NO154786B

NO154786B - Fremgangsmaate for fjerning av h2s og co2 fra en gassbl anding medsamtidig fremstilling av en h2sholdig gass som lar seg anvende i en claus-prosess.

Info

Publication number: NO154786B
Application number: NO821969A
Authority: NO
Inventors: Hilde Maria Van Pas-Toornstra
Original assignee: Shell Int Research
Priority date: 1981-06-15
Filing date: 1982-06-14
Publication date: 1986-09-15
Also published as: KR890003700B1; GB2103646A; NL193400B; BE893385A; DE3222282A1; DE3222282C2; NL8202184A; DD202276A5; DK162193C; DK266482A; CA1182280A; PL236912A1; AU548126B2; IT8221852A0; NZ200952A; NL193400C; IN157514B; JPS57209627A; ES8304517A1; US4397660A

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for fjerning

av I^S og fra en gassblanding med samtidig fremstilling av en H2S-inneholdende gass som kan anvendes i en Claus-prosess.

I mange tilfeller er det nødvendig å fjerne H2S og eventuelle andre svovelforurensninger slik som COS fra gassblandinger, spesielt dersom slike gassblandinger skal være brukbare for katalytisk omsetning der svovelømfintlige kata-lysatorer anvendes, eller for å redusere miljøforurensning dersom de nevnte gassblandinger eller forbrenningsgasser av disse slippes ut i atmosfæren.

Eksempler på gassblandinger fra hvilke H2S og/eller

andre svovelholdige forbindelser må fjernes er gasser som fåes ved delvis forbrenning eller fullstendig eller parti-

ell forgassing av olje og kull, avgasser fra raffinerier, bygass, naturgass, gass fra koksovn, vanngass, propan og propen.

I mange tilfeller fjernes H2S fra nevnte gassblandinger ved hjelp av flytende oppløsningsmidler, hvilke ofte er basiske.I et meget stor antall tilfeller vil også gass-blandingene som H.>S skal fjernes fra, inneholde C02. I det minste en del av denne vil absorberes i det flytende oppløs-ningsmidlet sammen med H2S. H2S og C02 vil fjernes fra nevnte gassblandinger ved det aktuelle gasstrykk,dvs. i mange tilfeller ved forhøyet trykk.

Selv om H2S må fjernes tilnærmet fullstendig fra gass-blandingene av grunner som angitt i det ovenstående vil i mange tilfeller all (X>2 eller deler av den være igjen i gass-blandingene etter fjerning av H2S fra disse, siden en begrenset mengde C02 ikke vil innvirke på den videre bruk av den rensede gassblanding. Av denne grunn vil det være attrak-tivt å ha en prosess der forholdet mellom H,,S og C02 som fjernes fra gassblandingen, vil kunne styres selektivt.

Ved mange kjente fremgangsmåter for fjerning av H2S

er fjerningen av COS ofte kjent for å medføre problemer. Årsaken er at COS ikke absorberes i noen stor grad i løsnings-midlet, og en fremgangsmåte som eliminerer dette problem ville således være fordelaktig.

Den H2S-og CC^-holdige gass som fåes etter regenerering av løsningsmidlet,hvilket anvendes for fjerning av disse så-kalte sure gasser fra gassblandingen,kan ikke slippes fritt ut før i det minste en del av dette innhold av H,,S er fjernet. Dette utføres hensiktsmessig ved å omdanne H,,S til elementært svovel, som deretter kan skilles fra. Omdannelsen av H2S til elementært svovel utføres vanligvis ved en Claus-prosess i hvilken en del av H2S oxyderes til S02, ved omsetning av H2S med S02, med eller uten hjelp av en hensiktsmessig katalysator. For at Claus-prosessen skal kunne brukes, må molprosent H2S i blanding med C02 være minst 15. Dersom prosentsatsen er mellom 15 og 40 kan Claus-prosessen anvendes ved å å skille fra en tredjedel av gassen, forbrenne dens innhold av H2S til S02, og deretter blande den resulterende S02~holdige gass med resten av den H2S-inneholdende gass, hvorpå Claus-reaksjonen kan føres videre ved forhøyet temperatur og fortrinnsvis i nærvær av en katalysator. Dersom Claus-prosessen utføres med en gass som inneholder C02 og om-kring 40 mol% H2S eller mer kan gassen forbrennes med en mengde luft som er tilstrekkelig for å omsette en tredjedel av gassens innhold av H2S og S02 for å gi svovel og vann.

Utover prosessens anvendbarhet for fjerning av H2S og

C02 (og om ønskelig COS) fra gassblandinger er også prosessens energibehov av interesse. Størstedelen av tilført energi går med til å regenerere løsningsmidlet, i de fleste tilfeller ved stripping med vanndamp. Vanndampbehovet er for en stor del avhengig av mengde løsningsmiddel som sirkulerer i prosessen- Jo lavere løsningsmiddelsirkulasjonen er jo lavere vil dampbehov for regenereringen være. Metningsgraden av løsningsmidlet som skal regenereres kan også ha betydning i så måte. En reduksjon av løsningsmiddelsirkulasjonen vil også muliggjøre bruk av mindre absorpsjons- og regenererings-kolonner, mindre dimensjoner på varmevekslingsutstyr og mindre mengder løsningsmidler for tilstrekkelig fylling av kolonnene, hvilket også vil bidra ytterligere til kapital-besparelser.

Det tilveiebringes nu en vesentlig forbedret fremgangsmåte for fjerning ev H^ S og C02 fra en gassblanding med samtidig fremstilling av en H2S-holdig gass som lar seg anvende i en Claus-prosess. Denne fremgangsmåte har til felles med tidligere fremgangsmåter at: a) gassblandingen bringes i motstrømskontakt, ved forhøyet temperatur, med et magert løsningsmiddel som omfatter

et tertiært amin og et fysikalsk absorpsjonsmiddel,

b) det anrikede Løsningsmiddel som fåes i trinn a), flashdestilleres, og c) deler av det anrikede løsningsmiddel som fåes etter flashingen i trinn b), regenereres for dannelse av

et magert løsningsmiddel og en H2S-holdig gass som er

anvendelig i en Claus-prosess.

Det nye og karakteristiske ved fremgangsmåten er at flashdestillasjonen i trinn b) utføres ved trykkavlastning til et trykk som er lavere enn summen av partialtrykkene for C02

og H2S i det anrikede løsningsmiddel ved den rådende temperatur, for dannelse av en gass inneholdende H2S og C02, og at d) den H2S- og C02~holdige gass fra trinn b) bringes i motstrømskontakt med magert løsningsmiddel under betingelser som er selektive med hensyn på fjerning av H2S, e) det anrikede løsningsmiddel fra trinn d) regenereres for dannelse av magert løsningsmiddel og en H2S-holdig

gass som er egnet for anvendelse i en Claus-prosess,

f) en del av det anrikede løsningsmiddel erholdt ved flashingen i trinn b) strippes med gassen erholdt i trinn

d) ,

g) det strippede løsningsmiddel erholdt i trinn f) innfø-res som et halvmagert løsningsmiddel i trinn a) på

et punkt nærmere inntaket for gassblandingen enn punktet

for innføring av magert løsningsmiddel,

h) gassen erholdt i trinn f) bringes i motstrømskontakt med magert løsningsmiddel under betingelser som er selektive med hensyn til å fjerne H,,S, og

j) det anrikede løsningsmiddel erholdt i trinn h) regenereres for dannelse av magert løsningsmiddel og en

H2S-holdig gass som er egnet for anvendelse i en Claus-prosess .

Et magert løsningsmiddel i henhold til det ovenstående og kravene er et løsningsmiddel som i det vesentlige er fritt for H^ S og C02. Et anriket løsningsmiddel er et løsningsmiddel som inneholder vesentlige deler CC^ og H^ S og et halvmagert løsningsmiddel er et løsningsmiddel som' inneholder vesentlige deler CC>2 men intet eller bare en begrenset mengde H2S.

Løsningsmidlet omfatter et tertiært amin, et fysikalsk absorpsjonsmiddel og fortrinnsvis vann.

H2S og C02 er tilbøyelige til å reagere med tertiære aminer. Alifatiske tertiære aminer, spesielt slike som inneholder minst én hydroxyalkylgruppe pr. molekyl er meget godt egnet. Eksempler på slike er triethanolamin, tripropanolamin, triisopropanolamin, ethyldiethanolamin, dimethylethanolamin, diethylethanolamin. Methyldiethylethanolamin er foretrukket.

Som fysikalsk absorpsjonsmiddel er ment en forbindelse som H2S og C02 er løselig i men ikke reagerer med. Sulfolan og substituerte sulfolaner , tetraethylenglycoldimethylether, alkoholer med 1-5 carbonatomer pr. molekyl f.eks. methanol, N-methylpyrrolidon, alkylerte carboxylsyreamider, f.eks. dimethylformamid, er meget egnede fysikalske absorbenter. Sulfolan er foretrukket. Uttrykket "sulfolan" står for for-bindelsen "tetrahydrothiofen-1,1-dioxyd".

Mengdene av tertiært amin og fysikalsk absorpsjonsmiddel (og vann dersom dette er tilstede) i løsningsmidlet kan variere mellom vide grenser. Det er meget hensiktsmessig om løsningsmidlet inneholder 5 til 35 vekt% vann, 15 til 55 vekt% fysikalsk absorpsjonsmiddel, fortrinnsvis sulfolan og 10 til 60 vekt% tertiært amin, fortrinnsvis methyldiethanolamin.

I trinn a) sammenføx-es gassblandingen med oppløsnings-midlet ved forhøyet trykk som bør ligge ved minst 5 bar, fortrinnsvis minst 10 bar . Trykk i området fra 20 til 100

bar er meget hensiktsmessige.

Sammenføringen av gassblandingen med oppløsningsmidlet

i trinn a) utføres meget hensiktsmessig i en sone som omfatter fra 15 til 80 kontaktskikt, slik som hullplater,

klokkeplater og lignende. Ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen der det anvendes et oppløsningsmiddel som omfatter et tertiært amin og et fysikalsk absorpsjonsmiddel har det overraskende vist seg at E^ S i det vesentlige kan fjernes fra gassblandingen, og at man samtidig kan regulere gjenværende mengde C02 i den rensede gass. Denne regulering kan oppnåes ved å regulere løsningsmiddelomløpet, dvs. forholdet mellom løsningsmiddel som tilføres ekstraheringssonen og mengde gassblanding som tilføres samme sone.

Temperatur og trykk under skrubbingen av gassblandingen med oppløsningsmidlet i trinn a) kan variere mellom vide grenser. Temperaturer i området fra 15 til 110°C er meget hensiktsmessige, temperaturer i området fra 20 til 80°C fore-trekkes.

I trinn a) fjernes all eller størstedelen av COS som

er tilstede i den opprinnelige gassblanding.

Det anrikede løsningsmiddel som fåes fra trinn a) inneholder H2S og C02, og kan også inneholde vesentlige mengder oppløste ikke-sure komponenter fra gassblandingen som skal renses, f.eks. hydrocarboner, carbonmonoxyd og/eller hydrogen. Det kan være fordelaktig at disse ikke-sure komponenter i det minste delvis fjernes ved flashdestillasjon ned til et trykk som i det minste er høyere enn summen av partialtrykkene for H2S og C02 i det opprinnelig anrikede oppløsningsmiddel. På denne måte frigjøres bare meget små mengder H2S og C02 sammen med de ikke-sure komponenter. Dersom det ønskes kan gassblandingen som fåes fra denne flashdestillasjon resirkuleres til trinn a) . I trinn b) f lashdestilleres løsningsmidlet, til et trykk som er under summen av partialtrykkene for C02 og H2S

som er tilstede i det anrikede løsningsmiddel ved den an-gjeldende temperatur, dvs. til et trykkområde på 5 til 1 bar. En flashdestillasjon ned til omtrent atmosfæretrykk er foretrukket. I gassen som frigjøres ved flashdestillasjonen er molforholdet C02 til E^ S høyere enn molforholdet for de gjenværende andeler av H2S og C02 i det anrikede løsningsmiddel etter flashdestillasjon. Flashdestillasjon i trinn b) utføres hensiktsmessig ved noe høyere temperatur enn i kontakttrinnet i trinn a), dvs. ved en temperatur i området fra 50 til 120°C,

fortrinnsvis ved en temperatur i området på 60 til 90°C. Oppvarming av det anrikede løsningsmiddel før det flashdestilleres kan hensiktsmessig utføres med en lavtemperaturvarmekilde eller ved varmeveksling med andre prosesstrømmer, fortrinnsvis med magert løsningsmiddel.

Gassen som frigjøres ved flashdestilleringen inneholder

i det vesentlige CO2 og H2S, og H2S fjernes fra denne i trinn d) ved skrubbing med et magert løsningsmiddel. Det er fordelaktig å fjerne H2S selektivt fra denne gass, og dette kan oppnåes på en hensiktsmessig måte ved motstrømsskrubbing av gassen med magert løsningsmiddel i en platekolonne med minst 25 plater og ved en gasshastighet på minst en halv meter pr. sekund. Trykket i dette trinn vil være gasstrykket for gassen som frigjøres ved flashdestillasjon. For å fjerne H2S på en god selektiv måte bør det magre løsningsmiddels temperatur være i området fra 15 til 50°C, men temperaturer over eller under dette område kan også anvendes. For å minske behovet for magert løsningsmiddel i trinn d) er det fordelaktig å senke temperaturen for gassen som frigjøres ved flashdestillasjonen i trinn b), f.eks. ved kjøling, før den bringes i kontakt med det magre oppløsningsmiddel i trinn d) .

Det anrikede oppløsningsmiddel som fåes i trinn d)regenereres i trinn e) for derved å gi den det magre oppløsnings-middel slik det vil bli omhandlet i det følgende.

Gassen som fåes fra trinn d) er i det vesentlige fri

for H2S og består i det vesentlige eller for størstedel av co2.

Den anrikede gass som fåes etter flashdestillasjon i trinn b) deles i to deler. Den første del regenereres i trinn c) for å gi magert løsningsmiddel slik det vil omtalt senere.

Den andre del av det anrikede løsningsmiddel som fåes

etter flashdestillasjon i trinn b) strippes i trinn f) med gassen som fåes fra trinn d), idet sistnevnte gass består oftest helt eller for størstedel av CO,,. På denne måte fjernes i det minste delvis H2S fra det anrikede løsningsmiddel som fåes etter flashdestillasjonen, men C02 fjernes imidlertid ikke og derved fåes et halvmagert løsningsmiddel.

Dette halvmagre løsningsmiddel fra tri nn g) føres inn

i trinn a) ved et punkt som er nærmere gassinngangen enn inn-gangen for magert løsningsmiddel. På denne måte unngåes regenerering av dette halvmagre løsningsmiddel, hvilket igjen fører til en vesentlig energibesparelse siden ingen vanndamp eller andre midler trenges for regenerering av løsningsmiddel. C02-innholdet i det halvmagre løsningsmiddel reduserer også fjerningen av C02 fra gassblandingen, og øker således prosessens selektivitet for H2S-fjerning, hvilket kan være spesielt fordelaktig i mange tilfeller.

Gassen som fåes fra strippingen i trinn f) inneholder H2S og CO,,. Førstnevntes komponent må fjernes fra avgassen

før denne eventuelt etter forbrenning slippes ut i atmosfæren For å fjerne H2S skrubbes strippegassen i mots trøm med magert løsningsmiddel i trinn h), fortrinnsvis under forhold der H2S absorberes selektivt. Disse forhold er de samme som er angitt under trinn d). Også her kan det være en fordel å av-kjøle gassen som fåes fra trinn f) før denne bringes i kontakt med magert løsningsmiddel i trinn h). Det anrikede løsnings-middel som fåes på denne måte regenereres i trinn j) for å gi magert løsningsmiddel slik det vil bli omtalt i det følgende. Gassen fra trinn h) består i det vesentlige av C02 og inneholder bare meget små mengder H2S. I de fleste tilfeller til-fredsstiller denne gassen naturvernkrav for utslipp til atmosfæren, men dersom det ønskes kan gassen forbrennes og forbrenningsgassene slippes ut.

Det er foretrukket at de anrikede løsningsmidler som skal regenereres i henhold til trinn c), e) og j) samles og underkastes felles regenerering.

Regenereringen kan meget hensiktsmessig utføres ved oppvarming i en regenereringskolonne (f.eks. til en temperatur i området 80 til 160°C), hvilken oppvarming fortrinnsvis utføres ved hjelp av vanndamp. Gassen som fåes ved denne regenerering har et slikt H2S-innhold at det med fordel kan anvendes en Claus-prosess for fremstilling av svovel.

Det magre løsningsmiddel som fåes etter regenerering innføres på egnede steder i det ovennevnte system. Det er meget hensiktsmessig å anvende det regenererte løsningsmiddel for varmevekslingsformål før det innføres i trinn a), d) og h). Spesielt kan det regenererte løsningsmiddel varmeveksles med det anrikede løsningsmiddel som fåes etter flahsdestilla-sjon i trinn b) og/eller med det anrikede løsningsmiddel som fåes fra trinn a) før flashdestillering.

Figuren illustrerer en av utførelsesformene i henhold til oppfinnelsen.

Gassblandingen som skal renses innføres som strøm 1 til absorberingskolonnen 2, i hvilken den skrubbes med magert løsningsmiddel hvilket innføres i strøm 3 og med halv-

magert oppløsningsmiddel som innføres i strøm 4. Renset gass forlater absorpsjonskolonnen 2 i strøm 5. Anriket løsnings-middel forlater absorpsjonskolonnen i strøm 6. Om ønskelig oppvarmes denne i oppvarmingsenheten 7 og sendes videre til ekspansjonskaret 8 der den får ekspandere til et trykk under summen av partialtrykkene for CO,, og H^ S som er tilstede i det anrikede løsningsmiddel. Gassene som frigjøres ved flash-destillas jonen føres i strøm 9 til en absorbator 10 og bringes der i kontakt med magert oppløsningsmiddel som til-føres i strøm 11. Gassen fra absorbatoren 10 sendes i strøm 12 til en stripper 13 og anvendes som strippegass for den del av det anrikede løsningsmiddel som fåes fra ekspansjonskaret 8, hvilken del innføres i stripperen 13 i strøm 14. Resten av det anrikede løsningsmiddel som fåes fra ekspansjonskaret 8 og det anrikede løsningsmiddel som fåes fra absorbatoren 10 sendes til regenereringsenheten 15 i strøm 16, som varmeveksles med regenerert løsningsmiddel fra regenerator 15.

Det halvmagre løsningsmiddel som fåes fra stripperen 13 sendes i strøm 4 til absorbatoren 2.

Gassen fra stripper 13 sendes i strøm 18 til absorbatoren 17 der den bringes i kontakt med magert oppløsnings-middel som innføres i strøm 19. Gassen som går ut fra absorbatoren 17 i strøm 20 består av C02 og meget små mengder eller intet H2S. Det anrikede løsningsmiddel som fåes fra absorbator 17 i strøm 21 over i strøm 16 sendes til regeneratoren 15. Regenerering utføres i regeneratoren 15 ved stripping med damp (ikke vist). Den H2S-rike gass i strøm 22, som tas ut fra regenerator 15, er egnet for bruk i en Claus-prosess. Regenerert løsningsmiddel fra regenerator 15 i strøm 3 varmeveksles i en varmeveksler 23 med anriket løs-ningsmiddel i strøm 16, og innføres i absorbatorer 2, 10 og 17.

Eksempel

Henvisningstallene samsvarer med figurens.

10.000 kmol/h av en gassblanding(som pr. 10.000 kmol inneholder 171 kmol H2S, 4431 kmol C02, 2775 kmol CO, 2578 kmol H2, 37 kmol N2 og 8 kmol COS) innføres ved en temperatur på 40°C og ved et trykk på 44 bar, i strøm 1 inn i nedre del av absorpsjonskolonnen 2 (som inneholder 30 hullplater), og skrubbes med magert løsningsmiddel som består av methyldiethanolamin (50 vekt%) , sulfolan (25% vekt%)'' og vann (25 vekt%), hvilket løsningsmiddel innføres ved en temperatur på 40°C i strøm 3 (155 m<3>/h) ved toppen av absorpsjonskolonnen og med halvmagert løsningsmiddel som inneholder 617 kmol pr. time C02 og 75 kmol pr. time H2S) som innføres ved en temperatur på 40°C og et trykk på 43,7 bar i strøm 4 (615 m<3>/h)

på den tredje plate fra toppen. Renset gass (8704,8 kmol/h som består av 358 C02, 2753 kmol CO, 2556. kmol H2, 37 kmol N2, 0,8 kmol COS og som inneholder mindre enn 200 ppm (vol. H2S) går ut fra absorpsjonskolonnen i strøm 5.

Anriket løsningsmiddel fjernes fra absorbatoren 2 i strøm 6 ved 68°C og 44 bar i en mengde på 770 m<3>/h. Dette oppløsningsmiddel inneholder 246 kmol pr. time H2S og 196

kmol pr. time CO^. Det oppvarmes i varmeinnretningen 7 med lavtrykksdamp og ekspanderer i et ekspansjonskar 8 til et trykk på 1,5 bar og en temperatur på 6 0°C. Gassene som fri-gjøres føres i strøm 9 til absorbator 10 og skrubbes ved 40°C og 1,4 bar med 200 m 3/h magert løsningsmiddel som tilføres i strøm 11. Gassene fra absorbator 10 sendes i strøm 12 til stripperen 13, som også i strøm 14 tilføres 615 m 3/h av det anrikede løsningsmiddel fra ekspansjonskaret 8 (inneholdende 140 kmol/h H2S og 617 kmol/h C02). Det gjenværende løsnings-middel fra ekspansjonskaret 8 varmeveksles i varmeveksler 23 med magert oppløsningsmiddel og tilføres som strøm 4 til regeneratoren 15. Det halvmagre oppløsningsmiddel som fåes fra stripperen 13 tilføres i strøm 4 til absorbatoren 2 i

mengde og ved en temperatur og trykk som angitt i det ovenstående. Gassen fra stripper 13 sendes i strøm 18 til absorbator 17, der den skrubbes med 252 m 3/h magert oppløsnings-middel, innført via strøm 19 ved en temperatur på 30°C ved 1,1 bar. I strøm 2 0 tas ut 7 70,5 kmol/h gass bestående av 0,3 kmol H2S, 725,5 kmol C02, 22 kmol CO, 22 kmol H2 og 0,7 kmol COS. Det anrikede løsningsmiddel som fåes fra absorbator 17 (252 m 3/h inneholdende 68,9 kmol pr. time H2S og 120 kmol pr. time C02) føres sammen med de anrikede løsnings-midler fra ekspansjonsbeholderen 8 og absorbatoren 10 (til-sammen 607 m /h) i strøm 16 som føres til regeneratoren 15, som oppvarmes med vanndamp. Gassen som pr. time fåes ut i strøm 22 (530,5 kmol) fra regenerator 15, inneholder 176,5 kmol H0S, 353,3 kmol C09 og 0,7 kmol COS, med en molprosent H2S på 33. Regenerert løsningsmiddel (607 m 3/h) varmeveksles

i 2 3 med anriket løsningsmiddel i strøm 16 og sendes i strøm 3 til absorbatoren 2 (155 m 3/h), i strøm 11 til absorbator 10 (200 m<3>/h) og i strøm 19 til absorbator 17 (252 m<3>/h).

Sammenligningseksempel

10.000 kmol/h av gassblandingen som ble anvendt i det foregående eksempel ble innført ved 4 0°C i bunnen av en absorp-sjonskolonne som inneholdt 20 valve trays og ble ført i mot-strømskontakt med magert løsningsmiddel bestående av diiso-propanolamin (45 vekt%), sulfolan (40 vekt%) og vann (15 vekt%)

(ikke i overensstemmelse med oppfinnelsen), fra toppen av absorpsjonskolonnen i en mengde på 1675 m 3/h, for å gi renset gass inneholdende mindre enn 200 ppmv H,,S. Pr. time inneholdt denne rensede gass 1680 kmol C02. Anriket løsningsmiddel ble regenerert ved dampstripping, og ga en gass som inneholdt 2751 kmol pr. time C02 og 171 kmol pr. time H2S, dvs. med en H2S-molprosent på 5,9.

Mengde anriket løsningsmiddel som skulle regenereres (1675 m 3/h) var meget høyere enn mengden i henhold til foregående eksempel (607 m 3/h), og følgelig var mer vanndamp nød-vendig for regenerering av dette. Videre var blandingen av C02 og H2S som ble oppnådd i dette eksempel ubrukelig for en Claus-prosess, idet H2S-innholdet var for lavt. Ytterligere anrikning med H.,S ved absorpsjons/regenereringstrinn med et hensiktsmessig løsningsmiddel for denne blanding ville være nødvendig for å få ut en gass som ville være hensiktsmessig å anvende i en Claus-prosess.

Claims

1. Fremgangsmåte for fjerning av H,,S og CO., fra en gassblanding med samtidig fremstilling av en H.,S-holdig gass som lar seg anvende i en Claus-prosess, ved hvilken (a) gassblandingen bringes i motstrømskontakt, ved forhøyet temperatur, med et magert løsningsmiddel som omfatter et tertiært amin og et fysikalsk absorpsjonsmiddel, (b) det anrikede løsningsmiddel som fåes i trinn (a), flashdestilleres, og (c) deler av det anrikede løsningsmiddel som fåes etter flashingen i trinn (b), regenereres for dannelse av et magert løsningsmiddel og en F^S-holdig gass som er anvendelig i en Claus-prosess, karakterisert ved at flashdestillasjonen i trinn (b) utføres ved trykkavlastning til et trykk som er lavere enn summen av partialtrykkene for CO,, og H^ S i det anrikede løsningsmiddel ved den rådende temperatur, for dannelse av en gass inneholdende H,,S og CO,, , og at (d) den H.,S- og C02~holdige gass fra trinn (b) bringes i motstrømskontakt med magert løsningsmiddel under betingelser som er selektive med hensyn på fjerning av H,,S, (e) det anrikede løsningsmiddel fra trinn (d) regenereres for dannelse av magert løsningsmiddel og en H.,S-holdig gass som er egnet for anvendelse i en Claus-prosess, (f) en del av det anrikede løsningsmiddel erholdt ved flashingen i trinn (b) strippes med gassen erholdt i trinn (d) , (g) det strippede løsningsmiddel erholdt i trinn (f) innfø-res som et halvmagert løsningsmiddel i trinn (a) på et punkt nærmere inntaket for gassblandingen enn punktet for innføring av magert løsningsmiddel, (h) gassen erholdt i trinn (f) bringes i motstrømskontakt med magert løsningsmiddel under betingelser som er selektive med hensyn til å fjerne H2S, og (j) det anrikede løsningsmiddel erholdt i trinn (h) regenereres for dannelse av magert løsningsmiddel og en H2S-holdig gass som er egnet for anvendelse i en Claus-prosess .

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det anvendes et løs-ningsmiddel som inneholder vann.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det som tertiært amin anvendes ett som er alifatisk og som inneholder i det minste én hydroxyalkylgruppe pr. molekyl.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at det som tertiært amin anvendes methyldiethanolamin.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at det som fysikalsk ab-sorps jonsmiddel anvendes tetrahydrothiofen-1,1-dioxyd.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at det anvendes et løsnings-middel inneholdende methyldiethanolamin, tetrahydrothiofen-1,1-dioxyd og vann.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det anvendes et løsnings-middel inneholdende fra 10 til 60 vekt% methyldiethanolamin, fra 15 til 55 vekt% tetrahydrothiofen-1,1-dioxyd og 5 til 35 vekt% vann.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at gassblandingen i trinn (a) skrubbes med magert løsningsmiddel i en kontaktsone som inneholder fra 15 til 80 kontaktskikt.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1-8, karakterisert ved at trinn (a) utføres ved en kontakttemperatur i området fra 20 til 80°C.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at trinn (a) utføres ved et trykk i området 20 - 100 bar.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1-10, karakterisert ved at det anrikede løsnings-middel i trinn (b) flashdestilleres ned til atmosfæretrykk.

12. Fremgangmåte ifølge krav 1-11, karakterisert ved at flashdestillasjonen i trinn (b) utføres ved en temperatur i området 60 - 90°C.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 1-12, karakterisert ved at gassen som frigjøres i henholdsvis trinn (b) og trinn (f), skrubbes i henholdsvis trinn (d) og trinn (h) med magert løsningsmiddel i en platekolonne med maksimalt 25 plater, under anvendelse av en gasshastighet på minst en halv meter pr. sekund.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1-13, karakterisert ved at trinn (d) og (h) utføres ved en kontakttemperatur i området 15 - 50°C.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1-14, karakterisert ved at de anrikede løsnings-midler fra trinnene (c), (e) og (j) forenes og regenereres samlet.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1-15, karakterisert ved at regenereringen utføres ved å oppvarme det anrikede løsningsmiddel i en regenererings- kolonne med vanndamp til en temperatur i området 80 - 160°C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1-16, karakterisert ved at det regenererte løs-ningsmiddel varmeveksles med anriket løsningsmiddel fra trinn (b) og/eller (a) før det innføres i trinn (a), (d) og (h).