NO151460B

NO151460B - Fremgangsmaate og fremstilling av 2-fluorerte metylaminoacetonitriler.

Info

Publication number: NO151460B
Application number: NO812842A
Authority: NO
Inventors: Fritz Gerhart
Original assignee: Merrell Toraude & Co
Priority date: 1980-08-23
Filing date: 1981-08-21
Publication date: 1985-01-02
Also published as: DE3164179D1; GB2083031A; PH18010A; IE51512B1; ES504882A0; NO151460C; ES8305313A1; EP0046710B1; NO812842L; AU7443181A; AU542144B2; GB2083031B; CA1164479A; IE811926L; DK371981A; EP0046710A1; NZ198118A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører 2-fluorerte metylaminoacetonitriler som er nyttige mellomstoffer for fremstilling av farmasøytisk aktive forbindelser og spe-

sielt 2-fluorerte metylaminoeddiksyrederivater og tilveie-bringer en fremgangsmåte for fremstilling av nevnte mellomstof f er.

En rekke klasser av 2-fluorerte metylaminoeddiksyrederivater er blitt rapportert til å ha nyttig farmakologisk aktivitet spesielt når det dreier seg om enzymhemming (se f.eks. UK-patent nr. 2.001.309a, 2.001.626A, 2.001.960A

og 2.005.659A og europeisk patent nr. 0000034A).

Visse av de monofluormetylaminoeddiksyrederivater som er beskrevet i UK-patent nr. 2.005.6 59A kan frem-

stillet ved syrehydrolyse av korresponderende monofluormetyl-benzylketiminmagnesiumhalogenid, omdannelse av det resulterende keton til det korresponderende aminoacetonitril ved en Strecker-reaksjon under anvendelse av natrium-

cyanid og et ammoniumsalt såsom ammoniumklorid, og hydro-

lyse av aminonitrilet til det korresponderende aminoeddik-syrederivat.

Overraskende er det påvist at nevnte monofluor-metylaminoacetonitriler kan fremstilles direkte fra mono-fluormetylbenzylketiminmagnesiumhalogenider ved behandling med hydrogencyanid eller med et alkalimetallcyanid eller ammoniumcyanid og en protonkilde. Reaksjonen er ny og videre har den også anvendelse for fremstilling av andre 2-fluorerte metylaminoacetonitriler.

Fluorerte metylketimin-magnesiumhalogenider behandles med et cyanid i nærvær av en protonkilde for å frem-bringe 2-fluorerte metylaminoacetonitriler. Protonkilden og cyanid kan begge tilveiebringes av hydrogencyanid. Eventuelt kan reaksjonen utføres under anvendelse av et alkali-metallcyanid eller ammoniumcyanid og en protonkilde, men det kreves omhu for å kontrollere surheten for å hindre dannelsen av det korresponderende keton.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for fremstilling av et 2-fluorert metylamininacetonitril med følgende generelle formel: hvor R er en alkyl- eller alkenylgruppe som eventuelt kan være substituert med alkoksy, fenylalkoksy, alkenyloksy, fenyl, alkoksyfenyl eller benzyloksyfenyl, og p er 1 eller 2, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at man behandler et ketiminmagnesiumhalogenid med den generelle formel:

hvor R og p er som definert ovenfor, og Z er brom, klor eller jod, med hydrogencyanid eller et alkali-metallcyanid eller ammoniumcyanid og en protonkilde, i et vandig medium.

Fremgangsmåten krever en cyanidek<y>ivalent og to ekvivalenter av protonkilden. Hydrogencyanid selv kan tjene både som protonkilde og cyanidkilde forutsatt at to ekvivalenter benyttes. Eventuelt kan cyanidkilden være et alkalimetallcyanid (såsom natriumcyanid eller kaliumcyanid), eller ammoniumcyanid, og protonkilden kan være en hvilken som helst organisk eller uorganisk forbindelse med tilstrekke-

lig surhet til å danne imin fra ketiminmagnesiumhalogenid. Svake syrer såsom et vannoppløselig ammoniumsalt av en

sterk syre er en foretrukket protonkilde. Ammoniumklorid er spesielt foretrukket. Selv om sterke organiske eller uorganiske syrer kan benyttes som protonkilde, må man vise omhu ved kontroll av mengden syre for å hindre eller be-grense ketondannelse som skriver seg fra syrehydrolyse av imin. Svake syrer er foretrukket siden hydrolyse av imin til det korresponderende keton ikke finner sted i vesent-

lig grad og et overskudd av svak syre kan benyttes.

Reaksjonsmediet kan være et hvilket som helst protisk eller aprotisk inert oppløsningsmiddel eller en blanding av slike oppløsningsmidler. Ved "inert oppløsnings-middel" mener man et oppløsningsmiddel som er istand til i vesentlig grad å oppløse reaktantene og som ikke er ugun-stig for dannelsen av det ønskede produkt. Et vandig medi-

um er foretrukket. Ved "vandig medium" mener man enten vann som stort sett er uten andre oppløsningsmidler eller vann i nærvær av andre forenlige blandbare eller ikke-blandbare oppløsningsmidler. Et passende protisk oppløsningsmid-del kan også virke som protonkilde.

Prosessen utføres fortrinnsvis ved en temperatur som går fra 0°C til værelsestemperatur og med en reaksjonstid på fra 30 minutter til ca. 1 time. Temperatur og tid er ikke kritisk. Andre temperaturer og tidsrom kan benyttes avhengig av de spesielle reaktanter og/eller media som benyttes. Valg av optimale reaksjonsbetingelser og reaksjons-medium ligger innenfor det som allerede er kjent.

Ketiminsaltet kan være et bromid, klorid eller jodid, men kloridet og, spesielt, bromider er foretrukket. Under hensyntagen til de klasser av farmakologisk aktive 2-fluorerte metylaminoeddiksyrederivater som er nevnt tid-ligere, er det foretrukket av den 2-fluorerte metylgruppe i ketiminsaltet er 2-monofluormetyl- eller 2-difluormetyl-gruppen.

Den organiske gruppen kan f.eks. være en alkyl-eller alkenylgruppe eventuelt substituert med substituenter som er inerte under reaksjonsbetingelsene. Eksempler på slike substituenter er alkoksy-, f.eks. metoksy-, fenylalkoksy-, f.eks. benzyloksy-, dif enylmetoksy- og trifenylmetoksy-, alkenyloksy-, f.eks. allyloksy-, fenyl-, alkoksyfenyl- og benzyloksyfenyl-, f.eks. de alkoksyfenyl- og ben-zyloksygrupper som er angitt i UK-patent nr. 2.005.659A eller europeisk patent nr. 0000034.

R i formel I kan være:

R-L er hydrogen, metoksy, benzyloksy, dif enylmetoksy,

trifenylmetoksy, eller allyloksy,

R2 er metyl, benzyl, difenylmetyl, trifenylmetyl eller

allyl og hvor

R3 er en substituert fenylgruppe med formelen:

hvor R4 er C^-Cg-alkyl, R5 er benzyl og Rg er hydrogen eller metyl, med det forbehold at når R er R^C^-og R3 er

kan ikke p være 2.

Man antar at prosessen går via dannelsen av det korresponderende imin med formelen:

hvor R og p har den betydning som er definert ovenfor.

Iminet (III) kan deretter danne det korresponderende immonium-ion som deretter reagerer med cyanidionet, eller det kan legge seg til hydrogencyanid direkte. Uansett hva den nøy-aktige mekanisme er, kan totalprosessen gis på følgende måte:

Ketiminmagnesiumhalogenidene med formel II kan fremstilles ved omsetning av en Grignard-reagens med formelen:

hvor R og Z har den betydning som er definert foran, med fluoracetonitril (CH2FCN). eller difluoracetnonitril (CHF2CN) . Grignard-reagensen (IV) kan fremstilles på kjent måte fra det korresponderende organohalogenid (R-Z) ved omsetning med magnesium. Reaksjonen av Grignard-reagensen med fluoracetonitril eller difluoracetonitril utføres på konvensjonell måte i et aprotisk oppløsningsmiddel (f.eks. tetrahydrofuran eller dietyleter) ved en temperatur på fra -20 til -70°C og fortrinnsvis fra -20 til -40°C. En reaksjonstid på fra 10 minutter til 12 timer (fortrinnsvis fra 10 minutter til 1 time) benyttes.

Ketiminmagnesiumhalogenidet som dannes ved reaksjon av Gr ignard-reagensen med f luoracetonitr il. eller difluoracetonitril behøver ikke isoleres fra reaksjonsblandingen. Hensiktsmessig kan reaksjonsblandingen som inneholder ketimi'nmagnesiumhalogenid tilsettes direkte til reaksjonsmediet som benyttes for fremstilling av aminonitril.

Når man benytter denne fremgangsmåte, vil det oppløsnings-middel som benyttes for å fremstille ketiminmagnesiumhalogenid uansett art tilføres det medium som benyttes for fremstilling av aminonitril. En foretrukket fremgangsmåte er å fremstille ketiminmagnesiumhalogenid i tetrahydrofuran (THF) og å tilsette reaksjonsblandingen som dannes direkte til en vannoppløsning av hydrogencyanid eller til en sur vann-oppløsning av et alkalimetallcyanid eller ammoniumcyanid. Bruken av ammoniumklorid som syre er spesielt foretrukket. Når man benytter denne fremgangsmåten, er det foretrukket

å benytte et vannblandbart oppløsningsmiddel (f.eks. tetrahydrofuran) for fremstilling av ketiminmagnesiumhalogenid; men ikke-blandbare oppløsningsmidler som dietyleter kan også benyttes. Når difluoracetonitril benyttes som reaktant for dannelse av ketiminmagnesiumhalogenid fra en benzylisk Gr ignard-reagens (f.eks. R^C^MgX) , kan en blanding av det ønskede ketiminsalt og et ketiminsaltsideprodukt (dannet

ved ortoangrep av nitrilet på benzenringen) ble fremstilt. Det ønskede aminonitril kan renses ved kjente fremgangsmåter såsom kromatografi.

Organo-halogenidene (R-Z) som benyttes for fremstilling av Grignard-reagensene (RMgZ) er enten kjente forbindelser eller kan fremstilles på i og for seg kjente måter fra kjente utgangsmaterialer.

Uttrykket "alkyl" betyr når det benyttes her et hydrokarbonradikal med forgrenet eller rett kjede. Eksempler på C-^-Cg-alkylgrupper er metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, i-butyl, t-butyl, n-pentyl, n-heksyl, n-heptyl og n-oktyl. Metyl er foretrukket.

De fluorerte aminonitriler med formel (I) er nyttige som mellomstoffer for fremstilling av forskjellige farmakologisk eller biologisk aktive fluorerte aminosyre-produkter: de fluorerte trans-dehydro-ornitinderivater med formel (V):

hvor p er 1 eller 2.

Når R i formel (I) er R2OCH2CH2CH2-, er produktene de fluorerte orni tinderivatene med formel (VI):

hvor p er 1 eller 2.

Når R i formel (I) er -CH2R3, er produktene de fluorerte 2-amino-3-(substituerte)fenylpropionsyrederivater med formel (VII):

hvor R7 er hydrogen eller C-^-Cg-alkyl, p er 1 eller 2 og X er en substituert fenylgruppe med formelen: forutsatt at når X er

kan ikke p være 2.

Når R i formel (I) er R2OCH2CH2CH2CH2~, er produktene de fluorerte lysinderivater med formel (VIII):

hvor p er 1 eller 2. de fluorerte Y-metylenornitinderivater med formel (IX):

hvor p er 1 eller 2,

eller de fluorerte y-oksoorinitinderivater med formel (X)

hvor p er 1 eller 2,

eller de fluorerte histidinderivater med formel (XI):

hvor p er 1 eller 2. Når R i formel (I) er er produktene de fluorerte p-metylenornitinderivater med formelen (XII):

hvor p er 1 eller 2,

eller de 3-oksofluorerte ornitinderivater med formel (XIII):

hvor p er 1 eller 2.

Når R i formel (I) er CH2=CH-CH2-, er produktene de fluorinerte Y-oksoorinitinderivater med formel (X) eller histidinderivatene med formel (XI) hvor p er 1 eller 2.

De fluorerte trans-dehydroornitinderivatene med formel (V) kan fremstilles under anvendelse av kjente fremgangsmåter ifølge reaksjonsskjema (skjema A) som gjengitt

I skjema A er hydrogen, p er 1 eller 2, NZ er trifluoracetamidogruppen eller ftalimidogruppen eller en annen passende beskyttelsesgruppe for et primært amin og YN er heksametylentetrammoniumgruppen eller ftalimidogruppen.

I det første trinn i skjema A, behandles det fluorerte aminonitril-mellomstoff (1) med trifluoreddiksyreanhyd-rid eller ftaloyldiklorid og danner det N-beskyttede aminonitril (2) som deretter underkastes allylisk bromering med N-bromsuccinimid i nærvær av benzoylperoksyd for å fremstille brom-N-beskyttet aminonitril (3). Behandling av (3) med heksametylentetramin eller et alkalimetallftalimid gor det korresponderende N,N'-dibeskyttede diaminonitrilderivat (4) som oppvarmes med konsentrert saltsyre ved 100°C for samtidig å hydrolysere nitrilgruppen og fjerne aminobeskyttelsesgruppene slik at det endelige produkt (V) fremstår.

Produktene med formel (VI) kan fremstilles ved kjente fremgangsmåter ifølge reaksjonsskjemaet (skjema B) gjengitt nedenunder:

I skjema B har R2 og p den samme betydning som foran og PhtN og NPht betyr ftalimidogruppen som har følgen-de strukturelle formel

I det første trinn i skjema, B, behandles det fluorerte aminonitril-mellomstoff (6) med ftaloyldiklorid og danner det N-beskyttede aminonitril (7). Alkoksygruppen (0R2) av det N-beskyttede aminonitril-mellomstoff (7) er-stattes deretter av jod på i og for seg kjent måte. Ved én fremgangsmåte, behandles mellomstoffet (7) med tre ekvivalenter trimetylsilyljodid (TMSI) som gir jodmellomstoffet (8) direkte. Ved en annen fremgangsmåte, behandles mellomstoffet (7) med to ekvivalenter TMSI og vann og under disse betingelser avspaltes alkoksygruppen av mellomstoffet (7) til den korresponderende frie hydroksygruppe. hydroksymellom-stoffet som dannes på denne måten behandles deretter med metansulfonylklorid og gir det korresponderende metansul-fonyloksymellomstoff som ved behandling med natriumjodid gir jodmellomstoffet (8). Bedhandling av jodmellomstoffet (8) med et alkalimetallftalimid gir det N,N'-dibeskyttede diaminonitril (9) som oppvarmes med konsentrert mineralsyre (f.eks. saltsyre) for samtidig å hydrolysere nitrilgruppen og fjerne N-beskyttelsesgruppene slik at man får sluttpro-duktet (VI) .

Fremgangsmåten i skjema B kan benyttes for å fremstille de fluorerte lysinderivater med formel (VIII) eller de fluorerte 3-metylenornitinderivater med formel (XII)

hvor man som utgangsmateriale for reaksjonssekvensen benytter de fluorerte aminonitriler med formelen (10) og (11):

hvor R_ og p har samme betydning som foran.

En modifikasjon av fremgangsmåten gjengitt i skjema B kan benyttes for å fremstille de fluorerte trans-dehydroornitinderivater med formel (V) eller Y-metylenderi-vatene med formel (IX) fra de respektive fluorerte amino-nitrilmaterialer med formel (12) og (13):

hvor R-j^ er metoksy, benzyloksy, dif enylmetoksy, trifenyl-oksy eller allyloksy, og p er 1 eller 2. R^ er fortrinnsvis metoksy. I denne modifikasjonen vil man i stedet for å behandle det N-beskyttede aminonitril med TMSI, behandle det N-beskyttede aminonitril med bortribromid slik at man får fremstilt det korresponderende brommellomstoff. Brom-mellomstoffet benyttes deretter istedenfor jodmellomstoffet i reaksjonssekvensen ifølge skjema B for å fremstille det N,N<1->dibeskyttede diaminonitril som endelig hydrolyseres til det ønskede produkt med formel (V) eller (IX).

De fluorerte Y-oksoornitinderivatene med formel (X) kan fremstilles på kjent måte ifølge reaksjonsskjemaet (skjema C) gjengitt nedenunder:

I skjema C, har PhtN, NPht og p samme betydning som i skjema B.

I det første trinn i skjema C, behandles det fluorerte aminonitril (14) med ftaloyldiklorid for å fremstille det N-beskyttede aminonitril (15). Det N-beskyttede aminonitril (15) bromeres deretter med N-bromsuccinimid i nærvær av benzoylperoksyd for å fremstille det korresponderende brom-N-beskyttede aminonitril (16)• Behandling med kaliumftalimid gir det N,N'-dibeskyttede diaminonitril (17) som oksyderes med ozon for å gi Y-oksomellomstoffet (18). Behandling av dette mellomstoff med konsentrert saltsyre ved 100°C fjerner både aminobeskyttelsesgruppene og hydroly-serer nitrilfunksjonen slik at man får det ønskede fluorerte Y-oksoornitinderivat (X).

De fluorerte Y-oksoornitrinderivater med formel (X) kan også fremstilles ved reaksjonssekvensen (skjema D) vist nedenunder:

I skjema D, har PhtN, NPht og p den samme betydning som i skjema B.

I det første trinn i skjema D, underkastes det fluorerte aminonitril (19) syrehydrolyse for å fremstille den korresponderende fluorerte aminosyre (20) som deretter esterifiseres til aminosyreesteren (21). Behandling av esteren (21) med ftaloyldiklorid gir den N-beskyttede aminosyreester (22). Reaksjon av den N-beskyttede aminosyreester (22) med kaliumpermanganat oksyderer dobbeltbindingen og den N-beskyttede aminodisyrehalvester (23) som omdannes til det korresponderende syreklorid (24) under anvendelse av tionylklorid. Omsetning av syrekloridet (24) med diazometan gir det korresponderende diazoketon (25) som ved reaksjon med hydrogenbromid gir den korresponderende N-beskyttede 6-brom-Y-oksoaminosyreester (26) . Omsetning av dette mellomstof f med kaliumftalimid danner den N,N<1->dibeskyttede f-oksoornitinester (27). Behandling av esteren (27) med saltsyre ved 100°C fjerner aminobeskyttelsesgruppene og hydro-lyserer esterfunksjonen og gir det ønskede fluorerte y-okso-ornitinderivatet (X).

Som det vil være åpenbart for de som kjenner de foreliggende teknikker, kan de første to trinn i reaksjonssekvensen i skjema D utelates. Under den etterfølgende reaksjonssekvensen, forblir nitrilfunksjonen intakt opp til sluttrinnet hvor den (snarere enn esterfunksjonen) hydrolyseres for å fremstille karboksylsyrefunksjonen.

De fluorerte y-ketoornitinderivater med formel

(X) kan omdannes til det fluorerte histidinderivat med formel (XI) i to trinn. Det første trinn medfører omsetning med kaliumtiocyanat for å danne imidizol (28)

hvor p har den samme betydning som foran.

I det annet trinn behandles imidazol (28) med et treverdig jernklorid som fjerner -SH-gruppen slik at man får det ønskede produkt (XI).

Produktene med formelen (VII) hvor R? er hydrogen, kan generelt fremstilles på i og for seg kjent måte ved direkte syrehydrolyse av aminonitrilmellomstoffet med formel (I) hvor R er gruppen R^Ct^-. Aminonitrilmellomstoffet kan hydrolyseres i ett trinn eller trinnvis for å fremstille det korresponderende aminosyreprodukt. I en éntrinnspro-sess kan hydrolysen utføres under anvendelse av konsentrert syre såsom hydrogenbromid ved 80°C - 125°C ved ca. 0,5 - 24 timer og under disse betingelser vil hydrolyse av nitrilfunksjonen også være ledsaget av avspaltning av alkoksygrup-pene som er tilstede i fenylringen. I en trinnvis prosess behandles aminonitrilmellomstoffet med en lavere alkohol (f.eks. metanol eller etanol) mettet med vannfri hydrogenklorid i fra 1-24 timer, fortrinnsvis 10 timer, ved fra 0 - 50°C, fortrinnsvis 25°C, for å fremstille det korresponderende aminisyreamid som deretter kan hydrolyseres til aminosyren ved behandling med 50% vandig svovelsyre i 2-6 timer ved 60-100°C og fortrinnsvis 95°C.

Overskudd av svovelsyre må fjernes. Etter dannelsen av aminosyren kan alkoksygruppen fjernes ved behandling med konsentrert hydrobromsyre under oppvarming (som beskrevet foran) til det endelige produkt.

Det vil være åpenbart at når det er ønsket å fremstille et produkt med formel (VII) hvor fenyldelen inneholder en alkoksygruppe og en hydroksygruppe, må et mellomstof f1 med formel (I) hvor R er:

hvor R4 er C^-Cg-alkyl og R5 er benzyl eller trimetylsilyl, benyttes siden benzyloksy- eller trimetylsilyloksygruppen (0R5) kan avspaltes selektivt i nærvær av alkoksygruppen (0R4). Når man benytter denne fremgangsmåten,hydrolyseres nitrilgruppen og benzyl- eller trimetylsilylgruppen avspaltes under betingelser som ikke påvirker alkoksygruppen (0R4). Betingelsene for å utføre slike selektive transformasjoner er i og for seg kjent.

Når det er ønskelig å fremstille en forbindelse med formel (VII) hvor R? er C^-Cg-alkyl, kan den korresponderende karboksylsyre (R^ er hydrogen) esterifiseres ved kjente fremgangsmåter såsom behandling av syren med en alka-nol mettet med hydrogenklorid. Metylestere er foretrukket.

De fluorerte ornitinderivater med formelen (VI), de fluorerte lysinderivater med formel (VIII), de fluorerte trans-dehydroornitinderivater med formel (V), de fluorerte (5-oksoornitinderivater med formel (XIII) , de fluorerte 3-ornitinderivater med formel (XII), de fluorerte Y-oksoorni-tinderiyater med formel (X), de fluorerte Y-metylenornitinderivater med formel (IX) og de fluorerte 6-alkylornitin-derivater med formel (XlVa) og (XlVb) gir irreversibel hemning av ornitindekarboksylaseenzymet (ODC) in vivo, og kan benyttes systematisk for å redusere putresin-, spermidin-og/eller sperminkonsentrasjoner i celler som er utsatt for rask vekst eller utbredelse. Siden putresin-, spermidin-og/eller sperminkonsentrasjonene reduseres, gir tilførsel av en forbindelse med formlene (V), (VI), (VIII), (IX), (X), (XII) eller (XIII), en fremgangsmåte for å

kontrollere uønsket cellevekst eller utbredelse i pattedyr.

Forbindelsene er nyttige farmakologiske midler for behandling av slike sykdommer eller tilstander som er kjent til å være karakterisert av rask cellevekst eller utvidelse for-bundet med høy ODC-aktivitet. Spesielt er forbindelsene nyttige systematisk for kontroll av vekst av svulstvev i pattedyr og for å kontrollere veksten av patogene parasi- . tiske protozoer i infiserte husdyr eller hos mennesker. Forbindelsene kan også benyttés for å studere nærvær og fysiologisk virkning av ODC-hemning i biologiske systemer og forholdet til patologiske prosesser.

Forbindelsene med formel (VII) gir irreversibel hemning av AADC-enzym in vivo og er, spesielt nyttige for behandling av Parkinson's syndrom når det tilføres sammen med eksogen dopa og L-dopa. Samtilførsel av forbindelsen med formel (VII) med L-dopa forsterker virkningen av L-dopa og gir en effektiv terapi for Parkinson's sykdom under anvendelse av vesentlig lavere doser av L-dopa noe som fører til en reduksjon av bivirkningene. Forbindelsene med formel (VII) forsterker L-dopa ved å hindre dets perifere de-karboksylering til dopamin og øker derved den sirkulerende mengde av eksogen L-dopa som er tilgjengelig for absorbsjon i hjernen med etterfølgende omdanning der til dopamin.

Forbindelsene med formel (XI) gir irreversibel hemning av histidindekarboksylase in vivo og kan benyttes generelt for å blokkere histaminbiosyntese i pattedyr. Forbindelsene med formel (XI) er nyttige farmakologiske midler for å redusere konsentrasjonene av histamin i pattedyr og for behandling av sykdommer eller tilstander som er karakterisert med for høye histaminnivåer. F.eks. kan forbindelsene benyttes for å behandle allergiske tilstander og hypersekretoriske tilstander i magen. Forbindelser med formel (XI) er beskrevet i belgisk patent nr. 869.332.

Foretrukne eksempler på fluorerte aminonitriler med formel (I) som kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er: 2-fluormetyl-2-amino-5-metoksy-pentannitril, 2-difluormetyl-2-amino-5-metoksy-pentannitril, 2-fluormetyl-2-amino-5-benzyloksy-pentannitril, 2-difluormetyl-2-amino-5-benzyloksy-pentannitril, 2-fluormetyl-2-amino-3-(E)-pentennitril,

2-difluormetyl-2-amino-3-(E)-pentennitril, 2-fluormetyl-2-amino-5-metoksy-3-(E)-pentennitril, 2-difluormetyl-2-amino-5-metoksy-3-(E)-pentennitril, .2-fluormetyl-2-amino-6-metoksyheksannitril, 2-difluormetyl-2-amino-6-metoksyheksannitril, 2-fluormetyl-2-amino-6-benzyloksyheksannitril, 2-difluormetyl-2-amino-6-benzyloksyheksannitril, 2-fluormetyl-2-amino-4-mety1-4-pentennitril, 2-fluormetyl-2-amino-4-metoksymetyl-4-pentennitril, 2-difluormetyl-2-amino-4-metoksymety1-4-pentennitril, 2-fluormetyl-2-amino-4-pentennitril,

2-difluormety1-2-amino-4-pentenn itr il,

2-fluormetyl-2-amino-5-heksennitril,

2-diffuormetyl-2-amino-5-heksennitril,

2-fluormetyl-2-amino-3-metoksyetyl-3-butennitril, 2-difluormetyl-2-amino-3-metoksyetyl-3-butennitril, 2-fluormetyl-2-amino-3-benzyloksyetyl-3-butennitril, 2-difluormetyl-2-amino-3-benzyloksyetyl-3-butennitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)propionitril, 2-amino-2-difluormetyl-3-(3,4-dimetoksyfenyl)-propionitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(2,3-dimetoksyfenyl)propionitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(2,5-dimetoksyfenyl)propionitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(4-metoksyfenyl)propionitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(3-metoksyfenyl)propionitril, 2-amino-2-fluormetyl-3-(2-metoksyfenyl)propionitril.

Oppfinnelsen illustreres ved følgende eksempler for fremstilling av mellomstof f er med formel (I), og produkter fra disse. Alle NMR-målinger er gitt på deltaskala (dvs.tetrametylsilan = 0).

I de nedenstående eksempler angår eksempel IA, 2A, 3B, 4C, 5A, 6A, 7A, 8B, 9C, 10, 11A, 12A og 14A fremstilling av forbindelser (I) ifølge oppfinnelsen, mens de øvrige eksempeldeler angår dels fremstilling av utgangsforbindelser for oppnåelse av forbindelser (I) og dels anvendelse av slike forbindelser for fremstilling av terapeutisk virksomme slutt-produkter.

Eksempel 1

2-fluormetyl-2,5-diamino-3-(E)-penten-l-syre, monohydroklorid ( dvs. a- fluormetyl- p- dehydroornitin

A) 2- fluormetyl- 2- amino- 3- pentennitril ( cis/ trans)

Under en nitrogenatmosfære,fremstilles propenyl-magnesiumbromid fra magnesiumspon (9,8 g, 400 mmol), frisk destillert 1-brom-l-propen (24,2 g, 200 mmol) og 200 ml tørr tetrahydrofuran. Etter fjerning av Grignard-oppløsningen fra overskudd av magnesium og avkjøling til -40°C, tilsettes fluoracetonitril (11,8 g, 200 mmol) i tetrahydrofuran (70 ml) i løpet av 15 minutter. Reaksjonsblandingen helles over i en oppløsning av natriumcyanid (40 g) og ammoniumklorid

(59 g) i vann (4 00 ml) og holdes 1 time ved værelsestemperatur. Etter metning med natrriumklorid fraskilles tetrahydro-furanlaget og fordampes under redusert trykk. Resten opp-løses i dietyleter, vaskes med vann, tørkes med natriumsulfat og fordampes og gir urenset 2-fluormetyl-2-amino-3-pentennitril (1:1 cis/trans-blanding, 21,5 g) som en mørkfarget olje som benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing. NMR (CDC13): cis: <*>)1,97 (3H, d av smal d, J=7Hz, Jallyl~ 2<H>z), 2,20

(-NH2, bred s), 4,32 (2H, d av AB, JAB=8,5Hz, JH_F=46-Hz), 5,12 (1H, senter av A del av ABX3, JAB=12Hz, ytterligere allylkopling), 5,82 (1H, senter av B del

av ABX3, 2q, JAB=12Hz, JBX=7Hz).

trans: <*>)1,77 (3H, d av smal d, J=7Hz, Jallyl~ 1Hz), 2,20

(-NH2, bred s), 4,25 (2H, d, JHp=46Hz), 5,27 (1H, senter av A del av ABX^, JAB=15Hz, ytterligere allylkopling) , 6,13 (1H, senter av B del av ABX3, 2q, JAB=15HZ' JBX=7HZ)'

Tilskrivning av signalene er mulig ved delvis separasjon av isomerene ved væske-væskeseparasjon (vann/dietyleter).

B) 2- fluormety1- 2- trifluoracetamido- 3- pentennitril

2-fluormetyl-2-aminor3-pentennitril (21,5 g, 168 mmol) fremstilt som i trinn A ovenfor oppløses i metylen-

klorid (300 ml) og avkjøles til -30°C og behandles med tri-fluoreddiksyreanhydrid (34,8 g, 166.mmol). Blandingen får oppvarmes til værelsestemperatur over natten og oppløsnings-midlet fjernes under redusert trykk. Oppløsning av resten i etylacetat, vasking med vann, tørking med natriumsulfat og fordampning gir en mørk olje (35 g). Tynnsjiktkromatografi (TLC) (etylacetat/petroleter 40:60) angir to hovedflekker med Rf 0,65 og 0,60 som henholdsvis korresponderer til cis- og trans-isomerene av 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-3-pentennitril.

Rask kromatografi og oppsamling av fraksjonene

som korresponderer til disse Rf-verdier ga 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-3-pentennitril (1:1 cis/trans-blanding, 23,5 g) som en svakt gul olje.

NMR (CDC13):

cis:<**> 1,93 (3H, d, J=7Hz, liten allylkopling), 4,68 (2H,

d, JH_F=46 Hz), 5,37 (1H, senter av A del av ABX3, <J>AB<=>12Hz, ytterligere allylkopling), 6,00 (1H, senter av B del av ABX,, 2q, J.=12Hz, JD=7Hz) ,

-j Jad da

7,6 (NH, bred s).

trans:<**> 1,82 (3H, d, J=7Hz, liten allylkopling), 4,62 (2H,

d, JH_F=46Hz), 5,40 (1H, senter av A del av ABX3, JAB=15Hz, ytterligere allylkopling), 6,27 (1H, senter av B del av ABX3, 2q, JAB=15Hz, Jgx=7Hz), 7,6 (NH, bred s).

<**> En mindre mengde cis/trans-blanding finnes delvis i de isomere ved kromatografi.

C) 2- fluormetyl- 2- trifluoracetamido- 5- brom- 3-( E)- pentennitril

En blanding avr 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-3-pentennitril (23,5 g, 105 mmol) fremstilt som i trinn B over, N-bromsuccinimid (19 g, 107 mmol), karbontetraklorid (160 ml) og benzoylperoksyd bestråles og oppvarmes under tilbakeløp ved hjelp av en 325 W lampe i 30 minutter. I løpet av denne tiden fraskilles succinimid sammen med en olje som begge samles opp ved filtrering på frittert glass. Oppløsning i kloroform, fjerning av succinimid ved filtrering og fordampning gir urenset 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-5-brom-3-(E)-pentennitril (31 g) som en brun olje som benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

NMR (CDC13: 2,75 (succinimid), 3,97 (2H, d, J=7Hz), 4,68

(2H, d, Ju =46Hz), 5,73 (1H senter av A del av n—r

ABX_, J,=15Hz), 6,43 (1H, senter av B del av

£. Ad

A<BX>2, 2t, JAB=15Hz, JBX=7Hz), 7,75 (NH, bred s). D) 2-fluormety1-2-trifluoracetamido-5-heksametylentetrammo-nium- 3- ( E) - pentennitrilbromid

Til en oppløsning av 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-5-brom-3-(E)-pentennitril (15,0 g, 49,5 mmol) fremstilt som i trinn C ovenfor i kloroform (40 ml) tilsettes heksametylentetramin (6,93 g, 49,5 mmol) i 80 ml kloroform. En brun olje utskilles som størkner ved henstand over natten. Det urensede produkt (14,7 g) rekrystalliseres ved opp-løsning i varm metanol, og tilsats av to ganger volumet av kloroform noe som gir det rene 2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-5-heksametylentetrammonium-3-(E)-pentennitrilbromid (11,3 g) som tunge fargeløse krystaller som inneholder 1

o

mol kloroform, smeltepunkt 147 C.

NMR (CD3OD): 3,50 (2H, bred d, J=h-7Hz), 4,43 (6H, s), 4,63

2H, d, JH_F=76Hz), 4,95 (6H, s), 6,07 (2H, m),

7,58 (1H, CHC13, s).

Analyse for C15<H>20BrCl3F4NgO

Beregnet: C 32,02 H 3,58 N 14,94 Funnet: C 32,00 H 3,51 N 15,30

E) 2- fluormetyl- 2, 5- diamino- 3-( E)- penten- l- syre

2-fluormetyl-2-trifluoracetamido-5-heksametylen-tetrammonium-3-(E)-pentennitrilbromid (5,62 g, 10 mmol) fremstilt som i trinn D ovenfor oppløses i konsentrert saltsyre (100 ml) og fordampes til tørrhet ved 35°C under redusert trykk. Denne operasjonen gjentas to ganger til. Resten oppvarmes med konsentrert saltsyre (100 ml) ved 100°C over natten (16 timer) mens en langsom nitrogenstrøm føres gjennom oppløsningen. Etter fordampning av den mørkfargede reaksjonsblandingen under redusert trykk og tørking i flere timer med en oljepumpe, oppløses resten i tørr etanol (50 ml), ammoniumklorid fjernes ved filtrering og propylenoksyd

(1,8 g) tilsettes for å utfelle det urensede monhydroklorid. Etter henstand ved 5°C over natten, samles en brun hydro-skopisk utelling opp på frittert glass, vaskes med en liten mengde tørr etanol, oppløses i vann og behandles med trekull ved 40 - 50°C i 2 timer. Fordampning av det fargeløse filtrat gir et hvitt fast stoff som rekrystalliseres og gir rent 2-fluormety1-2,5-diamino-3-(E)-penten-l-syre, monohydroklorid (7 30 mg) som fargeløse krystaller med smeltepunkt 17 6°C (dekomponering).

NMR (D20/DC1): 3,83 (2H, bred d), 4,87 (1H senter av A del av ABX, JAB=llHz, JAX=JH_F<=4>7Hz), 5,23 (1H, senter av B del av ABX, J,. =llHz, Jn=Ju =

ArJ da ri—r 45Hz), 6,18 (2H, m).

Analyse for CgH12ClFN202

Beregnet: C 36,28 H 6,09 N 14,10 Funnet: C 36,10 H 5,88 N 13,85 Eksempel 2

5- fluormetyl- 2, 5- diaminovalerinsyre ( a- fluormetylornitin)

A. 2- fluormetyl- 2- amino- 5- metoksy- valeronitril

Under en nitrogenatmosfære fremstilles 3-metoksy-propylmagnesiumklorid fra 3-metoksy-l-klorpropan (5,43 g,

50 mmol, fremstilt ifølge Haworth og Perkin, Chem. Zentral-blatt II 1271 (1912) og magnesiumspon (1,22 g, 50 mmol) i tørr THF (50 ml). Blandingen oppvarmes under tilbakeløp i 3 timer og avkjøles deretter til -30°C og en oppløsning av fluoracetonitril (2,95 g, 50 mmol) i THF (30 ml) tilsettes i løpet av 20 minutter. Etter at blandingen var holdt ved -30°C i en halv time til, tilsettes en oppløsning av natriumcyanid (4,9 g, 100 mmol) og ammoniumklorid (8,09 g, 150 mmol) i vann (100 ml), på forhånd avkjølt til 0°C, og blandingen omrøres i 3/4 time ved værelsestemperatur. Etter metning med natriumklorid fraskilles THF-laget og vannfasen ekstraheres to ganger med eter. Etter tørking (Na2S04) fordampes de sammensatte organiske ekstrakter og dette gir 2-fluormetyl-2-amino-5-metoksyvaleronitril (4,0 g) som en brun olje. NMR (CDC13) 6: 1,77 (4H, m), 2,10 (bred s, NH2), 3,3o (3H,

s), 3,40 (2H, t), 4,32 (2H, ABX, JAB=9Hz,

<J>AX<=J>BX<=J>H-F<=4>7HZ)-

B. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 5- metoksy- valeronitril

Til en oppløsning av 2-fluormetyl-2-amino-5-metoksy-valeronitril (1,62 g, 10 mmol) og trietylamin (2,02 g, 20 mmol) i metylenklorid (30 ml), avkjølt til -20°C, tilsettes ftaioyldiklorid (2,03 g, 10 mmol) i metylenklorid

(10 ml). Blandingen får stige til værelsestemperatur i løpet av natten. Etter vasking med vann, IN HC1, vann igjen og tørking (Na2S04), fjernes oppløsningsmidlet under redusert trykk, og dette gir 2,4 g av det urensede materiale. Dette renses ved kromatografi på silisumoksyd (etylacetat/petroleter 3:7).

NMR (CDC13): 6 2,15 (4H, m), 3,23 (3H, s), 3,40 (2H, t,

J=6Hz), 5,02 (2H, ABX, JAB=9Hz) ,.,JAX=JBX=

JH_p=46Hz), 7,77 (4H, s).

C. 2- fluormety1- 2- ftalimido- 5- jod- valeronitril

2-fluormetyl-2-ftalimido-5-metoksy-valeronitril (1,20 g, 4,14 mmol), trimetylsilyljodid (3,2 g, 16 mmol) og kloroform (15 ml) oppvarmes til 60°C under nitrogen under 48 timer. Etter fjerning av oppløsningsmidlet, oppløses resten i kloroform, vaskes med vann, natriumtiosulfatopp-løsning og vann igjen, tørkes og fordampes og dette gir det urensede produkt som en olje (1,2 g). Denne renses ved kromatografi på silisiumoksyd (etylacetat/petroleter 1:3) og dette gir rent 2-fluormetyl-2-ftalimido-5-jod-valeronitril. NMR (CDC13): 6 2,0 (4H, m), 3,10 (2H, t), 4,90 (2H, ABX,

JAB=9Hz, JAX=JBX=JH_p=4 6Hz), 7,70 (4H, s).

D. 2- fluormetyl- 3, 5- diftalimido- valeronitril

2-fluormetyl-2-ftalimido-5-jod-valeronitril (1,20 g, 3,11 mmol) og kaliumftalimid (0,75 g, 4 mmol) oppvarmes i dimetylformamid (25 ml) til 80°C i 2 timer. Etter henstand over natten ved værelsestemperatur fjernes DMF ved

vakuumdestillasjon og resten oppløses i kloroform og vaskes med IN KOH og vann. Etter tørking (Na2S04) gir fordampning 2-fluormetyl-2,5-diftalimido-valeronitril som et fast stoff. NMR (CDC13): <5 2,17 (4H, m), 3,73 (2H, t), 4,93 (2H, ABX,

<J>AB<=>9Hz, J^x<=J>BX<=J>H_F=46Hz), 7,73 (8H,

bredere s).

E. 2- fluormetyl- 2, 5- diaminovaleri- anesyre

2-fluormetyl-2,5-diftalimido-valeronitril (1,21 g,

3 mmol) kokes under tilbakeløp med konsentrert saltsyre (20 ml) i 4 dager. Etter henstand ved værelsestemperatur i flere timer fjernes ftalsyre ved filtrering, filtratet fordampes, resten oppløses i 2N HC1 (20 ml) og ekstraheres forsiktig med eter ( 5 x 10 ml). Etter fordampning tørkes resten forsiktig under vakuum (oljepumpe) i løpet av natten.

Den oppløses i tørr etanol (7 ml), og, etter filtrering, tilsettes propylenoksyd (0,3 g, 5 mmol) i etanol (1 ml) for å utfelle monohydrokloridet. Dette samles opp etter henstand over natten ved værelsestemperatur og rekrystalliseres fra vann/etanol og dette gir rent 2-fluormetyl-2,5-diaminovaleri-anesyre monohydroklorid, med smeltepunkt 260°C (dekomponering) . TLC (EtOH/NH4OH 80/20): 0,18.

NMR (D20):6 1,93 (4H, m), 3,10 (2H, bred t), 4,83 (2H, ABX,

<J>AB<=10HZ>'<J>AX<=J>BX<=J>H-F<=46HZ>)-

Eksempel 3

2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 2, 3- dihydroksyfenyl) propionsyre A. 2, 3- dimetoksybenylklorid

Tionylklorid (288 g) tilsettes i løpet av 1,5 timer til en omrørt oppløsning av 2,3-dimetoksybenzylalkohol (400 g) og 2,6-lutidin i metylenklorid (2 liter). Reaksjonsblandingen omrøres i 30 minutter hvoretter den vaskes med 2N saltsyre (7x1 liter) og deretter med vann. Det organiske laget fraskilles, tørkes (MgSO^) og fordampes til en rest som ved destillasjon gir 2,3-dimetoksybenzylklorid (375 g), kokepunkt 145 - 150°C ved 20 - 25 nm (vannpumpevakuum). Materialet størkner ved henstand.

B. 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 2, 3- dimetoksyfenyl) propionitril

Etylbromid (1 ml) tilsettes magnesiumspon (48 g)

og magnesiumpulver (48 g) dekket med tetrahydrofuran (THF)

(800 ml). 2,3-dimetoksybenzylklorid (336 g) i THF (2000 ml) tilsettes i løpet av 2,5 timer mens reaksjonsblandingen holdes på 20°C ved hjelp av et vannbad. Etter tilsatsen om-røres balndingen i ytterligere 1 time og overskudd av mag-

nesium fjernes ved dekantering. Grignard-reagensen tilveiebragt på denne måten avkjøles til -35°C og fluoracetonitril (105 g) i THF (600 ml) tilsettes ved -40 til -30°C. Av-kjølingen fortsetter i 1 time., Reaksjonsblandingen helles over i en oppløsning av natriumcyanid (175 g) og ammoniumklorid (275 g) i vann (4 liter) ved 10°C. Etter at blandingen er omrørt i 30 minutter fraskilles den organiske fase. Vannfasen mettes med natriumklorid (250 g) og vaskes med eter (3x1 liter). De sammenslåtte organiske faser tørkes (MgS02), filtreres og fordampes til tørrhet. Resten, opp-løst i eter (2 liter), ekstraheres med 10% saltsyre (4 x 250 ml) og de sure faser slås sammen, ekstraheres med dietyleter og gjøres basiske med konsentrert ammoniumhydrok-syd. Oljen som skilles ut tas opp i dietyleter (1 liter)

og oppløsningen tørkes (MgSO^), filtreres og fordampes til propionitrilproduktet (110 g) som en brun olje.

C. 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 2, 3- dihydroksyfenyl) propionsyre

2-amino-2-fluormetyl-2-(2,3-dimetoksyfenyl)proprio-nitril (100 g) og 48% hydrobromsyre (500 ml) oppvarmes under tilbakeløp over natten. Den varme oppløsning behandles med trekull (5 g), filtreres og fordampes til tørrhet over vannpumpevakuum. Resten behandles med vann (250 ml) og blandingen føres til tørrhet. Fremgangsmåten gjentas. Resten tas opp i varm isopropanol (500 ml). Etter filtrering av det uoppløselige ammoniumbromid, konsentreres oppløsningen (til ca. 400 ml). Trimetylamin tilsettes deretter for å justere pH til 5 og dietyleter (1 liter) tilsettes. Et fast stoff som skilles ut samles opp og vaskes med kloroform (4 x 250 ml). Det gjenværende faste stoff tørkes og tas opp i koken-de vann (1 liter). Trekull tilsettes. Etter fjerning av trekullet ved filtrering, konsentreres blandingen (til ca. 400 ml) og avkjøles. Det lyst brune faste stoff som skilles ut samles opp og vaskes med kald isopropanol og dietyleter. Rekrystallisering tre ganger fra vann gir produktet ifølge overskriften (24 g), med smeltepunkt 224°C (dekomponering).

Eksempel 4

2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 2, 5- dihydroksyfenyl) propionsyre A. Fluoracetonitrll

En omrørt blanding av fosforpentoksyd (200 g), fluoracetamid (150 g) og heksametylfosforamid (500 ml) i en 2-liters reaktor utstyrt med et enkelt destillasjonshode,

en destillasjonskondensator og en mottaker avkjølt i en blanding av fast karbondioksyd/aceton, oppvarmes langsomt til 50°C under et trykk på 90 mm Hg. Ved denne temperatur finner en heftig reaksjon sted og fluoracetonitril begynner å destillere ved 38°C.

Etter at den heftige reaksjonen har stoppet (ca. 3 minutter) heves temperaturen i oljebadet langsomt til 140°C og gjenværende fluoracetonitrll samles opp ved 38 - 50°C. Fluoracetonitril (111 g) tilveiebringes som en fargeløs væske. En NMR-analyse viser at den inneholder spor av heksa-metylf osf oramid som kan fjernes, om man ønsker dette, ved .redestillering, men nærvær av dette stoffet er ikke skadelig for den etterfølgende Grignard-reaksjonen.

B. 2, 5- dimetoksybenzylklorid

Tionylklorid (108 g) tilsettes langsomt i løpet av 1 time til en omrørt blanding av 2,5-dimetoksybenzylalkohol

(150 g), 2,4,6-kollidin (108 g) og metylenklorid (750 ml) ved værelsestemperatur. Reaksjonen er svakt eksoterm. Etter omrøring i ytterligere 30 minutter vaskes blandingen med saltsyre ' (2N) og vann og tørkes deretter (MgSO^). Fordampning gir en rest av 2,5-dimetoksybenzylklorid som krystalliserer (127 g).

Analyse for CgH^Cl:

Beregnet: C 57,92 H 5,94

Funnet: C 57,93 H 5,94

C. 2- amino- 2- fluormetyl- 3( 2, 5- dimetoksyfenyl) propionitril

Etylbromid (2 ml) tilsettes magnesiumspon (25 g,

1 mol) dekkes med vannfri tetrahydrofuran ved værelsestemperatur under nitrogen. Når reaksjonen er stoppet, tilsettes 2,5-dimetoksybenzylklorid (102,5 g, 0,55 mol) i vannfri tetrahydrofuran (200 ml) langsomt i en mengde som forårsaker forsiktig tilbakeløpskoking. Etter omrøring i ytterligere 1 time, dekanteres Grignard-oppløsningen fra overskudd av magnesium (11,7 g), avkjøles til -35°C og behandles med en oppløsning av fluoracetonitrll (33,6 g, 0,59 g) i vannfri tetrahydrofuran (200 ml) ved dråpevis tilsats under nitrogenatmosfære. Blandingen omrøres i ytterligere 1 time ved -35°C og helles deretter over i en omrørt oppløsning av natriumcyanid (55 g) og ammoniumklorid (88 g) i vann (1 liter) ved 10°C. Blandingen omrøres i 30 minutter. Den organiske fase fraskilles deretter. Vannfasen mettes med natriumklorid og ekstraheres med eter (2 ganger). De sammenslåtte organiske faser behandles med kull, tørkes (MgSO^), filtres og fordampes til en olje (112 g). En oppløsning av oljen i vannfri dietyleter behandles med eterhydrogenklorid og den utfelte olje krystalliseres ved triturering. Det faste stoff filtreres og vaskes godt med eter og dette gir urenset 2-amino-2-fluormetyl-3(2,5-dimetoksyfenyl)propionitril som hydroklorid (80 g).

D. 2- amino- 2- fluormetyl- 3( 2, 5- dimetoksyfenyl) propionamid

Aminonitril fra trinn C (80 g) oppløses i en minimal mengde metanol og behandles med et likt volum etanol mettet med hydrogenklorid ved 0°C. Blandingen hensettes i kjøleskap over natten og fordampes deretter. Resten krystalliseres ved triturering under eter og dette gir 2-amino-2-fluormetyl-3(2,5-dimetoksyfenyl)propionamid som hydroklorid (68 g).

E. 2- amino- 2- fluormetyl- 3( 2, 5- dihydroksyfenyl) propionsyre

En blanding av amidet fra trinn D (68 g) i 47% hydrobromsyre (250 ml) kokes under tilbakeløp 1 natt under nitrogen. Den varme oppløsning behandles med trekull, filtreres, og fordampes til tørrhet. Dioksan tilsettes resten og fordampes for å fjerne de siste spor av vann. Dioksan-behandling gjentas én gang. En oppløsning av resten i isopropanol filtreres for å fjerne ammoniumbromid og konsentreres til ca. 250 ml. pH i oppløsningen justeres til 5

ved tilsats av trietylamin i isopropanol for å begynne ut-

krystallisering. Vannfri eter (ca. 1 liter) tilsettes, blandingen filtreres og det faste stoff tilveiebragt på denne måte vaskes med kloroform for å fjerne trietylamin-hydrobromid.

Det faste stoff oppløses i vann (1 liter ved 100°C) og oppløsningen behandles med trekull og fordampes til ca. 500 ml noe som gir krystaller av 2-amino-2-fluormetyl-3-(2,5-dihydroksyfenyl)propionsyre som dihydrat (21 g). Ytterligere 10 g tilveiebringes ved konsentrasjon av moderlut-ene, smeltepunkt 212°C.

Eksempel 5

2- amino- 2- fluormetyl- 3( 2- hydroksy- 3- metylfenyl) propionsyre A. 2-amino-2-fluormetyl-3-(2-metoksy-3-metyl)fenyl-propionitril

Alle reaksjoner utføres i nitrogenatmosfære.

En oppløsning av etylendiklorid (10,59 g, 0,107 mol) i vannfri tetrahydrofuran (THF) (150 ml) tilsettes langsomt en omrørt blanding av magnesiumspon (2,59 g, 0,107 mol) og vannfri THF (50 ml). Den heftige eksoterme reaksjonen kontrolleres ved avkjøling med iskaldt vann. Reaksjonen oppvarmes endelig til 30°C for å oppløse all magnesium og oppløsningen tilveiebragt på denne måte tilsettes en nylig fremstilt oppløsning av natrium (4,9 g, 0,214 mol)

i en blanding av naftalen (28,2 g, 0,22 mol) og vannfri tetrahydrofuran (200 ml). Det dannes en fin svart suspensjon av magnesium som et mellomtrinn.

Magnesiumspon (2,5 g, 0,107 mol) tilsettes suspensjonen for å opprettholde et overskudd av magnesium og den omrørte blanding avkjøles til -20°C. En oppløsning av 2-metoksy-3-metylbenzylklorid (18,3 g, 0,107 mol) i THF (50

ml) tilsettes i løpet av 1 time, den svarte farge på blandingen forsvinner ved slutten av tilsatsen. Oppløsningen dekanteres fra overskudd av magnesium og behandles med en oppløsning av fluoracetonitrll (6,3 g, 0,107 mol) i vannfri tetrahydrofuran (50 ml) ved -20°C ved dråpevis tilsats i løpet av 30 minutter. Blandingen omrøres i ytterligere 1 time ved -20°C og helles over i en omrørt, vandige oppløs-

ning av en blanding av natriumcyanid (10,49 g, 0,214 mol) og ammoniumklorid (17,2 g, 0,32 mol).

Etter en halv time fraskilles det organiske lag under anvendelse av dietyleter, tørkes og konsentreres til ca. en tredjedels volum. Hydrogenklorid i eter tilsettes og blandingen hensettes for krystallisering. Krystaller av 2- amin-2-fluormetyl-3-(2-metoksy-3-metylfenyl)propionitril, hydroklorid (smeltepunkt 128°C) frafiltreres og rekrystalliseres fra acetonitril (8 g).

B. 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 2- metoksy- 3- metylfenyl) propionamid

En oppløsning av 2-amino-2-fluormetyl-3-(2-metoksy-3- metylfenyl)propionitril-hydroklorid (5,2 g) i metanol mettet med hydrogenklorid (100 ml) hensettes i 64 timer i et kjøleskap. Metanolen fordampes, resten oppløses i vann og oppløsningen gjøres basisk ved tilsats av vandig kaliumkar-bonat. Det organiske materialet (4,8 g) isoleres ved ekstraksjon med diklormetan. Sirupen renses først ved kolonne-kromatografi under anvendelse av silisiumoksyd og en blanding av kloroform 93% og aceton 7% som elueringsmiddel og krystallisering fra benzen gir endelig krystaller av 2-amino-2-fluormetyl-3(2-metoksy-3-metylfenyl)propionamid, smeltepunkt 118°C (3,5 g).

C. 2-amino-2-fluormetyl-3-(3-hydroksy-3-metylfenyl)propionsyre

En oppløsning av 2-amino-2-fluormetyl-3-(2-metoksy-3-metylfenyl)propionamid (1,5 g") i 48% hydrobromsyre kokes under tilbakeløp over natten, syren fordampes og resten opp-løses i isopropanol. Etter fjerning av ammoniumbromid ved filtrering, justeres pH i oppløsningen til 5 ved tilsats av trietylamin. Krystallene som skiller seg ut filtreres, vaskes godt med kloroform og oppløses i vann. Den vandige oppløsning fordampes og resten krystalliseres fra etanol og dette gir 2-amino-2-fluormetyl-3-(2-hydroksy-3-metylfenyl)-propionsyre som semihydrat med smeltepunkt 168°C.

Eksempel 6

2-amino-2-fluormetyl-3-(3-hydroksy-4-metoksyfenyl)propionsyre

A. 2-amino-2-fluormetyl-3-(3-benzyloksy- 4-metoksyfenyl)propionitril

Under nitrogenatmosfære fremstilles 3-benzyloksy-4-metoksybenzylmagnesiumklorid fra 3-benzyloksy-4-metoksybenzylklorid (C. Schopf og L. Winterhalder, Ann. 544, 62

(1940) (22,0 g, 84 mmol) og magnesiumspon (4,1 g) i tetrahydrofuran (THF) (100 ml) ved værelsestemperatur (ca. 2 timer). Etter avkjøling til -30°C tilsettes en oppløsning av fluoracetonitrll (4.94 g) i THF (40 ml) dråpevis, mens temperaturen holdes mellom -30 og -40°C. Omrøring fortsettes ved denne temperaturen i ytterligere 30 minutter, hvoretter blandingen helles over i en oppløsning av natriumcyanid (12,3 g) og ammoniumklorid (17,9 g) i vann (150 ml) som på forhånd er avkjølt med is. Etter omrøring i 30 minutter mettes blandingen med natriumklorid hvoretter fasene fraskilles. Etter ekstrahering av vannfasen to ganger til med dietyleter, tørkes de sammenslåtte THF- og eterfaser (Na2SO^) og fordampes, noe som gir urenset aminonitril (25,9 g) som en brun olje. Oljen oppløses i eter og behandles med HCl-gass for å fremstille hydrokloridet som en olje. Oljen rekrystalliseres to ganger fra etanol/eter og dette gir 2-fluormetyl-2-amino-3-(3<1->benzyloksy-4'-metoksyfenyl)-propionitril som hydroklorid som et svakt farget fast stoff. NMR (CD3OC): 3,47 ppm (3H, s), 4,32 ppm (2H, d, JH_p=46Hz),

4,73 ppm (2H, s), 6,60 ppm (3H, m), 6,97 ppm

(5H, m).

B. 2-amino-2-fluormetyl-3-(3-hydroksy-4-metoksyfenyl)propionsyre

En oppløsning av 2-amino-2-fluormetyl-3-(3-benzyloksy-4-metoksyfenyl)propionitril (0,7 g) i absolutt metanol mettet med tørr hydrogenklorid (50 ml) oppvarmes under til-bakeløp i 12 timer. Metanolen fordampes og resten oppløses i trifluoreddiksyre (10 ml). Blandingen oppvarmes ved til-bakeløpstemperatur i 2 timer. Vann (4 ml) tilsettes deretter og tilbakeløpskokingen fortsetter over natten. Resten man får ved fordampning under redusert trykk føres gjennom en "Amberlite 120 H+"-ioneutbyttingskolonne. Fraksjonene slås sammen og konsentreres. Resten krystalliseres fra vannetanol-eter og gir det ønskede produkt.

Eksempel 7

Metyl- 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 4- hydroksyfenyl) propionat

A. 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 4- metoksyfenyl) propionitril

Under nitrogen fremstilles 4-metoksybenzylmagnesium-klorid ved å tilsette 4-metoksybenzylklorid (160 g) i tetrahydrofuran (THF) (800 ml) til magnesiumspon (50 g) og THF (400 ml) i løpet av 2 timer. Reaksjonen settes igang ved tilsats av noen få dråper metyljodid og reaksjonskaret av-kjøles ved et bad som inneholder vann ved værelsestemperatur. Omrøringen fortsetter i ytterligere en halv time og oppløsningen dekanteres fra overskudd av magnesium, overføres til en annen fiske og avkjøles til -30 til -40°C. Fluoracetonitrll (50 g) i THF (250 ml) tilsettes dråpevis i løpet av 4 0 minutter, mens temperaturen (indre) holdes mellom -30 og -4 0°C. Etter tilsatsen fortsettes omrøringen i 10 minutter ved den samme temperatur og reaksjonsblandingen helles over i en omrørt oppløsning av natriumcyanid (100 g) og ammoniumklorid (100 g) i vann (2 liter) og omrøres i 1 time ved værelsestemperatur. Natriumklorid (400 g) tilsettes for å atskille fasene. THF-laget (øvre fase) fjernes og vannlaget ekstraheres med dietyleter (3x1 liter). Etter tørking (Na2SO^) strippes THF-oppløsningen og eterekstrak-tene til et urenset produkt på 200 g. Behandling av en opp-løsning av urenset nitril i dietyleter (3 liter) med HC1-gass feller ut hydrokloridet som rekrystalliseres fra etanol/eter (120 g).

B. 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 4- hydroksyfenyl) propionsyre

Under nitrogen oppvarmes 2-amino-2-fluormetyl-3-(4-metoksyfenyl)propionitril, hydroklorid (30 g) og konsentrert hydrobromsyre (500 ml) til 90°C i 30 timer. Etter fordampning oppløses resten i vann og vandig ammoniakk tilsettes til pH 5,5. Utfellingen samles opp, tørkes og vaskes flere ganger forsiktig med aceton. Den vaskede utfelling oppløses i 2N saltsyre, behandles med kull og utfelles ved tilsats av ammoniakk (pH 5,5). Gjentagelse på samme måte gir 2-amino-2-fluormetyl-3-(4-hydroksyfenyl)propionsyre (16,6 g) med smeltepunkt 239°C ( dekomponering).

Analyse for C^H^FNG^.

Beregnet: C 56,33 H 5,67 N 6,57 Funnet: C 56,34 H 5,73 N 6,42

C. Metyl- 2- amino- 2- fluormetyl- 3-( 4- hydroksyfenyl) propionat

Under isavkjøling mettes en suspensjon av 2-amino-2-fluormetyl-3-(4-hydroksyfenyl)propionsyre (10,0 g) i absolutt metanol (4 00 ml, tørket over magnesium) med HCl-gass. Etter oppvarming til 90°C over natten fjernes oppløsnings-midlet under redusert trykk og resten tørkes 3 timer under vakuum fra en oljepumpe. Etter oppløsning i absolutt metanol (400 ml) og metting med HCl-gass, oppvarmes blandingen til 90°C over natten igjen. Etter fordampning av oppløs-ningsmidlet oppløses resten i vann og en oppløsning av natriumkarbonat tilsettes under omrøring inntil pH ca. 10. Suspensjonen ekstraheres 3 ganger med eter, de sammensatte eterekstrakter filtreres, vaskes forsiktig med vann, tørkes (Na2S0^) og fordampes til å gi rent methyl-2-amino-2-fluormetyl-3- (4-hydroksyfenyl)propionat (7,5 g, 70%) som hvite krystaller med smeltepunkt 130°C.

Analyse for C-^H^FNG^:

Beregnet C 58,14 H 6,21 N 6,16

Funnet C 58,32 H 6,34 N 6,18

NMR (CD3OD) 6: 2,77 (2H, AB, JAB=14Hz), 3,70 (3H, s), 4,50

(2H, AB<X,><J>AB<=>9Hz, JAX=JBx=JH-F=46Hz)' 6, 87 (4H, A2B2 med ytterligere fin oppsplitting, <J>AB<=>9Hz).

Eksempel 8

2- fluormetyl- 2, 5- diaminovalerinsyre ( a- fluormetylornitin)

A. l- klor- 3- benzyloksypropan

I en 2-liters flaske omrøres en blanding av 3-klorpropanol (56,7 g), benzylbromid (102,6 g) og tørr THF

(600 ml) og avkjøles med is/saltblanding. Kalium-tert.-but-oksyd (70 g) tilsettes i porsjoner (5 - 10 g), mens den indre temperatur holdes på ca. 0°C. Etter at blandingen er omrørt i 3 timer ytterligere ved værelsestemperatur, fordampes oppløsningsmidlet. Tilsats av IN HC1 (1 liter), ekstraksjon med eter (1 liter) og fordampning av oppløsnings-midlet gir urenset materiale (113,6 g) som destilleres under vakuum til forbindelsen ifølge overskriften, (108,4 g) , kokepunktQQ1 60 - 80°C.

NMR ]CDC13) 6: 1,97 (2H, q, J=6Hz), 3,50 og 3,55 (4H, 25,

J=7Hz), 4,41 (2H, s), 7,24 (5H, s).

B. 2- fluormetyl- 2- amino- 5- benzyloksyvaleronitril

Til magnesiumspon (30,6 g, 1,26 mol) suspendert

i tørr eter (150 ml) tilsettes metyljodid (ca. 0,5 ml) og deretter en oppløsning av l-klor-3-benzyloksypropan (116 g, 0,63 mol) i eter (1,1 liter) med en slik hastighet at man får en forsiktig tilbakeløpskoking. (Fremgangsmåten utføres under nitrogen). Etter at blandingen er oppvarmet i ytterligere 1 time ved tilbakeløp, angir titrering av Grignard-dannelsen er fullstendig. Oppløsningen fraskilles fra overskudd av magnesium (glassull), overføres til en 6-liters flaske og avkjøles til -40°C igjen under nitrogen. Fluoracetonitrll (33,48 g, 0,57 mol) i eter (300 ml) tilsettes langsomt. Blandingen holdes deretter ved -4 0°C i ytterligere en halv time og helles over i en blanding av natriumcyanid (123 g), ammoniumklorid (186 g), is (600 g) og vann (650 ml). Blandingen omrøres heftig og tillates å varmes opp til værelsestemperatur i løpet av 1 time. Eter tilsettes, vannfasen mettes med natriumklorid og det organiske lag fraskilles. Aminonitril ekstraheres med IN HC1 (2 x 750 ml) og ekstraheres igjen med eter (2 x 750 ml) etter å være gjort basisk med konsentrert ammoniakk. Tørking (Na2-SO^) og fordampning gir forbindelsen ifølge overskriften som en brun olje (74,8 g).

NMR (CDC13) 6: 1,38 - 2,43 (4H, m), 3,45 (2H, m), 4,28 (2H,

AB<X,><J>AB=9Hz), JAX=JBX=JH_p=47Hz), 4,47 (2H, s), 7,30 (5H, s).

Produktet kan benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

C. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 5- benzyloksy- valeronitril

Til en omrørt blanding av 2-fluormetyl-2-amino-5-benzyloksy-valeronitril (74,8 g), trietylamin (100 g) og tørr diklormetan (450 ml),avkjølt i et isbad, tilsettes langsomt en oppløsning av ftaloyldiklorid (58 g) i diklormetan (300 ml). Omrøringen fortsetter ved værelsestemperatur over natten. Blandingen ekstraheres med 2N HC1

(2 x 750 ml), vaskes med vann (2 x 750 ml), tørkes forsiktig (Na2SO^) og fordampes til en brun olje som ifølge NMR-analyse inneholder noe iso-ftalimid. Oljen oppløses i tørr diklormetan (500 ml), trietylamin (100 g) tilsettes og blandingen kokes under tilbakeløp i 3 timer. Bearbeiding som beskrevet ovenfor gir en olje som renses ved flashkromatografi på silisumoksyd (2 kg, petroleter/etylacetat 4:1). Krystallisering fra eter gir forbindelsen ifølge overskriften (49,4 g).

NMR (CDC13) 6: 1,5 - 3,0 (4H, m), 3,52 (2H, t), 4,44 (2H, s),

5,03 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JH_p=47Hz),

7,30 (5H, s), 7,80 (4H, s).

D. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 5- hydroksy- valeronitril

Til en oppløsning av 2-fluormetyl-2-ftalimido-5-benzyloksy-vaTeronitril (49,4 g) i tørr diklormetan (400 ml) tilsettes TMSI (45 ml, 2,2 ekvivalenter) og blandingen om-røres over natten ved værelsestemperatur. Oppløsningsmid-let fjernes under vakuum. Resten fordampes to ganger til med diklormetan og oppløses i kloroform. Etter tilsats av trietylamin (60 ml) kokes blandingen under tilbakeløp i 3 timer. Vasking med vann, IN HC1 (2 ganger), igjen vann, tørking og fordampning gir forbindelsen ifølge overskriften som en brun olje (42,8 g).

NMR (CDC13) 6: 1,0 - 2,9 (6H + OH, m), 3,65 (2H, t + ytterligere oppsplitting), 5,03 (2H, ABX, JAfi=9Hz,

JAX=JBX=JH_F=47Hz) , 7,8.0 (4H, s) .

E. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 5- metan- sulfonyloksy- valeronitril En blanding av 2-fluormetyl-2-ftalimido-5-hydroksy-

valeronitril (42,8 g) , tørr pyridin (170 ml) og tørr diklormetan (350 ml) omrørs og avkjøles med is/saltblanding. Frisk destillert metansulfonylklorid (15,7 g) i diklormetan (200 ml) tilsettes langsomt og omrøringen fortsettes ved værelsestemperatur over natten. Blandingen helles deretter over i is/2N HC1 og den organiske fase ekstraheres deretter med IN HC1, vann, 10% natriumbikarbonat og vann (3 ganger). Tørking (MgS04), behandling med trekull (romtemperatur) og fordampning gir forbindelsen ifølge overskriften som en brun olje (42 g).

NMR (CDC13) 6: 1,1 - 2,9 (4H, m), 3,03 (3H, s), 4,31 (2H,

t + ytterligere oppsplitting), 5,03 (2H, ABX,

<J>AB<=>9Hz), JAX=JBX=JH_p=47Hz), 7,86 (4H, s).

F. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 5- jod- valeronitril

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-ftalimido-3-metansulfonyloksy-valeronitril (42 g) og natriumjodid (35,7 g)

i aceton (600 ml) omrøres og oppvarmes under tilbakeløp. Etter ca. en halv time størkner blandingen. Aceton (500 ml) tilsettes og kokingen under tilbakeløp og omrøringen fortsettes over natten. Saltene fjernes ved filtrering og vaskes flere ganger med aceton. Aceton fordampes og gir en rest som oppløses i eter (1,5 liter). Eteroppløsningen vaskes deretter med vann (2 ganger), natriumsulfittoppløsning, og vann igjen (3 ganger). Etter tørking (MgS04) og fordampning av eteren, får man en forbindelse ifølge overskriften som en olje (34,1 g).

NMR (CDC13) 6: 1,0 - 2,9 (4H, m), 3,16 (2H, t), 4,97 (2H,

AB<X,><J>AB=9Hz, JAX=JBX=JH_F=47Hz), 7,80 (4H, s).

G. 2- fluormetyl- 2, 5- diftalimido- valeronitril

En blanding av 2-fluormetyl-2-ftalimido-5-jod-valeronitril (34,1 g), kaliumftalimid (16,6 g) og tørr DMF (230 ml) omrøres og oppvarmes til 70 - 80°C i 5 timer. DMF fjernes under redusert trykk, resten oppløses i kloroform og kloroformoppløsningen vaskes med vann (2 ganger),

IN KOH (2 ganger), IN HC1, og vann igjen (3 ganger). Den vaskede kloroformoppløsning tørkes og oppløsningsmidlet fjernes og man får en olje som fordampes to ganger med kloroform/eter til et fast stoff. Rekrystallisering fra eter (500 ml) gir den rene forbindelse ifølge overskriften (18,5 g).

NMR (CDC13) 6: 1,5 - 2,9 (4H, m), 3,78 (2H, t), 5,03 (2H,

AB<X,><J>AB<=>9Hz, JAX<=J>BX<=J>H_p=47Hz), 7,76 (8H,

s) .

H. 2- fluormetyl- 2, 5- diaminovaleri - anesyre

2-fluormetyl-2,5-diftalimido-valeronitril (18,5 g) oppvarmes under tilbakeløp méd konsentrert HC1 i 4 dager. Etter at reaksjonsblandingen er avkjølt til værelsestemperatur, fjernes ftalsyre ved filtrering, og filtratet fordampes til tørrhet. Resten oppløses i vann, og vannoppløsningen ekstraheres to ganger med eter og tas deretter til tørrhet. De siste spor av vann og HC1 fjernes ved fordampning av resten to ganger med isopropanol. Resten oppløses i etanol (300 ml), ammoniumklorid fjernes ved filtrering og propylenoksyd (9,5 g) tilsettes. Blandingen holdes i kjøle-skap over natten og det urensede monohydroklorid oppsamles ved filtrering. Det oppløses i en minimal mengde vann, filtreres (millipore) og rekrystalliseres ved tilsats av 5 -

10 volumer etanol slik at man får forbindelsen ifølge overskriften som monohydroklorid, monohydrat (7,6 g). Analyse for C6H13<FN>202,HC1,H20: Beregnet: C 32,96 H 7,38 N 12,81 Funnet: C 33,08 H 7,23 N 13,13 Eksempel 9

2- fluormetyl- 2, 6- diaminoheksanonsyre ( a- fluormetyl- lysin)

A. 4- benzyloksybutanol

En 2-liters flaske, avkjøles en oppløsning av 1,4-butandiol (45 g, 0,5 mol) og benzylbromid (85,5 g, 0,5 mol)

i tørr THF (500 ml) til 0°C (indre temperatur). Under heftig omrøring tilsettes kalium-tert.-butoksyd (56 g, 0,5

mol) i ca. 5 grams porsjoner mens den indre temperatur holdes under 10°C. Etter tilsats av IN HC1 (2 liter) mettes blandingen med natriumklorid, ekstraheres med eter (1,5 liter), vaskes med vann, tørkes og endelig fordampes til man

får en olje (88 g) som destilleres under vakuum til den rene forbo indelse ifølge overskriften (63,5 g) kokepunkt» '_

113 - 114°C.

NMR (CDC13) 6: 1,65 (4H, m), 2,9 (1H, s), 3,53 (4H, m),

4,50 (2H, s), 7,33 (5H, s).

B. l- klor- 4- benzyloksybutan

En blanding av 4-benzyloksybutanol (64,8 g, 0,36 mol) i tørr pyridin (200 ml) omrøres og oppvarmes til 50 - 60°C. En oppløsning av tionylklorid (43 g, 0,36 mol) i pyridin (100 ml) tilsettes langsomt og blandingen holdes ved 60°C i ytterligere 1 time. Etter avkjøling til værelsestemperatur helles reaksjonsblandingen over i en blanding av is og 2N HCl. Blandingen mettes med natriumklorid, ekstraheres med eter og vaskes i rekkefølge med vann, 10% natriumbikarbonat og vann igjen. Fordampning av oppløsnings-midlet gir en gul olje (49,7 g) som destilleres under vakuum til den rene forbindelse ifølge overskriften (47 g), koke-?unkt0,03-0,05 <8>5 " 90°C-

NMR (CDC13) 6: 1,83 (4H, m), 3,88 (4H, m), 4,53 (2H, s),

7,37 (5H, s).

C. 2- fluormetyl- 2- amino- 6- benzyloksy- heksannitril

Under en nitrogenatmosfære fremstilles en Grignard-reagens fra l-klor-4-benzyloksybutan (39,7 g, 0,2 mol), magnesiumspon (10 g, 0,4 mol) og tørr eter (400 ml). Grignard-oppløsningen fraskilles overskudd av magnesium, overføres til en 2-liters flaske og avkjøles til -40°C. En oppløsning av fluoracetonitrll (10,6 g, 0,18 mol) i eter (100 ml) tilsettes langsomt, mens temperaturen holdes mellom -40 og -30°C. Omrøringen fortsetter i 30 minutter mer ved denne temperatur. Reaksjonsblandingen helles deretter over i en heftig omrørt oppløsning av natriumcyanid (39 g) og ammoniumklorid (59 g) i vann (200 ml) som inneholder noe is (200 g). Blandingen omrøres heftig og tillates å bli varmet opp til værelsestemperatur i løpet av 1 time. Den organiske fase fraskilles og ekstraheres med IN HCl (2 x 250 ml). Blandingen gjøres basisk med konsentrert ammoniakk, ekstraheres med eter, tørkes og fordampning av blandingen gir forbindelsen

ifølge overskriften som en brun olje (28,3 g).

NMR (CDC13) 6: 1,63 (6H + 2 NH2, m + bred s), 3,48 (2H, m) ,

4,27 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JR_F=47Hz),

4,48 (2H, s), 7,33 (5H, s).

Produktet kan benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

D. 2- fluormety1- 2- ftalimido- 6- benzyloksy- heksannitril

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-amino-6-benzyl-oksyheksannitril (28,3 g, 113 mol) og trietylamin (34,4 g)

i tørr diklormetan (200 ml) avkjøles i et isbad og en opp-løsning av ftaloyldiklorid (20,7 g) i diklormetan (100 ml) tilsettes langsomt. Etter omrøring ved værelsestemperatur over natten vaskes oppløsningen med 2N HCl og med vann. Oppløsningen tørkes, behandles med trekull og fordampes

og dette gir en brun olje (37 g). Flashkromatografi på silikagel (1 kg, eter/petroleter 30:70) gir den rene forbindelse ifølge overskriften (16 g).

NMR (CDC13) 6: 1,70 (6H, m), 3,47 (2H, bredere t), 4,47

(2H, s), 5>07 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX<=Jg>X<= >Jn„ —r=47Hz), 7,32 (5H, s), 7,87 (4H, s).

E. 2- fluormety1- 2- ftalimido- 6- hydroksy- heksannitril

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-ftalimido-6-benzyloksy-heksannitril (15,5 g, 40,8 mmol) og trimetylsilyljodid (13 ml, 2,2 ekvivalenter) i tørr diklormetan (100 ml) omrøres ved værelsestemperatur under en nitrogenatmpsfære over natten. Etter at oppløsningsmidlet er fjernet under vakuum,.oppløses resten i tørr kloroform, trietylamin (17 ml, 3 ekvivalenter) tilsettes og blandingen kokes under tilbakeløp i 30 minutter. Ved avkjøling omrøres oppløs-ningen med 2N HCl (250 ml) i 15 minutter, fasene fraskilles og det organiske lag vaskes med natriumbikarbonat og vann. Etter fordampning oppløses resten i THF:og vann (20 ml). Dråper av 6N HCl tilsettes og den resulterende blanding om-røres i flere minutter. Oppløsningsmidlet fjernes ved fordampning og resten tilveiebragt på denne måten oppløses i kloroform, vaskes med vann og tørkes. Fjerning av oppløs-ningsmidlet gir den urensede forbindelse ifølge overskriften som en olje (12 g). Kromatografi på silisiumoksyd (300 g, elueringsmiddel: etylacetat) gir det rene materiale (9,0 g). NMR (CDC13) 6: 1,25 - 2,0 + 2,0 - 3,0 (7H, 2 m), 3,57 (2H,

bredere t), 5,03 (2H, ABX, J_=9Hz, J,=

Ai3 AX JBX=JH_p=46Hz), 7,80 (4H, s).

F. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 6- metansulfonyloksy- heksannitril

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-ftalimido-6-hydroksy-heksannitril (9,0 g, 31 mmol) og pyridin (60 ml)

1 tørr diklormetan (150 ml) avkjøles i et isbad og metansulfonylklorid (3,6 g, 31 mmol),fortynnet med en liten mengde diklormetan, tilsettes langsomt med effektiv omrøring. Omrøringen fortsettes ved værelsestemperatur over natten. Reaksjonsblandingen vaskes med 2N HCl og tørkes. Fordampning av oppløsningsmidlet gir forbindelsen ifølge overskriften som en gul olje (10,84 g). NMR (CDC13) 6: 1,83 (6H, m), 3,00 (3H, s), 4,23 (2H, bredere t), 5,00 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JH_p=46Hz), 7,83 (4H, s). G. 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 6- jod- heksannitril 2-fluormetyl-2-ftalimido-6-metansulfonyloksy-heksannitril (10,84 g, 29,5 mmol) og natriumjodid (8,8 g, 2 ekvivalenter) kokes under tilbakeløp i aceton over natten. Reaksjonsblandingen filtreres og oppløsningsmidlet fjernes ved fordampning. Resten oppløses i eter og vaskes med vann, natriumbisulfitt og vann igjen. Ved konsentrasjon krystalliserer forbindelsen ifølge overskriften (9,0 g).

NMR (CDC13) 6: 1,4 - 2,6 (6H, m), 3,18 (2H, bredere t),

5,04 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JR_F=46Hz),

7,86 (4H, s).

H. 2- fluormetyl- 2, 6- diftalimido- heksannitril

En blanding av 2-fluormetyl-2-ftalimido-6-jod-heksannitril (9,0 g, 22,5 mmol), tørr DMF (30 ml) og kaliumftalimid (4,2 g, 1 ekvivalent) omrøres og oppvarmes ved 80°C i 4 timer. DMF fjernes under redusert trykk (0,1 mm Hg) og resten tas opp i kloroform. Kloroformblandingen filtreres og filtratet vaskes med 2N NaOH, 2N HCl og vann. Fordampning av oppløsningsmidlet gir en rest som, når den oppløses i en minimal mengde aceton, krystalliserer ved tilsats av eter. Etter henstand ved 5°C over natten, samles de farge-løse krystaller opp (7,0 g), smeltepunkt (Kofler) 136°C. NMR (CDC13) 6: 1,2 - 3,0 (6H, m), 3,70 (2H, bredere t),

5,07 (2H, ABX, JAB=0Hz, JAX=JBX=JH_p=46Hz),

7,77 + 7,83 (8H, 2s).

I. 2- fluormetyl- 2, 6- diamino- heksan ~ syre

2-fluormetyl-2,6-diftalimido-heksannitril (5,0 g, II, 9 mmol) kokes under tilbakeløp med konsentrert HCl i 14 timer. Etter tilsats av mer konsentrert HCl fortsettes oppvarmingen i 18 timer mer. Etter at reaksjonsblandingen er avkjølt til værelsestemperatur fjernes ftalsyre ved filtrering og filtratet fordampes til tørrhet. Resten opp-løses i vann, behandles med trekull og ekstraheres tre ganger med eter. Oppløsningsmidlet fjernes ved fordampning. Resten tørkes forsiktig (oljepumpe) og oppløses i tørr metanol. Ammoniumklorid fjernes ved filtrering og filtratet behandles med et overskudd av propylenoksyd. Etter 2 timer ved værelsestemperatur fjernes utfellingen ved filtrering og vaskes med etanol og eter, noe som gir 2,6 g av urenset materiale. Dette materiale oppløses i en minimal mengde vann. Den vandige oppløsning filtreres og ved tilsats av etanol til filtratet utkrystalliseres forbindelsen ifølge overskriften (1,0 g). En annen innhøstning (0,9 g) fås fra moderluten. Den annen innhøstning rekrystalliseres én gang til på samme måte. Det totale utbytte av forbindelse ifølge overskriften som monoklorid: 1,50 g, smeltepunkt 212°C.

Analyse for C7H15FN202, HCl:

Beregnet: C 39,17 H 7,51 N 13,05 Funnet: C 39,33 H 7,14 N 13,04

NMR (D20/DC1) 6: 1,2 - 2,3 (6H, m), 3,09 (2H, bred t), 4,91

(2H, ABX, JAB=10<Hz>,<J>AX<=>JBX=JH_F=46Hz). Eksempel 10

2- difluormetyl- 2- amino- 5- benzyloksy- pentannitril

Under en nitrogenatmosfære fremstilles 3-benzyl-oksypropyl-magnesiumklorid fra l-klor-3-benzyloksypropan

(2,42 g, 13 mmol) i tørr eter (13 ml) og magnesiumspon (660 mg, 26 mmol). Grignard-oppløsningen fraskilles overskudd av magnesium, avkjøles til -40°C og en 10% oppløsning av difluoracetonitril i tørr THF (10 ml, 13 mmol) tilsettes dråpevis mens temperaturen holdes på -40°C. Etter omrøring ved denne temperatur i 30 minutter helles blandingen over i kald (0°C) av natriumcyanid (1,27 g) og ammoniumklorid (2,10 g) i vann (40 ml). Blandingen omrøres heftig i 1 time, i løpet av dette tidsrom får reaksjonsblandingen anta værelsestemperatur. Den organiske fase fraskilles og ekstraheres med 2N HCl. Blandingen gjøres basisk med konsentrert ammoniakk (pH ~ 9 - 10), ekstraheres med eter, tørkes hvoretter fordampning gir forbindelsen ifølge overskriften som en olje (1,5 g).

NMR (CDC13) 5: 1,90 (4H, +NH2, m), 3,50 (2H, m), 4,48 (2H,

s), 5,53 (1H, 5, JH_F=56Hz), 7,30 (5H, s).

Eksempel 11

Fremstilling av 2- fluormetyl- 2, 5- diamino- 4- okso- valerinsyre

(A) 2- fluormetyl- 2- amino- 4- metyl- 4- pentennitril

I en 10-liters reaktor, fylt med nitrogen, tilsettes 100 ml av en oppløsning av metallylklorid (453 g,

490 ml, 5,0 mol) tørr tetrahydrofuran (THF) (4 liter) til en omrørt suspensjon av magnesiumspon (486 g, 20 mol) i THF (1 liter) som på forhånd er aktivert med 2 ml metyljodid. Blandingen oppvarmes inntil Grignard-dannelsen starter hvoretter reaktoren avkjøles med is og metallylkloridoppløsning-en tilsettes i en hastighet som gjør at den indre temperatur ikke overskrider 50°C. Etter omrøring over natten ved værelsestemperatur atskilles Grignard fra overskudd av magnesium, overføres til en 20-liters reaktor og avkjøles.til -40°C. En oppløsning av fluoracetonitrll (276 g, 253 ml, 4,68 mol) i THF (1 liter) tilsettes langsomt (i løpet av ca. 15 minutter) mens den indre temperatur holdes mellom -4 0 og -35°C. Omrøringen fortsetter i 30 minutter ved -40°C hvoretter blandingen avkjøles til -60°C og hydrolyseres ved langsom tilsats av vann/THF-blanding (300 ml, 1:1). Deretter helles en oppløsning av ammoniumklorid (795 g) og

natriumcyanid (490 g) i vann (7,5 liter),som på forhånd er avkjølt med is, raskt i oppløsningen hvoretter tørrisbadet fjernes, og blandingen omrøres i 1 time ved en indre temperatur på mellom 0°C og værelsestemperatur. Etter metting med natriumklorid (ca. 2 kg), fraskilles det organiske lag og vannfasen ekstraheres to ganger med eter (2x3 liter). Tørking (Na,,S04) og fordampning gir en mørk olje (687 g)

som oppløses i eter (5 liter) og ekstraheres forsiktig med 10% saltsyre (4 x 650 ml). De sammenslåtte vannfaser avkjøles med is og gjøres basiske med konsentrert ammoniakk. Oljen som skilles ut oppløses i dietyleter (2,5 liter) og vannlaget ekstraheres med dietyleter (2x2 liter). Tørking (Na2S04) og fordampning gir den urensede forbindelse ifølge overskriften som en mørk olje (488 g) som kan benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

NMR (CDC13): 1,93 (3H, s), 2,37 (2H, AB, JAB=13Hz), 4,33

(2H, AB<X,><J>AB<=>8Hz, JAX=JBX=JH_F) > 5,0 (2H, m).

(B) 2- fluormety1- 2- ftalimido- 4- mety1- 4- pentennitril

I en 10-liters reaktor utstyrt med tørkerør

(CaCl2) avkjøles en oppløsning av 2-fluormetyl-2-amino-4-metyl-4-pentennitril tilveiebragt som i trinn A over (488 g, 3,44 mol) og trietylamin (685 g, 6,78 mol) i tørr diklormetan i et isbad. En oppløsning av ftaloyldiklorid (625 g, 3,1 mol) i diklormetan (1 liter) tilsettes langsomt under omrøring. Etter fjerning av isbadet omrøres blandingen ved værelsestemperatur over natten. Reaksjonsblandingen vaskes med 2N saltsyre (2x2 liter) og deretter med vann (2x2 liter). Den organiske fase tørkes (Na2S04) og fordampes til en rest. Resten oppløses i tørr diklormetan (4 liter), trietylamin (200 ml) tilsettes og den resulterende blanding kokes under tilbakeløp i 4 timer (indre temperatur 42°C). Behandling som beskrevet foran gir en olje som størkner ved henstand (773 g).

Den størknede olje (60 g porsjoner) behandles i

en morter med etanol (45 ml). Blandingen filtreres, vaskes med etanol (15 ml) og to ganger med petroleter og dette gir 427 g av et gult fast stoff som oppløses i benzen (1,3 liter)

og petroleter (2,2 liter) tilsettes. Etter flere timer tilsettes ytterligere petroleter (1 liter) og blandingen holdes ved værelsestemperatur over natten. Filtrering gir det rene materiale ifølge overskriften (349 g) (enkel flekk på tynnsjiktskromatografi). En annen innhøstning fås ved kon-sentrering av moderluten. Moderluten av den annen krystallisering slås sammen med filtratet fra etanolvaskingene, fordampes og kromatograferes på silisiumoksyd (2 kg AcOET/PE 20:80), noe som gir en ytterligere mengde helt rent materiale. Totalt utbytte 471 g.

NMR (CDC13): 1,88 (3H, s), 2,98 (2H, AB, JAB=13Hz), 4,85

(2H, m), 5,17 (2H, ABX, JAB=9Hz, <J>AX<=J>BX<= >JH_p=46Hz), 7,80 (4H, s).

(C) 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 4- brommetyl- 4- pentennitril 2-fluormetyl-2-ftalimido-4-metyl-4-pentennitril

tilveiebragt som i trinn B ovenfor (12,38 g, 45,5 mmol), N-bromsuccinimid (8,11 g, 45,6 mmol), tørr CCl4 (100 ml) og noen få milligram benzoylperoksyd oppvarmes under tilbake-løp ved bestråling med en lampe (375 W) i 4,5 timer. Hver time tilsettes ennå noen få milligram benzoylperoksyd. Reaksjonen overvåkes ved NMR. Etter 4,5 timer er mindre enn 10% av utgangsmaterialet tilstede. Etter avkjøling til værelsestemperatur frafUtreres succinimid. Filtratet vaskes med vann ( 3 x 100 ml), tørkes (Na2S04) og fordampes.

Den urensede forbindelse ifølge overskriften foreligger

som et fast stoff (14,94 g) som kan benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

NMR (CDC13): 3,20 (2H, AB, JAB=12Hz), 4,10 (2H, AB, J =HHz) ,

5,10 (1H, s), 5,13 (2H, ABX, JAB=9<Hz,><J>AX<=Jg>X<=>

JH_p=46Hz), 5,37 (1H, s), 7,73 (4H, s).

(D) 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 4- ftalimidomety1- 4- pentennitril / 2-fluormety1-2-ftalimido-4-brommety1-4-pentennitril

fra trinn C ovenfor (14,94 g, 42,6 mmol), kalsiumftalimid (7,90 g, 42,7 mmol) og tørr dimetylformamid (DMF) (100 ml, kokt under tilbakeløp og destillert fra kalsiumhydrid) oppvarmes (badtemperatur 70 - 80°C) i 3 timer. DMF fjernes under vakuum (oljepumpe), resten oppløses i kloroform, salter

fjernes ved filtrering og oppløsningen vaskes med IN natri-umhydroksyd og flere ganger med vann. Det vaskede filtrat tørkes (Na2S0^) og fordampes og dette gir den urensede forbindelse ifølge overskriften som en viskøs olje. Oljen opp-løses i kloroform (minimal mengde). Like volumer dietyleter og petroleter tilsettes. Ved henstand over natten kan krystaller (5,0 g) samles opp fra oljen. Filtratet fordampes og resten kromatograferes på silisiumoksyd (35 g/kg, AcOEt/PE 40:60). Totalt utbytte av ren forbindelse ifølge overskriften: 8,83 g.

NMR (CDC13): 3,17 (2H, AB, JAB=14Hz), 4,33 (2H, s), 5,17

(2H, s med fin oppsplitting), 5,23 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JH_F=46Hz), 7,82 (8 h, s

med fin oppsplitting).

(E) 2- fluormetyl- 2, 5- diftalimido- 4- oksopentannitril

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-ftalimido-4-ftalimido-metyl-4-pentennitril fra trinn D ovenfor (2,65 g, 6,32 mmol) i en l:l-blanding (50 ml) av metylenklorid og metanol avkjøles til -78°C og behandles med ozon (strøm-ningshastighet ca. 0,3 l/min.) i 12 3/4 minutt (dvs. 2 min./ mol). Et overskudd av dimetylsulfid (2 ml) tilsettes og blandingen får oppvarmes til værelsestemperatur. Etter henstand i 2 timer oppsamles det uoppløste keton ifølge overskriften (1,73 g) og vaskes med en liten mengde kloroform og eter. Ketonet kan benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

En analytisk prøve ble fremskaffet ved rekrystallisering fra varm tetrahydrofuran (100 ml/3,5 g)/CHCl3

(100 ml).

Analyse for C22H14FN3°5:

Beregnet: C 63,01 H 3,37 N 10,02 Funnet: C 62,91 H 3,61 N 10,03

(F) 2-fluormetyl-2,5-diamino-4-okso-valerinsyre, monohydroklorid

2-fluormetyl-2,5-diftalimido-4-okso-pentannitril fra trinn E ovenfor (5,78 g, 13,8 mmol) oppvarmes med konsentrert saltsyre (50 ml) ved 100°C (badtemperatur) i 32 timer.

Etter avkjøling til værelsestemperatur fjernes ftalsyre ved filtrering og filtratet fordampes. Resten oppløses i IN saltsyre (50 ml) og ekstraheres med eter (3 x 50 ml). Etter fordampning av -eteren tørkes resten forsiktig over natten (oljepumpe) og oppløses i en l:l-blanding av metanol og etanol (80 ml). Ammoniumklorid fjernes ved filtrering og vaskes med den samme metanol/etanol-blanding (10 ml). Vaske-væskene tilsettes den opprinnelige metanol/etanol-oppløsning. Propylenoksyd (3 ml) tilsettes og blandingen holdes ved værelsestemperatur i flere timer og deretter i et kjøleskap over natten. Det urensede monohydroklorid samles opp, vaskes med en liten mengde etanol og eter og tørkes (2,14 g). Behandling av det faste stoff med kull i vann i værelsestemperatur i 3,5 timer og fordampning av vann gir et farge-løst materiale (2,11 g) som rekrystalliseres fra vann (15 ml) og etanol. Tørking ved værelsestemperatur under vakuum (oljepumpe) i nærvær av P2°5 gir forbindelsen ifølge overskriften som monohydroklorid-semihydrat 1,60 g, med smeltepunkt 154°C.

NMR (D20/DC1): 3,53 (2H, smal AB, JAB=18Hz), 4,23 (2H, s),

4,87 (2H, d, Ju =46Hz).

ri-r

Analyse for CgH^FN^, HCl, 1/2 H20:

Beregnet for: C 32,22 H 5,86 N 12,53 Funnet: C 32,25 H 5,83 N 12,48 Eksempel 12

2-f luormetyl-2 , 5-diamino-4-okso-valeri -anesyre (a-fluormetyl-Y- okso- ornitin)

A. 2- fluormetyl- 2- amino- 4- pentennitril

Grignard-reagensen fremstilles under nitrogenatmosfære fra magnesiumspon (19,1 g, 0,79 mol) og allylklorid (60 g, 0,79 mol) i tørr THF (800 ml). Reaksjonsblandingen avkjøles til -30°C og fluoracetonitrll (30,2 g, 0,51 mol)

i THF (100 ml) tilsettes langsomt. Blandingen omrøres deretter i ytterligere 30 minutter ved -30°C. Reaksjonsblandingen helles deretter over i en oppløsning av natriumcyanid (50 g, 1,2 mol) og ammoniumklorid (81 g, 1,53 mol) i vann

(1,1 liter) og blandingen omrøres i 1 time. Etter metning av blandingen med NaCl fraskilles THF-laget og vannfasen ekstraheres med eter. Vasking av eterlaget med vann og fordampning av oppløsningsmidlet gir en olje (40 g) som opp-løses i eter og ekstraheres med 2N HCl. Blandingen gjøres basisk med konsentrert ammoniakk, og reekstraksjon med eter, tørking og fjerning av oppløsningsmidlet gir forbindelsen ifølge overskriften som en brun olje (31,98 g).

NMR (CDC13) 6: 1,5-2,8 (2H+ NH2, m + bred s), 4,37 (2H,

ABX, JAB=10Hz, JAX=Jfix=JH_F=47Hz), 5,00 -

6,28 (3H, m).

Materialet benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

B. 2- fluormetyl- 2- amino- 4- penten- syre

2-fluormetyl-2-amino-4-pentennitril (11,4 g, 89 mmol) kokes under tilbakeløp med konsentrert HCl i 10 timer. Etter fordampning av reaksjonsblandingen til tørrhet, tør-kes forsiktig (oljepumpe). Den oppløses deretter i isopropanol (200 ml), ammoniumklorid fjernes ved filtrering og den urensede forbindelse ifølge overskriften utfelles ved tilsats av propylenoksyd (15,5 g). Utbytte: 5,0 g.

NMR (D20/DC1) 6: 2,83 (2H, d med fin oppsplitting), 5,00

(2H, ABX, JAB=10Hz, JAX=JBX=JH_F=47Hz),

5,3 - 6,0 (3H, m).

C. Mety1- 2- fluormetyl- 2- amino- 4- pentenoat

En blanding av 2-fluormetyl-2-amino-4-pentenoinsyre (3,83 g, 26 mmol), trimetylortoformat (4,13 g, 39 mmol) og tørr metanol (110 ml) mettes med tørr HCl-gass under omrøring og isavkjøling. Etter at blandingen er kokt under tilbake-løp over natten, fordampes oppløsningsmidlet og man får forbindelsen ifølge overskriften som hydroklorid (5,0 g).

NMR (D20/DC1) 6: 2,83 (2H, d med fin oppsplitting), 3,93

(3H, s), 4,97 (2H, ABX, JAB=llHz, JAX= JBX=JH_F=45Hz), 5,45 - 6,2 (3H, m).

Den frie aminosyreester tilveiebringes ved opp-løsning av hydrokloridet i en liten mengde vann, justering av pH til ca. 9 med natriumkarbonat, metning av oppløsning-en med NaCl og ekstraksjon med eter. Fra 4,62 g av hydro-

kloridet får man 2,10 g av den frie aminosyreester.

NMR (CDC13) 6: 2,80 (2H, bredere d), 3,87 (3H, s), 4,87

(2H, d, Ju =46Hz), 5,1 - 6,2 (3H, m).

D. Metyl- 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 4- pentenoat

Til en oppløsning av metyl-2-fluormetyl-2-amino-4-pentenoat (2,10 g, 13 mmol) og trietylamin (3 g) o tørr diklormetan, tilsettes ftaloyldiklorid (2,37 g, 11,7 mmol) under isavkjøling. Etter omrøring over natten ved værelsestemperatur vaskes oppløsningen med vann og IN HCl. Tør-king og fjerning av oppløsningsmidlet ved fordampning gir en rest som hovedsakelig består av isoftalimidet. Resten oppløses i tørr diklormetan, to ekvivalenter trietylamin tilsettes og blandingen holdes under tilbakeløp over natten. Bearbeiding som beskrevet foran gir forbindelsen ifølge overskriften som en olje (3,0 g).

NMR (CDC13) 6: 3,17 (2H, bredere t, J=7Hz), 3,77 (3H, s),

5,10 (2H, ABX, JAB=9Hz, JAX=JBX=JH_p=47Hz),

4,9 - 6,2 (3H, m), 7,77 (4H, s).

E. Metyl- 2- fluormety1- 2- ftalimido- 3- karboksy- propionat

En oppløsning av metyl-2-fluormetyl-2-ftalimido-4-pentenoat (2,8 g, 9,6 mmol) og kaliumpermanganat (4,56 g, 29 mmol) i eddiksyre (35 ml) og vann (150 ml) omrøres ved værelsestemperatur over natten. Natriumbisulfitt tilsettes for å oppløse mangandioksyd. Metning med NaCl, eterekstrak-sjon og fordampning av oppløsningsmidlet gir forbindelsen ifølge oppfinnelsen som en fargeløs olje som krystalliserer ved henstand (2,10 g).

NMR (CDC13) 6: 3,43 (2H, m), 3,80 (3H, s), 5,27 (2H, ABX,

JAB=9HZ' JAX=JBX=JH-F=47HZ)' 7'77 (4H'S)'

F. Metyl- 2- fluormety1- 2- ftalimido- 3- klorkarbonyl- propionat

En oppløsning av metyl-2-fluormetyl-2-ftalimido-3-karboksy-propionat (2,37 g, 13,7 mmol) og pyridin (1,10 g, 13,7 mmol) i tørr eter (50 ml) behandles med tionylklorid (10 ml) ved værelsestemperatur over natten. Etter tilsats av mer eter (100 ml) fjernes pyridinhydroklorid ved filtrering og oppløsningsmidlet fordampes, slik at man får forbindelsen ifølge overskriften som en oransje olje (2,80 g).

NMR (CDC13) 6: 3,80 (3H, s), 4,03 (2H, s), 5,23 (ABX,

JAB=9HZ' JAX=JBX<=J>H-F<=4>7HZ)'7'77 (4H'S)'

G. Metyl- 2- fluormety1- 2- ftalimido- 4- okso- 5- diazo- pentanoat

En oppløsning av metyl-2-fluormetyl-2-ftalimido-3- klorkarbonyl-propionat (2,07 g, 6,33 mmol) i tørr eter (24 ml) tilsettes langsomt under omrør til en avkjølt (is) oppløsning av diazometan i eter (0,392 mol, 50 ml). Etter 30 minutter fordampes oppløsningsmidlet slik at man får en gul olje (2,1 g). Den renses ved flashkromatografi på silikagel (200 g, etylacetat/petroleter 4:6) slik at man får den rene forbindelsen ifølge overskriften som en gul olje (1,7 g).

NMR (CDC13) 6: 3,33 (2H, AB, JAB=16Hz, ytterligere fin oppsplitting, ~ 1,5Hz), 3,80 (3H, s), 5,27 (2H, AB<X,><J>AB=9Hz, JAX=JBX=JH_F=47Hz), 5,40 (1H,

s), 7,77 (4H, s).

H. Metyl- 2- fluormetyl- 2- ftalimido- 4- okso- 5- brom- pentanoat

En oppløsning av metyl-2-fluormetyl-2-ftalimido-4- okso-5-diazo-pentanoat (1,53 g, 4,62 mmol) i eter (22,5 ml) tilsettes dråpevis og under heftig omrøring til en kald (isavkjøling) vandig HBr (47%, 0,95 ml). Omrøringen fortsetter i 1 time ved værelsestemperatur. Den organiske fase fraskilles, vaskes med vann, tørkes og fordampes slik at man får forbindelsen ifølge overskriften som en gul olje (1,52 g).

NMR (CDC13) 6: 3,66 (2H, s med fin oppsplitting), 3,80 (3H,

s), 4,07 (2H, s), 5,20(2H, ABX, JAB=9Hz,

JAX=JBX=JH-F=47HZ)' 7,75 (4H'S)-

I. 2- f luormetyl- 2, 5- diamono- 4- okso- valeri - anesyre

En blanding av metyl-2-fluormetyl-2-ftalimido-4-okso-5-brom-pentanoat (1,42 g, 3,69 mmol), kaliumftalimid (820 g, 4,4 mmol) i tørr DMF (5 ml) oppvarmes til 70°C i 3 timer. Oppløsningsmidlet fjernes under vakuum (oljepumpe) og resten kokes under tilbakeløp med konsentrert HCl i 32 timer. Bearbeiding og utfelling med propylenoksyd som beskrevet foran gir den urensede forbindelse ifølge overskriften som monohydrokloridet (540 mg).

Eksempel 13

2-fluormetyl-2-amino-3-(4<1->imidazolyl)-propionsyre

( g- fluormetylhistidin)

A. 2-fluormetyl-2-amino-3-[41 -(21-merkapto)-imidazolyl]-propionsyre

En oppløsning av 2-fluormetyl-2,5-diamino-4-okso-heksan- syre-monohydroklorid-semihydrat (60,0 g, 0,268 mol) og kaliumtiocyanat (140 g, 1,44 mol) i vann (67 ml) omrøres og oppvarmes til 100°C i 3 timer. Blandingen av-kjøles deretter til værelsestemperatur og holdes ved 5°C

i flere timer. Forbindelsen ifølge overskriften oppsamles og vaskes med vann, etanol og eter. Utbytte 4 3,03 g. Dette materiale med smeltepunkt 271°C (dekomponering) benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

NMR (D20/DC1) 6: 3,53 (2H, s), 5,06 (2H, ABX, JAB=llHz,

<J>AX<=J>BX<=J>H_F=45Hz), 7,23 (1H, s).

B. 2- fluormetyl- 2- amino- 3-( 4'- imidazolyl)- propionsyre

En oppløsning av 2-fluormetyl-2-amino-3-[4'-(2<1->merkapto)]-propionsyre (43,03 g, 0,196 mol) og treverdig jernklorid (159,5 g, 0,984 mol) i 2N HCl' (100 ml) og vann

(2 liter) oppvarmes i 2 timer (badtemperatur: 110°C). Reaksjonsblandingen avkjøles til værelsestemperatur, natrium-acetattrihydrat (535 g) og vann (2 liter) tilsettes og opp-løsningen mettes med hydrogensulfid. Etter filtrering og nøyaktig vasking med vann, surgjøres filtratet med konsentrert HCl og fordampes til tørrhet. Resten oppløses i konsentrert HCl (2 liter). Natriumklorid fjernes ved filtrering og vaskes med konsentrert HCl (3 x 500 ml). Opp-løsningsmidlet fjernes og resten oppløses i vann (1,4 liter). Konsentrert ammoniakk tilsettes inntil man får en pH på 9-10 (ca. 30 ml). Etter tilsats av mer ammoniakk (10

ml) mettes oppløsningen med hydrogensulfid igjen. Etter filtrering surgjøres oppløsningen (HCl) for å felle ut noe svovel som fjernes ved filtrering gjennom et membranfilter ("Millipore"). På det trinn prøves oppløsningen kvalita-tivt for fravær av toverdige og treverdige jernioner (oksy-dasjon og tiocyanatprøving).

Oppløsningsmidlet fjernes ved filtrering og resten oppløses i vann (1,4 liter). En 20% vandig oppløsning av bariumklorid tilsettes i porsjoner inntil den ovenstående væske gir en utfelling med natriumsulfatoppløsning (total mengde BaCl2-oppløsning = 190 ml). Etter fjerning av BaS04 ved filtrering tilsettes konsentrert HCl og oppløsningen fordampes til tørrhet. Resten tørkes forsiktig over natten under vakuum (oljepumpe). Den oppløses deretter i tørr etanol (1,2 liter). Ammoniumklorid (og overskudd av bariumklorid) fjernes fra oppløsningen ved filtrering. Urenset a-fluormetylhistidin, monohydroklorid, utfelles ved tilsats av propylenoksyd (40 ml). Systematisk behandling av moderluten (fordampning med HCl, utfelling med propylenoksyd)

gir en total mengde på 36,9 g av det urensede materialet som ifølge NMR inneholder noe etanol. Dette materialet opp-løses i vann, behandles med kull (10 vekt-%) ved værelsees-temperatur og krystalliserer ved tilsats av isopropanol slik at man får 16,33 g av produktet. En annen rekrystallisering (5% kull) gir en første høst (10,51 g) av ren forbindelse ifølge overskriften. Mer rent materiale fås ved systematisk behandling: moderluten av første krystallisering omdannes til dihydrokloridet og gjenutfelles med propylenoksyd; moderlut fra den annen krystallisering behandles med kull og rekrystalliseres fra vann (1,7 ganger vek-ten av forbindelsen) og isopropanol. Totalt utbytte av ren forbindelse ifølge overskriften som monohydroklorid er 21 g med smeltepunkt 218°C (dekomponering).

Analyse for C7H10FN3O2,HCl:

Beregnet: C 37,59 H 4,96 N 18,79 Funnet: C 37,42 H 4,74 N 18,87

NMR (D20/DC1) 6: 3,40 (2H, s), 4,80 (2H, ABX, JAB=llHz,

<J>AX<=J>BX<=J>H-F=46HZ)' 7'37 (1H'S)' 8'56

1H, s).

Eksempel 14

2-fluormetyl- 2-amino-5-klor-heksansyre (a-fluormetyl-Y-metyl- ornitin

A. 2- fluormetyl- 2- amino- 5- heksennitril

Under nitrogenatmosfære fremstilles butenylmagne-siumbromid fra magnesiumspon (3,27 g, 140 mmol) og 4-brom-1-buten (19 g, 140 mmol) i tørr eter (140 ml). Etter av-kjøling til -30°C tilsettes fluoracetonitrll (7 g, 0,12 mol) i eter (4 0 ml) langsomt og omrøring fortsettes i 30 minutter til ved -30°C og i dette tidsrom ble blandingen en viskøs masse. En oppløsning av vann (1 ekvivalent) i metanol tilsettes dråpevis mens temperaturen holdes ved -30°C. En oppløsning av natriumcyanid (3 ekvivalenter) og ammoniumklorid (4 ekvivalenter) i vann (200 ml) tilsettes deretter og blandingen omrøres heftig i 1 time ved værelsestemperatur. Fraskilling av fasene og ekstraksjon (eter) fulgt av fordampning gir en brun olje (13 g). Oljen oppløses i eter og ekstraheres med 6N HCl. Blandingen gjøres basisk med konsentrert ammoniakk (pH ca. 9) og etter ekstraksjon med eter bg fordampning får man forbindelsen ifølge overskriften (9,1 g) som benyttes i neste trinn uten ytterligere rensing.

NMR (CDC13) 6: 1,5 - 3,0 (4H + NH2, m), 4,37 (2H, ABX,

JAB=9HZ' JAX=JBX=JH-F<=4>6HZ)' 4'9 " 6'3

(3H, m).

B. 2- fluormi etyl- 2- amino- 5- klor- heksansyre

2-fluormetyl-2-amino-heksennitril (3,0 g, 21,1 mol) kokes,under tilbakeløp med konsentrert HCl i 36 timer. Etter fordampning av oppløsningsmidlet tørkes resten forsiktig under vakuum (oljepumpe) og oppløses i isopropanol. Etter fjerning av ammoniumklorid ved filtrering utfelles den urensede forbindelsen ifølge overskriften (som monohydroklorid) ved tilsats av overskudd av propylenoksyd.

NMR (D20/DC1) 6: 1,4 - 2,5 (4H, m), 1,58 (3H, d, J=7Hz),

3,6-4,5 (1H, m), 5,00 (2H, ABX, JAB= 10Hz' JAX=JBX=JH-F=45HZ)-

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et 2-fluorert metylaminoacetonitril med følgende generelle formel : hvor R er en alkyl- eller alkenylgruppe som eventuelt kan være substituert med alkoksy, fenylalkoksy, alkenyloksy, fenyl, alkoksyfenyl eller benzyloksyfenyl, og p er 1 eller 2, karakterisert ved at man behandler et ketiminmagnesiumhalogenid med den generelle formel: hvor R og p er som definert ovenfor, og Z er brom, klor eller jod, med hydrogencyanid eller et alkali—metallcyanid eller ammoniumcyanid og en protonkilde, i et vandig medium.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at protonkilden er et vannoppløselig ammoniumsalt av en sterk syre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at nevnte ammoniumsalt er ammoniumklorid.