NO153623B - Fremgangsmaate og anordning ved statistisk registrering ved hjelp av en kategori av geometriske feil paa jernbane. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte

for fremstilling av en analog grafisk transkripsjon av den statiske utvikling av en kategori av geometriske feil ved jernbaneskinner i deres lengderetning, ved hvilken prøveverdier av disse feil ved etter hverandre gjennomløpende skinneavsnitt med bestemte lengder måles og lagres, idet disse feil for hvert avsnitt eller målestrekning inndeles etter deres amplitude i et flertall av klasser med tiltagende størrelse og ved hvilken deres antall telles for hver klasse og de således oppnådde tallverdier for hver målestrekning opptegnes på en dokumentbærer som avleses i to innbyrdes loddrette retninger, idet den ene retning viser rekkefølgen av måleavsnitt og den andre retning viser rekkefølgen av størrelsesklassene i tiltagende rekkefølge.

Videre omfatter oppfinnelsen en anordning for statistisk transkripsjon av i det minste én. categori av geometriske feil ved jernbaneskinner, omfattende en anordning for måling av amplituden av en sample av feilene og en behandlingskrets for behandling av målestørrelsene, omfattende - et lager for lagring av de feil som måles på skinneavsnitt av bestemt lengde som gjennomløpes suksessivt,

- en klassifiseringsenhet som fordeler feilamplitudene

i flere klasser etterøkende størrelse,

- en teller som teller antallet av feil i hver feilklasse og for hver målestrekning og

- en skriver som skriver ut de således oppnådde antall

av feil i hver feilklasse på en dokumentbærer som kan avleses langs to innbyrdes loddrette retninger, hvorav den ene retning representerer rekkefølgen av målestrekningene og den andre representerer rekkefølgen av størrelsesklassene i stigende orden.

Det å ty til geometriske målinger av de to rader av skinner på jernbanen for å programmere vedlikeholds-arbeidene av banen, er nytt. Det tillater en å unngå

de unyttige arbeider som følger med de gamle program-

meringsmetoder, som forutsatte at man utførte disse arbeidene ifølge strenge periodiske sekvenser omfattende samtlige vedlikeholdsoperasjoner, for derved å spare tid og omkostninger.

For å kunne brukes på denne måte rriå de geometriske målingene til gjengjeld transkriberes i en mest mulig representativ form med hensyn til forløpet av skinnegangens geometriske tilstand for å lette analysen av målingene.

I en nær fortid og fremdeles for nærværende utføres transkripsjonen og analysen i visse jernbanenett ut fra grafiske registreringer som gir et analogt bilde av geometriske data for banens to rader av skinner, og ved å sette de oppnådde resultater opp mot forhåndsbestemte toleranser.

Men metoden med transkripsjon (utskrivning) og analyse

ut fra grafiske registreringer er lang og krever et høyt kvalifisert personell, fordi det gitte bildet er mer eller mindre deformert i amplitude og posisjon som følge av den anvendte måleanordning. Personellet må derfor tolke bildet ved å referere til en såkalt "overførings"-funksjon som forbinder inngangsstørrelsen med den anvendte måleanord-ningens responsstørrelse, som antas kjent og direkte anvendelig. Da videre dette bildet er rent analogt, må personellet kvantifisere resultatene ved å referere til en målestokk av angitt størrelse på diagrammet, og så klassifisere dem i ulike kategorier av økende betydning og for bestemte banestrekninger før man kan sette opp en optimal programmering for arbeidene.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte samt anordning

vil tillate automatisk angivelse av kvantiseringer.

Det dokument som er et resultat av transkripsjonen presenteres i form av en tabell der de tall som representerer antallet geometriske feil i hver klasse, dekker hele den flaten som ligger mellom grensene for antallet klasser eller antallet målestrekninger.

Denne transkripsjon eller utskrift forenkler i høy grad den oppgave som personellet må påta seg for å utlede de geometriske målingene av banen, men den gir derimot ikke et bilde av forløpet og dets betydningsfulle verdier er da ikke mulig på et slikt dokument, og det er skade-lig for raskheten i tolkningen av de resultater som utskriften presenterer i denne rent digitale form.

Den innledningsvis nevnte fremgangsmåte kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at en diskriminator eliminerer de tallverdier som er mindre enn et bestemt minimum eller er likt dette ved opptegningen på dokumentbæreren.

Den innledningsvis nevnte anordning kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at skriveren er forbundet med behandlingskretsen via en diskriminator som eliminerer de fra telleren gitte tall som representerer de antall feil som er lik et bestemt minimum eller mindre enn dette.

Det er således tatt sikte på å løse det innledningsvis nevnte problem ved å konferere fordelingen av de numeriske verdier som representerer antallet feil i hver amplitudeklasse på overflaten av det dokument som blir skrevet ut, mot et analogt bilde av forløpet langs suksessive måleavsnitt.

Vedlagte tegning viser et spesielt trekk ved fremgangsmåten for transkripsjon ifølge oppfinnelsen, og representerer eksempelvis en utforming av anordningen for iverksettelse av fremgangsmåten, så vel som et dokument som resulterer av utskriften (transkripsjonen). Fig. 1 er et diagram som refererer seg til fremgangsmåten for utskrift. Fig. 2 er et blokkskjema av en transkripsjonsanordning. Fig. 3 er et utsnitt av det dokument som blir skrevet ut.

Det gitte eksempel refererer seg til feil i overflaten av rullebanen på en rad skinner, og for å lette for-ståelsen betraktes det valgte minimale antall feil lik null. Men det er klart at fremgangsmåten kan anvendes på alle andre feil i skinnegangens geometri, så som langsgående og tverrgående nivellering så vel som opp-rettingsfeil, og det valgte minimale antall kan være forskjellig fra null, eller kan for eksempel angi en prosentvis andel av de feil som måles på hvert skinneavsnitt.

Kurve C i diagrammet på fig. 1 representerer forløpet av amplituden av feil i rullebanen på en skinnerad 2, vist i fig. 2, som kontinuerlig gjennomløpes og beføles av en målevogn 3 som trekkes av et ikke vist kjøretøy og er utstyrt med en elektronisk føler 4 som avgir et analogt signal proporsjonalt med amplituden av feilene, idet vognen utgjør en del av en måleanordning 1.

På diagrammet avleses amplituden av de målte feil som absisse langs den horisontale akse ol og feilenes posisjon i forhold til skinneavsnittets utgangspunkt som ordinat langs den vertikale akse

For å finne digitalverdien av de målte feilamplituder er den elektroniske føler 4 forbundet til en analog/ digital-koder 5. Etableringen av målesignalene som funksjon av det skinneavsnitt som er gjennomløpt av målevognen 3 oppnås ved hjelp av en magnetisk avstands-detektor 6 som, på grunn av virkningen av et tannhjul 7 festet til et hjul på målevognen 3, avgir en puls for hver x lineære avstandsenheter, her for eksempel hver 100 mm. Verdien x svarer på diagrammet til de gjennom-løpte undermultipler av inndelingen av aksen Ok av de gjennomløpte skinneavsnitt og graderingene av amplitudene på aksen Oa representerer økende amplitudeklasse nummerert fra 1 til 9, og som velges etter de dynamiske virkninger på banen og det rullende materiell, idet hver klasse kan dekke like eller ulike amplitudedifferanser.

Amplitudeklassene strekker seg i det gitte eksempel

fra 0,1 mm for klasse 1 til 1 mm for klasse 9.

For etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å skrive ut de resultater som oppnås ved hjelp av måleanordningen 1, er denne forbundet til en behandlingskrets 8 som omfatter:

Et lager 9 for å registrere amplituden av de målte feil på

de suksessive måleavsnitt av bestemt lengde, som her svarer til graderingene på aksen Ok<*>for de gjennomløpte skinneavsnitt, og som hver omfatter 10 amplitudemålinger med avstand x.

- En klassifiseringsenhet 10 som fordeler feilamplitudene i flere klasser etter økende størrelse, her de allerede beskrevne klasser 1 til 9. - En teller 11 som teller antallet av feil i hver klasse og for hver av måleavsnittene 0,1 - 0,2 - 0,3 osv. - En diskriminator 12 som eliminerer alle de tall som er resultat av tellingen og hvis betydningsfulle verdi er mindre enn eller lik det valgte minimum, her lik null. - En skriver 13 som skriver 'ut de gjenblivende tall på et dokument 14 som er vist i detalj i fig. 3, og som kan leses av i to perpendikulære retninger, hvorav den ene,

It, representerer rekkefølgen av måleavsnittene, og den

andre, "a<*>, representerer rekkefølgen av amplitudeklasser etter økende betydning.

Ved hjelp av diagrammet i fig. 1 ser man lett at dokument

14, for hvert måleavsnitt og med hensyn til bare visse amplitudeklasser, angir et tall>som representerer an-

tallet av de feil hvis amplitude ligger innenfor de nevnte klasser og utelukker andre klasser som hver av de 10 målte feil ikke hører til, og som, på det dokument som er resultat av den kjente fremgangsmåten er betegnet null, fordi det valgte minimum er null.

Således ser man for eksempel at for avsnittet 0,1 - 0,2 har de 10 målte feil bare amplituder som hører til klassene 5, 6 og 7, og at bare antallet i hver klasse skrives ut på dokumentet, mens på det kjente dokument rekkefølgen av de utskrevne tall for dette avsnitt ville være: 0,2 000034300

og for de følgende

avsnittene:

0,3 022600000

0,4 * 022222000

0,5 * 000001540

0,6 * 000005500

0,7 * 005230000

0,8 k 143200000

Ved å sammenligne disse to former av utskriften ser man lett den allerede nevnte fordelen med utskriften ifølge oppfinnelsen, som viser omhyllingskurven for amplitude-verdiene av de feil som måles, telles og klassifiseres for hvert måleavsnitt, idet forløpet av omhyllingskurven er betegnende for forløpet av amplitudene på avsnitt etter avsnitt.

Varianter er mulige, og eksempelvis kan måleanordningen

1 være av forskjellig type basert på en akselerometermåling eller også på en kombinasjon av lineær måling og akselerometermåling, slik det gjøres i faget, forutsatt at de avgitte måleverdier er betegnende for amplituden av de målte feil.

Lageret 9, klassifiseringsenheten 10, telleren 11 og diskriminatoren 12 i behandlingskretsen kan erstattes av en programmert prosessor for å utføre de samme funk-sjoner. Endelig kan dokument 14 omfatte andre utskrifter vedrørende den andre skinnerad, så vel som andre feil-kategorier, alt etter detønskede antall vedlikeholdsoperasjoner eller det ønskede antall kontroller.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en analog grafisk transskripsjon av den statiske utvikling av en kategori av geometriske feil ved jernbaneskinner i deres lengderetning, ved hvilken prøveverdier av disse feil ved etter hverandre gjennomløpende skinneavsnitt med bestemte lengder måles og lagres, idet disse feil for hvert avsnitt eller målestrekning inndeles etter deres amplitude i et flertall av klasser med tiltagende størrelse og ved hvilken deres antall telles for hver klasse og de således oppnådde tallverdier for hver målestrekning opptegnes på en dokumentbærer som avleses i to innbyrdes loddrette retninger, idet den ene retning viser rekke-følgen av måleavsnitt og den andre retning viser rekke-følgen av størrelsesklassene i tiltagende rekkefølge, karakterisert ved at en diskriminator eliminerer de tallverdier som er mindre enn et bestemt minimum eller er likt dette ved opptegningen på dokumentbæreren.

2. Anordning for statistisk transskripsjon av i det minste én kategori av geometriske feil ved jernbaneskinner, omfattende en anordning (1) for måling av amplituden av en sample av feilene og en behandlingskrets (8) for behandling av målestørrelsene, omfattende - et lager (9) for lagring av de feil som måles på skinneavsnitt av bestemt lengde som gjennomløpes suksessivt, - en klassifiseringsenhet (10) som fordeler feilamplitudene i flere klasser etter økende størrelse, - en teller (11) som teller antallet av feil i hver feilklasse og for hver målestrekning og - en skriver (13) som skriver ut de således oppnådde antall av feil i hver feilklasse på en dokumentbærer (14) som kan avleses langs to innbyrdes loddrette retninger, hvorav den ene retning representerer rekke-fø lgen av målestrekningene og den andre representerer rekkefølgen av størrelsesklassene i stigende orden, karakterisert ved at skriveren (13) er forbundet med behandlingskretsen (8) via en diskriminator (12) som eliminerer de fra telleren (11) gitte tall som representerer de antall feil som er lik et bestemt minimum eller mindre enn dette.