NO151585B - Fremgangsmaate for fremstilling av 6-deoksy-oksytetracyklin - Google Patents

Description

Trådomlnndingsmaskin.

Denne oppfinnelse angår forbedringer ved trådombindingsmaskiner av den type som benytter en forut tildannet sløyfe, i hvilken en lengde eller et stykke av en tråd blir ført inn i en oval føring eller bane for å danne en sløyfe omkring en bunt eller kasse inneholdende en vare eller et gods,

og hvilken tråd så blir revet ut fra førings-

banen og strammet og festet på bunten eller kassen.

Denne type ombindingsmaskin elimi-

nerer visse ulemper og begrensninger ved den mer vanlige maskintype, i hvilken trå-

den blir lagt rundt en bunt mens tråden er under trekk ved hjelp av en roterende ring.

Når buntene eller kassene blir større og

tråden tyngre og stivere, oppstår det van-skeligheter ved fremføring og stramning av tråden med høy hastighet, idet ringens hastigheter blir altfor store, effektbehovet for å starte og stoppe ringen blir sterkt øket og automatisk styring av maskinens funk-

sjoner blir vanskeligere. Disse faktorer medfører begrensninger i kapasiteten og egenskapene ved maskiner av ringtypen med større dimensjoner hvorfor det er fun-

net at maskiner av ringtypen ikke kan for-

økes videre i størrelse og hastighet for å tilfredsstille de økende krav i industrien.

Videre er ikke maskiner med den roterende ring egnet til å utføre alle de funk-

sjoner som er ønsket i en ombindingsma-

skin. En ringmaskin kan f. eks. ikke tre en tråd gjennom åpninger mellom skinnene under en pall under en kasse for å binde en slik kasse på tvers av pallskinnene. Hel-

ler ikke er ringmaskinene særlig velegnet for å binde en kasse i et horisontalplan. Det

er ofte ønskelig å ombinde en stor tran-sportkasse med flere bånd i hver av de tre retninger ved å anvende vertikale tverrgående bånd, vertikale langsgående bånd og horisontale bånd.

I en ombindingsmaskin basert på en

forut tildannet sløyfe er det ingen store eller tunge deler som skal settes i bevegelse og stoppes ved hver arbeidssyklus. Uansett størrelsen av bunten eller kassen kreves det bare kraft for å fremmate og stramme tråden selv — hvilket er et legeme med forholdsvis liten treghet og masse. Styremeka-nismene er enkle og få. Trådens fremmat-

ing og stramning blir utført såvel i hori-

sontal som i vertikal stilling og tråden kan føres gjennom åpninger mellom pallskin-

nene. Ved langsgående og horisontale ombinding kan trådmatingen fullføres mens bunten blir beveget til ombindingsstilling. Maskinen er lett og kompakt, har få beve-

gelige deler og ingen tunge deler som skal beveges med høy hastighet. En stor del av mekanismen kan standardiseres for anvendelse på maskiner av forskjellig størrel-

se; idet en variasjon i størrelsen av gods-

eller buntåpningen ikke medfører en kom-

plett nykonstruksjon av hele maskinen.

Det problem å tre inn en ny tråd fra en ny

spole eller kveil er fullstendig eliminert. Skjønt den foreliggende mekanisme er be-

regnet for bruk med rund tråd, kan den og-

så tilpasses for bruk med oval tråd eller flat strimmel eller bånd.

Tidligere forsøk på å lage maskiner av

den type som anvender en forut tildannet sløyfe har ikke vært fullt ut tilfredsstillen-

de fordi tråden ikke ville rives ut eller slip-

pes ut fra føringsbanen igjen på en slik måte at det resulterte i en jevn stramning i av tråden rundt alle sider av bunten eller kassen. Skjønt tråden ble trukket over-ordentlig stramt på den ene side av bunten ville den forbli løs på den motsatte

side. Denne egenart har derfor begrenset denne maskintype til forholdsvis små stør- i reiser, med anvendelse av tynne og forholdsvis bøyelige tråder. Denne maskin-typen har hittil ikke vært brukt med hell i for store og tunge bunter og kasser som i krever stiv tråd som må trekkes tilbake et betydelig stykke under det arbeidstrinn hvor tråden blir fjernet fra føringsbanen og trukket stramt mot sidene og rundt

hjørnene på pakken.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fjerne ovenfor nevnte vanskelighe-ter, og tillate at også maskiner av sistnevnte type kan lages i en hvilken som helst ønsket størrelse.

Et annet formål er å skaffe anord-ninger for å oppta overskytende fremføring av tråden i føringsbanen og styreanord-ninger som er påvirkbare av denne overskytende fremføring for å stoppe fremfø-ringsbevegelsen.

Et annet formål er å fremskaffe en slik anordning av fremføringsbanen og bindehodet slik at det siste selv tjener som kleminnretning for bunten. Et ytterligere formål er å skaffe en maskin som er i stand til å påsette et flertall horisontale ombindinger rundt en bunt i forskjellige høyder.

Nærmere bestemt angår således denne oppfinnelse en trådombindingsmaskin av den type som anvender en forut tildannet sløyfe, omfattende en trådføringsramme for å omslutte en bunt eller kasse som skal ombindes og danner en føringsbane for tråden, og en matningsanordning for frem-føring av tråden rundt føringsbanen, hvilken anordning er reversibel for å trekke tråden ut fra føringsrammen og stramme den omkring bunten, hvilken føringsram-me omfatter et bindehode som har organer for skjøting og deretter avskutting av den skjøtede tråd fra tilførselstråden, hvilke organer har form av trådkuttere, trådgripere og et tvinnehjul. Det særegne ved maskinen ifølge foreliggende oppfinnelse er i første rekke at det er anordnet en eneste trådkutter, et i og for seg kjent tvinnehjul utformet med en sliss, og en eneste trådgriper, hvilke organer er plasert langs føringsbanen i den nevnte rekkefølge i trådens innmatningsretning, og to tilbaketrekkbare trådføringer som er plasert på hver sin side av tvinnehjulet hvorav den ene trådføring er plasert mellom tvinne-tijulet og griperen, og den annen føring mellom tvinnehjulet og kutteren for å bestemme tvinnelengden av en skjøt som tilformes av tvinnehjulet når trådføringene er trukket tilbake.

For å illustrere oppfinnelsens prinsip-per skal det beskrives tre forskjellige maskiner som brukes for å ombinde en stor kasse eller transportbeholder i tre forskjellige retninger. Den valgte kasse er i dette eksempel ved sin bunn forsynt med langsgående pallskinner som ved hjelp av blok-ker er anordnet i avstand under bunnen av kassen for å bli fremført på et rulletrans-portørsystem. Pallskinnene er fortrinnsvis brede nok til at de også kan bevege seg fritt på tvers over transportørrullene. Kassen kommer til den første ombindingsmaskin med sine pallskinner i samme retning som bevegelsesretningen. Føringsbanen i den første ombindingsmaskin er anordnet i et vertikalplan på tvers av bevegelsesretningen og har åpninger på sin nedre side for å gi plass for pallskinnene. Føringsbanens plan bestemmer således ombindingsplanet, og føringsbanen har en sentral åpning som danner passasjen for godset eller bunten. Bunten blir stoppet i en slik stilling at den kan motta en første tverrgående omvikling gjennom sine pallåpninger. Når kassen kommer til denne stilling vil porter lukke den nedre side av føringsbanen og gjøre sammenhengen i trådens fremføringsbane fullstendig igjennom de mellomrom som ligger over pallskinnene. En tråd blir så ført rundt fremføringsbanen og to ganger gjennom en skjøtemekanisme i et bindehodet på oversiden av fremføringsbanen hvor enden av tråden blir festet i en griper.

Ved avslutningen av matningsbevegel-sen vil enden av tråden møte en stoppedel

som stopper trådens bevegelse rundt frem-føringsbanen og bevirker at en ettergivende seksjon i føringsbanen blir svinget utad for å oppta overskytende trådlengde mens

matningsmotoren blir stoppet. Portene i

fremføringsbanen åpnes og matningsmotoren reverseres øyeblikkelig, og tråden blir trukket ut fra føringsbanen. Føringsram-men og bindehodet beveger seg så nedad og bevirker at bindehodet legges an mot og klemmer mot toppen av kassen. Reversering av matningsmotoren medfører uttrekking av tråden fra resten av føringsbanen og strammer denne omkring kassen, hvor-etter et tvinnehjul danner en skjøt og en kutter skjærer av tråden mellom skjøten og tilførselstråden. Så beveges føringsram-men og bindehodet oppad for å frigjøre kassen for bevegelse til den neste ombindingsstilling i samme maskin. På denne

måte blir to eller flere bånd eller tråder påsatt kassen på tvers gjennom pallåpningene. 1

Kassen føres så videre på en annen 1 transportør i rett vinkel på den første t transportør med pallskinnene nå anordnet på tvers i forhold til bevegelsesretningen, i Eventuelt kan kassen dreies 90° på en dreieskive og fortsette i samme retning som den første transportør. Denne annen om- i bindingsmaskin er arrangert på lignende måte bortsett fra at dens føringsbane ikke trenger å være utstyrt med porter for å føres gjennom pallskinnenes åpninger fordi de vertikale omviklinger nå skal plaseres parallelt med og mellom pallskinnene. Etter at den annen maskin har utført sin funksjon føres kassen til en tredje maskin for horisontal ombinding.

I den tredje maskin er føringsbanens ramme anordnet horisontalt og montert for vertikal bevegelse. Når kassen ankommer til denne ombindingsstasjon blir dens bevegelse stoppet på transportøren og førings-banen og bindehodet senkes til ombindingsstilling rundt kassen. Etter at et bånd eller en tråd er påsatt rundt en nedre del av kassen kan føringsbanen og bindehodet være innrettet til å heves automatisk til en annen ombindingsstilling for å sette på et annet bånd. Når disse operasjoner er full-ført heves føringsbanen og bindehodet over kassen og transportøren fører denne bort.

Kassen er nå ferdig ombundet med langsgående og tverrgående vertikale bånd og horisontale bånd. Operasjonenes rekkefølge kan om ønskes varieres og, når det er nød-vendig med større hastighet, kan hver maskin være utstyrt med flere føringsbaner og bindehoder for å påsette to eller flere bånd eller tråder samtidig i parallelle plan istedenfor å omvikle suksessive bånd med innbyrdes mellomrom og parallelt i forhold til hverandre med den samme maskin.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått og ytterligere formål og fordeler vil fremgå av den følgende detaljerte beskrivelse av en foretrukken utførelsesform som er illustrert på tegningene. Det kan imidlertid gjøres forskjellige modifikasjoner og endringer i konstruksjonen og arrangementet av deler og visse av de beskrevne trekk kan anvendes uten bruk av de øvrige. Alle slike modifikasjoner som kommer inn under rammen for de ledsagende patentpåstander omfattes av oppfinnelsen.

På tegningene er:

Fig. 1 et frontriss av en vertikal maskin i henhold til oppfinnelsen, for ombinding av en kasse på tvers gjennom åpninger i dennes pallskinner; Fig. 2 et toppriss av maskinen på fig. 1; Fig. 2a et bunnriss i perspektiv av en tasse med pallskinner og forsynt med angsgående og tverrgående vertikale om-Jindinger og en horisontal ombinding; Fig. 3 et forstørret frontriss av ram-nen for trådføringen og bindehodet i maskinen på fig. 1; Fig. 4 et forstørret delvis toppriss av fremføringsbanens port på den nedre side iv føringsbanens ramme, tilnærmet etter Linjen 5—5 på fig. 3, men viser porten i åpen stilling; Fig. 5 er et riss i likhet med fig. 4, men viser porten i lukket stilling; Fig. 6 er et delvis forstørret oppriss og viser den ettergivende seksjon av førings-banen ved den høyre ende av føringsram-men på fig. 3; Fig. 7 er et enderiss av føringsbanen på fig. 6; Fig. 8 er et forstørret delvis riss av fri-gjøringsskråflaten for tråden i føringsba-nen, sett etter linjen 9—9 på fig. 6; Fig. 9 er et riss av en trådføringsbane og holder i bindehodet etter linjen 13—13 på fig. 3, og viser holderen i normal stilling; Fig. 10 er et forstørret riss av bindehodet på fig. 3; Fig. 11 er et bunnriss av bindehodet på fig. 10; Fig. 12 er et forstørret bunnriss av griperblokken som vist på fig. 11, men viser denne i åpen stilling; Fig. 13 er et lignende riss, men viser griperen i lukket stilling; Fig. 14 er et riss av griperen etter linje 19—19 på fig. 13; Fig. 15 er et riss av griperen etter linjen 20—20 på fig. 12; Fig. 16 er et snitt etter linjen 21—21 på fig. 12 og viser trådføringskanalen og holderen i griperblokken; Fig. 17 er et uttrukket riss av griper-blokkenheten; Fig. 18 er et riss av tvinnehj ulets stil-lingsenhet etter linjen 23—23 på fig. 10 og viser tvinnehjulet i hvilestilling; Fig. 19 er et lignende riss og viser tvinnehjulet i funksjon; Fig. 20 er et lignende riss og viser tvinnehjulet ved avslutningen av vridningen; Fig. 21 er et forstørret delvis vertikalt snitt gjennom bindehodet på fig. 10 og viser kutteblokkenheten; Fig. 22 viser et bunnriss av kutteblokkenheten; Fig. 23 er et riss i likhet med fig. 21 og viser kutteren i funksjon; Fig. 24 er et bunnriss av den enhet som er vist på fig. 23; Fig. 25 er et frontriss av den enhet som er vist på fig. 23 og 24; Fig. 26 er et uttrukket riss av kutter-blokkenheten; Fig. 27 er et uttrukket skjematisk riss og viser trådkutteren, tvinnehjulet og griperen under trådens fremmatning; Fig. 28 er et uttrukket skjematisk riss av kutteren; tvinnehjulet og griperen ved fullførelsen av trådens matningsbevegelse; Fig. 29 er et riss i likhet med fig. 3 og viser utrivning og stramning av tråden tilnærmet fullført og hvor bindehodet er beveget nedad for å klemme kassen eller bunten; Fig. 30 er et lignende riss etter full-førelsen av trådens skjøting og kutting med bindehodet løftet for å frigjøre kassen; Fig. 31 er et elektrisk skjema over en del av det elektriske og pneumatiske system for den vertikale maskin som er vist på fig. 1; Fig. 31a viser resten av diagrammet på fig. 31; Fig. 32 er et toppriss av den horisontale maskin; Fig. 33 er et frontriss av den horisontale maskin, og Fig. 34 er et sideriss av den horisontale maskin.

Det refereres nå først til fig. 2a hvor det er vist en kasse B av betydelig størrelse og med flere pallskinner 10 ved bunnen. Som et eksempel på dimensjonene av den kasse eller bunt som behandles av foreliggende maskin skal det påpekes at den viste kasse er 1 m (40") høy, 1,8 m (72") i pall-skinnenenes lengderetning og 1,4 m (56") bred. Ved betraktning av disse dimensjoner vil det være klart at en konvensjonell maskintype med roterende ring som skulle være stor nok til å gi plass for en slik kasse måtte ha en meget stor båndføringsring som måtte rotere med en temmelig høy periferihastighet for å anbringe flere bånd på kassen i løpet av en tilstrekkelig kort tid til å arbeide under normale produk-sjonsbetingelser eller -hastigheter. Som det tidligere er nevnt kan selvsagt en maskin av ringtypen heller ikke anbringe alle de bånd som er vist på fig. 2a.

Pallskinnene 10 er anbragt i avstand fra bunnen av kassen ved hjelp av klosser 11 som tilveiebringer åpninger 12 for å motta de tverrgående vertikale bånd eller tråder Wi og W2. Tidligere var det ikke kjent noen automatisk maskin som var istand til således å anbringe bånd gjennom åpninger mellom pallskinner under bunnen av kassen. Kassen har også et flertall langsgående vertikale bånd eller tråder Ws og W,i som løper rundt bunnen av kassen mellom pallskinnene. Endelig er kassen omviklet med et eller flere horisontale bånd eller tråder W3. Ombindingsmaskiner av ringtypen har aldri vært anvendt for horisontal omvikling og, bortsett fra mulig anvendelse ved høyballe presser, kan det generelt sies at horisontale ombindingsmaskiner aldri er blitt brukt kommersielt for ombinding av kasser og bunter. Derfor utfører den foreliggende maskin ved anbringelsen av trådene Wi til W3 nye funksjoner som hittil ikke er blitt utført i forbindelse med ombinding av kasser, bokser og bunter.

Av de tre sett ombindinger som er vist på fig. 2a, kunne bare trådene W3 og W4 an-bringes ved hjelp av den konvensjonelle maskintype. Det er ikke kommersielt til-gjengelig maskiner for påsetting av den horisontale ombinding W5 på en kasse av en slik størrelse, og det er ikke kjent noen maskiner av hvilken som helst type som er istand til å påsette trådene Wi og W2. Oppfinnelsen er imidlertid ikke på noen måte begrenset til anvendelse i forbindelse med kasser forsynt med pallskinner eller kasser av den betydelige størrelse som er nevnt.

Maskinen på fig. 1.

Fig. 1 og 2 er generelle riss av maskinen for påsetting av trådene Wi og W2 på tvers gjennom pallskinneåpningene 12. Kassene blir ført inn i maskinen på en rul-letransportør 15 drevet av en motor 16 og blir ført bort fra maskinen på en rulle-transportør 17 drevet av en motor 18. Tre korte rulleseksjoner 19 bærer eller under-støtter pallskinnene et stykke mellom baksiden av ombindingsmaskinen og den første rulle i transportørseksjonen 17. Det er her åpne mellomrom mellom rulleseksj onene 19 i et øyemed som vil fremgå av det følgende. Maskinen omfatter i hovedsaken en stor rektangulær ramme 20 som danner en trådføring og en åpning for kassen, bunten eller godset, hvilken trådføring er anordnet i et smalt mellomrom mellom transportør-seksjonene 15 og 17. Rammen 20 er anbragt i et vertikalt plan og montert på en stasjo-nær ramme 21 for vertikal bevegelse i dette plan, hvilket også kan betegnes som kassens eller buntens omviklingsplan.

Rammen 20 omfatter i hovedsaken en oval trådføringsvei eller -bane og en matningsmotor for å skyve en lengde av tråden rundt føringsbanen for å danne en sløyfe som omgir bunten i omviklingsplanet. Etter at sløyfen er blitt dannet, blir trådens fremre ende festet i en griper og matningsanordningen reverseres for å trekke tråden ut fra føringsbanen og stramme den omkring bunten. Etter at tråden er blitt strammet blir deler av denne sammenføyet på oversiden av bunten og den resulterende strammede sløyfe blir kappet av fra til-førselstråden. Ved foreliggende maskin omfatter trådens bindeanordning et tvinnehjul for å danne en tvunnet trådskjøt. Tvinnehjulet, griperen og kutteren er anordnet i et bindehode på oversiden av rammen 20, hvilket bindehode også virker som kleminnretning for kassen ved at den øvre del av rammen blir ført ned mot oversiden av kassen under stramningen og skjøtingen av tråden. Når denne arbeidsoperasjon er fullført heves rammen tilstrekkelig til at kassen blir fri for bevegelse til neste ombindingsstilling eller for å slippe til en ny bunt.

Rammen 20 blir hevet og senket ved hjelp av to stempelstenger 22 i sylindere 23. De øvre ender av stempelstenger 22 er forbundet med ører 24 på motsatte sider av rammen 20 og de nedre ender av sylindrene 23 er forbundet med nedre deler av den sta-sjonære ramme 21.

Tråden W blir matet inn i føringsbanen på rammen 20 ved hjelp av en matningsmekanisme 25 drevet av en roterende luftmotor 26. En pneumatisk membranenhet 27 påvirker matningsmekanismen til å klemme tråden med friksjonsanlegg mot to matningsruller som driver tråden. Tråden blir ført til denne matningsmekanisme gjennom en rette-enhet 28 bestående av ruller, over en føringstrinse 29 fra en for-rådstrommel 30. I foreliggende tilfelle blir trommelen 30 drevet bakover og forover i overensstemmelse med bevegelsene av tråden, ved hjelp av en reversibel elektrisk motor 31. Denne elektromotor er anbragt i en trommelholder 32 som bærer trommelen på kant på to ruller.

Det refereres nå til fig. 3, hvor det sees at trådens matningsmekanisme omfatter to matningsruller 35 drevet av en motor 26 og to trykkruller 36 som samvirker med materullene. Trykkrullene 36 er montert på en vertikal glideplate 37 som påvirkes av et ledd 38 forbundet med membranen i den pneumatiske membranenhet 27. Tråden fø-res mellom materullene 35 og trykkrullene 36, hvorved trekk-kraften på tråden kan reguleres ved å justere trykket av lufttil-førselen til membranenheten 27.

En plate 40 på oversiden av trådens føringsramme 20 bærer den mekanisme som omfatter bindehodet, hvilket også vil bli betegnet generelt med henvisningstallet 40. Dette bindehodet omfatter et tvinnehjul T, en enkelt trådgriper G, en enkelt trådkutter C og manøvreringsmekanismer for disse elementer. Den nedre kant av platen 40 tjener også som kleminnretning for bunten, og kan bringes til anlegg mot oversiden av kassen. Rammen 20 har en trådføringsbane for å styre den innkomne ende av tråden gjennom tvinnehjulet, rundt en oval bane som danner en sløyfe omkring kassen og igjen gjennom tvinnehjulet hvorved overlappende lengder av tråden kan tvinnes og skjøtes sammen. Inn-gangsdelen av trådføringsbanen er en enkelt trådkanal 41 som strekker seg fra trådens matningsmekanisme til punktet 13— 13 på fig. 3 hvor trådføringsbanen blir en dobbeltkanal som vist på fig. 9.

På fig. 9 blir den innkomne tråd Wa i kanal 41 adskilt fra den fremre ende av tråden Wb i kanal 42, hvilken sistnevnte tråd har fullført sitt omløp rundt førings-banen, og denne adskillelse blir bevirket av en skilleplate 43. Kanalen 42 er en sliss med åpen bunn i hvilken tråddelen Wb blir holdt ved hjelp av en plate 44 som påvirkes av en fjær 45. Platen 44 har en skrå-kant 46 som tillater at tråden skyver platen tilbake og kan unnslippe fra kanalen 42 under tilbakegående bevegelse av tråden når tråden blir trukket ut fra føringsbanen og strammet rundt bunten. Under henvis-ning til fig. 3, sees det at trådføringen med den dobbelte kanal fortsetter gjennom platen 40, kutteren C, tvinnehjulet T, og til griperen G hvor den fremre ende Wb blir stoppet og fastklemt. Fra dette punkt og rundt trådføringsrammen 20 be-står føringsbanen av en enkel kanal eller føring.

Føringsbanen ved den første bue omfatter en ettergivende eller svingbar seksjon 50 som er innrettet til å tvinges utad slik som vist på fig. 3 og 6, for å oppta den overskytende trådlengde mens matningsmekanismen blir stoppet etter at bevegelsen av den fremre ende av tråden er blitt stoppet ved griperen G etter en fullført innmatning rundt hele den ovale bane. Baneseksjonen 50 er ved sin bakre ende dreibart montert på en tapp 51 midtveis mellom toppdelen og bunndelen av banen, idet den øvre ende av baneseksjonen 50 fritt kan svinge i et spor 52 i rammen 20. Den ettergivende seksjon 50 blir normalt holdt i flukt med den øvre rette del av føringsbanen som kommer fra platen 40, slik som vist med fullt opptrukne linjer, ved hjelp av et elastisk strammeelement 53. Når fremføringsbevegelsen av den fremre ende av tråden plutselig blir stoppet ved griperen G tillater f jærvirkningen i stramme-elementet 53 at den overskytende trådlengde skyver baneseksjonen 50 ut til den stilling som er vist med stiplede linjer, i sporet 52 med en del av tråden over mel-lomrommet mellom enden av seksjonen 50 og den foregående faste seksjon av førings-banen. Den utadgående bevegelse av den øvre ende av seksjonen 50 påvirker en bryter LS-6 på fig. 3 for å stoppe matningsmotoren 26, slik det skal beskrives mer i detalj i forbindelse med maskinens virkemåte. En av de tapper i seksjonen 50, som nå skal beskrives, stikker gjennom en bue-formet sliss 52a og er forsynt med et hode eller en flens på baksiden av rammeplaten 20 for å holde seksjonen 50 mot denne ram-meplate.

Den nedre side av føringsrammen 20 på fig. 3 har en utsparing ved 69 for å oppta pallskinnene 10 når føringsrammen er i sin øvre stilling på fig. 1. Når kassen er på plass for ombinding blir utsparingene lukket med porter 70 som bærer føringsbane-seksjoner for fremføring av tråden Wi og W2 gjennom åpningene 12 mellom pallskinnene og bunnen av boksen på fig. 2a. Hver port 70 er lagret på en tapp 71 i braketter 72 på føringsrammen 20, som vist på fig. 4 og 5. En arm 73 på endeporten 70 blir beveget av en stempelstang 74 i en pneumatisk sylinder 75. Sylinderen 75 er dreibart montert ved 76 på føringsrammen 20. De andre to porter på fig. 3 har lignende armer 73 som beveges i fellesskap ved hjelp av en felles forbindelsesstang 77.

Åpning av portene påvirker grensebryteren LS-7 på fig. 4, hvilket medfører at trådens matningsmotor reverserer og begynner å stramme tråden. Portene åpnes til rett tvinkel med planet for rammen 20, parallelt med pallskinnene 10. De åpne mellomrom mellom de korte ruller 19 på fig. 3 tillater senkning av rammen 20 med portene åpne.

Fig. 12 er et bunnriss av en del av bindehodet som vist på fig. 11, og viser konstruksjon og virkemåte for griperen G. Fig. 12 viser griperen i mottagningsstilling for tråden, og fig. 13 viser griperen etter at den er blitt påvirket til å klemme enden av tråden. Fig. 14 til 17 viser detaljer i griperens konstruksjon. Griperen G er sylindrisk og er laget for rotasjon i griperblokken 90. Den første passering av tråden fra trådføringskanalen 41 på fig. 3 føres gjennom et spor 91 i griperen og passerer rundt den ovale føringsbane for å returnere gjennom den nedre kanal 42 på fig. 9 slik som tidligere beskrevet. Dette bringer enden Wb inn i griperen like under tråddelen Wa, hvor den støter mot griperens nese 92, hvilket stopper trådens bevegelse og bevirker at den ettergivende føringsbaneseksjon 50 på fig. 3 svinges utad og påvirker bryteren LS-6. Som tidligere beskrevet stopper betjeningen av denne bryter matningsmotoren 26 og fører griperen fra sin stilling som vist i på fig. 12 til den på fig. 13 viste stilling. Denne bevegelse medfører en rotasjon i urviser-retningen av griperen på fig. 12 og 13, hvorved nesen 92 dreies oppad, og bøyer og klemmer trådenden Wb mot et anslag 93 på griperblokken.

Griperen G roterer i en boring 95 i griperblokken. Griperen blir dreiet en del av en omdreining av en arm 96 som er forbundet med en stempelstang 97 i en luftsylin-der 98. Den annen ende av sylinderen 98 er ved hjelp av en tapp 99 forbundet med en brakett 100 på platen 40. Den nedre flate av griperblokken 90 ligger i flukt med den nedre kant av platen 40, og disse to nedre flater (øvre flater på fig. 14 og 16) ligger an mot oversiden av kassen som en kleminnretning når rammen 20 er senket.

Bakenfor griperen har griperblokken 90 en enkelt trådføringskanal 101 for den

første passering av tråddelen Wa. Tråden blir holdt i kanalen ved hjelp av en plate 102 som påvirkes av en fjær 103, idet kan-ten av platen er avskrådd slik at tråden vil forskyve platen og trekke seg selv ut av sporet når den strammes nedad (oppad på fig. 16).

Tvinnehjulet T blir drevet gjennom en rekke tannhjul som er vist på fig. 10, fra et mellom drev 105. Drevet 105 blir dreiet av én roterende luftmotor 106 gjennom en kobling 107. Koblingen 107 blir innkoblet og utkoblet ved den frem- og tilbakegående bevegelse av et åk 108 som er forbundet med en arm 109 som er dreibart montert ved 109a. Denne arm blir dreiet av en luftsylin-der 110 med en stempelstang 111 forbundet med et gaffel-ledd 112 på armen. Lufttil-førselen for sylinderen 110 er forbundet med lufttilførselen for motoren 106 slik at koblingen blir innkoblet når motoren star-tes og utkoblet når motoren stoppes.

På motsatte sider av tvinnehjulet T på fig. 10 er det anordnet bevegbare trådførin-ger 115 og 116 som er identiske bortsett fra at føringen 115 er litt lenger; enn føringen 116. Føringen 115 understøtter og styrer trådene mellom kutteren C og tvinnehjulet, mens føringen 116 understøtter og styrer trådene mellom tvinnehjulet og griperen G. Hver av disse føringer har øvre og nedre styreslisser 117 og 118 som vist på fig. 18 til 20. Hver av disse føringer er montert på en separat tannhjulsektor 119 for rotasjon på hver sin akseltapp 120. Tannsektorene blir dreiet i fellesskap av to tannstenger 121 på en vertikal sleide 122 som beveges frem og tilbake av en stempelstang 123 i en sylinder 124. Den øvre ende av sylinderen 124 er forbundet med lufttilførselen for matningsmotoren 26 slik at føringene 116 blir beveget til arbeidsstilling som vist. på fig. 18 under den fremadgående matningsbevegelse for tråden og blir tilbaketrukket som vist på fig. 19 og 20 til alle andre tider.

I den stilling som er vist på fig. 18 er den øvre styresliss 117 anordnet i flukt med kanalen 41 på fig. 13 og med gripersporet 91 på fig. 14 og 15, mens den nedre styresliss 118 er i flukt med kanalen 42 på fig. 9 og med trådenden Wb på fig. 14 og 15.

Fig. 18 til 20 illustrerer også innstil-lingsenheten for tvinnehjulet. Det henvises først til fig. 10, hvor et stort tannhjul 130 står i inngrep med drevet 105 i et passende omsetningsforhold til å utføre omkring en omdreining ved en trådskjøteoperasjon. I det viste tannhjulsarrangement utfører tvinnehjulet T fire plus en del av en omdreining for å danne en tvunnet trådskjøt, men antall tvinninger kan varieres slik det vil forståes av fagfolk. Akselen for tann-hjulet 130 bærer en stillingsskive 131 og en bryterkam 132 for å påvirke bryteren LS-3. Kammen 132 er sylindrisk bortsett fra et enkelt fremspring 133 som påvirker og så frigjør den nevnte bryter en gang for hver omdreining. Som vist på fig. 18 og 20 har stillingsskiven 131 en dyp fremre stoppeflate 135 og en grunn bakovervendende stoppeflate 136.

Tvinnehjulet har en sliss 140 for å oppta tråden, hvilken sliss blir innstilt i stilling for å motta tråden ved hjelp av den mekanisme som nå skal beskrives. I stilling for å motta en tråd er slissen 140 rettet

direkte nedad, hvilket er den stilling som inntas av slissen på fig. 18. I denne stilling er stoppeflaten 135 i anlegg mot rullen 141 på stoppearmen 142. Stoppearmen 142 er dreibart montert på en glideblokk 143 som kan heves av en kamarm 144 slik at rullen 141 vil gå klar av skiven 131. Som best vist på fig. 10 er kamarmen 144 dreibart montert på platen 40 ved 145 for manøvrering ved hjelp av en stempelstang 146 i en kam-armsylinder 147. Når denne sylinder ikke er energisert blir enden av kamarmen 144 som er forbundet med stemplet, hevet av fjæren 148 for å holde glideblokken 143 i sin nedre stilling som vist på fig. 18. To brytere LS-1 og LS-2, blir påvirket av stem-pelenden av kamarmen 144.

I denne nedre stilling av glideblokken 143 er en glidetapp 150, som er anbragt i en

boring i glideblokken, i flukt med en bryter LS-4 som er montert på baksiden av platen 40. Denne glidetapp blir presset mot venstre mot stoppearmen 142 av en fjær 151. Fjæren 151 virker således gjennom gli-depluggen 150 og stoppearmen 142 for å dreie skiven 131 mot urviserretningen til en innstillingsposisjon i hvilken stoppeflaten 136 ligger an mot palen 155. Palen 155 er dreibart montert ved 156 på en brakett 157 på platen 40 og blir preset mot skiven 131 av en trykkfjær 158.

Under skjøting av en tråd blir motoren 106 energisert, koblingen 107 blir innkoblet og stempelstangen 146 blir bragt til å heve stoppearmen 142 klar av skiven 131 for å tillate at tvinnehjulet roterer med urviser-retningen. Denne rotasjon har begynt på fig. 19 og sylinderen 124 har trukket tilbake trådføringene 115 og 116. Like før en fullstendig omdreining av hjulet 130 og skiven 131 påvirker kamfremspringet bryteren LS-3 for å igangsette kutteren. Mens forskjellige bryte- og ventiloperasjoner finner sted, blir sylinderen 147 avenergisert og tillater at fjæren 148 trykker glideblokken 143 til den stilling som er vist på fig. 20, og bringer stoppearmen 142 i en slik stilling at den blokkerer stoppeflaten 135. Når flaten 135 kommer i anlegg mot rullen 141, blir stoppearmen 142 ført til sin grensestilling slik som vist, og bevirker at glidetappen 150 påvirker bryteren LS-4 slik at motoren 106 stoppes og koblingen 107 utkobles. Den åpner også griperen for å frigjøre tråden og bevirker at føringsrammen heves. Rotasjon av skiven 131 i urviser-retningen blir stoppet på fig. 20 ved at rullen 141 kommer i anlegg mot en gummistopper 141a, som vist på fig. 18.

I denne stilling av skiven har trådslissen 140 i tvinnehjulet dreiet seg forbi sin vertikale stilling for å motta tråden og for fjernelse av tråden for å frembringe omkring 45° overskytende vridning i skjøten, slik som det er vanlig ved denne type skjø-teteknikk. I denne stilling av maskinens elementer vil det bemerkes at stoppeflaten 136 har dreiet litt forbi enden av palen 155. Fjæren 151 påvirker nå glidetappen 150 og stoppearmen 142 for å reversere rotasjonen av skiven 131 og hjulet 130 med en liten vinkel inntil stoppeflaten 136 kommer i anlegg mot palen 155 med de forskjellige deler returnert til sin begynnelsesstilling som vist på fig. 18. Trådslissen 150 i tvinnehjulet er nå rettet direkte nedad i sin stilling for trådfjernelse og trådmottagelse, og arbeidssyklusen er fullført. Trådføringene 115 og 116 forblir tilbaketrukket inntil et annet trådstykke blir matet rundt den ovale føringsbane. De snodde eller vridde deler av skjøten opptar den plass som blir gjort til- i gjengelig ved tilbaketrekking av disse førin- i ger.

Kutterenheten C er vist på fig. 21 til 25, idet konstruksjonsdetaljene fremgår f best av den uttrukne fremstilling på fig. 26. Kutterblokken 175 har en øvre sylindrisk trådføringskanal 41a som ligger på linje med føringskanalen 41 på fig. 9 og en slis-set føringskanal 42a på linje med kanalen 42 på fig. 9. Bunnen av den sistnevnte kanal er lukket av en plate 176 som bærer en lagertapp 177 for en vinkelarm 178. Den korte ende av vinkelarmen har en avrundet nese 179 for frem- og tilbakebevegelse av en kuttestang 180 i et føringsspor 181 i kutterblokken. Nesen 179 passer inn i en utsparing 182 i kuttestangen. På den ene side av utsparingen 182 er det en skråflate 183 som danner en skjæreegg som kan forsky-ves langs føringsflaten i sporet 181, gjennom hvilket føringskanalen 41a er ført, slik som best vist på fig. 21 og 23. Denne skjæreegg er ikke ført ned til kanalen 42a, slik at når det er tilstede to tråder Wa og Wb i disse føringskanaler blir bare den øvre tråd Wa kuttet. Delene blir holdt sammen-montert ved hjelp av en settskrue 184 i den gjengede boring 185 og støtende an mot en flat del 186 på lagertappen 177.

Det henvises nå igjen til fig. 10 og 11, hvor det sees at vinkelarmen 178 blir beveget av et ledd 188 som er forbundet med en arm 189 på en aksel 190. Akselen 190 blir dreiet med en liten rotasjonsvinkel av en arm 191 som er forbundet med en stempelstang 192 i en sylinder 195. Den annen ende av sylinderen 195 er dreibart forbundet med en brakett 196 på platen 40.

Matning og stramning av tråden i

maskinen på fig. 1.

Fig. 27—30 illustrerer den mekaniske virkemåte for maskinen på fig. 1 og 2 ved påsetning av trådene Wi og W2 gjennom pallåpningene på fig. 2a.

Den første trådpassering Wa blir ført gjennom kutteren C, tvinnehjulet T og glir fritt gjennom griperen G. Den ettergivende baneseksjon 50 er trukket tilbake til sin stilling av den elastiske strammeenhet 53 og den fremre ende av tråden Wb beveger seg til venstre gjennom portene 70 for å fullføre sitt omløp rundt den ovale bane. På fig. 27 vises skjematisk kutteren og tvinnehjulet som blir dreiet med en rett vinkel i forhold til griperen G for best å vise trådstillingen ved første passering gjennom disse elementer.

På fig. 28 har den fremre trådende Wb utført en annen passering gjennom kutteren og tvinnehjulet og dennes bevegelse er blitt stoppet av griperen, hvilket bevirker at den innkomne tråd skyver ut den ettergivende baneseksjon 50, for<1> derved å påvirke bryteren LS-6. Et antall arbeidsopera-sjoner finner sted etter denne påvirkning av bryteren. For det første har reverse-ringsventilen for matningsmotoren 26 blitt omstilt for å bevirke at matningsmotoren retarderer for å forberedes til reversering. Deretter er portene 70 blitt åpnet av sylin-derne 75, hvilket fjerner eller trekker tråden ut fra baneseksjonene i disse porter. Likeledes er griperen G blitt beveget til å bøye opp trådenden Wb og klemme den mot anslaget 93.

Når matningsmotoren 26ireverserer blir den overskytende trådlengde trukket tilbake fra den forskjøvne stilling av den ettergivende baneseksjon 50 og denne seksjon går tilbake til sin normale stilling. Den tilbakegående matningsbevegelse av tråden bevirker at tråden søker å trekke seg ut fra føringsbanen rundt den første bue av den ovale bane i den ettergivende seksjon 50, men uttrekking av tråden blir forhindret av stangen 56. Dette bevirker at tråden først trekkes ut og fjernes fra

den andre eller venstre ende av den ovale

bane, mens tråden forblir i; føringsbanen rundt den første bue ved den høyre ende av føringsbanen.

Når tråden begynner å trekkes stramt rundt det venstre nedre hjørne av kassen, trekker den seg selv ut fra den nedre del av føringsbanen mellom portene 70 og den nedre del av buen på høyre side av banen. Når uttrekkingsprosessen fortsetter forbi det siste platestykke 64 (fig. 8) glir tråden opp skråflaten 60 ved enden av stangen 56 og rives ut av denne del av ^ føringsbanen mellom den fremre flate av stangen 56 og platestykkene 57. Det er viktig å legge mer-ke til at før denne uttrekking skjer fra den ettergivende baneseksjon 50 har mestepar-ten av trådens slakk eller overskytende lengde allerede blitt trukket tilbake fra den venstre ende av den ovale bane og tråden på venstre side av kassen har inntatt en stilling nær inntil siden av kassen.

Etter som uttrekkingen av tråden fortsetter blir rammen 20 trukket ned av sylindrene 23 på fig. 1, hvilket bevirker at bindehodet kommer i anlegg mot toppen av kassen, slik som vist på fig. 29. Dette tillater at mer slakk tråd blir trukket inn fra begge sider av kassen og fullfører inntrek-kingsstadiet ved den tilbakegående matningsbevegelse og det påbegynnes en stramning av tråden hvorunder denne blir trukket stramt rundt alle fire hjørner av kassen. Den trekk-kraft som påvirker tråden fra membranenheten 27 er tilstrekkelig til å forhindre at matningsrullene 35 glir, hvilket bevirker at matningsmotoren 26 blir bremset, idet stramningen ved bremsing og full stopp er regulert ved hjelp av en trykkregulator i lufttilførselen til matningsmotoren.

Når matningsmotoren stopper vil et trykks jokk i dennes tilførselsledning påvirke en trykkfølsom bryter. Denne bryter igangsetter operasjonen av tvinnehjulet for å skjøte sammen de overlappende deler av tråden. Når tvinnehjulet fullfører sitt arbeidstrinn påvirker den en bryter for å bevirke at kutteren C kapper tråden fra til-førselstrommelen. På samme tidspunkt blir føringsrammen 20 hevet tilbake til sin begynnelsesstilling som vist på fig. 30. Denne bevegelse trekker skjøten ut fra tvinnehjulet og frigjør kassen for bevegelse til den neste ombindingsstilling eller for å føres ut av ombindingsmaskinen.

Styringssystem.

Fig. 31 og 31a viser det elektriske og pneumatiske styringssystem for maskinen på fig. 1. Toppen av diagrammet på fig. 31a passer til bunnen av diagrammet på fig. 31 og disse figurer danner tilsammen et enkelt diagram over de elektriske og pneumatiske kretser. De elektriske kretser er vist med fullt opptrukne linjer mens luftled-ningene er vist som strekede linjer.

De forskjellige roterende og frem- og tilbakegående pneumatiske motorer blir drevet av trykkluft fra en ledning 300. Trykkluften fra denne tilførselskilde passerer først gjennom et filter 301, en trykkreguleringsventil 302 og en konvensjonell snøreinnretning 303. En første gren ledning 304 er ført gjennom en trykkreguleringsventil 305 til solenoidventilen SV-2 på fø-ringsrammen, hvilken ventil regulerer til-gangen av luft til øvre og nedre ende av de dobbeltvirkende sylindere 23 for å løfte rammen, slik som vist på fig. 16.

En annen gren ledning 306 er ført gjennom en innstillbar trykkreguleringsventil 307 til solenoidventilen SV-1 for trådstram-ning. En ledning 309 fra denne ventil fører luft til den roterende luftmotor 26 på fig. 1 for å drive motoren i reversert retning for å trekke tråden ut fra føringsrammen og stramme tråden omkring bunten eller kassen. Motoren 26 blir drevet i sin fremadgående retning for å mate tråden for dan-nelse av den forut tilformede sløyfe ved hjelp av en annen tilførselsledning 310 som fortsetter fra fig. 31a. Lufttilførselen i denne ledning blir regulert av solenoidventilen SV-7 for trådens matning, hvilken ventil blir tilført luft gjennom en innstillbar trykkreguleringsventil 311 fra en grenledning 312 fra hovedtilførselsledningen 300. Grenledningen 312 har en annen avgrening 313 som er forbundet med solenoidventilen SV-8 for portene, hvilken ventil fører luft til den dobbeltvirkende portsylinder 75 på fig. 4.

Ledningene 309 og 310 (fig. 31) er også forbundet med de motsatte ender av sylinderen 124 på fig. 18, hvilken sylinder beveger trådføringen, for å stille trådføring-ene 115 og 116 i virksom stilling under trådens innmating.

En annen grenledning 314 (fig. 31a) fra hovedtilførselsledningen 300 er forbundet med solenoidventilen SV-6 for griperen, hvilken ventil styrer den dobbeltvirkende gripersylinder 98 på fig. 10.

En annen grenledning 315 er tilkoblet kutterens solenoidventil SV-5 som styrer den dobbeltvirkende kuttersylinder 195 på fig. 10.

En annen grenledning 316 er ført gjennom en innstillbar trykkreguleringsventil 317 til tvinnemekanismens solenoidventil SV-4. Denne ventil fører luft til tvinne-motdren 106 og den enkeltvirkende kob-lingssylinder 110 på fig. 10. Stemplet i koblingssylinderen blir ført tilbake av en fjær når lufttrykket fjernes.

En annen grenledning 318 er forbundet med kamsolenoidventilen SV-3 som fører luft til den enkeltvirkende sylinder 147 på fig. 10.

Det elektriske styringssystem blir forsynt med strøm fra en to-polet strømkilde 320 på fig. 31. Den ene av trådene 321 er forbundet med en funksjonsvender 322 for valg mellom manuell og automatisk drift, for å forbinde tråden 321 enten med tråden 323 eller med tråden 324. Tråden 323 blir brukt for den manuelle trykk-knappdrift mens tråden 324 er innrettet for fullstendig automatisk drift. Den annen side av til-førselen er forbundet med en tråd 325. Tråden eller lederen 324 har en avgrening 330 som er forbundet med en grensebryter LS-8 for start av transportøren, hvilken bryter har en leder 331 som styrer transportør-motorene 16 og 18 på fig. 2. Denne grensebryter som blir påvirket av trådføringsram-men har en trykk-knappbryter 332 koblet i parallell. Denne motorkrets er ikke vist i detalj.

Føringsrammens solenoidventil SV-2 blir beveget i den ene retning av en nedad spole 335 som blir energisert gjennom en leder 336. Kretsen kan sluttes gjennom denne leder enten ved hjelp av en manuell trykk-knappbryter 337 eller gjennom portgrensebryteren LS-7 på fig. 4. Lederen 336 energiserer også solenoiden RI for stram-ningsreleet for å lukke en topolet enveis bryter 337. Solenoidventilen SV-2 blir beveget i motsatt retning av en oppad spole 338 som blir energisert over lederen 340.

Den ene pol av relee-bryteren 337 slutter en holderkrets for tråden eller lederen 336 mens den annen pol slutter en krets til en leder 341. Kretsen gjennom lederen 336 sluttes videre gjennom trykkbryteren PS-1. Denne trykkbryter som åpnes av økingen i trykk i lufttilførselsledningen 309 for trådstramningen i et punkt nær luftmotoren 26 når denne blir bragt til still-stand.

Lufttilførselen for trådstramningen blir regulert av solenoiden 345 i solenoidventilen SV-1. Denne solenoid blir energisert over lederen 341 enten ved hjelp av en trykk-knappbryter 347 eller over den ene pol av den to-polede bryter 336 på trådstramningsreleet RI. Bryteren 347 er forbundet med lederen 323 mens bryteren 337 er forbundet med lederen 324.

Kamrelé-solenoiden R2 blir energisert over en leder 350. Kretsen gjennom denne leder tilveiebringes først enten gjennom den nedre kontakt på trykkbryteren PS-1 eller gjennom en trykk-knappbryter 351 for tvinnestarting. Etter energisering av solenoiden, blir en holdekrets sluttet gjennom den en pol av rele-bryteren 348 og kam-grensebryteren LS-1. Den annen pol av rele-bryteren 348 danner en krets fra lederen 324 til en leder 346.

På fig. 31a fortsetter lederne 323, 324, 346, 340, 325 og 336 fra bunnen av fig. 31.

Solenoiden 360 i kamsolenoidventilen SV-3 blir energisert direkte over lederne 325 og 346. Solenoiden 361 i tvinnemotorens solenoidventil SV-4 blir energisert over en leder 362. Kretsen blir sluttet gjennom lederen 362 over den ene pol i en to-polet rele-bryter 363 som er tilknyttet tvinnemotorens rele-solenoid R3. Solenoidet R3 blir energisert over en leder 364. Kretsen gjennom denne leder blir først sluttet ved hjelp av tvinnestartingsbryteren LS-2 og en holdekrets blir opprettholdt ved hjelp av den annen pol i rele-bryteren 363 og grensebryteren LS-4 for avslutning av tvinningen. Grensebryteren LS-4 har en nedre kontakt som forbinder lederen 324 med lederen 340 gjennom en leder 365. Lederen 365 kan også energiseres fra tråden 323 ved hjelp av tilbakestillings-trykk-knappbryteren 366.

Solenoiden 370 i kuttesolenoidventilen SV-5 blir energisert over en leder 371. Denne krets kan sluttes gjennom kutterbryteren LS-3 til lederen 324 eller gjennom den ene pol i en to-polet til tilbakestillingsbryter 372 til lederen 323. Den annen pol i til-bakestillingsbryteren 372 forbinder ledere-ren 323 med lederen 373.

Griperens solenoidventil SV-6 blir beveget i den ene retning av en åpningsspole 368 som energiseres direkte over lederne 325 og 340. Denne solenoidventil blir beveget i motsatt retning av en lukkespole 369 som energiseres over lederen 373. Lederen 373 har en gren som er forbundet med den ene kontakt i en en-polet toveis grensebryter LS-6 for stopping av trådmatingen.

Relé-solenoiden R5 for trådmatingen påvirker en topolet enveis bryter 375. Denne solenoid bir energisert over lederen 376. Kretsen kan sluttes eller opprettholdes i forbindelse med lederen 376 på forskjellige måter. Trykk-knappbryteren 377 for gjen-innføring forbinder lederen 376 med lederen 324. Lederen 376 er også forbundet med den ene pol av en rele-bryter 375 som ligger i seriekobling med den ene kontakt i grensebryteren LS-6 for å stoppe trådmatingen. Den annen kontakt i denne to-polete bryter er forbundet med lederen 379 for en tidsforsinkelseskrets. Lederen 376 energiserer også tidsforsinkelsesreleet solenoid TD-2.

En solenoid 378 påvirker ,den fremre kontaktor 380 for trommelmotoren 31 på fig. 1. Solenoiden 381 for reverseringskon-taktoren 382 blir energisert direkte over lederen 325 og 336. Krafttilførselen for trommelmotoren 31 er angitt ved 385.

Solenoiden 386 for portsolenoidventilen SV-8 blir energisert over en leder 387 som også energiserer solenoiden 388 for solenoidventilen SV-7 for trådmatingen, og likeledes energiseres trommelmotorens solenoid 378 for fremad-retningen. Denne krets som blir energisert gjennom lederen 379 og relebryteren 375 fra lederen 324 blir opprettholdt i et forut bestemt tidsintervall ved hjelp av tidsforsinkelsesreleets bryter 390 hvis det ikke tidligere blir avenergisert av grensebryteren LS-6. Kretsen kan også energiseres manuelt 'gjennom en bryter 391 fra lederen 323.

Lederen 376 blir normalt først energisert fra lederen 324 gjennom transportø-rens grensebrytere CLS-10 og CLS-11, slik som vist. Andre kontakter i disse grensebrytere er innrettet til å forbinde lederen 324 med en leder 395 som styrer transpor-tørmotorene 16 og 18 på fig. 2. Bryterne CLS-10 og CLS-11 blir påvirket av kassen til å stoppe transportørmotorene når kassen er i stilling for å motta båndene Wi og W2, idet tråden eller lederen 395 blir forbundet med en stopperelespole, slik som vist. Bryteren LS-8 og lederen 331 på fig. 31 er på lignende måte forbundet med et gjenstartingsrele for å bevege kassen fremover fra den ene ombindingsstilling til en annen eller for å føre kassen ut av ombindingsmaskinen.

Virkemåten av styringssystemet.

Virkemåten av den vertikale maskin på fig. 1 skal nå beskrives under henvis-ning til fig. 27 til 30 i tilknytning til de skjemaer som er gitt på fig. 31 og 31a.

Når bryteren 322 er innstilt for automatisk drift blir lederen 324 energisert over lederen 321 som vist på fig. 31. Når kassen kommer til sin første ombindingsstilling for å motta et bånd Wi gjennom sine pallåpninger, påvirker den momentant grensebryteren CLS-10 (fig. 31a) og energiserer trådmatingsrele-solenoiden R5 og tidsforsinkelsesreleet solenoid TD-2 gjennom lederen 376. Rele-bryteren 375 lukkes øyeblikkelig og den normalt lukkede tidsrele-bryter 370 forblir lukket i et tidsintervall som er mer enn tilstrekkelig til å fullføre frem-føringen av tråden rundt den ovale førings-bane. Lukkingen av bryteren 375 påvirker port-solenoidventilen SV-8 til å bevirke at portsylinderen 75 lukker portene 70 på den nedre side av trådføringsbanen. Rele-bryteren 375 påvirker også solenoidventilen SV-7 for trådmatingen for å fremføre trykkluft til ledningen 310 som driver ma-tingmotoren 26 fremover. Sylinderen 124 virker til å bevege de tilbaketrekkbare trådføringer 115 og 116 til driftsstilling. Relebryteren 375 energiserer også kontaktorsolenoiden 378 for å starte trommelmotoren 31 i bevegelse fremad. Dette er det stadium av arbeidssyklusen som er vist på fig. 18 og 27.

Når tråden har fullført sin fremføring rundt føringsbanen blir bevegelsen av trådens fremre ende stoppet av griperen, hvilket fører til at den ettergivende førings-baneseksjon 50 svinges utad og omstillei grensebryteren LS-6 for avsluttet mating fra sin øvre til sin nedre kontakt på fig 31a. Dette bryter holdekretsen for rele-solenoidet R5 for trådmatingen og tillater al rele-bryteren 375 åpnes, hvilket avenergiserer solenoidene 386 og 388 i solenoidven-tilene SV-8 og SV-7 for henholdsvis portene og trådmatingen, og avenergisering av kontaktorsolenoiden 378 for å stoppe trommelmotoren 31. De nevnte ventiler blir til-bakestilt ved hjelp av fjærkraft, slik at disse returnerer til sine opprinnelige stil-. linger og bevirker at portene 70 åpnes og trådmatingsmotoren 26 stoppes. Åpningen av portene 70 trekker tråden ut fra disse og svinger portene bort fra pallskinnene.

I tilfelle det oppstår en eller annen feil som tillater at tråden slipper ut fra førings-banen slik at den ettergivende seksjon 50 ikke blir presset utad for å påvirke grensebryteren LS-6, blir den samme funksjon ut-ført etter et kort tidsintervall av tidsforsinkelsesbryteren 390 for å åpne portene og stoppe trådmatingen såvel som trommelmotoren 31.

Når trådmatingsgrensebryteren LS-6 legges om til sin nedre kontakt på fig. 31a blir griperens lukkespole 369 i gripersole-noidventilen SV-6 energisert for å bevege gripersylinderen 98. Ved omtrent samme tidspunkt blir portgrensebryteren LS-7 (fig.

31) lukket ved åpningen av portene 70 og

energiserer nedadspolen 335 i føringsram-mens solenoidventil SV-2 og trådstram-ningssolenoidet RI for rele-bryteren 337. Denne fase av arbeidssyklusen er vist på fig. 28.

Påvirkningen av føringsrammens solenoidventil SV-2 fører fluidumtrykk til de øvre ender av sylindrene 23 på fig. 1 og begynner senkingen av føringsrammen 20. Lukking av relebryteren 337 energiserer lederne 336 og 341. Lederen 336 energiserer kontaktorsolenoiden 381 for å reversere trommeldrivmotoren 31 og starte tilbake-spoling av tråd på trommelen. I mellomtiden har lederen 341 energisert trådstram-ningssolenoidventilen SV-1 for å påvirke

: matingsmotoren 26 til å reversere for å trekke tilbake og stramme tråden. Reversering av trådmatingen tillater øyeblikkelig at den ettergivende føringsbaneseksjon 50 blir lukket, hvilket tilbakestiller grensebryteren LS-6 til sin opprinnelige stilling på fig. 31a uten å påvirke griperen. Luft-trykk i trådstramningsledningen 309 driver sylinderen 124 for å tilbakeføre trådstyrin-gene 115 og 116 men påvirker ikke trykk - bryteren PS-1 på grunn av trykkfallet i ledningen 309 når matingsmotoren 26 løper.

• Således blir den tildannede sløyfe trukket tilbake og strammet omkring bunten eller kassen slik som tidligere beskrevet i forbindelse med fig. 29. På fig. 29 ligger bindehodet 40 an mot ■ toppen av kassen og klemmer denne mot - transportørrullen, og motoren 26 har i det - vesentligste fullført trådstramningen. Når

motoren 26 ikke lenger kan trekke mer tråd fra sløyfen rundt kassen vil den stoppe og bevirke et trykks jokk gjennom den pneumatiske ledning til bryteren PS-1, hvorved denne bryter blir omstilt og bryter holdekretsen for trådstramningsreleet RI og danner en ny krets gjennom lederen 350 for å energisere kamreleet R2 (fig. 31). Dette åpner rele-bryteren 337 og avstenger lufttilførselen for motoren 26 og setter trådføringene 115 og 116 i tilbaketrukket stilling. Åpningen av rele-bryteren 337 avenergiserer også lederen 336 hvilket åpner kontaktoren 382 på fig. 31a for å stoppe trommelmotoren 31.

Energiseringen av kamreleet R2 slutter en holdekrets for dette rele gjennom kambryteren LS-1 og energiserer lederen 346 som fører til fig. 31a. Lederen 346 energiserer nå solenoidviklingen 360 i kamsolenoidventilen SV-3 for å slippe luft inn i den enkeltvirkende sylinder 147 på fig. 10. Den resulterende bevegelse av kamarmen 144 hever glideblokken 143 fra sin nedre stilling på fig. 18 til sin øvre stilling på fig. 19 og påvirker de to brytere LS-1 og LS-2 på fig. 10 idet LS-1 åpnes og LS-2 lukkes. Åpningen av LS-1 avenergiserer kamreleet R2 og tillater at rele-bryteren 348 igjenåpner og avstenger luften for sylinderen 147. Fjæren 148 på fig. 10 søker så å løfte den ytre ende av kamarmen 144 og bevirker at rullen 141 støter an mot kammen eller skiven 131 bak dennes stoppeflate 135, idet skiven i mellomtiden har startet for å dreie seg med urviser-retningen som angitt på fig. 19. Denne rotasjon blir frembragt ved lukkingen av bryteren LS-2 som energiserer tvinnemotorreleet R3 som lukker rele-bryteren 363.

Lukking av bryteren 363 oppretter en rele-holdekrets gjennom den lukkede tvin-nestopp-bryter LS-4 og energiserer solenoidviklingen 361 i tvinnemotorens solenoidventil SV-4. Dette fremfører luft til tvinnemotoren 106 og koblingssylinderen 110 for å dreie tannhjulsoverføringen for tvinnehjulet.

Noen grader forut for fullførelsen av tvinneskjøten på fig. 20 lukker kamfremspringet 133 kutterbryteren LS-3 for å igangsette kutteren å kappe skjøten fra trådtilførselen (fig. 31a).

Ved fullførelsen av skjøten blir tvinne-rens stoppebryter LS-4 påvirket av kamskiven 131 som vist på fig. 20. Dette for-skyver bryterarmen på fig. 31a, og bryter holdekretsen for tvinnemotor-releet R3 og energiserer lederen 365 og lederen 340. Ved avenergiseringen av tvinnemotor-releet R3 åpnes bryteren 363 og avstenger lufttil-førselen til tvinnemotoren 106 og koblingssylinderen 110, hvorved fjæren når tvinnemotorens kobling er utkoblet, reverserer kamskiven 131 med dreining mot urviser-retningen fra den på fig. 20 viste stilling tilbake til den på fig. 18 viste stilling, hvorved overskytende tvinning blir frigjort og tvinnehjulets sliss 140 blir innstilt i retning nedad. Samtidig energiserer lederen 340 åpningsspolen 368 for griperens solenoidventil SV-6 for å påvirke gripesylinderen 98 til å åpne griperen.

Energiseringen av lederen 340 energiserer også oppadspolen 338 i føringsram-mens solenoidventil SV-2 på fig. 31 for å bevirke at sylinderen 23 hever føringsram-men 20 til den på fig. 30 viste stilling. Dette trekker trådskjøten ut fra tvinnehjulet og frigjør kassen for videre bevegelse langs transportøren. Bryteren LS-8 blir lukket ved hevingen av føringsrammen for å energisere lederen 331 på fig. 31 slik at trans-portørmotorene på nytt blir startet.

Når kassen er ført til stilling for å motta sitt annet bånd W2, vil den påvirke transportørens grensebryter CLS-11 på fig. 31a for å repetere den arbeidssyklus som er beskrevet ovenfor. Når nå bryteren LS-8 er påvirket ved fullførelsen av ombindingssyklusen for tråden W2 fortsetter transpor-tørmotorene å arbeide for å bære kassen bort fra maskinen og bringe frem en ny kasse som vil bli stoppet i sin første ombindingsstilling når den påvirker transpor-tørens grensebryter CLS-10. På denne måte blir påsettingen av de tverrgående vertikale tråder Wi og W2 gjennom pallåpningene utført fullstendig automatisk. En enkelt eller et hvilket som helst antall tråder kan påsettes ved å anordne grensebrytere på transportøren, såsom bryterne CLS-10 og CLS-11, for å stoppe en kasse i forskjellige ombindingsstillinger.

Virkemåten for styringssystemet kan summeres kort slik som følger under hen-visning til de viktigste hendelser som igangsetter de forskjellige funksjoner. Lukking av transportørens grensebryter CLS-10 av kassen lukker føringsrammens porter

70, starter trådinnmatingen og trommelmotoren i fremadretningen, beveger tråd-føringene 115 og 116 til virksom stilling og igangsetter forsinkelsesintervallet for tidsforsinkelsesbryteren 390.

Fullførelsen av trådmatingen påvirker grensebryteren LS-6 som åpner portene 70, lukker griperen og stopper trådmatingen og trommelmotoren. I tilfelle av feil, hvis tråden fortsetter å fremmates uten å påvirke grensebryteren LS-6, blir disse funksjoner utført av tidsforsinkelsesbryteren 390.

Åpning av portene 70 lukker grensebryteren LS-7 som senker føringsrammen, reverserer trådmatingsmotoren og trommelmotoren og trekker trådføringene 115 og 116 tilbake.

Bremsing eller stopping av trådmatingsmotoren og stramningen medfører påvirkning av trykkbryteren PS-1. Denne avstenger lufttilførselen til motoren, stopper trommelmotoren og. starter tvinnemotoren.

Tvinnemekanismen lukker kuttebryte-ren, påvirker så bryteren for å stoppe tvinning, åpner griperen og hever trådførings-rammen.

Heving av trådføringsrammen lukker grensebryteren LS-8 for påny å starte tran-sportørmotoren.

Styringssystemet omfatter også et antall trykk-knappbrytere for å igangsette maskinfunksjonene manuelt, dvs. en ad gangen, og for å fortsette den automatiske arbeidssyklus i forskjellige mellomliggende punkter når den automatiske syklus er blitt avbrudt av en eller annen grunn. De spe-sielle funksjoner som utføres av disse manuelle brytere vil fremgå av de elektriske skjemaer og den foregående beskrivelse av den normale automatiske drift.

Som tidligere forklart blir funksjonsvelgeren 322 på fig. 31 satt i sin nedre stilling for å energisere lederen 324 for hel automatisk operasjon. Noen av trykk-knappbryterne energiserer kretser fra denne leder for å utføre forskjellige enkelt-funksjoner, såsom f. eks. ved gjeninnføring av tråden, eller for fullførelse av en automatisk syklus etter avbrytelse av denne. Andre av trykk-knappbryterne energiserer kretser fra lederen 323 for individuell automatiske funksjoner, hvilket krever at funksjonsvelgeren 322 først blir satt i sin øvre stilling for manuell drift uten den fulle automatiske syklus.

Trykk-knappbryteren 332 starter tran-sportøren for å bevege kassen. Bryteren 337 er en syklusbryter som starter trådstramningen og fører føringsrammen nedad. Lukking av denne bryter resulterer i tvinning av en skjøt når funksjonsvelgeren 322 er i stilling for automatisk drift. Bryteren 347 er en trådstramningsbryter og bryteren 351 er en startbryter for tvinningen.

Trykk-knappbryteren 372 på fig. 31a kan betegnes som tilbakestillingsbryter nr.

1. Lukking av denne bryter påvirker kutteren og lukker griperen når funksjonsvelgeren 322 er innstilt for manuell drift. Bryteren 376 er betegnet som tilbakestillingsbryter nr. 2. Lukking av denne bryter åp-

ner griperen og hever trådføringsrammen for å frigjøre kassen for videre bevegelse av transportøren.

Bryteren 377 er en gjeninnføringsbry-ter for tråden. Lukking av denne bryter når funksjonsvelgeren 322 er i automatisk stilling fremfører tråden til stilling for sam-menbinding. Bryteren 391 er en trådma-tingsbryter som er virksom når funksjonsvelgeren 322 er i manuell stilling.

Det skal understrekes at maskinen har en enkelt griper og en enkel kutter, hvilket resulterer i betydelig forenkling av meka-nikse deler såvel som av styringssystemet sammenlignet med konvensjonelle ombin-dingsmakiner med to gripere og to kuttere. Den ende av tråden som gripes blir holdt i skjøten og det oppstår intet problem med å holde denne borte for å holde korte av-kuttede ender ute av mekanismen. De tilbaketrekkbare trådføringer på motstående sider av tvinnehjulet styrer tråden korrekt under fremføringsbevegelsen og trekkes så tilbake for å danne fritt rom for tvinning av den ønskede skjøtlengde. Hele bindehodet er forholdsvis enkelt og kompakt, og tillater bruk av et flertall føringsrammer og bindehoder side om side for samtidig påsetting av et flertall parallelle bånd hvis dette er ønsket.

Langsgående og horisontale ombindinger.

Beskrivelsen hittil har vært rettet mot maskinen på fig. 1 og 2 for påsetting av tverrgående vertikale tråder Wi og W« gjennom pallåpningene. En lignende maskin anbringer de langsgående tråder Wa og W4 bortsett fra at føringsbanens porter 70 ikke er nødvendige, hvorved føringsba-nen kan fortsette uavbrudt over den nedre side av rammen 20. Ombindingssyklusen starter på et annet stadium under proses-sen og kan utføres hurtigere fordi trådmatingen kan finne sted ved enden av ombindingssyklusen istedenfor ved begynnelsen. Kassen blir dreiet 90° etter å ha forlatt den på fig. 1 og 2 viste maskin, idet pallskinnene 10 er bredere enn mellom-rommet mellom rullene 17 slik at kassen kan føres til den annen maskin i tverrstil-ling på rulle-transportøren. I betraktning av den store likhet med den første maskin er den annen maskin som påsetter trådene W3 og W4 ikke spesielt illustrert.

Ombindingssyklusen for påsetting av en av trådene W3 eller W* starter med tråden som allerede er matet inn i førings-rammen 20 med sin ende festet i griperen. I Når kassen er plasert i buntåpningen i føringsrammen er den første operasjon å føre føringsrammen ned for å klemme bunten under bindehodet Matingsmotoren 26 starter i reversert retning på samme tidspunkt og trekker den forut tildannede tråd-sløyfe ut fra føringsbanen slik at på det tidspunkt da kassen er fastklemt av bindehodet er tråden blitt trukket ut av førings-banen og blir strammet omkring bunten eller kassen, slik tilfellet er under ombinding med den første maskin som er vist på fig. 40. Sluttstramningen, skjøting og kut-teprosessene blir så utført i rekkefølge slik som tidligere beskrevet, og føringsrammen 20 blir ved hjelp av sylindere 23 forskjøvet tilbake til sin øvre stilling, hvorved kassen blir frigjort for bevegelse videre for å motta en annen langsgående ombinding eller for bevegelse ut av maskinen slik som vist i forbindelse med fig. 30.

Under den oppadgående bevegelse av føringsrammen 20 og anbringelsen av den samme kasse eller av en annen kasse for ombinding i buntåpningen, drives matingsmotoren 26 i retning fremad for å innføre en ny lengde ombindingstråd i førings-banen. Så snart enden av den nye tråd når griperen G svinger den ettergivende baneseksjon 50 ut, hvorved trådmatingsbryteren LS-6 på fig. 3 blir påvirket. I dette tilfelle påvirker bryteren LS-6 bare griperen G for å feste den frie ende av tråden og maskinen blir stoppet med fullførelsen av dette arbeidstrinn for å være klar for neste ombindingssyklus. På denne måte blir trådinnmatingen utført under den tid som kreves for plasering av bunten, hvorved det blir mindre forsinkelse i buntens eller kassens bevegelse.

Den tredje maskin som anbringer den horisontale ombinding W5 på fig. 2a er illustrert på fig. 32 til 34. Rulletransportøren 200 er drevet av motoren 201. Da kassen ikke er blitt snudd etter å ha forlatt den annen maskin som anbringer trådene Ws og W4, er pallskinnene 10 parallelle med transportørrullene og kassen beveger seg på tvers i retning av pilene på fig. 32 og 34 Orienteringen av kassen er imidlertid uter betydning, da den kan føres til den tredjt maskin enten i lengderetningen eller i side-retningen.

Den tredje maskin omfatter en stasjo-nær ramme 202 med fire vertikale søyle: 203 som danner føringer for en vertikal bevegbar føringsramme 205. Føringsram men 205 ligner føringsrammen 20 på fig. : bortsett fra at den er anordnet i et hori sontalt plan og omfatter ikke porter 70. Føringsrammen er ved sine hjørner forsynt med parvise ruller 206 som er forsynt med spor og som ligger på motstående sider av søylene 203. Føringsrammen er opphengt ved hjelp av kjeder 211 og 212 som er lagt rundt skiver 213 og 214 til kjedehjul 215, 216. Endene av kjedene er forankret i disse kjedehjul slik at kjedehjulene vil ta opp kjedene på samme måte som heisetromler for å heve og senke føringsrammen. Kjedehjulene 215 og 216 er fastkilt på en aksel 217 som blir drevet av et kjedehjul 218 på den ene ende av akselen. Kjedehjulet 218 blir drevet ved hjelp av et kjedetrekk 219 fra motoren 220.

Når føringsrammen 205 er hevet til sin øvre stilling på fig. 33 og 34 går den klar av kassen B slik at denne kan passere under føringsrammen. Føringsrammen blir så senket til sin nedre stilling som er vist på disse figurer slik at den omgir kassen.

Det finner sted forskjellige bevegelser under anbringelsen av kassen for å motta den horisontale ombinding W3. Når kassen nærmer seg maskinen er føringsrammen 205 i sin øvre stilling. Motoren 201 blir styrt av en grensebryter på transportøren for å stoppe kassen på transportøren i et punkt omtrent ved eller under midtpunktet av føringsrammens åpning. Så blir førings-rammen senket til det ønskede nivå for ombindingsplanet, hvilket er angitt ved den nedre stilling av føringsrammen på fig. 33 og 34. Deretter blir kassen beveget fremad av motoren 201 inntil dens fremre side kommer i anlegg mot bindehodet 40 og stopperen 221.

Trådføringsrammen inneholder en forut tildannet trådsløyfe som en klar for en ombindingssyklus og denne syklus blir startet når forkanten av kassen berører bindehodet. Denne maskin utfører den samme syklus som den annen maskin, som påsetter trådene W3 og W4, dvs. at tråden blir trukket tilbake og ut av trådførings-banen, strammet rundt bunten, utførelse av en tvunnet trådskjøt og avkutting av skjøten fra tilførselstråden. Når kutteren har tilendebragt sin arbeidsoperasjon er denne syklus fullført, hvilket påvirker en bryter til momentant å reversere motoren 201 tilstrekkelig til å returnere kassen til sentrum av åpningen i føringsrammen 205.

Denne tilbakegående bevegelse av bunten

- trekker skjøten ut av tvinnehjulet og med-r fører at kassen og ombindingen går klar t av bindehodet. Føringsrammen 205 blir så - hevet av motoren 220 til sin øvre stilling 3 over kassens høyde og når den kommer i - denne stilling blir en bryter påvirket til å starte motoren 201 i retning fremad for å i føre kassen ut av maskinen. i

Mens disse siste bevegelser finner sted etter uttrekkingen av skjøten fra tvinne- 1 hjulet, blir matingsmotoren 26 energisert i i retning fremad for å innmate en ny tråd- ] lengde i trådføringsbanen. Når den fremre ende av den nye trådlengde når griperen blir trådens bevegelse stoppet og utsving- i ningen av den ettergivende føringsbane-seksjon 50 påvirker bryteren LS-6 på fig. 3 til å sette griperen G i virksomhet for å fastholde enden av tråden. Innmatings- og gripe-operasj onene er fullført før den neste kasse ankommer og bindehodet er i ro mens kassen er underveis.

Den horisontale ombindingsmaskin som er vist på fig. 32 til 34 er i stand til automatisk å anbringe et flertall horisontale bånd på kassen i forskjellige høyder hvis det er ønsket. Det første bånd blir om ønskelig plasert på det laveste nivå. Når så denne ombindingssyklus er fullført fører motoren 201 kassen tilbake til midtpunktet av føringsrammens åpning for å trekke skjøten ut fra tvinnehjulet. Så istedenfor å bevege seg opp for å frigjøre kassen blir føringsrammen 205 beveget opp til det neste ovenforliggende ombyggingsnivå og stopper i denne stilling. Fullførelse av denne bevegelse starter motoren 201 for å bevege kassen fremad til anlegg mot bindehodet på dette nye nivå og ombindingssyklusen blir gjentatt. Denne rekkefølge av arbeidstrinn kan gjentaes så ofte det er ønsket for å anbringe hvilket som helst antall horisontale bånd rundt kassen, det ene over det annet. Etter at det siste og øverste bånd så er blitt festet, føres føringsrammen 205 oppad for å gå klar av kassen og denne føres ut av maskinen slik som beskrevet ovenfor. Den frem og tilbakegående bevegelse av kassen, den opp og nedadgående bevegelse av føringsrammen 201 og ombindingssyklusen blir alle igangsatt etter en forutbestemt rekkefølge av grensebrytere i henhold til samme type styringssystem som vist på fig. 31 og 31a.

I noen tilfelle er det mer praktisk å heve kassen enn å bevege trådføringsram-men opp og ned for å oppnå det samme resultat.

Som tidligere forklart blir styringssystemet noe modifisert for den annen og tredje type maskin, som ikke har portene 70 og grensebryteren LS-7.1 disse maskiner blir fremmatings- og trommelmotorene reversert og trådføringene 115, 116 er tilbaketrukket ved begynnelsen av ombindingssyklusen. Deretter er virkemåten den samme som for den første maskin inntil føringsrammen heves ved slutten av tvinnemekanismens arbeidssyklus. I den annen og tredje maskintype utfører så en grensebryter som påvirkes av den oppadgående føringsramme samme funksjon som trans-portørens grensebrytere CLS-10 og CLS-11 for å starte trådmatingen og trommelmotoren i retning fremad og føre trådførin-gene 115 og 116 til virksom stilling. Den fullstendige arbeidssyklus ender ved full-fullførelsen av en trådinnmating, idet påvirkningen av grensebryteren LS-6 da bare lukker bryteren og stopper trådinnmatingen og trommelmotoren. På denne måte starter arbeidssyklusen her med straming og avsluttes med gjeninnføring av en ny tråd.

Claims (4)

1. Trådombindingsmaskin av den type som anvender en forut tildannet sløyfe, omfattende en trådføringsramme for å omslutte en bunt eller kasse som skal ombindes og danner en føringsbane for tråden, og en matningsanordning for frem-føring av tråden rundt føringsbanen, hvilken anordning er reversibel for å trekke tråden ut fra føringsrammen og stramme den omkring bunten, hvilken føringsramme omfatter et bindehode som har organer for skjøting og deretter avkutting av den skjøt-te tråd fra tilførselstråden, hvilke organer har form av trådkuttere, trådgripere og et tvinnehjul, karakterisert ved at det er anordnet en eneste trådkutter (C), et i og for seg kjent tvinnehjul (T) utformet med en sliss, og en eneste trådgriper (G), hvilke organer er plassert langs fø-ringsbanen i den nevnte rekkefølge i trådens innmatningsretning, og to tilbaketrekkbare trådføringer (115, 116) som er plassert på hver sin side av tvinnehjulet (T) hvorav den ene trådføring (116) er plassert mellom tvinnehjulet (T) og griperen (G), og den annen føring (115) mellom tvinnehjulet (T) og kutteren (C), for å bestemme tvinnelengden av en skjøt som tilformes av tvinnehiulet, ( T\ når trS.rl-

føringene (115, 116) er trukket tilbake.

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at trådgriperen (G) også har en stoppeinnretning (92) for den fremre ende av tråden (Wb) som er blitt frem-ført en gang rundt føringsbanen ved hjelp av matningsanordningen (25).

3. Maskin ifølge påstand 1 eller 2, ved hvilken det for fremføring av tråden rundt føringsbanen anvendes en motor som er reversibel for senere å bevirke en trekkraft på tråden, karakterisert ved en dobbeltvirkende sylinder (124) anordnet for manøvrering av trådføringene (115, 116), hvorunder energisering av motoren (26) i retning fremad påvirker sylinderen (124) til å plassere trådføringene (115, 116) i trådens bane, og reversert energisering av motoren (26) påvirker sylinderen slik at trådføringene trekkes tilbake.

4. Maskin ifølge påstand 3, karakterisert ved at motoren er en luftmotor (26), hvis lufttilførsel for fremad-henh. tilbakebevegelse tilføres sylinderen (124) for å plassere trådføringene (115, 116) i trådens bevegelsesbane, eller for å stille disse i tilbaketrukket stilling.