NO155925B

NO155925B - Fremgangsmaate og apparat for fremstilling av en enhetlig pakke av flere enheter ved omvikling med folie.

Info

Publication number: NO155925B
Application number: NO813035A
Authority: NO
Inventors: Patrick Rayfield Lancaster; William George Lancaster
Original assignee: Lancaster Patrick R; Lancaster W G
Priority date: 1980-09-08
Filing date: 1981-09-07
Publication date: 1987-03-16
Also published as: GB2083002A; JPS5777405A; AU7505881A; CA1167365A; US4387548A; FR2489780A1; GB2083002B; DE3135370C2; FR2489780B1; DE3135370A1; NO155925C; NO813035L; JPS6127254B2; AU546682B2

Description

Fremgangsmåte for å forbedre retensjonen av polyalkoholer eller derivater herav i tre eller treprodukter.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for behandling av tre.

Det er tidligere kjent å behandle tre med polyalkoholer eller polyalkoholetere eller polyalkoholestere. Den fordel som oppnåes ved en slik behandling er at fuktig tre under og etter tørkningen helt eller delvis kan bibeholdes i svellet tilstand og dermed bibringes en mer eller mindre høy grad av dimensj onsstabilitet sammenlignet med ubehandlet tre. Da polyalkoholen og deres etere eller estere vanligvis har et høyt kokepunkt og et damptrykk, som ved temperaturer mellom 0 og 100°C er meget lavt eller tilsvarer 0, forblir disse stoffer i veden i ubegrenset tid hvis de ikke utsettes for en utlutning ved innvirkning av vann eller andre oppløsningsmidler. Ved anvendelsen av polyalkoholbehandlet tre utendørs og også ved anvendelse i lokale der fuktighetsinnholdet i luften kan vari-ere fra over duggpunktet og nedad til lav relativ fuktighet, risikerer man imidlertid at treet etter hvert taper en del av sitt polyalkoholinnhold og dermed også sin dimensj onsstabilitet. For i større omfat-ning å kunne utnytte fordelene med dimensj onsstabilt tre er det et etterstrebet, men tidligere ikke nådd ønskemål at dimensj onsstabiliteten skal bibeholdes også hvis treet direkte utsettes for fuktighet.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte for å forbedre retensjonen av polyalkoholer eller derivater herav i tre eller treprodukter, og fremgangsmåten er karakterisert ved at treet foruten polyalkohol tilføres et retensjonsforbedrende stoff, som ved impregneringen er oppløse-lig i eller kombinerbart med polyalkoholen og etter tilførselen til treet gjøres mindre oppløselig eller uoppløselig i vann og at dette stoff velges fra en eller flere av føl-gende grupper:

a) polymeriserbare kjemiske forbindelser som kan polymeriseres in situ i treet tid vannuoppløselige eller tungt vannopp-løselige polymerisater eller polykondensater, b) polymere termoplastiske kjemiske forbindelser i form av oppløsninger eller dispersjoner som er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen og som in situ i treet kan utfelles fra deres oppløsninger eller dispersjoner til mindre vannoppløse-lige eller vannuoppløselige modifikasjoner eller c) polymere kjemiske forbindelser av gruppen duroplaster som i form av opp-løsninger eller dispersjoner er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen og som gjennom en irreversibel prosess in situ i treet kan overføres til en fast modifikasjon, som er mindre vannoppløselig eller vannuoppløselig, samt at det retensjonsforbedrende stoff tilføres i en slik mengde at treet opptar 0,5—20 pst., for-trinnsvis 1—10 pst., beregnet på treets tørr-vekt av det retensjonsforbedrende stoff. Med kombinerbar, innen oppfinnelsens ramme, menes at det retensjonsforbedrende stoff skal være oppløselig i polyalkoholen eller dets derivat, eller ha evne til å danne stabile dispersjoner i vann eller andre organiske dispergeringsmidler inneholdende polyalkoholer eller derivater herav. Foruten forbedret dimensj onsstabilitet medfører blandingen ifølge oppfinnelsen også jevnere og mindre fargeforbrukende overflate ved det behandlede material.

Oppfinnelsen skal<1> tillempes på all slags tremateriale, ubearbeidet eller bearbeidet. Foruten saget virke eller bearbeidede tre-detaljer kan andre av treindustriens produkter, f. eks. finér, plywood, lamelltre, sponplater og trefiberplater behandles ifølge oppfinnelsen. Noen anvendelsesom-råder for tre hvor oppfinnelsen er av spesielt stor betydning, er eksempelvis for behandling av dører, dørkarmer, vindusfløyer, vinduskarmer, båtvirke og møbler, f. eks. hagemøbler.

Ytterligere et viktig anvendelsesområ-de for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er for behandling av formsetningsmate-rilal innen bygningsteknikken, der de hittil anvendte materialer har vist seg å ha meget kort levetid og gir en ikke ønsket vedhemgning av materialet til betongover-flatene. Ved platestøping av betong for pussfrie overflater som nu er utviklet til en generelt anvendt bygniingsmetode, anvendes eksempelvis følgende treprodukter som overflatematerialer for betongformer: 1. Løsvirke med kilspantet furu med høvlet eller saget overflate. 2. Formluker av furu med høvlet overflate. 3. Form av løsvirke, formluker eller ras-ter bekledd med trefiberplater.

4. Formluker av plywood

a) med alle finér av samme tretype b) med overflatefinér av spesiell tretype c) med overflaten belagt med trefiber-plate d) med overflaten belagt med plast-material.

Av ovennevnte formsetningsmaterial har formluker av plywood med alle finér av furu hittil fått en uten sammenligning største anvendelse.

Forskjellig slags formmaterial i henhold til det ovennevnte som er behandlet etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har vist seg å ha betydelig bedre egenskaper enn ubehandlet sådan, for det før-ste ved bedre dimensj onsstabilitet, mindre fiberreisning i treoverflaten og overordentlig gode slippegenskaper mot fersk betong. Grunnen til at en så betraktelig forbedring fåes i denne henseende er sannsynligvis den, at de faktorer som først og fremst tilveiebringer ikke ønsket vedhengning mot betongoverflaten er svelliing og fiberreising i treoverflaten, som på sin side forårsakes av fuktigheten og det alkaliske milø i betongmassen. Dette gjelder også polyalkoholbehandlet tre hvori polyalkoholen etter hvert utlutes av vann. Når formen etter første anvendelse rives, tørker treoverflaten hurtig ut igjen og krympning skjer da således at det dannes sprekker. For hver ny støpning som utføres med samme formoverflate øker sprekkdannel-sen i treet mer og mer og de finere be-standdeler i betongmassen trenger ned i treoverflaten. Denne kommer for hver ny støpning etter hvert til å skades, som på sin side påvirker støpningsresultatet i ne-gativ retning. Plywood tre eller trefiberplater som er behandlet ifølge oppfinnelsen har imidlertid ikke alle disse ulemper, da overflaten allerede fra begynnelsen av er svellet og polyalkoholen eller derivatet herav blir tilbake i trematerialet. Herved unngåes fiberreisning og sprekkdannelse. Med hensyn til slike formluker av plywood som er behandlet ifølge oppfinnelsen har disse til og med betydelig bedre egenskaper enn formluker ifølge punkt 4 d) ovenfor, som på overflaten ved to behand-linger i særskilte anordninger er belagt med kostbart plastmateriale. Da man ved foreliggende oppfinnelse, foruten de rent tekniske fordeler, meget vesentlig kan ned-sette krympetapet ved tørkning av det dyrebare kvalitetsfinér som utelukkende kommer til anvendelse ved tilvirkning av slike formluker, blir totale omkostningen for behandlingen pr. utvunnet overflate-enhet i henhold til flere utførelseseksem-pler av oppfinnelsen, vesentlig lavere enn en separat overflatebehandling med plast.

De polyalkoholer eller derivater herav, som kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen må være helt eiler delvis vannoppløselige. Hensiktsmessige slike er etylenglykol, dietylenglykol, trietylen-glykol, polyetylenglykoler, propylenglyko-ler, dipropylenglykol, tripropylenglykol, po-lypropylenglykoler, butylenglykoler, glycerol, heksitoler som mannitol og sorbitol eller blandinger herav. Av polyetylenglykol og polypropylenglykol er slike med mole-kylvekter mellom 200 og 6000 spesielt hensiktsmessige. Hensiktsmessige vannoppløse-lige polyalkoholaikyletere er etylen-, pro-pylen- eller butylenalkyletere av alifatiske eller aromatiske alkoholer i forskjellige poilymerisasjonsgrader, som etylenglykol-monopropyletere, dietylenglykolmonoetyl-etere, dietylenglykolmonobutyletere, poly-propylenglykolmonoetyletere og polyety-lenglykolmonooktylfenyletere. Også blandinger herav kan anvendes. Hensiktsmessige vannoppløselige polyalkoholestere er estere av alifatiske fettsyrer med 1—10 karbonatomer og nevnte polyalkoholer, som eksempelvis dietylenglykolmonoacetat, ety-lenglykolmonometyleteracetat og etylen-glykolmonoetyleterformiat. Også blandinger herav kan anvendes.

De ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen inngående retensjonsforbedrende stoffer kan velges blandt noen av følgende grupper: A. Monomere ( ved værelsetemperatur flytende) kjemiske forbindelser; som er helt eller delvis komibinerbare med polyalkoholen eller dets derivat og som in situ kan polymeriseres til forbindelser som blir mindre oppløselige eller uoppiløseligie i vann.

Eksempler på slike forbindelser er monovinylacetat, akrylsyre, metylakrylsyre og styren. Eksemoel på polymerisasjons-katalysatorer for disse monomere forbindelser er peroksyder, f. eks. bensoylperoksyd og cykloheksanonperoksyd samt per-bensoat, f. eks. tert-butylperbensoat.

B. Polymere, termoplastiske kjemiske forbindelser, som i form av en oppløsning eller en disperson er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen eller dens derivater og som in situ kan utfelles fra oppløsningen eller dispersonen til modifikasjoner som er mindre oppløselige eller uoppløselige i vann.

Eksempler på forbindelser som hører til denne gruppe er f. eks. de polyetylen-dispersjoner som markedføres av Spencer Chemical Co., under varemerket «Poly-Em», de polyakrylsyrederivater som mar-kedsføres av Badische Anilin- og Sodafabrik AG under varemerket «Acrysol», «Acronol» og «Acronyl». Spesielt hensiktsmessig er de salter av polyakrylsyre, f. eks. ammonium- og natriumpolyakrylat, som markedføres av Badische Anilin- und Sodafabrik AG under varemerket «Collacrab og av Røhm & Haas under navnet «Roha-glt». Et annet eksempel på forbindelser tilhørende denne gruppe er ligninplast.

C. Polymere kjemiske forbindelser, til-hørende gruppen duroplast, som i form av en oppløsning eller en dispersjon, er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen eller dets derivat, og som gjennom en irreversibel kjemisk prosess in situ (fort-satt polykondensasjon) kan overføres til

en fast modifikasjon som er mindre opp-løselig eller uoppløselig i vann.

Eksempler på forbindelser tilhørende denne gruppe er f. eks. de karbamidformaldehydplast som markedføres av Badische Anilin- und Sodafabrik AG under varemerkene «Kaurit-Leim» og «Urecoll» og av Fosfatbolaget under varemerkene «Melurit K-100» og «Melurit KL 67», de meTamin-formaldehydplaster som markedføres av Fosfatbolaget under varemerket «Melurit M-100» og «Melurit M-450», de melamin/ urinstofformaldehydplaster som marked-føres av American Cyanamid Company under varemerket «Melurac», de fenolform-aldehydplaster, som markedføres under varemerkene «Casco 1545» og «Petunia», de polyestere som tilvirkes i vannoppløselig form av Spencer Chemical Co og marked-føres under betegnelsen «Resin C-50», de polyester og alkylplast som markedføres av SOAB under navnet «Soredur» resp. «So-alkyd», de uretanplaster som markedføres av Farbenifabriken Bayer AG under varemerkene «Desmodur», «Desmophan», de epoxiplaster som markedføres av CIBA AG under varemerket «Araldite», av Dow Chemical Co. under navnet «Dow Epoxy Re-sins» og «Dow Seif Extinguishing Epoxy Resims», samt Badische Anilin- und Sodafabrik AG under varemerket «Epoxid». Eksempel på herdningskatalysatorer til disse duroplaster er kaliumpersulfat, am-moniumklorid, heksametylentetramin og paraformaldehyd. D. Naturharpikser, metall forbindelser av naturharpikser eller ester av naturharpikser, som er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen eller dets derivat, og som: in situ ved fordampning av oppløs-ningsmiddel eller på annen måte kan om-dannes til forbindelser som er mindre opp-løselige eller uoppløselige i vann.

Eksempler på slike naturharpikser er tallharpiks, kolofonium, oksydert kolofonium, hydrert kolofonium, ester gum, shel-lack, kopal, akaroid, mastix, rav, elemeni og dammar.

Av metallforbindelser med naturharpikser kan spesielt nevnes resinat med magnesium, kalcium, barium, krom, mangan, jern, kobolt, kobber, sink, bor, aluminium og arsenik. Harpiksen i seg selv gir en viss resistens mot mugg og bakterier og

visse av disse resinat gir foruten retensjon

av polyglykol også en betydelig fungisid

eller insektisid effekt på treet. I den hen-sikt å oppnå en forbedret hurtig inntrengning i treet kan naturharpikser ifølge oppfinnelsen anvendes i form av vannoppløse-

lige såper, f. eks. natrium-, kalium-, oksy-alkylamin- eller ammoniumsåper. Disse kan senere overføres i uoppløselig form ved behandling med andre metallforbindelser eller også når det gjelder ammoniumsåper ved varmebehandling. Naturharpiks og forbindelser herav tilveiebringer at vedens porøsitet overfor gasser, f. eks. vanndamp forsvinner eller blir ubetydelig. Av ester av naturharpikser kan, spesielt nevnes slike som låes ved forestring av f. eks. tallharpiks og kolofonium med alkoholer som etanol, butanol, alkylenglykoler, polyalky-lenglykoler, glycerol, mannitol, sorbitol, re-sorcinol, fenol, pentaerytritol og sukker-arter.

E. Fettsyrer, fettsyreestere eller fettsyre-såper, som helt eller delvis er kombinert med polyalkoholen eller dets derivat og som in situ kan omlelres til forbindelser som blir mindre oppløselige eller uoppløse-lige i vann.

Eksempler på slike forbindelser er met-tede eller umettede fettsyrer med 5—50 karbonatomer, f. eks. kapronsyre, 2-etyl-heksansyre, myristinsyre, laurinsyre, pal-mitdnsyrie, linolensyre, oljesyre, stearin-syre og tallfettsyre. Videre fettsyreestere som naturproduktene linolje eller kinesisk treolje, der omleiring av produktene foregår ved autooksydasjon. Videre fettsyre-såper av f. eks. følgende metaller: magnesium, kalcium, barium, krom, mangan, jern, kobolt, kobber, sink, bor, aluminium og arsenik. For å oppnå en forbedret hurtig inntrengning i treet kan fettsyrer ifølge oppfinnelsen anvendes i form av vanm-oppløselige såper, f. eks. natrium-, kalium-, eller ammoniumsåper. Disse kan senere overføres i uoppløselig form ved behandlingen av andre metallforbindelser eller ved varmebehandling.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det anvendes et oppløsnings- eller dispergeringsmiddel for polyalkoholen eller dens derivat eller for det retensjonsforbedrende stoff for ved en senkning av viskosi-teten å lette blandingens inntrengning i treet. Hensiktsmessig i slike oppløsnings-eller dispergeringsmddler er vann eller flytende, organiske oppløsningsmidler som alkoholer, f. eks. metanol, etanol, isopropa-nol, butanol og 2-etylheksanol, estre som etylacetat, butylaeetat og amylacetat, ke-toner som aceton, metyletylketon, metyl-isobutylketon og diacetonalkohol og klo-rerte hydrokarboner som etylendiklorid og trikloretylen eller hydrokarboner.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det også anvendes tilsetninger for

å gi den ytterligere forbedrede egenskaper fra andre synspunkter, f. eks. med blandingen kombinerbare insekticider, fungici-der eller brannbeskyttende midler. Den kan også inneholde vannavstøtende produkter, f. eks. silikoner.

Blandingen kan tilføres tre eller tre-produktet når dette foreligger såvel i fuktig som delvis tørket eller tørket tilstand. Treets overflate kan ved slik behandling foreligge såvel i ubearbeidet som bearbeidet tilstand. I henhold til fremgangsmåten kan innen treindustrien kjente metoder for tilførsel av kjemiske stoffer anvendes, som eksempelvis impregnering under normalt eler forhøyet trykk ved normal eller for-høyet temperatur, eventuelt i kombinasjon med en vakuumbehandling på kjent måte. Impregneringen kan også skje i form av langtidslmpregnering i et bad. Spesielt hensiktsmessig er en såkalt vekslende va-kuum- og trykkimpregnering. Andre på-føringsmetoder kan også anvendes, f. eks. neddypning for hånd eller på mekanisk måte, overflatebesprøytning, overflatebe-strykning eller pålegning med børster, for-hengsmaskin eller valser. Blandingen kan tilføres treet ved herskende lufttempera-tur, men hensiktsmessig er det å anvende en forhøyet temperatur på 20—140°C. Spesielt hensiktsmessig har det funnet å være en temperatur på 40—110°C, og mest hensiktsmessig en temperatur på 50—90°C.

Uoppløselighetsgj øringen av det retensjonsforbedrende stoff kan foregå på mange måter, eksempelvis ved en fordampning av oppløsningsmidlet, ved poly-merisasjon eller polykondensasjon av det retensjonsforbedrende stoff, dannelse av uoppløselig resinat eller en uoppløselig såpe og/eller en varmebehandling som ut-løser noen av de nevnte reaksjoner.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan enten utføres i et eneste trinn, men det er også mulig å utføre behandlingen av treet med polyalkohol eller eter eller estere herav i et adskilt behandlingstrinn og behandlingen med det retensjonsforbedrende middel i et annet. Den komponent som gir en herdende effekt kan da eventuelt til-føres i et tredje behandlingstrinn. Den foretrukne utførelsesform er impregnering med polyalkohol eller eter eller estere herav og i samme trinn tilførsel av retensjons-midler. Hvis en herdende komponent dess-uten anvendes, kan denne enten tilsettes samtidig eller i et adskilt behandlingstrinn.

Det kan ifølge oppfinnelsen iblant være hensiktsmessig at etter impregneringen å utføre en varmebehandling f. eks. for å unngå tilsetning av en herdende komponent for å fjerne eventuelt oppløsnings-middel eller for å tørke treet, eller for å tilveiebringe en forbedret inntrengnings-dybde i treet for blandingen ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal belyses ved1 hjelp av følgende utførelseseksempler.

Eksempel 1.

Ved tilvirkning av finér for fremstilling av formplywood, beregnet til å anvendes ved plaststøpning av betong, behandles den fuktige finér med en 25 pst.-ig oppløsning av amerikansk kolofonium (syretall 170) i 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 400 (varemerke: MODO-PEG 400). Deretter ble finéren tørket på vanlig måte, men i tørkningens sluttfase ble det påført ved besprøytning en mettet oppløsning av aluminiumsulfat (temperatur ca. 70°C) for å overføre harpiksen i finérens overflatesjikt til uoppløselig alu-miniumresinat. Finéren ble slutt-tørket og anvendt ved tilvirkning av formplywood. Denne viste god bestandhet mot fuktighet og god slipping mot betong også etter langvarig oppbevaring utendørs resp. langvarig anvendelse.

Eksempel 2.

Overflatefinér av plywood som ved tilvirkningen ble impregnert med 50 pst.-ig polyetylenglykol 400 til et polyetylen-glykolinnhold på 5 pst. beregnet på treets tørrvekt, ble bestrøket på arkenes overside med en dispersjon av polyetylen som frem-stilles av Spencer Chemical Co. under varemerket «Poly-Em 20017». Denne dispersjon har et tørrstoffinnhold på 40 pst. og inneholder ca. 6 pst. ikke jonaktivt dispergeringsmiddel. Polyetylenet har en molekylvekt mellom 25000 og 28000. Dispersjonens partikkelstørrelse er mindre enn 10 jx. Emulsjonen er stabil innen pH-intervallet 1—12. Etter tørkning i rulletørke ved en temperatur på maksimalt 135°C anvendes det behandlede finér for tilvirkning av formplywood for plaststøpning av betong. Det fremstilte produkt viste seg ved den praktiske prøve å gi en betraktelig forbedret slipping mot fersk betong og dess-uten ha en betydelig levetid sammenlignet med ubehandlet plywood.

Eksempel 3.

Av formplywood som ble tilvirket av furufinér ble det dannet firkantede plater

med dimensjonen 12x500x500 mm. Disse ble behandlet på følgende måte: A. Overflatebehandling med 25 pst.-ig oppløsning av tallharpiks i 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG 400). Deretter overflatebehandling med lett besprøytning med mettet alun-oppløsning (Al^SO,).,). Deretter varmebehandling ved 80 °C i 2 timer for dannelse av resinat.

B. Overflatebehandling med 25 pst.-ig oppløsning av tallharpiks i 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 400 (MODO-PEG 400). Deretter varmebehandling ved 80 °C i 2 timer. C. Overflatebehandling med en polyetylendispersjon som er tilvirket av Spencer Chemical Co. under varemerket «Poly-Em 10016». «Poly-Em 10016» har et tørrstoff-innhold<1> på 40 pst. og inneholder ca. 5 pst. anjonaktivt dispergeringsmiddel samt polyetylen med molekylvekt 25000—28000. Dispersjonens partikkelstørrelse er mindre enn 0,1 u og dispersjonen er stabil mellom pH 8,5 og pH 12. Etter overflatebehandlin-gen ble det foretatt en varmebehandling ved 80°C i 2 timer. D. Overflatebehandling med en polyetylendispersjon som er tilvirket av Spencer Chemical Co. under varemerket «Poly-Em 20017» (sammenlign eksempel 2). Varmebehandling ved 80°C i 2 timer.

E. Helt ubehandlet sammenligningsprøve. Varmebehandling ved 80 °C i 2 timer.

Behandlingene A—D ble gjennomført til en opptagning av ca. 5 pst. av behand-lingsblandingen beregnet på mengde tørr overflatefinér.

På platene ble det lagt som støpeform en 50 mm høy sirkulær jernring med dia-meter 205 mm, hvori det ble støpt betong med en sammensetning av 1 vektdel se-ment, 3 vektdeler støpegrus, kornstørrelse 0—8 mm, og 0,15 vektdel kalsiumklorid samt vann til hensiktsmessig konsistens. Kalslumkloridet inngår i resepten dels som akselerator og dels for å få betong av en kvalitet som er spesielt aggresiv overfor treoverflaten. Betongmassen ble vibrert i 1 minutt. Deretter lot man betongen av-binde i en tid på 3 døgn ved ca. 20 °C og deretter ble det bestemt den skyvekraft i kg, som var nødvendig for at prøvelegemet skulle løsne fra formplywooden. For å be-stemme denne skyvekraft ble det anvendt som prøvndngsapparatur «Universalpriif-maschine UHP/ZHP 6» fra Loshausenwerk, Dussieldorf. Formluken plasertes derved omtrent inntil apparatet i vertikal stilling og deretter ble det anbragt en wirering som ble plassert rundt prøvelegemet og fiksert i apparatets trekkverktøy. Den skyvekraft i kg som medgikk for å løsne betongprøven fra formluken kunne deretter avleses på apparatets instrument.

De oppnådde resultater fremgår av følgende tabell.

Av resultatene fremgår det at det fåes en overordentlig god formslippning etter gjentatte støpninger med blandinger ifølge oppfinnelsen sammenlignet med vanlig, ubehandlet formplywood.

Eksempel 4.

50 vektdeler av en 5 pst.-ig oppløsning av ammoniumstearatsåpe i vann ble ut-styrt med 50 vektdeler 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 1000. Oppløsningen ble oppvarmet til 80 °C og anvendt for overflatebehandling av formluken. Etter denne behandling varmbehandledes formluken og bie tilslutt overflatebehandlet med en mettet alunoppløsning. Formluken viste en overordentlig god slippning mot fuktig betong.

Eksempel 5.

Utørket overflatefinér for fremstilling av plywood ble impregnert med en blan-

ding inneholdende 95 deler 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 400 og 5 deler fenolformaldehydplast (50 pst.-ig vanniop<p>løsning med 0,2 pst. herder) til en opptatt mengde på 5 pst. beregnet på finérens tørrvekt. Etter tørking og etter-følgende liming med fenolformaldehyd-lim samt pressing dannes en plywood med meget god dimensj onsstabilitet og høy fuktighetsbestandighet.

Eksempel 6.

Fuktig furutre ble impregnert med en oppløsning inneholdende 30 vektdeler 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 1000 15 « karbamidformaldehydplast av samme kvalitet som ble anvendt ved spånplatetilvirk-ning (Melurit KL 170)

55 « vann.

Etter tørkning i vanlig industriell virketørker i 5 døgn, hvorved karbamid-plasten samtidig ble herdet, fåes et virke med høy dimensj onsstabilitet, som spesielt godt egnet seg for tilvirkning av dørposter og vinduskarmer.

Eksempel 7.

Fuktig furutre ble impregnert med en oppløsning inneholdende

5 vektdeler 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 1000 20 « vannoppløselig polyester (Resin C-50 fra Spencer Chemical Co.) 5 « melaminformaldehydplast (Melurit M-100 fra Fosfatbolaget)

70 « vann.

Etter tørkning fremkom et virke med høy dimensj onsstabilitet som viser seg spesielt egnet for møbeltilvirkning.

Eksempel 8.

Overflatebehandlingsmiddel for tre og plywood for innendørs bruk ble fremstilt etter følgende resept: 10 vektdeler 100 pst. polyetylenglykol med molekylvekt 600 (MODO-PEG 600 fra Mo och Doms jø AB) 5 « 100 pst.-ig polypropylenglykol med molekylvekt 400 (fra

Dow. Chemical Co.)

20 « karbamidformaldehydplast (Melurit K-100 fra Fosfatbolaget) 1 « herder for værelsetempera-turherdning av Melurit K-100

10 « etylalkohol

5 « vann.

Dette overflatebehandlingsmiddel som både virket svellende og porefyllende, ble funnet å være spesielt hensiktsmessig for overflatebehandling av furutre for tilveie-bringelse av bedre overflate og å forhindre sprekkdannelse ved lagring.

Eksempel 9.

Tørket virke, som før behandlingen ble impregnert med 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 400 til en mengde av 5 vektprosent beregnet på treets tørrvekt, ble overflatebehandlet med en oppløsning bestående av

20 vektdeler linolje

10 « kolofonium

20 « etylalkohol

60 « petroleum.

Dette overflatebehandlingsmiddel ga en god vannresistens hos det polyetylen-glykolbehandlede tre.

Eksempel 10.

70 vektdeler 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekt 600

25 « portugisisk kolofonium

5 « ammoniakk.

Denne blanding ble anvendt i en mengde på 5 pst. på tørrvekten beregnet for overflatebehandling av wallboard umiddelbart etter presningen og før herdnings-behandlingen. Den dannede board hadde høy dimensj onsstabilitet og meget lav fargeoppsugning i overf lates jiktet ved måling.

Eksempel 11.

Tørket mahognyfinér ble impregnert ved 50°C med en oppløsning av 75 vektdeler polyetylenglykol 1000 og 25 vektdeler metylakrylsyremetylester samt 0,5 vektdeler bensoylperoksyd i en mengde

av 5 pst. beregnet på finérens tørrvekt.

Etter 1 times varmebehandling ved 50°C ble polymerisasjonen avsluttet ved behandling ved 80°C i 2 timer. Ved denne behandling fremkom en finér med betraktelig forbedret dimensj onsstabilitet sammenlignet med ubehandlet finér, god vær-bestandighet og bestandighet mot kjemi-kalier.

Eksempel 12.

Nysaget furuvirke ble baset i varmt vann (temperatur ca. 90°C) i 2 timer. Deretter ble virket impregnert i «open tank» 1 2 timer med en vannoppløsning inneholdende 10 vektprosent polyetylenglykol 1000, 2 vektprosent fungicid med navnet «Celcure» (kobbersulfat. natriumbikarbonat, kromacetat) og 4 vektprosent ammoniumresinat. Etter tørkning fremkom et virke med en betraktelig forbedret dimensj onsstabilitet sammenlignet med ubehandlet virke og med god resistens mot mugg og fuktighet.

Eksempel 13.

Nysaget virke ble besprøytet på overflaten før tørkning med en oppløsning bestående av:

10 vektdeler ammoniumresinat

50 « etylenglykol

5 « sorbitol

25 « 100 pst.-ig polyetylenglykol 400

9 « vann

1 « natriumpentaklorfenolat.

Tørkningen kunne uten sprekkdannelse og skjevdannelse gjennomføres hurtigere og ved høyere temperatur en tilsvarende ubehandlet virke og videre bibe-holdtes polyaikoholene på overflaten under hele tørkningsprosessen.

Eksempel 14.

Tørket furufinér ble impregnert med en oppløsning av 50 pst. tallharpiks i di-etylenglykolmonoetyleteracetat ved en temperatur på 80°C i en mengde på 6 pst. beregnet på finérens tørrvekt. Etter finérens varmebehandling ved 60°C ble det tilvirket plywood for formluken til betong-støpning. Disse formluker viste lang levetid og god slipping mot betong.

Eksempel 15.

Nysaget bøktre behandles ved dypping 30 sek. i en 20 pst.-ig oppløsning av ammonlumresinat i dietylenglykolmonoetyleter i en mengde på 6 pst. beregnet på treets tørrvekt. Treet kunne ved behandlingen tørke sprekkfrltt hurtigere og ved høyere temperatur enn tilsvarende ubehandlet tre. Det behandlede treet viste ingen tendens ved tørkningen å utsvette glykoleter til-sammen med fordampet vann.

Eksempel 16.

Lufttørket, ferdigbearbeidet virke for vinduskarmer ble impregnert med en opp-løsning inneholdende 10 vektprosent polyetylenglykol 1500, 5 vektprosent ammo-ndumiresinat og 2 vektprosent impregner-ingsmiddel inneholdende kobbersulfat, nat-riumbikromat og kromacetat, som ble tilvirket under varemerket «Celcure». Virket fikk etter sluttørkning god dimensj onssta-bffitet og bestandighet mot fuktighet og maigg.

Eksempel 17.

Nydreiet furufinér ble impregnert i en oppløsning av 50 vektprosent polyetylenglykol 1000, 0,5 vektprosent natriumpentaklorfenolat samt 10 vektprosent polyakrylsyre, som forselges av Bayer AG under varemerket «Acrofloc WF». Finéren ble tør-ket deretter ved 135°C i rulletørker. Foruten at krympingen under tørkningen ble redusert med ca. 50 pst., fremkom en finér som har minsket tendens til sprekkdannelse samt god resistens mot fuktighet og mugg.

Eksempel 18.

Nysaget furuvirke ble behandlet ved dypping i en tid av 4 timer ved en temperatur mellom 90°C og 100°C i en oppløs-ning bestående av 85 vektdeler varm, 10 vektdeler polyetylenglykol 800 og 10 vektdeler av et brannbeskyttende middel for tre, som tilvirkes av Borax Consolidated Ltd. under varemerket «Polybor», hvilket utgjøres av en blanding av borsyre og borax i forholdet 2:3.

Umiddelbart etter denne behandling ble virket neddyppet i en tid av 2 minutter i en oppløsning bestående av 10 vektdeler ammonlumresinat, 10 vektdeler polyetylenglykol 800 og 80 vektdeler vann. Etter tørking fåes et virke som har betraktelig forbedret dimensj onsstabilitet sammenlignet med ubehandlet virke, var brann-sikkert samt ufølsomt for mugg.

Eksempel 19.

Forbearbeidet virke for tilvirkning av tremodeller til metallstøpning ble behandlet ved vakuumtrykkimpregnering med en 20 pst.-ig vannoppløsning av polyetylenglykol 1000 i en mengde av 8 vektprosent beregnet på tørt tre. Deretter ble virket tørket ved en temperatur på ca. 60°C til en fuktighetskvotient på ca. 8 pst. Det varme virket ble neddyppet i 15 minutter i en 20 pst.-ig polyetylendispersjon («Poly-Em

20017» fra Spencer Chemical Co.) og ble deretter sluttørket ved 70°C.

Støpemodeller som er fremstillet av dette modelltre har betraktelig forbedret dimensj onsstabilitet og ga meget god slipping fra støpeformoverflaten sammenlignet med modeller som er fremstilt av ikke behandlet tre.

Eksempel 20.

Et overflatebehandlingsmiddel for tre og plywood for utendørs bruk ble fremstilt ved følgende resept: 10 vektdeler 100 pst.-ig polyetylenglykol med molekylvekten 1500 (MODO-PG 1500 fra Mo och Doms jø AB) 20 « 30 pst.-ig polyakrylsyredisper-sjon (Rohagit SD15-R6hm & Haas GmbH)

20 « vann.

Dette overflatebehandlingsmiddel, som dels virker svellende på selve overflaten og dels gjør overflaten mer vannavstøtende (water-repellant), er spesielt hensiktsmessig for overflatebehandling av slikt tre som etter eksponering i sollys har en tendens til å sprekke.

Vindusbuer, som overflateimpregneres

ved neddypping i denne blanding i 30 minutter ved værelsetemperatur og deretter

bli varmehehandlet ved 60°C i 1 time, har

en god resistens mot fuktighet og en ned-satt tendens til svelling i fuktig luft.

Claims

1. Fremgangsmåte for å forbedre retensjonen av polyalkoholer eller derivater

herav i tre eller treprodukter, karakterisert ved at treet foruten polyalkohol tilføres et retensjonisforbedrende stoff, som ved impregneringen er oppløselig i eller kombinerbart med polyalkoholen og etter tilførselen til treet gjøres mindre oppløse-lig eller uoppløselig i vann og at dette stoff velges fra en, eller flere av følgende grupper: a) poyrneriserbare kjemiske forbindelser som kan polymeriseres in situ i treet til vannluoppløselige eller tungt vannoppløse-lige polymerisater eller polykondensater, b) polymere termoplastiske kjemiske forbindelser i form av oppløsninger eller dispersjoner som er helt eller delvis kombinerbare med polyalkoholen og som in situ i treet kan utfelles fra deres oppløsninger eller dispersjoner til mindre vanaioppløse-lige eller vannuoppløselige modifikasjoner eller c) polymere kjemiske forbindelser av gruppen duroplaster som i form av opp-løsninger eller dispersjoner er helt eller delvis komibinerbare med polyalkoholen og som gjennom en irreversibel prosess in situ i treet kan overføres til en fast modifikasjon, som er mindre vannoppløselig eller vannuoppløselig, samt at det retensjonsforbedrende stoff tilføres i en slik mengde at treet opptar 0,5—20 pst., for-trinnsvis 1—10 pst., beregnet på treets tørr-vekt, av det retensjonsforbedrende stoff.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at tilførselen av det retensjonsforbedrende stoff foregår samtidig med eller etter tilførselen av polyalkohol.