NO153738B - Ikke-germicid desodoriserende toalettsaapestykke. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ikke-germicide desodoriserende toalettsåpestykker for anvendelse ved undertrykking av dårlig kroppslukt hos mennesker.

Det har lenge vært erkjent at utvikling av dårlig kroppslukt i det minste delvis skyldes bakterieinnvirkning på produktene fra svettekjertlene. Vasking av huden med en toalettsåpe fjerner vanligvis noen illeluktende produkter og reduserer konsentrasjonen av bakterier på huden, men dårlig kroppslukt utvikler seg gjerne hurtig igjen, særlig hvis fysisk aktivitet ledsaget av svetting foretas etterpå.

Det har vært vanlig å innblande germicider, f.eks. 2,2'-metylen-bis(3,4,6-triklorfenol), 2,4,4'- og 3 ,4,4'-triklor-karbanilid, 3,5,4'-tribromsalicylanilid, 3-trifluormetyl-4,4'-diklorkarbanilid og 2,4,4<1->triklor-2'-hydroksydifenyleter, i toalettsåpestykker,i den tro at vekst av den hud-mikroflora som bidrar til dårlig kroppslukt, kan inhiberes, og at påfølgende dannelse på huden av illeluktende substanser kan forhindres, i det minste i noen få timer. Germicider er således minst delvis effektive med hensyn til å redusere eller retardere utviklingen av dårlig kroppslukt, men løser ikke problemet fullstendig, muligens på grunn av at det er andre årsaker til utvikling av dårlig lukt på huden som ikke er beslektet med forplantningen av bakterier.

Det er nå oppdaget at visse kombinasjoner av andre materialer enn germicider, i det følgende referert til som "deodorantmidler", når de innblandes i bestemt, spesiell toalettsåpe beregnet på personlig vask, utgjør et mer effektivt hjelpemiddel med hensyn til å inhibere utvikling av dårlig lukt på huden enn hva germicider gjør.

Når man har forsøkt å karakterisere dette nye prinsipp,

er hundrevis av materialer blitt undersøkt. Såpestykker som

hundrevis av sammensetninger laget ved blanding av materialer, er blitt undersøkt i den hensikt å karakterisere det nye prinsipp.

Følgelig tilveiebringer oppfinnelsen et

ikke-germicid desodoriserende toalettsåpestykke som omfatter en såpeblanding som eventuelt inneholder fri fettsyre, en elektrolytt, vann, et deodorantmiddel og andre såpe-hjelpestoffer.

Fremstilling av et ikke-germicid desodoriserende såpestykke ifølge oppfinnelsen omfatter å blande en såpeblanding med, om nødvendig, rettkjedede fettsyrer, elektrolytt og et deodorantpreparat som her definert, og deretter å ekstrudere og stanse ut såpen for tilveiebringelse av et deodorant-toalettsåpestykke.

Dårlig kroppslukt hos mennesker undertrykkes ved vasking av huden med et ikke-germicid desodoriserende såpestykke som her definert.

Med 'ikke-germicid desodoriserende såpestykke" menes et toalettsåpestykke som inneholder mindre enn 0,1 vekt%, regnet på såpestykket, av en hvilken som helst substans som har en minste inhiberende konsentrasjon (MIC) på opp til 2,5 ppm overfor Staphylococcus aureus (NCTC 6571) eller på opp til 50 ppm mot Escherichia coli (NCTC 8196) ved testing i henhold til den fremgangsmåte som er beskrevet av Hurst m.fl. i J. Hyg. Camb. (1960) 5_8, 159. Eksempler på slike substanser er de før nevnte germicider, men det skal forstås at hvilken som helst annen substans i tillegg til disse germicider som har en MIC-verdi innen de grenser som her er definert, bør være tilstede

i såpestykket i en konsentrasjon av mindre enn 0,1%. Fortrinnsvis utelukkes slike substanser fra deodorantsåpestykket.

Det er en egenskap ved toalettsåpestykket i henhold

til oppfinnelsen at det omfatter et deodorantmiddel som tilfredsstiller en deodoranttest når det påføres på huden til mennesker. Den gjennomsnittlige mengde ved hvilken dårlig kroppslukt bør reduseres, uttrykkes på grunnlag av deodorantverdien til deodorantmidlet som inneholdes i såpestykket. Såpestykket i henhold til oppfinnelsen omfatter følgelig fortrinnsvis et deodorantmiddel som har en deodorantverdi på 0,50-3,5. Såpestykker i hvilke deodorantmidlet har en deodorantverdi på under 0,50 er

utenfor oppfinnelsens ramme og anses å være ute av stand til å redusere dårlig kroppslukt i særlig utstrekning.

Det henvises forøvrig til det medfølgende patentkrav.

Deodorantverditesten

I denne test måles deodorantverdien for en deodorant-parfyme ved sin effektivitet ved innblanding i et standard såpestykke med hensyn til å redusere dårlig kroppslukt når såpestyk-

ket anvendes for vasking av armhulene til en gruppe personer.

Valget av en såpebasis er ikke kritisk for utførelsen

av testen, men illustrerende for utførelsen av testen i denne henseende inkluderes den fremgangsmåte som ble fulgt ved fremstilling av den base som ble anvendt i mange av de tester som det er referert til senere i denne beskrivelse, i beskrivelsen av testen.

Det fremstilles såpestykker på følgende måte, idet alle mengder angir vekt.

Som såpebasis anvendes en nøytral, våt natriumsåpe som inneholder 63 % totalt fettstoff hvorav 82 % er talgfettsyre og 18 % er kokosnøttoljefettsyre. Til en homogen blanding av 9000

deler av denne såpebasis og 340 deler av fri kokosnøttolje-

fettsyre ved 80°C tilsettes under blanding 9,4 deler av en 20 % vandig løsning av tetranatriumetylendiamintetraacetat, 2,2 deler av en 60 % vandig løsning av 1-hydroksyetan-l,1-difosfonsyre og 7,2 deler butylert hydroksytoluen (BHT) som antioksydasjons-

middel, oppløst i litt metylert sprit, og massens temperatur he-

ves til 140°C under superatmosfærisk trykk. Massen forstøvnings-tørkes deretter ved ca. 30 mm Hg, for fremstilling av en tørket såpeblanding som oppsamles og ekstruderes ved 30°C som nudler med ca. 12 % fuktighetsinnhold.

9770 deler av de således oppnådde såpenudler blandes

ved omgivelsestemperatur med 150 deler av den parfyme som skal testes, sammen med 30 deler av et titandioksyd-opaktgjørende mid-

del og 50 deler av en farvemiddelsuspensjon. Den resulterende blanding mølles og ploddes i konvensjonelt utstyr, kuttes i store stykker og stanses ut til mindre stykker. Den parfyme som skal testes, er derfor til stede med 1,5 %. Disse såpestykker er de testsåpestykker som er beskrevet som 80/20/5-såpebasis i eksemp-

lene og består av 80 deler talgsåpe og 20 deler kokosnøttsåpe, idet 5 deler av denne såpeblanding er frie fettsyrer uttrykt som kokos-nøttol jef ettsyre .

Eksempler på alternative såpestykker er slike som er fremstilt på lignende måte med unntagelse av at de består av 80 deler talgsåpe og 20 deler kokosnøttsåpe, uten noen fri fettsyre (beskrevet som 80/20 såpebasis), eller 55 deler talgsåpe og 45 deler kokosnøttsåpe, idet 7,5 deler av denne såpeblanding er frie fettsyrer uttrykt som kokosnøttoljefettsyre (beskrevet som 55/45/7,5 såpebasis).

Det fremstilles kontrollsåpestykker på lignende måte

med unntagelse av at parfymen utelates. I andre henseender må kontrollsåpen bare inneholde de additiver som konvensjonelt er til stede i vaskeprodukter for personlig hygiene og for det formål og i den mengde som konvensjonelt anvendes på området. Eksempelvis er det tillatelig, som angitt i ovenstående beskrivelse å inkludere antioksydasjonsmidler i kontrollsåpestykket, men disse må være til stede bare i den mengde som kreves for å stabilisere såpebasisen.

Testen utføres på følgende måte:

Et team bestående av 3 hvite kvinnelige forsøkspersoner med alder fra 20 til 40 år utvelges for luktbedømmelse på basis av at hver er i stand til å innordne på korrekt måte luktnivåene for serien av vandige isovaleriansyreløsninger som er angitt i tabell 1 nedenunder, og at hver er i stand til å påvise reduksjon i kroppslukt som følger påføring i armhulene hos mennesker av såpe som inneholder 2 % germicider, i henhold til den metode som er beskrevet i Whitehouse og Carter, Proe. Scientific Section of the Toilet Goods Association, 48, 31, (1967).

En gruppe på 50 personer for anvendelse i testen samles av hvite menn med alder fra 20 til 55 år. Ved å sile ut personer som velges for utvikling av dårlig kroppslukt i armhulene som ikke er uvanlig sterk, men ikke utvikler en sterkere kroppslukt i den ene armhule sammenlignet med den andre. Personer som utvikler uvanlig sterk dårlig kroppslukt, f.eks. på grunn av kost som inkluderer karri eller hvitløk, utvelges ikke til forsøks-gruppen.

I 2 uker før starten av en test får medlemmene av forsøksgruppen utlevert en ikke-deodorant-såpe for utelukkende bruk ved bading og nektes bruken av enhver type deodorant eller antitranspirasjonsmiddel. Ved sluten av dette tidsrom deles de 50 personer vilkårlig opp i to grupper å 25. Kontrollsåpestykkene anvendes så på venstre armhule til den første gruppe og høyre armhule til den annen, og testsåpestykkene anvendes på høyre armhule til den første gruppe og venstre armhule til den annen.

Såpestykkene anvendes av en tekniker som bruker en standardteknikk hvorved et vått flanellstykke såpes inn med såpestykket i 15 sekunder, armhulen vaskes med det innsåpede flanell-stykket i 30 sekunder, gnis deretter med et flanellstykke som er skyllet i vann, og tørkes med et rent håndkle. Hver person tar så på seg en nyvasket skjorte, og 5 timer etter påføringen vurderes luktintensiteten hos hver person, idet hver persons venstre armhule vurderes før den høyre. Påføringen og vurderingen utføres på hver av fire påfølgende dager.

Luktintensiteten vurderes av alle tre dommere som, idet de arbeider uten kjennskap til de såpestykker som anvendes for hver person eller resultatet av vurderingen som foretas av deres dommer-kolleger, lukter på hver armhule og fastsetter en karakter som sva-rer til styrken av lukten i en skala fra 0 til 5, idet 0 tilsvarer ingen lukt og 5 tilsvarer meget sterk lukt. Før vurderingen står hver person med sine armer langs siden. Så hever han én arm strakt over hodet, idet han flater ut armhulen og gjør det mulig for domme-rens nese å komme tett inn til huden, dommeren foretar en vurdering og fremgangsmåten gjentas med den annen armhule.

Standard vannløsninger av isovaleriansyre som tilsvarer hver av karakterene 1,2,3,4 og 5 skaffes tilveie for referanse for å assistere dommerne ved vurderingen. Disse er vist i tabell 1 nedenunder.

Av de karakterer som noteres av hver dommer for hvert såpestykke tas det et gjennomsnitt, og den gjennomsnittlige

karakter for testsåpestykkene utledes fra den gjennomsnittlige karakter for kontrollsåpestykkene slik at man får deodorantverdien for den parfyme som er til stede i testsåpestykkene.

Som en kontroll på at utvelgelsen av personene i forsøks-gruppen er tilfredsstillende for utførelse av testen, bør den gjennomsnittlige karakter for kontrollsåpestykkenes vedkommende ligge mellom 2,5 og 3,5.

Selv om standardkonsentrasjonen av et deodorantmiddel for formålene med denne test er 1,5 vekt% av standard-såpestykket, vil såpe som inneholder konsentrasjoner av deodorantmidlet over eller under denne verdi i praksis gi tilsvarende høyere eller lavere "deodorantverdier".

Selv om oppfinnelsen i sitt videste aspekt tilveiebringer deodorantsåpestykket som omfatter deodorantmidler som har en deodorantverdi på 0,50 til 3,5, er slike deodorantsåper fore-trukket som omfatter deodorantmidler som har en deodorantverdi på minst 0,60, eller 0,70, eller 0,80, eller 0,90, eller 1,00, eller 1,10,jo høyere minimumsverdien er, desto mer effektiv er såpen som en deodorantsåpe, som registrert av dommerne i deodorantverditesten. Det er også registrert at forbrukere, som ikke er trenede dommere, ved selv-bedømmelse kan påvise en merkbar reduksjon i dårlig kroppslukt hvis deodorantverdien er minst 0,90, jo høyere deodorantverdien er over dette tall, desto mer betydelig er deodoranteffekten.

Deodorantsåpestykkematerialer

1. Såpeblandingen

Såper er vannløselige salter av høyere fettsyrer og inkluderer alkalimetallsåper, f.eks. natrium-, kalium-, ammonium-

og alkanolammoniumsalter av rettkjedede mettede eller umettede fettsyrer som inneholder fra ca. 8 til ca. 24 karbonatomer, og fortrinnsvis fra ca. 10 til ca. 20 karbonatomer.

Såpeblandingen består av en spesiell blanding av slike såper inklusive følgende:

(a) en såpe av laurinsyre,

(b) en såpe av myristinsyre,

(c) en såpe av palmitinsyre,

(d) en såpe av stearinsyre og

(e) oljesyre.

Fortrinnsvis omfatter såpeblandingen:

(a) 2-35 vekt%,.helst 5-25 vekt%, av en såpe av

laurinsyre,

(b) 0,5-25 vekt%, helst 5-10 vekt%, av en såpe av myristinsyre, (c) 5-45 vekt%, helst 20-30 vekt%, av en såpe av

palmitinsyre,

(d) 1-25 vekt%, helst 14-18 vekt%, av en såpe av

stearinsyre, og

(e) 10-40 vekt%, helst 20-35 vekt%, av en såpe av oljesyre.

Såpeblandingen kan også omfatte såper av andre fettsyrer som har 8-24 karbonatomer i molekylet, særlig såpene av dehydrati-serte herdede ricinusoljefettsyrer, og såpene av erukasyre og behen-syre.

De foretrukne såper er natriumsåper, selv om en andel av kaliumsåper, ammoniumsåper eller alkanolammoniumsåper, f.eks. mono-etanolaminsåper, kan inkluderes i såpeblandingen slik at det ferdige såpestykke vil få en ønsket grad av mykhet eller plastisitet.

Såpeblandingen kan oppnås ved forsåpning av en eller flere naturlig forekommende oljer eller fettarter (i det følgende referert til som oljer). Vanligvis forsåpes minst to oljer for tilveiebringelse av såpeblandingen.

Den første olje har. følgende karakteristika:

(a) et forsåpningstall på 170-220, fortrinnsvis 190-210; (b) et jodtall på 25-70, fortrinnsvis 35-55; (c) en fettsyretiter på 30-55°C, fortrinnsvis 40-50°C;

og

(d) en INS-verdi på 120-210, fortrinnsvis 140-180.

Den første olje omfatter, når den er forsåpet, også

minst 15 vektdeler, fortrinnsvis 20-50 vektdeler, av en såpe av palmitinsyre, minst 2 vektdeler, fortrinnsvis 3-20 vektdeler, av en såpe av stearinsyre og minst 30 vektdeler, fortrinnsvis 35-50 vektdeler, av en såpe av oljesyre.

Den første olje kan også omfatte en blanding av oljer

som individuelt eller kollektivt oppviser de egenskaper og den fettsyreanalyse som her er definert.

Eksempler på den første olje er slike vegetabilske oljer som Bornea-talg, kinesisk vegetabilsk talg, Illipe-smør, mowrah-smør og palmeolje, og slike animalske oljer som oksetalg, fåretalg, smult og smørfett fra storfe.

Den første olje utgjør, når den er forsåpet, minst 30 vekt%, fortrinnsvis 60-90 vekt%, av såpeblandingen.

Når det anvendes en olje til, har denne følgende karakteristika:

(a) et forsåpningstall på 240-265, fortrinnsvis 245-260; (b) et jodtall på 5-20, fortrinnsvis 10-15; (c) en fettsyretiter på 15-30°C, fortrinnsvis 20-25°C; og (d) en INS-verdi på 220-260, fortrinnsvis 230-250.

Den annen olje omfatter, når den er forsåpet, også minst 40 vektdeler, fortrinnsvis 45-50 vektdeler, av en såpe av laurinsyre og minst 10 vektdeler, fortrinnsvis 12-25 vektdeler,

av en såpe av myristinsyre.

Den annen olje kan også omfatte en blanding av oljer som individuelt eller kollektivt oppviser de egenskaper og den fettsyreanalyse som her er definert.

Eksempler på den annen olje er vegetabilske oljer inklusive kokosnøttolje, palmekjerneolje, cohun-nøttolje, murumuru-palmekjerneolje, khakan-olje og babassu-olje.

Den annen olje utgjør, når den er forsåpet, opp til 70 vekt%, fortrinnsvis 5-40 vekt%, av såpeblandingen.

Det må forklares at forsåpningstallet er definert som antall milligram kaliumhydroksyd som er nødvendig for fullstendig forsåpning av ett gram av en olje eller et fett. Forsåpningstallet kan bestemmes ved den metode som er beskrevet i "Chemical Technology and Analysis of Oils Fats and Waxes" av Lewkowitsch og Warburton, publisert av Macmillan & Co., London, i 1921, s.388.

Videre er jodtallet definert som prosent jodklorid som absorberes av en olje eller et fett, uttrykt som jod. Jodtallet kan bestemmes ved den metode som er beskrevet i ovennevnte avhandling av Lewkowitsch og Warburton, s. 4 01.

Videre er fettsyretiterverdien definert som stivnepunk-tet i grader Celsius for de blandede fettsyrer som oppnås av en forsåpet olje eller et forsåpet fett. Titerverdien kan bestemmes ved den metode som er beskrevet i ovennevnte avhandling av Lewkowitsch og Warburton, s. 511.

Videre er INS-verdien definert som den numeriske for-skjell mellom forsåpningstallet og jodtallet, dvs. at INS-verdien er lik forsåpningstall minus jodtall.

Såpeblandingen kan også inneholde forsåpede oljer som er utvalgt fra vegetabilske oljer, f.eks. olivenolje, jordnøtt-olje, bomullsfrøolje, maisolje, linfrøolje, soyabønneolje,

ricinusolje, riskliolje, sennepsfrøolje, sesamfrøolje, jojuba-

olje, kolofonium(tallolje), sal-olje, mandelolje, hampfrøolje, japansk talg, kapokolje, nlgerfrøolje, olivenkjerneolje,

perillaolje, valmuef røol je, rapsf r.øol je , safflorolje> bassianøtt-smør, solsikkefrøolje og ucuhuba-smørolje, og slike animalske oljer som benfett, hestefett, Neafs fotolje, torskeleverolje, sildeolje, menhaden-olje, (menhaden = slags amerikansk sild), nise-olje, lakseolje, sardinolje og hvalolje.

Som en ytterligere ledesnor for riktig utvelgelse og blanding av oljer eller fett som såpeblandingen skal lages av,

er det til hjelp å sikre at INS-verdien til oljen eller fett-blandingen, som deretter kan bli forsåpet for tilveiebringelse av såpeblandingen, er 160-220, fortrinnsvis 165-200.

Det er innlysende at olje- eller fettblandinger som har

en INS-verdi på mer enn 220, sannsynligvis vil gi såpestykker som er for hårde ved det at det kan inntreffe sprekkdannelse eller spalting under stansingen eller i løpet av noen få dager eller uker deretter. Motsatt kan det hende at olje- eller fettblandin-

ger som har en INS-verdi på mindre enn 160 gir såpestykker som er for myke ved det at deres holdbarhet kan bli kort og at det vil være større tendens til at såpestykkene blir misformet eller brekker under bruk.

INS-verdien til blandingen av oljer eller fett kan beregnes ved summering av produktet av INS-verdien for hver olje eller hvert fett og dens (dets) vektprosent i blandingen av oljer og fett, og dividere dette produkt med 100.

Som en videre ledesnor for den passende utvelgelse og blanding av oljer eller fett som såpen fremstilles av, er det til hjelp å sikre at løselighetsforholdet mellom olje- eller fett-blandingen er fra 1,1 til 2,5.

Det er innlysende at olje- eller fettblandinger som har

et løselighetsforhold på over 2,5 sannsynligvis vil gi såpestyk-

ker som er alt for løselige i vann og derfor oppviser kortvarig holdbarhet i bruk, selv om skummeegenskapene, spesielt i hårdt vann, kan være utmerket. Motsatt er det sannsynlig at olje- eller fettblandinger som har et løselighetsforhold på mindre enn 1,1,

vil gi såpestykker som er uønsket uløselige i vann, slik at skum-meegenskaper, endog i bløtt vann, kan være dårlige.

Det skal forklares at løselighetsforholdet i en blanding av oljer eller fett bestemmes ved å dividere INS-verdien til blandingen med summen av INS-verdiene for de oljer eller fett som er til stede i blandingen som har INS-verdier på 130-180, multiplisert med vektfraksjonen for hver av de oljer som er til stede i blandingen.

Et enkelt eksempel vil illustrere beregningen av både INS-verdien til en blanding av olje eller fett og dens løselig-hetsf orhold.

Det antas at det skal fremstilles såpestykker ut fra en blanding av talg som har en INS-verdi på 150 og kokosnøttolje som har en INS-verdi på 250. For en 80:20 blanding, i vekt, av talg: kokosnøttolje får man INS-verdien til blandingen ved følgende uttrykk:

INS-verdien til blandingen er derfor 170.

Likeledes får man, for en blanding av talg og kokosnøtt-olje som har de samme respektive INS-verdier i vektforholdet 90 deler talg til 10 deler kokosnøttolje, INS-verdien for blandingen ved følgende uttrykk:

INS-verdien til blandingen i dette tilfelle er derfor 160.

Løselighetsforholdet for hver av de ovennevnte blandinger kan så beregnes på følgende måte:

For 80:20-blandingen er løselighetsforholdet:

Likeledes er løselighetsforholdet for 90:10-blandingen:

Løselighetsforholdet for de to eksempelblandinger er følgelig 1,41 for 80:20 talg:kokosnøttolje-blandingen og 1,18 for 90:10 talg:kokosnøttoljeblandingen.

Som et alternativ er det også mulig å tilveiebringe blandingen av fettsyresåper som omfatter såpeblandingen, ved forsåpning av naturlige eller syntetiske frie fettsyrer. Individuelle forsåpede fettsyrer med forskjellig kjedelengde kan blandes i riktige mengder for tilveiebringelse av såpeblandingen, eller alternativt kan en blanding av frie fettsyrer, oppnådd ved f.eks. spalting av fett eller oljer i deres komponenter glycerol og fettsyrer, forsåpes sammen for tilveiebringelse av såpeblandingen.

Såpeblandingen kan også inneholde såper av naturlige

eller syntetiske forgrenede fettsyrer.

Det er også mulig å anvende hvilke som helst av de ovennevnte oljer i herdet eller dehydratisert form der hvor dette måtte være passende.

Mengden av såpeblanding i de ikke-germicide desodoriserende toalettsåpestykker i henhold til oppfinnelsen er fra 85 til 89 vekt%.

2. Uforsåpede fettsyrer

Det ikke-germicide desodoriserende toalettsåpestykke

i henhold til oppfinnelsen kan også eventuelt omfatte C^-C^g-rettkjedede fettsyrer i tillegg til blandingen av forsåpede fettsyrer. Nærværet av disse ytterligere, uforsåpede fettsyrer kan forbedre skummeegenskapene til såpestykket, særlig ved anvendelse i områder med hårdt vann. En foretrukken kilde for uforsåpet fettsyre er den som kommer som en blanding fra kokos-nøttol je .

Mengden av uforsåpede fettsyrer som kan være til stede,

kan utgjøre opptil 6 vekt% av såpestykket.

3. Elektrolytt

Deodorantsåpestykket vil inneholde elektrolytt i en

mengde som er tilstrekkelig til å sikre at såpestykket ikke er for hardt og at det ikke vil sprekke eller bli spaltet og at det ikke vil bli for mykt, hvilket ville ha ugunstig innvirkning på såpe-stykkets holdbarhet i bruk.

Eksempler på elektrolytter er natrium-, kalium-,

ammonium- og magnesiumsalter som klorid, karbonat, fosfat, poly-fosfat, nitrat, sulfat og laktat, men andre elektrolyttsalter kan innarbeides i såpestykkene. Den foretrukne elektrolytt er

natriumklorid.

Mengden av elektrolytt i såpestykket vil utgjøre fra

0,5 til 0,8 vekt%, regnet på såpestykket.

Hvis for meget elektrolytt er til stede på det tidspunkt da ingrediensene i såpestykket endelig mølles, ploddes og stanses for dannelse av såpestykker i henhold til konvensjonell såpefabrikasjon, kan sprekking eller oppspalting av såpestykkene inntreffe på stansetrinnet eller i løpet av noen få dager eller uker etter utstansingen. Dette er et problem som kan overvinnes ved at man sikrer at mengden av elektrolytt som er tilstede i blandingen av såpeingredienser, ligger innen området som her definert. Det er innlysende at såpestykker som sprekker eller spaltes i utstansingstrinnet representerer et tap for såpefabrikanten, og at såpestykker som sprekker eller spaltes i løpet av noen få dager eller uker fra produksjonen ikke vil tilfredsstille kravet som forbrukeren stiller, og han vil da gå over til andre såpemerker som er fri for dette problem. Det er videre innlysende at såpestykker som inneholder det deodorantmiddel som her er definert, som spalter eller sprekker under bruk eller ved lagring, har tendens til å være mindre effektive med hensyn til å redusere dårlig kroppslukt, på grunn av for tidlig tap av noen av de flyktige komponenter som kan være til stede i deodorantmidlet som er innarbeidet under fremstilling av såpestykket.

Hvis mindre enn 0,1 vekt% elektrolytt er til stede på

det tidspunkt ingrediensene i såpestykket endelig mølles, ploddes og utstanses for dannelse av såpestykker, kan de således oppnådde såpestykker være uønsket myke. Et slikt såpestykke kan mangle holdbarhet og ha tendens til å bli misformet eller til og med bli oppsmuldret under bruk. Dette er avgjort en egenskap som såpefabrikanten vil ønske å unngå. Det er videre innlysende at såpestykker som inneholder utilstrekkelig med elektrolytt, kan være utilstrekkelig hygroskopiske, slik at de kan tørke ut for tidlig og på samme tid i hurtigere grad miste noen av de flyktige komponenter som kan være til stede i det deodorantpreparat som innarbeides under fremstilling av såpestykket.

Det er avgjort ønskelig at deodorantsåpestykker i henhold til oppfinnelsen bør inneholde en elektrolyttmengde innen de videste grenser som her definert.

Det skal forstås at elektrolytten natriumklorid som konvensjonelt tilsettes etter forsåpning av olje ved såpefrem-stilling slik at såpefaststoffet lettere separeres fra glycerol (d.v.s. "utsaltes") kan utgjøre elektrolyttkilden i det ferdige deodorantsåpestykket. Det skal imidlertid forstås at hvis dette er tilfellet, må såpefremstillingsprosessen styres slik, f.eks. ved utluting med vann eller ved ytterligere tilsetning av natriumklorid eller en annen elektrolytt, at man sikrer at den endelige konsentrasjon av elektrolytt i deodorantsåpestykket ligger innen de her definerte grenser.

Hvis på den annen side såpestykket stammer fra en fremstillingsprosess hvor elektrolytten, f.eks. natriumklorid, normalt tilsettes i den hensikt å "utsalte" glycerol fra såpe, er det nødvendig å tilsette elektrolytt for å sikre at den ellers er tilstede i blandingen av ingredienser som deodorant-såpestykkene lages av.

4. Deodorantmidlet

Karakteriseringen av deodorantmidlet som inngår i såpestykket i henhold til oppfinnelsen byr på vanskeligheter siden det ikke kan defineres utelukkende på grunnlag av substanser med spesifisert struktur og kombinasjoner i spesifi-serte forhold. Ikke desto mindre er det oppdaget metoder som gjør det mulig ved tester å identifisere de essensielle materialer i deodorantmidlene.

De essensielle materialer som er nødvendige for å

lage deodorantmidler, er slike som har en lipoksidase-inhiberende kapasitet på minst 50%, eller slike som har et Raoult-variasjonsforhold på minst 1,1, bestemt ved de følgende tester, som er betegnet henholdsvis lipoksidase- og morfolin-test.

Lipoksidasetest

Ved denne test måles et materiales kapasitet med hensyn til å inhibere oksydasjonen av linolsyre ved hjelp av lipoksidase (EC1.13.1.13) for dannelse av et hydroperoksyd.

Vandig 0,2m natriumboratløsning (pH 9,0) anvendes som pufferløsning.

En kontrollsubstratløsning fremstilles ved oppløsning av 2,0 ml linolsyre i 60 ml absolutt etanol, fortynne med destillert vann til 100 ml og deretter tilsette 100 ml boratpuffer og

300 ml absolutt etanol.

En testsubstratløsning fremstilles på samme måte som kontrollsubstratløsningen med unntagelse av at de 300 ml absolutt etanol erstattes med det samme volum av en 0,5 vekt% løsning i etanol av det parfymematerialet som skal testes.

En løsning av enzymet lipoxidase i boratpufferen og med en aktivitet i området fra 15 000 til 40 000 enheter pr. ml fremstilles.

Aktiviteten til lipoxidasen med hensyn til å katalysere oksydasjonen av linolsyre fastslås først spektrofotometrisk for kontrollprøven, under anvendelse av et automatisk kontinuerlig registrerende spektrofotometer, og økningen i ekstinksjon ved 234 nm (toppen for hydroperoksyd) måles for å følge oksydasjons-forløpet, idet den anvendte enzymkonsentrasjon er slik at den gir en økning i optisk tetthet (/\ OD) ved 234 nm i området 0,6-1,0 enhet pr. minutt. Følgende ingredienser anbringes i to 3 ml kvvetter:

Lipoxidaseløsningen tilsettes til kontrollkyvetten til slutt, og reaksjonen følges umiddelbart spektrofotometrisk i ca. 3 minutter, med registrering av økningen i optisk densitet ved 234 nm, som kurve på et diagram.

Et materiales kapasitet med hensyn til å inhibere oksydasjonen måles deretter under anvendelse av en prøve som inneholder enzym, substrat og et parfymemateriale. Følgende ingredienser anbringes i to 3 ml kyvetter:

Lipoxidaseløsningen tilsettes til kyvetten med prøven til slutt, og reaksjonsforløpet følges umiddelbart som tidligere.

Materialets lipoxidase-inhiberende kapasitet beregnes deretter av formelen 100 (S-^-S^/S^, hvor S-^ er hellingen på kurven oppnådd med kontrollprøven, og S2 er hellingen på kurven oppnådd med prøven, således uttrykt som % inhibering. Et materia-

le som gir minst 50 % inhibering i testen, refereres til i det følgende som å ha en lipoxidase-inhiberende kapasitet på minst 50 %.

Morfolintesten

I denne test måles et materiales kapasitet med hensyn

til å nedsette partialdamptrykket for morfolin mer enn det som kreves av Raoult<1>s lov. Substanser som gjennomgår kjemisk reak-

sjon med morfolin, f.eks. aldehyder, skal betraktes som utelukket fra testen.

I en prøveflaske med kapasitet 20 ml innføres 1 g morfolin, flasken forsynes med en serumkappe og holdes deretter ved 37°C i 30 minutter for innstilling av likevekt. Gassen i rommet øverst i flasken analyseres ved at serumkappen gjennomstikkes med en kapillarnål gjennom hvilken nitrogen av 37°C ledes for økning av trykket i flasken med en standardverdi, hvoretter det overskytende trykk tillates å injisere en prøve fra rommet øverst i flasken inn i en gasskromatograf som analyserer prøven og gir en kromatografisk kurve med en topp som skyldes morfolin, idet arealet under kurven er proporsjonalt med mengden av morfolin i prøven.

Fremgangsmåten gjentas under nøyaktig de samme betingelser, men istedenfor å anvende morfolin alene anvendes 0,25 g morfolin og 1 g av det materiale som skal testes. Dessuten anvendes 1 g av materialet uten morfolinet for å undersøke om det gir en interferens med morfolintoppen (hvilket er uvanlig).

Fremgangsmåten gjentas inntil det oppnås reproduserbare resultater. Arealene under morfolintoppene måles, og en eventuelt nødvendig korreksjon på grunn av interferens fra materialet gjøres.

En egnet apparatur for utførelse av ovennevnte fremgangsmåte er en Perkin-Elmer Automatic GC Multifract F40 for "Head Space"-analyse. Ytterligere detaljer ved denne metode er beskre-

vet av Kolb i "CZ-Chemie-Technik", bind 1, nr. 2, 87-91 (1972) og av Jentzsch m.fl. i "Z. Anal. Chem." 236, 96-118 (1968).

De målte arealer som representerer morfolinkonsentrasjo-nen, er proporsjonale med det partielle damptrykk for morfolinet i rommet øverst i flasken. Hvis A er området under morfolintoppen når bare morfolin testes, og A<1> er arealet som skyldes morfolin når et materiale er til stede, så er den relative senkning av mor-folins partialdamptrykk ved hjelp av materialet gitt av 1 - A'/A.

I henhold til Raoulfs lov, hvis ved en bestemt temperatur det partiale damptrykk for morfolin i likevekt med luft over flytende morfolin er p, så er partialdamptrykket p' som øves av morfolin i en homogen væskeblanding av morfolin og materialet ved den samme temperatur pM/(M+PC), hvor M og PC er de molare konsentrasjoner av morfolin og materiale. Derfor, i henhold til Raoulfs lov, er den relative senkning av morfolinets partialdamptrykk (p-p')/p, gitt av 1-M/(M+PC), som under testens omstendig-heter er 87(87+m/4), hvor m er molekylvekten for materialet.

Den grad som blandingens oppførsel avviker fra Raoult<1>s lov er gitt av forholdet

Ovennevnte forhold, som vil bli referert til som Raoult-variasjonsforholdet, beregnes fra testresultatene. Hvis et materiale er en blanding av forbindelser, anvendes en beregnet eller eksperimentelt bestemt gjennomsnittlig molekylvekt for m. Et materiale som nedsetter partialdamptrykket for morfolin med minst 10 % mer enn det som kreves av Raoulfs lov, er et hvor Raoult-variasjonsforholdet er minst 1,1.

Et stort antall materialer som tilfredsstiller én eller begge tester, er beskrevet lengre ut i denne beskrivelse, og disse refereres heretter til som "komponenter", i motsetning til dem som svikter ved begge tester, som det refereres til som "ingredienser" .

Før de mer detaljerte aspekter ved oppfinnelsen, i den utstrekning det dreier seg om deodorantpreparater, er det nødven-dig å klargjøre noen av de betegnelser som vil bli anvendt.

Et produkt er en blanding av organiske forbindelser. For formålene med denne beskrivelse er det nødvendig å identifisere "komponentene" i produktet. Dette gjøres ved at man først beskriver produktet på grunnlag av fire kategorier. Disse kategorier er gjengitt nedenunder. Eksempler på komponenter i hver kategori er gitt. 1) Enkelte kjemiske forbindelser, naturlige eller syntetiske, f.eks. kumarin (naturlig eller syntetisk), iso-eugenol, benzylsalicylat. Størstedelen av komponentene er i denne kategori. 2) Syntetiske reaksjonsprodukter, blandinger av iso-merer og eventuelt homologer, f.eks. a-iso-metylionon. 3) Naturlige oljer, gummier og harpikser, og deres ekstrakter, f.eks. patchouli-olje, geraniumolje, kryddernellikbladolje, benzoin-resinoid. 4) Syntetiske analoger fra kategori 3. Denne kategori inkluderer materialer som ikke er strengt analog naturlige oljer, gummier og harpikser, men er materialer som resulterer fra forsøk på å kopiere eller forbedre materialer fra kategori 3, f.eks. Bergamot AB 430, Geranium AB 76, Pomeransol SB 314.

Komponenter fra kategoriene (3) og (4) er, selv om de ofte er ukarakterisert kjemisk, kommersielt tilgjengelige.

Hvis et materiale leveres eller anvendes konvensjonelt for lettvinthets skyld som en blanding, f.eks. p-t-amyicyklo-heksanon fortynnet med dietylftalat, er for formålene med forelig-gende beskrivelse to komponenter til stede, slik at anvendelse av 5 % av en blanding av 1 del av dette keton og 9 deler dietylftalat er representert som 0,5 % av ketonet og 4,5 % av dietylftalat. •

Det har vist seg fordelaktig, når man setter sammen det mest effektive deodorantmiddel for innarbeidelse i såpestykket i henhold til oppfinnelsen, å anvende komponenter som, så vel som å tilfredsstille lipoxidase- eller morfolintestene, tilfredsstiller ytterligere betingelser. Disse betingelser er:

I) det må være minst 5 komponenter til stede,

II) hver av disse komponenter må utvelges blant minst fire forskjellige kjemiske klasser (som skal defineres nedenunder),

III) en komponent fra hver av klassene 1, 2 og 4 må

være til stede,

IV) minst 45 %, fortrinnsvis minst 50 og mest fortrinnsvis 60-100 %, i vekt av deodorantpreparatet må omfatte komponenter,

V) en komponent anses ikke å bidra til effektiviteten til deodorantpreparatet hvis den er til stede i deodorantpreparatet i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt%, og

VI) en klasse anses ikke å bidra til effektiviteten til deodorantpreparatet hvis den er til stede i deodorantpreparatet i en konsentrasjon av under 0,5 vekt%.

1 det ikke-germicide desodoriserende toalettsåpestykke

i henhold til oppfinnelsen omfatter deodorantmidlet i alt vesent-lig fra 45 til 100 vekt% av minst fem komponenter og fra 0 til ca. 55 vekt% av ingredienser, idet hver av komponentene er utvalgt blant komponenter som har en lipoksidase-inhiberende kapasitet på minst 50% og komponenter som har Raoult-variasjonsforhold på minst 1,1, idet komponentene og ingrediensene er valgt slik at deodorantverdien til deodorantmidlet ligger i området 0,50 til 3,5.

Hver komponent bør tilhøre én av seks klasser. Disse klasser er: Klasse - 1 - fenoliske substanser; 2 - essensielle oljer, ekstrakter, harpikser, og syntetiske oljer; 3 - aldehyder og ketoner; 4 - polycykliske forbindelser; 5 - estere;

6 - alkoholer.

Ved å tilskrive en komponent en klasse må følgende regler observeres: Hvis komponenten kunne fordeles på mer enn én klasse, så tilskrives komponenten den klasse som opptrer først i ovennevnte rekkefølge: f.eks. kryddernellik-olje, som er feno-lisk i sin karakter, anbringes i klasse 1 selv om den ellers kunne være blitt tilskrevet klasse 2. Likeledes tilskrives 2-n-heptylcyklopentanon, som er et polycyklisk keton, klasse 3 istedenfor klasse 4.

Følgende er eksempler på parfymekomponenter som enten har en lipoxidase-inhiberende kapasitet (LIC) på minst 50 % eller har et Raoult-variasjonsforhold (RVR) på minst 1,1. Deres klasse, molekylvekt (M), LIC og RVR som er bestemt ved testene, er også angitt.

Den nomenklatur som anvendes for de komponenter som er oppført nedenunder og for de ingredienser som forekommer i deodo-rantreseptene i eksemplene, er, så langt det er mulig, den som anvendes av Steffen Arctander i "Perfume and Flavour Chemicals (Aroma Chemicals)", bind I & II (1969) og "Perfume & Flavour Materials of Natural Origin" (1960) av samme forfatter. Hvis

en komponent eller ingrediens ikke er beskrevet av Arctander, så

angis enten det kjemiske navn eller, hvis dette ikke er kjent (som f.eks. når det gjelder spesialiteter for parfymehus), så kan forhandlerens identitet finnes i tillegget som kommer ved slutten av beskrivelsen.

Klasse 1 - Fenoliske substanser

Klasse 2 - Essensielle oljer, ekstrakter, harpikser

( syntetiske oljer er merket " AB")

Klasse 3 - Aldehyder og ketoner

Klasse 4 - Polycykliske forbindelser Klasse 5 - Estere Klasse 6 - Alkoholer Det er vist at for oppnåelse av de beste resultater bør en viss minimal gjennomsnittkonsentrasjon av komponentene være til stede. Denne minste konsentrasjon er en funksjon av antall klasser som er til stede, idet jo flere klasser er til stede, desto lavere er den minste konsentrasjon. Den minste gjennomsnittlige konsentrasjon i de forskjellige situasjoner som kan inntreffe er vist i nedenstående tabell:

Det foretrekkes også at minst 1 % av hver av fire

klasser er til stede i deodorantmidlet, men individuelle komponenter som er til stede i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 %,

elimineres fra denne beregning, i likhet med den klasse som de faller inn under hvis det ikke er tilstede noen komponent i en konsentrasjon av minst 0,5% som faller innen denne klasse.

Mer spesifikt kan et deodorantsåpestykke som her definert,

i deodorantmidlet inneholde deodorant-aktive komponenter fra klassene 1, 2 og 4 som her definert, i en mengde av minst 1%,

mest fortrinnsvis minst 3%, i vekt av deodorantmidlet for hver klasse, og en mengde av komponenter fra hver av minst to andre klasser, på minst 1% i vekt av deodorantmidlet, forutsatt også

at enhver komponent som er tilstede i deodorantmidlet i en konsentrasjon av mindre enn en terskelverdi på 0,5 vekt%, er eli-minert fra beregningen av mengdene av komponenter i hver klasse.

Selv om minst fire forskjellige klasser av komponenter

fortrinnsvis bør være representert i deodorantmidlet kan frem-ragende produkter oppnås hvis mer enn fire klasser er representert. Følgelig kan fem eller seks klasser være representert i deodorantmidlet.

Det er vist ved fremstillingen, undersøkelsen og testin-gen av mange hundre deodorantmidler at de beste resultater oppnås når man holder seg innen de ovenfor omtalte regler når man ut-velger typer og mengder av komponenter og ingredienser. Eksempelvis er det ikke sannsynlig at deodorantmidler som inneholder mindre enn den minste konsentrasjon av komponenter på 45 %, vil resultere i et deodorantmiddel som har en deodorantverdi på minst 0,50. Derfor, når man fremstiller de beste deodorantmidler i henhold til oppfinnelsen, er alle reglene for utvelgelse av komponentene i henhold til deres klassifisering, representasjo-nen av forskjellige klasser, mengdene av hver komponent som er tilstede, idet man har i erindring terskelverdien under hvilken det menes at en komponent ikke vil bidra i signifikant grad, viktige å iaktta hvis de beste resultater skal oppnås.

Det skal forstås at komponenter som er tilstede i deodorantsåpestykket for andre formål enn å gi deodoranteffekter, f.eks. et hjelpestoff lik det antioksydasjonsmiddel som inkluderes i såpestykket for stabilisering av såpebasisen, er utelukket fra utførel-se av de forannevnte instruksjoner i den grad at komponenten kreves for det annet formål. De nivåer ved hvilke hjelpestoffer konvensjonelt er til stede i såpestykker, er vel-etablert for etablerte materialer og kan lett bestemmes for nye materialer, slik at anvendelse av den ovennevnte utelukkelse ikke byr på noen van-skelighet .

Deodorantmidler innarbeides i såpestykker i hen-

hold til oppfinnelsen i en konsentrasjon av fra 0,5 til 5

vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 3 vekt%.

Det er innlysende at hvis mindre enn 0,1% av et deodorantmiddel skulle anvendes, ville det være usannsynlig at anvendelsen av såpestykket ville gi en signifikant reduk-

sjon i intensiteten til dårlig kroppslukt. Hvis mer enn 10% av et deodorantmiddel skulle anvendes, ville det være usannsynlig at anvendelsen av såpestykket ytterligere ville redusere intensiteten til dårlig kroppslukt ut over det som iakttas på 10%-nivået.

5. Andre såpe- hjelpestoffer

Deodorantsåpestykker i henhold til oppfinnelsen kan inneholde andre ingredienser (hjelpestoffer), f.eks. opaktgjørende stoffer, f.eks. titandioksyd, skumforsterkere, skumregulerende midler, chelateringsmidler, f.eks. EDTA, fuktighetsbevarende midler, myknere og fortykningsmidler og parfyme.

Deodorantsåpestykket omfatter også 9-15 vekt% vann. Dette kan være tilstede i de forsåpede

såper som utgjør en del av såpeblandingen, eller det kan innarbeides i såpestykket som separat ingrediens.

Den totale mengde av såpehjelpestoffer som kan innarbeides i deodorantsåpestykket i henhold til oppfinnelsen, vil normalt utgjøre resten av såpesammensetningen etter at man har regnet med hovedkomponentene som her definert. De andre såpehjelpestoffer vil følgelig utgjøre 0-99,4 %, fortrinnsvis 5-95 %, i vekt av produktet.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp

av fire eksempler på såpestykkesammensetninger, hvor blanding A er en 55/45/7,5-såpebase, blanding B er en 80/20/5-såpebase, blanding C er en 80/20-såpebase og blanding D er en 70/30-såpebase som definert her. Disse kan anvendes som basis for innarbeidelse av et deodorantmiddel ved en konsentrasjon av 0,1-10 vekt% for dannelse av deodorantsåpestykker i henhold til oppfinnelsen, selv om i disse fire eksempler mengden av deodorantmiddel som er til stede i hvert produkt er den samme i hvert tilfelle.

Data som er relevante for oksetalg og kokosnøttolje som disse såpestykker ble fremstilt av, er gitt i følgende tabell:

Fremgangsmåte for fremstilling av deodorantsåpeprodukter

Fremgangsmåten for fremstilling av deodorantsåpestykker hvorved det anvendes et deodorantmiddel som hjelpemiddel for inhibering av utviklingen av dårlig kroppslukt, omfatter å blande fettsyresåper, frie fettsyrer om nødvendig, elektrolytt og såpe-hjelpestoffer i henhold til hva som er aktuelt, av 0,1-10 vekt%

av et deodorantmiddel for tilveiebringelse av et deodorantsåpestykke som har evne til å redusere lukt-intensitet med minst 0,50 (dvs. en deodorantverdi i området 0,50-3,5) målt ved deodorantverditesten. Utvelgelsen av fettsyresåpene for denne såpeblanding, såpehjelpestoffene og deres respektive mengder som anvendes ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen vil avhenge av de ønskede egenskaper ved såpestykket.

Vanligvis er det bekvemt å tilsette deodorantmidlet

til såpeblandingen og andre ingredienser i et trinn mot slutten av produksjonen, slik at tap av eventuelt flyktige ingredienser, som kan inntreffe under et oppvarmningstrinn, reduseres til et minimum. Vanligvis innarbeides deodorantmidlet før ekstrudering og ut-stansing av såpen for dannelse av toalettsåpestykker.

Det er videre vanlig å innarbeide deodorantmidlet

på en slik måte at det blandes grundig med de andre ingredienser og fordeles jevnt i såpestykket, selv om det, som et alternativ er mulig å innarbeide deodorantmidlet i et såpestykke som har stripet eller marmorert struktur.

Deodoranttoalettsåpestykket i henhold til oppfinnelsen skal anvendes spesielt for å undertrykke dårlig kroppslukt hos mennesker, ved at såpen påføres ved vask av huden. Det er spesielt effektivt når det anvendes på denne måte på de områder av huden hvor de apokrine svettekjertler gjør seg mest gjeldende, særlig i lysken, armhulene, de anale og genitale områder og på ringen rundt brystvortene.

Spesifikke eksempler på oppfinnelsen

Oppfinnelsen skal illustreres ved følgende eksempler, hvor alle deler og prosenter betyr vekt.

I hvert av eksemplene 1 til 6 ble det fremstilt et deodorantmiddel ved å blande komponentene og andre ingredienser som er angitt i den relevante deodorantresept, som gir mengden av komponenter i hver klasse. Testsåpestykket (inneholdende 1,5 % av deodorantmidlet) som representerer ikke-germicide deodorantsåpestykker i henhold til oppfinnelsen og kontrollsåpestykket, ble fremstilt under anvendelse av såpestykke, produkt B (et 80/20/5 overfettet såpestykke som her definert) og testet som beskrevet i deodorantverditesten som er gitt ovenfor, med de resultater som er

vist i hvert tilfelle.

Lignende eksempler er beskrevet i eksemplene 7-9, med unntagelse av at det ble anvendt andre såpestykkeresepter.

Ekempel 1

Resepten for deodorantmiddel 1 er som følger:

Eksempel 2

Resepten for deodorantmiddel 2 er som følger:

Eksempel 3

Resepten for deodorantmiddel 3 er som følger:

Eksempel 4

Resepten for deodorantmiddel 4 er som følger:

Eksempel 5

Resepten for deodorantmiddel 5 er som følger:

Eksempel 6

Resepten for deodorantmiddel 6 er som følger:

Eksempel 7

Eksempel 2, under anvendelse av deodorantmiddel 2,

ble gjentatt med unntagelse av at såpestykkene ble fremstilt under anvendelse av såpestykke, produkt C (et 80/2 0 ikke-overfettet såpestykke som beskrevet ovenfor).

Eksempel 8

Eksempel 2, under anvendelse av deodorantmiddel 2,

ble også gjentatt under anvendelse av et ikke-overfettet såpestykke hvor såpen utelukkende var talgsåpe.

Eksempel 9

Eksempel 4, under anvendelse av "deodorantmiddel 4,

ble gjentatt, med unntagelse av at såpestykkene ble fremstilt med såpestykket, produkt A (et 55/45/7,5 overfettet såpestykke som beskrevet ovenfor).

TILLEGG

Følgende ordliste gir ytterligere opplysninger,inklusive leverandørenes navn, hvilket vil hjelpe til med identifiseringen av noen av de forannevnte deodorantkomponenter og ingredienser.

Alle materialer som er klassifisert med navn og nummer, f.eks. de som har betegnelsen "AB", er tilgjengelige fra Proprietary Perfurnes Limited.

Claims (1)

1. Ikke-germicid desodoriserende toalettsåpestykke som omfatter en såpeblanding som eventuelt inneholder fri fettsyre, en elektrolytt, vann, et deodorantmiddel og andre såpe-hjelpestoffer, karakterisert ved at såpestykket består av:

   I) 85-89 vekt% av en såpeblanding som omfatter en såpe av laurinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre og oljesyre; II) 0-6 vekt% fri fettsyre; III) 0,5-0,8 vekt% elektrolytt; IV) 9-15 vekt% vann; V) 0,5-5 vekt% av et deodorantmiddel som har en deodorantverdi på 0,50-3,5 målt ved deodorantverditesten, idet deodorantmidlet omfatter essensielle materialer som har en lipoksidaseaktivitet på minst 50% eller et Raoult-variantforhold på minst 1,1, idet de essensielle materialer omfatter 45-100 vekt% av deodorant-aktive komponenter, idet komponentene er klassifisert i seks klasser som består av: klasse 1: fenoliske substanser klasse 2: essensielle oljer, ekstrakter, har pikser og syntetiske oljer klasse 3: aldehyder og ketoner klasse 4: polycykliske forbindelser klasse 5: estere klasse 6: alkoholer forutsatt at hvis en komponent kan klassifiseres i mer enn én klasse, anbringes den i den lavere eller lavest nummererte klasse: idet komponentene er slik utvalgt at: (a) deodorantmidlet inneholder minst 5 komponenter hvorav minst én må være utvalgt fra hver klasse 1, klasse 2 og klasse 4; (b) deodorantmidlet inneholder komponenter fra minst fire av de seks klasser; og (c) hvilken som helst komponent som er til stede i deodorantmidlet i en konsentrasjon av mindre enn 0,5 vekt% av midlet, elimineres fra kravene under (a) og (b); og VI) resten omfatter andre såpe-hjelpestoffer.