NO154796B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av terapeutisk aktive azatetracykliske karbodinitriller. - Google Patents

Description

Formidlingsstasjon for pulskodemodulerta

tidsmultiplekssignaler•

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en formidlingsstasjon for i

et meddelelsesoverforingssystem av tidsmultiplekstypen å overfore pulskodemodulerte signaler som innkommer til mottagende organ i formidlingsstasjonen, til sendende organ i formidlingsstasjonen.

Ved system for overforing av pulskodemodulerte tidsmultiplekssignaler mellom et antall sendere og mottagere over en formid-lingsstas jon, som forbinder en onsket innkommende kanal (tidspulsposisjon) med en onsket utgående kanal, må signalene være såvel i synkronisme som i fase med hverandre. For å styre signalene i synkronisme ved hjelp av en sentral klokkepulsgenerator finnes det flere kjente anordninger, men utjevningen av faseforskyvningen respektive av forskjellen i faseforskyvningen, som oppstår mellom signalene som overfores over forskjellige ledd på grunn av leddenes forskjellige lopetider, er ennu ikke blitt lost på en til-fredsstillende måte.

Det har tidligere vært foreslått, f.eks. i britisk patent nr.

921 384, å bringe de over de forskjellige ledd innkommende signaler i fase med hverandre ved hjelp av en forbindelsesledning som har variabel forsinkelse og styres ved hjelp av en servo-anordning. Denne sammenligner det innkommende signals fase med den sentrale klokkepulsgeneratorens fase og i avhengighet av at forskjellen er positiv eller negativ minsker respektive oker forsinkelsesledningens forsinkelse inntil faseoverensstemmelse er blitt oppnådd. Ulempen med denne anordning er at en stor noyaktighet er nodvendig for å kompensere fasen. Dessuten skjer en langsom forflytning av tidspunktet for pulsene i forhold til servoanordningen av en telekommunikasjonsforbindelse på grunn av de langsomme variasjoner i lopetidene, hvilke forårsakes

bl.a. av temperaturendringer i ledningene. En ytterligere ulempe er at nevnte losning nødvendiggjor et kostbart utstyr pr. ledd.

En annen vanskelighet med de tidligere foreslåtte losningene består i at fasestillingen er låst for de forskjellige kanaler og man har folgelig ikke noen mulighet for å velge forskjellige kanaler for det innkommende og utgående ledd, med andre ord,

man er tvunget til å arbeide i samme pulsposisjon pg får således en stor blokkering.

Ifolge oppfinnelsen anvender man et helt annet prinsipp: Man

lar hvert ledd arbeide i sin egen fase uten å utfore noen fase-kompensering på ledningene, men man forsyner hvert ledd med igjenkjenningstegn, slik at de over leddet innkommende signaler blir gjenkjent av formidlingsstasjonens styrekretser, lagret og siden utsendt i synkronisme og i riktig fase ved hjelp av en sentral klokkepulsgenerator. På grunn av dette kan man også fritt bytte tidspulsposisjon eller kanal mellom den innkommende og utgående PCM-klemme, slik at man får et i prinsipp blokkerings-fritt nettverk.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved en stasjon av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av efterfolgende krav.

Oppfinnelsen forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et utforel-seseksempel under henvisning til vedlagte tegninger, på hvilke

fig. la og lb viser en sammenligning mellom det tidligere kjente prinsipp for faseutjevning og prinsippet for foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser et blokkskjema over et telefonsystem, på hvilket oppfinnelsens prinsipp er tilpasset,

fig. 3 viser i form av et blokkskjema forbindelsen mellom en moderstasjon og en vilkårlig veksel,

fig. 4 viser de overforte pulskodemodulerte tidsmultiplekssig-nalenes tidsforlop,

fig. 5 viser tidsforløpet for to signaler, hvilke overfores i to inntilliggende tidspulsposisjoner,

fig. 6 viser i storre målestokk de i fig. 5 antydede pulsamplitudeverdiene uttrykt i form av pulskodemodulerte signaler,

fig. 7 viser to grupper av abonnenter i en telefonstasjon som arbeider ifolge tidsmultipleksprinsippet,

firj. 8 viser et konvensjonelt PCM-system med sendersiden tegnet i form av et blokkskjema,

fig. 9 viser skjematisk faseforskyvningen mellom moderstasjonen og de forskjellige underståsjonene,

fig. 10 viser skjematisk hvorledes klokkepulsen i en understasjon styres ved hjelp av synkroniseringspulsene.

fig. 11 viser i form av et mer detaljert blokkskjema synkroniseringen av en understasjon ved overforing over flere ledd,

fig. 12a - 12d viser tidsforløpet for pulsene og tilbakestillin-gen av talesignalet ved utjevning av faseforskjellen i en understasjon,

fig. 13 viser skjematisk to PCM-klemmeutstyr og de med disse samvirkende organ i moderstasjonen,

fig. 14 viser de forskjellige klokkepulsenes tidsforlop, hvilke frembringes av moderstasjonens sentrale klokke, og

fig. 15 viser moderstasjonens hukommelse sammen med de for utlesningen resp. sendingen av de innskrevne signalene anvendte organ.

Fig. la viser skjematisk prinsippet for en kjent faseutjevnings-anordning for pulskodemodulerte signaler som over et antall overforingsledd kommer inn til en formidlingsstasjon. Hvert innkommende ledd omfatter en forsinkelsesledning FD med variabel forsinkelse og et styreorgan SO som utforer en sammenligning mellom det innkommende signals fase og fasen for en sentral klokkepulsgenerator KL og i avhengighet av sammenligningen oker resp. minsker forsinkelsen i forsinkelsesledningen inntil faseforskjellen er blitt 0. Som innledningsvis nevnt er ulempen med denne anordning at en stor noyaktighet er nodvendig for å kompensere fasen, variasjoner oppstår i lopetidene bl.a. på grunn av temperaturendringer i ledningene og et kostbart utstyr er nodvendig pr. ledd. Fig., lb viser skjematisk prinsippet for f aseut jevningen ifolge foreliggende oppfinnelse. Til hvert innkommende ledd horer en mellomhukommelse MM i hvilken de innkommende pulskodemodulerte signalene lagres uten hensyn til signalets fasestilling. Herfra mates signalene til en OG-krets OK, som også får et signal fra moderstasjonens sentrale klokkepulsgenerator KL, slik at utmat-ningen av signalene fra samtlige ledd skjer i takt med den sentrale klokkepulsgeneratoren uten hensyn til de eventuelle for-skjeller i leddenes forsinkelse. Nevnte prinsipp vil fremgå ytterligere i forbindelse med det nedenfor beskrevne eksempel. Fig. 2 viser et blokkskjema over et telefonsystem ifolge oppfinnelsen, bestående av en moderstasjon M og et antall abonnent-veksler ABl-3 og anneksveksler AXl-3. Anneksvekslenes og abon-nentvekslenes virkemåte viser stor overensstemmelse, slik at sett ut fra oppfinnelsens synspunkt er det tilstrekkelig å be-skrive bare virkemåten av f.eks. en abonnentveksel i samvirke med moderstasjonen. Som det er antydet, omfatter moderstasjonen et koblingsnett KN og et databehandlingsutstyr DM, som styrer koblingsforlbpet. Hver av vekslene inneholder koblingsorgan KO og styreorgan SO. Såvel tale- som styreforbindelsene er symbolsk antydet i fig. 2, men som det vil fremgå av den senere beskrivel-sen, eksisterer ikke noen separat fysisk forbindelse for talen og for styresignalene, men styreordren overfores i begge retnin-gene ved at man benytter visse bestemte pulsposisjoner i de pulskodemodulerte signalene. Moderstasjonen står i forbindelse med omverdenen, dvs. med andre ikke nodvendigvis elektroniske sta-sjoner. Fig. 3 viser i form av et blokkskjema forbindelsen mellom moder-stas jonen og en vilkårlig veksel. Moderstasjonen omfatter på samme måte som i fig. 2 et koblingsnett KN og et databehandlingsutstyr DM,og vekselen omfatter koblingsorgan KO, styreorgan SO samt et linjeutstyr LU som samvirker såvel med koblingsorganet som med styreorganet. Med PIA og PUA betegnes klemmeutstyret for pulskodeoverfbringen på abonnentvekselens side, og med PUB og PIB betegnes klemmeutstyret for pulskodeoverforingen på moderstasjonens side. Som det er symbolsk antydet, er det ikke noen forskjell mellom overføringskanalene for talesignalene og de styrende signalene. Tidsmultipleksvekselens virkemåte og styring behandles ikke i denne forbindelse, da den er i og for seg kjent. For å belyse oppfinnelsens prinsipp velges som eksempel et tidsmultiplekssystem med 24 tidspulsposisjoner, der hver puls som pulsamplitudemoduleres av talesignalene, har en varighet av 5.2 us og tidsperioden for en av 24 pulser bestående gruppe eller "frame" er 125 ys tilsvarende en re<p>etisjonsfrekvens av 8 kHz som er antydet i fig. 4. Fig. 5 viser forlopet for to signaler, hvilke skal overfores i pulsposisjon 1 resp. i pulsposisjon 2. I figuren er inntegnet de i respektive pulsposisjoner avsbkte amplitudeverdiene sammen med de ovrige 22 pulsposisjonene, i hvilke moduleringen ikke er inntegnet. Amplitudeverdiene skal uttrykkes ved hjelp av pulskodemodulerte signaler, hvilke ifolge eksemplet har åtte pulsposisjoner og av disse anvendes syv for å uttrykke talesignalenes amplitudeverdi, mens den åttende anvendes for synkroniserings-og styringsøyemed som vil bli forklart nærmere. Fig. 6 viser i storre. målestokk de i fig. 5 antydede pulsamplitudeverdiene uttrykt i form av pulskodemodulerte signaler. Da syv pulser kan utnyttes, gjengis amplitudeverdiene med en nøy-aktighet av 1/127. Omregningen av pulsamplitudeverdiene til pulskode skjer ved analog-digital omforming på i og for seg kjent måte. Fig. 7 viser to grupper av abonnenter Al-An resp. Bl-Bn. Abonnentene i den fbrste gruppen kan over hver sin utgående talekontakt eller individkontakt UK kobles til en felles utgående leder eller en såkalt "fil" UFA og kan over hver.sin innkommende talekontakt IK tilkobles en innkommende felles fil IFA. På samme måte kan abonnentene i den fbrste gruppen kobles til en innkommende fil IFB og en utgående fil UFB. Den utgående filen i hvert filpar er over filkontakter FKaa, FKab, FKba tilkoblet til den innkommende filen i hvert annet filpar og til sin egen innkommende fi.l. For å kunne tilveiebringe en forbindelse med modtr-stasjonen er det dessuten filkontakter PKau og PKbu, hvilke forbinder de utgående filene med et utgående PCM-utstyr og filkontakter PKai og PKbi, hvilke forbinder de innkommende filene med det innkommende PCM-utstyr. Lukning av så-^cl individtalekontak-tene som filkontaktene skjer ved hjelp av periodisk gjentatte pulser i en blant de ifolge eksempel 24 pulsposisjonene. En ut-valgt kontakt vil således koble hver 125'de us og muliggjør under respektive pulsposisjon å overfore et talesignal ifolge f.eks.

"resonant transfer"-metoden (svensk patent nr. 167 549). Her redegjores ikke nærmere for prinsippene for et elektronisk tids-multiplekstelefonsystem, da disse er i og for seg kjent, men bare de detaljer nevnes, som er vesentlige for å kunne forstå oppfinnelsens prinsipp. Som det vil fremgå av den nedenfblgende beskrivelse,kan flere enn et PCM-utstyr anvendes mellom en og samme understasjon og moderstasjonen.

Som tidligere nevnt, benyttes den åttende pulsen i hvert pulskodemodulert signal for å overfore synkroniseringssignaler og styresignaler. Ifolge eksemplet utnyttes denne åttende puls i tre efter hverandre folgende pulsgrupper for å overfore synkroniseringspulser, mens i hver fjerde pulsgruppe eller "frame" benyttes den åttende pulsen i samtlige 24 kanaler for å overfore styresignalene mellom moderstasjonen og den underordnede stasjonen og omvendt. Derved kan hvert 0.5'te millisekund overfores en av 24 binære enheter bestående informasjon, hvilket er tilstrekkelig for å overfore en anselig informasjonsmengde. Denne hvert 0.5'te millisekund overforte informasjonsmengde kalles for datakanal, men som det fremgår, danner den ikke en separat overforingsvei, men er innflettet i talekanalene. Over denne datakanal som opp-rettes hver fjerde runde, avsoker moderstasjonen underståsjonene, hvilke har hvert sitt individuelle nummer. Moderstasjonen sender ut disse nummer i tur og orden til samtlige underståsjoner samtidig, av hvilke den som tilsiktes med nummeret kjenner dette igjen. Har en tilstandsforandring inntruffet i underståsjonen efter den siste avsokningen, f.eks. anrop foreligger fra understasjonen, vil underståsjonen ved gjenkjenning av sitt eget nummer fra moderstasjonen sende tilbake et signal eller en stoppordre, hvorved moderstasjonen avbryter den sykliske avsokningen eller foresporselen av de ovrige underordnede stasjonene og bare vier seg for den understasjon hvorfra stoppordren er fått. Mellom den på denne måte utpekte understasjon og moderstasjonen ut-veksles derpå signaler over dataforbindelsen, som har til oppgave fra underståsjonen å angi hvilken tilknytning som har anropt,og fra moderstasjonen sendes signaler, hvilke fås som folge av data-behandlingen av de informasjoner som fås fra understasjonen og angir for underståsjonen hvilke kontakter som skal bringes til å arbeide. Det bor fremholdes at i denne tid pågår taleforbin-delsen over samtlige 24 kanaler, og bare datakanalen, dvs. den åttende pulsen i hver fjerde runde, anvendes utelukkende for dataoverforingen mellom moderstasjonen og den utpekte understasjonen. For at moderstasjonen skal kunne lokalisere en tilknytning fordres at man foruten vekselens nummer, som fås ved den sykliske forespbrring, vet nummeret for den fil til hvilken tilknytningen er koblet, og dessuten fordres tilknytningens tilkoblingsnummer i filen.

For å belyse den type av signalering som pågår over datakanalen, beskrives nedenfor som eksempel signaleringen når en abonnent gjor et anrop. Det antas at underståsjonens nummer er 24, filnummeret er 01 og tilknytningsnummeret i filen er 12. Når abonnenten lbfter mikrotelefonen, oppstår anropstilstand i understasjonen 24, slik at når moderstasjonen under avsokningen sender ut koden 24, f.eks. i binær form som forespbrsel, får moder-stas jonen en stoppordre som svar, f.eks koden 10. Derefter sender underståsjonen filnummeret 01 fulgt av tilknytningsnummeret 12 sammen med en kode 01 som angir at det er spbrsmål om et anrop. (Hvis det hadde vært en pålegging det gjaldt, ville koden f.eks. ha vært 05). Når moderstasjonen har mottatt denne informasjon, sbker den en fremkommelig koblingsvei til et regis-ter på i og for seg kjent måte og sender tilsvarende styresignaler til underståsjonen for å påvirke kontaktene. Tidsmulti-plekskontaktene, hvilke er nbdvendige i underståsjonen for å oppnå forbindelsen, aktiveres i den av moderstasjonen utvalgte pulsposisjonen.

Hvis f.eks. moderstasjonen har konstatert at pulsposisjonen 14 er ledig, vil fblgende signaler bli sendt fra moderstasjonen til vekselen:

0 2 annulerer anropet 01

03 angir at det fblgende siffertall refererer seg til filnummer 01 filnummer

X3 angir at de to fblgende sifferpar er pulsposisjon og ordre

14 pulsposisjon

00 ordre (finnes ikke)

X4 angir at de fblgende to sifferpar refererer seg til tilknytningsnummer resp. ordre

12 tilknytningsnummer

00 ordre (finnes ikke)

X5 angir at de to folgende sifferpar refererer seg til PCM-leddets

nummer samt til ordren

01 PCM-leddets nummer

06 ordre, skriv inn i hukommelsen.

Denne sistnevnte ordre refererer seg til all foregående informasjon og dens innhold er at individkontaktnummeret og PCM-kontakt-nummeret skrives inn i pulsposisjon 14 i kontakthukommelsen for fil 01, hvorefter forbindelsen fås.

Det ovenfor beskrevne forlop inneholder ingen nye prinsipper, men det nye er at man benytter den åttende pulsposisjonen i hver fjerde omgang i et forovrig konvensjonelt PCM-system, slik at man ikke behover noen spesiell dataoverforingskanal. Denne data-overf oringskanal benyttes således for signaloverfbring hver gang tilstanden i en forbindelse skal endres og er av denne grunn felles for hele vekselen og ikke bare for et visst antall kanaler. Det bor spesielt fremholdes at man på grunn av den sykliske fore-sporring fra moderstasjonen ikke behover fysisk å koble moderstasjonens datasendere og datamottagere til hver og en av vekslene i tur og orden, men man holder underståsjonen og moderstasjonen forbundet med hverandre over dataoverfbringskanalen inntil koblingsforlbpet er avklaret. Bare den understasjon som har kjent igjen sitt eget nummer, vil reagere på de mottatte signalene.

Fig. 8 viser et konvensjonelt PCM-system med sendersiden tegnet i form av et blokkskjema. Filkontakten PKa tilsvarer en av de i fig. 7 antydede filkontaktene PKau eller PKbu, med PF betegnes en pulsforlenger, med LE en logaritmisk forsterker eller kompres-sor, med AD betegnes en analog-digital omformer og med KL betegnes en styrende klokke for de avgående signalene. I et konvensjonelt PCM-system må man ha både lavpassfilter og avsbknings-kontakter på såvel inngangs- som utgangssiden. Eftersom man i dette tilfelle allerede har et tidsmultiplekssystem med amplitudemodulerte pulser, blir det mulig å mate de amplitudemodulerte pulsene direkte til pulskodesenderdelen i PCM-systemet. PCM-systemet behover således ikke å ha egne lavpassfiltre og kanalkontakter på utgangssiden. Derimot er lavpassfilter og kanal-kontakt nodvendig på inngangssiden på understasjonen.

Hver sendende del styres av en klokke. I hele systemet, som består av en moderstasjon og et antall understasjoner, finnes der bare en klokke, som er anbrakt på moderstasjonen. Ifolge vanlig praksis synkroniseres PCM-mottagerne med klokkefrekvensen for PCM-senderne, hvilket skjer ved hjelp av synkroniseringspulsene (åttende pulsen i hver kanal ifolge eksemplet). På mot-tagersiden finnes således en klokkefrekvens som er synkron med klokken på moderstasjonen. Ved at man velger avkjenningsfrekven-sen lik kanalrepetisjonsfrekvensen, som ifolge eksemplet er 8000 Hz, kan kanalrepetisjonsfrekvensen direkte benyttes som drivklokke for tidsmultipleksnettet i understasjonene. På grunn av synkroniseringen vil samtlige PCM-klemmer i underståsjonen gå synkront med senderne og derved med klokken i moderstasjonen, men mottagerne vil ikke være i fase på grunn av lopetiden over forbindelsen. For å overfore synkroniseringspulsene fra moder-stas jonen til en understasjon over flere PCM-ledd velger man vilkårlig den ene av PCM-klemmene som er koblet til understasjonen. Ved feil på det vilkårlig valgte leddet skjer omkobling til et annet funksjonsdyktig ledd. På denne måte kan således fås en lokal klokke, som i hver understasjon kan drive logikken, kontakthukommelsen og samtlige fra denne understasjon utgående PCM-ledd. Som det nevnes, er denne lokale klokke synkron med moderstasjonens klokke, men er faseforskjovet i forhold til den med varierende belop på de forskjellige understasjonene,og denne faseforskyvning vil bkes ytterligere ved signalenes mottagelse i moderstasjonen. Samtlige fra en og samme understasjon utgående PCM-ledd drives således i fase og synkront med hverandre og med underståsjonens styreorgan, men ikke i riktig fase i forhold til moderstasjonens klokke.

Fig. 9 antyder skjematisk at faseforskyvningene fra moderstasjonen til de forskjellige underståsjonene samt i motsatt retning

kan være helt forskjellige ved f.eks. tre parallelle ledd.

Fig. 10 viser skjematisk hvorledes klokkepulsen i en understasjon styres ved hjelp av synkroniseringspulsene som kommer inn over et vilkårlig valgt ledd. I figuren vises to ledd som kan utnyttes alternativt for overforing av synkroniseringssignaler,og som det er antydet symbolsk er der en vekslingskontakt og et rele R som så lenge signalforbindelsen foreligger over det valgte ledd, holder vekslingskontakten i den til nevnte ledd horende stilling, men når signalforbindelsen brytes av en eller annen grunn, skjer en automatisk omstilling til det andre overforingsleddet ved at releet slår ifra. Som det lett innses, vil faseoverensstemmelse foreligge mellom talesignalene og styresignalene bare i det ledd hvis synkroniseringssignal anvendes for å tilveiebringe hele underståsjonens felles klokkepuls. Problemet er således å bringe talesignalene i de ovrige ledd i fase med den felles klokkepulsen. Hvis f.eks. bare et PCM-ledd hadde foreligget, ville dette pro-blem ikke eksistere, men man kunne ganske enkelt lede det PAM-signalet som fås fra PCM-klemmen direkte til tidsmultipleks-vekselen via en filkontakt, f.eks. Pki i fig. 7, som sluttes i takt med den til dette ledd svarende klokkepulsen.

Vanskeligheten ved flere ledd kan overvinnes på i og for seg kjent måte ved at man leder det PAM-signal som fås fra hvert PCM-ledd over kanalkontakter Kal-Ka24 (sammenlign fig. 11), hvilke lwert drives synkront med sitt eget ledd. Signalene mates så ved et til respektive kanal horende lavpassfilter F1-F24, slik at det opprinnelige tonefrekvenssignal rekonstrueres. Disse tone-frekvenssignaler ledes derpå fra utgangen av hvert kanalfilter til samtlige filer over de sistnevntes individkontakter KB1-KB24, hvilke styres ved hjelp av kontakthukommelsen synkront med den for underståsjonen valgte felles klokkepulsen. Benevnelsen individkontakt er motivert ved at kontaktene KB1-KB24 åpnes bare i hver 24'de pulsposisjon på samme måte som abonnentenes individkontakter i sammenligning med mellomfilkontaktene, f.eks. FKaa, FKab osv. i fig. 7, hvilke kan åpnes i enhver tidspulsposisjon.

Virkningen av faseforskyvningen mellom de forskjellige ledds kanaler i underståsjonen er derved eliminert. Ved at hvert ledd synkroniseres ved hjelp av den for leddet gjeldende synkroni-seringspulsen kan man i leddet identifisere kanalene 1-24 på kjent måte. Fig. 11 viser på tilsvarende måte som fig. 10 en understasjon med to PCM-klemmer av hvilke den enes synkroniseringspuls velges for å bestemme underståsjonens felles klokkefrekvens. Koblingsnettet vises i meget forenklet form, idet det forutsettes at underståsjonen har bare en fil,og fblgelig finnes ikke noen mellomfilkontakter,og av abonnentenes individkontakter er bare to innkommende kontakter, IKl og IK2,og to utgående kontakter UKl og UK2 vist. Disse kontakter styres av underståsjonens kontakthukommelse KM, hvilken som tidligere nevnt drives av den for stasjonen valgte felles klokkepulsen. Ved denne forenklede anordning vil således det gjennom kanal 1 i leddet 1 oppnådde signal ved kontakten Kbl være et pulsamplitudemodulert signal i fase med stasjonens felles klokkepuls som tidligere er nevnt,

og en abonnent, f.eks. Abl, vil forbindes med nevnte kanal ved at dennes individkontakt og PCM-leddets kontakt Pkil åpnes av kontakthukommelsen i pulsposisjon 1. Tilsvarende blir forholdene på utgangssiden, der abonnenténs individkontakt UKl åpnes av kontakthukommelsen i en bestemt pulsposisjon, f.eks. pulsposisjon 2, og signalet mates over filkontakten PKul til leddets 1 utgående side. Som det fremgår av det tidligere anfbrte, kan de pulsamplitudemodulerte signalene fra abonnentens utgående individkontakt direkte anvendes for å mates til det utgående PCM-utstyr uten noen omforming, da også filkontaktene drives med den felles klokkepulsen. Forholdene belyses ytterligere ved hjelp av fig. 12a-12d, hvor fig. 12a og 12b viser pulsposisjonene for leddet LI resp. L2. Som det fremgår, er det en viss faseforskyv-ningT mellom pulsene som kommer til PCM-klemmen i Li resp. L2. Det antas at det er kanal 1 i ledd 1 som for et signal, mens hele underståsjonens felles klokkesignal fåes fra leddet L2. Signalet som kommer inn over kanal 1 i ledd 1, må således omformes til et signal som i fase overensstemmer med kanal 1 i det ledd hvis synkroniseringssignal gjelder for underståsjonen. Fig. 12c viser signalets form efter at det har passert kontakten Kal og filteret Fl, og fig. 12d viser de pulsamplitudemodulerte signaler som fås over kontakten Kbl og som, som det fremgår av det tidligere anfbrte,

befinner seg i riktig fase med den av den felles klokkepulsen definerte pulsposisjonen 1, slik at de kan behandles av koblingsnettet sammen med de ovrige ledds signaler.

Det fremgår sålédes at samtlige kontakter foruten de som folger umiddelbart efter PCM-inngangsklemmen, drives ved hjelp av kontakthukommelsen og går fblgelig synkront og i fase med den felles klokkepulsen og de utgående PCM-ledd, hvilke drives av denne klokkepuls. Fblgen av dette blir at noe kanalfilter eller kanalkontakter ikke vil behbves ved overgang fra PAM til PCM.

Det eneste som skal skje i PCM-leddet er at den PAM-pulsen som fås, kodes og utsendes. Hvert utgående ledd behover således bare å ha en kontakt som kan arbeide i 24 tidspulsposisjoner,i sammenligning med det innkommende PCM-ledd,som behover en kontakt for hver kanal. På denne måte har man fått en korrelasjon mellom PCM-kanalene og tidsposisjonene i underståsjonens koblingsnett. Samtlige tidspulsposisjoner og avgående PCM-kanaler i understasjonen er således i fase med hverandre og i synkronisme med underståsjonens klokkepuls.

Fig. 13 viser skjematisk to PCM-klemmeutstyr og de med disse samvirkende organ i moderstasjonen. Ifolge eksemplet kan moder-stas jonen samarbeide med tilsammen 32 ledd,og det finnes således 32 enheter hver svarende til de i fig. 13 viste. Som det er nevnt i forbindelse med understasjonen, kan en faseforskyvning finnes mellom de forskjellige ledd, f.eks. kan leddet LI ha en tidsforsinkelse og leddet L2 en tidsforsinkelse . Som nevnt var det i understasjonen nodvendig å anvende synkroniserings-signalet i det ene av leddene for å danne en for hele understasjonen felles klokkepuls. Også i moderstasjonen finnes en tilsvarende anordning som muliggjbr at alltid bare synkroniseringspulsene i en kanal utnyttes når det gjelder overforing av datasignaler, dvs. den åttende pulsen i hver fjerde "frame". Skulle leddet over hvilket overforing av datasignaler skjer, bli feil-aktig, utfores en omkobling som antydet ved hjelp av et omkob-lingsrele R. For talesignalene behbves ikke noen synkronisering, da talesignalene lagres ifolge oppfinnelsens grunnprinsipp i en hukommelse i moderstasjonen helt uavhengig av deres fase og de kan påtreffes der ved utsendelsen som det vil bli forklart nærmere nedenfor. Med SKA betegnes en skyveregister til hvilket de syv binære kodesignaler i talesignalet mates fra PCM-klemmen. Dette skyveregister tommes ved hjelp av et av leddets egne pulser, f.eks. puls 8, og overfores til et buffertregister SKB.

Da skyveregisteret SKA tommes efter mottagelse av hver kanal,

kan man mate inn i skyveregisteret i tur og orden informasjon fra samtlige 24 kanaler i et ledd. Skyveregisteret vil således for hver kanal innstilles på en kode som tilsvarer PCM-pulsens opprinnelige amplitude. Eftersom de fbrste syv elementer er signalelementer og det åttende er synkroniserings- resp. data-elementet, utnyttes dette åttende element også for å tomme skyveregisteret for mottagelse av efterfolgende kanal, hvilket skjer i hvert ledd 24 ganger pr. "frame".

Eftersom en forbindelse råder mellom hver kanal og tilsvarende pulsposisjon i understasjonen, tilsvarer hver innstilling av skyveregisteret amplituden for signalet i tilsvarende kanal og fblgelig tilsvarende pulsposisjon i understasjonen. Man får således amplitudeverdien i kodet form i tur og orden for samtlige 24 kanaler i et ledd i det til leddet horende skyveregister på moderstasjonen.

Det er et skyveregister for hvert ledd. Eftersom forsinkelsen over leddet fra understasjonen til moderstasjonens klemmer vari-erer i hvert tilfelle som tidligere nevnt, vil også skyveregis-terets innstilling være forskjellig i fase, slik at f.eks. kanal 1 i et visst ledd ankommer på et tidspunkt som skiller seg fra tidspunktet ved hvilket kanal 1 i et annet ledd ankommer. Dette er forklart i forbindelse med understasjonen med veiledning av fig. 12a-12d. Problemet er å bringe disse signaler som befinner seg i forskjellig fase men er synkrone, i slik innbyrdes orden og i slikt forhold til moderstasjonens klokke at man uten vanskelighet skal kunne finne ut hvilken til moderstasjonen innkommende kanal (tidsmultipleksposisjon) horer sammen med en fra moderstasjonen utgående kanal i en oppsatt forbindelse.

Som innledningsvis nevnt, skjer dette ifolge oppfinnelsen ikke som tidligere ved å variere leddenes forsinkelse, men ved at de over hvert ledd innkommende signaler blir gjenkjent av formid-lingsstas jonens styrekretser, lagret og siden utsendt i rett fase ved hjelp av en sentral klokkepulsgenerator.

I fig. 13 er antydet utstyret for to innkommende ledd Li og L2 med til hvert ledd horende adressehukommelse AM og koblings-hukommelse KM. De pulskodemodulerte signalene mates fra skyveregisteret SKA til buffertregisteret SKB ved hjelp av den åttende puls i kanalen. Buffertregisteret avleses ved hjelp av en puls ti, som kommer fra moderstasjonens sentrale klokke som frembrin-ger samtlige klokkepulser som er nodvendige for avlesningene og innskrivningene i de forskjellige kjernehukommelser. Pulsenes innbyrdes tidsstilling fremgår av fig. 14. Det signal som fås ved tbmming av buffertregisteret kan ikke mates til den til leddet horende koblingshukommelsen KM for et annet vilkår er oppfylt, nemlig at det fra klokken fås en ytterligere puls ts.

Dette er symbolisert ved hjelp av OG-kretsene 01-07, av hvilke bare den fbrste og den siste er inntegnet. Formålet med dette er at man bnsker å sikre at en utlesning i adressehukommelsen allerede er utfort når det av syv elementer bestående signal påvirker de respektive syv kjerner i koblingshukommelsen. Adressehukommelsen AM består av 24 rekker svarende til antall kanaler i leddet og 2 x 5 kolonner for binært å kunne registrere såvel leddadressen som kanaladressen (32 ledd, 24 kanaler pr. ledd). Adressene skrives inn i adressehukommelsen ved hjelp av systemets datamaskin, som er antydet med piler SM. Hukommelsen er av den type ved hvilken gjeninnskrivning skjer efter hver utlesning så lenge datamaskinen ikke har utfort noen endring. Avlesning av informasjonen i adressehukommelsen skjer ved hjelp av avlesningspulsen ti, idet avlesning bare kan skje i den til respektive kanal horende rekke. De over kolonnene oppnådde pulsene aktiverer fem vipper V1-V5 såvel i leddadressedelen som i kanaladressedelen. De fra de fem vippeutgangene oppnådde binære signalene fra leddadressehukommelsen resp. kanaladresse-hukommelsen ledes til omregnere ORL resp. ORK, hvilke i overens-, stemmelse med det oppnådde binære signal strbmsetter 24 resp. 32 tråder, hvilke danner en matrise med 768 krysningspunkter. Når således en tråd i hver gruppe blir ledende, vil en strom passere gjennom en til deres krysningspunkt horende diagonal leder, som også går gjennom de til krysningspunktet horende syv kjerner. Resultatet blir at den til en bestemt kanal horende signalinformasjon i et bestemt ledd skrives inn i koblingshukommelsens matrise i respektive kanalposisjon i ruten for det av de 32 ledd (inklusive dens eget ledd, hvis datamaskinen har valgt dette for oppsetning av forbindelsen) over hvilket signalinformasjonen skal overfores. Hvert og et av leddene, hvis antall ifolge eksemplet er blitt valgt til 32 og av hvilke bare to er antydet i fig. 13, har således 32 ganger 24 matriseruter for registrering av signalinformasjon i binær form. Som det lett innses, anvendes imidlertid bare 24 av rutene samtidig i hver matrise. Av disse matriser vil siden utlesningen skje ved sending av signalet,og som det fremgår er virkningen av den forskjellige forsinkelsen av de forskjellige ledd helt eliminert på grunn av at signal-inf ormas jonen er blitt lagret i overensstemmelse med sin desti-nasjonsadresse. Dette muliggjor også at sendingen av signalet fra moderstasjonen kan skje over en annen kanal enn den innkommende kanalen, hvorved sperrerisiko helt forsvinner. Noen de-koding og omforming av signalene til amplitudemodulerte signaler er således ikke nodvendig. Fig. 14 viser klokkepulsene som frembringes av moderstasjonens sentrale klokke. Med ti betegnes avlesningspulsen som anvendes for å avlese kjernene i adressehukommelsen. Derefter folger pulsen ts, hvis opptredelse er et annet vilkår for at OG-kretsene 01-07 skal slippe gjennom kodesignalene fra buffertregisteret til koblingshukommelsen. Med t2 betegnes igjeninnskrivnings-signalet som efter hver utlesning gjeninnskriver den antegnede informasjonen til adressehukommelsen så lenge antegningen ikke er stroket av datamaskinen. Med t3 betegnes til slutt et 0-stillingssignal, som efter hver periode 0-stiller samtlige vippe-kretser. Fig. 15 viser hvorledes utlesningen respektive sendingen av de innskrevne signalene skjer. Kjernematrisene i fig. 15 tilsvarer de i fig. 13 med KM betegnede og til leddet med nummer 1 og leddet med nummer 32 horende kjernematrisene. De i fig. 13 antydede trådene for innskrivning av informasjonen i kjernene er for tydelighetens skyld ikke vist, men bare de for utlesning beregnede trådene. Et skyveregister eller en kanalregner KRB som har 24 trinn, mates frem ved hjelp av den fra den sentrale klokken kommende kanalpulsen ts. Utgangssignalet fra hvert trinn i kanalregneren mates til en OG-krets A1-A24, hvis ledende tilstand også er avhengig av den fra den sentrale klokken kommende puls t3. Utgangssignalet fra f.eks. OG-kretsen Al strom-setter en tråd som strekker seg gjennom de kjerner som tilborer den fbrste kanalen (tidspulsposisjonen) i samtlige 32 matriser som tilhorer de 32 innkommende ledd og hvis posisjon angir adresseleddet. Som tidligere er nevnt, har hver til et innkommende ledd horende kjernematrise ordren plassert i 32 kolonner svarende til de 32 adresseledd og i 24 rekker svarende til de 24 kanalene. Av dette folger at den ved OG-kretsen A stromsatte tråd som strekker seg gjennom 32 x 32 grupper av kjerner hver bestående av 7 kjerner, finner i hver og en av gruppene som svarer til de utgående leddene, hoyst en innskrevet informasjon, således hoyst 32 kjernegrupper. Denne informasjon vil selvsagt ligge i den kolonne i en av de 32 matrisene, hvilken kolonne svarer til adresseleddet. Rekken som utpekes av Al, inneholder således den kodede informasjon som skal sendes ut i den forste kanalposisjonen i samtlige 32 ledd. Gjennom hver og en av ordrekolonnene strekker det seg syv avlesningstråder gjennom samtlige 32 kjernematriser. Når således en av de 32 x 32 kjernegruppene som kan inneholde informasjon, ommagnetiseres på grunn av at rekketråden stromsettes, fås et signal på de til adresseleddet horende syv tråder. Signalet mates til et buffertregister SKC og herfra parallellmates det til et skyveregister SKD, fra hvilket, det seriemates til PCM-utstyret ved hjelp av den sentrale klokkens synkroniseringssignal. Dette skyveregister er nodvendig, da utlesningen av signalene fra kjernehukommelsen skjer for langsomt sammenlignet med PCM-pulsenes takt. Når kanalregneren KRB beveges frem til trinn 2, fås et signal på utgangen fra OG-kretsen A2, hvorved den andre tråden stromsettes,og fblgelig vil de av de 32 x 32 kjernegruppene (hoyst 32) ommagnetiseres, hvilke inneholder informasjon. De til respektive adresseledd svarende buffertregistere SKC oppnår en sekvens av 24 signaler, som mates til pulskodemoduleringsutstyret en gang pr. tidspulsposisjon i respektive ledd. Dette fortsetter inntil samtlige tidspuls-

posis joner er avsokt, hvorefter avsokningen gjentas. Senderen for styredata er forbundet med PCM-utstyret i samtlige 32 ledd.

Senderen for styredata anvender den åttende pulsposisjonen som

styrekanal på samme måte som tidligere nevnt.

Claims (5)

1. Formidlingsstasjon for i et meddelelsesoverforingssystem av tidsmultiplekstypen å overfore pulskodemodulerte signaler som innkommer til mottagende organ i formidlingsstasjonen, til sen-

dende organ i formidlingsstasjonen, karakterisertved en hukommelse (KM, fig. 13) for lagring av til formid- lingsstas jonen innkommende tidsmultiplekssignaler, hvilke angir signalenes momentane amplitude, i samsvar med signalenes tids- pulsposisj<p>h som angis av den innkommende kanalens nummer, og i samsvar med bestemmelsesadressen som bestemmes av den utgående kanalens og det utgående leddets nummer, uavhengig av eventuelle faseforskyvninger hos de til stasjonen innkommende signalene i de forskjellige leddene, og av en sentral klokkepulsgenerator (KL) som styrer utsendelsen av samtlige i hukommelsen i binær form lagrede digitale signaler i den av deres kanalnummer be- stemte rekkefolge samtidig i samtlige ledd, hvorved det absolutte tidsintervall mellom signålene i de forskjellige innkommende leddene og de utsendte signalene sikres tross eventuell fase- forskyvning mellom de innkommende signalenes tidsintervaller og klokke^P«^*«<rt^i-fl>n?>^*^-

2. Formidlingsstasjon som angitt i krav 1, karakteri- sert ved at den omfatter en mellomhukommelse (SKB) for hver inngang for lagring av de innkommende signalene i en av den sentrale klokkepulsgenerator uavhengig fase, hvorved mellom- hukornmelsen er anordnet for å tommes ved hjelp av stasjonens sentrale klokkepulsgenerator i en av den sentrale klokkepulsgeneratoren bestemt fase for overforing til hukommelsen (KM) i samsvar med tidsmultipleksposisjonen og bestemmelsesadressen.

3. System omfattende i det minste en ifolge tidsmultipleksprinsippet arbeidende underordnet stasjon og en moderstasjon som er forsynt med en datamaskin (DM) for å styre de underordnede stasjonene (AB1, AB2 osv.AXl, AX2 osv.), hvorved signaloverfbrin-gen skjer i pulskodemodulert form, karakterisert ved at moderstasjonen utgjores av en formidlingsstasjon ifolge krav 1, hvorved den sentrale klokkepulsgeneratoren er anordnet for å styre samtlige pulser i systemet i synkronisme og hukommelsen er oppdelt på slik måte at for lagring av det innkommende signal forefinnes en separat del for hvert alternativ av respektive tidsmultipleksposisjoner (linje 1-24, fig. 15) innen hvert alternativ av respektive bestemmelsesadresser (spalte 1-32, fig. 15).

4. System som angitt i krav 3, karakterisert ved at hver av de pulskodemodulerte tidsmultiplekssignalene omfatter i det minste en pulsposisjon for vekselvis å overfore en synkroniseringspuls for synkron drift av samtlige pulser i systemet og en styrepuls for styring av systemets funksjon (opp-kobling, nedkobling, signalering osv.), mens de bvrige pulsene i tidsmultipleksposisjonen benyttes for å overfore tallinforma-sjon, hvorved det efter et antall tidsmultiplekspérioder med synkroniseringspulser folger en tidsmultipleksperiode med en styrepuls, hvilke styrepulser i samtlige tidspulsposisjoner tilsammen danner en styreinformasjonsoverforingskanal i hvilken antall binære informasjoner ti.l.svarer antall tidsmultipleksposisjoner i systemet.

5. System som angitt i krav 3 eller 4, ved hvilket det forefinnes flere enn ett pulsoverforingsledd mellom moderstasjonen og en underordnet stasjon, karakterisert ved.at samtlige pulsoverforingsledd er anordnet for å overfore samme styreinformasjon ved hjelp av den alternativt som synkroniseringssignal og styresignal anvendte puls, hvorved en omkobler (R,fig.11) er anordnet for å koble denne puls fra kun ett overforingsledd (LI) til synkroniserings- resp. styreorgan i mottagerstasjonen og utfore omkobling til et annet ledd (L2) så snart feil oppstår på det valgte ledd.