikksølvdamplampe (HOK 80W/cm av typen Philips)

som alltid var anbrakt 40 cm fra substratet.

Eksempel 1

Man benyttet en blanding av 100 vektdeler av en 60 vekt-% oppløsning av adduktet av 1 mol heksametylendiisocyanat og 2 mol pentaerytritoltriakrylat i heksandioldiakrylat, 2 vektdeler benzofenon og 2 vektdeler av en imidazolidinforbindelse som akselerator, dannet fra 1 mol etylendiamin og 2 mol butandioldiakrylat ved ringslutning ved hjelp av formaldehyd.

Det resulterende preparat ble påført på en avfettet stålplate

til en sjikttykkelse på 30 ym (i herdet tilstand). For sammen-ligning ble den samme blanding fremstilt i fravær av akselerator (kontroll) og i nærvær av 2 vektdeler dimetyletanolamin som akselerator (sammenligningseksempel A). Blandingene ble eksponert for b_estråling_i^J.O sekunder. Resultatene er angitt i Tabell 1.

Eksempel 11

Den samme prosedyre ble benyttet som i eksempel I bortsett fra at man anvendte reaksjonsproduktet av 1 mol 1,3-propylendiamin og 2 mol butandioldiakrylat som akselerator, ringsluttet ved hjelp av formaldehyd. Det herdede belegg hadde en hardhet på 164 og glans og utseende var utmerket.

Eksempel III

En 70 vekt-%-ig oppløsning av reaksjonsproduktet av 1 mol av adduktet av 3 molekyler heksametylendiisocyanat og 1 mol vann med 1^ mol pentaerytritoltriakrylat i butylakrylat ble blandet med en ekvivalent mengde (beregnet på fri NCO) av akselerato-rene fra eksemplene I og II og det formaldehydringsluttede reaksjonsprodukt av 2 mol 1,3-propylendiamin og 3 mol heksa-dioldiakrylat som akselerator (akselerator C). Videre ble et kohtrollforsøk gjennomført i fravær av akselerator. Til blandingene ble det tilsatt 2 vekt-% benzofenon. Preparatene som således ble oppnådd ble påført på avfettede stålplater til en sjikttykkelse på 30 ym i herdet tilstand og underkastet bestråling i 10 sekunder. Det herdede belegg var klebefritt. Hårdheten ble bestemt umiddelbart etter bestråling, etter 4 timer og 1 dag og viste seg å øke med tiden. Resultatene er angitt i tabell 2. Fra disse resultater fremgår det åt reaksjonsproduktene som ble prøvet er effektive akseleratorer og fra den økende hårdhet av belegget er det tydelig at reak-sjonen med isocyanatforbindelsen er forbundet med en økning av molekylvekten.

Eksempel IV

En epoksyakrylatharpiks med en fri epoksygruppe ble fremstilt som følger: En blanding av 380 g diglycidyleter av bisfenol A (kommer-sielt tilgjengelig under varemerket "Epikote" 828) og 72 g akrylsyre ble oppløst i 150 g toluen. Det ble tilsatt 1,8 g benzyltrimetylammoniummetoksyd som katalysator og 0,44 g tert.-butylhydrokinon som inhibitor. Blandingen ble oppvarmet til 80°C under omrøring og ført gjennom en nitrogenstrøm. I produktet som ble oppnådd etter 5 timer hadde syretallet falt til 5,4.

Til 100 g av dette bindemiddel ble det tilsatt en støkiometrisk mengde, beregnet på frie epoksygrupper, av reaksjonsproduktet fra eksempel 1 og 2 vekt-% benzofenon. Det resulterende preparat ble påført på en avfettet stålplate til en tykkelse på 30ym i herdet tilstand og deretter ført under en høytrykks UV-lampe i en hastighet av 3,5 m/minutt. Hårdheten ble bestemt umiddelbart etter bestråling og etter 1, 2, 4 og 7 dager. Hårdheten ble igjen funnet å øke. De målte verdier var 48, 56, 74, 85 henholdsvis 106.

Eksempel V

Man benyttet den samme prosedyre som i eksempel III, bortsett fra at man anvendte 1 mol pentaerytritol i stedet for 1 1/2 mol, og reaksjonsproduktet av 1 mol heksametylendiisocyanat og 2 mol N-metylheksahydropyrimidin som akselerator. Denne akselerator ble fremstilt som følger. En blanding av 100 g N-metylheksahydropyrimidin og 150 g etylacetat ble langsomt tilsatt til en oppløsning av 84 g heksametylendiisocyanat i 100 g etylacetat ved en temperatur på 25-35°C. Reaksjons-blandingen ble deretter omrørt i 8 timer ved romtemperatur og det resulterende reaksjonsprodukt (N,N<1->(1,6-heksandiyl-bis-(3-metyl-l-heksahydropyrimidinkarboksamid)) ble isolert ved destillasjon av oppløsningsmidlet.

Det herdede belegg var klebefritt og viste ikke overflate-defekter. Hårdheten ble bestemt -umiddelbart etter bestråling, etter 4 timer og etter 1 dag. Verdiene ble funnet å være 65, 79 henholdsvis 98 sekunder.

Claims

1. Belegningsmiddel som kan herdes under påvirkning av ultrafiolett lys og som inneholder et UV-herdbart binde middel, en fotoinitiator og en nitrogenholdig akselerator, karakterisert ved at akseleratoren er en N,N'-disubstituert cyklisk 1,3-diazaforbindelse med 5-9 ringatomer, eventuelt en oligomer med mer enn en cyklisk diazagruppe.

2. Belegningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at akseleratoren er en N,N'-disubstituert imidazoli din- eller heksahydropyrimidinforbindelse.

3. Belegningsmiddel ifølge krav 1 eller 2, karakteri sert ved at akseleratoren er en forbindelse med formelen hvori og R2 kan være like eller forskjellige og bety en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer eller en -C11 R_/-gruppe, 0 hvor Ry betyr en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer, og R3 og R^ kan være like eller forskjellige og bety et hydro genatom eller en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer, eller sammen danner en alkylengruppe med 4-6 karbonatomer i hovedkjeden, og A betyr en -C-R^R^-gruppe eller et oksygen atom anordnet mellom to karbonatomer, og R,, og Rg igjen er like eller forskjellige og betyr et hydrogenatom eller en alkyl gruppe med 1-4 karbonatomer, og n er et helt tall fra 0 til 4.

4. Belegningsmiddel ifølge krav 3, karakterisert ved at substituentene R^_Ry i den generelle formel ute lukkende er hydrogenatomer eller usubstituerte hydrokarbon grupper og n er 0 eller 1.

5. Belegningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at oligomeren har en molekylvekt på 350 til 2000.

6. Belegningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at akseleratoren er en forbindelse med formelen: hvori R^ betyr en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer eller en -CR7-gruppe, der R_ betyr en hydrokarbongruppe med 0

1-12 karbonatomer, R^ og R4 kan være like eller forskjellige og bety et hydrogenatom eller en hydrokarbongruppe med 1-12 karbonatomer eller sammen danner en alkylengruppe med 4-6 i karbonatomer i hovedkjeden, og A betyr en -CR^Rg-gruppe eller et oksygenatom mellom to karbonatomer og R,- og R^ som igjen kan være like eller forskjellige betyr et hydrogenatom eller en alkylgruppe med 1-4 karbonatomer, og n er et helt tall fra 0 til 4, og der Rg betyr en (x+y)-valent gruppe dannet ved å trekke (x+y)-isocyanatgrupper fra et (x+y)-valent polyisocyanat, idet x er et helt tall fra 1-4 og y er et helt tall fra 0-3 og (x+y) er lik 2, 3 eller 4.