NO152202B - Nedgravbart anker og fremgangsmaate ved nedgravning av slike ankre - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår et nedgravbart anker

ifølge kravenes innledning.

En vesentlig vanskelighet ved utvikling av nedgravbare forankringer er at det må frembringes slike forankringer for flere forskjellige grunntyper. Således kan noen forankringer, selv om de i seg selv er fullt ut tilfreds-stillende, bare brukes ved en eller noen få utvalgte grunntyper. Der er mange ulemper med å ha forskjellige forankringer for hver grunntype, ikke minst grunnet de høye kost-nader for ekstra utstyr og lagring for å tilfredstille ulike forhold i grunnen. Det er derfor ønskelig å utvikle en forankring som kan benyttes med små eller ingen for-andringer, ved alle grunntyper.

I tilfeller ved nedgravbare forankringer til sjøs

er det i første rekke ønskelig at forankringen skal kunne graves ned kun ved hjelp av overflateoperasjoner bortsett fra, kanskje, frakobling av temporære liner fra en dykker-klokke eller miniubåt. På den annen side bør det nødvendige utstyr til enhver tid være tilgjengelig eller i det minste hurtig kunne sammenstilles.

Et videre ønsket punkt er evnen til å fremskaffe forankringer med ulike kapasiteter innenfor et rimelig vidt område ved ganske enkelt å gradere noen eller alle de variable størrelser i forankringens utformning.

I det etterfølgende utlegges betegnelsen "jord"

til å bety det (de) ytre lag av jordskorpen og omfatter dermed grunnen på land og sartden eller annet sjøbunn-materiale under havene.

De ovenfor nevnte mål oppnås med ankeret ifølge oppfinnelsen slik den er definert i kravenes karakteriser-ende deler.

Forankringer og en støttekonstruksjon for en forankring ifølge oppfinnelsen beskrives eksempler under henvisning til tegningen, hvor fig. 1 viser et sideriss av en første utførelse, fig. 2 viser et grunnriss av en del av den første utførelse, fig. 3 viser et sideriss av en annen del av den første utførelse, fig. 4 viser et front-riss av delen på fig. 3, fig. 5 og 6 viser et grunnriss

hhv. et.frontriss av en ytterligere del av utførelsen på

fig. 1, fig. 7 viser et delvis gjennomskåret sideriss av delene på fig. 2-6 i montert tilstand, fig. 8 viser et snitt langs VIII - VIII på fig. 7, fig. 9 viser et riss i pilenes IX retning på fig. 7, fig. 10 og 11 viser skjematisk forskjellige trinn i nedgravingsprosessen, fig. 12

og 13 viser et sideriss hhv. et grunnriss av en pelinsgrigg med et anker i stilling før en nedgraving og fig. 14 viser et sideriss av en annen utførelse.

Med referanse først til figurene 1 til 9 i de vedlagte tegninger omfatter en første utførelse av oppfinnelsen en nedgravbar forankring som indikeres generelt ved 1. Forankringen har en strekkstang 2 i form av et hult skaft eller et rør hvortil på den nederste ende er festet en forankringsanordning 3 som på fig. 1 er vist i lukket stilling. Relativt bevegelig til strekkstangen 2 mellom forankringsanordningen 3 og.en flens 4 er festet et trykkopptakselement 5 til strekkstangens øvre ende.

Trykkopptakselementet 5 omfatter en nedre del 6 med sylindrisk form med et antall indre ribber 7 som strekker seg fra et sentralt hult rør 8 hvorigjennom strekkstangen 2 rager som vist på fig. 1. Røret 8 strekker seg bare delvis gjennom sylinderen, de nedre kanter av ribbene 7 er vinklet som vist. Alternative utførelser av ribbene 7 strekker seg oppad fra den nedre del 6 og støtter den øvre del av røret 8 hvortil på den øvre ende er festet en flenset krage 9. De øvre ender av de andre ribber 7 flukter med den øvre kant på delen 6.

Dermed deler ribbene 7 trykkopptakselementets indre i et antall celler og tilveiebringer en viss stivhet og styrke i den sylindriske konstruksjon.

De nedre kanter på ribbene 7 og de tilsvarende på underdelen 6 kan utformes som skjær eller påsettes slike skjær for å forenkle bevegelsen av elementet ned i jorden under nedgravningsoperasjonen slik det vil beskrives nedenfor.

Forankringsanordningen 3 omfatter to ankerfliker

i 11 (fig. 7) med spadelignende, plane overflater 12, 13, begge med indre ribber 14 som er anordnet i en fordypning i den plane overflate og to ytterligere parallelle ribber 15 som er forbundet ved deres nedre ender med en tverrvegg 16 hvis nedre kant er avfaset og kileformet slik det kan ses på fig. 3 og 4. Slik det kan ses på fig. 3 og 4, strekker ribbene 14 og 15 seg et kort stykke utover overflatenes 12, 13 øvre kanter.

Der er tre ribber 14 anordnet ved siden av hverandre parallelt og i avstand fra hverandre idet de to ytre ribber er utformet med overføringstenner 17 på en bueformet øvre overflate av ribbene. Ved deres nedre ender er ribbene 14 forbundet med en spindel 18.

Den nedre kant 19 på hver overflate 12, 13 er tilspisset og faset slik som vist ved 20 idet fasen i sentrum av den nedre kant er forlenget ved 21 for å støte sammen med tverrveggens 16 nedre kant.

De to flikene er dreibart forbundet til en hengsel

22 (fig. 5 og 6) ved hjelp av boltene 23, 24 henholdsvis som passer i hullene 25, 26 henholdsvis i ribbenes 14 og 15 øvre del og også gjennom de fluktende hull 27, 28 hvor igjennom 4 monteringsarmer 29 strekker seg fra fundamentet 3 0 i hengslet

22. Hengslet 22 er festet til strekkstangens 2 nedre ende.

En låsearm 31 strekker seg nedover fra fundamentet

3 0 på hengslet 22 og sentralt mellom flikene 10, 11. Til dennes nedre endeplate 31a er sveist en tverrbolt 32 for oppstøtting og på denne er dreibart montert de nedre ender av leddet 33

hvis andre ender er dreibart anordnet til spindlene 18.

Låsearmen 31 rager gjennom et hull 34 i fundamentet 3 0 på hengslet 22 og gjennom et par med kiler 35 som er bevegelig i forhold til låsearmen 31 i forhold til et annet par med samarbeidende kiler 3 6 som er sikret til fundamentet 30.

En ramme består av parallelle plater 37 som er forbundet ved deres øvre ender med de ytre armer av armene 29 i hengselblokken og ved deres nedre ender med en tverrplate 38 idet de nedre deler av platene 37 er utvidet for å forenkle befestigelse av platen 38.

Tverrveggens 16 av flikene har huller ved 39 for å oppta en eksplosjonsbolt (ikke vist) av kjent form,utformet til å motstå en forutbestemt trykkbelastning og til å gi et rent brudd ved et skjær-skår anordnet på boltens skaft.

Strekkstangen 2 kan være av Grade 50 stål helsveist ved dens nedre ende til fundamentet 3 0 på forankringsblokken som er et glødet stykke av støpt stål. Trykkopptakselementet 5 og dets ribber 7 kan fremstilles av plater i bløtt stål. Flikene 10, 11 kan også være glødde stykker av støpt stål slik som hengselblokken 22. Leddene 33 kan være av strekkfast stål som også låsearmen.

En ringbolt eller annen hensiktsmessig sikrings-anordning (ikke vist) er anordnet på strekkstangens 2 øvre ende eller til trykkopptakselementet for å muliggjøre fast-gjøring av en fortøyningskabel eller kjetting til forankringen.

Slik det er nevnt ovenfor er trykkopptakselementet

5 bevegelig relativt til strekkstangen 2 og kan anbringes i en stilling ved flikene slik at det kan tjene som en mal som styrer strekkstangen under de første trinn av forankringens nedgravning i jorden. Om ønsket kan trykkopptakselementet temporært festes til strekkstangen i den nettopp beskrevne stilling idet festet brytes under strekkstangens indre bevegelse.

Fig. 10 viser skjematisk forankringens stilling

på sjøbunnen før nedgravningsoperasjonen starter.

Før innretningen nedgraves i sjøbunnen heises forankringen med trykkopptakselementet 5 i stillingen vist på

fig. 10 over siden på en lekter 39. Strekkstangens 2 øvre ende forbindes til et avtagbart innpresningsskaft 41 på en undervannshammer 42. Hele systemet senkes deretter til sjø-bunnen.

Innretningens vekt presser trykkopptakselementet 5 inn i de(t) øverste lag av sjøbunnen. For å forenkle inn-trengningen av trykkopptakselementet 5 kan den ha et nedre skjær 43. Innretningen befinner seg nå i stillingen som vist på fig. 11. Hammeren 42 benyttes nå for å presse strekkstangen 2 .

inn i jorden idet trykkopptakselementet 5 tjener som styring for strekkstangen 2 ved dens nedadgående bevegelse. Dersom trykkopptakselementet 5 er festet til strekkstangen 2 vil en første nedpresning av den siste, skjære over denne forbindelse slik at strekkstangen 2 dermed er fri til å passere gjennom trykkopptakselementet 5.

Nedpresningen fortsetter inntil flensen 4 på strekkstangen 2 kommer i kontakt med trykkopptakselementet 5. Både strekkstangen 2 og trykkopptakselementet 5 nedpresses deretter til deres endelige stilling under sjøbunnen. Trykkopptakselementet 5 kan presses ned under sjøbunnens overflate, men det kan etterlates fluktende eller såvidt stikkende opp derav, avhengig av sjøbunnens konsistens. En solid festing av trykkopptakselementet 5 i sjøbunnen forenkles av elementets åpne celleform.

Eksplosjonsboltene som holder flikene 10, 11 sammen,avfyres straks før forankringen når dens endelige stilling og den videre bevegelse av forankringen til denne stilling åpner flikene. Åpningsbevegelsen for en flik er synkronisert med den for den andre på grunn av utvekslings-tennene 17 på ribbene 14 som beveges i inngrep med hverandre og deretter beveges flikene simultant. Når de er i deres helt åpne stilling låses flikene der ved den ovenfornevnte forankringslås idet leddene 33 befinner seg i en stilling på rett linje.

Det forstås at, om ønsket, kan trykkopptakselementet 5 presses i det minste delvis ned i sjøbunnen før nedpresningen av strekkstangen påbegynnes. Det er mulig å presse trykkopptakselementet i dets endelige forankrings-stilling i sjøbunnen før nedpressingen av strekkstangen påbegynnes. Denne fremgangsmåte kan benyttes i tilfeller hvor utstyret for nedgravning av forankringen ikke har tilstrekke-lig kraft til å presse ned både trykkopptakselementet og strekkstangen på samme tid.

Det er forutsatt at det kan foreligge forhold

hvor det kreves av forankringen at den skal motstå belast-

ninger som påføres forankringen bare fra en side, dvs. be-lastninger som i hovedsak er tverrgående og ikke inneholder noen oppadgående belastning, dvs. en belastning som påføres i en slik retning at der er en oppadgående kraft på forankringen som søker å løfte denne fra havbunnen. Under slike om-stendigheter er det mulig å sløyfe forankringsanordningen slik at forankringen i hovedsak bare omfatter en strekkstang på hvilken det er montert et trykkopptakselement.

Trykkopptakselementets form må bestemmes av de faktorer som er nevnt ovenfor og f.eks. kan det benyttes et trykkopptakselement med en form slik som elementet 5 vist på fig. 1.

Trykkopptakselementet kan festes permanent til strekkstangen eller den kan være bevegelig langs i det minste en del av strekkstangens lengde. Som beskrevet ovenfor, kan trykkopptakselementet være løsbart montert til strekkstangen slik at den er bevegelig derpå når ønsket og når forbindelsen mellom trykkopptakselementet og strekkstangen en gang er brutt/ tillate at relativ bevegelse mellom disse to komponenter kan finne sted.

Dermed kan forankringen i dens grunnleggende form få en form som omfatter strekkstangen 2 (fig. 1) med et trykkopptakselement av den form som er vist på fig. 1 idet den nedre ende av strekkstangen er tilspisset som indikert ved den stiplede linje, for å forenkle bevegelsen av strekkstangen ned i jorden mens forankringsanordningen 3 ikke finnes.

Det er ikke vesentlig at trykkopptakselementet er bevegelig langs strekkstangen. Elementet kan sikres permanent ved et sted langs strekkstangens lengde f.eks. ved den øvre ende ved flensen 4.

Valg av forankringens dimensjoner og av dens komponenter, f.eks. trykkopptakselementet, og den dybde til hvilket komponentene bør nedgraves,vil avhenge av jordens beskaffenhet der hvor forankringen skal nedgraves, belastningens stør-relse som skal pålegges forankringen og dens bruk.

Trykkopptakslagerets form i sammenheng med formen på de andre komponenter på den nedgravbare forankring kan også bestemmes av den forventede retning som belastningen vil få under bruk. Et delkonisk eller sylindrisk trykkopptakslager har den fordel at det vil motstå belastning fra enhver retning og innenfor et stort vinkelområde. For å forenkle fremstil-lingen vil et trykkopptakslager av en polygonal f.eks. heksagonal form når den ses i grunnriss og fremstilt av plater, representere en praktisk tilnærming til en sylinder. Trykkopptakselementet kan fremstilles i to eller flere deler og deretter monteres sammen rundt strekkstangen. Når belastningen bare kommer fra en gitt retning og med en spesiell vinkel, kan det benyttes en enklere form for trykkopptakselementet f.eks.

en plan form eller plate.

I tillegg kan,når det skal benyttes et antall ned-gravde forankringer for å fastgjøre en konstruksjon/ også størrelsen og formen på komponentene for hver slik forankring i det minste delvis bestemmes av antallet slike forankringer og anordningen av hver forankring i relasjon til konstruk-sjonen. Spesielt kan trykkopptakselementets form bestemmes ved de faktorer som nettopp er nevnt. En nedgravbar forankring som inneholder oppfinnelsen omfatter en strekkstang hvis lengde er 21 m og hvis diameter er 0,9 m og som på en ende har et sylindrisk trykkopptakselement med en diameter på 7,5 m og en dybde på 3,60 m og på den annen ende en forankringsanordning som er omtrent 3 m lang med fliker som har en flate i horisontalprojeksjon på 7,4 m 2.

En slik forankring som er begravet vertikalt i leire til en dybde slik at trykkopptakselementets øvre overflate er omtrent 7,5 m under sjøbunnens overflate er beregnet til å ha en maksimal belastningskapasitet i oppadgående retning på tilnærmet 20 MN på kort sikt og omkring 15,9 MN over lengre perioder og i horisontal retning en langtidsbelastning på omkring 9,6 MN. I tilfelle med varierende belastning, periodisk eller gjentatt, er den maksimale belastningskapasitet tilnærmet 15,9 MN.

I sand er de tilsvarende størrelser i oppadgående retning omkring 37,2 MN både kortvarig og langvarig, omkring 14,6 MN i horisontal retning og omkring 19,6 MN for periodisk belastning.

Dersom forankringen nedgraves vertikalt i hardere leire til en dybde slik at trykkopptakselementets øvre overflate er nedgravet omkring 3 m under sjøbunnens overflate/er det kalkulert med en maksimal belastningskapasitet i oppadgående retning på tilnærmet 28,2 MN kortvarig og 2 0,1 MN langvarig og i horisontal retning en langvarig belastning på tilnærmet 16,4 MN. I tilfelle med en intermittent periodisk eller gjentatt belastning er den maksimale belastningskapasitet omkring 20,1 MN.

I sand er de korresponderende verdier omkring 27,8 MN både langvarig og kortvarig, omkring 8,0 MN i horisontal retning og omkring 13,8 MN for periodisk belastning.

Det bør erindres at det ovenstående eksempel bare er en utførelse av den nedgravbare forankring i spesifiserte jordbunnbetingelser og at andre forskjellige ut-formninger og relative størrelser kan bli påkrevet i andre jordbunnforhold.

De vesentlige komponenter i forankringen dvs. trykkopptakselementet, strekkstangen og flikene kan fremstilles for seg i en størrelsesorden hvorav en forankring kan samles som er i stand til å oppta en spesifikk belastning eller be-lastningsområder i en spesifikk retning eller retningsområder og i en spesifikk jordbunn.

Når forankringsanordningen en gang er i stilling dvs. flikene medvirker i vesentlig grad til den motstand som forankringen yter mot oppadgående bevegelse mens trykkopptakselementet tilveiebringer en vesentlig del av motstanden som ytes av forankringen mot tverrgående bevegelse. I tillegg medvirker imidlertid også trykkopptakselementets sammensatte masse sammen med dets friksjonsmotstand mot bevegelse til den motstand som ytes av forankringen mot oppadgående bevegelse. Dersom ytterligere motstand mot oppadgående bevegelse er påkrevet kan forankringen ha en eller flere ytterligere forankringsanordninger som kan være av en utformning tilsvarende til anordningen 3 som beskrevet ovenfor. En slik tilleggsfor-ankringsanordning kan sikres til strekkstangen på et sted i avstand fra strekkstangens nedre ende.

Hvor slike tilleggsforankringsanordninger benyttes er det vanligvis hensiktsmessig at bevegelsen til deres åpne stilling utføres på samme tid.

Det er forutsatt at andre nedgravningsteknikker vil benyttes enn den ene som er beskrevet ovenfor med referanse til figurene 10 og 11.

F.eks. kan operasjonen med nedgravning av forankringen i jorden erstattes eller suppleres ved utformning av et i hovedsak vertikalt hull i jorden og plassering av forankringen i hullet. Hullets dybde kan bestemmes av terrengets beskaffenhet der hvor det utformes. F.eks. kan et hull utformes på forhånd gjennom et fjellag som ligger over en under-liggende jordbunn hvori forankringen kan nedpresses. I dette tilfelle vil hullets dybde være mindre enn forankringens totale lengde. Om nødvendig kan hullets bunn utvides for å tillate utadgående bevegelse av flikene.

Forankringen kan også nedgraves på ønsket sted ved hjelp av en pelingsrigg. Dersom plasseringen skal være på sjøbunnen fraktes riggen til stedet av en lekter eller et skip og senkes deretter over siden ned til sjøbunnen. Alternativt kan riggen heises fra en i hovedsak horisontal stilling på lekterens eller skipets dekk til en vertikal stilling og deretter nedsenkes til sjøbunnen.

Imidlertid må riggen være anbrakt på et spesielt feste på et skip som er innrettet til å utføre nedgravnings-operasjonene for forankringen. Når det er krevet, senkes riggen til sjøbunnen gjennom en adkomståpning i skipets skrog.

Fig. 12 og 13 er henholdsvis sideriss og planriss av en form som pelingsriggen kan ha idet riggen og de til-hørende komponenter bare er vist rent skissemessig.

Riggen omfatter et åpent gitterverktårn 44 som støttes av tre ben 4 5 idet hvert av dem er dreibart montert til tårnet 44. Benenes 45 nedre ender er utstyrt med sko 46 som kan omfatte innstillingsinnretninger for å plassere tårnet 44 i en vertikal stilling.

I gitterverktårnet er drivmekanismen for en hammer 47 anordnet hvortil motsatt rettet bevegelse overføres via en kabel 48 fra drivmekanismen. En løftekabel 4 9 som er festet til tårnets 44 øvre ende tillater riggen å bli nedsenket til den ønskede stilling.

Hammeren 47 ledes av styreflater på tårnet 44 og

overfører slag til forankringen 1 over en trykkpute 50 som tillater forankringen å bli nedgravd under overflaten dersom dette kreves. Fortrinnsvis strekker trykkplaten seg oppad i hammeren fordi dette forøker stabiliteten i slagoperasjonen. Trykkputens øvre ende er påmontert en beskyttelseshjelm og mellom hjelmen og enden på trykkputen er innsatt en "pute" av tømmer. Puten nedsetter noe av hammerslagets toppverdi, men den for-øker også slagets varighet og dette gir hurtigere innpressing. Puten reduserer også deformasjon av trykkputens øvre ende.

Trykkputen er ikke vesentlig og hammerslagene kunne overføres direkte til skaftet eller via beskyttelseshjelmen og tømmerputen som nettopp beskrevet.

Pelingsriggen brukes på vanlig måte etter å være transportert til det ønskede sted og anbrakt i stilling på forankringsstedet. Når forankringen er nedgravd, trekkes riggen opp for bruk ved annen nedgravningsoperasjon.

Riggen kan om ønsket inneholde flytetanker som gjør det mulig å transportere riggen flytende til et ønsket sted til sjøs. Når stedet er nådd, fylles tankene med vann og tillater riggen å synke ned til sjøbunnen. Riggen kan flyte i en horisontal stilling og på anbringelsesstedet fylles tankene selektivt for å bringe riggen i en vertikal stilling enten før eller mens riggen synker. Når forankringen er nedgravd, fylles tankene med luft for å forenkle transporten av riggen til overflaten.

Forankringsanordningen kan ha andre former enn flikene som er beskrevet ovenfor. F.eks. kan en hul kule monteres til strekkstangens nedre ende idet kulens indre står i forbindelse med strekkstangens 2 indre. Kulen er utformet med bruddlinjer som definerer et antall på to eller flere tenner som kan ha form som fliker.

Kulen er utformet for å forenkle dens bevegelse ned i jorden under nedgravningsoperasjonen. Når en ønsket ned-gravningsdybde er nådd, brytes kulen langs bruddlinjene og tennene spiles ut i det omliggende jordsmonn.

Bruddet og utspilingen kan gjennomføres ved en eksplosiv ladning inne'i kulen eller ved å pumpe en flytende substans ned gjennom strekkstangen inn i kulen. Substansen kan være flytende betong, flytende mørtel eller epoksyharpiks.

Kulen og/eller strekkstangen kan inneholde den flytende substans som kan påføres trykk for å oppnå brudd i kulen og frigjøring av substansen som dermed stivner for å danne en fast masse rundt tennene og dermed en effektiv forankringsanordning. Alternativt kan substansen pumpes ned i kulen via en tilleggsledning som er forbundet enten direkte til kulen eller til strekkstangen.

Det er mulig å oppnå brudd og utspiling av tennene ved hjelp av et eksplosiv og deretter pumpe flytende substans inn i den oppbrutte kule for å danne en fast masse slik det er omtalt i foregående avsnitt.

Utspiling av tennene kunne oppnås delvis ved en eksplosiv ladning og delvis ved bevegelse av flytende substans i inn i kulen. Alternativt kunne en eksplosiv ladning benyttes til å bryte bruddlinjene i kulen uten å forårsake noen vesentlig bevegelse av de tennene som oppstår idet denne bevegelse utgjøres av den flytende substans.

Fig. 14 viser skjematisk en forankring etter at forankringen er nedgravd og kulen er brudt for å frembringe utspilte tenner 50 og flytende substans er pumpet ned i kulen for å danne en masse 51 rundt tennene.

Ytterligere avstemning f.eks. i form av en spiral-formet vikling av fleksibel wire eller stangmateriale kunne anordnes i strekkstangen og presses ut med flytende substans.

Det flytende materiale kan være et tilslagsmateriale som presses ut for å bryte kulen og dermed utforme tennene idet mørtel pumpes ned i tilslagsmaterialets tomrom for å utforme en kompakt masse rundt og innenfor tennene.

Om ønsket kunne en flytende bindesubstans benyttes i sammenheng med forankringens fliklignende forankringsanordning som er beskrevet ovenfor i henhold til fig. 1 ~ 9. Ved avslutningen av nedgravningsoperasjonen og etter at flikene er beveget utad#pumpes substansen inn i mellomrommet mellom flikene og danner, når den herder,en kompakt blokk der imellom og holder flikene i deres utspilte stilling.

Om nødvendig kan forankringen konstrueres slik at den lett kan fjernes fra jorden når det ikke mer er behov for den. Dette kan omfatte hjelpemidler for å slå sammen flikene til den lukkede stilling ved forankringsutførelsen som er beskrevet ovenfor i henhold til fig. 1 til 9.

Alternativt kan forankringen trekkes opp av jorden ved. bruk av en passende kraft.

Claims (8)

1. Nedgravbart anker med en strekkstang (2) som kan graves ned i jorden, forankringsanordninger (3) som er festet til strekkstangen i strekkstangens nedre område, hvor forank-ringsanordningene omfatter elementer (10, 11) som kan beveges mellom en første stilling hvor elementene ligger i en lukket formasjon og en annen stilling hvor elementene ligger i en åpen formasjon for å frembringe en vesentlig del av forankringens totale motstand mot oppadgående bevegelse, trykkopp-takselementer (5) montert til strekkstangen (2) og som strekker seg i det vesentlige i samme retning som strekkstangen, trykkopptakselementene (5) omfatter et i detvesentlige rør-formet legeme (6) med en åpen nedre ende, og festeanordninger montert til en strekkstang og trykkopptakselement for å mulig-gjøre at en fortøyningskabel eller -kjetting skal kunne festes til forankringen, idet trykkopptaksanordningen frembriner en vesentlig del av motstanden mot enhver sideveis komponent i forhold til strekkstangens akse, når en kraft virker mot festeanordningen, KARAKTERISERT VED at trykkopptakselementene (5) er slik montert på strekkstangen (2) at de kan beveges langs i det minste en del av strekkstangens (2) lengde.

2. Anker ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at festeanordningen er montert til trykkopptakselementene (5) og at strekkstangen (2) har anleggsanordninger (4) for anlegg mot trykkopptakselementene (5) når strekkstangen (5) er drevet ned i jorden til fastlagt dybde.

3. Anker ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at det i det vesentlige rørformede legeme (6) også er åpent i sin øvre ende.

4. Anker ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at trykkopptakselementet (5) har flere vegger (7) som avdeler det indre av det i det vesentlige rørformede element (6) over i det minste en del av dets lengde, til flere celler med åpne ender som strekker seg i aksial retning.

5. Anker ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at trykkopptakselementet (5) omfatter et indre rørformet legeme (8) gjennom hvilket strekkstangen (2) strekker seg og i forhold til hvilket det rørformede element (6) er anordnet radial utad, idet det indre rørformede legeme (8) er festet til det i det vesentlige rørformede element (6) .

6. Anker ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at veg-gene er dannet av flere ribber (7) som strekker seg radialt og som fester det i det vesentlige rørformede element (6) til et indre rørformet legeme (8) gjennom hvilket strekkstangen (2) strekker seg.

7. Anker ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at det indre rørformede legeme (8) strekker seg bak en ende av det i det vesentlige rørformede element (6) og at i det minste noen av ribbene (7) som strekker seg radialt, også strekker seg aksialt over i det minste.en del av deres radiale utstrekning, langs lengden av den fremad ragende del av det indre rørfor-mede legeme (8).

8. Anker ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at trykkopptakselementet (5) er innesperret på stangen (2).