NO153239B - System for simulering av interferens. - Google Patents

Description

System for simulering av interferens til en sending mellom

en prøvesender som stråler ut prøvekommunikasjonssignaler og minst en måleprøvemottager over et trådløst transmisjonsmedium mens den tillater andre ikke-prøvesendere, som stråler

ut ikke-prøvekommunikasjonssignaler, å kommunisere med ikke-prøvemottagere over det trådløse transmisjonsmediumet.

Elektromagnetiske kommunikasjonssystemer kan bli avbrutt og kan derved bli ubrukbare på grunn av interfererende elektromagnetiske transmisjoner. Det er således kjent at effektsterke støy-transmisjoner eller villedende interferenstransmisjoner kan bli anvendt for med hensikt å avbryte kommunikasjoner, f. eks. militære kommunikasjoner i løpet av militære operasjoner.

Slike interferenstranstransmisjoner kan dessuten bli anvendt

for å avbryte eller forvirre forskjellige systemer, f. eks.

radar som drives ved hjelp av utsendt elektromagnetisk energi.

Man har lenge innsett at militære kommunikasjonssystemer og tilknyttet elektronisk utstyr må bli prøvd i en høy interferensomgivelse for å bestemme systemenes effektivitet under realistiske operasjonsvilkår og for å trene personalet som opererer systemene. Enkle kommunikasjonsanordninger og/eller komponenter til slike anordninger blir stadig prøvd innenfor elektronisk avskjermede områder. Slike områder er imidlertid nødven-digvis små, og er derfor ikke egnede for realistiske feltprøver. For interferensfeltprøver har det derfor vært nødvendig å enten reprodusere ventede interferensomgivelser eller å simulere om-givelsen ved hjelp av datamaskin. Datamaskinteknikken er uønskelig ved at den ikke gir en mulighet for fysikalske prøver av hele utstyret og personalet. Dersom virkelige interferenstransmisjoner blir anvendt, f. eks. ved militære treningsøvelser, blir imidlertid lokale sivile kommunikasjonssystemer slik som kommersiell radio, televisjon og sivile luftfartskommunika-sjoner og telefonenes mikrobølgekommunikasjoner avbrutt. Som følge av dette har det til nå vært nødvendig å utføre fysikalske interferensfeltprøver i isolerte områder som er fjerntliggende fra sivilt kommunikasjonsutstyr eller ved sjeldne tilfeller hvor det på forhånd er gitt tillatelse for militære interferens-prøver ved å avbryte sivile kommunikasjoner for en kortere tids-periode. Et ytterligere problem ved å tilveiebringe realistiske interferensomgivelser for militære prøver er at den effektsterke interferensen som er frembragt ved en slik prøve kan lett bli overvåket og det er således vanskelig om ikke umulig å utføre hemmelige interferensprøver. Det har dessuten tidligere vært dyrt å utføre et tilstrekkelig antall realistiske interferens-frembringelseskilder for å simulere en virkelig militær interferensomgivelse, spesielt når slike kilder må bli kontinuerlig omkonstruert for å simulere ventede interferenstransmisjoner. Siden effektsterke interferenstransmisjoner dessuten avbryter sivile kommunikasjoner er det vanskelig å tilveiebringe sivil tillatelse for å utføre slike prøver. Ovenfornevnte problemer gjør det svært vanskelig å utføre realistiske interferensprøver i U.S.A. og dersom det er ønskelig å utføre slike prøver i mindre, mer tett befolkede vest-europeiske land blir vanskelig-hetene flerdoblet.

Det er følgelig et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en relativt enkel og billig innretning for realistisk å simulere interferenstransmisjoner.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en interferenssimulerende innretning som kun påvirker kommunikasjonsut-

styret som er innbefattet av interferensprøven.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en interferenssimulerende innretning som kan bli drevet uten til-veiebringelse av interferenssignaler som kan bli lett overvåket.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en interferenssimulerende innretning som kan bli lett drevet ved realistisk å simulere et bredt område med interferenssignaler.

Et tidligere kjent interferens- eller forstyrrelsessystem er beskrevet i U.S. patent nr. 4.039.954, hvor kommunikasjons-kanalene til abonnenttilkoblingene ved et kabeltelevisjonsnett kan bli elektromagnetisk forstyrret for å forhindre spesielle abonnenter fra å se eller høre et spesielt program. Systemet i det nevnte patentet anvender flere oscillatorer som er anbragt ved mottagerstedene og som hver har en tilknyttet demper og høyfrekvensbryter. Ved drift kan et styresignal bli dekodert til å drive en spesiell bryter og derved tilføre et for-styrrende signal til en tilliggende oscillator for å interferere med et illusjonssignal på en abonnentlinje.

U.S. patent nr. 3.684.823 viser et annet kabeltelevisjonssystem hvor en lokaloscillator er anordnet for å injisere et interferenssignal i et forsterkningstrinn til en mellomfrekvensmot-tager for å interferere med et programsignal som blir behandlet av mottageren. Interfereringssignalet til oscillatoren kan være selektivt sperret av et styresignal som blir sendt fra et fjerntliggende sted.

De nevnte kabelfjernsyns-interferens-systemene er ikke anvendt for å simulere en elektromagnetisk interferensomgivelse, og mer spesielt er ikke innretningene i de nevnte systemene benyttet for å avbryte signalene til spesielle sendere som sender over et felles medium.

For å oppnå ovenfor nevnte og for å løse problemene ved tidligere kjente innretninger er det tilveiebrakt et system

av innledningsvis nevnte art, hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av underkravene.

En avsøkningssimulator kan bli anvendt for variabelt å dempe et interferenssignal til signalinjektoren for å simulere et spesielt avsøkningsmønster for en interferenskilde. Interferensinjektoren kan også bli drevet i forbindelse med mottageren til et radarapparat for å tilveiebringe forsinkede radar-ekkopulser som blir injisert i radarmottageren for villedende å interferere med normale ekkopulser som blir overvåket av radarmottageren.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisning til teg-ningene, hvor: Fig. 1 viser en diagrammessig illustrasjon av et interferens-system, hvor interferens er simulert for et sender/ mottager-kommunikasjonsledd. Fig. 2 viser en diagrammessig illustrasjon av et interfe-renssystem hvor interferens er simulert for en radarenhet. Fig. 3 viser et blokkdiagram av en foretrukket utførelses-form av en interferensinjektor ifølge oppfinnelsen.

I det følgende vil foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen bli beskrevet, hvor like henvisningstall på de forskjellige figurene viser identiske innretninger.

Fig. 1 viser en diagrammessig fremstilling av et system ifølge oppfinnelsen, som kan bli anvendt for å simulere interferensen over en elektromagnetisk kommunikasjonskanal mellom en sender og en mottager.

Ved drift blir en styresender 3 anvendt for å sende smalbånd-styresignaler C som blir mottatt ved en antenne 4 til en målmottager 2 og som blir ført til en interferensinjektor 5 til mottageren. Interferensinjektoren dekoderer styresignalet fra styresenderen 3 og frembringer et spesielt interferenssignal som blir definert av koden og/eller signalstyrken til et styresignal. Interferenssignalet blir så koblet med antennen 4 for å interferere med normale kommunikasjonssignaler som blir sendt fra senderen 1 til målmottageren 2.

Det skal bemerkes at målmottageren 2 kan også bli drevet som en sender og senderen 1 kan innbefatte en mottager for å motta transmisjoner fra mottageren 2 og en injektor slik som anvendt for mottageren 2. Mange sendere og mottagere med interferensinjektorer kan også bli benyttet i systemet for oppfinnelsen og mer enn en styresender kan bli anvendt. For enkelhetens skyld er imidlertid systemet ifølge oppfinnelsen heretter beskrevet i forbindelse med en en-veis-kommunikasjon mellom en enkel sender og en mottager og driften av en enkel styresender.

Styresenderen 3 kan bli aktivert manuelt, f. eks. ved hjelp

av en bryter 6 eller umiddelbart ved hjelp av en programmert bryterinnretning 7 som kan innbefatte f. eks. en mikroproses-sor som driver en tilknyttet halvlederbryter. Styresenderen 3 kan også bli drevet i et repeterende mønster ved hjelp av en velgerbryter 8. Ved repeteringsmønsteret blir senderen 3 slått på ved hjelp av en repeteringsbryterkrets 9 dersom et signal, som har spesielle kjennetegn, blir sendt innenfor sen-derens antenneområde. Et signal som følgelig blir sendt ved et forvalgt frekvensområde ved hjelp av senderen 1 eller enhver annen sender, kan bli mottatt av antennen 11 til styresenderen 3 og tilført kretsen 9 ved hjelp av en sirkulator 13

på en i og for seg kjent måte. Kretsen 9 bevirker deretter styresenderen 3 til å frembringe et styresignal som blir ført ved hjelp av sirkulatoren 13 til antennen 11 og sendt til mottageren 2 for så lenge som signalet fra senderen 1 eller enhver annen triggersender blir mottatt av styresenderen 3.

Det er innlysende for fagfolk på området at kretsen 9 kan innbefatte apparat for dekodering og avføling av en spesiell karakteristikk, f. eks. frekvens for et inngangssignal og for driving av en elektronisk vender, slik som en silikonstyrt likeretter for å tilføre effekt til styresenderen 3 dersom en spesiell signalkarakteristikk er detektert.

Fig. 2 viser skjematisk et interferens-prøve-system for in-terf erenspåvirkning ved drift av en radarenhet 16. Som kjent for fagmannen på området innbefatter radarenheten 16 en sender 17 som tilveiebringer en elektromagnetisk pulsstrøm som blir ført til en avsøkende radarantenne 19 ved hjelp av en sirkulator 21. For normal drift blir pulser sendt fra den av-søkende antennen 19 og reflektert fra en målgjenstand 20.

De reflekterte ekkopulsene blir mottatt av antennen 19 og blir så ført til en mottager 22 ved hjelp av sirkulatoren 21. Tidsforsinkelsen mellom sendt og mottatt puls blir benyttet for å registrere avstanden mellom senderen 17 og målgjenstanden.

Ved kjente interferen"ssystemer kan støy eller andre interferenstransmisjoner bli tilført for å avbryte ekkopulsene til en radarenhet. En villedende interferensteknikk kan alter-nativt bli anvendt for å sende en falsk ekkopuls til mottageren til en radarenhet slik at radarenheten registrerer en feilaktig avstandsmåling. Den ovenfor beskrevne radarinter-ferensteknikken kan bli simulert ved hjelp av apparatet ifølge oppfinnelsen ved systemet vist på fig. 2. Ved drift sender en styresender 15 et kodet styresignal som aktiverer en interferensinjektor 5 til radarenheten 16, dg bevirker derved at enten et avbrytende eller villedende interferenssignal blir injisert i radarmottageren 22.

Det skal bemerkes at styresenderen 15 kan bli drevet for kontinuerlig eller periodevis sending av et styresignal som vil aktivere interferensinjektoren til enhver radarmottager som mottar signalet. Det er praktisk at styresignalets styrke er en funksjon av de relative posisjonene til sender- og mottager-antennene. Dersom radarenhetens 16 avsøkende antenne 19 således er relativt langt borte fra styresenderens 15. antenne, vil styresignalet bli kun riktig mottatt og injisert ved mottageren 22 når antennen 19 vender mot styresenderens antenne. Dersom radarantennen 19 imidlertid er relativt tett opp mot styresenderens antenne, kan antennen 19 motta styresignalene også dersom den ikke vender mot styresenderens antenne.

Som nevnt ovenfor kan styresenderen bli drevet etter et repe-tisjonsmønster for å sende kodede styresignaler kun når en transmisjon blir mottatt. For systemet på fig. 2 kan styresenderen 15 bli drevet for å sende interferensstyresignaler kun når radarpulser blir mottatt fra radarenheten 16.

Målmottageren som har interferensinjektorer og som drives innenfor transmisjonsområdet til en styresender vil således motta styresignaler og normale transmisjonssignaler og vil også motta injekserte interferenssignaler som er definert av styresignalene. Ved systemet ifølge oppfinnelsen vil.således styresignalene tilveiebringe interferenseffekter kun i målmottagerne som har tilknyttede interferensinjektorer, mens mottagere som drives uten slike interferensinjektorer, f. eks. sivile mottagere eller monitorer som overvåker personellet, ikke blir påvirket av interferensstyresignaler.

Styresignalene til en styresender kan i alminnelighet bli

sendt ved et effektnivå som er vesentlig under effektnivået til interferenssignalet som blir simulert. Også styresignalenes smale frekvensbånd kan bli valgt slik for å unngå interferens med normale kommunikasjonssignaler og dersom mulig kan styrefrekvensbåndet bli valgt innenfor frekvensbån-

det til interferenssignalene som blir simulert. Styresenderen

kan dessuten fortrinnsvis være anbragt ved et sted hvor interferenssenderen ville bli anbragt for å sende aktuelle interferenssignaler og elektriske og andre driftskarakteristikker for antennen for styresenderen kan bli valgt slik at de passer til den aktuelle interferenssenders antennekarakteristikker eller karakteristikkene kan bli simulert av en spesiell koding av styresignalene.

Det vil være åpenbart for fagmannen på området at dersom en styresender er anbragt ved samme posisjon som den ville være for en aktuell interferenskilde og dersom frekvensen til styresignalet er lik frekvensen til interferenssignalene som blir simulert, vil forplantningskarakteristikkene til styresignalene tilpasses de simulerte interferenssignalenes forplantnings-karakteristikker. Virkningen av skjermingskonstruksjonene i det lokale terrenget blir den samme for styresignalene som for sammenlignbare interferenssignaler og derved øker realis-men til interferenssimuleringen.

For at et interferenssimulerings-system skal være mest mulig realistisk, kan de elektriske og avsøkende karakteristikkene ved en simulert interferensantenne bli duplisert ved hjelp av antennen til den korresponderende styresenderen. Av økonomiske og andre praktiske grunner kan det imidlertid ikke være mulig å fysikalsk duplisere avsøkende karakteristikker eller elektriske karakteristikker til en spesiell interferensantenne.

Som nevnt ovenfor kan følgelig styresignalet til en styresender bli kodet for å simulere avsøkende karakteristikker og/eller de elektriske karakteristikkene til den aktuelle interferensantennen.

Dersom en aktuell interferensantenne blir dreiet for å tilveiebringe elektromagnetiske interferenssignaler som endres i amplityden over tiden kan således f. eks. styresignalene til den korresponderende styresenderen bli elektronisk dempet over tiden for å duplisere virkningen av den avsøkende driften ved interferensantennen. En interferensinjektor til en målmottager kan eventuelt innbefatte apparat for å endre dempningen av et injeksert interferenssignal for å simulere de avsøkende karakteristikkene til en interferenskilde.

Fig. 3 viser et blokkdiagram over en interferensinjektor som kan bli anvendt ved begge systemene beskrevet i sammenheng med figurene 1 og 2 for å tilveiebringe oppfinnelsen. Som nevnt ovenfor drives interferensinjektoren 5 for å injisere et interferenssignal i en mottager 29 som kan være en komponent ved en radarenhet eller den kan bli anvendt for andre kommuni-kasjonsformål. En antenne 31 for mottageren 29 mottar normalt signaler S fra en kommunikasjonssender og styresignaler C fra en styresender. Antennen 31 vil naturligvis også motta bak-grunnsstøytransmisjoner og andre normale bakgrunnsinterferens-signaler. For enkelhetens skyld vil driften av apparatet ifølge oppfinnelsen imidlertid heretter bli beskrevet med hensyn til styresignalene C og normale kommunikasjonssignaler S.

En liten signaldel av styresignalene C og normale kommunikasjonssignaler S kan bli koblet fra antennen 31 til interferensinjektoren 5 på enhver kjent måte. For en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen blir koblingen av det lille injektor-signalet tilveiebragt ved en retningskobler 33. Generelt sett skal det bemerkes at det koblede injektorinngangssignalets tap skulle være så ubetydelig som mulig slik at inngangssignalene til mottageren 29 ikke blir urimelig dempet. Dersom det er nødvendig kan imidlertid en forsterker (ikke vist) bli forbun-det ved fronten av mottageren 29 for å forsterke inngangssignalene og derved kompensere for koblerens 33 dempningseffekter.

Styresignalene C kan bære styreinformasjon på enhver kjent måte. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er styresignalene smalbåndede radiofrekvensbærebølger som er modulert i samsvar med en multifrekvenskode, slike som er anvendt under handelsbetegnelsen "TOUCHTONE". Slike signaler kan bli tilveiebragt ved en styresender ved å aktivere f. eks. en dual-tone multippel-frekvens-bane for å modulere en radiofrekvens-bærebølge som blir sendt til målmottagerne og tilknyttede in-terf erensin jektorer i senderområdet til styresenderen. En målmottager vil naturligvis motta styresignaler dersom mottageren er i området til styresenderen og dersom mellomliggende gjenstander i det lokale terrenget ikke blokkerer styresignalene.

Signalet til retningskobleren 33 blir tilført en mottager 35

til interferensinjektoren 5. Mottageren 35 kan være en typisk radiomottager som har et smalbåndfilter som slipper gjennom kun radiofrekvensstyresignalet. Mottageren 35 kan drives på kjent måte for å tilveiebringe et tonesignal med multippel frekvens fra RF bærebølgen og for å tilføre tonesignalet til en dekoder 37. Dekoderen kan bli programmert slik at en spesiell digitalkode blir tilveiebragt for hver særegen multifrekvens-tone-inngangssignal. Slike programmerbare dekodere er velkjente og vanlig tilgjengelig i handelen.

Digitalutgangen til dekoderen 37 blir tilført en M til N dekoderen 39. Dekoderen 39 har flere innganger for å motta digital-koden fra dekoderen 37 og har flere utgangsstyrelinjer 41, 43, 45, som hver blir aktivert som reaksjon på et spesielt inngangs-digitalkodesignal. Styrelinjene 41, 43 og 45 er tilført for å styre korresponderende interferensgeneratorer 47, 49 og 51.

Hver av interferensgeneratorene blir anvendt for å tilveiebringe et spesielt tilknyttet interferenssignal når dens styreledning fra dekoderen 39 blir aktivert. Det vil være åpenbart for fagmannen på området at mange forskjellige interferenssignaltyper kan bli anvendt. Det fins f. eks. generatorer med hvit støy, pseudo-tilfeldige interferenspulser, sagtanns- eller kam-interferenssignaler eller ethvert annet interferenssignal som kan tenkes benyttet for å avbryte et kommunikasjonssignal. Interferensgeneratoren 47 kan således bli anvendt for å tilveiebringe hvit støy, og interferensgeneratoren 49 kan bli anvendt for å frembringe pseudo-tilfeldige interferenspulser og interferensgeneratoren 51 kan bli benyttet for å frembringe et sagtanns- eller kam-interferenssignal. Det skal imidlertid bemerkes at selv om spesielle interferensgeneratorer har blitt antydet, kan naturligvis andre kjente interferensgeneratorer bli benyttet. Selv om tre interferensgeneratorer er vist på fig. 3, er det klart at flere eller færre generatorer kan bli benyttet uten at dette avviker fra oppfinnelsestanken.

Apparatet kan bli anvendt for å aktivere hver interferensgene-rator som reaksjon på en aktivert styreledning som ikke' har blitt beskrevet i detaljer siden slike apparater er velkjente. Det skal bemerkes at dersom styreledningen til hver interfé-rensgenerator blir anvendt for å slå på generatoren, kan i alminnelighet en transistor eller en fast-stoffs-bryter bli anvendt for å tilknytte interferensgeneratoren til strømtil-førselen som en reaksjon på et tilført aktiveringssignal fra en aktivert styreledning. Interferensgeneratoren kan alter-nativt bli opprettholdt i en på-tilstand og styreledningen til dekoderen 39 og tilknyttede brytere, f. eks. transistorer, kan bli anvendt for å tilføre utgangssignalene til spesielle in-terf erensgeneratorer til generatorutgangsledningene 53.

Interferenssignalet eller signalene på generatorutgangslinjene 53 blir tilført en adderer 55, f. eks. et motstandsnettverk, som kombinerer ethvert interferenssignal på linjene 53 og tilfører et korresponderende kombinert signal til en demper 57. Demperen 57 påvirkes for å dempe det inngangskombinerte signalet med en verdi som er definert ved hjelp av en utgangsdem-pestyrespenning til en adderer 59. Demperen påvirkes for å øke dempningen og derved minske det kombinerte signalets amplityde når dempningsstyrespenningens amplityde ved utgangen av addereren 55 blir minsket. Dempningen blir likeledes minsket og det kombinerte signalets amplityde blir øket når amplityden til demperstyrespenningen blir øket. Spenningsstyredemperne slik som demperen 57 på fig. 3 er velkjente og vanlig tilgjen-gelige i handelen.

Demperstyrespenningen ved utgangen av addereren 59 blir definert av et inngangsområdesignal fra en automatisk volumkontroll

(AVK) knutepunkt X til radiomottageren 35 og en avsøknings-simulatorspenning som blir frembragt ved utgangen av en av-søkningssimulator 61.

AVK-spenningen til radiomottageren 3 5 korresponderer med amplityden til styresignalet som blir mottatt av mottageren 35. Det skal bemerkes at dersom målmottageren 29 og tilknyttet interferensinjektor 5 er anbragt i nærheten av en styresender som frembringer et styresignal C vil AV-signalet være relativt stort for å tilveiebringe et minsket volum for mottageren 35. Dersom målmottageren 29 og tilknyttet interferensinjektor 5 likeledes er anbragt ytterligere borte fra styresenderen, vil styresignalene C som er mottatt av mottageren 35 bli mer dempet og derfor vil AVK-spenningen bli redusert for å øke volumet til mottageren 35. Størrelsen av AVK-spenningen indikerer således avstandene eller området til målmottageren 29 med hensyn til en styresender. Dersom en styresender følgelig er relativt nær målmottageren 29 vil et relativt stort interferenssignal bli injisert i mottageren 29 og når avstanden mellom styresenderen og målmottageren 29 øker, vil mindre interferenssignaler bli injisert i mottageren 29.

Det skal bemerkes at mottageren AVK blir anvendt for å styre dempningen til det injekserte signalet slik at det injiserte signalets styrke er avhengig av slike faktorer som geometrien til transmisjonssystemet, avstanden mellom styresenderen og mottageren og virkningene av terrenget på styresignalet. Selv om mottageren AVK tilveiebringer en effektiv innretning for dempning av det injiserte signalet ved en foretrukket utførel-sesform av oppfinnelsen, kan imidlertid andre dempningsmetoder bli anvendt for å styre dempningen av det injiserte signalet som en funksjon av det mottatte signalet, uten å avvike fra oppfinnelsen. I mange tilfelle kan det injiserte signalets dempning bli med fordel gjort proporsjonalt med logaritmen til det mottatte signalnivået. En logaritmisk mottager kan f. eks. således bli benyttet i stedet for AVK'en for å tilveiebringe et dempet injisert signal, eller en AVK-krets kan bli anvendt

for å tilnærme seg en log-reaksjon.

Avsøkersimulatoren 61 kan f. eks. være en varierbar spennings-kilde som blir styrt av dekoderen 39 for å frembringe en spen-ning som endres i amplityden i samsvar med et simulert avsøkende mønster for en interferenskilde. Det skal bemerkes at når utgangsspenningen til avsøkningssimulatoren 61 forandres i samsvar med et spesielt avsøkningsmønster, vil utgangsspenningen til addereren 59 likeledes endres og interferenssignalet ved utgangen av demperen 57 vil bli dempet i samsvar med dette. Et interferenssignal fra interferensgeneratorene 47, 49 og 51 kan bli dempet i samsvar med signalstyrken til styresignalene mottatt ved en målmottager og antennens avsøkningsmønster til en interferenskilde som er simulert. Det dempede interferenssignalet blir så koblet til antennen 31 f. eks. ved hjelp av en retningskobler 69 slik at mottageren 29 mottar inngangssignalene C og S

og interferenssignalet fra interferensinjektoren.

Som nevnt ovenfor, kan selve styresenderen ha en antenne som avsøker i et mønster som er det samme som antennens avsøknings-mønster til interferenskilden som er simulert. Dersom dette er tilfelle, er avsøkningssimulatoren 61 unødvendig siden av-søkningssimuleringen blir tilveiebragt ved styresenderen. Dersom det ikke er mulig å avsøke antennen til styresenderen i et spesielt mønster, kan avsøkningsmønsteret også bli simulert ved å benytte en styrt demper ved styresenderen for å dempe sendte styresignal til senderen over tiden i samsvar med et spesielt simulert avsøkningsmønster. Dersom avsøkningsmønsterdempnin-

gen blir utført på en slik måte ved styresenderen vil naturligvis simulatoren 61 ikke være nødvendig ved en interferensinjektor.

Dersom mottageren 29 er en mottager for en radarenhet, f. eks.

som vist på fig. 2, kan interferensinjektoren 5 bli drevet ved å tilveiebringe en villedende ekkoradar-puls, som beskrevet for fig. 2. Ved utførelsesformen på fig. 3, dersom målmottageren 29 er mottageren til en radarenhet, blir signalene S ekkoradar-pulser som har blitt reflektert fra et mål og signalene C blir

styresignaler som blir frembragt av en styresender mottatt av interferensinjektoren til en radarmottager. Ved drift blir reflekterte radarpulser S og tilknyttede styresignaler C koblet ved hjelp av retningskobleren 33 med grensesnittinjektoren 5 på

måten beskrevet ovenfor, og mottageren 35 og dekoderen 37 drevet som beskrevet ovenfor for å tilveiebringe et digitalt kodesig-nal som korresponderer med frekvenskoden til styresignalet C. Koblede C og S-signaler blir også ført med en forsinkelseslinje 65 som forsinker signalene i tid på en kjent måte. En forsterker (ikke vist) kan bli anordnet ved utgangen av forsinkelses-ledningen 65 for å forsterke de forsinkede signalene. Forsterk-ningen av de forsinkede signalene og/eller tidsforsinkelsen av forsinkelseslinjen 65 kan bli variert i et forutbestemt mønster over tiden på kjent måte for å simulere flere komplekse typer med radarinterferens-signaler. De forsinkede signalene blir ført til addereren 55 og deretter blir de forsinkede signalene dempet av demperen 57 på ovenfor beskrevet måte, og blir så koblet med antennen 31 til en mottager 29 ved hjelp av retningskobleren 69.

De forsinkede signalene blir tilført mottageren 29 ved hjelp av interferensinjektoren 5 for å tilveiebringe villedende ekkopulser som vil gi området eller andre parameterbestemmelser for tilknyttede radarenhet-feil. Interferensinjektoren 5 kan også bli drevet for å injisere interferenssignaler fra generatorene 47, 49 og 51 for å avbryte ekkoradarpulser som er mottatt av radarmottageren. Interferensinjektoren 5 kobler således et interferenssignal til antennen til en målmottager i samsvar med et inngangsstyresignal som identifiserer typen av interferenssignal som skal bli injisert og områdedempningen og/eller avsøkningsmønsterets dempning som skal bli tilført for å simulere et spesielt interferenssignal .

Det vil være åpenbart for fagmannen på området at ved å anvende kjente teknikker kan ekkosignalene S bli forvrengt på mange må-ter for å tilveiebringe injiserte signaler som vil interferere med riktig drift av en radarenhet. Selvom spesieile eksempler på signalforvrengning har blitt tilveiebragt for den foretrukne utførelsesformen av oppfinnelsen, vil følgelig andre metoder for signalforvrengning kunne bli anvendt uten å avvike fra oppfinnelsen. Slik kjent interferensteknikk er vist f. eks. i artikkelen av Stephen L. Johnston, "Radar Electronic Counter-measures", ARTECH House (1979).

Selvom den foretrukne utførelsesformen på fig. 3 har blitt beskrevet i forhold til en interferensinjektor som anvender et interferenssignal til antennen til en målmottager 29, er det klart at interferenssignalet også kan bli injeksert ved ethvert punkt i mottageren 29. Et interferenssignal kan f. eks. bli injeksert ved ethvert spesielt trinn i forsterkeren til mottageren 29 for å tilveiebringe interferensvirkning. Det er imidlertid foretrukket å injisere interferenssignalet ved antennen til målmottageren for å simulere interferens på mest realistisk måte. Dersom et interferenssignal blir injisert ved antennen til en mottager, er det også enkelt å omforme en ordinær mottager for bruk i interferensinjeksjonssystemet, siden alt som er nødvendig, er å koble en interferensinjektor til en antenne til mottageren som derved unngår enhver endring i kretsen av mottageren og likeledes senker kostnadene ved omforming av mottageren til en interferenssimulerende mottager.

Det er forøvrig innlysende at ved interferenssignal-injekserings-metoden ifølge oppfinnelsen kan interferenssignaler i milliwatt-området bli injisert i en mottager for å simulere interferensen som ville bli forårsaket av en virkelig interferenstransmisjon på flere kilowatt. Apparatet ifølge oppfinnelsen unngår følge-lig ikke bare problemene tilknyttet ved sending av effektsterke interferenssignaler i en prøvesituasjon, men systemet ifølge oppfinnelsen er også energivirksomt og derfor mindre dyrt å drive enn et system som anvender virkelig høyeffekt-interferenskilder som bevirker interferensen. Det skal dessuten bemerkes at systemet ifølge oppfinnelsen benytter et smalbåndstyresignal for å trigge lokale interferensinjektorer og en militærøvelse kan derfor bli utført hemmelig siden kodede styresignaler ikke kan så lett bli overvåket eller dekodert av uvedkommende. Smalfrek-vensbåndet og den relativt lave effekten til styresignalene sik-rer også at sivil kommunikasjon ikke vil bli avbrutt i løpet av interferensprøven.

Selvom systemet ifølge oppfinnelsen har blitt beskrevet med hensyn til et multifrekvens-tonestyre-signal, er det klart at hvil-ket som helst styresignal kan bli benyttet uten å avvike fra hensikten med oppfinnelsen. Selvom spesielle typer injiserte interferenssignaler har blitt beskrevet, kan naturligvis også mange andre kjente interferenssignaler bli benyttet uten at dette avviker fra oppfinnelsen. Man har dessuten forutsatt at styresenderne kan bli anbragt på jorden, i luften, til sjøs eller i rommet, idet plasseringen transmitteres til senderstyre-signalene for å simulere spesielle typer interferens. For å opprettholde det realistiske ved prøven er det naturligvis forutsatt at slike posisjoner vil bli definert i samsvar med ventede posisjoner til aktuelle interferensgeneratorer, selvom det naturligvis er klart at oppfinnelsen ikke er begrenset til en spesiell stilling av noen av styresenderne.

Selvom den foretrukne utførelsesformen på fig. 3 har blitt beskrevet med hensyn til spesielle komponenter som kan bli benyttet for å tilveiebringe oppfinnelsens funksjoner, skal det bemerkes at andre komponenter kan bli benyttet uten at dette avviker fra hensikten med oppfinnelsen. Beskrivelsen av den foretrukne utførelsesformen på fig. 3 er således kun utført for frem-stillingen og er ikke tenkt å være begrensende med hensyn til komponentene ved en interferensinjektor eller spesielle operasjoner av en injektor. Selvom den foretrukne utførelsesformen på fig. 3 er blitt beskrevet med hensyn til et apparat hvor et avsøkende mønster, et område og en spesiell interferenstype er simulert, kan f. eks. andre styre og/eller simuleringstrekk bli tilføyd for å simulere ytterligere trekk eller karakteristikker ved interferenssenderen uten at dette avviker fra oppfinnelsen .

Det skal også bemerkes at oppfinnelsen ikke er begrenset til en spesiell type dekoderte styresignal eller til et spesielt forhold mellom det dekoderte styresignalet og styrefunksjonene. Selvom et digitalt dekodert styresignal er beskrevet, kan således andre signaltyper, f. eks. analoge spenningssignaler,

bli benyttet for å tilveiebringe de beskrevne styrefunksjon-

ene ifølge oppfinnelsen eller andre styrefunksjoner innenfor oppfinnelsen. "~~

Det skal videre bemerkes at interferensgeneratorene 47, 49 og

51 kan bli styrt i samsvar med et kontinuerlig mottatt styresignal eller bli slått på av et styresignal til en spesiell kode og slått av ved et styresignal av en annen kode. Også

mer enn en av interferensgeneratorene kan bli slått på til samme tid for å tilveiebringe et kombinert interferenssignal som har spesielle ønskede interferenskarakteristikker. Oppfinnelsen er dessuten ikke begrenset til spesielle typer interferensgeneratorer og det er således ikke nødvendig at alle in-terf erensin jektorene ved oppfinnelsessystemet drives på samme måte eller anvender samme interne komponenter.

Selvom systemet ifølge oppfinnelsen har blitt beskrevet i sammenheng med et styresignal som har en frekvens som er den samme eller tilnærmet lik frekvensen til et simulert interferenssignal, er det klart at frekvensen til styresignalet kan bli vesentlig forskjellig fra frekvensen til det korresponderende simulerte interferenssignalet, uten at dette avviker fra oppfinnelsen. Det er forutsatt at simuleringen og interferenssignaler vil

bli mest realistisk dersom styresignalene blir sendt ved en frekvens som er tett opp til frekvensen til de simulerte interferenssignalene.

Flere utførelsesformer er mulige innenfor "oppfinnelsen, uten

at disse avviker fra hensikten eller tanken ved foreliggende oppfinnelse. Foreliggende utførelsesform er derfor kun å bli betraktet som illustrative og ikke som begrensende idet hensikten ved oppfinnelsen er angitt med kravene og ikke med be-

skrivelsen.

Interferenssystemet og apparatet ifølge oppfinnelsen kan bli anvendt ved realistiske og relativt billige simuleringer av en interferensomgivelse for interferensprøver av kommunikasjonsutstyr, f. eks. radio eller radarmottagere.

Claims (12)

1. System for simulering av interferens til en sending mellom en prøvesender (1) som stråler ut prøvekommunika-sjonssignaler og minst en malprøvemottager (2) over et trådløst transmisjonsmedium mens den tillater andre ikke-prøvesendere, som stråler ut ikke-prøvekommunikasjonssig-naler, å kommunisere med ikke-prøvemottagere over det trådløse transmisjonsmediumet, karakterisert ved at interferenssimuleringssystemet for interfere-ring kun med prøvekommunikasjonssignaler innbefatter en styreinnretning (3) ved et sted fjerntliggende fra i det minste en malprøvemottager (2) innrettet for sending av kodede styresignaler (C) som ikke interfererer med prøve-og ikke-prøvekommunikasjonssignalene (S), idet styresignalene sendt over det trådløse transmisjonsmediumet skal definere korresponderende interferenssignaler, og en injektorinnretning (5) operativt tilknyttet i det minste en målprøvemottager (2) og innrettet for å motta de kodede styresignalene (C), idet injektorinnretningen (5) innbefatter en innretning for dekoding av de mottatte styresignalene (C), idet injektorinnretningen (5) videre innbefatter en interferenssignalgenerator innrettet til å reagere på det dekodede styresignalet og generere interferenssignaler, og at injektorinnretningen er innrettet til å tilføre interferenssignalene til i det minste en målprøvemottager (2) for å interferere med mottagelsen av prøvekommunikasjonssignalene (S) ved en inngang til prøve-mottageren (2).
2. 2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at styréinnretningen (3) innbefatter en innretning for sending av styresignaler (C) som har en båndbredde som er smal sammenlignet med båndbredden til prøve- og ik^e-prøvekommunikasjonssignalene (S).
3. 3.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved at styreinnretningen (3) innbefatter en innretning for sending av styresignaler (C) som har en frekvens som er tilnærmet den samme som frekvensen til de definerte interferenssignalene.
4. 4.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved en bryterinnretning (6) for manuelt aktivering av styreinnretningen (3) for å sende styresignalene (C).
5. 5.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved en programmert bryterinnretning (7) for å aktivere styreinnretningen (3) for å sende styresignaler (C) i en programmert sekvens.
6. 6.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved en repetisjonsbryterinnretning (9) som reagerer på et prøvekommunikasjonssignal (S) for å aktivere styreinnretningen (3) for å sende styresignalene (C).
7. 7.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved at styreinnretningen (3) innbefatter en innretning for å frembringe et styresignal modulert i samsvar med en multi-frekvenskodet tone.
8. 8.

   System ifølge krav 1, karakterisert ved at injeksjonsinnretningen innbefatter ert innretning (35) for å motta i det minste en del av styresignalene, flere generatorer (47, 49, 51) for å tilveiebringe interferenssignaler, og en innretning (37) som reagerer på det dekodede signalet for å bestemme hvilke av generatorene som skal bli aktivert for å tilveiebringe valgte interferenssignaler.
9. 9. System ifølge krav 8, karakterisert ved at injektorinnretningen innbefatter en avstandssimule-ringsinnretning (57) for å dempe de valgte interferenssignalene i inverst forhold til styresignalenes relative størrelse som er mottatt av injektorinnretningen.
10. 10. System ifølge krav 8, karakterisert ved at injektorinnretningen innbefatter en mønsterdempende innretning (61) for å endre dempningen av de valgte interferenssignalene i samsvar med et forutbestemt antenneavsøkende mønster.
11. 11. System ifølge krav 1, karakterisert ved at injektorinnretningen innbefatter en forsinkelsesinnret-ning (65) som reagerer på minst en del av styresignalene (C) for å forsinke i det minste en del av prøvekommunika-sjonssignalene (S) mottatt av minst en målprøvemottager (29), og for_å tilføre forsinkede signaler til målprøve-mottageren.
12. 12. System ifølge krav 1, karakterisert ved at injektorinnretningen innbefatter en innretning som reagerer på i det minste en del av styresignalene (C) for å forvrenge i det minste en del av prøvekommunikasjonssig-nalene (S) mottatt av i det minste en målprøvemottager (29) og for tilførsel av forvrengte signaler til målprøve-mottageren (29). 13 .

    System ifølge krav 11,karakterisert ved at minst en prøvesender (17) innbefatter en innretning (19) for utstråling av prøvekommunikasjonssignaler for et radarapparat og at nevnte målprøvemottager (22) innbefatter en innretning (19, 21) for å motta prøvekommuni-kas jonssignaler fra prøvesenderen som er blitt reflektert fra en målgjenstand (20). 14.

    System ifølge krav 1, karakterisert ved en antenne (31) for å motta kommunikasjonssignalene (C) og styresignalene (S), en første koblingsinnretning (33) for tilførsel av i det minste en del av styresignalene (C) og i det minste en del av prøvekommunikasjonssignalene (S) til injektorinnretningen (5) og en andre koblingsinnretning (69) for tilførsel av injektorinnretningens interferenssignaler til antennen. 15.

    System ifølge krav 14,karakterisert ved at den første og andre koblingsinnretningen er retnings-koblere.