NO152682B - Varmesveisbar polyolefinfilm med forbedret resistens overfor klebing til sveisestaver - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av mekaniske og kjemi-mekaniske masser av lignocelluloseholdig materiale.

I de senere år er meget arbeide lagt

ned på fremstilling av cellulosemasser med

høyt utbytte ved enten utelukkende mekanisk defibrering henholdsvis raffinering

eller en kombinasjon av kjemisk behandling henholdsvis partiell oppslutning og

mekanisk defibrering av finfordelt ligno-celuloseholdig materiale, f. eks. treflis.

Foreliggende oppfinnelse går i første rekke

ut fra Asplunds Defibratormetode som er

beskrevet i de svenske patenter nr. 94 195

og 129 822, ifølge hvilke utgangsmaterialet,

slik som treflisen kan defibreres med lavt

energiforbruk når defibreringen utføres ved

høy temperatur og høyt trykk, f. eks. 140—

200°C og tilsvarende damptrykk. Etter defibreringen får materialet gjennomgå en

ytterligere behandling, såkalt raffinering.

Defibreringen kan skje med eller uten

nærvær av kjemikalier eller også kan flisen være partielt oppsluttet ved sure eller

alkaliske kokemetoder. Flisen kan forbe-handles ved oppvarmning henholdsvis partiell oppslutning enten i væskefase eller

dampfase. I førstnevnte tilfelle befris flisen

for fri væske før dfibreringen i det siste

tilfelle finnes ingen fri væske til stede.

Defibreringen skjer direkte etter flisens

forbehandling og vanligvis under den temperatur og det trykk som hersker ved forbehandlingen, men det er selvfølgelig mulig

å utføre defibreringen ved både lavere og

høyere temperatur enn den som hersker

ved forbehandlingen.

Når bare så meget væske finnes til

stede ved defibreringen som finnes opptatt av flisen skjer defibreringen ved høy konsentrasjon 25—40 pst., hvilket sammen med den herskende høye temperaturen som gjør ligninet plastisk, danner den vesent-lige årsak til det lave energibehov for defibreringen.

Flere anlegg for fremstilling av kjemi-mekaniske masser er oppført ifølge dette prinsipp. Under herskende defibreringsbe-tingelser, høy konsentrasjon og høy temperatur kan defibreringen dog ikke drives til noen høyere grad av raffinering uten at fibrene skades, og hittil har denne vært utført på konvensjonell måte ved massens fortynning til 3—10 pst. konsentrasjon og raffinering ved temperaturer under 100°C.

Nærværende oppfinnelse er således ret-tet på en fremgangsmåte for kontinuerlig å fremstille mekaniske eller kjemimekaniske masser fra lignocelluloseholdige ma-terialer slik som treflis ved defibrering i mettet dampatmosfære ved temperaturer over 100°C f. eks. 140—200°C og den umiddelbart derpå følgende raffinering, eventuelt i nærvær av bleke- eller hydratiser-ingsmidler, og fremgangsmåten karakteri-seres ved at raffineringen gjennomføres i to eller flere trinn efter tilføring av fortynningsvann ved lavere overtrykk, damp og konsentrasjon enn ved defibreringen, men mens massen ennu har sine plastiske egenskaper samt at transporten av masse gjennom de forskjellige trinn skjer ved utnyttelse av det ved defibreringen herskende trykk.

Beste resultater oppnås hvis raffiner-

ingen skjer i to eller flere trinn eller stasjo-

ner hvor hver og en består av en raffinator,

hvorved massekonsentrasjon og tempera-

tur suksessivt minskes alt etter som male-

graden stiger i de forskjellige trinn. Gjen-

nom sluser eller anordninger mellom de forskjellige trinn avpasses trykkfallet slik at det minst er så stort at massen uten pumper eller lignende kan overføres fra trinn til trinn.

Vil man imidlertid nøye seg med en

mindre raffinering av den defibrerte masse kan raffineringen selvfølgelig skje i ett eneste trinn.

Ved direkte å blåse den varme defib-

rerte massen ifølge oppfinnelsen til raffi-neringstrinnet henholdsvis -trinnene, opp-

nås utover hittil tilpassede metoder:

bedre fibre og bedre fibrillering av fibrene,

raffineringsprosessen kan gjennom-

føres uten ekstra pumpearbeide og mindre energiforbruk for oppnåelse av en viss malegrad.

Oppfinnelsen skal i det følgende nær-

mere beskrives under henvisning til ved-

lagte tegning som som eksempel viser i sideriss en utførelsesform for fremgangs-

måtens gjennomførelse, idet dog andre karakteriserende egenskaper for oppfinnel-

sen samtidig skal angis.

Materialet som skal behandles mates kontinuerlig inn gjennom en trakt 10 og en sluse, f. eks. en såkalt cellemater 12 til en koker 14. Materialet kan f. eks. bestå av impregnert granflis baset med natriumsul-fitoppløsning av pH 6,5, hvilket tilsvarer 15

kg Na20 pr. tonn tørrsubstans flis. I koke-

ren 14 innføres videre damp gjennom en ledning 16, slik at det i kokeren hersker et trykk på f. eks. 8 ato og en temperatur på

ca. 175°C. Flisen oppvarmes i en kort tid,

slik som 5 minutter, hvoretter den under herskende temperatur og trykk kontinu-

erlig mates inn i en defibrator 18 som for-

trinnsvis er av skivetype og som drives av en motor 20. Defibratoren kan være av den art som fremgår av svensk patent nr.

179 336. I defibratoren skjer en oppdeling av flisen til mindre fiberknipper og videre frilegges enkelte fibre i en viss utstrekning.

Massesuspensjonen har en konsentra-

sjon på ca. 30 pst. når den forlater defib-

ratoren 18 og blåses over en strupeanord-

ning eller reduksjonsventil 22 og en ledning 24 under utnyttelse av overtrykket i defib-

ratoren til en av en motor 28 drevet raffi-

nator 26, i hvilken det hersker et lavere

trykk, f. eks. 3 ato. Gjennom en ledning 29

tilføres vann av ca. 100°C like foran raffi-

natoren 26, slik at massens konsentrasjon reduseres til f. eks. 20 pst. Videre får mas-

sen en temperatur av 135—140°C. Etter malingen i raffinøren 26 blåses massen un-

der utnyttelse av det i denne herskende overtrykk over en strupningsanordning el-

ler reduksjonsventil 30 gjennom en ledning 32 til en annen raffinør 40 som drives av

en motor 42. Trykket i raffinøren 40 kan være redusert til 2 ato. Samtidig tilføres vann gjennom en ledning 44 med en tem-

peratur som kan være lavere enn 100°C,

f. eks. 70°C. Ledningen 44 munner inn foran raffinøren 40, slik at massesuspen-

sjonen får en ennå lavere konsentrasjon,

nemlig f. eks. ca. 8 pst. og en temperatur på f. eks. ca. 90°C. Den ferdigbehandlede masse tas ut gjennom en sluse 46 i et av-

løp 48 og samles opp i en massebinge 50.

Herfra føres massen gjennom en ledning

52 og en pumpe 54 til neste behandlings-

trinn.

I raffinørene 26 og 40 skjer en ytterli-

gere separering av de enkelte fibrene i massen fra hverandre og videre fremkalles en fibrillering av de enkelte fibrene. Disse raffinører kan i prinsippet være av sam-

me art som defibratoren 18 og skiller seg fra denne nærmest ved at maleorganene,

slik som maleskivene, tillater en lengere-

gående oppdeling av fiberbuntene hen-

holdsvis fibrene i sine bestanddeler.

I visse tilfeller kan blekekjemikalier henholdsvis hydratiseringsmiddel tilsettes i ett eller flere av raffineringstrinnene og bør da forsiktig tilføres umiddelbart foran maleskivene. Arten av disse kjemikalier beror på flisens forbehandling henholdsvis typen av masse. Hvis forbehandlingen f.

eks. skjer ved partiell oppsluning ved hjelp av sulfitoppløsning, kan sulfit, SOa og hyd-

rosulfit anvendes. Skjer defibreringen deri-

mot i nærvær av alkalioppløsninger, kan hydrogenperoxyd eller natriumsuperoxyd komme til anvendelse. Ved at blekningen skjer under trykk ved høy temperatur hen-

holdsvis konsentrasjon kan en effektiv blekning direkte gjennomføres i raffiner-ingssystemet.

Hvis flisen er oppsluttet med større

mengder kokekjemikalier som av forskjel-

lige grunner må gjenvinnes og uskadelig-

gjøres, kan massens fortynning ved raffi-

neringen med fordel skje ved hjelp av gjen-

vunnet avfallslut.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for kontinuerlig å

   fremstille mekaniske eller kjemimekaniske

   masser fra lignocelluloseholdig materiale, slik som treflis ved defibrering i mettet dampatmosfære ved temperaturer over 100°C, for eksempel 140—200°C, og en umiddelbart derpå følgende raffinering, eventuelt i nærvær av bleke- eller hydrati-seringsmidler, karakterisert ved at raffineringen gjennomføres i to eller flere trinn efter tilføring av fortynningsvann ved lavere overtrykk, temperatur og kon-

   sentrasjon enn ved defibreringen, men mens massen ennu har sine plastiske egenskaper, samt at transporten av masse gjennom de forskjellige trinn skjer ved utnyttelse av det ved defibreringen herskende trykk.