NO152563B - Anvendelse av fenol/formaldehyd/melamin-blandingskondensater i limharpiksblandinger - Google Patents

Abstract

Blandingskondensater av fenol, melamin og formaldehyd fremstilles i vandig løsning ved kondensasjon av fenol med overskudd av formaldehyd inntil begrenset vannfortynnbarhet. Formaldehyd og fenol omsettes i molforhold 4:1 - 10:1 ved en start-pH på minst 7,5. Kondensatet omsettes med minst 0,3 mol melamin ved pH 7,5-10 til begrenset vannfortynnbarhet. Mengden av formaldehyd, regnet på molsummen av melamin og fenol, utgjør minst 1,5.Blandingskondensatene egner seg for vannfast liming.Blandinger av kondensatene med konvensjonelle urinstoff/formaldehyd-kondensater inneholder, i vandig løsning, minst 30 % av kondensatet og opp til 70 % av urinstoff/ formaldehyd-kondensatet.

Description

Hus for desintegratorer, kverner, blandere og lignende.

Den teknikk som hittil har vært utvik-let ved bygning av kverner med roterende bur eller desintegratorer, hammerkverner, blandeverk med høy hastighet og andre maskiner hvor blandingen av materialet skjer i det indre av et hus som omgir slag-eller blandeorganene, har i regelen an-vendt hus med stive vegger, f. eks. av blikk eller støpt metall. Følgelig har anvendelsen av slike maskiner vært begrenset til maling og blanding av materialer som på grunn av sin natur ikke tilsmusser husets vegger.

I praksis arbeider vanlige maskiner av denne art tørt, dvs. de kan bare behandle materiale med forholdsvis liten andel av væskeformet fase.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en elastisk deformerbar innvendig kledning som egner seg særlig til å benyttes som innvendig kledning i hus som inneholder et male- og/eller blandeverk, og hvis innvendige vegger på grunn av det behandlede materiales art eller forhold som knytter seg til behandlingen, ville få tykke belegg eller skorper dannet av selve materialet som undergår behandling. Slike skorper tillater ikke maskinen å arbeide uten avbrytelser, enten fordi de når de når en viss tykkelse, i det minste delvis faller av og forstyrrer homogeniteten av det behandlede materiale, eller fordi maskinen på grunn av skorpedannelsen til-slutt kjører seg fast.

Under maling av fast materiale som

befinner seg i blanding med en væske, vil det faste gods, når det delvis hefter til in-

nerveggene av huset som inneholder male-resp. blandeverket, føre til en økning av den relative andel av væske i blandingen. Når det så løser seg fra veggene, blir blan-dnigen anriket på fast stoff og dessuten få innblandet klumper og grove stykker som er skadelige og ikke ønskes.

Kontinuerlig drift av maskinen blir da umulig når det leverte materiale skal være homogent.

Det nevnte forhold blir enda mer ska-delig hvis der, som det forekommer i man-ge tilfeller, skal skje en kjemisk reaksjon mellom det faste stoff og væsken under den mekaniske behandling, da nedfall av skorper forårsaker variasjoner i mengde-forholdet.

Den annen hensikt med oppfinnelsen er således å utvide de kjente maskiners anvendelsesområde også til behandling av materialer med høy fuktighetsgrad.

Det er kjent i forskjellige forbindelser å forsyne hus eller tromler for desintegratorer, kverner, blandere m.v. med elastiske innvendige foringer f. eks. for å skåne husets vegger, eller med oppblåsbare slanger til å variere avstanden mellom roterende og faste deler for regulering av apparatets arbeide. Disse anordninger er imidlertid ikke egnet til å bortrydde de nevnte ulemper som knytter seg til dannelse av skorper på veggene.

Ved den foreliggende oppfinnelse blir tilstopning av maskinen fullstendig unn-gått og kontinuerlig drift sikret samtidig som produktet blir homogent, selv om mate-rialet er klebrig og behandles under forhold som i særlig grad begunstiger klistring av materialet på innerveggene av maskinens hus, slik det forekommer i desintegratorer eller sentrifugal-blandeverk med høy hastighet, som skal arbeide med et fuktighetsinnhold på 50 pst. og mer.

Den foreliggende oppfinnelses gjen-stand er et ikkedreibart montert stivt hus for desintegratorer, kverner, blandere og lignende, hvor huset omgir dreibart lagrede innvendige arbeidsorganer, og hvor innerveggene av det stive hus er forsynt med en elastisk deformerbar foring som kan beveges i forhold til husets stive vegg, og det karakteristiske består ifølge oppfinnelsen i første rekke i at den eller de elastisk deformerbare foring eller foringer ved pneumatiske, hydrauliske mekaniske eller lignende anordninger kan bringes til å pulsere for å løsgjøre gods som har bygget seg opp på foringen.

Elastisiteten av materialet som benyttes for veggene (gummi, paragummi, elastiske kunststoffer, metaller, legeringer eller andre stoffer med tilstrekkelig elastisitet og mekanisk fasthet) opptar en betraktelig del av den kinetiske energi av partiklene som slynges utover av den roterende inn-retning. Bevegelsen av kledningen som følge av variasjonene i fluidumstrømningen resp. av maskinens bevegelser, som varierer alt etter arten av det behandlede materiale, forhindrer dannelse av skorper på veggene uansett arten og andelen av væske-fasen i det behandlede materiale.

Det blir således mulig å benytte disse maskiner til å behandle materialer i nærvær av en hvilken som helst prosentuell andel av flytende fase.

Volumet av de kammere som dannes av de deformerbare foringer, kan under pulsasj onen variere mellom en minimums-verdi, eventuelt praktisk talt null, og den verdi som passer best under hensyntagen til strekkfastheten av det elastiske materiale som benyttes for foringene.

Volum variasjonene og bevegelsen av de omtalte kammere kan skje som følger: a) volumvariasjonen av de forskjellige kammere eller bevegelsen av vedkommende vegger i overensstemmelse med de ovenstående forklaringer kan oppnås ved hjelp av mekanismer drevet av en

vilkårlig motor.

b) Bevegelsen av veggene kan også bevirkes ved hjelp av et fludium (luft,

vann, spesielle væsker eller gasser o.s.v.) som innføres i kamrene. Fluidumstrøm-ningen kan varieres ved hjelp av en passende motor som, idet den endrer tryk-

ket eller strømningsmengden av fluidet som innføres i kamrene ved hjelp av egnede dyser, kan bringe kamrenes volum til å variere. Endringene i fluid-umtrykk og tilmålingen av strømnings-mengden kan være styrt efter en vilkårlig fastlagt lov eller reguleres av betjeningen. På tilsvarende måte kan man avpasse volumvariasj onene av de forskjellige kammere innbyrdes når disse er innbyrdes uavhengige.

Fortrinsvis, men ikke nødvendigvis, utføres den elastisk deformerbare foring slik at den danner en praktisk talt sammen-hengende jevn kledning på hele husets innerflate eller på en bestemt sone av denne, så kledningen, resp. den med kledningen forsynte sone blir underkastet puls-asjonsvirkningen og man derved ungår eller får redusert til et minimum dannelsen av døde soner hvor det behandlede materiale kan danne skorper.

Oppfinnelsen utstrekker seg ennvidere til de trekk som fremgår av den følgende beskrivelse og av tegningen, såvel som deres mulige kombinasjoner. Beskrivelsen refere-rer seg til fire utførelser som utgjør eksempler på huset ifølge oppfinnelsen og er vist på tegningen. Fig. 1 viser lengdesnitt av en sentrifugaltvirkende slagdisintegrator forsynt med et hus i den første utførelsesform. Fig. 2 viser skjematisk snitt av en spesi-ell utførselsform av de elastiske klednings-elementer. Fig. 3 viser skjematisk en mekanisk anordning til elastisk deformasjon av et kledningselement. Fig. 4, 5 og 6 viser hver sin ytterligere utførelsesform av de elastiske kledningsele-menter. Fig. 7 viser skjematisk lengdesnitt av en sentrifugaltvirkende slagdisintegrator med et hus ifølge en annen utførselsform. Fig. 8 viser skjematisk snitt efter linjen

VIII — Vin på fig. 7.

Fig. 9 viser skjematisk lengdesnitt av en skivekvern med et hus i en tredje ut-førelsesform. Fig. 10 viser skjematisk tverrsnitt

efter linjen X — X på fig. 9.

Fig. 11 viser skjematisk lengdesnitt av en sentrifugalblandepumpe med et hus i enda en utførselsesform, og

fig. 12 viser skjematisk tverrsnitt efter

linjen XII — XII på fig. 11.

I utførelsen på fig. 1 og 6 utgjøres den elastisk deformerbare kledning av fortrinsvis prefabrikerte elastiske elementer av slitesterk gummi eller lignende materiale, som har stort sett rektangulær form og danner hullegemer eller dobbeltveggede plater, og som er festet til innsiden av det stive faste hus 1, som omgir to arbeidsorganer 2 og 3 montert på aksler henholdsvis 2' og 3' som ved hjelp av ikke viste elektromotorer drives i motsatte retninger.

Befestigelsen av elementene 5 til husets innside skjer med kjente midler.

De hule elementer 5, som danner elastisk deformerbare kammere 8, utsettes for pulsasjon for å bevirke løsning av materiale som efter å være slynget mot dem, har klebet seg fast til dem særlig på grunn av et relativt høyt fuktighetsinnhold.

For denne pulsas jons virkning velger man en mer eller mindre høy frekvens og styrke, alt efter graden av heftning av materialet til elementene.

Ved 4 er der vist en matetrakt for materiale som skal behandles av disintegratoren.

Huset er utrustet med anordninger til å bevirke elastisk deformasjon av elementene 5. I utførelsen på fig. 1 er elementene av en type som er vist i detalj på fig. 6. Disse utgjøres av hule gummiplater som ved sin vegg 5' er festet i anlegg mot innsiden av huset 1 med bolter innsatt ved 18 og er utrustet med en nippel 6 som går gjennom veggen av huset 1 for inn- og utstrømning av et trykkfludium for deformasj on av platen.

Kammeret 8 og niplene 6 er fluidum-tette. Kammeret har en stiv innvendig for-sterkning 7 i anlegg mot dets innerflate langs omkretsen.

De forskjellige plater 5 er som vist på fig. 1 tilsluttet en fordeler 9 som i sin tur er forbundet med en kilde for trykkfluidum (vann, luft etc.) f.eks. en kompressor eller pumpe. Fordeleren 9, som kan være av roterende eller resiproserende utførelse, setter kamrene i de forskjellige elementer 5 i forbindelse med fluidumkilden efter tnr og skiftende med en utslipning og bevirker derved deformasjon av platenes frie vegg og løsgj øring av materiale som har samlet seg på denne. Tømningen av kamrene 8 kan skje ved at man lar fluidet strømme ut i en beholder med lavere trykk, eller ved hjelp av en kjent sugeanordning. Fig. 2 viser et deformerbart element i en annen utførelse, hvor det dannes av en massiv gummiplate 5" som har svakt kon-veks form og langs randen er festet i anlegg mot veggen av huset 1. Mellom denne vegg og platen er der anbragt et hode 11 som er formet som hatten på en sopp og bæres av en stang 10 som glir i en bøssing 12 innsatt i en gjengeboring i huset 1. Fig. 3 viser skjematisk hvorledes man kan påvirke hodet 11 for å bevirke elastisk deformasjon av platen 5". Et øye på stangen 10 er ved en veivstang 13 forbundet med en veiv 14, som drives roterende eller sving-ende. For hver omdreining resp. svingning av veiven 14 blir platen 5" deformert som antydet ved en prikket linje, hvorved dens krumning og areal økes. Virkningen av disse to former for deformasjon adderer seg for å bevirke løsning av materiale som har samlet seg på platen.

Fig. 4 viser et element 5" som er maken til det foregående, men påvirkes av et de-formasjonsorgan av annen utførelse. I dette tilfelle bevirkes deformasjonen av platen av en skive 11' formet med en usym-metrisk forhøyning som under rotasjon av skiven gradvis forandrer formen av platen og dermed gir den ønskede virkning, altså løsning av materiale som kleber til platen.

I utførelsene på fig. 2 og 4 er forsterk-ningsringen 7 i kammeret 8 festet til den stive vegg av huset 1 ved innpresning eller på annen måte. Platen 5" festes til veggen 1 med skruer innsatt ved 18.

Det trykk som utøves av trykkfluidet (fig. 6) eller skiven 11 (fig. 2) på den elastiske vegg 5 resp. 5", bevirker en endring av platens areal og av volumet av kammeret 8 mellom det stive hus og den elastiske vegg på innsiden av denne.

I tilfelle av fig. 4 bevirker den roterende usymmetriske skive en endring av formen av den elastiske vegg 5" for kammeret 8 uten endring av dettes volum.

For behandling av materialer ved høy temperatur lages de elastisk deformerbare elementer av et passende materiale som utholder disse temperaturer (f.eks. også spesialstål). Fig. 5 viser et kledningselement 5" av elastisk materiale, fortrinsvis stål.

Elementet har her form av et blad som er krummet stort sett efter en sylinder-flate. Overkanten 15 av bladet 5"' er rullet inn og kan gli fritt langs veggen av huset 1, mens underkanten 16 er tredd gjennom en sliss 17 i huset med klaring. En stang 10, som glir i en bøssing 12 innskrudd i en

gjengeboring i huset 1, er ved sin indre

ende fastgjort til midten av bladet 5"' og beveges f.eks. med en mekanisme i likhet med den på fig. 3 eller av et hydraulisk eller pneumatisk aggregat for periodisk å rette ut bladet og dermed bevirke løsning av materiale som har samlet seg på det. Man vil selvsagt også kunne ha et blad hvor begge kantene er avrundet eller begge glir

i slisser. Likeledes er det mulig å feste den ene av kantene til huset 1 med et hengsel

og la den motsatte kant ha en viss be-vegelighet.

I overensstemmelse med oppfinnelsen kan pulsasjonskamrene på fig. 1 og 6 også i det minste delvis forbindes innbyrdes slik at man kan innmate fluidet i ett eneste kammer og derfra videre til alle dem som er tilsluttet dette.

Denne innbyrdes forbindelse mellem kamrene kan realiseres med vilkårlige egnede midler, f.eks. med slanger av elastisk materiale eller lignende eller ved at et stort kammer forsynes med innsnevringer så der fremkommer kommuniserende enkeltkammere.

Man kan gjøre det samme med platene på fig. 2 og 4 hvis de festes tett til huset og deformeres med et fluidum.

Endel utførelsesformer med flere kommuniserende kammere er eksempelvis vist på fig. 7 — 12. Den elastisk deformerbare kledning, stadig i overensstemmelse med oppfinnelsen, består på fig. 7 av en membran 101 av elastisk deformerbart materiale, f.eks. slitesterk gummi, av passende tykkelse, fastgjort til innsiden av det faste hus 102 som inneholder disintegratoranordningen. Denne utgjøres av to bur 103 og 104 montert på aksler henholdsvis 105 og 106 som roterer i hver sin retning.

Membranen 101 dekker praktisk talt hele innerveggen av huset 102 og er sam-mensatt av fem deler 107, 108, 109, 110 og 111 (fig. 7 og 8).

Delene 107 og 108 er festet til hver sin sidevegg 112 resp. 113 av huset. Delen 109 er festet til innsiden av det avtagbare deksel 114. Delene 110 og 111 er festet til tverrvegger 115 og 116. Hver del av membranen er tett fastgjort til den tilsvarende faste vegg langs randen for sammen med vedkommende vegg av huset å danne et eneste, hermetisk lukket kammer. Delen 107 av membranen er festet hermetisk til veggen 112 av huset langs kantene 117, 120, og 118. Denne tette befestigelse skaffes ved hjelp av stive lister av stivt materiale, som under virkningen av skruer og under mel-lemlegg av pakninger eller lignende presser randen av membranen mot den stive vegg.

Delen 108 anbringes på lignende måte med kantene 121, 122 og 123 i anlegg mot veggen 113. Delen 109 festes til dekslet 114 langs kantene 124, 125, 126 og 127, mens delene 110 og 111 festes til tverrveggene 115 og 116 langs sine kanter, som ikke er vist på tegningen. Hvert av de elastiske kammere som således dannes, blåses opp og avlastes under disintegratorens drift ved hjelp av et fluidum som mater kamrene med variabelt trykk for å øve en pulserende virkning på kamrene for å forhindre dannelsen av avleiringer av behandlet materiale på disintegratorens innervegg.

Anordningen tilcå føre fluidet inn og ut av kamrene er ikke vist på tegningen. For å unngå en for sterk deformasjon av de pulserende kammere er disse innsnevret med staver 126', 127' og 128 passende plas-ert og stivt festet til veggene av huset 102 ved hjelp av kjente midler, f.eks. skruer og pakninger. På denne måte blir hvert pulsas jonskammer oppdelt i flere kommuniserende kammere, som blir mer effektive da materiale som hefter til dem, løsner ikke bare under virkning av strekk, men også under virkning av trykk som det blir utsatt for i innsnevringsområdene.

De nevnte innsnevringer kan også realiseres på annen måte, f.eks. som anskueliggjort på fig. 9 og 10, som viser en friksjonskvern med skiver 129 og 139 som er montert på aksler 131 og 132 og roterer 1 motsatte retninger.

Huset 133, som inneholder malevefÆ*!t, har en kledning 101 som tidligere beskrd vet, men med innsnevringene av kammeret til-veiebragt dels ved hjelp av stive staver 134 og dels ver hjelp av klemmer 135.

Disse klemmer kan ha form av skruer og beslag som fastholder visse punkter av den elastiske vegg 101 tett eller med en viss klaring til de stive vegger av huset 133 eller av tilsvarende anordninger.

Et annet utførelseseksempel på kommuniserende flerdobbelte pulsasjonskam-mere er anskuliggjort på fig. 11 og 12, som viser en sentrifugalblandepumpe hvor den elastiske kledning 101, som er festet til det faste hus 136 langs kanten 137, er oppdelt i flere mindre kammere ved hjelp av stive staver 138 som under anvendelse av passende pakninger bare i enkelte punkter tillater fluidet å passere fra kammer til kammer.

Kledningen ifølge oppfinnelsen er an-vendelig ikke bare ved de former for kverner eller blandere som er vist som eksempel på tegningen, men kan også an-vendes med stor praktisk og økonomisk fordel ved andre typer av maskiner for maling, disintegrering eller blanding av materialer som på grunn av sin art eller de forhold med hensyn til fuktighet som de behandles under, danner mer eller mindre tette slam eller mer eller mindre konsen-trerte suspensjoner eller dispersjoner som danner skorper på apparatets vegger, og hvor dette forhindrer kontinuerlig drift av apparatet så det ofte må åpnes for ren-<g>jøring.

Den foreliggende oppfinnelse gjør det dessuten mulig under unngåelse av de nevnte ulemper å realisere samtidig i en eneste gjennemgang en nedmaling eller disintegrering av den faste fase og en blanding av denne med den flytende fase og, hvis blandingen gir anledning til endo-termiske kjemiske reaksjoner eller fysi-kalske fenomer, å utnytte all den varme som utvikles under disintegreringen, til å starte reaksjonene, noe som betyr en betraktelig økonomisk og praktisk fordel. Den findeling av et materiale i nærvær av den flytende fase som gjøres mulig ved oppfinnelsen, har dessuten fordelen av å redu-sere slitasjen på maleorganene betraktelig (omtrent med 40 pst.). Maleorganene, som kan utgjøres av stavene 2" (fig. 1) av en desintegrator med én eller flere stavrekker, arbeidsflatene på| roterende skiver i en friksjonskvern, slaghamrene i en hammer-kvern, skovlene i en sentrifugalpumpe o.s.v. er i almindelighet utsatt for sterk slitasje og må erstattes hyppig, særlig hvis materialet som behandles, har høy Mohs-hårdhet.

Nedmaling av fast gods i nærvær av en væske muliggjør dessuten en bedre ut-nyttelse av maleorganene, for den flytende fase, som fører bort den varme som utvikles under bankingen eller gnidningen av det faste gods mot maleorganene, forhindrer at disse blir for sterkt oppvarmet med derav følgende hurtig minskning av fast-heten.

De følgende eksempler anskueliggjør hensiktene med og fordelene ved oppfinnelsen.

Eksempel 1.

I en kvern med motsatt roterende skiver som dem på fig. 9 og 10, men uten pulserende vegger på innsiden av huset ble der innført

jernmalmpulver (63,8 pst. Fe:j04)

vann.

Disse materialer ble dosert slik at matningen til maleverket fikk følgende sammensetning i vekt:

jernmalmpulver: 85 pst.

H20: 15 pst.

Tilført mengde: 550 kg/h.

Etter drift i 2 min og 30 sek ble maskinen stanset og dekselet åpnet. Man fastslo tilstedeværelsen av et omtrent 1 cm tykt belegg på midtpartiet av dekselet. Etter drift i ytterligere 10 min og 20 sek under de samme forhold konstaterte man ved ut-løpet betydelige tette klumper i den avgitte flytende masse. Etter 38 min og 35 sek stanset maskinen under virkningen av sikkerhetsanordningen (overbelastningsbryter for motoren) og etter åpning av dekselet fastslo man at apparatet var nesten fullstendig tilstoppet.

Det samme forsøk utført på en ma-skin av samme utførelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til den foreliggende oppfinnelse som vist på tegningen, ga til resultat at apparatet virket uten avbrytelser og leverte en jevn blanding. Etter 20 timers drift åpnet man dekselet for å iaktta tilstanden av skivene og fant bare et ubetydelig, tynt belegg på dekselet.

Eksempel 2.

I kvernen ifølge eksempel 1 førte man inn sand (95 pst. SiO,)

Ca(OH)2 (70 pst. Ca"0)

vann

Disse materialer ble dosert slik at til-førselen til maleverket fikk følgende sammensetning i vekt:

Sand: 64 pst.

Ca(OH)„ 6,4 pst.

H„0 23,2" pst.

Tilført mengde 495 kg/h.

Etter drift i 1 min og 30 sek var av-gangen bare 6,3 kg blanding for 12,375 kg innført i maskinen.

Ved å undersøke innsiden av dekselet etter å ha stanset maskinen konstaterte man at der hadde dannet seg et 1,8 cm tykt tett belegg på midtpartiet av dekselet.

Etter ytterligere 3 minutters drift under de samme forhold iakttok man i ut-løpet betydelige tette klumper i den avgitte flytende masse.

Etter 28 minutters drift regnet fra starten ble maskinen stanset da ujevnhe-ten av det avgitte gods var slik at det var uskikket for senere bruk.

Det samme forsøk utført med den samme kvern, men forsynt med pulserende vegger i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og som anskueliggjort skjematisk på tegningen, viste at apparatet arbeidet uten avbrytelser og leverte en homogen blanding.

Etter 35 timers kontinuerlig drift åpnet man dekselet og fastslo at det bare hadde et ubetydelig overflatebelegg.

Eksempel 3.

I en desintegrator av burtypen som vist skjematisk på fig. 7 og 8, men uten pulserende vegger på innsiden av huset, og med tre rader av staver førte man inn sand (95 pst. Si02)

Ca(OH)2 (70 pst. CaO)

vann.

Disse materialer ble dosert slik at matningen til disintegratoren fikk følgen-de sammensetning i vekt:

sand: 62 pst.

Ca(OH), 9,3 pst.

H20 28,7 pst. Tilført mengde 720 kg/h.

Etter 40 sekunders drift fikk man bare 1,850 kg blanding ved utgangen for 8 kg innført materiale.

Etter å ha stanset maskinen og åpnet dekselet konstaterte man tilstedeværelsen av et omtrent 1 cm tykt tett belegg på midtpartiet av dekselet.

Etter ytterligere 2 min og 40 sek drift under de samme forhold iakttok man ved utgangen grove tette klumper i den avgitte flytende masse.

Etter 25 minutters drift regnet fra starten ble maskinen stanset da ujevn-heten av det avgitte materiale muliggjorde senere bruk. Det samme forsøk utført med en disintegrator av samme utførelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og som vist på tegningen, viste at maskinen arbeidet uten avbrytelser og leverte et homogent produkt.

Etter 50 timers uavbrutt drift åpnet man dekselet for å iaktta stavenes tilstand, og man fant bare et ubetydelig overflatebelegg.

Eksempel 4.

I den samme disintegrator som i det foregående eksempel førte man inn leirholdig sand (57 pst. Si02—15 pst. leire) Ca(OH)2 (70 pst. CaO)

vann.

Materialene ble dosert slik at matningen til disintegratoranordningen fikk føl-gende sammensetning i vekt:

leirholdig sand 70 pst.

Ca(OH)2 7 pst.

H20 23 pst.

Tilført mengde 430 kg/h.

Etter 3 minutters drift stanset man maskinen og åpnet dekselet. Dette hadde i sitt midtparti et omtrent 3,5 cm tykt belegg.

Etter ytterligere 1 min og 40 sek drift under de samme forhold iakttok man i ut-løpet grove tette materialklumper i den flytende masse. Etter drift i 21 min og 40 sek regnet fra starten ble maskinen stanset ved virkningen av sikkerhetsanordningen (overbelastningsbryter for motoren). Maskinen var nesten fullstendig tilstoppet.

Det samme forsøk foretatt med en kvern av samme utførelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til oppfinnelsen, og som anskueliggjort på tegningen, viste at maskinen arbeidet uten avbrytelser og leverte en homogen masse.

Etter 40 timers kontinuerlig drift åpnet man dekselet for å iaktta tilstanden av

stavene og fant bare et ubetydelig overflatebelegg på dekselet.

Eksempel 5.

I en industriell disintegrator av samme type som i eksempel 3, men med et ma-leverk dannet av to motsatt roterende bur med omdreiningstall på henholdsvis 1000 og 1500, og hvert forsynt med tre konsen-triske rekker av staver anordnet med en fri avstand på 10—20 mm og med slike dimensjoner av og avstander mellem stavene at materialet ble behandlet homogent, førte man inn de samme materialer som i eksempel 3 og doserte følgende sammensetning:

sand 65 pst.

Ca(OH), 6,5 pst.

CaO 6,5 pst.

H20 22 pst.

Tilført mengde 7,5 t/h.

Etter drift i 6 minutter og 10 sekunder stanset man maskinen og undersøkte innsiden av dekselet. I den sentrale sone hadde der dannet seg et 3,5 cm tykt tett belegg.

Etter drift i ytterligere 3 minutter og 20 sekunder under de samme forhold iakttok man i utløpet betydelige materialklumper i den flytende masse.

Etter 15 min og 20 sek. regnet fra starten ble maskinen stanset fordi materialet ble for ujevnt for senere bruk.

Det samme forsøk foretatt med en kvern av samme utførelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og som anskueliggjort på tegningen, viste at apparatet kan arbeide uten avbrytelser og avgi en homogen blanding.

Etter 100 timers kontinuerlig drift åpnet man dekselet for å kontrollere stavenes tilstand og fant et ubetydelig overflatebelegg på dekselet.

Eksempel 6.

I disintegratoren ifølge eksempel 1 førte man inn caolinsten vann.

Disse materialer ble dosert for å gi en matning til disintegratorverket med føl-gende sammensetning i vekt:

caolinsten 70 pst.

H20 30 pst.

Tilført mengde 500 kg/h.

Etter drift i 1 min og 20 sek ble maskinen stanset og dekselet åpnet. På midtpartiet av dekselet hadde der dannet seg et 1,5 cm tykt tett belegg.

Etter drift i ytterligere 3 min og 40 sek under de samme forhold iakttok man i utløpet betydelige tette klumper av materiale i den avgitte flytende masse.

Etter drift i 20 min og 10 sek regnet fra starten ble apparatet stanset fordi det avgitte materiale ble for ujevnt for senere bruk.

Det samme forsøk foretatt med en disintegrator av samme utførelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til den foreliggende oppfinnelse, og som anskueliggjort på tegningen, viste at apparatet arbeidet uten avbrytelser og leverte en homogen blanding.

Etter 45 timers kontinuerlig drift åpnet man dekselet for å kontrollere tilstanden av stavene og iakttok et ubetydelig overflatebelegg på dekselet.

Eksempel 7.

I disintegratoren ifølge eksempel 3 førte man inn

bergkrystall

sand (95 pst. Si02)

asbest vann.

Disse materialer dosertes for å gi en matning til maleverket med følgende sammensetning i vekt: bergkrystall 23,3 pst.

sand 46,5 pst.

asbest 11,6 pst.

HaO 18,6 pst.

Tilført mengde 600 kg/h.

Etter drift i 1 min og 30 sek ble maskinen stanset og dekselet åpnet. Man konstaterte på dettes innside i det sentrale parti et 1,5 cm tykt belegg. Etter ytterligere 3 minutters drift under de samme forhold iakttok man ved utløpet betydelige kompakte klumper i den avgitte flytende masse.

Etter 20 min og 35 sek regnet fra starten ble apparatet stanset da blandingen var for ujevn til å kunne brukes.

Det samme forsøk foretatt med en disintegrator av samme størrelse, men forsynt med pulserende vegger i henhold til oppfinnelsen, og som anskueliggjort på tegningen, viste at apparatet arbeidet uten avbrytelser og leverte en homogen blanding.

Etter 70 timers kontinuerlig drift åpnet man for dekselet for å kontrollere tilstanden av stavene og iakttok et ubetydelig overflatebelegg på dekselet.

De materialer hvormed man realiserer den deformerbare elastiske kledning oppfinnelsen gjelder, kan være av vilkårlig art for så vidt de kan deformeres elastisk ved virkningen av et fluidum (gass eller væske) innført i de elastiske kammere eller ved virkningen av mekaniske organer som frembringer den pulserende bevegelse, og for så vidt det er i stand til å tåle denne virkning og slipevirkningen fra det behandlede faste materiale som slynges mot kledningens overflate med stor hastighet. Hvis materialet som skal behandles, er særlig hårdt, vil man for den innvendige kledning i huset kunne benytte særlig slitesterke elastiske materialer som f. eks. de velkjente slitesterke gummikvaliteter, plastmaterialer, metaller eller andre elastiske materialer forsterket med tråder eller duker av nylon, bomull, hamp, stål og lignende.

Det skal bemerkes at elementer av forskjellig utførelse kan kombineres på én og samme vegg for å bedre den samlede effekt.

I tilfellet av gummielementer deformert av et fluidum kan deformasjonen også gjennomføres uten anvendelse av fordeler ved at man endrer mengden og trykket av fluidet, som innføres i hulrummene i platene ved hjelp av en pumpe.

Såvel i tilfellet av mekanisk som i tilfellet av hydraulisk eller pneumatisk på-virkning kan forløpet av den elastiske deformasjon av elementene velges vilkårlig. Deformasjonen kan skje samtidig i alle elementene eller etter tur i vilkårlig rekke-følge. Som tidligere nevnt kan frekvensen av deformasjonene være forskjellig fra tilfelle til tilfelle.

Det sier seg selv at oppfinnelsen ikke er begrenset til de utførelseseksempler som er beskrevet ovenfor og vist på tegningen, idet det er mulig å utlede andre driftsmåter og utførelsesformer uten derfor å avvike fra oppfinnelsens ramme. F. eks. kan an-tallet, formen og plaseringen av strup-ningsanordningene for den elastiske membran variere etter hva som kreves.

Claims (9)

1. Ikke-dreibart montert stivt hus for desintegratorer, kverner, blandere og lignende, hvor huset omgir dreibart lagrede innvendige arbeidsorganer, og hvor innerveggene av det stive hus er forsynt med en elastisk deformerbar foring som kan beveges i forhold tiLhusets stive vegg, karakterisert ved at den eller de elastisk deformerbare foring eller foringer ved pneumatiske, hydrauliske, mekaniske eller lignende anordninger kan bringes til å pulsere for å løsgjøre gods som har bygget seg opp på foringen.

2. Hus som angitt i påstand 1, ka rakterisert ved at foringen utgjøres av minst én hul dobbeltvegget kledning (5, 5') som danner et kammer (8), og hvis ene vegg (5') er festet med bolter (ved 18) til innerveggen av det faste hus (1).

3. Hus som angitt i påstand 1, karakterisert ved foringen utgjøres av minst én enkeltvegget kledning (5") som ved sine kanter er festet til innerveggen av det faste hus ved hjelp av bolter, og som sammen med denne vegg (1) danner et kammer (8).

4. Hus som angitt i en av påstandene 1—3, karakterisert ved at minst to av de nevnte kamre (8) kommuniserer innbyrdes via forbindelsesrør.

5. Hus som angitt i påstand 1, karakterisert ved at foringen utgjø-res av en membran (107) som langs sine kanter (117, 120, 118) er festet til innerveggen (112) av det faste hus (102), og som sammen med denne vegg (112) danner et eneste kammer som er oppdelt i en flerhet av kamre ved hjelp av partielle strupninger (126', 127') eller ved hjelp av punktfester (135) eller ved hjelp av fullstendige strupninger (138).

6. Hus som angitt i en av påstandene 1—5, karakterisert ved at foringen er forsterket med ringer (7) av stivt materiale fastgjort i det indre av kamrene.

7. Hus som angitt i en av påstandene 1—6, karakterisert ved at deformasjonen av foringen oppnås ved den pulserende virkning av et trykkfludum som innføres i minst ett kammer (8) gjennom minst en innløps- og utløpsdyse (6) som går gjennom den stive vegg av huset (1) og er forbundet med en trykk-kilde via en fordeler (9).

8. Hus som angitt i en av påstandene 1—6, karakterisert ved at deformasjonen av foringen oppnås ved skiftende aksial bevegelse av en skive (11) anbragt i hvert kammer (8).

9. Hus som angitt i påstand 1, karakterisert ved at foringen utgjøres av minst én krum stålplate (5"') som har minst to kanter (15, 16) i glidekontakt med husets (1) faste vegg og på midten er forsynt med en aksialt beveget stang (10).