NO154686B

NO154686B - Ekstruderhode .

Info

Publication number: NO154686B
Application number: NO810055A
Authority: NO
Inventors: Ramon Ribo Casals; Jaime Ribo Casals
Original assignee: Ramon Ribo Casals; Jaime Ribo Casals
Priority date: 1980-03-12
Filing date: 1981-01-09
Publication date: 1986-08-25
Also published as: DE3108603C2; FR2477955B1; GB2072084B; CA1160012A; GB2072084A; DE3108603A1; NO810055L; FR2477955A1; NO154686C; ES8100151A1; ES489439A0; NL8006860A; US4362488A

Description

Oppfinnelsen vedrører et ekstruderhode for fremstilling av vevnadsforsterkede ror, som angitt i innledningen til patent-

krav l's innledning.

Et slikt ekstruderhode er k]ent ifra DE-OS 2137059.

Det er funnet av den vanlige fremgangsmåte for fremstilling

av rør av denne type i henhold til de spanske patenter nr.

246817 (Leonce Marie Kraffe de Lanbarede) og nr. 338021 (Jaime Ribo Batlle) har en rekke ulemper, blant hvilke kan nevnes

følgende: a) Det er ikke mulig å arbeide med forskjeilige 'materialer for de indre og ytre lag av røret. b) Det er heller ikke mulig å benytte samme materiale i kvantitativt forskjel-

lig sammensetning. c) Arbeidshastigheten er meget langsom,

og det er ikke mulig å innstille nettdannelsesystemet for å

oppnå høyere vulkaniseringshastigheter når det benyttes vulkan-iserbare elastomerer. d) Bruken av kombinasjoner av elastomerer, termoplaster, termoplastisk gummi, suspensjoner og oppløsninger er ikke mulig. e) Utformingen av vanlige ekstruderhoder til-

later ikke en fullstendig regulering av termperaturen for mate-rialene som utgjør innsiden og utsiden av rørene. f) Da rørene må fremstilles av et enkelt materiale, er en kontinuerlig måling av tykkelsen for de indre og de ytre lag ikke mulig. g) Det resulterende rør må bestandig ha samme farge innvendig og ut-vendig, da det samme hodet ikke separat kan ekstrudere for-

skjellige materialer for avtetting og belegging for anvendelse på forsterkende tekstilkjerner.

Ved den fra DE-OS 2137059 kjente ekstruder, som muliggjør

en belegging med to ulike materialer, er dorens ringformede fordypning anordnet i en avstand på nedstrømssiden av det om-

rådet hvor materialet for innersjiktet trenger igjennom forsterkningen. Dette materialet styres inn i fordypningen gjen-

nom spor og kanaler, slik at det bare er relativt tyntflytende 'materialer som kan bearbeides, i forbindelse med grovemaskede forsterkninger. Ved tyktflytende materialer og/eller en

kraftig og med små masker utført forsterkning kan forsterkningen ikke lenger i tilstrekkelig grad gjennomtrenges av det materialet som skal benyttes i innersjiktet.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et ekstruder-

hode som muliggjør en tilforming av ulike sjikt med mulighet for stort sett vilkårlig valg av de anvendte materialer,

altså også meget småmasket vevnadsforsterkning og materialer med relativt høy viskositet.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et ekstruderhode med

de kjennetegnende trekk som fremgår av patentkrav l's karak-teristikk.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp

av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: Fig.l et skjematisk riss av ekstruderhodet, som

illustrerer driftsprinsippet,

fig.2 en praktisk utforming av hodet,

fig.3 et tverrsnitt langs linjen III-III på fig.2, fig.4 - 7 delriss av vesentlige deler av hodet,

fig.8 en alternativ utforming av ekstruderhodet,

fig.9 et tverrsnitt langs linjen IX-IX på fig.8, og fig.10 en utforming med en annen anordning av inn-matingstrakten, igjen i skjematisk form.

Til fremstilling av rør av den type det er tale om, som be-

står av en rørformet vevnadsforsterkning 1, et indre lag 2

og et ytre lag 3, benyttes en dor 4, langs hvilken vevnads-røret 1 bringes til å bevege seg når det går inn i maskinen,

slik det fremgår av diagrammet på fig.l.

Doren 4 har en nakkedel eller inntrykning 5, som tillater at materialet som benyttes til fremstilling av det indre lag 2 og som kommer fra trakten 6 i maskinen kan anbringes tvers over vevnadsforsterkningen 1. Det ytre lag 3, hvis materiale kommer fra den andre trakt 7 i maskinen, føres ganske enkelt langs det ytre område og passerer således ikke gjennom maskene til vevnadsrøret 1.

På fig.l har ekstruderhodet, som er betegnet med 8, i dette tilfelle to trakter 6 og 7 som er plassert vinkelrett til eller i en vinkel til røraksen og står i forbindelse med fullstendig adskilte ledninger og konsentriske passasjerer som fremfører de to materialer 2 og 3, slik at disse kan be-legge vevnadsforsterkningen eller kjernen 1 tett på begge sider eller med to lag.

Ved den alternative utførelse som er vist på fig.10 er de

to innmatingstrakter 6 og 7 plassert etter hverandre og kan anbringes i enten horisontalplanet eller vertikalplanet, men bestandig på en slik måte at den trakt 7 som tilfører det ytre materiale 3 er nær utløpsåpningen, mens den andre trakt som tilfører det indre materiale 2 er plassert ved den bakre ende og sammenfaller med nakkedelen eller den ringformede inntrykning 5 i doren 4, slik at dette materialet 2 kan strømme inn på innsiden for dannelsen av tilsvarende lag av røret.

Ved vanlig arbeidsutforming (fig.2 - 7) har hodet til forskjell fra den skjematiske utførelse i fig.l en bakre ende 9 med en sylindrisk åpning 10 som er større i diameter enn doren 4. Denne forskjell i diameter gir et ringrom som svarer til tykkelsen for vevnaden 1. Ved den andre ende er en åpning 11 beregnet på tykkelsen til det ferdige rør 1,2,3.

Legemet til hodet 8 omfatter et ytre rørformet element 12 med passasjerer 13 for sirkulasjon av et temperaturregulerende medium. Passasjene er lukket av en tildekning 14, og det rør-formede element 12 har åpninger ved diametralt motsatte punkter 15 og 16 som står i forbindelse respektivt med traktene 6 og 7, hvis utforming fremgår av fig.2.

Konsentrisk anbragt på den ytre vegg av elementet 12 er et annet også rørformet element 17, som har en åpning 18 som sammenfaller med åpningen 15 eller elementet 12, og en skrå-tilskjøring ved punktet 19, som klart vist i detalj på fig.4.

Etter elementet 17 følger et annet element 20, også med rør-form, med en åpning 21 som svarer til åpningene 15 og 18. Nevnte element 20 har form av en sylinder pluss en avkortet konus, med den avsmalnede del utformet med et indre rom 22

for et temperaturregulerende fluidum-:—Frg.5—på sin- side viser utformingen av dette element 20, i hvilket det er innpasset et annet rørformet element 23, som også er skråtilskåret 24 (se fig.6) .

Til slutt er det konsentrisk tilpasset til doren 4 et rørform-et element 25 med den temperaturregulerende passasje 26 og en 1 det vesentlige avsmalnet spiss, slik det fremgår av fig.7.

Ved utgangsenden av hodet og mellom delene 20 og 12 er det en slags dyse 27m også med en passasje 27', for temperaturreguler-ingsfiuidumet. Denne dyse retter materialet som kommer fra trakten 7 mot hylsen 28, som har en åpning 29, som vanligvis er større enn inngangsåpningen 10.

Når alle elementer er sammensatt, dannes to ringformede passasjerer 3 0 og 31 i hodet, hvorav den første er for materialet 2 og den andre for materialet 3, hvilke materialer respektivt vil bli benyttet for dannelsen av de indre og ytre lag av røret.

De foran nevnte ringformede passasjer 30 og 31 ender ved punkter 32 og 33. Gjennom den første av disse går vevnadsrøret når det mates frem, mens den andre møter utsiden av vevnadsrøret, som tidligere er belagt med laget 2 og som går fra 32 til 33 langs utsiden av nakkedelen 5 i doren 4. I området til denne nakkedel 5 er det anordnet et annet ringformet element 34, som fører såvel vevnaden 1 som materialet som kommer fra trakten 6. Den langsgående vei gjennom hele hodet er betegnet med 35 (fig-3).

Hodet som er vist på fig.8 og 9 adskiller seg i utforming fra det som er vist på fig.l. Spesielt elementene 20 og 25 til sistnevnte består her av to elementer 20' og 20'' og 25' med ■ 25'', som er utstyrt med respektive varmebehandlingspassasjer 22' og 26'. Trakten 6 står i forbindelse med den ringformede utløpsåpning 32 (dannelsen av det indre lag på vevnadsrøret er ikke inntegnet på fig.8 og 9), mens trakten 7 står i forbindelse med 33 (dannelsen av det ytre lag) gjennom rommet 31' . Dette hode virker på samme måte som det i henhold til den første utforming.

Egnede forbindelser blir benyttet som materialer for det indre og det ytre lag 2, henholdsvis 3. Elastomere, termoplaster, termoplastisk gummi, dispersjoner og oppløsninger kan benyttes. Nedenfor er det oppstilt som eksempel noen av de tallrike forbindelser som kan tildannes til det samme formål:

Som en termoplast kan en formel som følgende bli benyttet for begge lag:

Fremgangsmåten for bruk av hodet fremgår av tegningene. Fremgangsmåten kan sammenfattes på følgende måte:

Utform ing i henhold til fig. 1 og 2.

Innmatingstraktene 6 og 7 er plassert i samme nivå, i et hori-sontalplan eller i en vinkel til hverandre. Når vevnadsrøret igjen mates gjennom og beleggmaterialene 2 og 3 føres til ektruderingsenden, vil belegging av innsiden og utsiden finne sted samtidig, og vevnaden 1 blir fullstendig innleiret i massen som en helhet, som er klart adskilt i to separate lag som er irreversibelt saminenbundet gjennom maskene til vevnaden.

Til alle tidspunkter under denne ekstrudering vil hele maskin-hodet holdes ved riktig temperatur av reguleringssystemet ved bruk av en egnet væske som sirkulerer gjennom passasjer 13,22,

26 og 27'. I tilfelle av fig.8 vil hodet virke på samme måte,

idet de eneste forskjeller er i oppbyggingen eller den geome-

triske form for hodet og passasjene for temperaturregulerings-

væsken.

Utforming ifølge fig. 10.

De to innmatingstrakter 6 og 7 blir plassert etter hverandre i omvendt rekkefølge, hvorved sistnevnte tilfører materialet 3 for dannelsen av det ytre lag og den første tilfører materialet 2 for dannelsen av det indre lag. I dette tilfelle er ekstru-deringen ikke gullstendig samtidig, da vevnadsforsterkningen 1 tildekkes på utsiden etter at den har mottatt den indre beleg-ning. Sluttresultatet er imidlertid det samme, da røret bygges opp av to lag av beleggmaterialet med den rørformede vevnadsforsterkning 1 innleiret mellom lagene.

Fordelene som oppnås med et ekstruderhode i henhold til oppfinnelsen er mange og vesentlige. Blant disse kan nevnes følgende: 1) Materialer som danner laget 2 (det lag som gjør røret im-permeabelt) og laget 3 (det ytre lag på røret) kan ha forskjellige egenskaper. 2) Det indre lag 2 og det ytre lag 3 kan ha forskjellige far-ger og tykkelser. 3) Selv hvis det samme polymermateriale benyttes for lag 2 og 3, kan ingrediensene være kvantitativt varierte, slik at de fysikalske og kjemiske forhold for de to lag vil være

forskj ellige.

4) Materialer som inntil nå ikke var brukbare ved fremstilling kan benyttes. 5) Høyere fremstillingshastigheter og nøyaktig regulering av temperaturen i alle deler av hodet oppnås.

Claims

1. Ekstruderhode for kontinuerlig fremstilling av vevnadsforsterkede rør, særlig slanger, med innersjikt og yttersjikt av ulike materialer, med en sentral dor hvorpå forsterkningen føres gjennom ekstruderhodet, og med to ringformede kanaler, av hvilke den ene fører materialet for yt-tersjiktet til forsterkningens ytterside og den andre retter materialet for innersjiktet mot et frittliggende område av forsterkningen, hvorfra materialet etter å ha trengt igjennom forsterkningen går til forsterkningens innside via en ringformet fordypning på doren, karakterisert ved at dorens ringformede fordypning (5) er anordnet nøyaktig under det frittliggende, av<f>inners" <j>~T Jet m at e"r i a 1 e t~~~<g>j<é>n n<o>m trengte område av forsterkningen (1), at de to ringformede kanaler (30,31) er dannet mellom tre koaksialt med doren (4) anordnede rørformede elementer (12,20,25), hvorav det midtre element (20) avsluttes med et dyseformet avsmalnende avsnitt mellom munningene til de to kanalene (30,31), og ved at det i området til dorens (4) ringformede fordypning (5) er anordnet et ringformet element (34) som styrer forsterkningen (1) og materialet for innersjiktet.

2. Ekstruderhode ifølge krav 1, karakterisert ved at de tre rørformede elementer (12,20,25) har respektive gjennomgangsåpnmger (13 , 22 , 26 ) for et tempera-turreguleringsmedium.