NO154771B - Anordning for utslipp av komprimert gass fra en beholder. - Google Patents

Abstract

Ventilkobling til bruk sammen med en beholder og -en ventil, idet beholderen inneholder et fluid under trykk, for utslipp av fluid fra beholderen. Ventilen aktiveres for å slippe fluidet ut til en passasje anordnet i en overgangsdel. Overgangsdelen har også et par spor, et på hver side av passasjen, og O-ringer er anordnet i sporene. Overgangsdelen er innrettet til åilsluttes en trykkregulator. Fluidet strømmer til trykkregulatoren fra passasjen i overgangsdelen. Overgangsdelen holdes tilsluttet trykkregulatoren uten bruk av ytre hjelpe-midler, på grun av utligningen av kreftene på grunn av trykket i fluidet som oppnås ved hjelp av O-ringene som er anordnet nær passasjen i overgangsdelen.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for utslipp av komprimert gass fra en beholder, gjennom en trykkregulator for minskning av trykket, for overføring av gassen til en brukerinnretning, idet anordningen omfatter en kobling for å sammenkoble beholderen og trykkregulatoren, hvilken kobling rager ut fra beholderen eller trykkregulatoren og omfatter en tappformet del med en indre kanal for å danne kommunikasjon mellom trykkregulatoren og beholderen, idet den ene av disse har en koblingsdel innrettet til innføring av den tappformede del.

Det er kjent forskjellige koblingsinnretninger for tilkobling til en beholder som inneholder et fluid under trykk, idet beholderen eller koblmgsinnretningen omfatter en ventil for å slippe fluidet ut av beholderen og inn i koblingsinnretningen. Alle disse kjente innretninger krever midler for å holde koblingsinnretningen og beholderen sikkert sammenkoblet når fluidet strømmer ut av beholderen og inn i koblingsinnretningen. Som det vil forstås, kan kraften som utøves av en gass under trykk som strømmer ut av beholderen og inn i koblingsinnretningen bevirke adskillelse av beholderen og koblingsinnretningen. Det har derfor vært benyttet for eksempel et gjengeparti på koblingsinnretningen, for å kunne skru denne inn i gjenger i beholderen. Alternativt kan midlene for fast-holding omfatte for eksempel en bøyle eller stropp for å holde koblingsinnretningen og beholderen sammen.

Det er ønskelig å kunne utelate slike midler for sammenholding, for å forenkle sammenkoblingen mellom beholderen og koblingsinnretningen og for å gjøre plassen som opptas av beholderen og koblingsinnretningen så liten som mulig. Ved at midlene for sammenkobling forenkles, forenkles også montering og demontering av beholderen. Nærmere bestemt er det funnet fordelaktig å anvende beholderen opp ned, og å benytte en overgangsdel for å lede fluid inn i en trykkregulator uten bruk av midler for sammenholding av trykkregulatoren og beholderen .

GB-PS 1.294.881 viser en anordning for fylling av komprimert gass i en beholder, omfattende en motordrevet stempelpumpe med tilbakeslagsventil. Beholderen omfatter en hylse med radiale boringer, og en O-ring som omgir disse boringer virker også som tilbakeslagsventil. Et rør med to tetningsringer kan føres opp i hylsen. Motoren som driver pumpen starter ved aktivering av en bryter når koblingsdelene er ført sammen. Dette betyr at det ikke tilføres gass til beholderen momentant etter at koblingsdelene er ført sammen.

US-PS 3.771.762 viser en anordning for sammenkobling av gass-ledninger. Anordningen omfatter en ventil, og det fremgår av skriftet at gasstrykket som holder ventilen lukket må opphøre for at ventilen skal kunne bringes til åpen stilling for inn-føring av en koblingsdel. Det trenges med andre ord en stengeventil i tillegg til den viste ventil. Når koblingsdelen trekkes ut, vil dessuten den ene tetningsring miste sin tettevirkning før den viste ventil stenger, slik at det slippes ut gass. Dette kan bare unngås ved at stengeventilen stenges før koblingsdelen trekkes ut.

US-PS 3.319.829 beskriver en trykkregulator som er koblet til et hus ved hjelp av gjenger. Huset omfatter en åpning for innføring av en beholder med gass under forholdsvis høyt trykk. Gassen slippes ut i trykkregulatoren i en retning parallelt med utslippsretningen fra beholderen. En O-ring er anbragt ved overgangen mellom trykkregulatoren og huset, for å hindre gasslekkasje.

US-PS 2.524.052 beskriver en ventilanordning som festes til en beholder ved hjelp av gjenger. Et element for aktivering av ventilen er festet til og kan beveges i forhold til ventil-anordningen ved hjelp av en gjenget mutter. En O-ring hindrer lekkasje av gass mellom mutteren og elementet.

US-PS 1.910.283 beskriver et ventilarrangement som omfatter et hus som ved hjelp av gjenger er forbundet med en beholder som inneholder et fluid under trykk. En skrue benyttes for å muliggjøre åpning av en ventil og utslipp av fluid.

Formålet er å komme frem til en anordning av den type som er angitt innledningsvis, og som innebærer at de vesentligste ulemper med tidligere kjente anordninger av denne type unngås, nemlig behovet for manuelt betjenbare midler som holder den tappformede del og trykkregulatoren sammen til tross for gasstrykket, behovet for en separat stengeventil, og bruken av gjengeforbindelser som gjør det tungvint å benytte anordningen. Med andre ord er formålet å komme frem til en anordning som uten gasslekkasje automatisk oppretter forbindelse mellom en beholder og en trykkregulator, og slik at den tappformede del ikke drives ut av koblingsdelen på grunn av gasstrykket.

I henhold til oppfinnelsen oppnås dette ved at et første tetteelement er anordnet mellom kanalen og beholderen eller trykkregulatoren, mens et annet tetteelement er anordnet på motsatt side av kanalen i forhold til det første tetteelement, slik at tetteelementene mellom seg avgrenser et ringformet rom mellom den tappformede del og koblingsdelen, for utligning av de krefter som gassen utøver, at tetteelementene gir tilstrekkelig friksjon til å holde den tappformede del og koblingsdelen sammen, og at den tappformede del eller koblingsdelen inneholder en ventil som kommuniserer med kanalen og som åpnes når den tappformede del og koblingsdelen kobles sammen.

Med den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en tappformet del som hurtig og enkelt kan plugges inn i en koblingsdel. Således kan tilkobling og frakobling mellom beholderen og trykkregulatoren utføres hurtig og enkelt selv når beholderens innhold har høyt trykk. Den tappformede del av koblingen forblir koblet til koblingsdelen uten bruk av ytre midler for å holde delene sammen, selv om den utstrømmende gass fra beholderen bevirker betydelige krefter, idet kreftene mot tetteelementene utligner hverandre. Det vil forstås at koblingen med den tappformede del kan være montert enten på trykkregulatoren eller på beholderen.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere, under hen-visning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser i perspektiv en anordning i henhold til den foreliggende oppfinnelse, brukt sammen med en opp-ned beholder. Fig.. 2 viser i perspektiv en anordning i henhold til opp finnelsen, brukt sammen med en opprettstående beholder. Fig. 3 viser i perspektiv beholderen i fig. 1 sammen med

trykkregulatoren, som er adskilt fra koblingen.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4-4 i fig. 3, og viser

detaljer i koblingen.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen 5-5 i fig. 3, og viser

detaljer i trykkregulatoren.

Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 i fig. 1, og viser detaljer ved en første utførelsesform der koblingen er permanent tilkoblet beholderen. Fig. 7 viser et snitt gjennom en annen utførelsesform, der

koblingen er permanent tilkoblet trykkregulatoren.

Beholderenheten 10 omfatter en beholder 12, og en ventilkobling 14 er festet til beholderhalsen 16. Beholderen 12 kan for eksempel benyttes for å inneholde CO2 under høyt trykk, slik at en del av beholderens innhold er flytende CO2 mens resten av innholdet er C^-gass. Gassen kan for eksempel benyttes for å tilføres drikkevarer, for eksempel leske-drikker. Således er anordningen i henhold til oppfinnelsen primært beregnet for å koble beholderen til en annen beholder som inneholder drikken som skal tilføres gassen. C^-gassen kan således slippes ut av beholderen 12 gjennom ventilkoblingen 14 og utløpsrøret 18, og inn i den beholder som inneholder væsken som skal tilføres gassen.

Ventilkoblingen 14 omfatter i en første utførelsesform gjenger for å festes til beholderen 12. I henhold til en annen ut-førelsesform har koblingen gjenger for å tilkobles en trykkregulator. Koblingen som inngår i den første utførelsesform blir sammenkoblet med trykkregulatoren når gass under trykk skal slippes ut av beholderen 12. I henhold til den annen utførelsesform blir koblingen koblet til beholderenheten 10 når gass under trykk skal slippes ut av beholderen 12. Denne sammenkobling gjør det ikke nødvendig å benytte midler for sammenholding, for eksempel bøyler, gjenger eller lignende, slik det er-nødvendig for tidligere kjente ventilkoblinger.

Oppfinnelsen kan benyttes sammen med én beholder som er stilt opp-ned, slik som vist i fig. 1, 3, 4, 5 og 6. Oppfinnelsen kan imidlertid også benyttes sammen med en opprettstående beholder, slik som vist i fig. 2 og 7.

Den vesentlige forskjellen mellom anvendelse sammen med en beholder som står opp-ned og en opprettstående beholder er at vekten av beholderen som står opp-ned, samt vekten av gassen i denne, virker til å motstå kraften fra gassen i beholderen som virker på ventilen for utslipp av gass fra beholderen, hvilken kraft søker å adskille beholderenheten og ventilkoblingsdelen. En del av koblingen vil normalt være festet til en horisontal flate, mens beholderen er anbragt vertikalt over koblingsdelen og er koblet til denne. Følgelig vil kraften på grunn av gassen som virker mot ventilen og søker å adskille ventilkoblingen overvinnes i det minste delvis av vekten til beholderen og dens innhold.

Når det anvendes en opprettstående beholder, kan også en koblingsdel være festet til en horisontal flate, og kraften som gasstrykket utøver mot ventilen søker å adskille ventilkoblingen. Imidlertid vil, ettersom størrelsen av kraften mot ventilen avhenger av trykket i gassen i beholderen, denne kraft vanligvis overvinnes av friksjonskrefter som motstår det normale trykk i beholderen, dessuten er kraften mot ventilen ved denne anvendelse betydelig minsket ved bruken av et forholdsvis lite tverrsnittareal. Kraften kan også elimineres ved bruk av et ventilskaft som er sikret mot bevegelse i retning mot ventilkoblingen, slik at kraften fra gassen ikke virker til å bevege ventilen.

Selv om det ikke er vist i fig. 1 og 2, vil det forstås at det kan benyttes kjente midler for å holde beholderenheten 10 og ventilkoblingen 14 i de viste stillinger. Slike midler kan være forbundet med enten beholderenheten 10 eller ventilkoblingen 14, for å hindre at beholderenheten 10 og ventilkoblingen 14 velter. Disse midler benyttes imidlertid ikke for å holde sammen den tappformede del og trykkregulatoren, når det gjelder den førstnevnte utførelsesform, eller for å holde sammen den tappformede del og beholderenheten, når det gjelder den annen utførelsesform. Midlene for å holde beholderen og ventilkoblingen på plass bør dessuten velges slik at det blir enkel adkomst til beholderen 12, slik at denne lett kan skiftes ut når den er tom.

Det er her beskrevet og vist to utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 6 viser detaljer i forbindelse med en opp-ned beholder 12, mens fig. 8 viser detaljer i forbindelse med en opprettstående beholder 12, men det vil forstås at begge utførelsesformer kan benyttes sammen med både en opp-ned og en opprettstående beholder 12.

Fig. 1 viser således en første utførelsesform der koblingen er festet til beholderenheten 10 ved hjelp av gjenger, idet beholderenheten omfatter et utløpsrør 20 som rager i lengde-retningen gjennom beholderen 12. Utløpsrøret 20 har en mun-ning 22 som befinner seg over det flytende CG^ i beholderen 12, slik at bare CG^-gass slippes ut, og ikke væsken. Når beholderen 12 benyttes opp-ned, benyttes utløpsrøret 20. Et slikt utløpsrør inngår ikke i beholderen 12 når den benyttes opprettstående, slik som vist i fig. 2, ettersom C02~gassen befinner seg øverst i beholderen 12.

Som vist i fig. 6, samt i fig. 3, 4 og 5 er utløpsrøret 20 festet til et hus 24 i ventilenheten 26. Huset 24 har gjenger for å festes til halsen 16 på beholderen 12. En O-ring 28 er anordnet nær enden av halsen 16, for å hindre lekkasje av gassen fra beholderen 12 gjennom gjengeforbindelsen mellom huset 24 og halsen 16.

Et hull 30 er dannet gjennom midten av huset 24, for å gi forbindelse til overgangsdelen 32. Den tappformede del 32 er fast forbundet med huset 24 ved hjelp av gjenger, mens en O-ring 34 hindrer lekkasje av gass gjennom denne gjengeforbindelsen.

Ved utførelsesformen vist i fig. 3, 4, 5 og 6 er ventilen 36 i ventilenheten 26 anbragt i en kanal 38 i den tappformede delen 32. Ventilen 36 omfatter et ventilskaft 40, tidligere beskrevet i forbindelse med kreftene som virker på dette, et ventilelement 42 og en ventilfjær 44. Ventilskaftet 40 er utformet i ett med ventilelementet 42, mens ventilfjæren 44 virker mot ventilelementet 42.

Når ventilen 36 er lukket, som vist -i fig. 4, virker ventilsetet 46 til å hindre utslipp av gass fra beholderen 12. En O-ring 48 er anbragt i kanalen 38 rundt partier av ventilskaftet 40, for å hindre utslipp av gass fra den tappformede delen 32 langs utsiden av ventilskaftet 40 når ventilen 36 er åpen.

Den tappformede delen 32 omfatter en hovedsakelig sylindrisk del 50 og en passasje 52 som forløper vinkelrett, eller hovedsakelig vinkelrett, på kanalen 38, for å bevirke en tverrgående strøm av gass. Et første, sirkelformet spor 54 er utformet i delen 32, på en side av passasjen 52 eller vertikalt over passasjen 52 når beholderen 12 er opp-ned. Et annet, sirkelformet spor 56 er utformet i delen 32 på en annen side av passasjen 52, eller vertikalt under passasjen 52 når beholderen 12 er opp-ned. En første O-ring 58 er anbragt i det første sporet 54, mens en annen O-ring 60 er anbragt i det annet spor 56.

O-ringene 58, 60 har to funksjoner som er helt vesentlige for virkningen av oppfinnelsen. Nærmere bestemt, når delene av ventilkoblingen er sammenkoblet, slik at ventilen 36 er åpen for utslipp av gass fra beholderen 12, virker O-ringene 58, 60 til å utligne trykket i det område der gassen strømmer ut av den tappformede delen 32. Dette medfører at den ytre del av koblingen forblir koblet til delen 32. Denne trykkutligning skjer fordi kraften som gassen utøver mot den første O-ring 58, og som søker å adskille delen 32 og den ytre koblingsdel, motvirkes av en like stor kraft som gassen utøver i den motsatte retning, mot den annen O-ring 60. I tillegg til at de to O-ringene 58, 60 utligner trykket ved utløpet til delen 32, virker O-ringene til å hindre lekkasje av gass, slik at gass som strømmer ut av beholderen 12 vil ledes til den ytre koblingsdel. O-ringene 58, 60 gir dessuten friksjon som bidrar til å holde delen 32 på plass i en tilpasset åpning, slik det skal beskrives i det følgende.

For å danne en sikkerhetsventil for fluidet i beholderen 12 er en membrananordning 108 tilkoblet huset 24. Membrananord-ningen 108 omfatter en plugg 110, en brytbar membran 112 og en tetning 114. Pluggen 110 er festet til huset 24 med gjenger, i en åpning i huset 24. Tetningen 114 hindrer lekkasje av gass rundt membranen 112 eller gjennom gjengeforbindelsen. Membranen 112 vil briste og bevirke utslipp av gass dersom trykket i beholderen 12 er for høyt. Dette er en nødvendig sikkerhetsinnretning som skal hindre for høyt trykk i beholderen 12.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er den ytre koblingsdel nevnt ovenfor en trykkregulator 62. Trykkregulatoren 62 regulerer trykket i gassen som kommer fra beholderen 12 gjennom den tappformede delen 32. Trykkregulatoren 62 har en utløpsåpning 64 i et hus 66. Utløpsåpningen 64 er forbundet med utløpsrøret 18. Utløpsrøret 18 bringer gassen til den beholder som inneholder den væske gassen skal tilføres. Som det best fremgår av fig. 5, har huset 66 også en utsparing 68. Et sylindrisk ventilløfteelement 70 er utformet i ett med huset 66, og rager inn i utsparingen 68. Huset 66 har dessuten en åpning 72 til omgivelsene. Den tappformede delen 32 kan føres inn i utsparing 68 for å kobles til trykkregulatoren 62. Den nødvendige kraft for å føre delen 32 inn i utsparingen 68 må være så stor at den over-vinner kraften på grunn av gassen som virker på ventilen 36. Denne kraft kan enkelt overvinnes ved at delen 32 føres manuelt inn i utsparingen 68 og trykkes nedover (i de tilfeller der beholderen 12 er opp-ned). Åpningen 72 muliggjør utslipp av luft fra utsparingen når delen 32 føres inn i denne.

Trykkregulatoren 62 omfatter videre et hus 74 for en regula-torfjær 86. En membran 76 befinner seg i overgangen mellom huset 74 og huset 66. En anleggsbøssing 78 ligger mot en side av membranen 76, og en nagle 80 forbinder membranen og bøs-singen med hverandre. Det ene naglehode befinner seg i et ventilkammer 82 i huset 66. En ytre plate 84 er skrudd inn i en ende av huset 74, og regulatorfjæren befinner seg mellom bøssingen 78 og platen 84.

Inne i et hulrom 88 i huset 66 er en ventilmekanisme 90, som omfatter en hylse 92, et ventilelement 94, et ventilsete 96 og en skruefjær 98. Ventilelementet 94 kan beveges i en åpning 100 i hylsen 92. Ventilelementet 94 påvirkes av en ende av fjæren 98. Den motsatte ende av fjæren 98 ligger mot en stiv filterskive 102 i den motsatte ende av ventilåpningen 100. Filterskiven 102 kan for eksempel være laget av et slikt porøst material som sintret bronse, og er anbragt i en utsparing i enden av åpningen 100. Den motsatte siden av filterskiven 102 vender mot en regulatorkanal 104. Regulatorkanalen 104 kommuniserer med passasjen 52. En O-ring 106 er anbragt inntil hylsen 92 og filterskiven 102 for å hindre lekkasje av gass på utsiden av hylsen 92.

En sikkerhetsskjerm 116 er festet mellom endeflaten av halsen 16 og huset 24. Skjermen 116 er hovedsakelig skålformet, slik

som vist i fig. 1, og har en vegg 118 som omgir ventilkoblingen. Skjermen 116 er fortrinnsvis laget av et material som har et smeltepunkt på en ønsket temperatur. Dersom skjermen 116 viser tegn til for høy temperatur, er dette en indikasjon på at temperaturen rundt skjermen 116 og beholderen 12 har vært på et uønsket nivå. Deformasjon av skjermen 116

er et varsel om at temperaturen kan ha vært høy nok til at metallbeholderen 12 er svekket, slik at den er usikker. Dessuten virker skjermen 116 til å beskytte koblingsdelene dersom beholderenheten 10 og den tappformede delen 32 ved et uhell utsettes for støt under transport eller under sammenkoblingen av delen 32 og trykkregulatoren 62.

Under bruk av den utførelsesform som er vist i fig. 1, 3, 4, 5 og 6 er huset 24 skrudd fast til beholderen 12, og delen 32 er også skrudd fast til huset 24. Beholderen 12 tilføres CO^-gass under trykk gjennom delen 32. Når det er ønskelig å bruke gassen, snus beholderen 12, og trykkregulatoren 62 sammenføyes med delen 32 ved at delen 32 føres inn i utsparingen 68 i trykkregulatoren 62. Derved kommer ventilskaftet 40 i kontakt med ventilløfterelementet 70 som rager inn i utsparingen 68. Kraften fra ventilløfterelementet 70 mot ventilskaftet 40 beveger ventilelementet 42 bort fra ventilsetet 46, mot kraften fra ventilfjæren 44 og kraften på grunn av trykket mot ventilen 42. Derved kan gassen strømme gjennom ventilkanalen 38 og gjennom åpningen i ventilsetet 46, inn i passasjen 52. Gassen kan ikke unnslippe rundt ventilskaftet 40, på grunn av O-ringen 48.

Som tidligere nevnt, oppstår det utligningskrefter i overgangen mellom den tappformede delen 32 og trykkregulatoren 62, på grunn av O-ringene 58 og 60. Gass som strømmer gjennom passasjen 52 og inn i trykkregulatoren 62 virker med like og innbyrdes motsatte krefter mot de to O-ringene 58 og 60. Det vil si at den kraft som søker å adskille trykkregulatoren 62 fra delen 32 i retning oppover utlignes av den kraft som søker å adskille trykkregulatoren 62 fra delen 32 i retning nedover. Følgelig strømmer gassen ut fra passasjen 52 og inn i regulatorkanalen 104 uten at det virker krefter som søker å adskille delen 32 fra trykkregulatoren 62.

Når gassen strømmer inn i regulatorkanalen 104, strømmer den gjennom filterskiven 102 og inn i ventilåpningen 100. Gassen strømmer forbi ventilsetet 96 og inn i ventilkarnmeret 82, der den trykker mot en side av membranen 76, og strømmer ut av trykkregulatoren 62 gjennom utløpsåpningen 64. Trykket i gassen som strømmer inn i trykkregulatoren 62 reguleres av ventilmekanismen 90 og membranen 76. Kraften som gassen ut-øver mot membranen 76 bevirker at membranen beveger seg mot venstre (slik den er vist i fig. 3), mot kraften fra regulatorfjæren 86. Ved et bestemt gasstrykk i ventilkarnmeret 82 mot membranen 76 beveger membranen 76 og naglen 80 seg mot venstre en tilstrekkelig lengde til at ventilelementet 94 kommer i kontakt med ventilsetet 96, for å stenge for strømmen av gass fra ventilkanalen 100. Når trykket har sunket under det forutbestemte trykk, vil kraften fra regulatorfjæren 86 bevege membranen 76 mot høyre, slik den er vist i fig. 6, for å åpne for strøm av gass forbi ventilsetet 92 og inn i ventilkarnmeret 82, slik at gassen kan passere utløpsåpningen 64 og strømme til den beholder der en væske skal tilføres gassen.

I den utf ørelsesf orm som er vist i fig. 7 er en k~6blingsdel 120 festet til halsen 16 på beholderen 12 ved hjelp av gjenger, mens en O-ring 28 er anbragt i overgangen mellom halsen 16 og ventildelen 120, for å hindre utslipp av gass gjennom gjengeforbindelsen. Et ventilhus 122 er ved hjelp av gjenger festet til ventildelen 120 i en utsparing i denne. En første O-ring 124 er anbragt ved gjengeforbindelsen mellom ventildelen 120 og ventilhuset 122, og en annen O-ring 126 er anbragt ved den motsatte ende av gjengeforbindelsen mellom ventildelen 120 og ventilhuset 122, for å hindre utslipp av gassen gjennom gjengeforbindelsen.

En ventil 128 er anordnet i en utsparing i ventilhuset 122.

Ventilen 128 omfatter, slik som ventilen 36, et ventilskaft 130, et ventilelement 132 og en ventilfjær 134. En ventil-åpning 136 mottar gass under trykk fra beholderen 12, og leder denne til en første, tverrgående passasje 138 når ventilen 128 er åpen. En annen, tverrgående passasje 140 er også utformet i ventilhuset 122, og kommuniserer med den første, tverrgående passasje 1,38 gjennom en spalt 142.

Ved denne utførelsesform er en tappformet del 144 permanent tilkoblet en trykkregulator 146, i motsetning til ved utfør-elsesformen vist i fig. 3, 4 og 6, der delen 32 er festet til huset 24 for ventildelen 26 ved hjelp av gjenger. På samme måte som delen 32 omfatter delen 144 et hovedsakelig sylindrisk hus 148 og en tverrgående passasje 150 for å lede gass når ventilelementet 132 er beveget bort fra ventilsetet 152. Tilsvarende omfatter dessuten delen 144 et første og annet spor 154, 156, i hvilke er anbragt O-ringer 158 og 160. O-ringene 158, 160 bevirker utligning av kreftene i overgangen mellom delen 144 og ventilhuset 122 når gassen strømmer ut av ventilhuset 122 og inn i delen 144. Derved forblir delen 144 og ventilhuset 122 sammenkoblet når ventilen 128 er åpen og gassen strømmer ut av beholderen 12, forbi ventilelementet 132 i ventilen 128. Delen 144 omfatter videre en kanal 162, som kommuniserer med passasjen 150. Gassen strømmer derfor ut av passasjen 150 og inn i kanalen 162. Fra kanalen 162 strømmer gassen til trykkregulatoren 146.

For å sammenføye den tappformede delen 144 og ventilhuset 122 føres delen 144 inn i en utsparing i ventilhuset 22 slik at enden 164 av delen 144 trykker mot ventilskaftet 130 til ventilen 128, for å åpne for strøm av gass inn i den første, tverrgående passasje 138. En luftåpning 166 i delen 144 er anordnet for utslipp av luft mellom enden 164 til delen 144 og ventilhuset 122 når delen 144 føres inn i utsparingen i ventilhuset.

Som i utførelsesformen vist i fig. 6 strømmer gassen fra kanalen 162 til en regulatorkanal 168 i trykkregulatoren-146. De øvrige elementer i trykkregulatoren 146 tilsvarer i sin utformning og funksjon elementene i den tidligere beskrevne trykkregulator.

Claims (5)

1. Anordning for utslipp av komprimert gass fra en beholder (12), gjennom en trykkregulator (62; 146)) for minskning av trykket, for overføring av gassen til en brukerinnretning, idet anordningen omfatter en kobling (14) for å sammenkoble beholderen og trykkregulatoren, hvilken kobling rager ut fra beholderen eller trykkregulatoren og omfatter en tappformet del (32; 144) med en indre kanal (52; 150) for å danne kommunikasjon mellom trykkregulatoren og beholderen, idet den ene av disse har en koblingsdel (66; 120) innrettet til innføring av den tappformede del (32; 144), karakterisert ved at et første tetteelement (58; 158) er anordnet mellom kanalen (52; 150) .og beholderen eller trykkregulatoren, mens et annet tetteelement (60; 160) er anordnet på motsatt side av kanalen i forhold til det første tetteelement, slik at tetteelementene (58, 60; 158,

160) mellom seg avgrenser et ringformet rom mellom den tappformede del (32; 144) og koblingsdelen (66; 120), for utligning av de krefter som gassen utøver, at tetteelementene gir tilstrekkelig friksjon til å holde den tappformede del (32; 144) og koblingsdelen sammen, og at den tappformede del (32; 144) eller koblingsdelen inneholder en ventil (36; 128) som kommuniserer med kanalen (52; 150) og som åpnes når den tappformede del og koblingsdelen kobles sammen.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tetteelementene (58, 60; 158, 160) er O-ringer som befinner seg i spor i den tappformede del (32; 144).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at koblingsdelen (66; 120) omfatter et ventillegeme (42) og en fjær (44) som søker å drive dette til lukkestilling.

4. Anordning som angitt i krav 1 3, karakterisert ved at koblingsdelen (66) omfatter en ventileringsåpning (72).

5. Anordning som angitt i krav 1-4, karakterisert ved at den tappformede del (32; 144) er innrettet til å føres ovenfra ned i koblingsdelen (66; 120) .