NO153233B - Anordning for styring av et ansetterhode i dettes tverretning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en til en ansettervogn og et på denne i en tverretning bevegelig lagret ansetterhode hørende anordning for å styre ansetterhodets bevegelse i tverretningen. Ansettervogn av angjeldende art kan utnyttes ved forskjellige skytevåpen, f.eks. felthaubitser.

I en kjent utførelse er ansettervognen anordnet i våpenets eleverende system og kjørbar i en gitt lengdeforskyvningsretning som faller sammen med våpenets lengderetning og er parallell med løpets kjernelinje. Ansettervognen bærer et i tverretningen, dvs. i en retning som faller sammen med et plan vinkelrett på nevnte lengderetning, forskyvbart ansetterhode, hvilket fra en påmatningsstilling ved våpenets side skal være innsvingbart til en innsvinget stilling i tilknyt-ning til nevnte kjernelinjes forlengelse. Ansetterhodet er anordnet for å ta imot en ammunisjonsenhet, f.eks. en kardus eller kruttladning som skal svinges inn til nevnte kjernelinje, for å havne f.eks. bak en på annen måte innsvinget annen ammunisjonsenhet i form av en granat eller tilsvarende.

Ansetterhodets sidesvingbarhet er betinget av at man ved det aktuelle våpen vil oppnå skuddmuligheter i også høye elevasjonsvinkler, hvilket innebærer at rommet bak skytevåpenet som regel er begrenset. Ovenstående innebærer også at det er ønskelig med en kort ansetningslengde.

Man har således tidligere foreslått at innsvingnin-gen eller oppsvingningen fra sidestillingen til den innfelte stilling for ansetterhodet skal foregå under en viss sam-tidig fremovergående bevegelse for ansetterhodet. Ved aksel-erert ladningsprosess f.eks. for delt ammunisjon blir anset-nings lengden derved forholdsvis lang.

Foreliggende oppfinnelse har til oppgave å løse bl.a. dette problem og foreslår en anordning for styring av ansetterhodet som muliggjør en distinkt og hurtig sideinnsving-ning og utsvingning av ansetterhodet som dessuten ikke be-høver innvirke vesentlig på ansetningslengden.

I videreutviklinger av oppfinnelsens grunntanke fore-slås nærmere forholdsregler for en teknisk enkel anordning som gir en inndreining av ansetterhodet før ansetningsvog-nen som sådan begynner å bevege seg. Nevnte videreutviklinger tar også sikte på en teknisk enkel og dermed økonomisk opp-

bygning av dens helhet.

Det som imidlertid hovedsakelig kan anses å være karakteristisk for en anordning ifølge foreliggende oppfinnelse fremgår av den karakteriserende del av det etterfølg-ende krav 1.

I tillegg til at sideinnsvingningen og utsvingningen av ansetterhodet ikke griper inn i ansetterlengden, fås en driftssikker konstruksjon som muliggjør hurtig ansetnings-prosess ved aktuelt våpen. En for tiden foreslått utførelse av en anordning som har de for oppfinnelsen karakteristiske trekk skal beskrives i det følgende under henvisning til teg-ningene, hvor fig. 1 viser en ansettervogn sett ovenfra med tilhørende ansetterhode samt en utvekslingsanordning for ansettervognen i sine tilhørende styringer som er beregnet på

å være anordnet for et ikke vist skytevåpen, hvor ansettervognen er beregnet på å være kjørbar i våpenets lengderetning, fig. 2 viser fra siden deler av utstyret på fig. 1,

fig. 3 viser utstyret på fig. 1 sett nedenfra, fig. 4 viser utstyret ifølge fig. 1-3 sett fra den ene korte ende, fig. 5 viser i vertikalsnitt etter linjen A-A på fig. 1 ansettervognens og utvekslingsanordingens konstruksjon i snitt,

fig. 6 viser i vertikalsnitt etter linjen B-B på fig. 1 ansettervognens og utvekslingsanordningens konstruksjon i snitt, fig. 7 viser i snitt etter linjen C-C på fig. 4 konstruksjonen av en første enhet, ved hjelp av hvilken ansetterhodet er dreibart lagret i ansettervognen, fig. 8 viser i sideriss en aksel som danner den første enhet på fig. 7, og fig. 9 viser i tverrsnitt etter linjen D-D på fig. 8 akselens konstruksjon.

På fig. 1 er tre føringer anordnet i lengderetningen av et ikke vist våpen betegnet med 1, 2 og 3, idet der mellom føringene 1 og 2 er anordnet en langs føringenes lengderetning kjørbar ansettervogn og mellom føringene 2 og 3 er anordnet en likeledes langs føringene i pilenes P retning driv-bar og i og for seg kjent utvekslingsanordning 5, hvortil ansettervognen 4 er koblet med tilkoblingsorgan 6 av i og for seg kjent type. Den nevnte utvekslingsanordning omfatter en drivkjede 7 som på i og for seg kjent måte er tilkoblet med sin ene ende til føringsstammen og med sin annen ende er tilkoblet den bevegelige del av utvekslingsanordningen 5_slik at denne gir ansettervognen 4 et utvekslingsfor-hold på 2:1.

Føringene er avstivet med et antall i lengderetningen anordnede konsoller 8 og avstivningselementer 9. På ansettervognen er lagret et delvis vist ansetterhode 10 som er dreibart i tverretningen mellom en sidestilling og en innsvinget eller oppsvinget stilling. Ansetterhodet har en bæredel 10a for en ikke vist kruttladning eller tilsvarende samt en lagringsarm 10b ved bæredelens ene ende. Nevnte lagringsarm 10b er festet til ansettervognens 4 første ende. Ansettervognen samvirker i en bestemt utgangsstilling som tilsvarer stillingen på fig. 1, med et fjærende anslag 11 anordnet i våpenets eleverende system 12. Ansettervognens 4 annen sluttstilling, hvori ansettervognen forutsettes å ha ført inn en granat og tilhørende kardus i kammeret på det aktuelle våpen, er antydet med 13.

Fig. 2 skal vise en hydraulisk sylinder 14 for utvekslingsanordningens og dermed ansettervognens drift. Også den hydrauliske sylinder er avstivet med konsoller 15 og sylinderen er i sin første ende 14a festet til de i forhold til de bevegelige deler i utvekslingsanordningen faste deler av skytevåpenet. I sin annen ende 14b er sylinderens stempel festet til utvekslingsanordningens bevegelige deler. På fig. 2 vises også festeorganet 10c, ved hjelp av hvilket bæredelen 10a er festet til lagringsarmen 10b.

Ansettervognen er bygget opp av to innbyrdes lengde-forskyvbare enheter, hvorav på fig. 3 den første enhet er betegnet med 4a og den annen enhet 4b. Den første enhet har i det viste utførelseseksempel form av en langstrakt aksel lagret i lengderetningen i den annen enhet som derved har form av en i forhold til den første enhet i en innlednings-posisjon forskyvbar vogn. Nevnte vogn har fire hjul eller tilsvarende organer (trinser, glideorganer osv.) som er betegnet med 4c på fig. 1. De nevnte hjul eller tilsvarende styrer i for disse.beregnede spor 1a, 2a (fig. 5 og 6) i føringene 1

og 2.

I nevnte utgangsstilling holdes den første enhet 4a tilbake i sin lengdeforskyvningsretning inntil vognen 4b fra den på fig. 2 viste utgangsstilling er ført fremover fra utgangsstillingen en på forhånd bestemt lengdeforskyvningsbevegelse i forhold til den første enhet 4a. De første og andre enheter 4a, 4b samvirker derved innbyrdes slik at under denne lengdeforskyvningsbevegelse bevirker den annen enhet en dreiebevegelse på den første enhet som derved dreier seg rundt sin egen lengdeakse. Til den første enhets 4a første ende er ansetterhodet 10 fast festet over sin lagringsarm 10b, hvilket medfører at også ansetterhodet dreier seg når den første enhet dreier seg. Lagringsarmen 10b er tilkoblet den første enhets første endeflate og er derved utformet og festet på en slik måte at ansetterhodet utfører sin til-strebede bevegelse i tverretningen når den annen enhet 4b skyves fremover i forhold til akselen 4a.

Etter nevnte innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse frilegges sperreorganet 16 som holder tilbake akselen 4a i dens inneværende lengdeforskyvningsstilling under nevnte lengdeforskyvningsbevegelse, mens vognen 4b og akselen 4a kobles sammen for felles fortsatt bevegelse mot ansettervognens annen sluttstilling 13. Ovenstående medfører at ansetterhodets tverrettede bevegelse er gjennomført innen ansettervognen i egentlig forstand begynner sin kjøring i lengdeforskyvningsretningen.

For nevnte sammenkoblingsfunksjon er anordnet styreorganer som omfatter et styreorgan 17 som med følerorgan 17a samvirker med respektive føringer 1 og 2 med anordnet styreskinne eller kam 18 resp. 19. Nevnte kammer 18 og 19 står overfor hverandre og deres tilsvarende motstående flater er innbyrdes parallelle og anordnet med samme avstand langs føringenes hele strekning, slik at en tverrettet bevegelse oppnås i følerorganet 17a avhengig av styreorganets lengdeforskyvningsstilling langs føringene. Ved at nevnte styreorgan 17 er festet på vognen 4b vil styreorganet komme til å føle vognens forskjellige lengdeforskyvningsstillinger langs føringene. Nevnte styreorgan er mekanisk koblet sammen med i det følgende beskrevne sammenkoblingsorgan på vognen 4b slik anordnet at når følerorganet 17a er stilt i likhet med det som er vist på fig. 3, er nevnte sammenkoblingsorgan ute av inngrep med en utsparing i akselen 4a og når føler-organet av nevnte styreskinne 18 og 19 blir forskjøvet i tverretningen til sin annen stilling når ansettervognen har forlatt utgangsstillingen, er nevnte sammenkoblede organ i inngrep med nevnte aksel 4a over nevnte utsparing.

Akselen 4a bærer ved sin annen ende (fremre ende) en fjærings- eller buffertenhet 20, over hvilken akselen vil kunne samvirke med en fast anslagsflate 21 (på fig. 1) på skytevåpenet. Fjærenheten 20 er festet til akselen over en flens 20a.

På fig. 4 er ansetterhodets sidestilling i tverretningen antydet med heltrukne linjer 10', mens den i tilknyt-ning til våpenets kjernelinje beliggende innsvingede eller oppsvingede stilling er vist med brutte linjer 10". Lagringsarmen 10b omfatter to deler innbyrdes vinkeldannende ca. 9 0°. Lagringsarmen bærer ved sin festeende til den første enhet en sirkulær skiveformet del som er festet til den første enhets første endeflate ved hjelp av festeorgan 22.

Fig. 4 viser også sperreorganet 16 mer detaljert. Dette sperreorgan omfatter to diametralt anordnede glideorganer, f.eks. i form av trinser eller tilsvarende. Når den første enhet er anbragt i ansettervognens 4 utgangsstilling og når ansetterhodet inntar sidestillingen 10', ligger den ene trinse 16' an mot en fast motholdsflate 2 3 på det i forhold til den bevegelige ansettervogn faste system. Under ansetterhodets dreiebevegelse til stillingen 10" glir trinsen 16" mot motholdsflaten 23 for ved nevnte innfelte stilling av ansetterhodet å være stilt mot sitt tilhørende langsgående spor av de langsgående spor 1a og 2a i føringene 1

hhv. 2, i hvilke spor den annen enhets hjul 4c er innordnet og styres. Trinsen 16 stilles også mot sitt tilsvarende spor av nevnte spor. Således vil også den første enhet over sine trinser 16 og 16' komme til å få styring i nevnte spor 1a,

2a under den første og annen enhets felles kjørebevegelse, hvorved nevnte sperreorgan også kommer til å ha funksjon som styreorgan under ansettervognens kjøring mot stillingen 13 (fig. 1).

På fig. 4 er utvekslingsanordningens 5 styreorgan i form av f.eks. 40 mm lange styreskinner eller styreelementer betegnet med 5a, hvilke styreelementer er i inngrep med langsgående styrespor 3a (fig. 2) i føringene 2 og 3. En

forsyningsledning til den hydrauliske sylinder 14 på fig. 2

er betegnet med 24 på fig. 4.

Trinsene 16, 16' som fungerer som kombinerte sperre-og styreorganer, er vist mer detaljert på fig. 7. Trinsene er lagret på aksel 16a som er fast anordnet på den første enhet 4a ved hjelp av skruer 16 eller tilsvarende. På nevnte aksel 16a er trinsene dreibart lagret og holdes fast på akselen ved hjelp av stoppskiver 16b eller tilsvarende på i og for seg kjent måte.

Fig. 5 og 6 skal vise konstruksjonen av de første og andre enheter 4a, 4b på ansettervognen samt også konstruksjonen av utvekslingsanordningen 5. Det bakre hjulpar på

den annen enhet har i dette tilfelle betegnelsen 4c' og 4c". Den runde aksel 4a bærer to på sin mantelflate anordnede diametralt motstående spor ~4a' og 4a" som i akselens lengderetning er svinget. Den annen enhet 4b er forsynt med et innover-rettet par hjul 4d', 4d" eller tilsvarende glideorganer som er i inngrep med akselen 4a over dens spor 4a' og 4a". Nevnte innover rettede hjulpar er lagret på samme aksel 4e', 4e"

som hjulene på nevnte bakre hjulpar 4c' og 4c" på den annen enhet.

Ved den annen enhets lengdeforskyvning i forhold til den første enhet vil den første enhet bli tvunget til å ut-føre den ønskede dreiebevegelse takket være at det fra dreie-vinkelsynspunkt faste innover rettede hjulpar løper i de svingede spor på den i,dreieretningen fritt lagrede aksel 4a . Nevnte innover rettede hjulpar tjener ikke som sammenkoblingsorgan mellom de første og andre enheter etter nevnte innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse på grunn av at de store an-slagkrefter som opptrer i forbindelse med ansetningen i mot-satt fall kunne bevirke skade på hjulene.

Kjedehjulet 7 i utvekslingsanordningen 5 er ifølge fig. 5 lagret i et kulelager 7a på i og for seg kjent måte.

Fig. 8 viser utformningen av den første enhets 4a spor 4a' og 4a" mer detaljert. Hvert spor går ut fra en på forhånd bestemt avstand fra den første enhets 4a første ende og er langs sin totale lengde dreid litt mer enn en kvart om-dreining om akselens 4a omkrets. Hvert spor har i det viste eksempel en total lengde på ca. 25 cm.

I den nevnte første ende er akselen forsynt med en skrueboring 4f for festeorganet 22 ifølge ovenstående (fig. 4). Akselen 4a har ved sin fremre ende også den i ovenstående nevnte utsparing 25 for sammenkoblingsorganet, hvilke her er vist med en tapp 26. Nevnte tapp 26 er forbundet med styreorganet 17 (fig. 3) og kan innta to forskjellige stil-linger. Den første stilling utgjøres av inntrekningsstillingen og er vist ved 26 og 17, mens den annen stilling ut-gjøres av en utskyvningsstilling som er betegnet med 26' og 17' .

Tappen 26 inntar inntrekningsstillingen når føler-organet 17a er stilt i den på fig. 3 viste stilling. Når følerorganet av styrekammene 18 og 19 føres over til sin annen stilling, påvirkes også tappen til sin med 26' viste stilling, hvori tappen er stilt overfor utsparingen 25 i akselen 4a og derfor kan stikke inn i utsparingen. I denne stilling gjør tappen tjeneste som medbringértapp og akselen 4a trekkes med den annen enhets fortsatte bevegelse, idet den også får styring over sine trinser 16, 16'.

Funksjonen av den ovenfor beskrevne utrustning blir

i korthet følgende, idet det antas at ansetterhodet er stilt i sin sidestilling 10' (fig. 4). I denne stilling kan en kardus eller tilsvarende mates på ansetterhodets bæredel 10a. Både ansettervognen 4 og utvekslingsanordningen 5 står i sine utgangsstillinger i lengdeforskyvningsretningen.

Ved en manøverpåvirkning over den hydrauliske sylinder 14 (fig. 2) påvirkes utvekslingsanordningen 5 i retning mot sin annen stilling og utvekslingsanordningen påvirker på sin side ansettervognen i retning mot dens annen sluttstilling. I det innledende trinn av denne påvirkning tvinges den annen enhet 4b av utvekslingsanordningen til å bevege seg i forhold til den første enhet 4a, som holdes tilbake i sin utgangsstilling ved hjelp av sperreorganet 16. Under denne påvirkning tvinger den annen enhet den første enhet til å dreie seg på grunn av at den annen enhets innoverrettede hjulpar 4d' og 4d" er i inngrep med de svingede spor 4a<1>,

4a" (fig. 5 og 6) på den første enhet. Under de nevnte relative lengdeforskyvningsbevegelser fullføres den første enhets dreiebevegelse og dét på den første enhet fast festede an-

setterhode tvinges til å utføre sin bevegelse i tverretningen til den oppsvingede stilling 10", hvori ansetterhodet forutsettes å befinne seg bak en på en annen måte i våpenets kjernelinje innført granat eller lignende som skal ansettes ved hjelp av ansetterhodets forreste deler.

Etter den innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse frilegges sperreorganet 16 og går over til å gjøre tjeneste som styreorgan for den første enhet.

De første og andre enheter kobles sammen deretter og den av de første og andre enheter dannede vogn kan så på-begynne sin av den hydrauliske sylinder 14 bestemte kjøre-bevegelse eller ansetterbevegeIse for ansetning av granaten og kardusen. I sin annen sluttstilling slår ansettervognen mot en fast stopper 21 over bufferorganet 20 på den første enhet.

Når sluttstillingen 13 er nådd, trekker sylinderen

14 tilbake utvekslingsanordningen 5 og ansettervognen^ hvorved det omvendte funksjonsforløp inntreffer, dvs. sammenkob-lingsorganene 25, 26 frilegges, den første enhet slår mot stopperen 11 og deretter beveger den annen enhet seg videre bakover i forhold til den første enhet til den har nådd sin utgangsstilling. Under den sistnevnte relative bevegelse mellom de første og andre enheter dreies ansetterhodet tilbake fra sin innsvingede stilling til sin sideutsvingede stilling hvor fornyet matning kan finne sted osv. Det innoverrettede hjulpar 4d' og 4d" ligger således hele tiden i inngrep med sporene 4a' og 4a" i den første enhet og arbeider mellom sporenes respektive ender og bevirker respektive sidebeveg-else for ansetterhodet, hvilket således kommer til å dreies i et tverrplan vinkelrett på lengdeforskyvningsretningen før ansettervognen beveger seg.

Claims (7)

1. Anordning tilhørende en ansettervogn og et på denne i tverretning bevegelig lagret ansetterhode (10) for å styre ansetterhodets bevegelse i tverretningen, karakterisert ved at ansettervognen omfatter to samvirkende enheter (4a, 4b) anordnet for å utføre en innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse i ansettervognens lengdeforskyvningsretning, at ansetterhodet (10) er festet på den første enhet (4a) av nevnte enheter, at enhetene er anordnet for å samvirke med hverandre slik at ved nevnte innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse tvinger den annen enhet (4b) den første enhet til å utføre en dreiebevegelse som påvirker ansetterhodet i nevnte tverretning, at den første enhet (4a) kan påvirkes av sperreorganer omfattende på den første enhet anordnede holdeorgan (16') og en i forhold til ansettervognen fast motholdsflate (23), at i en på forhånd fastlagt lengdeforskyvningsstilling for den første enhet befinner holdeorganene seg i samvirke med motholdsflaten til den nevnte dreiebevegelse for den første enhet er gjennomført og befinner seg ute av nevnte samvirke etter den nevnte dreiebevegelse, og at etter nevnte innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse og utført dreiebevegelse foregår samordning av de første og andre enheter for felles bevegelse i nevnte lengdeforskyvningsretning ved at med-bringerorganer (26) trer i funksjon.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den første enhet (4a) har form av en om sin lengdeakse dreibar aksel, til hvis første ende er festet ansetterhodet (10) og at nevnte dreiebevegelse for den første enhet består i en dreiebevegelse om nevnte lengdeakse.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den annen enhet (4b) er utført for sammen med den første enhet å danne en i føringer (1, 2) styrt vogn.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte vogn har organer i form av hjul (4d', 4d"), trinser eller tilsvarende som er i inngrep med ett eller flere i mantelen på akselen (4a) anordnede svingte spor (4a', 4a"),og at vognen ved sin styring i føringene (1, 2) ved den innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse mellom de første og andre enheter tvinger den første enhet til å utføre sin dreiebevegelse på grunn av samvirket mellom de innover stikkende organer (4d', 4d") på den annen enhet og nevnte spor i nevnte aksel.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at holdeorganene har form av trinser (16, 16') eller tilsvarende glideorganer lagret i den første ende på akselen (4a) som i nevnte utgangsstilling for ansettervognen samvirker med motholdsflaten (23) under ansetterhodets dreiebevegelse fra en sidestilling (10') til en inndreiningsstilling (10") og at nevnte trinser eller tilsvarende glideorganer i nevnte inndreiningsstilling går i inngrep med styrespor (1a, 2a), i nevnte føringer (1, 2) for nevnte kjørbare vogn og derved danner styreorganer for den første enhet (4a).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at medbringerorganene (26) omfatter en på den annen enhet anordnet tapp som etter nevnte innbyrdes lengdeforskyvningsbevegelse trer i samvirke med en i den første enhet anordnet utsparing (25).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at medbringerorganene er styrbare ved hjelp av lengdeforskyvningsstillingene følende organer (17) som omfatter et følerorgan (17a) og en i ansettervognens lengdeforskyvningsretning anordnet kam (18, 19), mot hvilken følerorganet ligger an.