NO151870B - Tann for en ansetterenhet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en tann for en ansetterenhet som i en lagring er anordnet opp- og nedfellbart for at den i sin oppfelte stilling tillater samvirke over sin bakkant med en første ammunisjonsenhet og i sin nedfelte stilling muliggjør gjennomgang av en annen ammunisjonsenhet over sin indre flate, hvorved et første parti anordnet på tannen kan legges an mot et på enheten anordnet tilsvarende parti for distinkt bestemmelse av den oppfelte stillingen.

I ladesystemet for en artillerikanon, f-eks.

en felthaubits, er det kjent å bevirke en hurtigere lade-prosedyre for delt ammunisjon ved hjelp av en i sideretning innsvingbar ladebro for granaten eller tilsvarende og et likeledes i sideretning svingbart ansetterhode som dels er anordnet for å ta imot en ladning eller kardus, dels være innsving-bart bak prosjektilet når nevnte ladebro inntar den innsvin-gede stilling, samt være koaksialt forskyvbar i forhold til ladebroen for å muliggjøre prosjektilets ansetning i våpen-løpet ved hjelp av ansetterhodet.

Den kjente ansetterhet er i dette tilfelle anordnet slik at den foran sitt parti som bærer ladningen eller kardusen, bærer nevnte opp- eller nedfellbare tann som egentlig utgjør en fortsettende del av nevnte bærende parti. Tannen er i dette tilfelle anordnet for å arbeide slik at den

i sin oppfelte stilling over sin bakside bevirker granatens forskyvning over ladebroen ved ansetterenhetens bevegelse i forhold til ladebroen og slik at den i sin nedfelte stilling tillater den i ansetterenheten anbragte kardus å passere på sin innerside for anbringelse bak granaten i våpenløpet.

På grunn av at det forholdsvis tunge prosjek-til skal kunne akselerere hurtig også i meget høye elevasjo-ner (f.eks. 60° og mer) for våpenet, blir i ansetterenheten og dennes forskjellige deler påkjenningene store i forbindelse med ansetningsforløpet, hvilket har ført til nedsatte ansetterhastigheter og/eller forholdsvis tette service-intervaller.

Foreliggende oppfinnelse har som hoved-oppgave å løse dette problem og det som derved kan anses for å karakterisere den nye tann, er at tannen i sin oppfelte stilling er anordnet for å være oppfelt en vinkel mer enn 9 0° i forhold til den øvrige del av ansetterenheten og hvorved nevnte første parti av tannen bærer et første kraftavlast-ningsorgan som i den nevnte oppfelte stilling befinner seg i inngrep med et tilsvarende annet organ på nevnte annet parti slik at påkjenningskrefter (F) som opptrer i tannen ved dens samvirke med den første ammunisjonsenhet helt eller i det minste for en overveiende del blir overført direkte til den øvrige del av ansetterenheten og ikke over nevnte lagring.

I videreutviklinger av oppfinnelsens grunntanke foreslås at samtlige påkjenningskrefter overføres direkte til ansetterenheten foruten nærmere anvisninger på hvordan tannen skal vinkelinnstilles i forhold til den øvrige del av ansetterenheten slik at man får bare et angrepspunkt på granatens eller tilsvarendes bakre plan og derved at nevnte angrepspunkt blir beliggende på de nedre deler av det bakre plan. Nevnte videreutviklinger tar også sikte på kraftavlast-ningsorganets nærmere oppbygning samt tannens oppbygning for å bevirke en styring av kardusen i dennes stilling i våpenets løp.

Det som imidlertid hovedsakelig kan anses for å være karakteristisk for en tann ifølge oppfinnelsen, fremgår av karakteristikken i det etterfølgende hovedkrav.

Gjennom de i forbindelse med oppfinnelsen foreslåtte forholdsregler oppnås effektiv beskyttelse for en av ansetterenhetens mest vitale deler, nemlig lagringen for den opp-og nedfellbare tann. Gjennom de i forbindelse med nevnte videreutviklinger foreslåtte vinkelinnstillinger for tannen i dens oppfelte stilling, beskyttes nevnte lagring ennå mer effektivt. Angrepspunktet kommer til å ligge lavt og ikke ute ved tannens frie ende.

I forbindelse med nevnte videreutviklinger foreslås også at tannen skal utføres med en friksjonsflate eller vulst for kardusen. Nevnte friksjonsflate eller vulst er anordnet for etter at ansetterenheten har ført kardusen inn i våpenets løp bak prosjektilet, å trekke tilbake kardusen under sin bakoverrettede bevegelse, hvorunder kardusen går i samvirke med en i bakstykket anordnet avstryker og strykes av fra enheten og dens nedfelte tann. På denne måte vil kardusen komme til å havne i sin mest fordelaktige stilling tett inntil skruens (sluttstykkets) indre plan når dette etter ansetterenhetens uttrekning og bortsvingning stenges.

En foreslått utførelse av en tann som har de for oppfinnelsen betegnende trekk skal beskrives nærmere i det følgende med henvisning til tegningene, hvor fig. 1 i verti-kalriss og delvis snitt viser deler av ansetterenheten med sin tann i oppfelt stilling samt i tilknytning til en delvis tegnet ladebro, hvori en delvis tegnet granat er anbragt, sammen med deler av en i lukkeenheten anbragt kardus også er vist, fig. 2a - 2d er forskjellige riss og snitt som viser tannens detaljutformning og fig. 3a - 3d viser i forskjellige riss og snitt ansetterenhetens øvrige deler, hvormed tannen er beregnet å samvirke, hvilke øvrige deler er beregnet på

å være festet til og i ett stykke med et ansetterhode.

Da det ladesystem som foreliggende oppfinnelse kan anvendes på, er vel kjent fra før, skal her bare i detalj om-tales de deler i nevnte system som berøres av foreliggende oppfinnelse direkte.

På fig. 1 er vist deler 1 av en ladebro som er plas-sert ved de bakre deler av et skytevåpen. Ladebroen er sving-bar i sideretning for dels i en bortsvingt stilling å mulig-gjøre påføring av en første ammunisjonsenhet i form av en granat 2 eller tilsvarende, dels for å muliggjøre at en slik påført granat kan svinges inn i forlengelsen av et løps kjerne-linje. Bortsvingningen er betinget av at ladebroen skal gå

fri fra rekylbevegelsene i skytevåpenet.

Videre er vist deler av en ansetterenhet 3 som likeledes er innsvingbar i nevnte forlengelse fra en bortsvingt stilling, hvori en annen ammunisjonsenhet, f.eks. en kardus 4, er anbragt. Ved sin innsvingning er ansetterenheten beregnet på å få en stilling bak granaten og ansetterenheten er videre koaksialt forskyvbar i forhold til ladebroen. Ved sin bevegelse i forhold til ladebroen går enheten til samvirke med granatens bakre plan og fører granaten inn i våpenets løp med forholdsvis stor ansetterhastighet, 4-6 m/sek. Nevnte samvirke finner sted over en på enheten foreliggende tann 5 som er opp- og nedfellbart lagret i den øvrige del av ansetterenheten ved dennes forreste parti. Nevnte deler 3 utgjør i prinsippet et neseparti på et med A betegnet langstrakt, i og for seg kjent ansetterhode, hvori nesepartiet kan festes ved hjelp av nagler, sveising osv.

Ved det ovennevnte samarbeide inntar tannen en på

fig. 1 vist oppfelt stilling og samvirket foregår over tannens bakside 5a.

Når enheten har ført inn granaten til dens stilling

i våpenets løp, trekkes enheten tilbake, idet tannen ved det oppstående bevegelsesmoment på grunn av sin opphengning i enhetens øvrige deler søker å falle fremover mot sin nedfelte stilling. Tannen er beregnet på å bremse kardusen når denne glir fremover i ansetterenheten for å bli stoppet mot granatens bakre plan eller mot tannen hvis denne ikke er helt ned-felt.

Kardusens lengde kan -varieres og likeledes kan flere karduser være anbragt i rekke etter hverandre på ansetterenheten. Da det i dette tilfelle er viktig å sørge for at den bakre del av kardusen alltid kommer nær inntil det indre plan på et sluttstykke eller en låsekile som hører til våpenet, er det vesentlig at kardusen kan trekkes tilbake til stillingen for nevnte plan i det tilfelle kardusens eller kardusenes lengde er mindre enn avstanden fra nevnte indre plan til granatens bakre plan 2a i våpenets løp. Derfor er tannen utført med en friksjonsvulst 5b.

Tannen har i likhet med den øvrige del av ansetterenheten skålform. Også baksiden 5a på tannen er skålformet, men forøvrig rett. Den på fig. 1 viste oppfelte stilling er i dette tilfelle slik at nevnte bakside 5a heller litt bakover slik at en vinkel mellom nevnte bakside og innerside av ladebroen overstiger lett 90°. Nevnte vinkel kan således ligge mellom 92 og 100°, fortrinnsvis mellom 93 og 98°. I den viste utførelse er nevnte vinkel ca. 95°, hvilket gir en an-grepsvinkel mellom baksiden 5a og bakre plan 2a på granaten

o r O

pa ca. 5 .

Derved vinnes fordelene med et lavt anbragt angrepspunkt 6 for enheten mot det bakre plan 2a. Nevnte lave angrepspunkt er kombinert med en beskyttelse 7 mot steiling anordnet i ladesystemet og som strekker seg i granatens lengderetning. Nevnte beskyttelse mot steiling for granaten gjør det mulig

at angrepsvinkelen og dermed det lavt anbragte angrepspunkt står igjen under hele ansettingsforløpet.

Tannen er lagret på en tapp i ansetterenhetens øvrige deler idet på fig. 1 er lagringstappen antydet med 8.

Fig. 2a og 2b tar sikte på å vise bl.a. tannens nedfelte stilling, idet fig. 2a viser tilbaketrekningsfunksjonen for kardusen 4. Kardusen som er forholdsvis myk, vil komme til å slutte seg til tannens indre flate, idet vulsten 5b vil komme til å grave seg inn i kardusen og søke å trekke kardusen bakover ved enhetens og tannens bakoverrettede bevegelse.

Den skålformede tann er ved sine bakre overkanter utformet med partier 5c og 5d. Ved de nevnte partier og bakre overkanter er anordnet kraftavlastningsorganer i form av knas-ter 5e hhv. 5f. De nevnte partier 5c og 5d kan samvirke med motsvarende partier 3a hhv. 3b på den øvrige del av ansetterenheten og nevnte tilsvarende partier har tilsvarende kraft-avlastningsknaster, hvorav en er vist med 3c på fig. 2a. I

den oppfelte stilling ifølge fig. 1 er kraftavlastningsknasten på det respektive parti i inngrep med hverandre. Den avlast-ningsflate 5g på kraftavlastningsknastan 5f hhv. 5e som er i inngrep med en tilsvarende flate 3d på knasten 3c er i dette tilfelle vendt fra lagringsakselen 8, hvilket gir to fordeler ved at den dels ikke byr noen kant eller noe hjørne som kan hake i kardusstoffet, dels gir vinkelen ^ slik at den tjener som innstyring og avlastning når tannen går opp i kraftavlast-ningsknastens flate 3d. Nevnte avlastningsflater er også stilt skrått i forhold til hovedretningen for den aktuelle overkant, hvorved en optimal avlastning til den øvrige del for ansetterenheten fås for de i forbindelse med ansetningen i tannen opptredende påkjenningskrefter som har en hoved-retning i likhet med pilen F på fig. 1.

Ved at avlastningsknasten ligger an med sine avlast-ningsf later 3d og 5g mot hverandre i den oppfelte stilling, vil ansetningskreftene bli overført direkte til den øvrige del av ansetterenheten og således ikke belaste lagringstappen 8, hvilket medfører at denne kan gis en lang levetid.

Tannen har to lajringsdeler 5h og 5i som strekker seg over en lagringsdel 3e på nevnte øvrige del av ansetterenheten, hvilke lagringsdeler på kjent måte har lagringshuller for lagringstappen 8. Tannens nedfelte stilling bestemmes av samvirket med en forreste kant 3e og en flate 5n på tannens bakre deler. Tannen vil derved komme til å kunne danne en forlengelse av ansetterenheten også når tannen ikke har noen nedenforliggende støtte.

I likhet med fig. 2d heller den respektive avlast-ningsflate 5g i forhold til normalen mot overkantflaten 5k. Nevnte helning er 10 - 20°, fortrinnsvis ca. 15°. Den indre flate av den skålformede tann kan betraktes som bestående av en første delflate 51 som heller nedover sett fra lagringen med ca. 10°, en rett andre delflate 5m og en tverrstilt eller vertikal tredje delflate 5o som går over i en fjerde delflate 5p som fra den tverrstilte flate heller skrått nedover til tannens spiss. Ved de to sistnevnte flater dannes nevnte vulst 5b. Regnet fra vertikallinjen gjennom lagringen heller overkantflaten 5k en vinkel = ca. 50°, mens knasten 5f dannet av den øvre flate har en vinkel ^" på ca. 40 .

Helningen av planet 51 i likhet med helningen av planet 3e er innført for å muliggjøre utnyttelsen av en forholdsvis grov splint 8. Dette for å holde materialtykkelsen nede, fordi det foreligger krav om at også de groveste kardus-diametere skal kunne føres inn i løpet sammen med ansetter-tannen, f.eks. løpsdiametere på 158,5 hvor maksimal kardus-diameter er 155,5. Da lagringen bare utgjør en liten del av omkretsen, innvirker dette ikke negativt hvis man øker materialtykkelsen for å oppnå en kraftigere splint. Kardusen klemmes bare inn en anelse på det aktuelle sted langs sin om-krets.

Sett i horisontalplanet på fig. 2b smalner dessuten tannen mot sin spiss, hvilket bidrar til klemmevirkning på

den aktuelle kardus som skal trekkes tilbake i løpet. De opp-stikkende sidekanter ender da i en avstand fra tannens spiss som er 1/4 - 1/3 av tannens lengde. Nevnte fjerde delflate på tannen blir derved utviklet og hele den angjeldende spiss av tannen er massiv, hvilket letter tannens nedfelling til den nedfelte stilling.

Når ansetterenheten er ført ut av løpet etter ansetningen, i forbindelse med svingningen bort til sidestillingen, vil der foregå et samvirke mellom tannen og en i ladesystemet foreliggende fast knast eller tilsvarende som tvinger tannen

opp til dens oppfelte stilling.

De aktuelle øvrige deler av ansetterenheten er vist detaljert på fig. 3a - 3d. Delene har en skålformet indre flate 3g som forøvrig er rett bortsett fra den indre del som heller fra lagringen 3e ca. 5°. De vinkler som til-svarer vinklene^<11> og fl" på fig. 2a - 2d, er her bestemt med

^\ °g d* 2' Hvis = 50° er X* 1 = 45° °9 hvis ff" = 40° er ff 2 = 55°. Helningen for den ovenfor omtalte avlast-ningsflate, her betegnet 3h, er like stor som helningen av flaten 5g. Det skal i denne forbindelse nevnes at arrange-mentet for avlastningsknastene på respektive side er identisk like i foreliggende tilfelle.

Den i forbindelse med oppfinnelsen foreslåtte konstruksjon omfatter få og enkle deler som er lette å frem-stille og sette sammen på fabrikk. Nevnte deler kan derved lett integreres i et aktuelt ladesystem i tilknytning til fremstillingen i en fabrikk eller ute i felten.

Claims (8)

1. Tann for en ansetterenhet som i en lagring (8) er anordnet opp- og nedfellbart for at den i sin oppfelte stilling tillater samvirke over sin bakkant (5a) med en første ammunisjonsenhet (2) og i sin nedfelte stilling muliggjør gjennomgang av en annen ammunisjonsenhet (4) over sin indre flate, hvorved et første parti (5c, 5d) anordnet på tannen kan legges an mot et på enheten anordnet tilsvarende parti (3a, 3b) for distinkt bestemmelse av den oppfelte stillingen, karakterisert ved at tannen (5) i sin oppfelte stilling er anordnet for å være oppfelt en vinkel mer enn 90° i forhold til den øvrige del av ansetterenheten og hvorved nevnte første parti (5c, 5d) av tannen bærer et første kraft-avlastningsorgan (5e, 5f) som i den nevnte oppfelte stilling befinner seg i inngrep med et tilsvarende annet organ (3d, 3f) på nevnte annet parti slik at påkjenningskrefter (F) som opptrer i tannen ved dens samvirke med den første ammunisjonsenhet helt eller i det minste for en overveiende del blir overført direkte til den øvrige del av ansetterenheten og ikke over nevnte lagring (8).

2. Tann ifølge krav 1, hvor både tannen og den øvrige del av ansetterenheten (3) er innvendig skålformet og tannen derved bærer ved sine øvre kanter to første partier som kan samvirke med to andre partier som befinner seg på overkantene på den øvrige del av ansetterenheten, karakterisert ved at nevnte første og andre kraftavlastningsorganer har form av ved nevnte overkanter anordnede avlastnings-knaster som i den oppfelte stilling av tannen ligger an mot hverandre, og at en på respektive avlastningsknast på tannen beliggende flate (5g) er vendt bort fra nevnte lagring (8).

3. Tann ifølge krav 1, karakterisert ved at den i nevnte oppfelte stilling er anordnet for å være felt opp mellom 92 og 100° i forhold til enheten, fortrinnsvis mellom 93 og 98°.

4. Tann ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den foran er forsynt med en vulst (5b), ved hjelp av hvilken den annen ammunisjonsenhet (4) kan trekkes med når ansetterenheten beveger seg bakover.

5. Tann ifølge krav 4, karakterisert ved at vulsten (5b) er utformet ved hjelp av en godsfortykkelse ved tannens frie ende.

6. Tann ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte innerside på tannen omfatter en første delflate (51) som skrår nedover sett fra lagringen (8), en til den første delflate tilknyttet rett skålformet annen delflate (5m) samt en til den annen delflate på tvers vinkelformet tredje delflate (5o) som tjener som med-bringerflate for den annen ammunisjonsenhet ved ansetterenhetens bakover rettede bevegelse (R).

7. Tann ifølge krav 6, karakterisert ved at den første delflate heller mellom 7 og 12°, fortrinnsvis ca. 10° fra nevnte lagring (8).

8. Tann ifølge et av kravene 2-7, karakterisert ved at nevnte på tannens avlastningsknast beliggende flate (5g) heller i forhold til normalen mot den be-rørte overkant (5k) på tannen og at nevnte helning er mellom 10 og 20°, fortrinnsvis ca. 15°.