NO154064B - Avgasskjel. - Google Patents

Abstract

Kjelen er konstruert som en vannrorskjel hvori varmevekslerflatene er ror-spiraler (11). Kjelen er fortrinnsvis sylindrisk og rørene har ringform slik det. fremgår ovenfor. Mellomrommet inne i den innerste rorspiral benyttes som en ornføringskanal i kjelen. Omføringskanalen (13) er slik utformet at den også fungerer som en absorpsjonslyddemper. For å forbedre lyddempningse f f ek-tiviteten, kan demperen være forsynt med en ytterligere dempningssylinde r (15, 16, 23). En gnistbryter (17) er anordnet som en bære- eller stotte-konstruksjon for den ytterligere dernpningssylinder. En kanal (18), som strekker seg inn i kjelen, er utformet slik at den leder alle avtrekksgasser til den lyddempende ornføringskanal (13) når et reguleringsorgan (12) på toppen av lyddemperen befinner seg i åpen stilling. Også strømningen i konveksjonsseksjonen (21) blir indirekte regulert ved hjelp av det samme reguleringsorgan (12).

Description

IimstilUiar anordning for innmatning og utmatning av væske i en motstrømsvirkende ekstraksjonssentrifuge.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

anordning for omstilling av væskeinnløp og væskeutløp i motstrøms-ekstraksjonssentrifuge inneholdende en sylindrisk rotor på en aksel samt et antall radielt fordelte separatorbånd i rotoren, hvilke er forsynt med relativt små hull for gjen-nomslipning av væskene, idet kanaler er anordnet i akselen for tilførsel av tyngre væske til området nær rotorens aksel og for bortføring av lettere væske fra dette område under samtidig tilføring av den lettere væske til området nær rotorens periferi og bortføring av tyngre væske fra dette område. Det er videre anordnet flere, stort sett radielt på linje med hverandre gjennom separatorbåndene forløpende, relativt store hull gjennom hvilke hull er ført rør, som strekker seg fra akselen til rotorens ytre mantelflate.

Det kjennes fra før, f.eks. fra det

amerikanske patent 3 050 238 en anordning av det ovenfor angitte slag hvor de midler ved hjelp av hvilke væske tilføres rotorrommet, består av flere rør som strekker seg mellom rotorens aksel og rotorens ytre sylindriske vegg. Disse rør går gjennom mellomvegger i rotoren og tilveiebringer på denne måte kanaler for transport av

væsker til steder innenfor rotoren på innbyrdes forskjellig radial avstand fra akselen. Akselen inneholder reparate kanaler for tilførsel av den lette resp. tunge væske og enkelte av de nevnte rør anvendes som tilførselskanaler for den lette væske og

står for dette øyemed i kommunikasjon med tilførselskanalen i akselen for denne væske. Andre rør er beregnet for tilfør-sel av tung væske og kommuniserer av den grunn med de kanaler som foreligger i akselen for tilførsel av den tunge væske. De sistnevnte rør er forsynt med innløpsåp-ninger for den tunge væske, anordnet på radial avstand utenfor akselen, slik at de gir forbindelsesmulighet for tung væske til de forskjellige rom som foreligger mellom skilleveggene og som ligger innenfor det rom som står i forbindelse med inngangs-åpningene for den lette væske ved rotor-rommets ytre del. Innløpsåpningene for den tunge væske ligger således på forskjellig avstand innenfor innløpsåpningen for den lette væske, dog utenfor den aller innerste del av rotorrommet. Videre finnes det ved den kjente anordning organer for å variere den radiale avstand mellom innløpsåpnin-gene for den lette væske og innløpsåpnin-gene for den tunge væske. Disse organer er tilgjengelige fra rotorens innside.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en forbedring av den kjente anordning hvorved dennes manøvrering gjøres lettere.

Ifølge oppfinnelsen er rørene langs hele sin lengde forsynt med radielt fordelte hull, hvilke er anordnet for til en viss del å dekkes av i det indre av rørene forløpende rørformede hylser og i det minste en med hull forsynt hylse, slik at rø-rene som fører væske fra de i akselen anordnede kanaler resp. til slike kanaler kan oppta resp. avgi væske gjennom hullene på en hvilken som helst radial avstand i det indre av rotoren ved omordning av den radielle rekkefølge for hylsene.

Som følge av det geometriske forhold

mellom hylsene og røret kan man valgfritt anordne hylsene således at den eneste forekommende hullforsynte hylsen kan anbrin-ges i overensstemmelse med hvilket som helst av de forskjellige forekommende hull eller åpninger i røret, hvorved denne spesielt utvalgte åpning vil danne f.eks. inn-løpsåpning for den væske, som tilføres ekstraksjonssentrifugen.

De omstendigheter, som i første hånd er av betydning for virkningen av en slik ekstraksjonssentrifuge, er blant annet følgende: 1. Det gjensidige volumforhold mellom de to væskene, 2. eventuell forskjell i viskositet mellom de to aktuelle væskene, 3. blandingstilbøyeligheten mellom væskene, 4. forskjell i overflatespenning mellom de to væskene, 5. forskjell i spesifikk vekt mellom de to væskene, og 6. tilbøyeligheten for de to væskene til å danne emulsjon.

Man har funnet, at det er av over-ordentlig stor betydning, at man kan på-virke dråpedispersjonen i et slikt ekstrak-sjonsapparat for på best mulig måte å til-fredsstille kravet til en formålstjenlig ver-di av hver av de ovennevnte faktorer.

Av hensyn til kravet på fordelaktige

dråpedispersjonsforhold for de i ekstrak-sjonsfremgangsmåten deltagende væsker er det også av meget stor betydning, at man sørger for en hensiktsmessig belig-genhet av separasjonssonene for væskene før de mates ut fra sentrifugalrotoren. Det må i denne forbindelse huskes, at de mot-strømsvirkende ekstraks j onssentrif ugene består av en rotor med et antall i radial-retningen fordelte separatorvegger. Man

har foreslått anordninger for å innføre den tyngre væske i nærheten av rotorens midte og den lettere væske i nærheten av rotorens periferi. Den tyngre og den lettere væske beveger seg i motsatte retninger i en bevegelse, som har en radialkomponent, og som skjer ved hull i separatorveggene, og de bringes derved i intim blandingskontakt med hverandre innenfor områdene mellom de nevnte separatorveggene. Den lettere væske utmates derpå i midten eller i nærheten av midten av rotoren, mens den

tyngre væsken utmates ved eller i nærheten av rotorens periferi.

Det må likeledes huskes, at hvert fullstendig trinn i et ekstraksjonsforløp mellom væsker innbyrdes innebærer to faser, en blandingsfase og deretter en separa-sjonsfase. Det er da også innlysende, at ef-fektiviteten av enhver ekstraksjonsprosess må bli avhengig ikke bare av hvor intimt de to væsker blandes med hverandre i den førstnevnte av de to faser, men også av hvor fullstendig de separeres fra hverandre i den siste av de to faser. Man har riktignok tidligere foreslått å anordne spesielle klaringssoner, i hvilke faste bestand-deler, som følger med væskene, skal kunne avsettes før væskene mates ut fra rotoren, og dette tyder på, at man har trodd, at det vesentlige lå i utskillelsen av de faste bestanddelene fra de flytende. Man har således ikke hatt klart for seg, hvor betyd-ningsfullt det er at de to forskjelligartede væskene også separeres effektivt fra hverandre, og at av den grunn spesielle sepa-rasjonssoner må forekomme.

En separasjonssone kan defineres som en flate inne i rotoren, innenfor hvilken ingen blanding finner sted, eller med andre ord som en flate, i hvilken hver av væskene har mulighet for fullstendig å skilles fra den andre væsken, med hvilken den tidligere har vært i intim kontakt. Det van-ligste torde eksempelvis være, at en lett væske, som har passert gjennom hele arbeidsområdet for rotoren, i motsetning til hva som var ønskelig, stadig vil medføre en «innfanget» mengde av den tunge væsken. Hvis man derimot har omsorg for at det dannes en sone, i hvilken et ekstraksjons-arbeide ikke finner sted, hvilket nedenfor vil bli betegnet som arbeidsfri tilstand resp. som den arbeidsfrie sone, vil de normalt for ekstraksjonsarbeidet beregnede sentri-fugalkrefter i stedet virke således, at de skiller fra hverandre de innfangede meng-der av væske og driver dem utover. Dette resultat fåes selvsagt da med den følge, at en stort sett ren væske av den lettere type vil bli utmatet fra rotoren.

Det er således klart, at separasjonssonen for den lettere væsken kan ligge hvor som helst, hvis den bare ligger på en kortere radius enn stedet for innføring av den tyngre væsken. På tilsvarende måte kan separasjonssonen for den tyngre væske ligge hvor som helst hvis den bare ligger på en radius, som er lengre enn den, ved hvilken den lettere væsken føres inn i sen-trifugen.

Man innser herav betydningen av at man kan stille inn radialstillingen for inn-føringen av både den lettere og den tyngre væsken. Man må nemlig uunngåelig kunne stille inn stillingen på separasjonssonene, hvis man skal ta nødvendig hensyn til de ovenfor foreskrevne egenskaper av de aktuelle væsker.

Ved oppfinnelsen oppnår man nu følg-ende fordeler: Man kan stille inn innfør-selplanene og derved beliggenheten av separasjonssonene for et motstrømsvirkende sentrifugalekstraksjonsapparat, slik at alle de ovenfor angitte ulemper elimineres. Denne anordning kan utføres slik, at man kan innføre ikke bare den lettere væske men også den tyngre væske så vel som en muligens ønskelig tredje væske ved soner 1 rotoren, som man kan stille inn over hele radien på rotorrommet. Man har med andre ord oppnådd full innstillbarhet av separasjonssonene. Dette har man kun-net nå uten å behøve å .ty til spesielle inn-stillingsapparater, som krever spesielle til-setnnigsdeler, f.eks. rør med hull eller løp av varierende lengde. De således for innstillingen benyttede midler anvendes samtidig som utmatningsorgan for bortføring av væskene fra rotoren. Man kan videre bekvemt bytte ut virkningen mellom røret for tilførsel av den lettere væsken og røret for tilførsel av den tyngre væsken, hvorved man unngår et mere komplisert system av rørledninger, særlig til de med ekstraksjonssentrifugen samvirkende pumper. Som eksempel kan henvises til ekstraks jon av penicillin fra penicillinlut ved hjelp av amylacetat, idet amylacetatet er den lettere væsken, og penicillinluten den tyngre. Hvis man derimot behandler penicillinlut med kloroform, så fremstår penicillinluten som den lettere væsken. Den av slike omstendigheter foranledigede omkastning i fremgangsmåten skulle under normale omstendigheter kreve, at hele røranlegget i tilslutning til ekstraksjonssentrifugen ble omlagt, men dette behøver ikke bli tilfelle når man tilpasser foreliggende oppfinnelse.

Man oppnår også ved oppfinnelsen den fordel at man med enkle og bekvemme midler kan foreta riktig kompensasjon for for-andringer i mengden av gjennomstrøm-mende væske. Hvis man eksempelvis end-rer mengden av gjennomstrømmende væske fra 500 liter pr. minutt til bare 100 liter pr. minutt, så forekommer samtidig en reduk-sjon av den levende kraft av væsken og som følge derav også av blandingskraften. For å kompensere for dette kan man nu anvende anordningen ifølge oppfinnelsen for å føre innløpsåpningene for væskene fra hverandre til en større avstand hvorved man i stedet øker arbeidsområdet for væskene, i hvilket de påvirkes av sentrifugal-kreftene og forekommende utenifra an-vendte væsketrykk.

En vesentlig fordel med anordningen ifølge oppfinnelsen er, at den ikke er forsynt med noen bevegelige deler slik som fjærbelastede stifter og lignende, idet når man har anvendt slike, har de vist seg å ha stor tilbøyelighet til å briste under inn-flytelse av de ofte temmelig sterke krefter, som forekommer på grunn av sentrifugal-virkningen. Til tross for dette blir de nær-værende innstillingsorgan bekvemme og lette å håndtere, og deres innstilling krever meget liten tid. De er billige i tilvirkning og har lang levetid.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere nedenfor i tilslutning til et valgt utførelses-eksempel, men det er underforstått, at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette ut-førelseseksempel, men at flere forskjellige modifikasjoner kan forekomme innenfor oppfinnelsens ramme.

På tegningen viser således

fig. 1 et snitt gjennom en del av et motstrømsvirkende sentrifugalekstraksjonsapparat ifølge oppfinnelsen, mens

fig. 2 i større målestokk viser et snitt efter linjen 2—2 i fig. 1 for å anskuelig-gjøre den gjensidige stilling av røret og den med hull forsynte hylsen. Fig. 3 viser en lignende utformning i det plan, som i fig. 1 er betegnet med 3—3 for å vise stillingsforholdet mellom røret og en av de ikke hullforsynte hylser. Fig. 4 viser i ennu større målestokk et

snitt i planet 4—4 i fig. 1, og

fig. 5 viser perspektivisk med delene

adskilt røret samt de tilhørende hylser.

Fig. 6 viser til slutt en skjematisk utformning for forklaring av den rette innstillingen mellom samtlige innmatnings-og utmatningsåpninger, hvilke kan fåes ved innstilling av anordningen ifølge oppfinnelsen.

Sentrifugalekstraksj onsapparatet iføl-ge fig. 1 er således forsynt med en anordning ifølge oppfinnelsen. Sentrifugalekstraksj onsapparatet er i øvrige deler av i og for seg kjent type, og derfor turde det ikke kreve noen mere inngående forklaring i foreliggende forbindelse. I korte trekk består apparatet av en aksel 12, som er lagret for rotasjon i et hensiktsmessig utformet stativ. En trommel eller rotor 14 er fast forbundet med akselen 12, slik at den ro-terer med denne aksel.

Hensiktsmessige kanaler 16 og 18 er anordnet i det indre av akselen 12 for til-førsel av den tyngre væske til området nær rotorens akse og for å avtappe den lettere væsken fra dette område. Andre kanaler er anordnet på lignende måte, se kanalene 20 og 22 for tilførsel under trykk av den lettere væsken til det periferielle området i rotoren og for å avtappe den tunge væsken fra samme område.

Rotoren 14 inneholder en sylindrisk ytre vegg 24 samt et par endestykker 26, 26. En antall separatorbånd eller mellomvegger 28 er permanent anordnet mellom en-destykkene 26. De kunne enten være kon-sentriske eller være anordnet i spiralform på i og for seg kjent måte. Avstanden mellom disse separatorbånd 28 kan være forskjellige eller eventuelt også varieres efter ønske, skjønt det er fordelaktig at avstanden øker med tiltagende radius for båndene eller i det minste på den måten, som vises på tegningen, er like stor. Båndene 28 er forsynt med et stort antall små hull, og disse kan eventuelt være i og for seg innstillbare til størrelsen. I hvert tilfelle er formålet med disse hull, at væskene skal passere gjennom dem under sin transport gjennom rotoren i motsatte retninger.

Separatorbåndene 28 er forsynt med et antall større hull, hvilke ligger på linje efter hverandre, slik at gjennom dem dannes et antall hulrom med radiell utstrek-ning. Hvert og ett av disse hulrom er beregnet på å oppta en løstagbar anordning for tilførsel eller bortførelse av væske. Disse anordninger er gjennomgående blitt betegnet med henvisningstallet 33.

Som det fremgår av fig. 4 og 5 på tegningene inneholder anordningene 33 et distribusjonsrør 34, hvis indre løp betegnes med 36. Røret 34 avsluttes ved sin ene ende med en del 38 med mindre diameter, hvorved man får en innvendig ansats 40. Delen med redusert diameter 38 er utvendig gjenget for samvirke med de innvendige gjen-ger i et hull 42 i rotorens aksel 12, gjennom hvilket de står i forbindelse med en av væskekanalene 16, 18, 20 eller 22.

Et antall åpninger for å gjennomslippe væske 44 er anordnet på rekke efter hverandre i veggen av røret 34, slik at rekken av slike åpninger strekker seg over hele lengden av røret. De er adskilt av broer 46. Rekkene av hull 44 er anordnet i fordeling rundt om røret på ønskelig måte. Det har imidlertid vist seg fordelaktig med fire slike sirkulærsymmetrisk anordnede hull-rekker, hvilke således blir adskilt ved hjelp av broer 48, se fig. 2 og 3. På denne måte blir røret 34 forsynt med åpninger langs størstedelen eller tilnærmelsesvis hele sin lengde, og den væske, som strømmer ut gjennom åpningene 44, vil følgelig fordeles praktisk talt rundt 360° av rørets omkrets i rotoren 16. Munningene på hullene 44 for forbedring av fordelingseffekten er skrånet utover, se igjen fig. 2 og 3. Man innser da også, at avstanden mellom åpningene bør være tilpasset med hensyn til dimensjonen på rotoren samt med hensyn til avstanden mellom de i rotoren anordnede separatorbånd.

Et antall hylser 50, 52, 54 og 56 er løs-tagbart forenet med røret 34. Disse hylser er stort(sett av lik dimensjon som løpet i det indre av røret 36 og de vil derfor gli tett i dette løp, når de settes inn i dette. Av grunner, som vil fremgå av det følg-ende er antall hylser ulike i avhengighet av antall innløpssteder for væske eller åpninger 44, som dannes i en rekke av slike åpninger i røret 34. Ved den viste utførel-sesform finnes således tolv innløpsåpninger eller -stillinger 44 i røret 34, i hvilket tilfelle man ifølge de geometriske prinsipp for oppfinnelsen behøver fire hylser 50, 52, 54 og 56. Ved en mindre ekstraksjonssentrifuge, i hvilken man anvender et kortere rør 34 med for eksempel bare åtte innløps-åpninger, skulle man bare behøve å ha tre hylser for oppnåelse av samme virkning.

Man bør legge merke til, at de fire hylsene 52, 54, 56 og 50 er ulike lange, og at de tre førstnevnte mangler åpninger eller hull. En enkelt hylse, nemlig hylsen 50, som for enkelhets skyld i det følgende skal nevnes fordelerhylsen, er forsynt med en gruppe av åpninger, fordelt rundt dens omkrets. Liksom tilfellet var med røret 34, inneholder også fordelerhylsen 50 fire åpninger 58 rundt omkretsen, se spesielt fig. 2. Det er imidlertid hensiktsmessig, at åpningene 58 er noe ovalt formet og litt større enn åpningene i røret 44, og at broene 60 mellom åpningene 58 er så smale som mulig. Man innser da, at hvilken som helst spesiell gruppe av åpninger 44 kan bringes i helt åpen tilstand, hvis man bare påser at åpningene 58 ligger i radiell overensstemmelse med dem, og man bør derfor dreie fordelingshylsen 50 til nøyaktig overensstemmelse mellom åpningene 44 og 58.

Ser man nu spesielt på fig. 4 på tegningene, så finner man, at den sammenlagte lengden av de fire hylsene 50, 52, 54 og 56 er litt større enn den frie lengden mellom ansatsen 40 og enden på røret 34. Den siste hylsen vil derfor rage ut forbi den frie enden på røret 34 et lite stykke, som kan settes til størrelsesordenen omkring knapt en millimeter. Denne forholds-regel er tatt for et formål, som vil fremgå av det følgende.

Til fullbyrdelse av organet 33 er det anordnet en tetningspropp 62. Proppen 62 har et forstørret hode 64, som på utsiden kan være gjenget, og den er dessuten forsynt med en uttagning 66 for et verktøy. I samme stykket som hodet 64 er en del utført med mindre diameter. Denne del 70 gir derfor opphav til en avsats 72. En pak-ning 74 av et passende materiale er anordnet mellom hodet og avsatsen 72 omkring delen 70. For at det skal være lettere å sette inn proppen 62 i riktig arbeidsstil-ling er den ytre veggen 24 på rotoren 14 forsynt med et antall gjengede hull 76.

Når proppen 62 er innsatt i arbeids-stillingen i et av hullene 76, strekker delen 70 med mindre diameter seg teleskoplig-nende i den ytterste hylsen, som det fremgår av tegningen, se spesielt fig. 4. Pak-ningen 74 ligger an mot den ytterste kant av denne hylse og kommer under tilstrekkelig sterkt trykk til at denne hylse skal presses mot den frie enden på røret 34. Man innser således, at hele aggregatet 33 er sammenbundet og tett med unntak for de samvirkende åpninger 44 og 58, hvilke naturligvis utgjør innløpsstillingen for den væske, som tilføres røret 34. Proppens 62 anleggstrykk mot kanten på hylsen er som regel tilstrekkelig sterkt til at forbindelses-stedene mellom de ulike hylsene også skal være tette. Hvis man så skulle ønske, kan man imidlertid forsyne kantene av hylsene med små pakninger av teflon eller annet lignende materiale for ytterligere å sikre tetningen.

Hvis man nu betrakter fig. 1 og fig. 6 på tegningene, så innser man lett, hvor innstillingen av væsketilførselanordningen 33 finner sted. Først og fremst kan man stille inn åpningene 58 i overensstemmelse med hvilken som helst av de tolv innløps-stillingene 44 helt enkelt ved å ordne om hylsene. Denne fullstendige innstillbarhet rundt om hele radiuslengden for rotoren 16 har selvsagt blitt mulig på grunn av det spesielle geometriske forhold mellom de fire hylsene resp. distribusjonsrøret 34. Som det allerede ovenfor er nevnt, kan rø-ret 34 ha hvilken som helst vilkårlig lengde og likeså hvilket som helst vilkårlig antall innløpsåpninger 44, men antall hylser må tilpasses derefter.

For å lette håndteringen av hylsene kan man på hver og en av dem anordne en liten tråd 78 tvers over disse slik som det fremgår av fig. 3. Denne kan da lett gri-pes med et for formålet tilpasset krokfor-met instrument. På tilsvarende måte kan man anordne et par uttagninger eller ha-ker 80, se fig. 1, ved de frie endene av røret 34 for å kunne håndtere dem, når man ønsker å fjerne dem fra rotoren.

Det bør herefter være klart, at anordningene 33 leder til en meget enkel virke-måte. Tar man for eksempel det tilfelle at ekstraks jonssentrifugen anvendes for å ekstrahere penicillin fra en penicillinlut ved hjelp av amylacetat, så tilfører man penicillinluten gjennom kanalen 16, og innløps-åpningen i røret 34 stilles da hensiktsmessig inn i dens stilling 4, se fig. 6. Det lettere amylacetat tilføres gjennom kanalen 20, og den tilsvarende innløpsåpningen i rø-ret 34 stilles inn i stillingen 11. Hvis man derpå vil endre ekstraksjonssentrifugen til å anvende et annet oppløsningsmiddel, nemlig kloroform istedenfor amylacetat forflytter man ganske enkelt innløpet 16 for penicillinluten til eksempelvis stillingen 9. Kloroformen tilføres gjennom kanalen 20, likesom tilfellet var med amylacetatet, men innløpsåpningen endres til stillingen 5. Man ser således, at virkningen av de to kanalene 16 og 20 er blitt omkastet, og at man derved unngår behov for en mere komplisert omlegning av hele rørsy-stemet, slik som derimot hittil var en nød-vendighet.

På lignende måte kan anordningen 33 også virke som avtapningsmiddel for den tyngre væsken. I fig. 1 kommuniserer således røret 34 med kanalen 22, og de kan være anordnet slik, at hullene 44 og 58 be-finner seg i overensstemmende stillinger, når de inntar sine posisjoner 11 eller 12, hvorved de vil virke som avtapningsorgan for den tyngre væsken. Denne ytterligere funksjonsmulighet for anordningene 33 leder til en betydelig forenkling av konstruk-sjonen av hele ekstraksjonssentrifugen ved at det ikke lenger er nødvendig å anordne spesielle organ slik som overløp eller indre kanaler i rotoren.

Sammenfatningsvis kan man si, at ved anordningen ifølge oppfinnelsen er et tidligere kjent prinsipp kommet til anven-delse for tilførsel og for bortførelse av væskene ved en ekstraksjonssentrifuge med motstrømning væskene imellom, hvilket gjør at ekstraksjonssentrifugen får et mere vidstrakt anvendelsesområde og kan om-fatte så godt som alle forskjellige væske-utbytte-ekstraksjonsfremgangsmåtene. Det geometriske forhold med et minimum av spesielt formede hylser i forening med di-stribusjonsrørene gjør at man på meget enkel måte hurtig kan stille inn innløps-stillingen og/eller utløpsstillingen for hver væske langs hele radien av separasjonsbån-dene i rotoren. Samme organ kan også anvendes for innføring av en tredje væske-komponent, hvis dette ved en spesiell frem-gangsmåte skulle være ønskelig. Samtlige deler i anordningen er dessuten enkle og

billige og dertil så robuste, at noen fare

for deres ødeleggelse under arbeidet ikke

foreligger.

Det er åpenbart, at også om den be-skrevne anordningen bare inneholder fire

distribusjonsrør 34, så kan ekstraksjonssentrifugen selvsagt være forsynt med

hvilket som helst vilkårlig større antall rør

fordelt omkring rotoren.

Claims (5)

1. Anordning for omstilling av væske-innløp og væskeutløp i motstrøms-ekstraksjonssentrifuge inneholdende en sylindrisk

rotor på en aksel samt et antall radielt fordelte separatorbånd i rotoren, hvilke er forsynt med relativt små hull for gjennom-slipning av væskene, idet kanaler er anordnet i akselen for tilførsel av tyngre væske til området nær rotorens aksel og for bortføring av lettere væske fra dette område under samtidig tilføring av den lettere væske til området nær rotorens periferi og bortføring av den tyngre væske fra dette område og idet det er anordnet flere stort sett radielt på linje med hverandre gjennom separatorbåndene forløpende relativt store hull, gjennom hvilke hull er ført rør, som strekker seg fra akselen til rotorens ytre mantelflate, karakterisert ved at rørene (34) langs hele sin lengde er forsynt med radielt fordelte hull (44), hvilke er anordnet for til en viss del å dekkes av i det indre av rørene (34) forløpende rør-formede hylser (52, 54, 56) og i det minste en med hull (58) forsynt hylse (50), slik at rørene (34) som fører væske fra de i akselen (12) anordnede kanaler (16, 20) resp. til slike kanaler (18, 22) kan oppta resp. avgi væske gjennom hullene (44, 58) på en hvilken som helst radial avstand i det indre av rotoren ved omordning av den radielle rekkefølge for hylsene (50, 52, 54, 56).

2. Anordning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at hver hylse (50, 52, 54, 56) er forsynt med et innvendig anordnet trådformet festeorgan (78) for uttagelse eller innsettelse av hylsene ved hjelp av instrument eller verktøy.

3. Anordning som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den sammenlagte lengde av de til ett og samme tilførselsrør (34) hørende hylser (50, 52, 54, 56) er litt større enn lengden av det tilsvarende rør (34), slik at en propp (64) som skrues inn i et hull i rotormantelen (24) uten hinder av røret (34) klemmer mot den ytterste hylsens kant.

4. Anordning som angitt i noen av påstandene 1—3, karakterisert ved at åpningene (44) i røret (34) er anordnet i fire, symmetrisk omkring rørets omkrets fordelte rekker, og hylsene er av innbyrdes ulike lengder, idet den med åpning (58) forsynte hylse (50) likeledes har fire langs omkretsen jevnt fordelte åpninger, hvor-hos lengden på hylsene (50, 52, 54, 56) er valgt slik at ved omstilling av deres rek-kefølge kan åpningene (58) i hylsen (50) bringes i overensstemmelse med hvilken som helst av åpningene (44) i røret (34).

5. Anordning som angitt i noen av påstandene 2—4, karakterisert ved at kantene på åpningene (44) i røret (34) er utvidet utover.