NO154234B - Trykkf!lsomt klebemiddelpreparat, og klebende foliemateria le med et sjikt av dette. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et trykkfølsomt klebemiddelpreparat omfattende en blanding av et polymert vinyllaktam og en kopolymer av umettet ester og umettet syre.

Oppfinnelsen angår også et klebende foliemateriale

omfattende en fleksibel bærer og på denne et trykkfølsomt klebemiddelsjikt av ovenfor angitte type.

Trykkfølsomme klebemiddelpreparater påføres vanligvis på

den fleksible bærer ved belegning i form av en oppløsning eller en dispersjon i en egnet bærer slik som et organisk oppløsningsmiddel eller vann eller ved påføring i form av en varm smelte fri for bærer.

For å være brukbare må trykkfølsomme klebemiddelpreparater ikke bare ha god klebeevne, men også god kohesjonsstyrke og den ønskede høye adhesjonsgrad. Alle disse egenskaper henger vanligvis sammen med hverandre og en forandring i den ene forårsaker vanligvis en forandring i de andre.

Selv om forskjellige homopolymerer av akylakrylater og

med lav molekylvekt lenge har vært kjent å være klebrige materialer, har de hatt utilstrekkelig kohesjonsstyrke til å være brukbare i seg selv som trykkfølsomme klebemidler, spesielt de av den type som benyttes på tape eller liknende som er ment å feste til huden, og det har vært nødvendig å kopolymerisere dem med utvalgte andre monomerer for å

oppnå den ønskede kombinasjon av egenskaper slik som f.eks. beskrevet i US-PS 3.299.010.

Det har også lenge vært praksis å lage trykkfølsomme klebemiddelpreparater ved å blande sammen forenelige komponenter der hver i seg selv mangler en eller flere av de ønskede egenskaper, men som sammen tilfredsstiller kravene, slik tilfellet er ved blandinger av to forskjellige hydrofobe vannuoppløselige kopolymerer som beskrevet i US-PS 4.045.517. Det har også vært foreslått å omsette vannoppløselige poly(N-vinyllaktamer) med polymere karboksylsyrer (inkludert kopolymerer) for å danne vannuoppløselige preparater som kan brukes til et antall formål, slik som f.eks. beskrevet i US-PS 2.901.457. Som påpekt i dette patent i kolonne 4, linje 56-73, har reaksjonsproduktet som der beskrives alltid i det vesentlige de samme egenskaper og inneholder de to polymerkomponenter i de samme andeler, uansett andelene av de to som brukes for å lage produktet. Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse varierer på den annen side i egenskaper og i andeler av komponenter avhengig av andelene i utgangsmaterialet.

Videre har det vært angitt i Boyer-Kawenoki, "Compt. Rend.", ser. C. vol. 263, s. 278 (Chem. Abs. Vol. 65, 20283d) 1966

at et IR-spektrum av addisjonsproduktet av polyvinylpyrrolidon og polyakrylsyre indikerte hydrogenbinding mellom pyrrolidon karbonylgruppene og karboksylgruppene i polyakrylsyren.

I US-PS 3.975.570 i navnet Ono er det foreslått å forbedre fuktighetspermeabiliteten for konvensjonelle trykkfølsomme klebemidler som er kopolymerer av alkylakrylater med akryl-eller metakrylsyre ved å blande disse med hydroksyetylcellu-lose, og det ble angitt at blandinger av slike klebemidler med polyvinylpyrrolidon ikke vist forbedret fuktighetspermea-bilitet.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår i henhold til dette et trykkfølsomt klebemiddelpreparat omfattende en blanding av et polymert vinyllaktam og en kopolymer av umettet ester og umettet syre, og dette preparat karakteriseres ved at det i det vesentlige består av en optisk klar blanding av (1) en vannoppløselig polymer av et vinyllaktam med formelen

der X betyr en alkylenbro med 3-5 karbonatomer, eller en kopolymer derav med 1-80 mol-% kopolymeriserbar monomer inneholdende en polymeriserbar etylenisk umettet funksjon, og (2) en klebrig vannuoppløselig kopolymer på basis av (A) en ester eller en blanding av estere med formelen

der R' betyr hydrogen eller metyl og R-^ betyr alkyl med

1-14 karbonatomer, og (B) fra 1-12 vekt-%, beregnet på kopolymeren, av en etylenisk umettet monomer inneholdende en syregruppe, idet vinyllaktampolymeren eller -kopolymeren er tilstede i en mengde på 1-30 vekt-% av blandingen og har en glasstemperatur på 20-150°C, og den klebrige kopolymer har en glasstemperatur under 0°C og er tilstede i en mengde på 70-99 vekt-% av blandingen og er i det vesentlige fri for tverrbinding og har en viskositet på mindre enn 50.000 cP ved 176,7°C, slik at den i seg selv har utilstrekkelige kohesjonsegenskaper til å være brukbar som trykkfølsomt klebemiddel.

Oppfinnelsen angår også et klebende foliemateriale omfattende en fleksibel bærer og på denne et trykkfølsomt klebemiddelsjikt av ovenfor nevnte type, og foliematerialet karakteriseres ved at klebemiddelsjiktet består av en optisk klar blanding av den type som er beskrevet ovenfor.

Ifølge oppfinnelsen kreves det en optisk klar blanding.

Dette for å sikre at den blandede PVP forsterker den kohesive styrke i komponent (2) som i seg selv har utilstrekkelig kohesiv styrke til å være brukbar som trykkfølsomt klebemiddel. Det er ingen indikasjon i det ovenfor nevnte Ono-patent at den blanding som er beskrevet i kontrolleksempel 11 i det patent er av denne type. Videre kan polymeren i det nevnte patent eksempel 1 benyttes som adhesiv.

Blandingen av PVP i mengder på 1-30% forbedrer vannpermeabiliteten, mens dette ikke skjer i det patentet det er henvist til ovenfor. Dette er en ytterligere indikasjon på den fundamentale forskjell mellom blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse og den enkle sammenblanding i det nevnte patent.

Kopolymeren i patentet det henvises til i dettes eksempel

1 har tilstrekkelig kohesiv styrke til å kunne benyttes i seg selv som et trykkfølsomt klebemiddel. Dette på grunn av tverrbinding. Imidlertid er tverrbindingen ikke slik at den gjør polymeren uoppløselig i etylacetat. Foreliggende kopolymer må ha en lav viskositet for å muliggjøre at den kan benyttes som varmsmelte. Det er ikke beskrevet noe i det nevnte patent at kopolymeren påføres som noe annet enn en oppløsning. Det er klart at kopolymeren (2) som beskrevet ovenfor ifølge oppfinnelsen med sin lavviskositets-krav er oppløselig i organiske oppløsningsmidler, langt mere enn det som beskrives i Onos patent. Tverrbindings-graden som er tillatelig er langt høyere i patentet enn det som tillates ifølge oppfinnelsen. Patentet må ganske enkelt tillate oppløsning i organiske oppløsningsmidler, mens det ifølge oppfinnelsn må være en viskositet på mindre enn 50.000 cP ved ca. 175°C for å kunne tillate varmsmelte-påføring.

N-vinyllaktamene, polymerene og kopolymerene som kan benyttes ifølge oppfinnelsen inkluderer de som har formelen hvori X betyr en alkylenbro med 3-5 karbonatomer slik som 1- vinyl-2-pyrrolidon, l-vinyl-5-metyl-2-pyrrolidon, 1-vinyl-2- piperidon og N-vinyl-£-kaprolaktam. De kopolymeriserbare monomerer med hvilke N-vinyl-laktamene kan kopolymeriseres for å danne kopolymerer inneholdende 20-99 mol-% N-vinyllaktam og tilsvarende 1-20 mol-% kopolymer omfatter vinylacetat og alkylakrylater og -metakrylater hvori akrylgruppen inneholder fra 1-14 karbonatomer. Disse polymerer og kopolymerer kan ha molekylvekter fra 10.000 til 1.000.000 og mer og de har en glassdannelsestemperatur fra 20-150°C. Polymerene og kopolymerene av l-vinyl-2-pyrrolidon er foretrukket. Kopolymeren kan eventuelt være vannoppløselig. Mengden N-vinyllaktampolymer eller -kopolymer i blandingen kan variere fra 1-30 vekt-% av blandingen, avhengig av den angjeldende polymer eller kopolymer som er tilstede og de spesielle egenskaper som ønskes fra blandingen.

Mengden av klebrig kopolymer som er tilstede i blandingen

kan varieres fra 70-99 vekt-% av denne. Fortrinnsvis inneholder det trykkfølsomme klebemiddelpreparat kun blandingen av polymer eller kopolymer N-vinyllaktam og den spesifiserte klebrige kopolymer selv om små mengder konvensjonelle addi-tiver slik som stabiliseringsmidler også kan være tilstede for å forhindre forringelse av blandingen under behandling med forhøyede temperaturer. Andre konvensjonelle addi-

tiver slik som pigmenter, fargestoffer osv. kan også være tilstede.

Den etylenisk umettede monomer som inneholder en syregruppe og som er kopolymeriserbar med esteren for å danne den klebrige kopolymer kan inneholde en karboksylsyregruppe eller en sulfon- eller fosfonsyregruppe slik som akryl-eller metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre, 2-sulfoetyl-metakrylat og 1-fenylvinylfosfonsyre. Fortrinnsvis er syregruppen i den etyleniske monomer karboksylisk, idet akrylsyre er den foretrukne monomer. Esteren med hvilken den etyleniske umettede monomere syre kopolymeriseres for å danne den klebrige kopolymer er f.eks. butylakrylat, 2-etylheksylakrylat, laurylakrylat og de tilsvarende metakrylater eller blandinger derav. Estere av akrylsyre med blandinger av forskjellige alkoholer med fra 1-14 karbonatomer er foretrukket og spesielt foretrukket er alkylakrylater hvori alkylgruppene har fra 4-8 karbonatomer. Koply-meren behøver ikke å være en som består bare av den spesifiserte estermonomer og etylenisk umettede monomer inneholdende en syregruppe, men kan inneholde opptil 20 vekt-%

av den totale kopolymer av en annen kopolymeriserbar etylenisk umettet monomer slik som vinylacetat, styren, akryl-nitril osv. Generelt påvirker nærværet av en slik tredje monomer i kopolymeren ikke ugunstig egenskapene for det trykkfølsomme klebemiddel og kan være ønskelig i enkelte tilfeller for å redusere omkostningene eller for å øke kohesj onsstyrken.

Blandingen kan fremstilles ved å blande sammen oppløsninger eller dispersjoner av N-vinyllaktampolymeren eller kopolymeren og den klebride kopolymer i en hvilken som helst ønsket bærer eller oppløsningsmiddel som er blandbare med hverandre, og deretter å fjerne bæreren eller oppløsnings-midlet, f.eks. ved fordampning. Det er også mulig å blande polymerene eller kopolymerene i konvensjonelt blandeutstyr slik som en to-valsemølle eller en Sigma-blander. Således kan f.eks. blandingen dannes ved å irøre en oppløsning av vinyllaktampolymeren eller kopolymeren, f.eks. den opp-løsning som stammer fra polymeriseringsreaksjonen selv når det gjelder en kopolymer, av de ønskede monomerer i de ønskede andeler for den klebrige kopolymer, tilsette en initiator og varme opp for å danne den klebrige kopolymer i den samme oppløsning. Oppløsningsmidlet kan fjernes ved forflyktigelse etter at den andre polymerisering er ferdig.

Når det gjelder de blandinger som inneholder mengder av N-vinyllaktampolymer eller -kopolymer nær den øvre del

av det spesifikke området for egenskaper, f.eks. fra 10-

30 vekt-% av blandingen, viser det trykkfølsomme klebemiddelpreparat øket vanndamppermeabilitet sammenliknet med preparater som inneholder mindre mengder polymer. Dette er et fordelaktig trekk når klebemiddelstrimlene eller foliene har porøs basis som er ment å påføres på huden.

Selv om forskjellige polymerer og kopolymerer vanligvis anses å være uforenelige med hverandre når de blandes og ute av stand til å danne en homogen blanding med egenskaper forskjellige fra hver av komponentene, er blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse optisk klare og høyst noe sløret av utseende, bevis på at blandingene er homogene i det minste til den grad at ingen diskrete partikler av noen av komponentene som er større enn 4000 Å i diameter er tilstede. På grunn av denne homogenitet økes den lave kohesjonsstyrken for den klebrige kopolymer og den høye fluiditet reduseres på grunn av nærværet i blandingen av N-vinyllaktampolymeren eller -kopolymeren som virker som

et forsterkningsmiddel.

Blandingene ifølge foreliggende oppfinnelse kan påføres på en hvilken som helst av de vanlige fleksible underlag eller forsterkninger som benyttes for fremstilling av klebemiddel-bånd og folier enten ved utspredning, belegning eller støping av en blandet oppløsning eller dispersjon av blandingen på underlaget for deretter å fjerne oppløsningsmidlet eller den flytende bærer, f.eks. ved fordampning; imidlertid har blandingene den unike evne at den kan påføres i smeltet tilstand ved bruk av konvensjonelt varmsmelteutstyr fordi varmsmelteviskositetene er mindre enn 100.000 cP ved 176,7°C, det er ikke nødvendig med tverrbinding av blandingen. Konvensjonelle trykkfølsomme klebemidler inneholdende kopolymerer av alkylakrylater eller akryl- eller metakrylsyre med tilstrekkelig høy viskositet til å ha adekvat kohesjonsstyrke har en smelteviskositet over 100 . 000 cP ved 176,7°C

og kan ikke påføres på underlag i smeltet tilstand ved bruk av konvensjonelt utstyr.

For å oppnå maksimal stabilitet og levetid for blandingen

kan det være ønskelig i det trykkfølsomme adhesivpreparat i tillegg til N-vinyllaktampolymeren eller -kopolymeren og den klebrige kopolymer å innarbeide en liten mengde av et konvensjonelt stabiliseringsmiddel slik som 1 vekt-% tetrakis-(2,4-ditert-butylfenyl)-4,4<1->bifenylendifosfonit.

De følgende spesifikke eksempler er ment å illustrere oppfinnelsen. Molekylvektene som angis er toppmolekylvektene slik det bestemmes ved gelpermeasjonskromatografi.

Eksemplene 1- 15

En serie klebrige kopolymerer av alkylakrylater med varierende andeler av akrylsyre ble fremstilt ved konvensjonell oppløsningspolymerisering ved oppløsning av de ønskede andeler monomer i et egnet oppløsningsmiddel slik som benzen eller etylacetat og ved som polymeriseringsinitiator å benytte en liten mengde, 0,1 vekt-% av monomeren, av en fri radikalinitiator slik som benzoylperoksyd eller 2-t-butylazo-2-cyanopropan. Polymeriseringen ble gjennomført ved 85-95°C til en høy omdanningsgrad, i størrelsesorden 97%, for å oppnå kopolymerer med utilstrekkelig kohesjonsstyrke til alene å kunne benyttes som trykkfølsomme klebemidler med molekylvekt fra 62.000 til 566.000. Disse kopolymerer var etter fjerning av oppløsningsmidlet ved oppvarming i vakuum aggressivt klebende av art, men manglet tilstrekkelig kohesjonsstyrke til å være tilstrekkelig trykkfølsomme klebemidler i seg selv. En oppsummering av kopolymerene og molekylvektene følger nedenfor:

En serie l-vinyl-2-pyrrolidon-homopolymerer, alle vannopp-løselige, men med forskjellige angitte molekylvekter, ble oppnådd fra konversielle kilder som følger:

I tillegg ble det fremstilt en serie l-vinyl-2-pyrrolidon-kopolymerer inneholdende varierende andeler vinylacetat, butylmetakrylat og metylmetakrylat ved oppløsning av de ønskede andeler av monomerene i et egnet oppløsningsmiddel slik som etylacetat, eller en blanding av dioksan og etyl-alkohol, osv. og ved som initiator å benytte omtrent 0,1 vekt-% av en friradikal danner slik som benzoylperoksyd eller azobis-iso-butyronitril. Polymeriseringen ble gjen-nomført ved 85-95°C til en omdanningsgrad på omtrent 90% og kopolymeren ble felt ut i renset form ved å helle en fortynnet oppløsning (ca. 10 vekt-%) dråpevis i overskudd av metanol. Disse kopolymerer hadde følgende sammenset-ninger :

Blandinger av de foregående to serier i varierende vektan-deler ble deretter fremstilt som vist i tabell I. I enkelte tilfeller ble den klebrige akrylatkopolymer, fremdeles i oppløsning i oppløsningsmidlet der den ble polymerisert, blandet med en oppløsning av polyvinylpyrrolidon i et for-enelig oppløsningsmiddel slik som kloroform, og de to opp-løsningsmidler ble deretter fjernet ved forflyktigelse med redusert trykk. I andre tilfeller ble oppløsningsmidlet først fjernet fra oppløsningen av klebrig akrylatkopolymer ved oppvarming under redusert trykk og den oppløsningsmiddel-frie kopolymer ble deretter blandet med oppløsningsmiddelfrie polyvinylpyrrolidon på en oppvarmet 2-valsemølle. Blandingen ble deretter påført på et standard underlag bestående av

en 0,04 mm tykk polyetylentereftalatfilm (Mylar), idet blandingen som ble fremstilt i oppløsning ble påført ved utspreding av oppløsningen på filmen før fordamping av oppløsningsmidlet og blandingen som ble fremstilt ved maling ble påført ved kalandrering. Produktet i hvert tilfelle var en trykkfølsom tape med et klebemiddelsjikt med en tykkelse fra 0,025 til 0,075 mm.

Adhesivegenskapene i tapen ble deretter bestemt og man oppnådde de resultater som er angitt i den følgende tabell. Prøvens klebeevne ble bestemt ved hjelp av en "Polyken" klebeevnetester som beskrevet i US-PS 3.214.971 med de fire følgende funksjonelle deler: (1) en sylindrisk stålsonde festet til kompresjonsfjæren i (2) en serie L "Hunter" måler for mekanisk kraft (Hunter Spring Company, brosjyre 750/FG, revidert februar 1961), (3) en ring med en åpning litt større enn diameteren for sonden og (4) en bærer for ringen som beveges ned for å bringe ringen rundt sonden og deretter opp for å fjerne ringen fra denne. Bæreren beveger seg med en hastighet av 2,5 mm pr. sek. Ved begynnelsen av prøven befinner bæreren seg på det øverste punkt av sin bevegelsesbane og ringen hviler på bæreren slik at åpningen i ringen er i linje med sonden anbrakt under den. Ved utførelse av prøven blir en strimmel av tapen anbrakt på ringen, adhesiv-siden ned, og spent over ringåpningen. Når bæreren drives nedover av synkronmotoren blir adhesivoverflaten som ekspo-neres gjennom åpningen brakt i kontakt med den flate over-flate av sonden slik at tapen og ringen som er festet til denne hviler på sonden nær bæreren beveger seg lenger nedover sin bevegelsesvei. Bæreren snur deretter sin bevegelse og vender tilbake for å hente ringen og derved separerer tapen fra sondeoverflaten. Separasjonen begynner etter ett sekunds kontakt mellom sonde og adhesiv. Kraften som er nødvendig for å separere tapen fra prøven noteres på en måler. Den anførte verdi er klebeverdien. Målingene skjedde ved å benytte en belastning på 100 g/cm2 .

Avskrellingsadhesjonsverdien representerer den kraft som

er nødvendig for å fjerne en 2,5 cm bred adhesivtape fra en rustfri ståloverflate etter kontakt med denne i 2 minutter ved en temperatur på ca. 24°C. Tapen strippes av fra over-flaten i en vinkel på 180° i en hastighet på ca. 30 cm/min.

Krypmotstandsevnen bestemmes ved hjelp av et rør av polert rustfritt stål med en ytre diameter på 2,5 cm, anbrakt horisontalt i et kammer for konstant temperatur som holder en temperatur på 40°C ± 1°C. Røret er utstyrt med en spalte på ca. 1,6 mm som strekker seg langs den øvre flate paral-lelt med røraksen. En lengde på ca. 15 cm adhesivtape som skal prøves henges over røret med adhesivoverflaten i kontakt med røret og med den frie ende nedover omtrent like langt på samme side av røret idet tapet strekker seg på tvers av spalten loddrett på denne. Hver lengde av tapen er ikke over 2 5 mm bred og til hver av de nedre ender festes en vekt på ca. h kg pr. 2,5 cm båndbredde. Etter at den vektbelastede tape var holdt i kammeret i 15 minutter, ble tapen skåret over på tvers langs åpningen i spalten og tiden i timer som gikk med for en nedadgående bevegelse for hver ende på 12,7 mm ble målt. Krypmotstandsevnen uttrykkes i timer.

Smelteviskositeten ved 176,7°C måles som Brookfield Thermosel ("Viskosimeter modell RVT") viskositet ved bruk av en SC4-27 spindel ved 2,5 omdreininger pr. minutt.

Resultatene er vist i tabell I.

Visse preparater av blandinger av alkylakrylatkopolymerer inneholdende høyere andeler av PVP har en vannpermeabilitet som er to ganger større enn dette eller mer (Tabell II)

enn de konvensjonelle, ikke-blandede trykkfølsomme akrylat-adhesiver. Vannpermeabiliteten for et adhesiv er en ønskelig egenskap, spesielt når det gjelder adhesivtape produkter i forbindelse med sårbehandling og helsevesen. Den måles i henhold til ASTM E96 Prosedyre E.

Blandingen i hvert av eksemplene er en optisk klar blanding

(uttrykket omfatter også meget lett slørede blandinger)

og slik det fremgår av det foregående, danner alle blandingene brukbare trykkfølsomme adhesivbånd. Det er også klart fra de etterfølgende tabeller hvilken virkning som oppnås

ved variasjoner - i mengden av akrylsyren som.er tilstede i den klebrige kopolymer, molekylvekten for kopolymeren,

de relative andeler kopolymer i forhold til vinylpyrrolidon-polymer eller -kopolymer og molekylvekten for polyvinylpyrrolidon. For optimal adhesivegenskaper i blandingen er det vanligvis nødvendig med mindre andeler enn vinyl-laktamkopolymer og også mindre andeler enn vinyllaktam i denne kopolymer etter hvert som mengden sur komonomer i den klebrige kopolymer øker. Andelene i andre blandinger ifølge oppfinnelsen kan lett bestemmes ved ekstrapolering eller intrapolering utfra de ovenfor angitte resultater idet man må holde for øye at mindre mengder sure komonomerer er nødvendig når en sulfon- eller fosfonsyregruppe er tilstede, for å oppnå den samme virkning som når det benyttes en karboksylsyregruppe.

Liknende resultater kan oppnås ved å bruke kopolymerer

av akrylsyren med andre alkylakrylater eller blandinger derav og ved å bruk andre vannoppløselige polyvinyllaktamer i stedet for polyvinylpyrrolidon.

Claims (8)

1. Trykkfølsomt klebemiddelpreparat omfattende en blanding av et polymert vinyllaktam og en kopolymer av umettet ester og umettet syre, karakterisert ved at det i det vesentlige består av en optisk klar blanding av (1) en vannoppløselig polymer av et vinyllaktam med formelen der X betyr en alkylenbro med 3-5 karbonatomer, eller en kopolymer derav med 1-80 mol-% kopolymeriserbar monomer inneholdende en polymeriserbar etylenisk umettet funksjon, og (2) en klebrig vannuoppløselig kopolymer på basis av (A) en ester eller en blanding av estere med formelen der R' betyr hydrogen eller metyl og betyr alkyl med 1-14 karbonatomer, og (B) fra 1-12 vekt-%, beregnet på kopolymeren, av en etylenisk umettet monomer inneholdende en syregruppe, idet vinyllaktampolymeren eller -kopolymeren er tilstede i en mengde på 1-30 vekt-% av blandingen og har en glasstemperatur på 20-150°C, og den klebrige kopolymer har en glasstemperatur under 0°C og er tilstede i en mengde på 70-99 vekt-% av blandingen og er i det vesentlige fri for tverrbinding og har en viskositet på mindre enn 50.000 cP ved 176,7°C, slik at den i seg selv har utilstrekkelige kohesjonsegenskaper til å være brukbar som trykkfølsomt klebemiddel.

2 . Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at X betyr -CH2-CH2-CH2-.

3 . Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at R<1> betyr hydrogen og (B) er akrylsyre.

4 . Preparat ifølge krav 2, karakterisert ved at vinyllaktam er tilstede som kopolymer med vinylacetat eller et alkylakrylat eller -metakrylat.

5 . Preparat ifølge krav 1,karakterisert ved at betyr alkyl med 4-8 karbonatomer.

6. Preparat ifølge krav 5, karakterisert ved at betyr n-butyl.

7 . Preparat ifølge krav 5,karakterisert ved at R^ betyr 2-etylheksyl.

8 . Klebende foliemateriale omfattende en fleksibel bærer og på denne et trykkfølsomt klebemiddelsjikt, hvilket klebemiddelsjikt omfatter en blanding av et polymert vinyllaktam og en kopolymer av umettet ester og umettet syre, karakterisert ved at klebemiddelsjiktet består av en optisk klar blanding av (1) en vannoppløselig polymer av et vinyllaktam med formelen der X betyr en alkylenbro med 3-5 karbonatomer, eller en kopolymer derav med 1-80 mol-% kopolymeriserbar monomer inneholdende en polymeriserbar etylenisk umettet funksjon, og (2) en klebrig vannuoppløselig kopolymer på basis av (A) en ester eller en blanding av estere med formelen der R' betyr hydrogen eller metyl og R-^ betyr alkyl med 1-14 karbonatomer, og (B) fra 1-12 vekt-%, beregnet på kopolymeren, av en etylenisk umettet monomer inneholdende en syregruppe, idet vinyllaktampolymeren eller -kopolymeren er tilstede i en mengde på 1-30 vekt-% av blandingen og har en glasstemperatur på 20-150°C, og den klebrige kopolymeren har en glasstemperatur under 0°C og er tilstede i en mengde på 70-99 vekt-% av blandingen og er i det vesentlige fri for tverrbinding og har en viskositet på mindre enn 50.000 cP ved 176,7°C, slik at den i seg selv har utilstrekkelige kohesjonsegenskaper til å være brukbar som trykkfølsomt klebemiddel.