NO154003B - Ror for skip i istruende farvann. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ror for skip i istruede farvann, hvis rorblad ved sin ende er forsynt med en løftforspenningsprofil i form av en symmetrisk fortykkelse eller utvidelse med på begge sider utragende kanter, idet profilenden går over i en skarp, som iskniv virkende avslutning.

Skip som går i istruede farvann har ofte vanskeligheter med

å holde kursen i drivis, særlig under bakking, fordi rorvirkningen påvirkes av isen og roret til og med kan beskadiges.

Man er heller ikke sikret en tilstrekkelig isavvisning og dessuten vil roret utsettes for en høy trykksidevirkning. En hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedring av rorvirkningen med samtidig forbedring av trykksidevirkningen på roret, kursstabiliteten og propellvirkningsgraden til i istruede farvann gående skip, også ved bakking i is.

Fra norsk patentskrift 134.459 er det kjent et ror som nevnt innledningsvis. Til forskjell fra denne kjente teknikk fore-slås det ifølge oppfinnelsen at de mot kantene stigende iskniv-sider går over i løftforspenningsprofilen med loddrett på rorbladets lengdeplan forløpende veggavsnitt under dannelse av strømavløsningskanter, og at roret foran rorbladet skal være utformet med en i og for seg kjent ledehode- og/eller rotoranordning. De spesielt viktige loddrett på rorbladets lengdeplan forløpende veggavsnitt, som bidrar til dannelsen av strøm-avløsningskantene, har man ikke ved den foran nevnte kjente utførelse. Man har der skråflanker som med skarpe kanter går over i utvidelsene som danner løftforspenningsprofilen.

Med de kjente utførelser, er det ikke mulig å få frem slike ønskelige strømavløsningskanter. Skip som er beregnet for fart i istruede farvann, vil møte vanskeligheter i forbindelse med drivis. Det vil være vanskelig å holde stabil kurs, og når man bakker skipet vil rorvirkningen påvirkes av isen. Roret kan til og med beskadiges og settes ut av drift. Det er altså vesentlig at man har en skikkelig isavvisning og det er her strømavløsningskantene kommer inn som en vesentlig faktor. Strømavløsningskantene gir ikke bare en avvisning av isen, men bevirker også en strømningsoppbygning som bidrar til ytterligere å påvirke isstykker slik at de går vekk fra roret.

Det er dessuten også vesentlig at isstykker og lignende styres unna propellstrømmen, og i tillegg til at strømavløsningskant-ene bidrar i så henseende, vil også de strømningsforhold som ledehodet- og/eller rotoranordningen gir, virke gunstig i så henseende.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

På tegningene er oppfinnelsen vist med skjematiske utførelses-eksempler, og

Fig. 1 viser rorbladet til et ror med en løftforspennings-prof il, en tilformet isstevn og med på begge sider av

rorbladet utformede løsningskanter,

fig. 2 viser det bakre område av rorbladet i fig. 1 i større

målestokk,

fig. 3,4 og 5 viser det med en løftforspenningsprofil forsynte rorblad for et ror med et faststående ledehode, i ulike

utføreIsesformer,

fig. 6 viser et rorblad ifølge fig. 1, med løftforspennings-prof il og med på forkanten anordnet rotor,

fig. 7,8 og 9 viser rorbladet ifølge fig. 1, med et ledehode

i ulike utførelsesformer, samtlige med en rotor på forsiden ,

fig.10,11 og 12 viser et rorblad ifølge fig. 1, med et faststående ledehode med en mellom dette og rorbladet anordnet rotor, i ulike utførelsesformer,

fig.13 og 14 viser et rorblad ifølge fig. 1, med et faststående ledehode, en mellom dette og robladet anordnet rotor og en ytterligere, ved ledehodets forkant anordnet rotor, i ulike utførelsesformer,

fig.15, 16 og 17 viser rorbladet ifølge fig. 1 med i forkant anordnet rotor og med et ledehode, i ulike utførelses-former, og

fig.18, 19 og 20 viser rorbladet ifølge fig. 1, med ved forkanten anordnet rotor, og et faststående ledehode som har en ytterligere rotor ved sin forkant, i ulike ut-førelsesf ormer .

Det i fig. 1-20 viste og med 10 betegnede ror har et rorblad

11 som kan svinges om de med 12 antydede svingeakse ved hjelp av et på tegningene ikke vist drivverk. Rorbladets 11 bakre ende er betegnet med lia og rorbladets forkant er betegnet med 13 .

Rorbladet 11 til roret 10 er i det i fig. 1 og 2 viste utfør-elseseksempel på sin ende lia forsynt med en profilering eller profillegemer som ved rorstilling null grader vil gi motsatt virkende løft, på begge rorsider, som således opphever hverandre. Denne løftforspenningsprofil er betegnet med 20 og er utformet som en symmetrisk fortykkelse, hhv. utvidelse 21 av rorbladets endeområde lia.

Ved normale rorprofiler vil det ved rorhodet skje en fortetting av strømlinjene. Derved oppstår det et undertrykk, som ved rik-tig utforming vil gi en forover rettet oppdrift i punkt A og dermed oppheve den forhåndenværende profilmotstand. Ved en symmetrisk fortykkelse 21 av rorenden vil profilstrømningen få en ytterligere akselerasjon her. Dette gir en ekstra oppdriftsvek-tor og en løftforspenning. Ved rorutslag vil derfor tverrkraften økes vesentlig på baksiden og strømningen avbøyes sterkere. På sugesiden fås riktignok en svakere strømavbøying, men profilformen med sin løftforspenning vil tilveiebringe en ekstra oppdrift og således forbedre totalror-tverrkraften.

Denne løftforspenningsprofil 20 oppnås ved den symmetriske fortykkelse, hhv. utvidelse 21 ved enden lia av rorets 10 rorblad 11.

For å hindre en ukontrollert strømningsavløsning går løftfor-spenningsprofilen 20 på begge sider av rorbladet 11 over i strømløsningskanter 22 (fig.2). Dødvannet som oppstår bak rorbladet vil virke som en profilforlengelse og vil øke rorvirkningen ved rorutslag.

Rorbladet 11 har i området ved løftforspenningsprofilen 20 en knivaktig mot enden avsmalnende isstevn 25 som særlig ved bakking av skipet i is medfører den fordel at den bevirke:: en isavvisning. Ytterveggflåtene 25a til isstevnen 25 går over i løft-forspenningsprofilen 20 med loddrett på rorbladets lengdeplan forløpende veggavsnitt 25b under dannelse av strømløsnings-kanter 22 på begge sider.

Det er imidlertid også mulig å benytte andre profileringer eller profillegemer ved rorenden, men disse må imidlertid være utformet slik at det oppnås en løftforspenning, dvs. at profil-eringen eller- profillegemet ved rorenden må være slik at det ved rorstilling null grader - midtskips - tilveiebringes et løft på begge rorsider, idet dog disse løft bærer motsatte for-tegn og således opphever hverandre. Allerede ved små rorutslag vil imidlertid løftet øke meget sterkt, da det reduseres på den ene siden og stiger sterkt på den andre siden, idet det bygger på forspenningen.

Ved å anbringe en isstevn, hhv. iskniv 25 bak løftforspennings-profilen 20 kan roret benyttes også for høyeste isklasse, og vil ved bakking beskytte såvel rorblad som rorstamme på en virk-som måte. I tillegg til en formgivning som iskniv kan den også, som vist i fig. 2, være forsynt med isavvisende flater.

Det i fig. 3-20 viste ror 10 med et løftforspenningsprofil 20 utført rorblad 11 er kombinert med et ledehode og/eller roterer.

I fig. 3-5 er rorbladet 11 forsynt med et faststående ledehode 30. Dette ledehode 30 er plassert foran det svingbare rorblad II og kan ha ulike formgivninger.

Ved det i fig. 6 viste utførelseseksempel er rorbladet 11 forsynt med en rotor 4 0 anordnet ved rorbladets forkant 13.

Fig. 7-9 viser ulike utførelsesformer av et rorblad 11 med et foran anordnet, faststående ledehode 30. Dette ledehode bærer en rotor 40 ved sin forkant. Rotoren 140 kan ha ulike diametre og det faststående ledehode 30 kan også ha ulike former.

Ved de i fig. 10-12 viste utførelsesformer er det anordnet en rotor 240 mellom rorets 10 rorblad 11 og det faststående ledehode 30. Også her kan ledehodet 30 ha ulike utforminger, og rotoren kan ha ulike diametre. Det er mulig å anordne rotoren 240 mellom rorbladet 11 og ledehodet 30, men det er også mulig å anordne rotoren 240 i ledehodets 30 bakre område.

Mellom rorbladet 11 og det faststående ledehode 30 kan det som vist i fig. 13 og 14 være anordnet en rotor 240, idet samtidig ledehodet 30 bærer en rotor 140 ved sin forkant.

Ved den i fig. 15-17 viste utførelsesform har rorbladet 11 en fremre rotor 40, og foran dette med rotor utformede rorblad er det anordnet et faststående ledehode 30.

Såvel rotorbladet 11 som ledehodet 30 kan være forsynt med en rotor. I fig. 18-20 har rorbladet 11 en fremre rotor 40. Også ledehodet 30 er på forkanten forsynt med en rotor 140, og også her gjelder at ledehodet 3 0 kan ha ulike former og at rotoren 40 hhv. 140 kan ha ulike diametre.

Driften av rotorene 40, 140, 240 skjer hydraulisk, elektrisk eller mekanisk, fortrinnsvis ved hjelp av et i skipet anordnet og på tgningene ikke vist drivverk.

For å bedre kursstabiliteten og for å bedre propellvirkningsgraden kan rorbladet 11 til roret 10 forsynes med en COSTA-bulb. Det dreier seg her om vulst-lignende formlegemer på de to rorbladsidene.

Claims (7)

1. Ror for skip i istruede farvann, hvis rorblad (11) ved sin ende (lia) er forsynt med en løftforspenningsprofil (20) i form av en symmetrisk fortykkelse eller utvidelse (22) med på begge sider utragende kanter (22), idet profilenden (20) går over i en skarp, som iskniv (25) virkende avslutning, karakterisert ved at de mot kantene (22) stigende is-knivsider (25a) går over i løftforspenningsprofilen (20) med loddrett på rorbladets lengdeplan forløpende veggavsnitt (25b) under dannelse av strømavløsningskanter (22), og ved at roret foran rorbladet er utformet med en i og for seg kjent ledehode- og/eller rotoranordning (30,40,140,240).

2. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at det foran rorbladet (11) er plassert et faststående ledehode (30) .

3. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at rorbladet (11) ved sin fremre kant (13) er forsynt med en rotor (40).

4. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at rorbladet (11) på forsiden er forsynt med et faststående ledehode (30) med en på forsiden anordnet rotor (140).

5. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom rorbladet (11) og det faststående ledehode (30) er anordnet en rotor (240).

6. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at det mellom rorbladet (11) og det faststående ledehode (30) med en foran anordnet rotor (140) er anordnet en rotor ( 240 ) .

7. Ror ifølge krav 1, karakterisert ved at rorbladet (11) på forkantsiden har en rotor (40) med et foran denne plassert, faststående ledehode (30).