NO153466B - Anordning for mekanisk og elektrisk sammenkobling av prosjektiler. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for sekvensmessig å koble og adskille et flertall vertikalt ordnede prosjektiler som bæres under et luftfartøy.

Anordningen kan anvendes for mekanisk og elektrisk sammenkobling av luftbårne ladninger, f.eks. prosjektiler.

En slik sammenkoblingsanordning kan samtidig sikre opphengnings- og avstivningsfunksjonene for flere prosjektiler, med henblikk på deres transport under et fly, så

vel som utkasting av dem, en etter en, idet man begynner med det som er lengst fra flykroppen.

Et bære- eller transportmiddel for flere prosjektiler

under et fly består i at man i en bærebjelke festet til flyet henger opp et mellomstykke som vanligvis kalles "adapter" og som oppviser flere opphengningssteder for de prosjektiler som skal transporteres. På hvert av disse steder er det installert organer som tillater opphengning, avstivning, styring av sikringer og utkasting av prosjektilet. På fly som flyr med aktuelle hastigheter, er et utkaster-system vanligvis installert i adapteren for å kaste ut prosjektilet nedover med en bestemt hastighet. På hvert sted krever installasjonen av prosjektilet suksessivt opphengning, og derpå avstivning (vanligvis ved hjelp av avstivningsskruer som bæres av armer), og endelig den elektriske eller mekaniske forbindelse med styreorganene for sikring. Ejektoren, utkasteren, som vanligvis er pyroteknisk, er inkludert i adapteren på hvert op<p>hengnings-sted. Den påvirkes av en krutt-impulsator. På grunn av at det på disse adaptere bare er mulig å henge opp og kaste ut ett prosjektil for hvert opphengningssted, vil et opp-drag som krever suksessivt slipp av et stort antall prosjektiler (f. eks. slipp av prosjektiler i" belte) oppvise be-tydelige problemer dersom antallet bærebjelker ikke er tilstrekkelig eller dersom noen av dem må reserveres til annet bruk.

Oppfinnelsen tar sikte på å bøte på disse mangler, og ved-rører en anordning for fast sammenkobling av hvert av prosjektilene, omfattende en kombinasjon av midler som sam-arbeider innbyrdes for å oppfylle de fire følgende, vesentlige funksjoner, nemlig: opphengning av et prosjektil i et annet, avstivning av hvert prosjektil som på denne måte er hengt opp i den foregående, den elektriske forbindelse som kreves for å iverksette de sekvenser som armerer prosjektilene og kaster ut det ene etter det andre av de således overlagrede prosjektiler, idet man begynner med det prosjektil som er lengst fra adapteren.

Den innledningsvis nevnte anordning kjennetegnes ifølge oppfinnelsen ved at den omfatter de følgende elementer anordnet diametralt innenfor prosjektillegemet: en hanndel som kan bringes til inngrep for sneppertfesting ved dreining innenfor en tilsvarende hunndel plassert på det tilliggende øvre prosjektil, idet nevnte hanndel er forsynt med en første hul sylindrisk del som er i stand til å dreie om sin langsgående akse relativt prosjektillegemet, idet kuler er innsatt i veggen i den nevnte første sylindriske del, idet nevnte kuler er anbragt i jevnt adskilte forhold og holdes innvendig i stilling av et konsentrisk stempels hode, idet nevnte stempel er i stand til å gli under påvirkning av en eksplosiv ladning langs nevnte sylindriske dels langsgående akse,

en hunndel som kan bringes til inngrep for sneppertfesting med en korresponderende hanndel plassert på det tilliggende nedre prosjektil, idet nevnte hunndel er forsynt med en andre hul sylindrisk del som er stasjonær relativt prosjektillegemet, idet den ytre enden av nevnte sylindriske hunndel er forsynt med en sneppertfestekant avbrutt av fordypninger, mens den sylindriske hanndel bringes til å dreie ved hjelp av en plate som er utstyrt med et låseorgan som aktiveres av en fjernbar nøkkel.

Ifølge ytterligere kjennetegnende trekk ved anordningen kan den videre omfatte de følgende elementer anordnet på prosjektillegemet: to stasjonære støtteelementer plassert på hver side av nevnte anordnings hunndel, idet et av nevnte støtte-elementer er forsynt med bæreflater anbragt mot prosjek-tilhuset og det andre støtteelementet er forsynt med skråflater,

støttekiler som kan trekkes tilbake i en retning parallell med prosjektilets akse, idet nevnte støttekiler er forsynt med flate, skrå bæreflater og kan forskyves ved hjelp av den fjernbare nøkkelen.

Videre kan den nevnte hanndelen være forsynt med et flertall stasjonære elektriske kontakter som respektive er koblet til tilbaketrekkbare elektriske kontakter som er plassert innenfor hunndelen.

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved hjelp av nedenstående beskrivelse og vedlagte tegninger. Fig. 1 viser skjematisk to prosjektiler sammenkoblet ved hjelp av en sammenkoblingsanordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser skjematisk forstørrede detaljer av elementene på fig. 1. Fig. 3 til 7 viser i snitt eller forfra de vesentlige deler av det organ som sikrer opphengning og avstivning av de forskjellige prosjektiler i forhold til hverandre. Fig. 8 viser et forbindelsesorgan som særlig inneholder de elementer som sikrer den elektriske forbindelse og utkasting av prosjektilene.

Fig. 9 er forklarende skjemaer.

Fig. 1 viser delvis to prosjektiler som er opphengt i hverandre ved hjelp av en opphengningsanordning ifølge oppfinnelsen. Dette antall er selvsagt ikke begrensende, og en rekke slike prosjektiler kan således overlagres hverandre.

Det kan særlig dreie seg om prosjektiler; f.eks. bomber, som skal transporteres under fly for så å bli sluppet et for et, og i etterfølgende beskrivelse er prosjektilet også angitt som bombe. Fig. 2a og 2b viser hver sin detalj av fig. 1. Første og annen bombe 1 og 2 kalles henholdsvis bærebombe med nummer (n-1) og båret bombe med nummer (n). Antallet (n) er en funksjon av materialenes motstands-kriterier og de mekaniske påkjenninger som spiller inn. Bare en del av bombene er vist, med unntagelse av fremre (Av) og bakre del (Ar). Sammenkoblingsanordningen ifølge oppfinnelsen er generelt angitt med henvisningstallet 20. Den omfatter hovedsakelig en kombinasjon av mekaniske opphengnings- og avstivningsmidler, elektriske overførings-midler for styresignaler, og utkastningsmidler. Den kan være en integrert del av prosjektillegemet (i det beskrevne eksempel), men kan også være uavhengig, og er da festet til dette ved hjelp av et hvilket som helst middel som ikke skader det enhetens aerodynamiske egenskaper. I alle til-feller er den anbragt nær prosjektilets tyngdepunkt.

Opphengnings- og avstivningsmidlene omfatter hovedsakelig et forbindelseselement 70 som innbyrdes forbinder en hanndel 3 og en hunndel 6. I en utformning av oppfinnelsen omfatter hanndelen en dreibar første hul sylindrisk del 4 som bærer kuler 5 og et system av kontakter 8 3 (fig. 2b), hvis oppgave skal bli beskrevet nedenfor. Hunndelen 6,

som utgjør en fast sokkel, omfatter, slik fig. 2a viser, et hulrom 7 som er avgrenset av en kant 8 avbrutt av fordypninger 9. Den omfatter også et sett bevegelige, godt ledende elektriske kontakter 82 som, slik det skal blir forklart nedenfor, samvirker med de faste kontakter 83

på den dreibare sylinder. Antallet og anbringelsen av kulene 5 på den sylindriske delens 4 omkrets, og fordelingen av fordypningene 9 i hulrommet 7, er ordnet slik at når det bårne prosjektils opphengningssylinder i løpet av en første tid har dreiet seg en viss vinkel, kan den føres inn i hulrommet 7 på det bårne prosjektil 2, idet kulene nå faller sammen med fordypningene 9 langs hvilke de kan gli, og i løpet av en andre tid, når den sylindriske delen 4 med sine kuler 5 har gjenfunnet sin opprinnelige stilling,

befinner kulene 5 seg støttet av kanten 8 på hulrommet 7, som nå danner støtte for kulene 5. Opphengningen mellom den bærende bombe 1 og den bårne bombe 2 er således sikret. Det er anordnet første midler 10 for å sikre rotasjonen av den kulebærende sylindriske del 4, mens andre midler 11 sikrer forskyvningen av støttekilene 12, som er beregnet

på å samvirke med de skrå flater på et anslag eller støtteelement 13. Den bårne bombe befinner seg nå avstivet i tre retninger, takket være den konjugerte virkning av for-bindelsen, ved hjelp av den sylindriske opphengningsdelen, av støttekilene og de første anslag 13 og de andre, faste anslag 15 hvis form hovedsakelig passer til formen av bombelegemet. Som det'vil bli forklart nedenfor, er det anordnet et leie 90 i en hake 111 for å motta en nøkkel hvis rotasjon bevirker rotasjon av sylinderen 4 med kuler 5.

Disse midler blir nå beskrevet mer detaljert ved hjelp av de følgende figurer, og spesielt fig. 3 til 7.

Fig. 3 og 4 viser skjematisk og i snitt ovenfra de midler 10 og 11 som henholdsvis er beregnet på å sikre for-/-;

skyvningen av den sylindriske opphengningsdelen 4 med kuler

5 og forskyvningen av avstivningsstemplene 12. Disse midler

er på figurene vist slik de står i den såkalte hvilestilling, dvs. den stilling som svarer til lagring av bombene før opphengning med henblikk på transport. Den bærende bombe 1,

på hvilken der er hengt en første båren bombe 2, er utstyrt med en anordning ifølge oppfinnelsen. Foruten hanndelen 3 med dens sylindriske opphengningsdel 4 og kuler 5, samvirker en sleide 21, kalt øvre sleide, som kan påvirkes av den nøkkel som føres inn i leiet 90 og glidebane 22 som er fast forbundet med opphengningssylinderen 4 og dreier den. En finger 2 3 koordinerer bevegelsene av øvre sleide 21 og glidebanen 22 og er festet til en annen sleide 24, kalt nedre sleide som er forbundet til en kapsel 25 ved hjelp av hodeforsynte tapper 26 og 260 som tillater den å gli mellom kapselen og hodet på tappene. Sleiden 24 omfatter en

åpning 27 som tillater sleiden 24 å gli i nivå med midtre tapp 260 (fig. 3) langs hele åpningen 27. Sleiden 24 er også festet til de to støttekiler 12 som følger dens bevegelse, men som føres tilbake til den opprinnelige stilling, hvile-stillingen, ved hjelp av en tilbakeføringsfjær 29. I det beskrevne eksempel utgjør anordningen ifølge oppfinnelsen en integrert del av bomben, dvs. at kapselen 25 forveksles med bombelegemet, men som allerede beskrevet kan en slik anordning realiseres i form av et uavhengig stykke. Sleiden 21 og glidebanen 22 oppviser begge en styrebane, henholdsvis 31 og 32, for fingeren 23. De har samme profil, som imidlertid i hvilestilling ikke overlagrer hverandre. Således er fingeren 23 i styrebanen 31 i flukt med sleiden

21. Profilet av styrebanen 31 sett i plan er ikke vist, men

det er det samme som profilet av styrebanen 32 på den andre sleiden som er vist på fig. 4. Fig. 4 viser, sett ovenfra, en stilling der øvre sleide 21 er løftet bort, dette for å lette beskrivelsen og forståelsen av den. Videre omfatter banen 22 en annen langsgående styrebane 33. Endelig holdes sleiden 21 og glidebanen 22 mot hverandre av labber 330 som tillater relativ bevegelse i to plan av de to delene 21 og 22. Opphengningen av første bærende bombe 1 med den annen

bårne bombe 2 blir skjev især p.g.a. samvirket mellom sleiden og glidebanen hvis bevegelse sikres av fingeren 23, slik det nå skal beskrives ved hjelp av fig. 5 og 6. Fig. 5 viser i snitt stillingen av de forskjellige elementer som utgjør det egentlige opphengnings- og avstivningssystem, nemlig sleiden 21 og glidebanen 22 og fingeren 23 som styres av styrebanene 31, 32 og 33. Fjærene 29 og støttekilene 12, trekkes med i bevegelsen ved hjelp av nøkkelen 102, når nøkkelen er i en slik stilling at fingeren 23 er frigjort. Fig. 6 er et grunnriss av samme opphengnings- og avstivningssystem i en mellomstilling som følger etter frigjørings-stillingen og går forut for låsestillingen, som er vist på fig. 5, i hvilken fingeren 23 som glir i styrebanene 31 og 32, som nå faller sammen, trekker rundt glidebanen

22 og den sylindriske delen 4 som går i ett med denne.

I denne hensikt omfatter nøkkelen 100 en styrevektstang 101 og en fløy 102 som kan bevirke en kraft på øvre sleide 21 på en krum del av denne, sluttstykket 103, analogt med fløyen 102. Etter hvert som operatøren trykker fløyen 102 på nøk-kelen 100 mot sluttstykket 103 på øvre sleide 21 i pilens 104 retning (fig. 5), vil øvre og nedre sleide 21 og 24 forskyves i pilens 105 retning. Fingeren 23 som først styres av den langsgående styrebane 33 trekker med nedre sleide 24 inntil styrebanen 32 faller sammen med styrebanen 31 i øvre sleide, idet banens profiler er identiske og krumme som nevnt før. Fra dette øyeblikk er det mulig for operatøren ved å påvirke styrearmen 101 på nøkkelen 100, å dreie rundt øvre sleide 21 og glidebanen 22 slik at sylinderen 4 dreies inntil kulene 5 befinner seg ovenfor fordypningene 9 i hulrommet 7 på den annen bombe 2, som skal bæres av og henges opp i første, bærende bombe 1 for å få kulene til å sperre mot kanten 8 på hulrommet 7 for på den måten å sikre den tilsiktede opphengning. Fig. 6 viser skjematisk en mellomstilling som tydelig viser den vinkel o0 som allerede eksi-sterer mellom anordningens lengdeakse AB og lengdeaksen A'B' i det system som består av øvre sleide og glidebane. Samtidig har fingeren 23 trukket med nedre sleide 24 i en langsgående forskyvning i retningen av pilen 105, som presser sammen tilbakebringerfjærene 29 og forskyver støttekilene 12 mot den sylindriske opphengningsdelen 4. Etter pilen 106 (fig. 5) befinner støttekilene seg nå i en stilling som tillater dem å bli satt på plass i nivå med den skrå flate på det faste anslag 13 i skrå kontakt.

Når operatøren går over til siste trinn, nemlig låsing av den andre bomben til den første, ved å bruke nøkkelen i motsatt retning av den nettopp beskrevne, finner hvert element igjen den stilling som det inntok i den tidligere hvilestilling. Spesielt vil støttekilene når de går tilbake legge seg an mot anslaget 13 og således sikre avstivning av den bårne bombe som forøvrig samtidig holdes av opphengningssystemet og det faste anslag med krum kontakt 15. Den er ubevegelig i alle retninger uten at en trenger ty til mer eller mindre innviklet regulering av avstivningen.

Nøkkelen 100 og leiet 90 som operatøren stikker den inn i

for å sikre opphengning eller frigjøring av de to bombene, samvirker, slik det nettopp er beskrevet, innbyrdes, slik at nøkkelen kan trekkes ut av leiet bare når låsingen er effektiv ved at anordningen er i hvilestilling under lagring eller igjen befinner seg i denne stilling etter opphengning av den bårne bombe. Fig. 7a og 7b viser denne kombinasjon som sikrer kontroll av låsingen.

På fig. 7a inntar øvre sleide og sporet en stilling som

svarer til den konfigurasjon som fig. 1 viser. Nøkkelen 100 er ført inn i leiet 90, som er anordnet i denne hensikt. Øvre sleide 21 og spesielt denne sleides sluttstykke 103,

mot hvilken fløyen 102 på nøkkelen 100 vil legge seg an,

er forlenget med en tunge 110. I hvilestilling (fig. 7a)

kan nøkkelen uten vanskelighet føres inn eller trekkes ut, idet leiet 90 ikke lenger er sperret av tungen 110. Når til gjengjeld, slik fig. 7b viser, nøkkelen har fullført sin funksjon, dvs. når den har bragt sleiden 21 og glidebanen 22 i den stilling som er vist spesielt på fig. 6 og 7b, kan operatøren ikke i noe tilfelle ta ut nøkkelen.

Leiet 90 er nemlig delvis sperret av tungen 110. Følgelig

må han enten fortsette manøvren eller gå tilbake. Under disse omstendigheter er det lett å kontrollere god låsing av alle de bomber som er hengt opp i hverandre ved hjelp av en anordning ifølge oppfinnelsen. Det er tilstrekkelig å konstatere at nøkkelen står igjen etter monteringen, og dersom en nøkkel skulle stå igjen ved en forglemmelse, kontrollere om det er mulig å ta den ut og så fullføre operasjonen.

Ovenfor er det beskrevet funksjonene opphengning, låsing og avstivning, men ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen omfatter en slik anordning også et forbindelseselement (70

på fig. 1) mellom den kulebærende sylinder 4 og hulrommet 7, og dette element inneholder for det første elektriske overføringsorganer og for det annet utkastingsmidlene.

Fig. 8 viser skjematisk en utformning av et slikt forbindelseselement 70. De to ladninger (i det beskrevne eksempel den bærende bombe 1 og den bårne bombe 2) er vist. Skille-

flaten for den kulebærende sylindriske del 4 på bombe 2

er vist med en stiplet linje 78. I løpet av en første tid, skal det først beskrives systemet for overføring av elektriske ordre. Hver hunndel 6, betegnet 6a for bombe 1

og 6b for bombe 2, omfatter flere bevegelige kontakter 82a og 82b. I det beskrevne eksempel er disse i et antall

av fire fordoblet regelmessig på en krans 85a og 85b,

men hvorav bare to kan sees på fig. 9. Faste kontakter 83b (de faste kontakter som hører til bombe 1, kan ikke ses på fig. 8) i samme antall som de bevegelige kontakter 82a, er fordelt på samme måte på en krans hørende til den kulebærende sylindriske del 4. De bevegelige kontakter og de faste kontakter er ordnet slik at de innbyrdes samvirker for å sikre god elektrisk kontakt når de presses mot hverandre. På fig. 8 hører kransen 85a til hulrommet 6a på den bærende bombe 1, og de bevegelige kontakter 82a (symbolisert ved tilstedeværelsen av fjærene 850) kommer i anlegg mot de faste kontakter 83b på den kulebærende sylinder 4 på den bårne bombe 2. Ved nedre ende av forbindelseselementet 70 er det også vist bevegelige kontakter 82b som bæres av kransen 85b tilhørende hulrommet 6b på den bårne bombe 2. Forbin-delsesorganet 70 omfatter også en sekvensenhet 159 som mottar de elektriske ordrer som blir sendt av flyets fører og som til-føres den adapter som er hengt opp i flyets bærebjelke. Ordrene overføres på følgende måte, som er illustrert skjematisk på fig. 9a og 9b.

På fig. 9a er to bomber hengt opp i hverandre, den ene er den bærende bombe 1 (med nummer n-1) som befinner seg i øverste stilling, den andre er den bårne bombe 2 (med nummer n) som befinner seg i underste stilling (antallet to er bare gitt som eksempel). På fig.9b er en enkelt bombe hengt opp i adapteren på det bærende fly (som ikke er vist). Signalet S påtrykkes den første bevegelige kontakt 150, og på fig. 9a følger signalet den ledende bane som består av fjæren 151, spissen 152 som ligger an mot den faste kontakt 153, den andre fjæren 154, spissen 155 som ligger an

mot den andre faste kontakt 156 som er forbundet til sekvensen-

heten 159 gjennom fjæren 161, og kontakten 158 er sluttet i mot-setning til kontakt 160 som er åpen. Sekvensenheten 157 er ut-koblet, og mottar derfor ingen impuls i denne sekvens. Herav følger at bare sekvensenheten 159 vil bli aktivert og kan avgi de styresignaler som sikrer god avvikling av rekken av programmerte operasjoner. I det tilfelle da bare en enkelt bombe frem-deles henger under flyet, er derimot kontakten 160 sluttet, og signalet blir da påtrykt sekvensenheten 157, som således kan utføre sin funksjon. Som nevnt før er i det beskrevne eksempel de faste og de bevegelige kontakter i et antall av fire. Tre av disse kontakter brukes til å styre sekvensenhetene, og den fjerde til å utløse en pyroteknisk ladning 170 som vist på fig. 8. Den elektriske overføringskrets som styrer antennelsen av den pyrotekniske ladning 170 følger samme prosess som nettopp er beskrevet for de forskjellige sekvensenheter, nemlig at bare den pyrotekniske ladning for underste bombe (med nummer n) blir antent, idet bomben med nummber (n-1) bare kan bli antent når bomben med nummer (n) er blitt kastet ut. Antennelsen av en pyroteknisk ladning, f.eks. ladningen 17 0 på fig. 8, bevirker bevegelse av et stempel 171 som da fyller to funksjoner. Den første funksjon består i å slutte en bryter 190 som tillater sekvensenheten å avgi de forskjellige, opprinnelig programmerte styreordrer. Den annen funksjon er å frigjøre kulene 5 når innhulningen 193 på stempelet faller sammen med utbulningen 194 på hunndelen på øvre bombe 1. Da kulene nå er trukket vekk, holder de ikke lenger på den bårne bombe lengst fra flyet, som da blir kastet ut med en hastighet 'svarende til den anvendte pyrotekniske ladning.

Alle de således opphengte prosjektiler, blir kastet ut, en etter en, idet undre prosjektil med nummer (n) alltid kastes ut før prosjektil med nummer (n-1), som igjen kastes ut før prosjektilet med nummer (n-2), osv.

Oppfinnelsen finner spesielt anvendelse på våpensystemer som krever suksessivt slipp av et stort antall militære ladninger, f.eks. som forskjellige typer av prosjektiler/bomber.

Claims (3)

1. Anordning for sekvensmessig å koble og adskille et flertall vertikalt ordnede prosjektiler som bæres under et luftfartøy, karakterisert ved at anordningen omfatter de følgende elementer anordnet diametralt innenfor prosjektillegemet: en hanndel (3) som kan bringes til inngrep for sneppertfesting ved dreining innenfor en tilsvarende hunndel plassert på det tilliggende øvre prosjektil, idet nevnte hanndel er forsynt med en første hul sylindrisk del (4) som er i stand til å dreie om sin langsgående akse relativt prosjektillegemet, idet kuler (5) er innsatt i veggen i den nevnte første sylindriske del (4), idet nevnte kuler (5) er anbragt i jevnt adskilte forhold og holdes innvendig i stilling av et konsentrisk stempels (171) hode, idet nevnte stempel er i stand til å gli under påvirkning av en eksplosiv ladning (170) langs nevnte sylindriske dels (4) langsgående akse, en hunndel (6) som kan bringes til inngrep for sneppertfesting med en korresponderende hanndel (3) plassert på det tilliggende nedre prosjektil (2), idet nevnte hunndel er forsynt med en andre hul sylindrisk del som er stasjonær relativt prosjektillegemet, idet den ytre enden av nevnte sylindriske hunndel er forsynt med en sneppertfestekant (8) avbrutt av fordypninger (9), mens den sylindriske hanndel (4) bringes til å dreie ved hjelp av en plate (22) som er utstyrt med et låseorgan (21) som aktiveres av en fjernbar nøkkel (100).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter de følgende elementer anordnet på prosjektillegemet: to stasjonære støtteelementer (13, 15) plassert på hver side av nevnte anordnings hunndel (6), idet et (15) av nevnte støtteelementer er forsynt med bæreflater anbragt mot pro-sjektilhuset og det andre (13) støtteelementet er forsynt med skråflater, støttekiler (12) som kan trekkes tilbake i en retning parallell med prosjektilets akse, idet nevnte støttekiler er forsynt med flate, skrå bæreflater og kan forskyves ved hjelp av den fjernbare nøkkelen (100).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hanndelen (3) er forsynt med et flertall stasjonære elektriske kontakter (83) som respektive er koblet til tilbaketrekkbare elektriske kontakter (82) som er plassert innenfor hunndelen (6).